Eikeland oppvekstsenter utbygging av ny barnehage i Hægeland sluttrapport. Henvendelse angående arealbehov til ny kirke i Vennesla

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Plan og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033 SAKSKART 86/13 11/ Nytt bibliotek/kulturhus sluttrapport 87/13 11/ Eikeland oppvekstsenter utbygging av ny barnehage i Hægeland sluttrapport 88/13 12/ Tjenestebolig for soknepresten i Vennesla 89/13 12/ /13 12/ /13 12/ Henvendelse angående arealbehov til ny kirke i Vennesla Gnr. 4, bnr. 153, kommunal eiendom Lomtjønn Vest Søknad om bytting evt. overtakelse. Regional plan for samferdsel Vest Agder Forslag til planprogram Høring. 92/13 11/ Kommunedelplan for Venneslaheia. 1

2 Saker til behandling 86/13 Nytt bibliotek/kulturhus sluttrapport Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Alf Tellef Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /13 2 Kommunestyret

3

4

5

6

7

8

9 87/13 Eikeland oppvekstsenter utbygging av ny barnehage i Hægeland sluttrapport Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Alf Tellef Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /13 2 Kommunestyret

10

11

12

13

14 88/13 Tjenestebolig for soknepresten i Vennesla Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 613 Saksbehandler Olav Norheim Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /13 2 Kommunestyret

15

16

17

18

19 89/13 Henvendelse angående arealbehov til ny kirke i Vennesla Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /13 5

20

21 VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 11/01788 Arkivkode Saksbehandler Inger Cecilie Neset Behandlet av Møtedato Saknr SAKSPROTOKOLL Boliger for demente. Plassering og tomtevalg. Plan- og økonomiutvalget har behandlet saken i møte sak 66/12. Votering: Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Plan- og økonomiutvalgets vedtak: 1. Plan og økonomiutvalget ber rådmannen gå i forhandlinger med grunneiere med tanke på å erverve areal til boliger og dagsenter for demente og tilliggende arealer, jfr. saksutredningen der tomtealternativ 3 Holte er anbefalt. 2. Plan og økonomiutvalget ber rådmannen iverksette nødvendig oppstart av reguleringsarbeid av området avgrenset av parkeringsplass nord for kirken og fram til Holtevegen. 1

22 VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode 614/H12/&75 Saksbehandler Inger Cecilie Neset Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget BOLIGER FOR DEMENTE. PLASSERING OG TOMTEVALG. SAMMENDRAG: Plan- og byggekomiteen og byggforvaltning har i samarbeid med seksjon for helse og omsorg og innleid arkitektfirma arbeidet med planer og ulike tomtealternativer for dagsenter og boliger for demente. Seksjon for helse og omsorg har i notat av 26.september anbefalt alternativ Holte (t3), som viste på vedlagte prinsippskisse. Videre har plan og byggekomiteen i møte fattet følgende enstemmige vedtak (jamfør vedlegg): «Byggekomiteen har vurdert de 3 ulike alternativene for etablering av omsorgsboliger, og vil anbefale at alternativet i Holte (t3) velges, og at det erverves grunn i h.h.t utkastet, jfr for øvrig kommuneplanen.» Det er i dag ingen detaljreguleringsplan for dette området, men det er i kommuneplanen avsatt til «offentlig eller privat tjenesteyting». Det bør derfor iverksettes regulering av området helt fra Holtevegen i nord og syd til parkeringsplass nord for kirken. Dette området utgjør i underkant av 16 dekar og har flere private grunneiere, jamfør vedlegg «situasjonsplan for området» som viser utsnitt av kommuneplanen. Foreslåtte tomtealternativ 3, strekker seg syd til adkomst til PU boligene og omfatter i alt i underkant av 10 dekar. Det foreslås å forsøke å erverve arealet helt syd til parkeringsplass nord for kirken. Dette fordi det er ønskelig med tanke på regulering av gang og sykkelveg og for å få etablert flere parkeringsplasser i området. Mellom PU boligene og gårdsbruket syd for disse ligger det et areal på ca. 3,5 dekar som ikke inngår i denne saksbehandlingen. I henhold til helse og omsorgs notat er det et behov for 24 boliger fram til En ser for seg at og få utarbeidet og godkjent en reguleringsplan vil ta minst et år. For å holde framdriften i prosjektet bør det parallelt jobbes med et utvidet forprosjekt for bebyggelsen for nødvendig antall enheter og tilleggsarealer. 1

23 Rådmannen vil komme tilbake med et kostnadsoverslag for reguleringsarbeider og forprosjekt i forbindelse med 2. tertialrapport samt forslag til budsjett for 2013 og økonomiplan for I den forbindelse må en også ta stilling til utbyggingstakt for prosjektet samt hvordan dette skal organiseres. Rådmannen ser for seg at selve utbyggingen bør tas i regi av vår boligstiftelse. Utbyggingen bør skje etappevis vurdert opp mot behov og kommunens økonomiske evner til å dekke de driftsutgifter som denne medfører. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Plan og økonomiutvalget ber rådmannen gå i forhandlinger med grunneiere med tanke på å erverve areal til boliger og dagsenter for demente og tilliggende arealer, jfr. saksutredningen der tomtealternativ 3 Holte er anbefalt. 2. Plan og økonomiutvalget ber rådmannen iverksette nødvendig oppstart av reguleringsarbeid av området avgrenset av parkeringsplass nord for kirken og fram til Holtevegen. Vedlegg: Vedlegg 1 Situasjonsplan fra plan og utbygging (kommuneplanen) Vedlegg 2 Notat fra seksjon for helse og omsorg av Vedlegg 3 PBK Vedlegg 4-7 Tomteanalyse - Arkitektens notat med prinsippskisser «valg av tomt» 1-3 2

24 Bakgrunn for saken: I budsjett for 2011 ble det gitt en bevilgning på kr ,- til planlegging av dagsenter og boliger for demente. I notat fra seksjon for helse og omsorg er beskrevet utviklingen og økningen av den eldre befolkning i Vennesla i årene frem mot Med bakgrunn i dette ble det satt opp et behov for 24 nye boliger frem til 2015 samt 24 nye frem til 2025, og i tillegg 15 nye dagsenterplasser. Tomten bak bedehuset som nå er vurdert, viser å ha mulighet for dette. En ser at det kan bygges boliger og dagsenter der nå. Samtidig kan en tenke seg en utbygging i samme område senere. Plan og byggekomiteen anfører at komiteen er kjent med de trafikale problemstillinger i det aktuelle området hva gjelder gang-/sykkelveg, parkering, adkomst Vennesla VGS m.m. Positive argumenter som ble nevnt var ble bl.a.: Fordel med Vennesla VGS i nærheten, helsefagarbeidere. Utearealene, fine turområder langs elva og «Kommeren» ble nevnt (et kupert område som er mye brukt til lek og som bør bevares som et grønt areal.) Uteområde for barnehagen er mot denne tomta dette er positivt. Eksisterende omsorgssenter samkjøring lokaler og arbeidsoppgaver (kjøkken, legekontor, vaskeri m.m.). I tillegg av hva som framgår av sammendraget, tomtevalg og kostnader for planer for boligkomplekset vil det påløpe relativt store kostnader å legge om offentlig vann-, kloakk og overvannsledninger som ligger over området samt tomtas grunnforhold. Dette er kostnader som vi på det nåværende tidspunkt ikke har oversikt over, men som vil fremkomme av forprosjektet. Merknader: Rådmannen anbefaler ut i fra saksframstillingen, at kommunen går i forhandlinger med grunneiere om kjøp av arealer og at det igangsettes reguleringsarbeider for området. Når det gjelder kostnader for dette vil rådmannen komme med en vurdering av dette i forbindelse med fremleggelse av 2. tertialrapport, samt budsjett og økonomiplan, senere i høst. Det samme gjelder en vurdering av utbyggingstakten i årene som kommer. Rådmannen ser for seg en etappevis utbygging der en må balansere angitt behov opp mot de muligheter kommunen har for å realisere prosjektet økonomisk. Det viktigste nå er å få igangsatt en reguleringsprosess samt en prosess i forhold til erverv av nødvendige arealer i området. 3

25 X Y Y X VENNESLA KOMMUNE Eiendomsgrenser i kartet er ikke rettsgyldige! Målestokk 1:2000

26 90/13 Gnr. 4, bnr. 153, kommunal eiendom Lomtjønn Vest Søknad om bytting evt. overtakelse. Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 4/37 4/153 Saksbehandler Alf Tellef Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /13 6

27

28

29

30

31 91/13 Regional plan for samferdsel Vest Agder Forslag til planprogram Høring. Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Ingrid Sæther Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /13 7

32

33

34

35 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Regional plan for samferdsel Vest-Agder Forslag til planprogram Foto: Trafikkert kryss Elvegata Dronningensgate, Kristiansand.

36 Innhold 1 Innledning/bakgrunn Formål og virkninger av regional plan (mål, strategier og retningslinjer) Praktisk gjennomføring temahefter/fagrapporter Inndeling transportkorridorer Innspill og kontaktinformasjon Forslag til målsettinger Føringer for planarbeidet Nasjonale føringer Andre nasjonale føringer for arbeidet med samferdselsplanen Regionale føringer Andre regionale føringer for arbeidet med samferdselsplanen Andre dokumenter som vil ligge til grunn for arbeidet Forslag til temaer for samferdselsplanen Status utviklingstrekk og utfordringer (grunnlagsmateriell) Demografi Næringsliv Sysselsetting Trafikkmengder og transportmiddelfordeling Standard Ulykker Risiko og sårbarhet (=ROS) Samferdselspolitikkens rolle i et regionalt utviklingsperspektiv Fylkesvegnettet Drift og vedlikehold fylkesvegnettet Investeringer på fylkesvegnettet Riksvegnettet (transport - korridor 3) Jernbane Luftfart Havner Kollektivtrafikk Gang- og sykkelveg (som transportfremkomstmiddel) Ferjer og båtruter Godstransport / Næringslivets transportbehov Elektronisk kommunikasjonsstruktur Samfunnssikkerhet og beredskap Trafikksikkerhet

37 4.15 Forvaltning og finansiering Universell utforming Miljø og klima Planberedskap Organisering og medvirkning Politisk styringsgruppe Sekretariat Kommunene Fylkesting Fylkesutvalg Medvirkning Medvirkning fra interesseorganisasjoner Medvirkning fra allmennheten Forslag til fremdrift

38 1 Innledning/bakgrunn Begrunnelsen for å igangsette et arbeide med en regional plan for samferdsel for Vest-Agder (heretter kalt samferdselsplanen), fremgår av økonomiplanen side 40, vedtatt i Fylkestinget (sak 65/10). Fylkeskommunens første samferdselsplan er fra 1975, og den siste samferdselsplanen ble vedtatt av fylkestinget i oktober Etter den tid har det vært utarbeidet en rekke sektorplaner. Det er nå behov for å følge opp Regionplan Agder 2020 og regionreformen med en oppdatert samferdselsplan, hvor politikken for de ulike deler av sektoren blir gjennomgått. En slik plan vil også være et strategisk innspill til Nasjonal transportplan. Det vil i løpet av 2011 bli lagt fram et kartleggings- og utfordringsdokument for samferdselssektoren. Med bakgrunn i dette vil fylkestinget bli invitert til å organisere det videre planarbeidet. Den gjeldende fylkesdelplanen for samferdsel (år ) gjelder kun for det gamle fylkesvegnettet. Det er derfor behov for å lage en ny langtidsplan som også innebefatter det nye fylkesvegnettet som følge av forvaltningsreformen. I henhold til plan- og bygningsloven skal det i forkant av en regional planprosess utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal presentere formålet med planleggingen og avgrense planarbeidet tematisk. I tillegg skal det redegjøres for hvordan planarbeidet skal organiseres og hvilke prosesser planen skal følge frem til endelig vedtak. 1.1 Formål og virkninger av regional plan (mål, strategier og retningslinjer) Samferdselsplanen skal ta utgangspunkt i mål og strategier i Regionplan for Agder 2020 og fylkeskommunens økonomiplan. Hovedformålet med samferdselsplanen er å etablere en strategisk overbygning for å samordne fylkeskommunens ansvarsområder i en felles plan og å kunne se virkemidlene under de forskjellige samferdselsområdene i sammenheng. Retningslinjene som foreslås i samferdselsplanen vil ikke være rettslig bindende slik som planbestemmelser, men vil være uttrykk for politiske prioriteringer og representere fylkeskommunen sine føringer knyttet til utvikling av transportsystemet i Vest-Agder. Avvik fra disse retningslinjene kan føre til innsigelse fra fylkeskommunen der dette er relevant, for eksempel innen kommunal arealplanlegging. 1.2 Praktisk gjennomføring temahefter/fagrapporter Det legges opp til at det som en del av prosessen arbeides med bestemte samferdselsområder tematisk. Som følge av dette vil det bli utarbeidet temahefter/fagrapporter. 4

39 Noen tema vil få en mer sentral rolle i planen enn andre. Tema innenfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde som fylkesvegnettet og kollektivtransport, er hovedtema i denne planen. For andre tema spiller samferdselsplanen en viktig rolle som formidler av fylkeskommunal politikkutforming inn mot plan og vedtaksprosesser på andre forvaltningsnivå. Hvilke forhold som skal behandles i egne temahefter, og hvordan dette skal gjøres, tas ikke stilling til før etter høring av forslag til planprogram Inndeling transportkorridorer Det er behov for en bedre samordning regionalt innenfor områdene veg, jernbane, havn og luftfart. Transportkorridorer er et sentralt begrep i transportplanleggingen både nasjonalt og internasjonalt og kan omfatte flere transportformer. Figuren nedenfor viser transportkorridorene slik staten har satt disse opp for vår region. Den viktigste transportkorridoren er korridor 3 Oslo-Kristiansand-Stavanger som omfatter luft, sjø, bane og veginfrastruktur for denne strekningen. Rv 9 er del av korridor 4 Stavanger - Bergen - Ålesund Trondheim Figur 1: Viser transportkorridorer (Nasjonal transportplan ). Transport- korridor 3 binder sammen det største sammenhengende befolkningsområdet i Norge. Korridoren omfatter hele 5 store byregioner med til sammen halve Norges befolkning. Korridor 3 inkluderer også utenlandskorridor U-3 fra Kristiansand til Hirtshals i Danmark (E39) og videre til Europa. 5

40 I tillegg finnes transportkorridor 5 som er Rv 41 fra Timenes mot Telemark. Det vil i planarbeidet vurderes mulighetene for å benytte tilnærmingen med transportkorridorer og -knutepunkt også regionalt. 1.3 Innspill og kontaktinformasjon Det er ønskelig med innspill til planarbeidet på alle nivåer. Det er i planprogrammet for hvert enkelt tema forsøkt å gi et grunnlag for nærmere diskusjon. Men spørsmålet dreier seg i all hovedsak om følgende: Hvilke viktige tema bør samferdselsplanen behandle? Hvilke spørsmål bør planen gi svar på? Hvilke hovedgrep innenfor samferdsel er viktigst for Vest-Agders fremtid? Innspill, merknader og synspunkter til planarbeidet sendes til: Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517, lund 4605 Kristiansand e-post: postmottak@vaf.no Kontaktperson for planarbeidet er: Vidar Ose tlf / mobil Forslag til målsettinger Fylkesdelplan for samferdsel og transport i Vest-Agder ( ), samt plan og målsettinger i Regionplan Agder 2020 og fylkeskommunens økonomiplan, danner grunnlaget for eventuelle nye målformuleringer i samferdselsplanen. 6

41 3 Føringer for planarbeidet I samferdselsplanen vil det bli gitt en nærmere redegjørelse og oversikt over de forhold som gir føringer til planarbeidet. Se oversikt/ opplisting av disse dokumentene under. Det bes om tilbakemeldinger om det er forhold som er uteglemt. Dette er å anse som grunnlag/ bakgrunnskapitler i planen. 3.1 Nasjonale føringer Nasjonal transportplan (NTP) er Staten sitt viktigste transportpolitiske dokument. NTP formulerer målsettinger og strategier knyttet til ulike deler av transportsystemet, i tillegg til å fordele midler til konkrete samferdselstiltak. Gjeldende nasjonal transportplan er NTP Forslag til ny NTP for perioden er offentliggjort, og Fylkeskommunen har gitt en høringsuttalelse til denne behandlet i Fylkestinget I tillegg vil de ulike transportetatenes handlingsprogram være sentrale dokumenter i arbeidet med samferdselsplanen, fordi disse er gjennomføringsplaner for NTP, og danner også grunnlaget for de årlige statsbudsjettene Andre nasjonale føringer for arbeidet med samferdselsplanen - Handlingsprogram for Statens vegvesen (2019) - Handlingsprogram for Jernbaneverket ( (2019) - Handlingsprogram for Kystverket (2019) - Strategi for norsk luftfart, Samferdselsdepartementet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen 3.2 Regionale føringer Regionplan Agder 2020 (vedtatt i fylkestinget juni 2010) og Regional plan for Kristiansandsregionen (vedtatt i fylkestinget juni 2010), inneholder viktige føringer for samferdselsplanen Andre regionale føringer for arbeidet med samferdselsplanen Regional planstrategi for Vest-Agder (under utarbeiding) Fylkesdelsplan for samferdsel og transport i Vest-Agder Økonomiplan Strategiplan for trafikksikkerhet. Agderfylkene Strategi og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i Vest-Agder Energiplan for Agder vedtatt Regionplan for Lindesnesregionen

42 Listerplanen 2006 Konseptvalgutredning (KVU) Kristiansandsregionen Konseptvalgutredning (KVU) E 39 Søgne - Ålgård Bussmetrovisjonen blir virkelighet (Statens vegvesen september 2010). Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen (vedtatt av ATP utvalget ) Andre dokumenter som vil ligge til grunn for arbeidet Alternativ finansiering av kollektivtrafikken i Kristiansandsregionen (Urbanet Analyse 24/2011) Reisevaneundersøkelsen for Agderbyen 2009 (TØI 1214/2012) Effekter av tidsdifferensiert bompengeavgift i Kristiansand (UA notat 33/2012) ATP modell for Kristiansandsregionen (denne er under utvikling, egen rapport) 8

43 4 Forslag til temaer for samferdselsplanen Fylkeskommunens direkte ansvarsområder innen samferdsel vil være hovedtema i planen, som fylkesvegnettet og kollektivtransporten. Når det gjelder utredninger tenkes arbeidet hovedsakelig å legge til grunn eksisterende tilgjengelig informasjon. I påfølgende kapitler fremgår forslag til tema samferdselsplanen bør omhandle. Kapittel 4.1 inneholder temaer som anses som grunnlagsdokumentasjon. 4.1 Status utviklingstrekk og utfordringer (grunnlagsmateriell) Samferdselsplanen skal klarlegge status i transportsystemet i Vest-Agder og hvilke utviklingstrekk som en ser for seg i løpet av planperioden ( ) og på lengre sikt Demografi Endringer i folketallet og bosettingsmønster er en av de viktigste faktorene som påvirker transportetterspørselen. Samferdselsplanen vil inneholde en vurdering av demografisk utvikling i Vest-Agder på kort og lang sikt Næringsliv Næringslivet er en sentral faktor for transportetterspørselen og behovet for god og forutsigbar framkommelighet er viktig. Det vil bli invitert til samarbeid med næringslivet om innspill til planen Sysselsetting Sysselsettingsstruktur og avstand mellom bolig og arbeidsplass er viktig for å definere transportetterspørselen. Samferdselsplanen må gi en oversikt over situasjonen i Vest-Agder og en vurdering av mulige scenario for framtida Trafikkmengder og transportmiddelfordeling Samferdselsplanen skal kartlegge dagens trafikkmengde og transportmiddelfordeling, samt gjøre en vurdering av forventet utvikling på området. Oppdaterte data rundt dette er nødvendig for at planen skal bli god Standard Samferdselsplanen skal kartlegge standarden på transportsystemet i fylket, knyttet til veg, jernbane, ferje, gang- og sykkelveg m.m. Tiltak for bedre standard på transportsystemet bør bygge på en kartlegging av dagens standard. 9

44 4.1.6 Ulykker Ulykkestatistikk vil være et viktig verktøy i trafikksikringsarbeidet. Statens vegvesen fører statistikk over ulykker langs vegene Risiko og sårbarhet (=ROS) ROS-analyser som fylkesros og transportros peker på ulike faremomenter knyttet til transportsystemet i Vest-Agder. Skredsikring, tiltak mot ekstremvær, flom og havnivåstigning er elementer som det må tas hensyn til ved behandling av flere av plantemaene i planen Samferdselspolitikkens rolle i et regionalt utviklingsperspektiv Samferdselsplanen skal få fram samferdselspolitikkens rolle og betydning i regional utviklingsperspektiv. Vi ønsker derfor synspunkter på hva som er de viktigste sammenhenger mellom samferdsel og regional utvikling. 4.3 Fylkesvegnettet En hovedoppgave for samferdselsplanen er å fastsette en langsiktig strategi for fylkesvegnettet i Vest-Agder. Per i dag har i prinsippet alle fylkesveger lik status. Samferdselsplanen skal legge føringer for investeringer i vegnettet på lang sikt og vil peke på ulike fylkesvegstrekninger som viktigere enn andre. En slik prioritering kan gjøres ut fra flere ulike kriterier, for eksempel transportetterspørsel, vegstandard, næringsliv og vegen si rolle som bindeledd mellom ulike knutepunkt i fylket. Denne prioriteringen vil danne utgangspunkt for aktuelle investeringstiltak, vedlikehold og planlegging. Forslag til utredninger / drøftinger - Utrede gjeldende status samt kartlegge dagens fylkesvegnett med hensyn til ulike faktorer som for eksempel etterspørsel, standard, ulykker samt tilknytning til riksvegnettet. - Foreta en inndeling og prioritering av fylkesvegstrekninger. - Fokus på trafikksikker skole-/fritidsaktiviteter og tiltak som kan bedre trafikksikkerhet generelt, i samsvar med strategiplan for trafikksikkerhet i Agder Drift og vedlikehold fylkesvegnettet En generell utfordring for drift- og vedlikehold av veg er at den faktiske årlige prisjusteringen gjennom statsbudsjettet er lavere enn den reelle prisveksten i markedet. For eksempel var det i 2011 en justering på drift- og vedlikehold på 3,25 pst., mens den reelle prisveksten i markedet var 6,5 prosent. For Vest-Agder fylkeskommune utgjør dette om lag seks millioner kroner og konsekvensen kan være at aktiviteten på fylkesvegene gradvis reduseres. 10

45 Det er også store utfordringer når nye driftskontrakter fornyes. Det er flere driftskontrakter som har vært sterkt underpriset og at man derfor får en vesentlig prisvekst i nye driftskontrakter. Det har også strengere nasjonale krav til elektroniske installasjoner, tunneler og bruer, noe som krever betydelig mer midler, for å overholde nye standardkrav. Etter forvaltningsreformen økte fylkesvegnettet med 750 kilometer fra 1310 til 2064 kilometer. Vest-Agder fylkeskommune har nå ansvaret for alle viktige regionale veger med unntak av E18, E39 og Rv9 (riksvegnettet utgjør om lag 220 kilometer). Som følge av klimaendringene vil belastningen på vegnettet øke. Dette vil gi utfordringer for å planlegge, utbygge og vedlikeholde infrastrukturen, ikke minst knyttet til flom, rassikring mm. Forslag til utredninger/drøftinger: - Utarbeide en strategi for drift- og vedlikehold av fylkesveg som omfatter hvilke prioriteringer som skal gjøres på fylkesvegnettet, kontraktstrategier mm Investeringer på fylkesvegnettet Det er et stort behov for investeringer og forbedringer på dagens fylkesvegnett, blant annet knyttet til fremkommelighet og trafikksikkerhetstiltak. For å kunne prioritere de begrensede investeringsmidlene best mulig, er det nødvendig å utrede disse behovene, slik at man oppnår ønsket effekt av de prosjekter som igangsettes. Kostnad til fremtidig drift og vedlikehold av nye anlegg må også tas med i disse beregningene. Forslag til utredninger/drøftinger: - Kartlegge utbedringsbehov på viktige vegstrekninger ut i fra ulike standardkrav - Utrede det langsiktige investeringsbehovet for fylkesvegnettet. 4.4 Riksvegnettet (transport - korridor 3) Selv om riksvegene ligger utenfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde, er det nødvendig å vurdere riksvegene sin rolle i det samla transportsystemet i fylket. Det er under arbeid flere større plan- og utredningsprosesser knyttet til riksvegnettet. E18 og E39 er blant landets viktigste transportårer med tilknytning til mange byer og flere internasjonale containerhavner som Oslo, Larvik, Grenland, Kristiansand og Stavanger. For Vest- Agder fylke og for hele sør- vestlandet er det av avgjørende viktighet at Staten ser viktigheten av å få bevilgninger til ny E39 mellom Kristiansand og Stavanger (E39 Søgne Ålgård) inn i NTP , og at løsningen som velges har framtidsrettede kvaliteter, jfr. høringsuttalelse fra en samlet landsdel. Videre er det særlig viktig at vegløsningene anbefalt i KVU Kristiansand følges opp. Omleggingen av E18/E39 rundt Kristiansand sentrum er nødvendig. Sikring av god framkommelighet for kollektivtrafikken blir stadig viktigere. Riksveg 9 er svært viktig for innbyggerne og turistnæringen i Setesdal og videre nord- og vestover. Rv9 inngår som en del av nord sør sambandet i den midtre 11

46 delen av landet. Det er viktig at arbeidet med å utbedre vegen og finansieringen av dette fullføres. Fylkeskommunen vil bli utfordret til å peke på både kortsiktige og langsiktige tiltak for riksvegnettet innenfor fylket. I tillegg må viktige forbindelser inn og ut av fylket, som E39, E18, Rv 9, samt trafikken over Kristiansand havn og Kjevik lufthavn behandles i en felles forståelse med nabofylkene. Forslag til utredninger/drøftinger: - Regional plan for E39 - Sammenstille status for utredninger og planer og investeringsbehov for utvikling av riksvegnettet som grunnlag for revisjon av behov og prioriteringer. - Prioritering av de viktigste riksvegstrekningene i fylket. - Kollektivknutepunkter. - Riksvegtilknytning til havne-/godsterminaler/flyplass - Framkommelighetstiltak for tunge kjøretøyer Det er viktig å få innspill på hva som er sentrale utfordringer på riksvegnettet. 4.5 Jernbane Regionplan Agder 2020 har som et hovedtiltak å utarbeide en fremtidsrettet strategi for jernbaneutvikling i Agder, og å få gjennomslag for sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen som et ledd i en nasjonal jernbanesatsing (Regionplan Agder 2020 s. 24). En slik sammenkobling sees videre på som en del av en strekning til et fremtidig høyhastighetsnett. Vest-Agders topografi gjør det helt nødvendig at stoppmønsteret for persontrafikken beholdes. En rekke togstasjoner må utbedres med forlenget perrong for å unngå nedleggelse av stasjonene. Forslag til utredninger/drøftinger: - Sammenstille status for utredninger og planer for utvikling av Sørlandsbanen som grunnlag for revisjon av behov og prioriteringer. - Stasjonslokaliseringer/ kollektivknutepunkt - Jernbanens rolle i forhold til det lokale kollektivtilbudet - Strategier for rutetilbud - Kapasitet togfremføring (krysningsspor og hastighet) - Jernbanens rolle i godstransporten framover 4.6 Luftfart For arbeidet med samferdselsplanen legges det til grunn at Kjevik er regionens hovedflyplass. I strategisak tilknyttet Regional plan Agder 2020, behandlet i Samferdsel-, areal og miljøutvalget (sak 61/11), fremgår at dette følges opp ved å legge press på Avinor for å få utbedret anleggene på Kjevik. I Regional plan for Kristiansandsregionen (ATP) er det nå også enighet om en ny 12

47 adkomstveg til Kjevik fra sørlandsparken, og nye næringsarealer med kort veg til flyplassen. 4.7 Havner Havnene langs korridor 3 fungerer som innfallsporter til store deler av landet både for gods- og persontrafikk. Kristiansand har direkte tilknytning til hovedveisystemet til Oslo, Stavanger og Bergen. Geografisk ligger havnen kort vei fra markeder som Kontinentet, Storbritania, Skandinavia og Baltikum. Med sin strategiske plassering som intermodalt knutepunkt (minst to typer transportmidler) spiller Kristiansand havn en viktig rolle for både gods- og persontrafikk inn og ut av landsdelen, og det er viktig at Kristiansand havn får en god tilknytning til den framtidige løsning av E18/E39 og til Jernbanen. Forslag til utredninger/drøftinger: - Utarbeide en oversikt over gjeldende utredninger og planer for havner og sjøtransporten i Vest-Agder. - Arbeidet med problemstillinger knyttet til overføring av mer transport fra veg til sjø og jernbane videreføres. - Se nærmere på Kristiansand Havn, med fokus på å vurdere og videreutvikle Kristiansand Havn som nasjonal knutepunktshavn som binder sammen transport på sjø, jernbane og veg (Jfr. regionplan for Agder 2020). - Sørge for en klar rollefordeling mellom de ulike havnene i landsdelen (jfr. regionplan for Agder). 4.8 Kollektivtrafikk I byer og tettsteder vil kollektivtrafikken måtte avlaste trafikkveksten gjennom en styrking av kollektivtilbudet. Det er i denne sammenheng viktig å skille mellom drift og infrastruktur. Infrastruktur som sikrer bussene rask fremføring og god fremkommelighet, er en viktig forutsetning for å avlaste trafikkveksten mest mulig effektivt. Det må utarbeides gode strategier og prinsipper som kan brukes inn i planleggingen for økning i kollektivtrafikken. I Kristiansandsregionen ligger forholdene godt til rette for en bærekraftig samferdselsløsning der kollektivtrafikken inngår som en viktig del av den totale transportløsningen. Kollektivtrafikken skal i Kristiansandsregionen sammen med sykkel og gange, ta veksten i persontransporten spesielt på de tider av døgnet det er stor trafikkbelastning i transportsystemet. Det er viktig at vekst i kollektivtrafikken legges som en premiss i arbeidet med samferdselsplanen. Siden veksten langt vil overgå normal prisjustering av fylkeskommunal rammetildeling til kollektivtrafikken, må det finnes ny alternativ finansiering i framtiden. Kollektivtransporten i distriktene utgjør i dag lovpålagt skoleskyss inkludert et servicetilbud til de av innbyggerne som ikke disponerer egen bil. Fra Vest-Agder fylkeskommunes ståsted opereres det ut i fra en politikk om at det kun er i og imellom 13

48 de større byområdene at kollektivtransporten kan være et reelt alternativ til personbilen. I områder med begrenset trafikkgrunnlag legges det opp til fleksible kollektivløsninger tilpasset etterspørselen. Forslag til andre utredninger (også knyttet opp mot hovedtiltak i regionplan Agder): Kollektivplan for Vest-Agder Fortsatt utvikling av kollektivtilbudet slik at dette blir et reelt alternativ for flest mulig. For å styrke kollektivtilbudets konkurransekraft må både frekvens, tilgjengelighet, framkommelighet og pris vektlegges. I mindre trafikkerte områder må det utvikles og satses på fleksible tilbud. For å avlaste trafikkveksten i byer og tettsteder er det viktig at kollektivtilbudet i slike områder styrkes. Vurdere sammenhenger mellom arealutvikling og befolkningens reiser med buss, utarbeide en nettverksplan for kollektivtrafikken i Kristiansandsregionen. Se på mulighetene for mer helhetlig regional transportplanlegging, tilsvarende det som gjøres nasjonalt gjennom NTP. En tilnærming som bør vurderes er å se på transportinfrastrukturen som transportkorridorer og transportknutepunkt. Utrede muligheten for å utrede infrastrukturprosjekter i sammenheng, både ut i fra en geografisk og administrativ dimensjon (regionale planer, bedre samarbeid). Behovsprøving og eventuell utvidelse av løyveantallet. Bestillingsruter bør i større grad vurderes som en del av et helhetlig tilrettelagt rutetilbud. Bestillingsruter kan være hensiktsmessig å vurdere ut fra geografi, demografi, potensiale i forhold til effekt på TT-ordningen, samt fleksibilitet i forhold til trafikkgrunnlag. Det anbefales at det utarbeides strategier for kollektivtrafikken med en overordnet rutestruktur hvor bestillingsruter inngår i en differensiert rutestruktur for å få en best mulig markedstilpasset og kostnadseffektiv kollektivbetjening. 4.9 Gang- og sykkelveg (som transportfremkomstmiddel) Et godt sammenhengende nett av gang- og sykkelveger bidrar til økt framkommelighet i trafikken gjennom at flere har mulighet til å velge å gå eller å sykle som transportform. Gang- og sykkelveger kan også utgjøre en del av et turløypenett. Slik kan gang- og sykkelvegnettet gi økt trafikksikkerhet, fremme fysisk aktivitet, bidra til redusert bilbruk og klimagassutslipp. Spesielt i byene er det gode forutsetninger for å øke antall gående og syklende. Et arbeid med økt sykkel og gange opp mot skole og fritidsaktiviteter/ nærmiljøanlegg/ idrettsanlegg, er en viktig del i forhold til befolkningens reisevaner. Det vil i samferdselsplanen bli vurdert hvordan gange- og sykkeltrafikken kan få økt betydning for transportarbeidet, og gjøres vurderinger mht til om det er områder som bør prioriteres foran andre. 14

49 4.10 Ferjer og båtruter Etter forvaltningsreformen i 2010 er det Vest-Agder fylkeskommune som har driftsansvaret for begge ferjesambandene i fylket; Fs 919 Abelnes Andabeløy og Fs 469 Launes Kvellandstrand i Flekkefjord. På vegne av fylkeskommunen og Agder Kollektivtrafikk AS, konkurranseutsatte Statens vegvesen begge sambandene i Kontrakten gikk til AS Flekkefjord dampskipsselskap for en kontraktsperiode på tre år, med en samlet kontraktspris på 60,6 mill. kr i 2009-kr. Kontraktsperioden varer fra til , men med opsjon på ytterligere ett år. Hovedutfordringen fremover vil bli å sikre et tilstrekkelig ferjetilbud innenfor ansvarlige økonomiske rammer. I tillegg til disse ferjerutene har Vest-Agder også to båtruter, Kongshavn Randøyene i Kristiansand og Høllen Ny Hellesund Borøya i Søgne kommune. For båtrutene er en hovedutfordring i årene fremover å få kvalifiserte transportører til å utføre transporten Godstransport / Næringslivets transportbehov Det er viktig med god standard i transportnettet for å ivareta næringslivets transportbehov. Det lokale transportnettet må også ha gode koblinger både til det nasjonale og internasjonale transportnettet. Teknologiske endringer (kjøretøy, drivstoff), økt effektivitet i forbindelse med transportavvikling, endret transportmiddelfordelingen (intermodale transporter) er til fordel for næringslivet, men vil også kunne bidra til å bedre miljøutfordringene i godstransportnæringen. Økt persontransport vil i framtiden skje med kollektiv, sykkel og gange, som vil bidra til å frigjøre vegkapasitet til næringstransport. Hvordan kan samferdsel legge til rette for næringslivet med effektive løsninger for næringstransport? Hvilke mål bør settes? 4.12 Elektronisk kommunikasjonsstruktur Agderfylkene er landsledende når det gjelder utbygging av den elektroniske kommunikasjonsinfrastrukturen. Det er behov for å utnytte og styrke denne posisjonen også innen samferdsel. Samtidig så kan arbeidet i regionen når det gjelder investeringer i andre typer transportinfrastrukturer lære mye av tilnærmingen som er valgt på dette området Samfunnssikkerhet og beredskap Vest-Agder fylkeskommune har fokus på god beredskap i samferdselssektoren. Veg- og banestrekninger med bruer, og tuneller, samt terminaler og knutepunkt for gods- og persontransport hvor flere transportformer ofte møtes, vil ved redusert kapasitet eller fravær utgjøre en trussel mot påliteligheten i transportnettet. Et 15

50 pålitelig transportnett henger nøye sammen med den robusthet som bygges inn i de ulike elementene som utgjør transportnettet. Påliteligheten henger også sammen med hvilken beredskap som planlegges regionalt og lokalt for å håndtere uønskede hendelser. Forslag til utredinger/drøftinger: - Oversikt over flaskehalser i eget vegnett. - ROS analyser for sikkerhet ved utbygging av kollektivterminaler m.m. - Beredskapsplaner og rutiner for håndtering av f.eks. sammenbrudd i kollektivtrafikken og fylkeskommunale vegforbindelser. - Tilpasset og hensiktsmessig transportberedskapsstruktur Trafikksikkerhet Risikoen for å omkomme eller bli skadd er betydelig høyere per transportert km i vegtrafikken enn for luftfart og bane. Nullvisjonen ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet (TS) i Vest-Agder. I forlengelsen av denne har Vest-Agder fylkeskommune gjennom en felles strategiplan for Agderfylkene vedtatt en ambisiøs satsing på å redusere antall alvorlige ulykker i veitrafikken. Hovedfokus i samferdselsplanen er å bygge opp under målsetting om 0-visjonen. Hvordan lages sikre og trygge løsninger for alle trafikkgrupper? Hvilke mål må vi sette for trafikksikkerhet? 4.15 Forvaltning og finansiering Samferdselsplanen vil vurdere samlet ressursbehov inkludert forvaltning og finansiering med sikte på ytterligere effektivisering Forslag til utredninger/drøftinger: - Alternative finansieringsløsninger (eks. prosjektfinansiering), herunder mulighetene for å utløse statlige belønningsmidler. - Prosjektfinansiering - Vurdere mulighetene for et mer forpliktende samarbeid mellom staten, fylket og kommunene. - Samordning av virkemidler. - Utrede ett bompengeselskap i fylket Universell utforming Vest-Agder fylkeskommune prioriterer arbeid med universell utforming høyt. Strategi og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i Vest-Agder gjelder for perioden og det er derfor behov for en gjennomgang og 16

51 revisjon. Det tenkes at universell utforming skal inngå i den generelle overordnede målstrukturen og for øvrig vurderes i tilknytning til hvert tema i planen. Forslag til utredninger/drøftinger: Gjennomgang / revidering "Strategi- og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i Vest-Agder ". Hvordan kan tilgjengelighet, herunder fremkommelighet/universell utforming, bedres for alle trafikantgrupper? Hvilke mål og strategier bør settes i tilknytning til de ulike temaene? 4.17 Miljø og klima Samferdselsplanen vil inneholde en vurdering av transportsystemet med hensyn til klimagassutslepp og andre miljøspørsmål, og en vurdering av framtidig utvikling Planberedskap Et annet viktig aspekt er at en på Agder burde bygge opp planberedskap og sikre effektive planprosesser i forhold til nye infrastrukturprosjekter. Dette vil kunne være hensiktsmessig i forhold til nasjonale føringer om økte investeringer i infrastruktur, men også mer generelt i forhold til å få realisert nye prosjekter. En felles transportplanlegging vil sikre en mest mulig effektiv forvaltning av ressursene. For å kunne løse framtidens utfordringer i større byområder er dette avgjørende. 17

52 5 Organisering og medvirkning Organisering av planarbeidet skal sikre politisk forankring og bred deltagelse fra alle aktører som planen får konsekvenser for. Eventuelle synspunkter til organisering, kan fremmes som innspill til planprogrammet. 5.1 Politisk styringsgruppe Hovedutvalg for samferdsel-, areal- og miljø (SAM) gir innstilling til fylkesutvalget om planforslag og planvedtak. Utvalget er i tillegg politisk styringsgruppe for arbeidet og følger arbeidet underveis gjennom orienteringer og meldinger. 5.2 Sekretariat Arbeidet med samferdselsplanen vil bli ledet av Samferdselssjefen, som kan opprette faggrupper etter behov. 5.3 Kommunene Samarbeidet med kommunene vil skje gjennom oppfølgingsmøter knyttet til samarbeidsavtalene og i regionrådene. 5.4 Fylkesting Fylkestinget vedtar høring av planprogrammet, og fatter endelig vedtak av samferdselsplanen. 5.5 Fylkesutvalg Alle saker fra de faste utvalgene som gjelder planer og økonomi skal behandles av fylkesutvalget før endelig avgjørelse. Fylkesutvalget vedtar å legge plandokumentene til høring og offentlig ettersyn og tilråder endelig vedtak av planfremlegget til fylkestinget. Behandlinger av plandokumenter underveis i fylkesutvalget, fremmes som orienteringssaker til Fylkestinget. 5.6 Medvirkning Krav til medvirkning i offentlig planlegging fremgår av plan- og bygningslovens kapittel 5. Planmyndighetene skal gjennom hele planprosessen sørge for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i samfunnet i dialog med organiserte og uorganiserte interesser. De formelle kravene til behandling av planer med høring av planprogram og forslag til plan er et minstekrav. Hovedaktører i planarbeidet : Vest-Agder fylkeskommune Kommunene/ Regionrådene i fylket 18

53 o Knutepunkt Sørlandet (Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla (Lillesand, Birkenes)) o Listerrådet (Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Hægebostad, Flekkefjord, Sirdal) o Lindesnes (Mandal, Lindesnes, Marnardal, Audnedal og Åseral) Statens vegvesen region sør med fylkesavdelingen Kystverket sørøst (Arendal) Jernbaneverket øst/vest Avinor Agder kollektivtrafikk (AKT) Fylkesmannen i Vest-Agder Kristiansand havn KF (kommunalt foretak) Øvrige havner i Vest-Agder Medvirkning fra interesseorganisasjoner Aktuelle organisasjoner er - LO - NHO - Logistikk og transportindustriens landsforbund (NLF) - Norges lastebileierforbund - Norges Automobil - Forbund (NAF) - Motorførernes avholdsforbund (MA) - Norges rutebil arbeiderforbund - Syklistenes landsforening - Naturvernforbundet - Norges Miljøvernforbund - Framtiden i våre hender - Norges Taxiforbund avdeling Vest-Agder - O.a. Hvordan kontakten med interesseorganisasjonene skal legges opp vil bli vurdert etter høringen av planprogrammet Medvirkning fra allmennheten Den primære kontakten mot allmennheten i dette planarbeidet er gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet og planframlegget. Plandokument blir gjort tilgjengelig på våre nettsider. 19

54 6 Forslag til fremdrift. Av tabell fremgår forslag til fremdrift for planarbeidet. Kapittel 4 og 5 inneholder nærmere opplysninger om organisering og medvirkning. Del 1Utarbeide planprogram for regional plan for samferdsel. Tidspunkt Prosess SAM 26. Sept Utkast til planprogram for utarbeiding av regional plan Fylkesutvalget 9. Okt for samferdsel, legges frem for Samferdsel, areal og miljø utvalget (SAM), videre fylkesutvalget og Fylkesting Okt fylkestinget som vedtar offentlig ettersyn. Fylkestinget vedtar delegasjon av videre styringsmyndighet til fylkesutvalget. November Desember Offentlig ettersyn av planprogram kunngjøring (minimum 6 uker). Januar 2013 Innspill til planprogrammet behandles og planprogram revideres. Februar Mars 2013 Vedtar revidert planprogram i SAM og fylkesutvalget. Del 2 Utarbeide samferdselsplanen. Tidspunkt Prosess September/oktober 2012 En del av arbeidet med nødvendig grunnlagsdokumentasjon vil igangsettes fortløpende. April 2013 Januar 2014 Utredningsfase. Vedtatt planprogram danner grunnlag for utarbeiding av selve planen. Februar 2014 Utkast til regional plan for samferdsel legges frem for SAM og fylkesutvalget som vedtar offentlig ettersyn. Mars April 2014 Offentlig ettersyn av regional plan for samferdsel kunngjøring (minimum 6 uker). Inkludert høringsmøter. Mai 2014 Innspill til planen behandles, og regional samferdselsplan revideres. Juni 2014 Revidert plan tenkes behandlet og vedtatt i SAM, fylkesutvalget og fylkestinget. 20

55 92/13 Kommunedelplan for Venneslaheia. Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Eivind Mauland Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /13 8

56 Kommunedelplan Venneslaheia Temautredning ny atkomstveg TUNELLALTERNATIVET /bvh Utarbeidet av ViaNova Kristiansand AS i samarbeid med Rambøll og Agder Bergkonsulent

57 Venneslaheia kommunedelplan FORORD Utkast til kommunedelplan for Venneslaheia ble utarbeidet i Denne var basert på hovedatkomst til Venneslaheia via Erkleivvegen. I 2011 ble det etter ønske fra Plan og økonomiutvalget utredet flere alternative atkomster. I møte vedtok Plan og økonomiutvalget å legge til grunn «Ålefjærforbindelsen» som hovedatkomst til Venneslaheia. ViaNova ble bedt om å konsekvensutrede dette alternativet heretter kalt «Tunellalternativet». Foreliggende temautredning omhandler dette. Samtidig skulle plandokumentene revideres. Plan og utredningsarbeidet er utført av ViaNova Kristiansand AS med sivilingeniør Bjørn Vidar Hellenes som prosjektleder. ViaNova har stått for arealplanlegging, veg og trafikkplanlegging, trafikkberegninger, vurdering av teknisk infrastruktur, utredning av trafikkstøy, vurdering av drift og vedlikehold, risiko og sårbarhetsvurdering og kostnadsoverslag. Rambøll har vært underleverandør på landskap, kulturminner og friluftsliv. Agder Bergkonsulent har vært underleverandør på ingeniørgeologi. Kristiansand, ViaNova Kristiansand AS Bjørn Vidar Hellenes Tema Tunellalternativet Side 2

58 Venneslaheia kommunedelplan INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELT Bakgrunn Tiltaket Overordnede planer og retningslinjer Planprosess og medvirkning BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE SITUASJON Landskapsbilde Natur, grønnstruktur, blåstruktur Eksisterende arealbruk Eksisterende teknisk infrastruktur Eksisterende trafikk Trafikkmengder Kapasitet i Kilane krysset Kollektivtrafikk Eksisterende støysituasjon Eksisterende kulturmiljø, kulturminner Friluftsliv og lek BESKRIVELSE AV TILTAKET Vegen «tunellalternativet» Vegen i plan Lengdeprofil Tverrsnitt Kryssområder Gang og sykkelveg Holdeplasser Annen arealbruk Teknisk infrastruktur Vann Drensvann Overvann Kabler Geologi Generelt Konkret vurdering av foreslått trase Påhugg Samlet geologisk vurdering Masser KONSEKVENSER AV TILTAKET Vegmessige konsekvenser Økt vegstandard Vegstatus, omklassifisering Drift og vedlikehold av tunell Oppetid/stengetid for tunell Drift og vedlikehold av veg Andre forhold Trafikale konsekvenser Trafikkmengder Kapasitet i Kilane krysset Tema Tunellalternativet Side 3

59 Venneslaheia kommunedelplan Kollektivtrafikk Konsekvenser for sentrumsstruktur Konsekvenser for eksisterende bebyggelse Langs Ålefjærvegen Langs Erkleivvegen Konsekvenser for annen infrastruktur Miljøkonsekvenser (trafikkstøy) Generelt om trafikkstøy Fremtidig trafikkstøy Konsekvenser for landskap Landskap og inngrep Silhuettvirkning Grønnstruktur og blåstruktur Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Tilgjengelighet Barrierevirkning Friluftsliv Konsekvenser for barn og unges oppvekstvilkår Risiko og sårbarhet Kostnader Tema Tunellalternativet Side 4

60 Venneslaheia kommunedelplan 1. GENERELT 1.1 Bakgrunn Første utkast til kommunedelplan for Venneslaheia, datert , var basert på hovedatkomst via Erkleivvegen. Etter ønske fra Plan og økonomiutvalget ble det i ettertid utredet flere alternative atkomster. I utredningen som ble lagt fram , ble det fortsatt anbefalt hovedatkomst via Erkleivvegen. I møte vedtok likevel Plan og økonomiutvalget «Ålefjærforbindelsen» som hovedatkomst til Venneslaheia ble ViaNova bedt om å utarbeide en tilleggsutredning for ny hovedatkomst til Venneslaheia basert på «Ålefjærforbindelsen» heretter kalt «Tunellalternativet». Det skulle lages en egen temautredning for den alternative atkomstvegen der alle konsekvenser ble belyst. Samtidig skulle plandokumentene revideres. Foreliggende temautredning omhandler «Tunellalternativet» som hovedatkomst til Venneslaheia. 1.2 Tiltaket Tiltaket er ny hovedatkomst fra Ålefjærvegen til utbyggingsområdet Venneslaheia, med tilhørende utvidelse av planområdet i kommunedelplan for Venneslaheia. Tiltaket benevnes «Tunellalternativet». Utsnitt av kommuneplanens arealdel for , med planområdets lokalisering vist Området er lokalisert syd for tidligere planområde. Opprinnelig planområde er definert i forslaget til kommunedelplan for Venneslaheia utbyggingsområde. Planområdet utvides sørover for å dekke det nye «Tunelllalternativet». Utvidelsen av planområdet er på ca 450 daa og omfatter også nye utbyggingsarealer. Tilleggsområdet avgrenses av tidligere plangrense i nord, eiendomsgrenser i øst, delvis eiendomsgrenser og delvis fylkesveg i sør og skrånende terreng i vest. Tema Tunellalternativet Side 5

61 Venneslaheia kommunedelplan Opprinnelig planområde (grønt) og utvidet planområde (rødt) 1.3 Overordnede planer og retningslinjer Gjeldende kommuneplan for Vennesla, , vedtatt i kommunestyret Utsnitt av kommuneplanens arealdel for , med utvidet planområde Det utvidede planområde og området for vegtraseen er i Kommuneplanen hovedsakelig avsatt til LNFR område og delvis boligbebyggelse, i syd eksisterende bebyggelse, i nord planlagt bebyggelse. Siden mye av vegforbindelsen går i tunell, er det kun mindre områder som kreves omdisponert til vegformål. Øvrig arealbruk opprettholdes i tråd med kommuneplanen. Norm for veg, vann og avløpsanlegg, Kommune i Vest Agder, november 2004 Statens vegvesens Håndbok 017 Veg og gateutforming, mai 2008 Vennesla kommune har egen norm for veg, vann og avløpsanlegg, vedtatt av kommunestyret Normen fastslår at veger skal utformes i samsvar med Statens vegvesens Håndbok 017 Veg og gateutforming. Tema Tunellalternativet Side 6

62 Venneslaheia kommunedelplan 1.4 Planprosess og medvirkning Første utkast til kommunedelplan for Venneslaheia forelå Denne var basert på hovedatkomst via Erkleivvegen. Planforslaget ble behandlet av Plan og økonomiutvalget i møte (sak 10/53). Utvalget utsatte plansaken og ba om utredning av flere alternative atkomstløsninger. Tilleggsutredning med flere alternative atkomster forelå Fire alternativer ble tegnet ut og kostnadsregnet. Utredningen anbefalte alternativ 1, «Erkleivvegen», med en antatt kostnad på kr 103 mill. I møte (sak 11/33) vedtok Plan og økonomiutvalget å legge til grunn alternativ 2, «Ålefjærforbindelsen» (nå kalt «Tunellalternativet»), som ny hovedatkomst til Venneslaheia. Antatt kostnad 152 mill.kr. Alternativet skulle utredes som egen temautredning og plandokumentene revideres. Den ble det avholdt drøftingsmøte mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Ålefjærvegen (fv453) og Erkleivvegen (fv66) er fylkesveger. «Tunellalternativet» kan medføre endringer i vegstatus. Oppstart av planarbeidet med utvidelse av planområdet for «Tunellalternativet» ble varslet med merknadsfrist Varslet planområde (utvidelse) Det kom inn merknader fra: Scale Sør AS, pva grunneier Aslak Fjermedal Forslag til endret utnyttelse av arealene på sørsiden av Erkleivvegen, og til dels i utvidet planområde, som følge av endret vegtrase. Kommentar: Forslaget vil bli vurdert og innarbeidet i revidert kommunedelplan. Tema Tunellalternativet Side 7