Regional plan for samferdsel Vest-Agder

Transkript

1 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Regional plan for samferdsel Vest-Agder Planprogram Foto: Trafikkert kryss Elvegata Dronningensgate, Kristiansand. (Jfr. arkivsak dok. 12/ )

2 Innhold 1 Innledning/bakgrunn Formål og virkninger av regional plan (mål, strategier og retningslinjer) Praktisk gjennomføring temahefter/fagrapporter Inndeling transportkorridorer Forslag til målsettinger Forslag til hovedmålsettinger (til diskusjon i planarbeidet) Regionplan Agder Føringer for planarbeidet Nasjonale føringer Andre nasjonale føringer for arbeidet med samferdselsplanen Regionale føringer Andre regionale føringer for arbeidet med samferdselsplanen Andre dokumenter som vil ligge til grunn for arbeidet Forslag til temaer for samferdselsplanen Status utviklingstrekk og utfordringer (grunnlagsmateriell) Demografi Næringsliv Sysselsetting Trafikkmengder og transportmiddelfordeling Standard Ulykker Risiko og sårbarhet (=ROS) Samferdselspolitikkens rolle i et regionalt utviklingsperspektiv Fylkesvegnettet Drift og vedlikehold fylkesvegnettet Investeringer på fylkesvegnettet Riksvegnettet (transport - korridor 3) Jernbane Luftfart Havner Kollektivtrafikk Gang- og sykkelveg (som transportfremkomstmiddel) Ferjer og båtruter Godstransport / Næringslivets transportbehov Elektronisk kommunikasjonsstruktur

3 4.13 Samfunnssikkerhet og beredskap Trafikksikkerhet Forvaltning og finansiering Universell utforming Miljø og klima Planberedskap Organisering og medvirkning Politisk styringsgruppe Sekretariat Kommunene Fylkesting Fylkesutvalg Medvirkning Medvirkning fra interesseorganisasjoner Medvirkning fra allmennheten Forslag til fremdrift

4 1 Innledning/bakgrunn Begrunnelsen for å igangsette et arbeide med en regional plan for samferdsel for Vest-Agder (heretter kalt samferdselsplanen), fremgår av økonomiplanen side 40, vedtatt i Fylkestinget (sak 65/10). Fylkeskommunens første samferdselsplan er fra 1975, og den siste samferdselsplanen ble vedtatt av fylkestinget i oktober Etter den tid har det vært utarbeidet en rekke sektorplaner. Det er nå behov for å følge opp Regionplan Agder 2020 og regionreformen med en oppdatert samferdselsplan, hvor politikken for de ulike deler av sektoren blir gjennomgått. En slik plan vil også være et strategisk innspill til Nasjonal transportplan. Det vil i løpet av 2011 bli lagt fram et kartleggings- og utfordringsdokument for samferdselssektoren. Med bakgrunn i dette vil fylkestinget bli invitert til å organisere det videre planarbeidet. Den gjeldende fylkesdelplanen for samferdsel (år ) gjelder kun for det gamle fylkesvegnettet. Det er derfor behov for å lage en ny langtidsplan som også innebefatter det nye fylkesvegnettet som følge av forvaltningsreformen. I henhold til plan- og bygningsloven skal det i forkant av en regional planprosess utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal presentere formålet med planleggingen og avgrense planarbeidet tematisk. I tillegg skal det redegjøres for hvordan planarbeidet skal organiseres og hvilke prosesser planen skal følge frem til endelig vedtak. 1.1 Formål og virkninger av regional plan (mål, strategier og retningslinjer) Samferdselsplanen skal ta utgangspunkt i mål og strategier i Regionplan for Agder 2020 og fylkeskommunens økonomiplan. Hovedformålet med samferdselsplanen er å etablere en strategisk overbygning for å samordne fylkeskommunens ansvarsområder i en felles plan og å kunne se virkemidlene under de forskjellige samferdselsområdene i sammenheng. Retningslinjene som foreslås i samferdselsplanen vil ikke være rettslig bindende slik som planbestemmelser, men vil være uttrykk for politiske prioriteringer og representere fylkeskommunen sine føringer knyttet til utvikling av transportsystemet i Vest-Agder. Avvik fra disse retningslinjene kan føre til innsigelse fra fylkeskommunen der dette er relevant, for eksempel innen kommunal arealplanlegging. 1.2 Praktisk gjennomføring temahefter/fagrapporter Det legges opp til at det som en del av prosessen arbeides med bestemte samferdselsområder tematisk. Som følge av dette vil det bli utarbeidet temahefter/fagrapporter. 4

5 Noen tema vil få en mer sentral rolle i planen enn andre. Tema innenfornfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde som fylkesvegnettet og kollektivtransport, er hovedtema i denne planen. For andre tema spiller samferdselsplanen en viktig rolle som formidler r av fylkeskommunal politikkutforming inn mot plan og vedtaksprosesser på andre forvaltningsnivå. Hvilke forhold som skal behandles i egne temahefter, og hvordan dette skal gjøres, tas ikke stilling til før etter høring av forslag til planprogram Inndeling transportkorridorer Det er behov for en bedre samordning regionalt innenfor områdene veg, jernbane, havn og luftfart. Transportkorridorer er et sentralt begrep i transportplanleggingen både nasjonalt og internasjonalt og kan omfatte flere transportformer. Figuren nedenfor viser transportkorridorene slik staten har satt disse opp for vår region. Den viktigste transportkorridoren er korridor 3 Oslo-Kristiansand-Stavanger som omfatter luft, sjø, bane og veginfrastruktur for denne strekningen. Rv 9 er del av korridor 4 Stavanger - Bergen - Ålesund Trondheim Figur 1: Viser transportkorridorer (Nasjonal transportplan ). 2019). Transport- korridor 3 binder sammen det største sammenhengende befolkningsområdet i Norge. Korridoren omfatter hele 5 store byregioner med til sammen halve Norges befolkning. Korridor 3 inkluderer også utenlandskorridor U-3 fra Kristiansand til Hirtshals i Danmark (E39) og videre til Europa. 5

6 I tillegg finnes transportkorridor 5 som er Rv 41 fra Timenes mot Telemark. Det vil i planarbeidet vurderes mulighetene for å benytte tilnærmingen med transportkorridorer og -knutepunkt også regionalt. 2 Forslag til målsettinger Fylkesdelplan for samferdsel og transport i Vest-Agder ( ), samt plan og målsettinger i Regionplan Agder 2020 og fylkeskommunens økonomiplan, danner grunnlaget for eventuelle nye målformuleringer i samferdselsplanen. 2.1 Forslag til hovedmålsettinger (til diskusjon i planarbeidet) Fylkesdelplan for samferdsel og transport i Vest- Agder ( ), samt plan og målsettinger i Regionplan Agder 2020 og fylkeskommunens økonomiplan, danner grunnlaget for eventuelle nye målformuleringer i samferdselsplanen. Følgende målsettinger i gjeldende fylkesdelplan for samferdsel og transport ( ) legges til grunn for videre diskusjon for målformuleringer i ny samferdselsplan: Transport og samferdsel i Vest-Agder skal som en del av infrastrukturen være med på å sikre velferd og gode levekår i hele fylket. Et velfungerende transportsystem er således viktig for å fremme sosialt samkvem mellom mennesker, deltakelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter, og for et konkurransedyktig næringsliv og en balansert utvikling i og mellom distriktene i fylket. A) Sikrere transport Transporten skal i framtiden i langt mindre grad føre til død, livstruende skader eller varig helsetap. Myke trafikanter skal også føle seg tryggere når de ferdes i trafikken B) Mer miljøvennlig transport Utbygging av infrastruktur og utøvelse av transport skal skje innenfor rammene av en bærekraftig utvikling og god estetikk. C) Mer effektiv transport Nærings- og nyttetransporten skal sikres en bedre og mer forutsigbar framkommelighet. D) Mer tilgjengelig transport for alle grupper (barn, eldre) og distrikter Alle grupper i samfunnet skal ha råd og fysisk tilgang til nødvendig transport. Transportsystemet skal særlig tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne og for barn. Transportsystemet skal bidra til robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner i alle deler av fylket. 6

7 2.2 Regionplan Agder 2020 Føringer for det videre arbeidet i Regionplan Agder Hovedtiltak "Veien videre": Samarbeid om transportplanlegging: Utarbeide og vedta felles transportplaner som grunnlag for videreutvikling av infrastrukturen i landsdelen. Gjennomføre forpliktende areal- og transportplanlegging i alle byområdene. Videreutvikle Kristiansand havn som nasjonal knutepunktshavn som binder sammen transport på sjø, jernbane og veg. Sørge for en klar rollefordeling mellom de ulike havnene i landsdelen. Styrke Kristiansand lufthavn, Kjevik, som regionens hovedflyplass. Gjennom et samordnet og kunnskapsbasert arbeid med trafikksikkerhet skal antall trafikkulykker reduseres. "Riksvegløftet": Riksvegnettet består av E18, E39, Rv9 og Rv41. Det er et overordnet mål å bygge ut disse vegene med en standard som sikrer god fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljøforhold. For E6 (og E18) er målet å få sammenhengende motorvegstandard gjennom Agder. Prosjektene som er prioritert i Agder må inn i Nasjonal transportplan. Sikre at Statens vegvesen setter i gang planarbeid knyttet til prioriterte prosjekter. Kommunene og offentlige etater må bidra til gode og effektive planprosesser. Fullføre vedtatte utbyggingsmål for E 18, E39, rv 9 og rv 41. Et samlet Agder må stille seg bak prioriteringene og må i fellesskap bidra i påvirkningsprosessene som kan sikre økte bevilgninger til utbyggingsprosjektene. "På sporet til fremtiden". Utarbeide en fremtidsrettet strategi for jernbaneutvikling i Agder. Få gjennomslag for sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen som et ledd i en nasjonal jernbanesatsing. "Kollektivløftet" Utvikling av kollektivtilbudet slik at dette blir et reelt alternativ for flest mulig. For å styrke kollektivtilbudets konkurransekraft må både frekvens, tilgjengelighet, hastighet og pris vektlegges. I mindre trafikkerte områder må det utvikles og satses på fleksible tilbud. For å avlaste trafikkveksten i byer og tettsteder er det viktig at kollektivtilbudet i slike områder styrkes. Konsentrere boligutbygging rundt valgte kollektivakser. "Sykkelregionen Agder" Det skal tilrettelegges for et attraktivt tilbud av sykkelruter, turveger og sykkel som transportmiddel. Planlegge og bygge ut et hovedsykkelnett. "Først på den digitale motorvegen" Utvide samarbeidet innen offentlig sektor om videreutvikling og bruk av den digitale infrastrukturen. 7

8 Forenkle dialog og kontakt med offentlige myndigheter gjennom digitale kanaler. Utvikle Agder til den landsdelen som har best mobildekning i hus og langs trafikkerte veger. 3 Føringer for planarbeidet I samferdselsplanen vil det bli gitt en nærmere redegjørelse og oversikt over de forhold som gir føringer til planarbeidet. Se oversikt/ opplisting av disse dokumentene under. Det bes om tilbakemeldinger om det er forhold som er uteglemt. Dette er å anse som grunnlag/ bakgrunnskapitler i planen. (NB! Flere av disse dokumentene er under revidering). 3.1 Nasjonale føringer Nasjonal transportplan (NTP) er Staten sitt viktigste transportpolitiske dokument. NTP formulerer målsettinger og strategier knyttet til ulike deler av transportsystemet, i tillegg til å fordele midler til konkrete samferdselstiltak. Gjeldende nasjonal transportplan er NTP Forslag til ny NTP for perioden er offentliggjort, og Fylkeskommunen har gitt en høringsuttalelse til denne behandlet i Fylkestinget I tillegg vil de ulike transportetatenes handlingsprogram være sentrale dokumenter i arbeidet med samferdselsplanen, fordi disse er gjennomføringsplaner for NTP, og danner også grunnlaget for de årlige statsbudsjettene Andre nasjonale føringer for arbeidet med samferdselsplanen - Handlingsprogram for Statens vegvesen (2019) - Handlingsprogram for Jernbaneverket ( (2019) - Handlingsprogram for Kystverket (2019) - Strategi for norsk luftfart, Samferdselsdepartementet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen 3.2 Regionale føringer Regionplan Agder 2020 (vedtatt i fylkestinget juni 2010) og Regional plan for Kristiansandsregionen (vedtatt i fylkestinget juni 2010), inneholder viktige føringer for samferdselsplanen. 8

9 3.2.1 Andre regionale føringer for arbeidet med samferdselsplanen Regional planstrategi for Vest-Agder (under utarbeiding) Fylkesdelsplan for samferdsel og transport i Vest-Agder Økonomiplan Strategiplan for trafikksikkerhet. Agderfylkene Strategi og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i Vest-Agder Energiplan for Agder vedtatt Regionplan for Lindesnesregionen 2009 Listerplanen 2006 Konseptvalgutredning (KVU) Kristiansandsregionen Konseptvalgutredning (KVU) E 39 Søgne - Ålgård Bussmetrovisjonen blir virkelighet (Statens vegvesen september 2010). Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen (vedtatt av ATP utvalget ) Andre dokumenter som vil ligge til grunn for arbeidet Alternativ finansiering av kollektivtrafikken i Kristiansandsregionen (Urbanet Analyse 24/2011) Reisevaneundersøkelsen for Agderbyen 2009 (TØI 1214/2012) Effekter av tidsdifferensiert bompengeavgift i Kristiansand (UA notat 33/2012) ATP modell for Kristiansandsregionen (denne er under utvikling, egen rapport) 9

10 4 Forslag til temaer for samferdselsplanen Fylkeskommunens direkte ansvarsområder innen samferdsel vil være hovedtema i planen, som fylkesvegnettet og kollektivtransporten. Når det gjelder utredninger tenkes arbeidet hovedsakelig å legge til grunn eksisterende tilgjengelig informasjon. I påfølgende kapitler fremgår forslag til tema samferdselsplanen bør omhandle. Kapittel 4.1 inneholder temaer som anses som grunnlagsdokumentasjon. 4.1 Status utviklingstrekk og utfordringer (grunnlagsmateriell) Samferdselsplanen skal klarlegge status i transportsystemet i Vest-Agder og hvilke utviklingstrekk som en ser for seg i løpet av planperioden ( ) og på lengre sikt Demografi Endringer i folketallet og bosettingsmønster er en av de viktigste faktorene som påvirker transportetterspørselen. Samferdselsplanen vil inneholde en vurdering av demografisk utvikling i Vest-Agder på kort og lang sikt Næringsliv Næringslivet er en sentral faktor for transportetterspørselen og behovet for god og forutsigbar framkommelighet er viktig. Det vil bli invitert til samarbeid med næringslivet om innspill til planen Sysselsetting Sysselsettingsstruktur og avstand mellom bolig og arbeidsplass er viktig for å definere transportetterspørselen. Samferdselsplanen må gi en oversikt over situasjonen i Vest-Agder og en vurdering av mulige scenario for framtida Trafikkmengder og transportmiddelfordeling Samferdselsplanen skal kartlegge dagens trafikkmengde og transportmiddelfordeling, samt gjøre en vurdering av forventet utvikling på området. Dette innebærer blant annet å kartlegge hva som er de viktigste utfordringene knyttet til transport i transportkorridorene. Oppdaterte data rundt dette er nødvendig for at planen skal bli god. Samferdselsplanen skal også se på behovene som følger av den tette integrasjonen av bo- og arbeidsmarkedet mellom kommunene i Kristiansandsregionen på tvers av fylkesgrensen. Herunder hvilke målkonflikter som finnes mellom miljømål og mobilitetsmål. 10

11 4.1.5 Standard Samferdselsplanen skal kartlegge standarden på transportsystemet i fylket, knyttet til veg, jernbane, ferje, gang- og sykkelveg m.m. Tiltak for bedre standard på transportsystemet bør bygge på en kartlegging av dagens standard Ulykker Ulykkestatistikk vil være et viktig verktøy i trafikksikringsarbeidet. Statens vegvesen fører statistikk over ulykker langs vegene Risiko og sårbarhet (=ROS) ROS-analyser som fylkesros og transportros peker på ulike faremomenter knyttet til transportsystemet i Vest-Agder. Skredsikring, tiltak mot ekstremvær, flom og havnivåstigning er elementer som det må tas hensyn til ved behandling av flere av plantemaene i planen Samferdselspolitikkens rolle i et regionalt utviklingsperspektiv Samferdselsplanen skal få fram samferdselspolitikkens rolle og betydning i regional utviklingsperspektiv, dvs utvikling av regionene i fylket og fylket som helhet. 4.3 Fylkesvegnettet En hovedoppgave for samferdselsplanen er å fastsette en langsiktig strategi for fylkesvegnettet i Vest-Agder. Per i dag har i prinsippet alle fylkesveger lik status. Samferdselsplanen skal legge føringer for investeringer i vegnettet på lang sikt og vil peke på ulike fylkesvegstrekninger som viktigere enn andre. En slik prioritering kan gjøres ut fra flere ulike kriterier, for eksempel transportetterspørsel, vegstandard, næringsliv og vegen si rolle som bindeledd mellom ulike knutepunkt i fylket. Denne prioriteringen vil danne utgangspunkt for aktuelle investeringstiltak, vedlikehold og planlegging. Forslag til utredninger / drøftinger - Utrede gjeldende status samt kartlegge dagens fylkesvegnett med hensyn til ulike faktorer som for eksempel etterspørsel, standard, ulykker samt tilknytning til riksvegnettet. - Foreta en inndeling og prioritering av fylkesvegstrekninger. - Fokus på trafikksikker skole-/fritidsaktiviteter og tiltak som kan bedre trafikksikkerhet generelt, i samsvar med strategiplan for trafikksikkerhet i Agder Drift og vedlikehold fylkesvegnettet En generell utfordring for drift- og vedlikehold av veg er at den faktiske årlige prisjusteringen gjennom statsbudsjettet er lavere enn den reelle prisveksten i 11

12 markedet. For eksempel var det i 2011 en justering på drift- og vedlikehold på 3,25 pst., mens den reelle prisveksten i markedet var 6,5 prosent. For Vest-Agder fylkeskommune utgjør dette om lag seks millioner kroner og konsekvensen kan være at aktiviteten på fylkesvegene gradvis reduseres. Det er også store utfordringer når nye driftskontrakter fornyes. Det er flere driftskontrakter som har vært sterkt underpriset og at man derfor får en vesentlig prisvekst i nye driftskontrakter. Det har også strengere nasjonale krav til elektroniske installasjoner, tunneler og bruer, noe som krever betydelig mer midler, for å overholde nye standardkrav. Etter forvaltningsreformen økte fylkesvegnettet med 750 kilometer fra 1310 til 2064 kilometer. Vest-Agder fylkeskommune har nå ansvaret for alle viktige regionale veger med unntak av E18, E39 og Rv9 (riksvegnettet utgjør om lag 220 kilometer). Som følge av klimaendringene vil belastningen på vegnettet øke. Dette vil gi utfordringer for å planlegge, utbygge og vedlikeholde infrastrukturen, ikke minst knyttet til flom, rassikring mm. Forslag til utredninger/drøftinger: - Utarbeide en strategi for drift- og vedlikehold av fylkesveg som omfatter hvilke prioriteringer som skal gjøres på fylkesvegnettet, kontraktstrategier mm Investeringer på fylkesvegnettet Det er et stort behov for investeringer og forbedringer på dagens fylkesvegnett, blant annet knyttet til fremkommelighet og trafikksikkerhetstiltak. For å kunne prioritere de begrensede investeringsmidlene best mulig, er det nødvendig å utrede disse behovene, slik at man oppnår ønsket effekt av de prosjekter som igangsettes. Kostnad til fremtidig drift og vedlikehold av nye anlegg må også tas med i disse beregningene. Forslag til utredninger/drøftinger: - Kartlegge utbedringsbehov på viktige vegstrekninger ut i fra ulike standardkrav - Utrede det langsiktige investeringsbehovet for fylkesvegnettet. 4.4 Riksvegnettet (transport - korridor 3) Selv om riksvegene ligger utenfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde, er det nødvendig å vurdere riksvegene sin rolle i det samla transportsystemet i fylket. Det er under arbeid flere større plan- og utredningsprosesser knyttet til riksvegnettet. E18 og E39 er blant landets viktigste transportårer med tilknytning til mange byer og flere internasjonale containerhavner som Oslo, Larvik, Grenland, Kristiansand og Stavanger. For Vest- Agder fylke og for hele sør- vestlandet er det av avgjørende viktighet at Staten ser viktigheten av å få bevilgninger til ny E39 mellom Kristiansand og Stavanger (E39 Søgne Ålgård) inn i NTP , og at løsningen som velges har framtidsrettede kvaliteter, jfr. høringsuttalelse fra en samlet landsdel. 12

13 Videre er det særlig viktig at vegløsningene anbefalt i KVU Kristiansand følges opp. Omleggingen av E18/E39 rundt Kristiansand sentrum er nødvendig. Sikring av god framkommelighet for kollektivtrafikken blir stadig viktigere. Riksveg 9 er svært viktig for innbyggerne og turistnæringen i Setesdal og videre nord- og vestover. Rv9 inngår som en del av nord sør sambandet i den midtre delen av landet. Det er viktig at arbeidet med å utbedre vegen og finansieringen av dette fullføres. Fylkeskommunen vil bli utfordret til å peke på både kortsiktige og langsiktige tiltak for riksvegnettet innenfor fylket. I tillegg må viktige forbindelser inn og ut av fylket, som E39, E18, Rv 9, samt trafikken over Kristiansand havn og Kjevik lufthavn behandles i en felles forståelse med nabofylkene. Forslag til utredninger/drøftinger: - Regional plan for E39 - Sammenstille status for utredninger og planer og investeringsbehov for utvikling av riksvegnettet som grunnlag for revisjon av behov og prioriteringer. - Prioritering av de viktigste riksvegstrekningene i fylket. - Kollektivknutepunkter. - Riksvegtilknytning til havne-/godsterminaler/flyplass - Framkommelighetstiltak for tunge kjøretøyer Det er viktig å få innspill på hva som er sentrale utfordringer på riksvegnettet. 4.5 Jernbane Regionplan Agder 2020 har som et hovedtiltak å utarbeide en fremtidsrettet strategi for jernbaneutvikling i Agder, og å få gjennomslag for sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen som et ledd i en nasjonal jernbanesatsing (Regionplan Agder 2020 s. 24). En slik sammenkobling sees videre på som en del av en strekning til et fremtidig høyhastighetsnett. Vest-Agders topografi gjør det helt nødvendig at stoppmønsteret for persontrafikken beholdes. En rekke togstasjoner må utbedres med forlenget perrong for å unngå nedleggelse av stasjonene. Forslag til utredninger/drøftinger: - Sammenstille status for utredninger og planer for utvikling av Sørlandsbanen som grunnlag for revisjon av behov og prioriteringer. - Stasjonslokaliseringer/ kollektivknutepunkt - Jernbanens rolle i forhold til det lokale kollektivtilbudet - Strategier for rutetilbud - Kapasitet togfremføring (krysningsspor og hastighet) - Jernbanens rolle i godstransporten framover - Hvordan kan stasjonsområdene utvikles som knutepunkter for å gjøre togtransport til et enda mer konkurransedyktig alternativ enn i dag. 13

14 4.6 Luftfart For arbeidet med samferdselsplanen legges det til grunn at Kjevik er regionens hovedflyplass. I strategisak tilknyttet Regional plan Agder 2020, behandlet i Samferdsel-, areal og miljøutvalget (sak 61/11), fremgår at dette følges opp ved å legge press på Avinor for å få utbedret anleggene på Kjevik. I Regional plan for Kristiansandsregionen (ATP) er det nå også enighet om en ny adkomstveg til Kjevik fra sørlandsparken, og nye næringsarealer med kort veg til flyplassen. 4.7 Havner Havnene langs korridor 3 fungerer som innfallsporter til store deler av landet både for gods- og persontrafikk. Kristiansand har direkte tilknytning til hovedveisystemet til Oslo, Stavanger og Bergen. Geografisk ligger havnen kort vei fra markeder som Kontinentet, Storbritania, Skandinavia og Baltikum. Med sin strategiske plassering som intermodalt knutepunkt (minst to typer transportmidler) spiller Kristiansand havn en viktig rolle for både gods- og persontrafikk inn og ut av landsdelen, og det er viktig at Kristiansand havn får en god tilknytning til den framtidige løsning av E18/E39 og til Jernbanen. Forslag til utredninger/drøftinger: - Utarbeide en oversikt over gjeldende utredninger og planer for havner og sjøtransporten i Vest-Agder. - Arbeidet med problemstillinger knyttet til overføring av mer transport fra veg til sjø og jernbane videreføres. - Se nærmere på Kristiansand Havn, med fokus på å vurdere og videreutvikle Kristiansand Havn som nasjonal knutepunktshavn som binder sammen transport på sjø, jernbane og veg (Jfr. regionplan for Agder 2020). - Sørge for en klar rollefordeling mellom de ulike havnene i landsdelen (jfr. regionplan for Agder). 4.8 Kollektivtrafikk I byer og tettsteder vil kollektivtrafikken måtte avlaste trafikkveksten gjennom en styrking av kollektivtilbudet. Det er i denne sammenheng viktig å skille mellom drift og infrastruktur. Infrastruktur som sikrer bussene rask fremføring og god fremkommelighet, er en viktig forutsetning for å avlaste trafikkveksten mest mulig effektivt. Det må utarbeides gode strategier og prinsipper som kan brukes inn i planleggingen for økning i kollektivtrafikken. I Kristiansandsregionen ligger forholdene godt til rette for en bærekraftig samferdselsløsning der kollektivtrafikken inngår som en viktig del av den totale transportløsningen. Kollektivtrafikken skal i Kristiansandsregionen sammen med sykkel og gange, ta veksten i persontransporten spesielt på de tider av døgnet det er stor trafikkbelastning i transportsystemet. 14

15 Det er viktig at vekst i kollektivtrafikken legges som en premiss i arbeidet med samferdselsplanen. Siden veksten langt vil overgå normal prisjustering av fylkeskommunal rammetildeling til kollektivtrafikken, må det finnes ny alternativ finansiering i framtiden. Kollektivtransporten i distriktene utgjør i dag lovpålagt skoleskyss inkludert et servicetilbud til de av innbyggerne som ikke disponerer egen bil. Fra Vest-Agder fylkeskommunes ståsted opereres det ut i fra en politikk om at det kun er i og imellom de større byområdene at kollektivtransporten kan være et reelt alternativ til personbilen. I områder med begrenset trafikkgrunnlag legges det opp til fleksible kollektivløsninger tilpasset etterspørselen. Forslag til andre utredninger (også knyttet opp mot hovedtiltak i regionplan Agder): Kollektivplan for Vest-Agder Fortsatt utvikling av kollektivtilbudet slik at dette blir et reelt alternativ for flest mulig. For å styrke kollektivtilbudets konkurransekraft må både frekvens, tilgjengelighet, framkommelighet og pris vektlegges. I mindre trafikkerte områder må det utvikles og satses på fleksible tilbud. For å avlaste trafikkveksten i byer og tettsteder er det viktig at kollektivtilbudet i slike områder styrkes. Vurdere sammenhenger mellom arealutvikling og befolkningens reiser med buss, utarbeide en nettverksplan for kollektivtrafikken i Kristiansandsregionen. Se på mulighetene for mer helhetlig regional transportplanlegging, tilsvarende det som gjøres nasjonalt gjennom NTP. En tilnærming som bør vurderes er å se på transportinfrastrukturen som transportkorridorer og transportknutepunkt. Utrede muligheten for å utrede infrastrukturprosjekter i sammenheng, både ut i fra en geografisk og administrativ dimensjon (regionale planer, bedre samarbeid). Behovsprøving og eventuell utvidelse av løyveantallet. Bestillingsruter bør i større grad vurderes som en del av et helhetlig tilrettelagt rutetilbud. Bestillingsruter kan være hensiktsmessig å vurdere ut fra geografi, demografi, potensiale i forhold til effekt på TT-ordningen, samt fleksibilitet i forhold til trafikkgrunnlag. Det anbefales at det utarbeides strategier for kollektivtrafikken med en overordnet rutestruktur hvor bestillingsruter inngår i en differensiert rutestruktur for å få en best mulig markedstilpasset og kostnadseffektiv kollektivbetjening. Utfordringer på kort og lang sikt knyttet til finansiering av kollektivtransporten. 4.9 Gang- og sykkelveg (som transportfremkomstmiddel) Et godt sammenhengende nett av gang- og sykkelveger bidrar til økt framkommelighet i trafikken gjennom at flere har mulighet til å velge å gå eller å sykle som transportform. Gang- og sykkelveger kan også utgjøre en del av et turløypenett. Slik kan gang- og sykkelvegnettet gi økt trafikksikkerhet, fremme fysisk aktivitet, bidra til redusert bilbruk og klimagassutslipp. Spesielt i byene er det gode forutsetninger for å øke antall gående og syklende. 15

16 Et arbeid med økt sykkel og gange opp mot skole og fritidsaktiviteter/ nærmiljøanlegg/ idrettsanlegg, er en viktig del i forhold til befolkningens reisevaner. Det vil i samferdselsplanen bli vurdert hvordan gange- og sykkeltrafikken kan få økt betydning for transportarbeidet, og gjøres vurderinger mht til om det er områder som bør prioriteres foran andre. Satsing på gang- og sykkelveger som et folkehelseperspektiv, skal tydeliggjøres i arbeidet med denne samferdselsplanen Ferjer og båtruter Etter forvaltningsreformen i 2010 er det Vest-Agder fylkeskommune som har driftsansvaret for begge ferjesambandene i fylket; Fs 919 Abelnes Andabeløy og Fs 469 Launes Kvellandstrand i Flekkefjord. På vegne av fylkeskommunen og Agder Kollektivtrafikk AS, konkurranseutsatte Statens vegvesen begge sambandene i Kontrakten gikk til AS Flekkefjord dampskipsselskap for en kontraktsperiode på tre år, med en samlet kontraktspris på 60,6 mill. kr i 2009-kr. Kontraktsperioden varer fra til , men med opsjon på ytterligere ett år. Hovedutfordringen fremover vil bli å sikre et tilstrekkelig ferjetilbud innenfor ansvarlige økonomiske rammer. I tillegg til disse ferjerutene har Vest-Agder også to båtruter, Kongshavn Randøyene i Kristiansand og Høllen Ny Hellesund Borøya i Søgne kommune. For båtrutene er en hovedutfordring i årene fremover å få kvalifiserte transportører til å utføre transporten Godstransport / Næringslivets transportbehov Det er viktig med god standard i transportnettet for å ivareta næringslivets transportbehov. Det lokale transportnettet må også ha gode koblinger både til det nasjonale og internasjonale transportnettet. Teknologiske endringer (kjøretøy, drivstoff), økt effektivitet i forbindelse med transportavvikling, endret transportmiddelfordelingen (intermodale transporter) er til fordel for næringslivet, men vil også kunne bidra til å bedre miljøutfordringene i godstransportnæringen. Økt persontransport vil i framtiden skje med kollektiv, sykkel og gange, som vil bidra til å frigjøre vegkapasitet til næringstransport. Hvordan kan samferdsel legge til rette for næringslivet med effektive løsninger for næringstransport. Hva er næringslivets behov. Belyse hvor avstanden er størst mellom behov og dagens transportstandard. Hvilke mål bør settes? 16

17 4.12 Elektronisk kommunikasjonsstruktur Agderfylkene er landsledende når det gjelder utbygging av den elektroniske kommunikasjonsinfrastrukturen. Det er behov for å utnytte og styrke denne posisjonen også innen samferdsel. Samtidig så kan arbeidet i regionen når det gjelder investeringer i andre typer transportinfrastrukturer lære mye av tilnærmingen som er valgt på dette området Samfunnssikkerhet og beredskap Vest-Agder fylkeskommune har fokus på god beredskap i samferdselssektoren. Veg- og banestrekninger med bruer, og tuneller, samt terminaler og knutepunkt for gods- og persontransport hvor flere transportformer ofte møtes, vil ved redusert kapasitet eller fravær utgjøre en trussel mot påliteligheten i transportnettet. Et pålitelig transportnett henger nøye sammen med den robusthet som bygges inn i de ulike elementene som utgjør transportnettet. Påliteligheten henger også sammen med hvilken beredskap som planlegges regionalt og lokalt for å håndtere uønskede hendelser. Forslag til utredinger/drøftinger: - Oversikt over flaskehalser i eget vegnett. - ROS analyser for sikkerhet ved utbygging av kollektivterminaler m.m. - Beredskapsplaner og rutiner for håndtering av f.eks. sammenbrudd i kollektivtrafikken og fylkeskommunale vegforbindelser. - Tilpasset og hensiktsmessig transportberedskapsstruktur Trafikksikkerhet Risikoen for å omkomme eller bli skadd er betydelig høyere per transportert km i vegtrafikken enn for luftfart og bane. Nullvisjonen ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet (TS) i Vest-Agder. I forlengelsen av denne har Vest-Agder fylkeskommune gjennom en felles strategiplan for Agderfylkene vedtatt en ambisiøs satsing på å redusere antall alvorlige ulykker i veitrafikken. Hovedfokus i samferdselsplanen er å bygge opp under målsetting om 0-visjonen. Hvordan lages sikre og trygge løsninger for alle trafikkgrupper? Hvilke mål må vi sette for trafikksikkerhet? 4.15 Forvaltning og finansiering Samferdselsplanen vil vurdere samlet ressursbehov inkludert forvaltning og finansiering med sikte på ytterligere effektivisering Forslag til utredninger/drøftinger: 17

18 - Alternative finansieringsløsninger (eks. prosjektfinansiering), herunder mulighetene for å utløse statlige belønningsmidler. - Prosjektfinansiering - Vurdere mulighetene for et mer forpliktende samarbeid mellom staten, fylket og kommunene. Herunder behov for samordning av statlige, fylkeskommunale og kommunale virkemidler. - Utrede ett bompengeselskap i fylket Universell utforming Vest-Agder fylkeskommune prioriterer arbeid med universell utforming høyt. Strategi og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i Vest-Agder gjelder for perioden og det er derfor behov for en gjennomgang og revisjon. Det tenkes at universell utforming skal inngå i den generelle overordnede målstrukturen og for øvrig vurderes i tilknytning til hvert tema i planen. Forslag til utredninger/drøftinger: Gjennomgang / revidering "Strategi- og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i Vest-Agder ". Hvordan kan tilgjengelighet, herunder fremkommelighet/universell utforming, bedres for alle trafikantgrupper? Hvilke mål og strategier bør settes i tilknytning til de ulike temaene? 4.17 Miljø og klima Samferdselsplanen vil inneholde en vurdering av transportsystemet med hensyn til klimagassutslepp og andre miljøspørsmål, og en vurdering av framtidig utvikling. Miljøspørsmål skal ha et større fokus i planarbeidet. Det nevnes spesifikt miljøvennlig drivstoff, infrastruktur for naturgass og havner med landstrøm. I tillegg tenkes i denne sammenheng å forsøke å finne noen svar på hvilke typer tiltak som mest effektivt påvirker valg av transportmiddel bort fra privatbil Planberedskap Et annet viktig aspekt er at en på Agder burde bygge opp planberedskap og sikre effektive planprosesser i forhold til nye infrastrukturprosjekter. Dette vil kunne være hensiktsmessig i forhold til nasjonale føringer om økte investeringer i infrastruktur, men også mer generelt i forhold til å få realisert nye prosjekter. En felles transportplanlegging vil sikre en mest mulig effektiv forvaltning av ressursene. For å kunne løse framtidens utfordringer i større byområder er dette avgjørende. 18

19 5 Organisering og medvirkning Organisering av planarbeidet skal sikre politisk forankring og bred deltagelse fra alle aktører som planen får konsekvenser for. Eventuelle synspunkter til organisering, kan fremmes som innspill til planprogrammet. 5.1 Politisk styringsgruppe Hovedutvalg for samferdsel-, areal- og miljø (SAM) gir innstilling til fylkesutvalget om planforslag og planvedtak. Utvalget er i tillegg politisk styringsgruppe for arbeidet og følger arbeidet underveis gjennom orienteringer og meldinger. 5.2 Sekretariat Arbeidet med samferdselsplanen vil bli ledet av Samferdselssjefen, som kan opprette faggrupper etter behov. 5.3 Kommunene Samarbeidet med kommunene vil skje gjennom oppfølgingsmøter knyttet til samarbeidsavtalene og i regionrådene. 5.4 Fylkesting Fylkestinget vedtar høring av planprogrammet, og fatter endelig vedtak av samferdselsplanen. 5.5 Fylkesutvalg Alle saker fra de faste utvalgene som gjelder planer og økonomi skal behandles av fylkesutvalget før endelig avgjørelse. Fylkesutvalget vedtar å legge plandokumentene til høring og offentlig ettersyn og tilråder endelig vedtak av planfremlegget til fylkestinget. Behandlinger av plandokumenter underveis i fylkesutvalget, fremmes som orienteringssaker til Fylkestinget. 5.6 Medvirkning Krav til medvirkning i offentlig planlegging fremgår av plan- og bygningslovens kapittel 5. Planmyndighetene skal gjennom hele planprosessen sørge for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i samfunnet i dialog med organiserte og uorganiserte interesser. De formelle kravene til behandling av planer med høring av planprogram og forslag til plan er et minstekrav. Hovedaktører i planarbeidet : Vest-Agder fylkeskommune Kommunene/ Regionrådene i fylket 19

20 o Knutepunkt Sørlandet (Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla (Lillesand, Birkenes)) o Listerrådet (Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Hægebostad, Flekkefjord, Sirdal) o Lindesnes (Mandal, Lindesnes, Marnardal, Audnedal og Åseral) Statens vegvesen region sør med fylkesavdelingen Kystverket sørøst (Arendal) Jernbaneverket øst/vest Avinor Agder kollektivtrafikk (AKT) Fylkesmannen i Vest-Agder Kristiansand havn KF (kommunalt foretak) Øvrige havner i Vest-Agder Medvirkning fra interesseorganisasjoner Aktuelle organisasjoner er - LO - NHO - NHO Logistikk og transport (NHO LT) - Norges lastebileierforbund - Norges Automobil - Forbund (NAF) - Motorførernes avholdsforbund (MA) - Norges rutebil arbeiderforbund - Syklistenes landsforening - Naturvernforbundet - Norges Miljøvernforbund - Framtiden i våre hender - Norges Taxiforbund avdeling Vest-Agder - O.a. Hvordan kontakten med interesseorganisasjonene skal legges opp vil bli vurdert etter høringen av planprogrammet Medvirkning fra allmennheten Den primære kontakten mot allmennheten i dette planarbeidet er gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet og planframlegget. Plandokument blir gjort tilgjengelig på våre nettsider. 20

21 6 Forslag til fremdrift. Av tabell fremgår forslag til fremdrift for planarbeidet. Kapittel 4 og 5 inneholder nærmere opplysninger om organisering og medvirkning. Del 1Utarbeide planprogram for regional plan for samferdsel. Tidspunkt Prosess SAM 26. Sept Utkast til planprogram for utarbeiding av regional plan Fylkesutvalget 9. Okt for samferdsel, legges frem for Samferdsel, areal og miljø utvalget (SAM), videre fylkesutvalget og Fylkesting Okt fylkestinget som vedtar offentlig ettersyn. Fylkestinget vedtar delegasjon av videre styringsmyndighet til fylkesutvalget. November Desember Offentlig ettersyn av planprogram kunngjøring (minimum 6 uker). Januar 2013 Innspill til planprogrammet behandles og planprogram revideres. Mars 2013 Vedtar revidert planprogram i SAM og fylkesutvalget. Del 2 Utarbeide samferdselsplanen. Tidspunkt Prosess September/oktober 2012 En del av arbeidet med nødvendig grunnlagsdokumentasjon vil igangsettes fortløpende. April 2013 Januar 2014 Utredningsfase. Vedtatt planprogram danner grunnlag for utarbeiding av selve planen. Februar 2014 Utkast til regional plan for samferdsel legges frem for SAM og fylkesutvalget som vedtar offentlig ettersyn. Mars April 2014 Offentlig ettersyn av regional plan for samferdsel kunngjøring (minimum 6 uker). Inkludert høringsmøter. Mai 2014 Innspill til planen behandles, og regional samferdselsplan revideres. Juni 2014 Revidert plan tenkes behandlet og vedtatt i SAM, fylkesutvalget og fylkestinget. 21