HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen på rådhuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/10 08/578 SAKSLISTE SØKNAD OM REGULERINGSENDRING - BUKKHOLMEN FISKERIHAVN 22/10 10/1146 NORSKOPPLÆRING FOR NYE INNBYGGERE 23/10 10/1314 BUDSJETTRAPPORTERING/REGULERING PR /10 10/1313 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLEN /10 10/724 GEBYR I MEDHOLD AV NY PLAN- OG BYGNINGSLOV. 26/10 10/1085 MØTEPLAN /10 10/337 REVIDERING AV DRIFTSRUTINER FOR ELDREBUSSEN

2 28/10 10/762 VASKERITJENESTEN Herøy,

3 Sak 21/10 SØKNAD OM REGULERINGSENDRING - BUKKHOLMEN FISKERIHAVN Saksbehandler: Svein Davidsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/578 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/09 Plan og teknisk hovedutvalg /10 Plan og teknisk hovedutvalg /10 Plan og teknisk hovedutvalg /10 Plan og teknisk hovedutvalg /10 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjenner Herøy kommunestyret det framlagte forslag til detaljreguleringsplan for endring av tidligere plan for Bukkholmen fiskerihavn slik det er vist på tegning nr.1818_50459, datert , sist revidert 23.juli Likeså godkjenner kommunestyret det framlaget forslag til nye reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Planvedtaket kunngjøres på vanlig måte. Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjenner Herøy kommunestyret det framlagte forslag til detaljreguleringsplan for endring av tidligere plan for Bukkholmen fiskerihavn slik det er vist på tegning nr.1818_50459, datert , sist revidert 23.juli Likeså godkjenner kommunestyret det framlaget forslag til nye reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Planvedtaket kunngjøres på vanlig måte. Behandling/vedtak i Plan og teknisk hovedutvalg den sak 43/09 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres mot en stemme. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 28-1 nr. 2 godkjenner plan og teknisk hovedutvalg mindre vesentlig reguleringsendring av reguleringsplan for Bukkholmen fiskerihavn slik det framgår av plankart i målestokk 1:2000, datert , tegningsnr , samt reviderte reguleringsbestemmelser datert Endringen av planen og bestemmelsen kunngjøres på vanlig måte. Behandling/vedtak i Plan og teknisk hovedutvalg den sak 13/10 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres mot 1 stemme Vedtak: Plan og teknisk hovedutvalg har vurdert klagen datert fra Kristian Stensrud, og kommet fram til at denne tas til følge. Planen tas opp til ny behandling som en vestlig reguleringsendring i henhold til plan- og bygningsloven.

4 Sak 21/10 Behandling/vedtak i Plan og teknisk hovedutvalg den sak 16/10 Behandling: Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjenner Herøy kommunestyret det framlagte forslag til detaljreguleringsplan for endring av tidligere plan for Bukkholmen fiskerihavn slik det er vist på tegning nr.1818_50459, datert , sist revidert 23.juli Likeså godkjenner kommunestyret det framlaget forslag til nye reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Planvedtaket kunngjøres på vanlig måte. Bakgrunn: Leder for teknisk enhet fattet i sak 73/10 vedtak på delegert myndighet om å legge ut forslag til endring av reguleringsplan for Bukkholmen Fiskerihavn til offentlig gjennomsyn og sendes ut på høring. Planforslaget og bestemmelsene som var sendt ut på høring er datert , og sist revidert I tillegg til nevnte dokumenter var det og utarbeidet ROS-analyse datert Forslaget ble kunngjort i Helgelands Blad og på Herøy kommunes hjemmeside den då. Ved brev av då. ble endringsforlaget sendt samtlige grunneiere innafor planområdet, samt til Merete og Kristian Stensrud som har fritidseiendom utafor planområdet. Bakgrunnen for å la disse også få planen til høring har sammenheng med det engasjementet de har vist til saken. Saksutredning: Ved merknadsfristens utløp er der kommet inn 2 innspill til saken fra - Nordlands fylkeskommune ved brev av , og fra - Kristian Stensrud, Larvik ved brev av Det foreligger ingen innsigelse til planen. Nordland Fylkeskommune påpeker innledningsvis at kommunen må presisere om planen skal gjelde som en områderegulering eller som en detaljregulering. Videre påpekes det også hvordan utnyttelsesgraden skal angis i planen, og det vises i denne sammenheng til Miljøverndepartementets veiledel kalt Grad av utnytting. Utover dette har fylkeskommunen en del mindre merknader til plankartet og bestemmelsene. Kommentarer: Kommunen har tatt fylkeskommunens merknader til følge. Plankaret er nå justert slik at denne tilfredsstiller kart- og planforskriftens krav til planframstilling. Videre er også reguleringsbestemmelsene justert opp mot fylkeskommunens anførsler. Det er det nå og presisert at planen er en detaljregulering etter plan- og bygningslovens 12-3, noe som nå både framkommer av plankartet og bestemmelsene. Kristian Stensrud har avgitt kommentarer og merknader til planen i form av brev på 6 sider. Store deler av hans kommentarer har ingen relevans til selve planen og dennes innhold. Av slike elementer kan nevnes at han stiller spørsmål lovligheten hva angår bruken av de statlige tilskudd, at dette strider mot EØS-avtalens kap.61, at det ikke er behov for å legge til rette for lagerbygning for laksenæringen osv. Hva angår bruken av de statlige tilskuddene krever han innsyn i kommunes prosjektregnskap. Han påpeker i denne sammenheng at dersom det ikke blir Side 4 av 36

5 Sak 21/10 redegjort for bruken av de nevnte tilsudd vil han vurderes å etterprøve lovligheten av de tildelte midler ved henvendelse til departementet. Til slutt tar han opp forholdet om at kommunen har kjøpt feil øy, og at Herøy kommune er lite profesjonell som bl.a. mangler kunnskap om forvaltning av eget regelverk. Helt til slutt i brevet sier han at han protesterer på de endringer som er foreslått på Bukkholmen Av forhold som har relevans til saken/planen tar han opp følgende: - Prosessen/ varslingsplikten - Forhold omkring tidligere plan sett opp mot ny plan - Intensjonen med ny plan - Bygningsestetikk - Areal til renseanlegg og avløpsforhold/forurensning. Kommentarer: Når det gjelder de statlige tilskudd som er gitt for opparbeidelse av Bukkholmen fiskerihavn, så er disse utbetalt ved at det er framlagt et prosjektregnskap godkjent av kommunerevisjonen. Dersom K. Stensrud ønsker og utøve ytterligere kontroll omkrig dette forholdet, står det selvfølgelig han fritt å skaffe seg innsyn i kommunes oppgaver og disposisjoner. Fra kommunes side ser jeg derfor ingen grunn til å redegjøre mer for dette. Det samme gjelder de andre forhold som tas opp i merknaden og som ikke har noen relevans til saksbehandlingsprosessen av gjeldende reguleringsplan. Det kan og nevnes at kommunen kontaktet både Kystverket og Fylkeskommunen for å få en avklaring på om det var anledning å tillate etablering lagerbygg for oppdrettsnæringen innafor Bukkholmen med bakgrunn i de tilskudd som var gitt. Denne avklaringen ble gjort før man gikk i gang med reguleringsendringsarbeidet. Om de framførte merknader som berører selve planendringen kan det sies følgende: Generelt. Innledningsvis vil jeg nevne at uttalelsen i stor grad bærer preg av harselering med kommunen og det skriftlige materiale som er utarbeidet i forbindelse med denne saken. At han har vært i mot planendringen har hele tiden vært kjent. Men å argumentere på en slik måte at man i negative ordelag beskriver kommunen som han gjør, har ikke noe i en reguleringsprosess å gjøre. Slike uttalelser vil ikke bli oppfattet seriøst og heller ikke sees på som reell innspil til en eventuell planendring. Derfor ser jeg ingen grunn til å kommentere alle de forhold som tas opp i brevet. Det er bl.a. ikke så interessant å se på hva forskjellene er mellom tidligere plan og ny forslag til plan. Det er innholdet i det nye planforslaget man må ta stilling til. Når denne eventuelt er vedtatt er tidligere plan blitt historie. Prosessen/varslingsplikten. Etter min menig har kommune her fulgt de prosessregler som plan- og bygningsloven stiller i forbindelse med planendring i områder med eksisterende bebyggelse. Det er krav i loven om at eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg, jfr. lovens andre ledd. Med bakgrunn i denne bestemmelse ble saken ikke på noen tidspunkt i den tidligere prosessen forelagt han til uttalelse, i det hans eiendom verken ligger innafor planområdet eller grenser til denne, og kommunen har betraktet at han på ingen måte berøres av planendringen. At han i en avstand på ca m fra sin fritidsbolig vil se et lagerbygg på maks m2 med mønehøyde på rundt 8 m anses ikke å ligge innafor begrepet direkte berørt. Men etter at man valgte å omgjøre planbehandlingen fra mindre endring til en vesentlig reguleringsendring vurderte man at det Side 5 av 36

6 Sak 21/10 var greit å sende planen også til han for orientering/uttalelse. Dette med bakgrunn i hans store engasjement i denne saken. Forholdet omkring tidligere plan sett opp mot ny plan.. Innledningsvis i endringsprosessen beskrev kommune at en del av endringen besto i å rydde opp i uvesentlige elementer og sågar ulovlige bestemmelser. Dette var en noe uheldig formulering. Bestemmelsene var i seg selv ikke direkte ulovlige, men på mage punkter heller unødvendige og uheldige. Det kan nevnes at det ikke er vanlig å gi bestemmelse om hvilke typer busker og trær som ikke kunne beplantes, samt bestemmelser om forhold som klart går fram av loven og forskrifter. Det er heller ikke vanlig å gi bestemmelser om hvordan opparbeidelseskostnader skal foredeles og hvem som skal inneha myndighet til å avgjøre diverse forhold innafor planområdet. Alt dette har man nå prøvd å rydde opp gjennom helt nye bestemmelser til planen uten å gå på akkord med intensjonen i plan. Det er nok tilfelle at det foreligger avvik mellom arealene til de forskjellige formål fra tidligere plan til ny plan. Dette har sammenheng med at formålsgrensene i noen grad er endret, og at ny plan er utarbeidet i digital form på digitale kart, mens tidligere plan var utarbeidet manuelt på kart i papirformat. Arealene til et formål i digital plan framkommer automatisk og med stor nøyaktighet, mens de på en plan utarbeidet på papirkart må utregnes manuelt. Bygningsestetikk. K. Stensrud påpeker at det ikke er logikk hva angå bestemmelser om estetikk. I det ene tilfelle forlanger man god estetisk utforming mht rorbuene, mens man i neste omgang kan tillate oppført store bygninger med nesten flatt tak hva angår lagerbygningene til lakseoppdrettsnæringen. Innfor dette saksområde har man valgt å følge de estetikkføringer som var gitt i tidligere plan mht bygningsutformning. Derimot er det bevisst at man tillater en annen bygningsform når det gjelder lagerbygninger for aquakulturnæringen. Det treng ikke være negativt for området det kommer større bygninger ute på Bukkholmen. For at et område skal framstå som pent er det ikke ensbetydende at alle bygninger nødvendigvis skal være like. Innafor arkitekturen opereres det med begrepet djerv kontrast. Man legger her opp til en slik form for utbygging. Hvorvidt man lykkes med det, vil avklares gjennomen estetikkvurdering av byggesaken når denne framlegges for kommunen mht til disse bygningene. Intensjonen med ny plan. Dette har jeg belyst i tidligere saksutredning, men jeg står fortsatt på det standpunkt at hovedinnholdet i planen ikke endres vesentlig. Bukkholmen skal primært fortsatt være ei fiskerihavn, og all øvrig bebyggelse innafor planområdet skal fortsatt beholde sine formål. Det nye er at man nå også vil legge til rette for etablering av lagerbygning innafor aquanæringen (edelfisk). At kommunen ønsker å gjøre dette står selvfølgelig helt fritt opp til kommunestyret å ta stilling til. Jeg ser ikke at dette endrer noe særlig på planens intensjon. Areal til renseanlegg og avløpsforhold/forurensning. Her har kommunen valgt å beholde de samme arealer til dette formålet som i tidligere plan, og med samme beliggenhet. I område O2har man valgt å beholde formålet selv om hele slamavskilleren i sin helhet ligger under bakkenivå. Når det gjelder utslipp av spillvann fra bygninger innfor området, vil man gjennom en reguleringsplan ikke kunne kreve at eksisterende bebyggelse skal endre sine utslipp. Opprydding av slike utslipp må tas særskilt gjennom ved eget vedtak med hjemmel i Side 6 av 36

7 Sak 21/10 forurensningsloven. Også ny bebyggelse må søke særskilt om utslippstillatelse etter samme lov. Både i tidligere og i de nye bestemmelsene er det sagt at det i vegfyllinger i sjø skal anlegges gjennomstrømningsarrangement for å sikre utskifting av vannmassene i havnebassenget. I de fyllinger er anlagt er særskilte åpninger ikke anlagt. Fyllingene er oppbygd av grove steinmasser i bunnen, noe som synes å sikre tilfredsstillende gjennomstrømning. Bestemmelsen er endret noe på dette punktet og gitt ny utformning slik: Vegfyllinger i sjø skal utføres slik at det sikrer tilfredsstillende vanngjennomstrømning inn i havnebassenget. Vurderinger/kommentarer: Planen er gitt ny tegningsnummer med bakgrunn i planidentiten slik det skal inn i det digitale planarkiv. Den nye identiteten har kommunenumret og tegningsnumret i seg, Planen med bestemmelsen er endret i henhold til Fylkeskommunes innspill. Jeg anser denne nå klar for sluttbehandling gjennom Plan og Teknisk Hovedutvalg og Kommunestyret. Vedlegg: - Vedtak med saksframlegg i sak 73/10 gjort av leder for teknisk enhet på delegert myndighet - Forslag til endret detaljreguleringsplan for Bukkholmen fiskerihavn, tegning 50459, datert , sist revidert Forslag til reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Brev av fra Nordland Fylkeskommune - Brev av fra Kristian Stensrud Side 7 av 36

8 Sak 22/10 NORSKOPPLÆRING FOR NYE INNBYGGERE Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146 Saksnr.: Utvalg Møtedato 90/10 Formannskap /10 Kommunestyret Innstilling: 1. Fra og med høsten 2010 igangsettes det tilbud om norskopplæring for nye innbyggere i Herøy kommune. Tilbudet organiseres som et prosjekt og avsluttes og evalueres høsten Det innføres en elevavgift på kr ,- per år for deltakerne. I tillegg kommer utgifter til lærebøker på rundt kr. 500,-. 3. Norskopplæringen følger skoleåret/skolerute for Herøy og gjennomføres med 4 undervisningstimer per uke over 38 uker for inntil to grupper, totalt 8 undervisningstimer per uke. 4. Det igangsettes inntil to undervisningsgrupper. Maksimum deltakerantall er 25 per gruppe. Det igangsettes ikke undervisnings i en gruppe dersom den har færre enn 10 deltakere. 5. Herøy kommune setter inn en 38 % lærerstilling i prosjektet og dekker kostnader med inntil kr i 2010, kr i 2011 og kr i Det forutsettes at næringslivet går inn i prosjektet med samme beløp som kommunen. Rådmannens innstilling 5. Fra og med høsten 2010 igangsettes det tilbud om norskopplæring for nye innbyggere i Herøy kommune. Tilbudet organiseres som et prosjekt og avsluttes og evalueres høsten Det innføres en elevavgift på kr ,- per år for deltakerne. I tillegg kommer utgifter til lærebøker på rundt kr. 500,-. 7. Norskopplæringen følger skoleåret/skolerute for Herøy og gjennomføres med 4 undervisningstimer per uke over 38 uker for inntil to grupper, totalt 8 undervisningstimer per uke. 8. Det igangsettes inntil to undervisningsgrupper. Maksimum deltakerantall er 25 per gruppe. Det igangsettes ikke undervisnings i en gruppe dersom den har færre enn 10 deltakere. Herøy kommune setter inn en 38 % lærerstilling i prosjektet og dekker kostnader med inntil kr i 2010, kr i 2011 og kr i Det forutsettes at næringslivet går inn i prosjektet med samme beløp som kommunen. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 90/10 Behandling:

9 Sak 22/10 Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: 9. Fra og med høsten 2010 igangsettes det tilbud om norskopplæring for nye innbyggere i Herøy kommune. Tilbudet organiseres som et prosjekt og avsluttes og evalueres høsten Det innføres en elevavgift på kr ,- per år for deltakerne. I tillegg kommer utgifter til lærebøker på rundt kr. 500, Norskopplæringen følger skoleåret/skolerute for Herøy og gjennomføres med 4 undervisningstimer per uke over 38 uker for inntil to grupper, totalt 8 undervisningstimer per uke. 12. Det igangsettes inntil to undervisningsgrupper. Maksimum deltakerantall er 25 per gruppe. Det igangsettes ikke undervisnings i en gruppe dersom den har færre enn 10 deltakere. 5. Herøy kommune setter inn en 38 % lærerstilling i prosjektet og dekker kostnader med inntil kr i 2010, kr i 2011 og kr i Det forutsettes at næringslivet går inn i prosjektet med samme beløp som kommunen. Saksutredning: Bakgrunn Kommunestyret har satt i gang arbeidet med å utvikle en ny kommuneplan for perioden I dette arbeidet har kommunestyret fastlagt følgende hovedsatsingsområder: - Næringsutvikling - Økt bosetting En konsekvens av ekspansjonen i næringslivet i Herøy er at behovet for arbeidskraft er større enn det som finnes tilgjengelig blant innbyggerne i Herøy. Dette har ført til at den generelle arbeidsinnvandringen til Herøy er økende. Dette gjelder spesielt fra nordiske land og Øst- Europa. Disse gruppene faller utenom de som har rett og plikt til norskopplæring. Gjennom prosjekt Økt bosetting har kommunen sett at etterspørsel etter norskkurs for innbyggere i Herøy med utenlandsk opprinnelse har økt. Å tilby disse gruppene norskopplæring vil kunne være en viktig faktor for stabiliteten i arbeidsmarkedet i Herøy, og også ha en gunstig effekt på bosetting og integrering av nye, fremmedspråklige innbyggere. Herøy kommune har i dag et apparat på plass for å kunne gi bosatte flyktninger og andre som har rett og plikt til norskundervisning med samfunnskunnskap et tilbud. Frem til i dag har vi i stor grad integrert innbyggere som ikke har rett og plikt, men ønsker norskopplæring inn i dette opplegget. Gjennom fokuset på økt bosetting har etterspørselen etter norskopplæring vært økende, og det eksisterende tilbudet er lite tilpasset til den nye gruppen. Det er derfor behov for å utrede organisering og kostnadsdekning for et nytt tilbud. Behov En stor andel av potensielle nye innbyggere i Herøy er personer som kommer fra utlandet. Noen av disse har rett og plikt til norskopplæring og har krav på 300 timer gratis opplæring. Arbeidsinnvandrere fra EØS-land har ikke rett eller plikt til norskopplæring. Side 9 av 36

10 Sak 22/10 Det er klart negativt for Herøy kommune å ha en større andel av arbeidsinnvandrere med kortvarig opphold i Herøy. Administrasjonen ser der derfor som en viktig målsetting å legge til rette for at personer som flytter til Herøy bosetter seg her. En viktig faktor for å påvirke dette er å legge til rette for en rask integrasjon av nye innbyggere i samfunnslivet i Herøy. En vesentlig forutsetning for dette er at de behersker norsk. Leder for Prosjekt økt bosetting, Stig Neraas, har gjennomført en uformell kartlegging ved Marine Harvest av hvem som har behov for norskopplæring blant de ansatte. Tilbakemeldingen så langt har vært overveldende, da rundt 50 personer har meldt sin interesse. En utfordring i forhold til organiseringen av et opplæringstilbud vil være at flesteparten som deltar arbeider i skiftordning, noe som betyr at det bør gjennomføres opplæring både på kveldstid og dagtid for å få til en effektiv progresjon. Innhold Rektor ved Herøy sentralskole, Lars Olav Mogård-Larsen, har gitt tilbakemelding om at det ikke er mulig å gjennomføre denne typen norskopplæring innenfor ressursene rettet mot innbyggere med rett og plikt til norskopplæring. Årsaken til dette er størrelsen på den nye gruppen, og at de har behov for et annet pedagogisk innhold og progresjon. Forslaget fra Herøy sentralskole/dønna voksenopplæring er å lage et eget opplegg som i utgangspunktet er et rent norskkurs, der organiseringen er rettet mot en større homogen gruppe som har rimelig likt utgangspunkt, og med en fast progresjon. Opplæringen går over to semester, med mulighet for oppstart av ny gruppe hvert semester, og med semesterstart i august og januar. Opplegget følger skoleåret og går over 38 uker med fire til åtte undervisningstimer i uke. Opplæringen vil da bestå av totalt undervisningstimer over ett år. Utgifter Behovet for lærerressurser vil være som følger per gruppe (10 25 elever): u.time/uke Stillings% Lønn/år 1 4, , , , , , , , Her har jeg tatt utgangspunkt i leseplikt lik norskundervisning på ungdomstrinnet og en årslønn på kr Utgiftene til lærebøker forutsettes dekket av den enkelte elev. Dette kan beløpe seg til omkring kr. 500,- for et undervisningsår. Det bør også settes av en pott penger til undervisningsmateriell og lignende i en størrelsesorden på kr ,- per gruppe per år. Inntekter Side 10 av 36

11 Sak 22/10 Kostnadene til kommunen kan enten delvis eller helt dekkes inn gjennom en elevavgift. Inntektene per gruppe vil da kunne se slik ut: Årsavgift 10 elever 25 elever Vi ser da at opplæringen vil være selvfinansierende for en gruppe på 25 elever med følgende elevavgiftssatser: 4 t/u kr ,- 6 t/u kr ,- 8 t/u kr ,- Dersom opplæringen skal gjennomføres til selvkost blir elevavgiften følgende: Elevtall 4 t/u 6 t/u 8 t/u En elevavgift vil kunne virke motiverende på deltakerne for å gjennomføre kurset, men vil kunne ekskludere mange dersom prisen blir for høy. En realistisk finansieringsmodell vil derfor være en kostnadsdeling mellom kursdeltakerne, næringslivet og kommunen med en tredjedel av utgiftene hver. Et mulig scenario for utgiftsdeling per igangsatt gruppe vil da kunne bli som følger: Utgiftsfordeling Elevtall Elevavgift Utgifter Elever Næringsliv Kommune Side 11 av 36

12 Sak 22/ Vurdering Saksbehandler ser det som vesentlig at satsen for elevpenger rettet mot den enkelte elev ikke blir for høyt. Dette vil kunne ekskludere mange som ønsker å delta på norskopplæringen. Saksbehandler tilrår at elevpengesatsen settes til kr ,- per år (kr ,- per semester) Noen arbeidsinnvandrere velger av skatte- og avgiftsmessige årsaker å ikke melde flytting til Herøy(Norge). Kommuneøkonomien og målsettingen til kommunen om økt bosetting tilsier at de som er innbyggere i Herøy og planlegger å ha varig opphold i kommunen bør prioriteres. Saksbehandler foreslår derfor at det bør settes som en forutsetning for deltakelse på norskkurset at de har meldt flytting til kommunen. For å sikre kvaliteten i undervisningen og oversikt over økonomien bør det settes en minimumsgrense for gruppestørrelse før en ny gruppe starter opp. Det bør også settes en maksimumsstørrelse på gruppen slik at det blir en overkommelig jobb for læreren å følge opp den enkelte elev. Saksbehandler foreslår at det settes en minimumsgrense på 10 elever og en maksimumsgrense på 25 elever. I dag er situasjonen slik at det er et udekket behov for norskopplæring som fører til at det vil være ekstra stor pågang ved oppstart av et slikt tilbud. Etter hvert som behovet dekkes vil sannsynligvis antall nye innbyggere med behov for norskopplæring gå ned. Oppgaven, slik saksbehandler ser det, vil være å gjennomføre et dugnadsarbeid med å bosette å integrere arbeidsinnvandrere som allerede er i Herøy. Oppdraget vil være av tidsavgrenset karakter og kunne gjennomføres som et prøveprosjekt over ett til to år med en påfølgende evaluering av behov, resultat og økonomi. Saksbehandler foreslår at det iverksettes et tilbud om norskopplæring for arbeidsinnvandrere som bosetter seg i Herøy. Tilbudet gjennomføres som et toårig prøveprosjekt. Det tilbys et undervisningstilbud med fire undervisningstimer per uke (timer á 45 minutter) som følger skoleruta for grunnskolen og har en varighet på 38 uker, totalt 152 undervisningstimer. Tilbudet startes opp hvert semester (august og januar) dersom det er behov for det og elevgrunnlaget er tilstede. Det bør settes av en liten pott til undervisningsmidler og annet i størrelsesorden per semester Med en elevavgiftssats på kr ,- per år og et timetall på 4 undervisningstimer/uke vil kostnadene for kommunen per igangsatt gruppe bli som følger: År Elevpenger Lønnsutgifter Andre utgifter Kommunal kostnad Side 12 av 36

13 Sak 22/10 Hoveddelen av potensielle kursdeltakere vil være personer som er ansatt ved Marine Harvest. Disse arbeider i skiftordning, noe som kompliserer og fordyrer organiseringen av et undervisningstilbud, da det må lages et opplegg som både går på dagtid og kveldtid. Saksbehandler anser det derfor som en forutsetning for å få finansiert prosjektet at næringslivet bidrar. Det vil være naturlig at vi får en tredeling av utgiftene der elevene betaler en del gjennom en elevavgift og at næringslivet og kommunen går inn med hver sin tredjedel. Ut fra det kartlagte behovet tilrår saksbehandler at det settes av ressurser til å starte opp to grupper høsten Med forutsetning om deltakelse fra næringslivet blir de totale utgiftene for kommunen i prosjektperioden som følger: År Kommunal kostnad Dersom næringslivet ikke bidrar vil de kommunale utgiftene dobles. Vedlegg: Side 13 av 36

14 Sak 23/10 BUDSJETTRAPPORTERING/REGULERING PR Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 10/1314 Saksnr.: Utvalg Møtedato 91/10 Formannskap /10 Kommunestyret Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret godkjennner vedlagte tertialrapport pr Det gjennomføres følgende endringer i budsjettet: Konto Oppr. Utgifter Inntekter Nytt budsjett Merknad budsjett Styrking av utgifter til transport for folkevalgte Styrking av lønnsutgifter til fakturaskanning Refusjon fra andre kommuner for fakturaskanning Styrking av lønn til informasjonsarbeider Økte utgifter til trykking av papirutgaven av Herøyfjerdingen Svikt i abonnementssalg av Herøyfjerdingen Økte utgifter til skolekyss Økte utgifter til kommunalt tilskudd til Solli barnehage Økte overføringer av skjønnsmidler til barnehage Svikt i husleieinntekter i hallen Svikt i reklameinntekter i hallen Utgiftsdekning til utgivelse av boka til Dagrunn Grønbech Prisjustering av tilskudd til Helgeland museum Reduksjon av kommunale kulturtiltak Ekstraordinære billettinntekter i forbindelse med Elias-forestilling Reduserte lønnsutgifter til barne- og ungdomsarbeider på grunn av vakanse Økte lønnsutgifter i barnehagen Styrking av inventar og utstyrposten i barnehagen Økt statstilskudd pga økt aktivitet Styrking av lærerlønn til oppstart av norskopplæring for nye innbyggere Lønn ruskonsulent Klp Arbeidsgiveravgift bevertning Oppgavepliktig kilometerutgifter mobiltelefon Økte utgifter til krisesentertilbud i overgangsåret Bruk av fondsmidler styrk Red. utg.dekning pga færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert Reduserer bidrag livsopphold færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert Reduserer etableringskostnader færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert

15 Sak 23/ Færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert 0 defor kan det ikke avsettes til fond Redusert integreringstilskudd pga færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert 3. Den vedtatte bevilgningen, kr , til ombygging av to rom ved HOS omdisponeres til bygging av en avlastningsbolig i tilknytning til boligene i Valsåsen. Side 15 av 36

16 Sak 23/10 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjennner vedlagte tertialrapport pr Det gjennomføres følgende endringer i budsjettet: Konto Oppr. Utgifter Inntekter Nytt budsjett Merknad budsjett Styrking av utgifter til transport for folkevalgte Styrking av lønnsutgifter til fakturaskanning Refusjon fra andre kommuner for fakturaskanning Styrking av lønn til informasjonsarbeider Økte utgifter til trykking av papirutgaven av Herøyfjerdingen Svikt i abonnementssalg av Herøyfjerdingen Økte utgifter til skolekyss Økte utgifter til kommunalt tilskudd til Solli barnehage Økte overføringer av skjønnsmidler til barnehage Svikt i husleieinntekter i hallen Svikt i reklameinntekter i hallen Utgiftsdekning til utgivelse av boka til Dagrunn Grønbech Prisjustering av tilskudd til Helgeland museum Reduksjon av kommunale kulturtiltak Ekstraordinære billettinntekter i forbindelse med Elias-forestilling Reduserte lønnsutgifter til barne- og ungdomsarbeider på grunn av vakanse Økte lønnsutgifter i barnehagen Styrking av inventar og utstyrposten i barnehagen Økt statstilskudd pga økt aktivitet Styrking av lærerlønn til oppstart av norskopplæring for nye innbyggere Lønn ruskonsulent Klp Arbeidsgiveravgift bevertning Oppgavepliktig kilometerutgifter mobiltelefon Økte utgifter til krisesentertilbud i overgangsåret Bruk av fondsmidler styrk Red. utg.dekning pga færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert Reduserer bidrag livsopphold færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert Reduserer etableringskostnader færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert Færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert defor kan det ikke avsettes til fond Redusert integreringstilskudd pga færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert Side 16 av 36

17 Sak 23/10 3. Den vedtatte bevilgningen, kr , til ombygging av to rom ved HOS omdisponeres til bygging av en avlastningsbolig i tilknytning til boligene i Valsåsen. Side 17 av 36

18 Sak 23/10 Behandling/vedtak i Formannskap den sak 91/10 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret godkjennner vedlagte tertialrapport pr Det gjennomføres følgende endringer i budsjettet: Konto Oppr. Utgifter Inntekter Nytt budsjett Merknad budsjett Styrking av utgifter til transport for folkevalgte Styrking av lønnsutgifter til fakturaskanning Refusjon fra andre kommuner for fakturaskanning Styrking av lønn til informasjonsarbeider Økte utgifter til trykking av papirutgaven av Herøyfjerdingen Svikt i abonnementssalg av Herøyfjerdingen Økte utgifter til skolekyss Økte utgifter til kommunalt tilskudd til Solli barnehage Økte overføringer av skjønnsmidler til barnehage Svikt i husleieinntekter i hallen Svikt i reklameinntekter i hallen Utgiftsdekning til utgivelse av boka til Dagrunn Grønbech Prisjustering av tilskudd til Helgeland museum Reduksjon av kommunale kulturtiltak Ekstraordinære billettinntekter i forbindelse med Elias-forestilling Reduserte lønnsutgifter til barne- og ungdomsarbeider på grunn av vakanse Økte lønnsutgifter i barnehagen Styrking av inventar og utstyrposten i barnehagen Økt statstilskudd pga økt aktivitet Styrking av lærerlønn til oppstart av norskopplæring for nye innbyggere Lønn ruskonsulent Klp Arbeidsgiveravgift bevertning Oppgavepliktig kilometerutgifter mobiltelefon Økte utgifter til krisesentertilbud i overgangsåret Bruk av fondsmidler styrk Red. utg.dekning pga færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert Reduserer bidrag livsopphold færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert Reduserer etableringskostnader færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert Færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert 0 defor kan det ikke avsettes til fond Redusert integreringstilskudd pga færre flyktninger enn opprinnelig budsjettert Side 18 av 36

19 Sak 23/10 3. Den vedtatte bevilgningen, kr , til ombygging av to rom ved HOS omdisponeres til bygging av en avlastningsbolig i tilknytning til boligene i Valsåsen. Bakgrunn: Med bakgrunn i økonomireglementet pkt. 6.1 framlegges tertialrapport pr Saksutredning: Driften i kommunen går i.h.t sist reviderte budsjett ( ) med noen få unntak: - Informasjon/Herøyfjerdingen er inne i en ny driftsform som skal evalueres i desember Her har vi fått en sterk utgiftsøkning på lønn p.g.a. lønnsplassering i.h.t kompetanse og trykkeutgiftene for papirutgaven er fordoblet. Samtidig svikter abonnementsinntektene for papirutgaven. Ansvarsstedet må tilføres kr for å balansere ut året - For folkevalgte styringsorganer må det tilføres kr for å dekke økende reiseutgifter For øvrig må skolebarnkjøringen (kr ) som i dag ivaretas av en maskinkjører på teknisk enhet belastes fellesutgifter skole. Det som ellers forstyrrer driften er en ekstraordinær regning for dekning av festeavgift for vel to år for Flostad Industriområde på kr etter at forhandlingene med Statskog er avsluttet. Budsjettert festeavgift var kr pr. år som gjaldt til nå.. Etter at interne overføringer er gjort må det tilføres kr til teknisk enhet. Vi er meget fornøyd med at de store driftsenhetene, skole og omsorgsenhetene, driver innenfor vedtatt budsjett. Riktig nok sliter de med å holde vikarutgiftene nede. Det er foretatt betydelige revisjoner som er dekket med interne overføringer innenfor enhetene: - Økt tilskudd til private barnehager kr dekkes over skjønnsmidler til barnehage - Sviktende utleieinntekter og annonseinntekter i Idrettshallen, kr , dekkes av ubrukte midler fra ungdomsklubben p.g.a. vakanse og redusert aktivitet. - Budsjett for flyktninger justert i.h.t virkelig aktivitet. Dette fører til redusert intgreringstilskudd. Dette fører til at budsjettert fondsavsetning på kr må utgå. - Budsjettet for rusarbeid er justert i.h.t innvilgede tilskudd og planlagt aktivitet. Den store utfordringen er finanskapittelet. Inntektene på eiendomskatt svikter,spesielt på verker og bruk. Medhold i klager har ført til at inntektene fra verker og bruk må settes ned til kr pr. år. Klagebehandling av øvrige eiendommer har også ført reduksjon men her vil inntektene ligge på ca. kr pr. år. Vi må redusere inntektene fra eiendomsskatt med kr i Samtidig opplever vi økende inngang på skatt av inntekt og formue. Denne settes til kr i 2010 som dermed kompenserer for nedgangen i eiendomsskatt. Vi har tidligere varslet at vi ikke har budsjettdekning for våre låneavdrag i Våre avdrag er tidfestet og bundet i løpende låneavtaler. En nøyaktig gjennomgang av avtalene viser at vi mangler kr i Dette må tilføres budsjettet utenfra. Vi er kommet så sent på året at vi ikke har muligheter å oppnå noen større innsparinger i Midlene må derfor tas av oppsparte midler, disposisjonsfondet. Vi må imidlertid gjennom det forestående budsjettarbeidet foreta innsparinger for å dekke økte finanskostnader og driftskostnader for ca. 1 mill. kr. pr. år. for senere år. Side 19 av 36

20 Sak 23/10 Det er behov for å foreta en justering av investeringsbudsjettet for omsorgssektoren. Jeg viser til rapportene fra enhetene 330 Herøy Sykehjem og 305 Hjemmetjenesten i Herøy. Hjemmetjenesten konkluderer med følgende: Kommunen skal etter sosialtjenesteloven 4 3 gi et egnet tjenestetilbud til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp til å greie dagliglivets gjøremål. Dette tjenestetilbud kan gis ved at det tilbys plass i barn eller avlastningsbolig. Kommunen skal sikre forsvarlig omsorg i barne- eller avlastningsbolig. Per i dag har kommunen ingen egen avlastningsbolig for barn og unge og det er et akutt behov for en permanent bolig som kan disponeres ved akutte behov for avlastning. Boligen må være fysisk tilrettelagt for å ivareta funksjonshemmede barns behov. Bygging/ ombygging, tilrettelegging av bolig, ekstra personell, kompetanseheving m.m vil medføre en betydelig økt kostnad. Kommunen vil inne kort tid også ha behov for flere omsorgsbolig for unge brukere med spesielle behov. Forholdet har vært drøftet i ledergruppen og sykehjemmet konkluderer: I budsjettet for 2010 ble det vedtatt å bygge om to rom til pasientrom ved sykehjemmet. Det er for tiden ikke behov for denne ombyggingen. Det foreslås derfor å omdisponere midlene til avlastningstilbud for unge brukere. Med bakgrunn i dette ber jeg å omdisponere denne bevilgningen på kr fra ombygging sykehjem til bygging av ny avlastningsbolig tilknyttet boligene i Valsåsen. For øvrig vises til vedlagte tertialrapport pr Side 20 av 36

21 Sak 24/10 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLEN Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A20 &58 Arkivsaksnr.: 10/1313 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/10 Formannskap /10 Kommunestyret Formannskapets innstilling: 1) Kommunestyret er tilfreds med at administrasjonen har gjennomgått og utarbeid tilstandsrapport for skolen i Herøy. 2) Rapporten peker både på positive og negative forhold i skolen. Skal skolen bli bedre må det settes inn tiltak som høyner lærenivået. Derfor ber kommunestyret administrasjonen om å komme tilbake med forslag til forbedringstiltak. 3) Rapporten tas for øvrig til etterretning. Rådmannens innstilling Rapporten tas til etterretning. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 92/10 Behandling: Ordfører Arnt-Frode Jensen framsatte på vegne av Herøy AP følgende endringsforslag: 1) Kommunestyret er tilfreds med at administrasjonen har gjennomgått og utarbeid tilstandsrapport for skolen i Herøy. 2) Rapporten peker både på positive og negative forhold i skolen. Skal skolen bli bedre må det settes inn tiltak som høyner lærenivået. Derfor ber kommunestyret administrasjonen om å komme tilbake med forslag til forbedringstiltak. 3) Rapporten tas for øvrig til etterretning. Ordførerens endringsforslag ble enst. vedtatt. Formannskapets innstilling: 1) Kommunestyret er tilfreds med at administrasjonen har gjennomgått og utarbeid tilstandsrapport for skolen i Herøy. 2) Rapporten peker både på positive og negative forhold i skolen. Skal skolen bli bedre må det settes inn tiltak som høyner lærenivået. Derfor ber kommunestyret administrasjonen om å komme tilbake med forslag til forbedringstiltak. 3) Rapporten tas for øvrig til etterretning. Saksutredning: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til

22 Sak 24/10 kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Bakgrunn: Den vedtok kommunestyret i sak 16/07 system for vurdering og oppfølging av barnehager og skoler i Herøy. Denne rapporten er en del av dette systemet. I tillegg til rapporten vurderes skolen gjennom en årlig egenvurdering (skolebasert vurdering) jmf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven, og gjennom kommunale tilsyn. Det siste tilsynet i skolen ble gjennomført i Side 22 av 36

23 Sak 24/10 Tilstandsrapporten har så langt blitt brukt som et grunnlagsdokument i skolens egenvurdering. Skolen har i høst valgt å ta i bruk et verktøy utviklet av Udanningsdirektoratet som kalles en Ståstedsanalyse. Dette verktøyet har vært obligatorisk å bruke for skoler som ville søke på midler til utviklingsarbeid i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Dette er et prosessverktøy som skal hjelpe skolen til å kartlegge sterke og svake sider ved den pedagogiske virksomheten, og danne grunnlag for valg av utviklingsområder. Saksbehandler håper også at Tilstandsrapporten kan være et godt grunnlagsdokument for politikerne i utformingen av skolepolitikken i kommunen. Side 23 av 36

24 Sak 25/10 GEBYR I MEDHOLD AV NY PLAN- OG BYGNINGSLOV. Saksbehandler: Svein Davidsen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 10/724 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/10 Formannskap /10 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Med hjemmel i 33-1 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 vedtar Herøy kommunestyre endring i betalingsregulativ for behandling av plan- og byggesaker med ikrafttreden fra , slik dette fremkommer av denne sak. Rådmannens innstilling Med hjemmel i 33-1 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 vedtar Herøy kommunestyre endring i betalingsregulativ for behandling av plan- og byggesaker med ikrafttreden fra 01. juli 2010, slik dette fremkommer av denne sak. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 93/10 Behandling: Repr. Steinar Furu framsatte forslag om at dato for ikrafttreden endres til Endringsforslaget ble enst. vedtatt. Formannskapets innstilling: Med hjemmel i 33-1 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 vedtar Herøy kommunestyre endring i betalingsregulativ for behandling av plan- og byggesaker med ikrafttreden fra , slik dette fremkommer av denne sak. Bakgrunn: Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 ble for plandelen iverksatt fra og med 1. juli 2009, mens byggesaksdelen først ble vedtatt 26. mars 2010 om iverksetting fra og med 1. juli I perioden etter at ny planlov ble iverksatt har byggesaksbehandlingen fortsatt skjedd etter byggesaksdel i plan- og bygningslovens av 14. juni Iverksetting av byggesaksdelen kommer etter at tilhørende forskrifter ble vedtatt 26. mars Saksutredning: Med ikrafttreden av byggesaksdelen fra 1. juli 2010 vil gebyrregulativ måtte fastsettes etter den nye lovens I denne omgang fremmes kun forslag om å hjemle gebyrregulativ i ny lovs bestemmelser, samt at enkelte av bestemmelsene i regulativet oppdateres til ny lov og tilhørende forskrifter. Endring av regulativet vil bli kunngjort i lokalavisa Helgelands Blad og bli lagt ut på kommunens hjemmeside. For å kunne oppkreve gebyr for behandling av saker etter ny plan- og bygningslov etter 1. juli 2010, må kommunen ha vedtatt betalingsregulativ etter den nye lovens bestemmelser.

25 Sak 25/10 Gebyrsatsene beholdes uendret fra gjeldende regulativ etter plan- og bygningsloven av 14. juni Vurdering: Ut fra gjennomgangen er det helt nødvendig å få vedtatt betalingsregulativ etter plan- og bygningsloven av 27. juni Betalingsregulativ må være hjemlet i ny plan- og bygningslov fra 1. juli 2010 om det skal kunne oppkreves gebyr for behandling av saker etter nevnte lov. Bortfall av gebyrinntekter vil kreve bevilgning av driftsmidler for at både byggesaks- og byplankontoret skal kunne drive innenfor de budsjettrammer som er for budsjettåret 2010 Vedlegg: Endret betalingsregulativ for behandling av plan- og byggesaker i henhold til plan- og bygningsloven Side 25 av 36