Abstracts 7. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging

Transkript

1 Abstracts 7. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging MUNTLIGE PRESENTASJONER O-0 Dialektisk atferdsterapi ved kronisk suicidalitet Mehlum, L.* Dialektisk atferdsterapi er utviklet på basis av kognitiv terapi, læringsteori og et filosofisk grunnlag fra dialektikk og zen. Behandlingen er spesielt utviklet for pasienter med emosjonell reguleringssvikt og suicidalitet, noe som blant annet er vanlig ved ustabil personlighetsforstyrrelse. Behandlingen kombinerer individualterapi og gruppebasert terapi der det undervises og trenes på ferdigheter i regulering av emosjoner og i mer effektiv mellommenneskelig fungering. I tråd med den dialektiske tenkningen søker man å balansere mellom krav til endring på den ene siden og støtte og aksept av pasienten på den andre. Behandlingen, som også har en variant spesielt tilpasset for ungdom, fokuserer spesifikt på å motvirke selvskading og livstruende atferd og hjelpe pasienten å finne andre og mer konstruktive måter å regulere følelser på. I dette foredraget presenteres nøkkelinformasjon om behandlingen og hvilke resultater som er oppnådd i effektstudier som har vært utført i Norge og andre land. O-02 Mentaliseringsbasert terapi for pasienter med suicidalitetsproblematikk Karterud, S.* Oslo universitetssykehus Ullevål Foredraget presenterer effekten av MBT, i henhold til to randomiserte forsøk, på selvskading og selvmordsadferd. Dernest gjennomgås den strukturelle rammen for MBT, som en holding environment. Det dreier seg om ) utredningen, 2) avtale om behandling, 3) eventuell kriseplan, 4) mentaliseringsbasert dynamisk formulering, 5) konsultasjoner om medikamentell behandling, 6) psykoedukasjon av pasienter, pårørende og samarbeidspartnere, 7) ukentlig individualterapi som avtrappes etter ett år, 8) gruppeterapi i inntil 3 år, 9) teamsamarbeid og 0) ukentlig videobasert veiledning. Dernest kort om mentaliseringssviktens betydning for patologi, med vekt på selvdestruktivitet, ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og teknikker for å håndtere dette rent terapeutisk. O-03 Tilknytningsbasert familieterapi for deprimert og suicidal ungdom Israel, P.* Akershus universitetssykehus Hvert år vurderer 20 % av ungdom (0-9 år) selvmord og opp til 9 % gjør et selvmordsforsøk, noe som har dramatiske konsekvenser for både ungdommen og familien. Familiefaktorer som familiekonflikt og foreldrenes negativitet, avvisning og mangel på omsorg viser seg å være spesifikke risikofaktorer for suicidalitet blant unge. Tilknytningsbasert Familieterapi (ABFT) er en manualbasert behandling spesielt utviklet for ungdom med selvmordstanker og depresjon. Terapien tar opp negative familieprosesser som foreldre-kritikk og avvisning og har i flere kliniske studier vist god behandlingseffekt. O-04 Bruk av DBT-teknikker i generell psykiatrisk behandling av suicidale pasienter Walby, F.A.* Dialektisk atferdsterapi (DBT) er i utgangspunktet en psykoterapeutisk behandlingsmetode utviklet for kvinner med ustabil personlighetsforstyrrelse og suicidal atferd. Behandlingen er veldokumentert gjennom en rekke randomiserte studier på slike utvalg i polikliniske settinger. Det er også utviklet en rekke tilpasninger av metoden bl.a. for pasienter med ustabil personlighetsforstyrrelse og komorbid rusmisbruk, for ulike andre personlighetsforstyrrelser, for bruk på sengeposter mv. DBT er en godt beskrevet og manualisert behandlingsform og inkluderer både ferdighetstrening i gruppe, individualterapi og ukentlig konsultasjonsteam for terapeutene. For å tilby manualisert DBT må alle modalitetene brukes samtidig over lengre tid (4 mnd. for ungdom, 2 mnd for voksne). Det er godt dokumentert at en betydelig del av akutte henvendelser til psykisk helsevern er relatert til mer eller mindre akutt suicidal atferd i ulike former og alvorlighetsgrader hos pasienter med et bredt spekter av ulike psykiatriske tilstander. Selv om mange av disse pasientene allerede mottar behandling er erfaringen at svært få mottar kunnskapsbasert behandling i forhold til suicidal atferd, dels fordi slik behandling enten ikke er etablert eller tilgjengelig. Basert på mange års erfaring som DBT-terapeut og teamleder kombinert med daglig erfaring med denne pasientgruppen som spesialist på akuttpsykiatrisk sengepost og på legevakt er hensikten med dette foredraget å drøfte hvorledes terapeutiske strategier og teknikker hentet fra DBT kan anvendes i generelle psykiatrisk sammenhenger. Dette både i forhold til å gjennomføre selvmordsrisikovurderinger, iverksette akutte psykoterapeutiske tiltak, motivere for videre systematisk behandling og bistå med å implementere eller opprettholde slik behandling. Særlig vil det bli fokusert på kartlegging av mening og funksjon av suicidal atferd for den enkelte pasient, kontaktetablering, teknikker for å etablere comitment (compliance) og strategier for å unngå utviklingen av dysfunksjonelle behandlingsforløp.

2 O-05 Psykoterapeutiske intervensjoner i behandling av suicidale individer. Differentiering av begreppet patologisk suicidalitet en framtidsvision? Beskow, J.* Center För Cognitiv Psykoterapi och Utbildning, SVERIGE Grundläggande är att bedöma när den normala, funktionella suicidaliteten med sitt specifika överlevnadsvärde övergår till destruktiv och patologisk suicidalitet. Dessa bedömningar grundar sig på teorin om hur ett suicidalt modus utvecklas under inflytande av problemlösningsstrategier, inlärningsmekanismer, worrying, ruminering, imaging och dysfunktionella tankestrategier såsom personifiering och övergeneraliserade minnen. Förhoppningen är att vi i framtiden bättre kommer att kunna differentiera mellan olika former av suicidalitet, såsom PTSD-, ångest-, depressions- och psykotisk suicidalitet, vilka dock ej helt överensstämmer med motsvarande diagnostiska kategorier. - Syftet med den psykoterapeutiska behandlingen är att öka klientens egen kontroll av sin suicidalitet. Individuella suicidpreventiva planer, individuellt utformade suicidriskskalor med nivåbestämda kopingstrategier samt baslinjevärderingar är användbara verktyg. O-06 Psykoterapeutiske intervensjoner i behandling av suicidale individer Skjematerapi Fosse, G. K.* St. Olavs Hospital Skjematerapi er spesielt utviklet for behandling av personer som lider av personlighetsforstyrrelse. Flere studier indikerer at skjematerapi er en effektiv behandling ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, en diagnose assosiert med selvskading og suicidforsøk. En viktig skjematerapeutisk behandlingsintervensjon - spesielt for denne pasientgruppen - er Limited reparenting ; pasientene blir møtt med forståelse, varme og respekt, og terapirelasjonen er trygg og forutsigbar. I følge Jeffery Young, som har utviklet skjematerapi, vil det være økt risiko for selvskadende atferd i denne pasientgruppe så lenge pasientene ikke stoler på terapeuten, og mistenker at terapeuten når som helst kan forlate dem. Derfor er terapirelasjonen svært betydningsfull for å unngå selvskadende atferd. Presentasjonen vil gi en kort innføring i skjemateori og gi eksempel på intervensjoner som kan forbedre terapirelasjonen. O-07 Erfaringer fra flerfamilie ferdighetsgruppe, en modalitet i Dialektisk atferdsterapi for ungdom. Ramberg, M.*; Tørmoen, A.J.; Mork, E.; Walby, F.A.; Mehlum, L. Dialektisk atferdsterapi (DBT) har gjennom flere randomisertkontrollerte studier (RCT) vist behandlingseffekt i forhold til reduksjon av villet egenskade hos voksne. En studie indikerer økt ferdighetsbruk som en viktig endringsmekanisme bak reduksjonen av villet egenskade. Det er sentralt i DBT å ha en ferdighetsgruppe med et godt læringsmiljø og klart fokus på generalisering av ferdighetsbruk til pasientens vanlige liv. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging driver den første RCT som sammenligner effekten av DBT med effekten av vanlig behandling hos ungdom med villet egenskade. I en tilpasset ungdomsversjon av DBT er behandlingslengden kortet ned fra år til 6 uker, det er lagt til ferdigheter spesielt laget for foreldre- og ungdomskonflikter, og foreldre deltar i ferdighetsgruppen på lik linje som ungdommene. Ferdighetsgruppen har som mål å lære ungdommene spesifikke ferdigheter som kan erstatte maladaptiv atferd med effektiv atferd. Foreldre er inkludert i gruppen fordi de er en sentral del av oppvekstmiljøet og viktige støttespillere for å få ungdommene til å øve på ferdighetene. Ferdighetsgruppen drives av to gruppeledere. Gruppen går over 6 uker, og stoffet er delt inn i 5 ferdighetsmoduler. Ungdommene er fra 2 til 9 år. Samtlige ungdommer har med seg en eller to foresatte. I vårt DBT-konsultasjonsteam har vi satt en øvre grense på 4 ungdommer med foresatte i gruppen samtidig, dvs. inntil 2 personer. Gruppens antall har variert fra 2 deltakere (en foresatt og en ungdom) til 9 deltakere (4 ungdommer og 5 foresatte). Hovedutfordringen i ferdighetsgruppene er å formidle ferdighetene på en meningsfylt måte for alle deltakerne. Aldersspennet blant ungdommene gir en stor variasjon i kognitiv modenhet i gruppen. Det er viktig å få frem relevante eksempler som gjør problematferden tydelig for hver enkelt ungdom og samtidig være bevisst at måten problematferden kommer til konkret uttrykk, ofte kan være forskjellig i forhold til alder. Likeledes må instruksjonen om nye ferdigheter være tydelig og gjøres relevant for problematferden. Den viktigste jobben gruppelederne gjør er å overbevise gruppedeltakerne om ferdighetenes relevans og få deltakernes forpliktelse til å prøve ut hver enkelt ferdighet. Vår erfaring er at det må jobbes konkret og kontinuerlig med gruppedeltakernes motivasjon. For å lykkes må foresatte også motiveres, slik at de modellerer ferdighetsbruk for sin ungdom og signaliserer at de prioriterer gruppen. O-08 Sorgens geografi Herrestad, H.* Stiftelsen Fransiskushjelpen Tradisjonell forståelse av sorg framstiller sorgen som en indre prosess i den sørgende. Sørgende som søker legehjelp fordi de har vansker med å komme gjennom prosessen, får diagnoser som tilpasningsforstyrrelse, depressiv episode, angstforstyrrelse eller posttraumatisk stresssyndrom avhengig av symptomene de framviser. En ny diagnose om forlenget sorg er tilsynelatende på vei inn i versjon fem av den amerikanske diagnosemanualen DSM. I denne presentasjonen beskrives et alternativt syn på sorg som en ytre prosess der den sørgende ikke forstås som å ha en indre sykdom eller svekkelse, men å møte mange nye og uvante situasjoner i likhet med en person tvunget i eksil i et fremmed land. Det argumenteres for at den sørgende da trenger støtte i form av kjentmenn og likemenn i større grad enn medisiner og terapi. Sorggrupper drevet av likemenn er i dette perspektivet et tilbud tilpasset de sørgendes behov. 2

3 O-09 Sorgstøtte til barn og ungdom; teoretisk fundament, modell og metodeutvikling samt praktisk gjennomføring av sorggrupper for barn og ungdom Bugge, K.E.*; Andersen, K. Akershus universitetssykehus Vi vil presentere et evidens- og erfaringsbasert sorgstøttetilbud til barn og ungdom som inkluderer; familiesamtaler, metodisk kvalitetsikrede sorggrupper for barn ungdom og foreldre. Inkluderet i de metodiske sorggruppene er veiledning av barnehage og skolepersonell og informasjon og veiledning til utvidet familie. Ca. 00 barn og ungdom mottar årlig sorgstøtte ved Seksjon for sorgstøtte, Ahus, av disse har ca. 70% mistet søsken eller foreldre ved brå død (selvmord, mord, ulykker og akutt sykdom). Bakgrunnsteorier i forhold til sorg, mestringsvilkår for barn og ungdom, helsefremming og forebygging, kommunikasjon og barne- og ungdomsforståelse vil bli presentert samt egen forskningsbasert metodeutvikling for å bistå barn og ungdom i deres sorgprosess, forebygge tilleggsplager i sorgen, forebygge og vurdere komplisert sorgutvikling. Det konkrete sorgstøttetilbudet blir presentert og belyst med eksempler der barn og ungdom har mistet søsken eller foreldre ved selvmord. Selvmordets betydning for sorgprosessen vil belyses. O-0 Sorggrupper og likemannsstøtte etter å ha mistet barn Christoffersen, L.* Markedshøyskolen Hvert år opplever norske foreldre det utenkelige: Deres barn dør brått og uventet i løpet av svangerskapet, under fødsel, i nyfødtperioden eller senere. Både umiddelbar og langsiktig støtte er viktig. Det er ikke uvanlig at foreldre som mister barn opplever angst, depresjoner, posttraumatisk stress, økt risiko for selvmord og høyere skilsmisserate enn gjennomsnittet. Nytt svangerskap etter tap av barn forsterker gjerne angst, depresjoner og stress, og mange har store utfordringer med tilknytning til et nytt barn. Det er også økt risiko for fødselsdepresjoner med de utfordringene det medfører. Sorggrupper og likemannsstøtte både etter tap av barn og under nytt svangerskap er en av Landsforeningen Uventet Barnedøds viktigste tilbud til foreldrene. Hensikten med sorggrupper: - Gi et forum for å finne tilbake til et liv som igjen gir mening - Møte andre med samme erfaringer, tanker og følelser - Få hull på isolasjonsboblen - Gi emosjonell støtte i trygge, ikkedømmende omgivelser - Gi rom for å utforske tanker og følelser rundt sorg - Gi rom for å forstå egne reaksjoner på tap av et barn - Gi mulighet for både å motta og gi støtte og forståelse - Gir mulighet for å lære nye måter å takle utfordringer på - mange føler press på å komme videre i livet før de selv er klare Sentralt bak sorggruppearbeidet ligger en sorggruppeprosess med ulike behov: ) å forstå dødens realitet, 2) Å bevege seg inn i det smertefulle tapet, 3) Å endre relasjonen med den døde fra nåtid til minne, 4) Å utvikle en ny selvforståelse, 5) Å søke etter et liv som igjen gir mening og 6) Å fortsette å motta støtte fra andre. Sorggruppeprosessen danner grunnlaget for fem definerte faser i gruppegjennomføringen: ) Å etablere gruppen, 2) utlevering og utforskning, 3) gå inn i sorgen, 4) sorgstøtte og indre vekst og 5) forberede seg på å forlate gruppa. Gruppene er bygget opp med ulike temaer og projektive teknikker, og ledes av to moderatorer. O- Minneteppet - et minnesmerke laget av etterlatte ved selvmord. Kunst som sorgbearbeiding. Medbøe, E.* Selvstendig næringsdrivende /LEVE Minneteppet er et prosjekt drevet av tekstilkunstner Eline Medbøe i samarbeid med organisasjonen LEVE. Gjennom prosjektet lager etterlatte ved selvmord et minnesmerke over menneskene de har mistet. Monumenter og minnesmerker er gjerne i harde materialer som granitt eller marmor som kan gi et kaldt og upersonlig uttrykk. Dette minnesmerket er et stort og mykt lappeteppe, hvor hver lapp er utformet av en etterlatt, til minne om den de har mistet. Siden 2008 har det blitt avholdt workshops for etterlatte rundt om i landet. På samme måte som lappene sys sammen kobles deltagerne på workshop sammen med likesinnede i sitt nærområde, og det legges grunnlag for videre kontakt. Eline Medbøe vil snakke om prosjektet og presentere historiene bak et utvalg lapper. Hun vil snakke om møtet med etterlatte rundt i landet og hvordan kunst kan fungere som del av en sorgbearbeiding. O-2 Ungdom og sorg. Hvordan sorggrupper kan styrke ungdommers mestringsstrategier. Omtvedt, I.* Oslo universitetssykehus, Ullevål Sorgstøttetilbudet på Ullevål gir tilbud om sorggrupper til barn og ungdom i alderen 3-8 år. Ungdomsgruppen er for de i alderen 4-8 år. Ungdommene har mistet en forelder eller søsken eller en annen nærstående person. Årsaken til dødsfallet er kreftsykdom eller annen sykdom, ulykker og selvmord. I alle ungdomsgruppene de siste årene har det vært minst en ungdom som har mistet en forelder på grunn av selvmord. Min erfaring er at uansett årsak til dødsfallet har ungdommene like god nytte av å gå i sorggruppe. Fokuset i gruppen er ikke så mye på selve årsaken, men på sorgprosessen og de utfordringene det medfører. Jeg vil presentere min artikkel om sorggrupper for ungdom som jeg skrev på videreutdanningsstudiet i kreftsykepleie i 200. Der legger jeg vekt på hva som skiller ungdom fra barn og fra voksne i sorg og hvorfor det er viktig at ungdom blir sett som en egen gruppe. Ungdom har flere bekymringer enn yngre barn, men de har sjelden erfaring med sorg og har derfor ikke utviklet mestringsstrategier til å takle det stresset det kan føre til. Studier viser at ungdom ofte ikke snakker med verken venner eller familie om hvordan de har det. Ved at ungdom får mulighet til å snakke om bekymringer vil de kunne få en mer systematisk refleksjon over egne mestringsmuligheter. 3

4 O-3 Hva hemmer og fremmer kontakt med hjelpeapparatet? Ung i Oslo med etnisk minoritetsbakgrunn: Erfaringer fra ungdom henvist for selvskading. Tørmoen, A.J.*; Rossow, I.; Fadum, E.A.; Walby, F.A.; Haga, E.; Mehlum, L. Bakgrunn: Ungdommer kan kategoriseres i tre grupper med henblikk på selvskading (SH); de som rapporterer både selvmordsforsøk (SA) og ikke-suicidal selvskading (NSSH), - de som har gjort en av delene, og de som ikke har selvskadet. Studier har vist at ungdom med både SA og NSSH i større grad enn de som bare har gjort en av delene eller aldri har selvskadet, har andre samtidige psykososiale belastninger. På bakgrunn av dette kan en anta at en forskjell i slike belastninger mellom selvskadingsgrupper gjør at de også i varierende grad har kontakt med hjelpeapparatet, men dette vet vi lite om enda. Formål: ) Beskrive hvorvidt kontakten med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) varierer mellom SH gruppene og dersom det gjør det, å undersøke om forskjellen kan attribueres til ulik problembelastning. 2) Finne faktorer som hemmer eller fremmer kontakten blant et antatt høyrisiko underutvalg av ungdom som rapporterer SA + NSSH. Metode: En kryss-seksjonell undersøkelse med 440 ungdommer 4-7 år i Oslo. Selvskadinghistorie, psykososiale risikofaktorer, samt kontakt med BUP ble samlet inn. Responsrate = 92.7%. Resultater: Ungdom som rapporterte selvskading hadde høyere sannsynlighet for kontakt med BUP enn andre, og sannsynligheten var særlig forhøyet blant som har gjort begge deler (n=68, OR=9.3). Mulitvariate analyser viste at psykososiale belastninger forklarer mye av forskjellen, men ikke hele. Spesielt blant de med SA+NSSH var det fremdeles økt sannsynlighet for å ha hatt kontakt. Allikevel er det så mange som 67 % som ikke har hatt noen kontakt. Multivariat logistisk regresjon viste at det var spesielt depressive symptomer, spiseproblemer, bruk av illegale rusmidler som øker sannsynligheten for kontakt, mens det å ha en ikke-vestlig minoritetsstatus minsket sannsynligheten. Konklusjon: Mange ungdom som skader seg selv er i kontakt med BUP. Dette bør føre til at en spør ungdom allerede under utredning ved BUP om selvskadingshistorie. Ikke overraskende ser en at depressive symptomer, spiseproblemer, samt bruk av rusmidler ser ut til å fremme kontakt med BUP blant ungdom med både selvmordsforsøk og ikke-suicidal selvskading. Mer foruroligende er funnet om at det å ha ikke-vestlig etnisk minoritetsbakgrunn blant de samme ungdommene reduserer sannsynligheten for BUP kontakt. Dette er en utfordring for BUP og antagelig også andre hjelpetjenester, og viser behovet for å identifisere vesentlige hindre for minoritetsungdom som trenger hjelp. O-4 Selvmordsatferd blant samisk ungdom - Forekomst og utvikling av suicidalitet Silviken, A.* UiT/Samisk nasjonalt kompetansesenter Aim: To present the prevalence of suicidal behaviour among young indigenous Sámi in Norway, and to discuss the pathways into suicidality in different cultural contexts. Background: The Sámi people is an indigenous group with their own culture and native language residing in the arctic part of Scandinavia. In Norway, the indigenous Sámi are an ethnic minority mainly residing in northern Norway which, like other arctic areas, is sparsely populated. During the last three decades, a process of integration and increased ethnic revival has gradually replaced a history of forced assimilation and colonization.the outcome of the acculturation process has varied in different regions inhabited by Sámi, such as in the highland communities and the coast. The assimilation process had the greatest impact on the coastal communities where the Sámi became a minority, and many Sami lost their Sami identity and their language. In the 980s, the suicide rate among young males was particularly high in some areas in Northern Norway where the majority of the population was Sámi. Data from The North Norwegian Youth Study, a longitudinal epidemiological anonymous questionnaire survey, indicates that there is no significant differences in prevalence of self reported suicide attempts between indigenous Sámi and Norwegian adolescents (0,5 % and 9,2 %) (Silviken & Kvernmo, 2007). When it comes to suicide, an epidemiological register based study among Sámi in Northern Norway ( ), indicates a significant increased suicide mortality among young Sámi aged 5-24 for both males and females (estimated suicide rates 53/ p.y. and 6/ p.y., respectively) (Silviken, Haldorsen & Kvernmo, 2006). It is well-known that in some Sámi communities there has been a high prevalence of suicide during the last three decades, and that several villages have experienced suicide clusters. Method: Heterogeneity among Sámi adolescents will be presented to exemplify how cultural context can influence on suicidal process. Hypothetical cases will be used to demonstrate different pathways into suicidality and discussed according to suicidological models. Conclusions: Prevalence of suicide is in general moderate among Sámi in Northern Norway. However, in some Sámi areas it is relatively high and especially among young Sámi. It is important to include knowledge about both suicidological models and cultural context to better understand the suicidal process among Sámi adolescents. 4

5 O-5 Suicidal adfærd blandt etniske minoriteter Kastrup, M.* Psykiatrisk center, København, Danmark En af konsekvenserne af globaliseringen og den omfattende internationale migration er, at et stigende antal personer af anden etnisk baggrund kommer i kontakt med det psykiatriske system. I Danmark har vi udført en landsdækkende, registerbaseret undersøgelse af alle personer alderen 8-66, der var i kontakt med det psykiatriske system i Danmark i 2003 og fik en ICD-0 diagnose. Blandt de undersøgte var 83% etnisk danske. Gruppen af ikke-danske blev inddelt i 4 undergrupper, af disse var 9,5% indvandrere født udenfor Danmark, 5,8% efterkommere født i Danmark af en forældre født udenlands og en i Danmark; 0,8% efterkommere med begge forældre født uden for Danmark og 0,5% udenlandsk adopterede. Mænd udgjorde 49% og kvinder 5% af gruppen. Selvskadende adfærd sås oftere blandt kvinder i alle etniske grupper end blandt mænd. Indvandrerkvinder havde dog ikke højere risiko for selvskadende adfærd sammenlignet med danske kvinder, mens ikke mindst 5-24årige kvindelige efterkommere og adopterede kvinder viste en højere risiko. En række undersøgelser har demonstreret en højere suicidal adfærd blandt visse grupper: Eksempelvis er der i britiske studier påvist en knap to gange højere selvmordsrisiko blandt kvinder fra asiatiske lande sammenlignet med britiske, asylansøgere i Danmark har høj selvmordsrisiko, blandt adopterede i Sverige er der høj forekomst af selvskadende adfærd. Med udgangspunkt i disse forhold vil der blive diskuteret forklaringer herpå herunder kulturel identitet, akkulturaltion, kønsroller samt mulige strategier for at forebygge denne adfærd. O-6 Suicide among ethnic minorities: Rates and risk factors Nrugham, L.*; Mehlum, L. Objective: To summarise the findings of the latest research studies on suicide among ethnic minorities. Method: The PubMed database was explored for research papers by combining three key words: minorities, migrants and suicide. Results from the included studies were primarily organised into rates and risk factors. Secondarily, they were grouped by the geographical locations of the study and the year in which the study was published. The general population studies were followed by specific population studies. Results: Suicide rates among ethnic minorities were mainly higher than the majority population, although variations from this pattern were seen. It was also found that well-known risk factors for suicide, such as alcohol abuse and depression did not always apply to the ethnic minorities investigated. Additionally, some knowledge gaps were identified. The most notable among them was that the robustness of design seen in studies on majority populations is not reflected in the studies on minority populations. Conclusion: Suicide rates in ethnic minorities are generally higher than in the majority and well-known risk factors may not apply. There is an overwhelming absence of studies with a proper comparison group leading to scepticism about the findings mentioned above. O-7 Pasienter med depresjon underrapporterer oppfølgingstilbud tre måneder etter selvpåført forgiftning En studie fra medisinske avdelinger i Oslo og Bærum Grimholt, T.K.* ; Bjørnaas, M.A. ; Jacobsen, D. ; Dieserud, G. 2 ; Ekeberg, Ø. Oslo Universitetssykehus; 2 Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn: Det er høy repetisjonsrate og dødelighet blant pasienter innlagt i sykehus med selvpåført forgiftning. De fleste bør henvises til oppfølging. Det er lite kunnskap om i hvilken grad pasientene blir fulgt opp, noe som er spesielt viktig for pasienter med mye symptomer. I denne studien sammenlignes pasienter med mye depressive symptomer (Beck Depression Inventory > 30) med dem som hadde <30 målt tre måneder etter utskrivelse. Metode og materiale: Pasienter (n=867) innlagt i Oslo og Bærum fikk tilsendt et spørreskjema tre måneder etter utskrivelse. Beck Depression Inventory (BDI), Beck Hopelessness Scale (BHS) og Generalized Self-Efficacy Scale (GSE) var inkludert. Bakgrunnsvariabler ble registrert på sykehuset. Svarprosent var 28%, gjennomsnittsalder 4 år (8-86) og 66% var kvinner. Resultater: I gruppen med BDI > 30 var det flere kvinner (79% vs. 58%), og gjennomsnittsalderen var lavere (36 vs. 43 år p = 0.007), men ikke signifikant flere klassifisert som selvmordsforsøk (46% vs 39%). Nivå av håpløshet var signifikant høyere (BHS 5.3 vs 7. p = 0.000) og selvopplevd evne til å mestre vanskelige situasjoner (GSE) var lavere (20.5 vs 28.2 p= 0.000). Blant pasientene med BDI > 30 var det 92% som ble henvist til oppfølging fra sykehuset, men bare 53% oppga at de hadde blitt henvist. De tilsvarende tall for dem med BDI < 30 var 80% og 64%. Det var altså forholdsvis mer underrapportering av oppfølging blant dem med BDI > 30 (p= 0.0). Konklusjon: En betydelig andel av pasientene som blir henvist fra sykehus rapporterte at de ikke hadde fått slik henvisning tre måneder senere. Dette misforholdet var størst blant pasienter med alvorlige depressive symptomer. Funnet må tas med forbehold, siden det var lav svarprosent. Selv om det kan tenkes at depresjonen kan ha utviklet seg etter utskrivning, er det alvorlig at så mange opplevde at de ikke hadde fått et slikt tilbud. 5

6 O-8 I hvilken grad kan økning i forekomst av reinnleggelse for villet egenskade ha sammenheng med organisasjonsmessige endringer i oppfølgingen? Jørgensen, T.* Akershus universitetssykehus Introduksjon; Den ble det, i samarbeid med NSSF, etablert et behandlingskjedeprosjekt ved Aker universitetssykehus. Et system for tidlig identifisering av alle pasienter som ble innlagt på grunn av villet egenskade ble innført og det ble etablert et forpliktende samarbeid mellom sykehusets medisinske mottaksavdeling, enhet for konsultasjonspsykiatri og psykiatriske sykepleiere i de bydelene sykehuset hadde som opptaksområde. I programmet inngikk at alle pasienter innlagt for villet egenskade skulle bli vurdert av psykiater, annen lege eller psykiatrisk sykepleier fra enhet for konsultasjonspsykiatri. evt. lege fra akuttpsykiatrisk avdeling på kveld eller i helger. Etter utskrivning fra sykehuset fikk alle pasientene tilbud om rask oppfølging fra psykiatrisk sykepleier i bydelen der han bodde. Vi så at raten for innleggelser varierte nokså mye. Dette gjaldt både for kvinner og menn. Trenden viste imidlertid et fall i reinnleggelser, spesielt fra 2000 til I april 2004 fikk sykehuset et nytt opptaksområde. Et arbeid med å etablere rutiner for samarbeid med de nye kommunene ble igangsatt umiddelbart. Selv om alle rutiner ble videreført uendret inne på sykehuset, medførte sektorendringen store endringer i hvordan oppfølgingen av villet egenskade pasienter ble organisert ute. Vi så da en kraftig økning av antall reinnleggelser. Metode; A) Gjennomgang av dokumenter som beskriver rutiner for det kliniske arbeidet i sykehuset og bydelene, samt avtaledokumenter og dokumentasjon av erfaringer fra Akerprosjektet og B) Innsamling av data fra informanter etter sektorendringen. Resultater; Vi fant endringer i forhold til forankring av tiltakene, finansiering, antall deltakere ute, metode for selvmordsvurderinger, tilgang til undervisning og veiledning, samhandlingsmønstre på tvers og informasjonsflyt mellom alle impliserte parter. Oppsummering; En behandlingskjede ser ut til å ha størst effekt med hensyn til reinnleggelser dersom det etableres rutiner for en god informasjonsflyt og at kjeden har stor grad av indre struktur. Det må legges opp til tette samhandlingsrutiner, og samarbeidet må gå på tvers av de forskjellige aktørene. Dette bidrar til at pasienten opplever tjenestene som en helhet. Man må sikre at deltakerne får nødvendig trening, opplæring og veiledning. Kontrakten må være klar og forpliktende, og den må forankres høyt oppe i organisasjonene. For å sikre en funksjonell behandlingskjede må det følge med en finansiering av tiltaket. O-9 Villet egenskade som medfører somatisk sykehusinnleggelse i forløpet etter psykiatrisk akuttinnleggelse. En registerbasert oppfølgingsstudie. Mellesdal, L.* ; Mehlum, L. 2 ; Lutro, O. ; Kroken, R. ; Wentzel-Larsen, T. 3 ; Jørgensen, H.A. 4 Helse Bergen; 2 Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, ; 3 Helse Bergen, RBUP Øst og Sør, NKVTS; 4 Universitetet i Bergen For å få mer kunnskap om faktorer som enten kan øke eller redusere risikoen for alvorlig villet egenskade i en spesielt risikoutsatt gruppe, har vi gjort en registerbasert 6 oppfølgingsstudie av 2842 pasienter som har vært innlagt i akuttpsykiatrien. Over halvparten av innleggelsene til den psykiatrisk akuttavdelingen (PAM) i Helse Bergen var begrunnet med selvmordsfare. I løpet av en gjennomsnittlig oppfølgingsperiode på ca. 2,5 år etter utskrivning fra den psykiatriske indeksinnleggelsen (den første i studieperioden) hadde ca. % av pasientene vært innlagt minst en gang i somatisk avdeling på grunn av villet egenskade. I studien ser vi nærmere på frekvens og typer villet egenskade som forekommer i denne pasientkohorten, hva som kjennetegner pasienter med og uten villet egenskade og hvilken behandling ulike undergrupper av pasientene har mottatt etter utskrivning fra indeksopphold. Det vil bli diskutert hvilken betydning resultatene kan ha for forebygging og behandling. O-20 Selvmord Status Skjema- et supplement til kartlegging av selvmordsfare Veland, M.C.* ; Walby, F.A. 2 Lovisenberg diakonale sykehus; 2 Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, På akuttpsykiatrisk avdeling ved Lovisenberg diakonale sykehus er det gjennomført et pilotprosjekt med utprøving av et selvrapporteringsskjema for kartlegging og vurdering av selvmordsfare hos suicidale pasienter. Skjemaet som er brukt er en offisiell norsk versjon av Suicide Status Form (SSF) som er utviklet av David Jobes med bakgrunn i en behandlingsfilosofi hvor pasienten selv er aktivt medvirkende i vurderingen. SSF belyser psykologiske dimensjoner som er relatert til selvmordsfare og er bygget på et solid teoretisk rammeverk, har internasjonal anerkjennelse og kan brukes både i akutte kriser og som rutinemessig poliklinisk kartleggingsverktøy. Foredraget er basert på en artikkel skrevet av Veland og Walby (Suicidologi, 200, nr 3, s. 7 9). Presentasjonen vil gi en oversikt over innholdet i SSF og belyse faktorer som gjør at SSF kan være et nyttig instrument å bruke sammen med suicidale pasienter. Erfaringer fra implementeringen på Lovisenberg diakonale sykehus vil også bli omtalt. O-2 Selvmordsrisikovurdering - klinisk intervju eller psykometri? Ja takk, begge deler! Koldsland, B.O.* Vestre Viken HF, Ringerike distriktspsykiatriske senter Risikoen for at en pasient skal ta sitt liv eller utføre handlinger av selvskading med alvorlige konsekvenser, er en utfordring klinikere i så vel allmennmedisin som spesialisthelsetjenesten regelmessig møter. Til hjelp i vurderingen av denne risiko brukes normalt et klinisk intervju og dessuten er en rekke selvutfyllingsskjemaer tilgjengelige. Hva gir riktigst vurdering, hvordan kan vi best bruke slike hjelpemidler og i hvilken grad er de anvendbare i enhver situasjon? Foredraget tar for seg fordeler og ulemper, styrker og begrensninger ved disse metoder. Foredraget går mer inn på Beck s Scale for Suicidal Ideation (BSS) og på Suicidal Assessment Scale-Selfreport (SUAS-S) versjon og strukturert klinisk intervju gradert i henhold til Clinical Global Impression of Severety of Suicidality (GCI).

7 O-22 CBT for suicide prevention a new treatment for suicidal adolescents Stanley, B.* Columbia University/New York State Psychiatric Institute, USA Suicide is the third leading cause of death among adolescents in the U.S. Adolescents with depressive disorders and a history of suicidal behavior are at high risk for repeated suicide attempts and completed suicide. Although a number of treatments have been developed to treat suicidal adolescents, empirical evidence supporting the efficacy of these treatments is lacking. This presentation describes the development, components of and preliminary outcomes associated with a short-term, manualized cognitive-behavioral psychotherapy for the prevention of suicidal behavior among depressed adolescents who recently attempted suicide, Cognitive Behavior Therapy- Suicide Prevention (CBT-SP). CBT-SP is grounded in the principles of cognitive behavioral therapy, dialectical behavior therapy, relapse prevention approaches and targeted therapies for suicidal and depressed youth. Specific therapeutic tools employed in the treatment include: chain analysis of the suicidal event, safety planning, means restriction, individual and family skills training, and psychoeducation. Results from the open trial support the feasibility and acceptability of CBT-SP for depressed and suicidal teens. Also revealed 40% of suicide events (suicidal ideation or suicide attempts) occurred within 4 weeks of intake and suicidal behavior was related to self-rated depression, suicidal ideation, family income, the number of prior suicide attempts made by the participant, lower maximum lethality of the prior attempt, history of sexual abuse, and lower family cohesion. These results are discussed as they pertain to the refinement of this and other intervention efforts aimed at preventing suicidal behavior among adolescents at high-risk for such behavior. O-23 Complicated Grief Treatment for Suicide Survivors Shear, K.* Colombia University, USA Bereavement by suicide places a large burden upon survivors who are often plagued by self-blame, feelings of guilt, anger or rejection by the deceased, and by facing social stigma and shame. These issues sometimes take control of the mourning process and complicate grief. Complicated grief is a chronic persistent condition being considered for inclusion in DSM5. Complicated grief treatment is a targeted psychotherapeutic approach that borrows from CBT, Interpersonal Psychotherapy, and Motivational Interviewing. This presentation will provide an overview of the complicated grief and its treatment in suicide survivors. O-24 Kjønnsperspektiver på suicidal atferd blant barn og ungdom Grøholt, B.* Forekomsten av selvmordsforsøk er spesielt høyt blant ungdommer, og piker har en langt høyere forekomst enn gutter. Når det gjelder selvmord er bildet motsatt: Som i andre aldersgrupper er forekomsten av selvmord blant barn og unge langt høyere blant gutter enn blant jenter. Dette paradokset vil bli forsøkt belyst. Epidemiologiske funn om selvmordsforsøk og selvmord blant barn, ungdom og unge voksne vil bli presentert, sammen med kjente risikofaktorer som kan kaste lys over kjønnsforskjellene. Ulike modeller som kan forklare paradokset er blitt lansert og de viktigste vil bli diskutert. Forskjellene kan knyttes til såkalt letalitetsteori, rapporteringsfeil, psykiatrisk sykelighet, ulike depresjons- og alkoholbruksrater, ulik sosialisering inn i kjønnsroller, livshendelser og til biologiske forskjeller. O-25 Suicidalitet hos eldre fra et kjønnsperspektiv Kjølseth, I.* RVTS Øst, Oslo universitetssykehus Det er klare kjønnsforskjeller i eldres selvmordsatferd på flere områder. Eksempelvis var i 2009 selvmordsraten hos menn over 70 år i Norge 24,4 ( per innbyggere) og hos kvinner i samme alder 4,3. Den forskningsbaserte kunnskapen om årsaksforhold ved eldres selvmord er etter hvert betydelig, men det har vært lite oppmerksomhet rundt kjønnsforskjellene. Vi vet ikke hvorfor eldre menn og eldre kvinner oppfører seg så forskjellig i denne sammenhengen. Oppmerksomheten i området har vært rettet mot eldre menns selvmord, eldre kvinners suicidalitet er sjeldnere tema. Helse, i vid forstand, har stor betydning for selvmordsrisiko hos eldre. Norske data viser at det er kjønnsforskjeller i eldres helse og levevaner. I denne presentasjonen omtales kjønnsforskjellene i eldres suicidalitet. Med utgangspunkt i kunnskapen som foreligger om eldres selvmordsatferd og helseforhold, diskuteres mulige forklaringsmodeller for de påviste kjønnsforskjeller. 7

8 O-26 Menstruasjonssyklus og fare for suicidal atferd hos kvinner med premenstruelle plager Naletova, A.* Nasjonalt senter for selvmordsforskning og-forebygging, Psykiske forstyrrelser, spesielt affektive- og angstlidelser, som oppstår hos kvinner i perioder med store hormonelle svingninger som menarke, premenstruelt, postpartum og i perimenopause har stor klinisk betydning. Det er påvist økt risiko for suicidal atferd hos kvinner når østrogen og progesteronnivåer er lave. Premenstruell uke karakteriseres av både lavt østrogennivå og fall i progesteronnivået, og en del studier har funnet økt risiko for suicidale tanker og handlinger hos predisponerte personer i denne perioden. Premenstruelle plager er et utbredt fenomen blant kvinner i reproduktiv alder - mellom 70 og 90 % rapporterer om premenstruelle symptomer i mindre eller større grad. Noen studier har påvist økt risiko for suicidalitet i premenstruell uke hos kvinner som lider av premenstruell tensjon. I dette foredraget presenteres en oversikt over forsknings litteraturen på feltet og et pågående forskningsprosjekt som vil undersøke samspillet mellom depressive symptomer, impulsivitet, affektregulering og hormonsvingninger og fare for suicidale tanker hos kvinner med premenstruelle plager. O-28 Women, Gender Roles and Self-Harming Straiton, M.* ; Hjelmeland, H. 2 ; Roen, K. 3 Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet; 3 University of Oslo With few exceptions, men throughout the world die more often by suicide than women, yet women more often engage in self-harming behaviour than men. One theory suggests that this may be due to the differential ways men and women are socialised, though there are relatively few empirical studies investigating this. This study considers the relationship between positive and negative aspects of conventional masculinity and femininity in relation to suicidal thoughts and behaviours. Positive masculinity and negative femininity were hypothesised to be the strongest predictors of suicidality. A total of 30 women aged 8-35 years completed an online questionnaire containing measures of gender role, current suicidal ideation and previous suicidal behaviour. More than one third of the sample reported having ever engaged in self-harm. Logistic regression was conducted to determine whether positive and negative gender traits were related to suicidal ideation/ behaviour in different ways. The study provides some support for, and builds further on, the gender socialisation theory. O-27 Kvinner lider, men menn dør. Kjønnsforskjeller vedrørende mental helse og selvmordshandlinger. Haver, B.* Universitetet i Bergen Med unntak av bipolare lidelser og schizofreni viser psykiske lidelser en betydelig skjevfordeling kjønnene imellom. Dette synes å være et fenomen som er relativt uavhengig av kulturbakgrunn og nasjonalitet. I tillegg viser disse kjønnsforskjellene seg å være ganske stabile. Riktignok har det vært en viss utjevning av forskjellene mellom menn og kvinner, eksempelvis når det gjelder forekomst av alkohol- og stoffmisbrukslidelser. Men fortsatt ser vi ulike drikkemønstre kvinner og menn imellom, og konsekvensene av disse bidrar til viktige kjønnsforskjeller i fenomenologi, behandling og prognose. Når det gjelder selvmord og selvmordshandlinger er kjønnsforskjellene særlig fremtredende: kvinner er i betydelig grad overrepresentert når det gjelder selvmordsforsøk som ikke fører til død, mens menn tar livet av seg. Men det er ett viktig unntak: Ved bipolare lidelser ser det ut til at kvinner og menn i større grad har et likt handlingsmønster i forhold til selvmordsatferd. Denne presentasjonen vil gi en oversikt over kjønnsforskjellene i mental helse, med særlig vekt på selvmordsaspektet. I tillegg vil presentasjonen legge opp til en diskusjon om hvilke mekanismer som kan forklare de påviste kjønnsforskjeller. 8

9 O-29 Forekomst og karakteristika assosiert med selvmordsforsøk og villet egenskade uten suicidal intensjon hos pasienter med schizofreni spektrum lidelse Mork, E.*; Mehlum, L.; Walby, F.A. Bakgrunn: Villet egenskade er en sentral risikofaktor for død ved selvmord blant schizofrenipasienter. Studier fra andre pasientpopulasjoner indikerer at personer med en historie med både selvmordsforsøk (SA suicide attempt) og episoder med villet egenskade uten suicidal intensjon (NSSH non-suicidal self-harm) skårer høyere på karakteristika som er assosiert med økt selvmordsrisiko enn pasienter med bare SA. Vi vet per i dag svært lite om forekomst og karakteristika assosiert med NSSH hos pasienter med schizofreni. Formål:. Å beskrive forekomst av NSSH og karakteristika assosiert med SA og repetert NSSH ved schizofreni spektrum lidelse. 2. Undersøke om schizofrenipasienter med både SA og repetert NSSH (SA+NSSH) har tidligere debut av depresjon og psykosesymptomer, lengre varighet av ubehandlet psykose, mer depresjonssymptomer og mer problemer med affektregulering sammenlignet med personer med SA uten NSSH. Metode: Studien hadde et krysseksjonelt design hvor 224 pasienter med schizofreni spektrum lidelse behandlet i spesialisthelsetjenesten i Oslo mellom april 2007 og januar 200 deltok (8-6 år, 58 % menn). Deltagerne ble diagnostisk utredet med SCID for DSM IV og ulike sosiodemografiske og kliniske variabler ble undersøkt. Utvalget ble delt i fire grupper basert på hvorvidt de hadde en historie med eller uten SA og/eller et mønster med 3 eller flere NSSH episoder. Resultat: Av de 224 pasientene rapporterte 69 (3 %) minst en NSSH-episode og 47 (20,9 %) hadde 3 eller flere NSSH-episoder. Pasienter med SA+NSSH (n= 29, 3 %) skilte seg fra pasienter med bare SA (n=55, 25 %) ved at de var yngre på intervjutidspunktet, oftere kvinner, hadde oftere mer enn 2 års varighet av ubehandlet psykose, mer problemer med emosjonell dysregulering, mer depresjonssymptomer og de rapporterte flere SA-episoder. Konklusjon: En av fem pasienter hadde et mønster av gjentatte episoder av villet egenskade uten suicidal intensjon. Pasienter med schizofreni spektrum lidelse som har en historie med SA+NSSH skiller seg fra andre pasienter med schizofreni spektrum lidelse både på kliniske karakteristika og i varighet av ubehandlet psykose. Kliniske implikasjoner vil bli drøftet. O-30 Hva er omfanget av selvmord hos pasienter med Borderline personlighetsforstyrrelse? En systematisk litteraturgjennomgang Lindquist, K.* ; Walby, F.A. 2 Diakonhjemmet sykehus; 2 Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Bakgrunn: Borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) er en psykiatrisk tilstand der suicidale tanker, ytringer og atferd ofte er en vesentlig del av det kliniske bildet. Både selvskading, selvmordsforsøk og død i selvmord er forbundet med tilstanden som generelt er ansett som vanskelig å behandle. I møte med pasienter med BPD er i så måte kunnskap om suicidalitet og suicidal adferd helt sentral. Lærebøker og ikkesystematiske oversiktsartikler har anslått at 8 0 % av pasienter med BDP dør i selvmord (DSM-IV, APA, 2000). Det foreligger imidlertid per dags dato ikke noen systematisk og oppdatert oversikt over selvmordsdødelighet for pasienter med BPD. For andre tilstander som depresjon, alkoholavhengighet og schizofreni er det utført litteraturgjennomgang og meta-analyser som viser betydelig lavere selvmordsrater enn hva som tidligere har vært antatt (Harris & Barraclough, 998). Hensikten med dette prosjektet var derfor å gjennomføre den første systematiske litteraturgjennomgangen av risiko for gjennomført suicid ved Borderline personlighetsforstyrrelse. Metode: Det ble gjennomført systematiske søk i Medline, perioden fra 806 til om med uke 8 februar 2009, Psycinfo, perioden fra 980 til og med uke 8 februar 2009 og Embase, i perioden fra 950 til og med uke 8 februar Resultater: Resultatene ble oppsummert kvalitativt. Vi fant i alt 24 studier som oppfylte inklusjonskriteriene, med oppfølgingstid fra til 27 år. 23 av disse studiene oppgir en suicidrate som er lavere enn de 8 0 %, og bare ett studie fant en suicidrate over 8 %. Det fremkommer et mønster der studiene med den lengste oppfølgingstiden også oppgir den høyeste selvmordsraten, alle studiene som ikke oppgir selvmord har oppfølgingstid kortere enn 3 år. Konklusjon: Majoriteten av studiene viser en suicidrate som er lavere enn de 8 0 % som vanligvis blir gjengitt. Materialet i denne systematiske oversikten viser at selvmordsraten ved BPD har vært anslått for høyt. Dette har implikasjoner for valg av behandling og bidrar til å moderere den dårlige prognosen som ofte har vært antatt for denne personlighetsforstyrrelsen. 9

10 O-3 The relationship between sales of SSRI, TCA and suicide rates in the Nordic countries Zahl, P.H.* ; Dieserud, G. ; Ekeberg, Ø. 2 ; Hjelmeland, H. ; de Leo, D. 3 Norwegian Institute of Public Health; 2 Ullevål University Hospital; 3 Griffith University, Australia Background: In the period , strong and almost equivalent increases in sales figures of selective serotonin re-uptake inhibitors (SSRIs) were observed in all Nordic countries. The sales figures of tricyclic antidepressants (TCAs) dropped in Norway and Sweden in the nineties. After 2000, sales figures of TCAs have been almost constant in all Nordic countries. The potentially toxic effect of TCAs in overdose was an important reason for replacing TCAs with SSRIs when treating depression. We studied whether the rapid increase in sales of SSRIs and the corresponding decline in TCAs in the period were associated with a decline in suicide rates. Methods: Aggregated suicide rates for the period in four Nordic countries (Denmark, Finland, Norway and Sweden) were obtained from the national causes-ofdeath registries. The sales figures of antidepressants were provided from the wholesale registers in each of the Nordic countries. Data were analysed using Fisher s exact test and Pearson s correlation coefficient. Results: There was no statistical association (P=.0) between the increase of sales figures of SSRIs and the decline in suicide rates. There was no statistical association (P=.0) between the decrease in the sale figures of TCAs and change in suicide rates either. Conclusions: We found no evidence for the rapid increase in use of SSRIs and the corresponding decline in sales of TCAs being associated with a decline in the suicide rates in the Nordic countries in the period We did not find any inverse relationship between the increase in sales of SSRIs and declining suicide rates in four Nordic countries. O-32 Gender differences and self reported mental health as a predictor of suicide in the middle-aged Walby, F.A.* ; Bramness, J.G 2 ; Hjellvik, V 3 ; Selmer, R 3 ; Tverdal, Aa 3 ; 2 SERAF, ; 3 Nasjonalt folkehelseinstitutt Background: Studies of clinical cohorts and retrospective reports have identified psychiatric disorders as paramount risk factors for suicide. Much less is known about how self-reported mental health is related to completed suicide. Aims: To study the relation between self-reported mental health and risk of completed suicide. Method: The authors prospectively followed a population-based Norwegian cohort of 6,588 men and 69,774 women aged years for an average of 0.4 years between 994 and Self-reported mental health was measured using CONOR- MHI, an 7-item instrument based on the Hopkins Symptom Checklist and the General Health Questionnaire. Completed suicides were registered in the official Norwegian Cause of Death Registry. Results: At the end of the observation period there were 78 suicides in men and 46 in women. Females reported higher levels of mental distress than males, but males had twice the risk of suicide compared to women (adjusted hazard ratio = 2.3, 95% CI.5-3.3). In comparison with those reporting the fewest mental health symptoms, the adjusted hazard ratio for suicide increased from.8 in the slightly depressed to 8.9 in the most depressed group. The risk difference was greatest in males. For the male group with CONOR-MHI scores greater than or equal to 3, 3 of the 7 suicides occurred less than 2 months after the screening, and there was a steep increase in the cumulative hazard shortly after screening. Plots of Schoenfeld residuals suggested a higher hazard ratio at follow-up times less than year in comparison with later follow-up for this group, although significance tests did not reject the null hypothesis of a proportional hazard for any CONOR-MHI group for any gender (P < 0.25 in all cases). The population attributable risk for suicide associated with a CONOR-MHI score of.5 or above was 4% for both males and females. Conclusion: This study shows a dose-response effect of self-reported mental health problems on completed suicide and replicates the gender paradox observed in the general population with prospective data. 0

11 O-33 Autobiografisk hukommelse hos ungdom med villet egenskade og Borderline personlighetstrekk preliminære resultater Ramberg, M.*; Walby, F.A.; Mehlum L. Bakgrunn: Flere studier gir empirisk støtte til Williams (997) Cry of pain teori om suicidal atferd. Bl.a. er det funnet en overgenerell autobiografisk hukommelse (AH) hos suicidale pasienter innenfor flere diagnosegrupper. I borderline personlighetsforstyrrelse (BPF) er villet egenskade ett av de diagnostiske trekkene og gjentatt suicidalitet og selvskading er vanlig. Ungdommer med trekk fra BPF, gjentatt suicidalitet og selvskading rapporterer hyppig å ha vært utsatt for traumatiske livshendelser. Målet med den aktuelle studien var å undersøke hvorvidt overgenerell AH hos ungdom med villet egenskade kan ha sammenheng med trekk fra BPF, tidligere villet egenskade og eksposisjon for traumatiske livsbelastninger. Materiale og metode: 35 ungdommer (30 jenter og 5 gutter) med gjennomsnittsalder 6 år (SD,45 år) med aktuell villet egenskade som deltok i en større behandlingsstudie ved Oslo universitetssykehus/nssf, ble undersøkt med autobiographical memory test (AMT) (Williams & Broadbent 986), SCID II (trekk fra BPF). Det ble innhentet informasjon om tidligere villet egenskade og tidligere traumatisk eksponering. Resultater: Ungdommene rapporterte et mediantall på 46,5 tidligere episoder med villet egenskade. Femten av ungdommene (43 %) rapporterte i tillegg ett eller flere selvmordsforsøk i løpet av de 4 siste måneder. Preliminære analyser viste at ungdommene hadde gjennomsnittlig 4,6 (SD,9) trekk fra BPF mens de på AMT hadde i gjennomsnitt 7,4 (SD 3,3) spesifikke minner og 2,8 (SD 2,7) overgenerelle minner. Det var ingen signifikante bivariate sammenhenger (Pearsons R) mellom antall spesifikke minner eller antall overgenerelle minner fra AMT og villet egenskadeatferd eller traumatisk eksponering. Ungdommer med BPF trekket ustabil identitet hadde signifikant færre overgenerelle minner (p=0.03). Ungdommer med høyest antall (øvre kvartil) villet egenskade atferd (n=8) hadde signifikant flere spesifikke minner (p=0.05) og færre overgenerelle minner (p=0.02). I denne gruppen hadde 7 av 8 opplevd fysiske overgrep. Fortolkning: Blant ungdommene som skadet seg mest, ble det observert mest spesifikk AH. Samme gruppe hadde en betydelig traumatisk eksponering. Det kan være deres spesifikke AH gjør dem mer sårbare for emosjonell dysregulering og dermed villet egenskade, at de i mindre grad beskytter seg mot smertefulle minner ved å være mer overgenerelle i autobiografiske hukommelse. Funnet er uventet og vil diskuteres i forhold til empiri og teori. O-34 Selvmordsforebyggende arbeid hva kjennetegner kyndige fagfolk? Jessen, P. B.* ; Holtan, A. 2 Nordlandssykehuset Vesterålen VOP; 2 Universitetet i Tromsø Bakgrunn: I de første årene som yrkesaktiv vil en tredjedel av alt helsepersonell som jobber med mennesker i krise, oppleve at en pasient begår selvmord. Det kan være en stor belastning. Målet med artikkelen er å utvikle kunnskap om forebyggende kompetanse, operasjonalisere kompetansebegrepet og synliggjøre innholdet i kyndig versus ukyndig praksis. Funnene drøftes i forhold til tiltak for å øke kompetanse blant målgrupper i forebyggende arbeid. Metode: Studien anvender kvalitativ metode. Utvalget er rekruttert fra kurset Førstehjelp ved selvmordsfare. Samtlige deltakere (n=48) fra 2 kurs i 2005/06 ble forespurt. Av disse deltok 25. Det er gjennomført 4 fokusgrupper med 5 8 deltakere. Målsettingen med kurset var å lære å tyde faresignaler, lære hvordan gripe inn ved akutt selvmordsfare, utvikle trygghet og selvtillit i møte med mennesker i selvmordsfare. Funn: Hjelpernes opplevelse av møtet med mennesker i selvmordsfare var ulik og ble delt inn i to kompetansetyper Ukyndighet og Kyndighet. De er basert på følgende dimensjoner: hjelpernes opplevelse av ansvar, deres anvendelse av språket og tidspunktet for intervensjonen. Dimensjonene omhandler kommunikasjon og samspill med personen i selvmordsfare. Konsekvens for praksis: Et av målene i Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord er å gjøre helsepersonell som har kontakt med selvmordstruede personer mer kompetente, effektive og trygge i å håndtere selvmordsrisiko. Dette kan nås ved å legge til rette for veiledning, oppfølging og opplæring av hjelperne. Utviklingen mot kompetanse går gjennom fokusering på hjelperens ansvar, bevisstgjøring av språk og tidspunkt for intervensjon. På den måten kan hjelpere bli tryggere i møtet med mennesker i selvmordsfare.

12 WORKSHOPS O-35 Managing suicide risk safety planning and beyond Stanley, B.* Colombia University/New York State Psychiatric Institute, USA Despite significant improvements in treatments for suicidal individuals, the rate of completed suicide in the U.S. rises each year. For those individuals who make suicide attempts, a majority are not in any type of mental health treatment. Typical strategies of risk assessment and referral therefore do not address the enormity of the problem. The objective of this workshop is to teach participants to conduct safety planning and other newly developed interventions for treating individuals at risk for suicide as well as for engaging them in treatment. These interventions can be implemented in various inpatient and outpatient treatment settings, and also can be conducted in the Emergency Department, which may be the only point of contact with individuals who make suicide attempts. Safety planning is an intervention in which clinicians work collaboratively with suicidal individuals to develop a written document that describes a step-wise plan to recognize warning signs, identify internal coping mechanisms as well as social contacts that can provide distraction from suicidal urges. The safety plan also aids in reducing access to lethal means and provides a plan to contact mental health providers. A brief motivational interviewing intervention designed to be implemented in the ED to enhance treatment engagement will also be reviewed. Finally, strategies for explicitly addressing and decreasing suicidal behaviors in an ongoing outpatient treatment will be taught. These include the use of an agenda, a behavioral chain analysis, safety planning, techniques for collaborative problem solving and for balancing tolerance for a certain level of suicidality with a clear concern for and attentiveness to patient safety. This workshop will give participants training in simple interventions can be used with suicidal outpatients that can help maintain them in outpatient treatment and reduce their risk of suicidal behavior. O-37 Kognitiva perspektiv på suicidalitet Beskow, J.* Center För Cognitiv Psykoterapi och Utbildning, Sverige I riktlinjer och vårdprogram framhävs administrativa åtgärder, såsom riskbedömning, skalor, sluten vård och tvångsvård, medan själva vårdinnehållet är sparsamt beskrivet (Michel). Detta beror på avsaknaden av en sammanhängande vetenskapligt baserad teori om suicidalitet. I denna workshop betonas den praktiska nyttan av goda teorier och modeller. Deltagarna ombeds reflektera över vad de finner begripligt resp. obegripligt i suicidala patienters beteende. Avsikten är att tydliggöra vilken/ vilka teorier de använder sig av. Därefter diskuteras några drag ur existerande vetenskaplig kunskap: a) Vilken är skillnaden mellan normal, funktionell suicidalitet med överlevnadsvärde och destruktiv patologisk suicidalitet? b) Hur sker utvecklingen av suicidalt modus (Beck, Clark) under påverkan av misslyckade inlärningsmekanismer, problemlösningar (Salkovskis), ältande, framtidsoro, imaging (Holmes), metaforer (Bion) och övergeneraliserade minnen (Williams)? c) Beskrivning av suicidala episoder på basen av en modell för allmän aktivering/arousal (Ogden, Porges) och ångest (Clark, Rector) samt olycksfallsperspektiv på suicidalitet (Beskow). - Avslutningsvis diskuteras samtalsmodellen Två forskare, betydelsen av individuella suicidpreventiva planer, individuell suicidriskskala med kopingstrategier på olika nivåer samt analys av baslinjesuicidalitet (Rudd). O-36 Complicated Grief Treatment for Suicide Survivors Shear, K.* Colombia University, USA Complicated grief treatment (CGT) is a short-term targeted psychotherapy that is based upon an attachment theory model of bereavement, grief and mourning. This workshop reviews the basic assumptions that inform the treatment and outlines the principles, strategies and techniques that guide the therapist in providing the introductory, middle and termination phases of treatment. The workshop will provide attendees with an overview of CGT and review evidence for its efficacy. 2

13 POSTERS P-0 Nytt nettsted for ungdom som skader seg selv: Haga, E.*; Ramberg, M. I juni 200 ble nettstedet lansert. Nettstedet driftes av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og henvender seg til ungdom som skader seg selv med vilje. Hensikten er å gi saklig og oppdatert informasjon om selvskading og på denne måten å formidle en forståelse av problemet som ungdommen kan kjenne seg igjen i. Det er lagt særlig vekt på å fortelle ungdommen at det er mulig å få god hjelp og å informere om hva de kan gjøre selv for å oppsøke hjelp. Nettstedet er ment å være et alternativ til nettsteder som på ulike måter i verste fall kan bidra til å opprettholde selvskadingsatferd. Man ønsker å motvirke slike tendenser ved å formidle behandlingsoptimisme. Nettstedet ble opprinnelig opprettet som ledd i arbeidet med å informere ungdom med gjentatt selvskading om muligheten for å delta i et behandlings- og forskningsprosjekt, men det er utformet slik at det skal ha generell relevans uavhengig av dette prosjektet. P-02 Effekten av dialektisk atferdsterapi for ungdom med gjentatt villet egenskade en randomisert kontrollert studie Mehlum, L.* ; Tørmoen, A.J. ; Ramberg, M. ; Grøholt, B. 2 ; Haga, E. ; 2 I Oslo og Akershus gjøres nå en intervensjonsstudie som henvender seg til ungdom (2 8 år) med gjentatt villet egenskade. Prosjektet gjennomføres ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging i samarbeid med Oslo universitetssykehus (Ullevål og Aker). Inklusjon av pasienter startet juli 2008 og er planlagt avsluttet i pasienter vil delta i studien, halvparten randomisert til dialektisk atferdsterapi (DBT) og den andre halvparten til treatment-as-usual (TAU). Begge gruppene får behandlingen i 20 uker, og behandlingen gis ved BUP-er i Oslo og Akershus. Data samles inn før behandlingsoppstart og deretter ved ytterligere 4 tidspunkter: 0 uker (etter behandlingsoppstart), 6 uker, 20 uker (behandlingsslutt), samt 2 måneder etter behandlingsslutt. Utfallsmålene er: forekomst av villet egenskade-episoder, alvorlighetsgrad av selvmordstanker og depresjonssymptomer, samt forekomsten av innleggelser og annen øyeblikkelig hjelpbehandling. Pr januar 20 er 54 pasienter inkludert i prosjektet. P-03 Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år Nesje, I.*; Larssen, M.; Berntsen, G Regionalt senter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Nord) Tromsø har ca innbyggere. Byen har en bru - Tromsøbrua- i nær tilknytning til sentrum og en annen bru - Sandnessundbrua- ca. 8 km fra sentrum. 9. desember 2005 ble det påmontert sikringstiltak på Tromsøbrua for å hindre mennesker i å gjøre selvmord ved å hoppe fra brua. Sandnessundbrua har ikke slik sikring. Målsetting: Evalueringen ser på utviklingen av registrerte hendelser på Tromsøbrua i de fem årene etter at sikringstiltaket ble montert, for å se om sikringen har hatt en effekt ut fra målsettingen. I tillegg ønsket vi å følge med på de registrerte hendelsene på Sandnessundbrua i samme tidsperiode, for å se om det skjer noen endringer i aktiviteten der. Design: Evalueringen har et postdesign og et geografisk kontrollert design. Metode: RVTS Nord mottar registreringer av hendelser på Tromsøbrua og Sandnessundbrua fra politiet i Tromsø. Data fra 9. desember desember 200 ligger til grunn for analysene i evalueringen. Resultater: Registreringene viser at ingen har begått selvmord ved hopp fra Tromsøbrua etter sikring. Det har vært flere hopp fra brua, men alle har overlevd. På Sandnessundbrua har det i femårsperioden vært en økning i antall hendelser og personer har begått selvmord ved hopp fra denne brua. Konklusjon: Det korte tidsrommet evalueringen har sett på kan være en begrensning med tanke på konklusjoner om de mer permanente effektene av sikringstiltaket. I tillegg vil det være interessant å følge med på utviklingen på Sandnessundbrua. 3

14 P-04 Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging Amundsen, K.* Senteret har ca. 30 ansatte i hele og deltidsstillinger: forskere, stipendiater og administrativt ansatte. Leder er professor dr.med. Lars Mehlum. Målsetting: å utvikle, vedlikeholde og spre kunnskap for å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk i Norge, og bidra til bedre livskvalitet og omsorg for alle som blir berørt av selvmordsatferd. Hovedoppgaver: Forskning på nasjonalt og internasjonalt nivå Kunnskapsutvikling og formidling Undervisning/ kompetanseoppbygging Veiledning/rådgivning Koordinering, nettverksbygging og samarbeid med nasjonale og regionale miljøer. - Senterets forskning: NSSF skal fremskaffe ny kunnskap om suicidal atferd med og uten dødelig utgang, og om faktorer, forhold og/eller tilstander som kan føre til høy risiko for slik atferd. Her inngår faktorer knyttet til den selvmordsnære og hjelperne, og kunnskap om effekter av intervensjoner. Flere større forskningsprosjekter med fokus på bl.a.: - Effekten av dialektisk atferdsterapi for ungdom med gjentatt villet egenskade - Selvmordsatferd og traumatisk stress - Selvmordsatferd ved psykoselidelser - Selvmordsatferd i forløpet etter akuttpsykiatrisk innleggelse - Oppfølging av selvmordsforsøkere i sykehus og kommuner - Hormonforandringer under menstruasjonssyklus og risiko for suicidal atferd -Selvmordsrisikovurdering og behandling - kartlegging av opplæringsnivå og -behov blant psykiatere og psykologer Undervisning/kompetanseoppbygging: - Master i psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer - Terapeut-utdanning i dialektisk atferdsterapi - Kurs i klinisk suicidologi - Undervisning for profesjonsstudier, UiO - Undervisningssett - Kurs for ulike faggrupper Annen kunnskapsformidling: -Tidsskriftet Suicidologi - Internett: - Spesialiserte nettsteder: selvskading.info, dbt.no, nordicsuicideprevention.org - Eget fagbibliotek -Faglig rådgivning til offentlige myndigheter, helseforetak, klinikere og andre fagfolk, lokale forebyggende tiltak, rettsvesenet, frivillige organisasjoner, massemedia m.fl. NSSF deltar aktivt i internasjonalt samarbeid, er arrangør av nasjonale og internasjonale konferanser og workshops, og har ansvar for nasjonale nettverk. Kontakt oss på e-post: nssf-post@medisin.uio.no P-05 Selvmordsforskning og -forebygging på Internett 4 nettsteder driftes av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF) Amundsen, K.* Hovednettstedet er Nettstedet er en omfattende kunnskapsbase både om suicidologisk forskning og selvmordsforebygging i inn- og utland. Basen ble etablert i 997 og vedlikeholdes og utvikles stadig. I basen finner du: Norsk suicidologisk forskning Mer enn 300 artikler om selvmordsproblematikk fra tidsskriftet Suicidologi Oversikt over læremidler og undervisningsprogram kurs og konferanser Lister over anbefalt litteratur Lenkebibliotek 4 med nasjonale og internasjonale nettressurser Selvmordsstatistikk Gode søkefunksjoner Krisehjelp på norsk, engelsk og samisk. Tre spesialiserte nettsteder driftes også av NSSF. - for ungdom. Ungdom som skader seg selv med vilje, har her et nettsted med kvalitetsikret og oppdatert informasjon om selvskading, med særlig vekt på behandlingsmuligheter og hvor man kan få hjelp. Videoblogg og FAQ er brukt som formidlingsverktøy. Her er også informasjon for venner og familie. - om dialektisk atferdsterapi. Dette er en nettressurs for DBT-team, DBT-terapeuter og andre som er interessert i DBT i behandling av pasienter med selvskadende atferd. Her finnes aktuelt fagstoff, informasjon om NSSFs tilbud innen DBT-utdanning, kurs og seminar osv. Man kan laste ned brosjyrer, kjøpe ferdighetskort eller bestille annet materiell. Nordisk konsortium for selvmordsforebygging (NSP). Nordic Consortium for Evidence Based Research in Suicide Prevention ble stiftet i Her på sitt nye nettsted presenterer NSP info om konsortiet, strategier for selvmordsforebygging i de nordiske land, konferanser, forskningssamarbeid m.m. P-06 Utdanningstilbud i Dialektisk atferdsterapi (DBT) Dønvold, A.* Selvskadende og suicidal atferd er et problem som omfatter store pasientgrupper i Norge. Dialektisk atferdsterapi (DBT) har gjennom flere studier vist seg å være en behandlingsform som gir gode resultater i form av reduksjon i selvdestruktiv atferd, reduksjon i psykisk symptombelastning og betydelig bedring i pasientenes evne til å samarbeide om sitt behandlingsopplegg. Terapiformen benyttes også ved angst, depresjon og spiseforstyrrelser, og overfor ungdommer med gjentatt selvskadende atferd og emosjonell dysregulering. DBT ble utviklet av den amerikanske psykologen Marsha M. Linehan, University of Washington, Seattle, og integrerer kunnskap fra atferdsterapi, kognitiv terapi, læringsteori samt dialektisk og østlig (zen) filosofi. DBT er en behandlingsform som forutsetter at terapeuter samarbeider i team. Nytt kull starter sin utdanning høsten 20. Team på minimum 3 behandlere kan tas opp til utdanningen. Man kan også søke om opptak som suppleringskandidat til eksisterende team. Utdanningsløpet gjennomføres som to intensivsamlinger av en ukes varighet med om lag 6-0 måneders mellomrom. I perioden mellom intensivukene skal det enkelte DBT-team under utdanning utforme og implementere sitt eget lokale DBT-behandlingsprogram. All undervisning foregår i Oslo og undervisningsspråket er engelsk. Intensivukene for neste kull er desember 20 & september 202. Søknadsfrist er 0. oktober 20. For mer informasjon og søknadsskjema se våre nettsider og

15 P-07 Erfaringsbasert masterprogram i selvmordsforebyggende arbeid Kjølsrud, A.* Masterprogrammet i psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer tilbys av Institutt for klinisk medisin, Universitet i Oslo. Programmet har tre studieretninger: Selvmordsforebyggende arbeid, rus- og avhengighetsproblematikk og vold og traumatisk stress. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging er ansvarlig for undervisning og veiledning av studenter som skal følge studieretningen i selvmordsforebyggende arbeid. Målgruppe: Studieretningen i selvmordsforebyggende arbeid er beregnet på sykepleiere, sosionomer, pedagoger, leger, psykologer eller andre sosial- og helsearbeidere som i sitt daglige arbeid har, eller vil få, ansvar for å møte, vurdere og behandle selvmordsnære mennesker. Formål: Videreutdanning av fagfolk som jobber med selvmordstruede personer er en viktig del av det selvmordsforebyggende arbeidet. Det er viktig å ha kunnskap og forståelse for selvmordsprosessen, å gjenkjenne sårbarhets- og risikofaktorer og forstå selvmordsatferd ved kartlegging av selvmordsfare. Det er også viktig å kunne foreta en grundig selvmordsrisikovurdering for å kunne planlegge oppfølging og eventuell behandling av det selvmordstruede menneske. Både sykepleiere, leger, psykologer og miljøarbeidere er viktige aktører i denne prosessen, hver på sitt område. Kjennskap til modeller for selvmordsforebyggende arbeid og organisering av ulike selvmordsforebyggende tiltak, både nasjonale og internasjonale, gjør fagpersonell bedre i stand til å evaluere og videreutvikle selvmordsforebyggingstiltak på egen arbeidsplass. Utdanningen tar sikte på å gjøre fagpersonell i stand til å møte den selvmordstruede pasient med forståelse og handling som baserer seg på den best tilgjengelige og forskningsbaserte kunnskap som finnes innen fagfeltet. Utdanningen tar også sikte på å gjøre fagpersonell i stand til å planlegge, gjennomføre og evaluere selvmordsforebyggende tiltak i helsesektoren, skolen og kommunene. Organisering: Studiet gjennomføres på deltid over 3 år ved samlinger og nettbasert undervisning, samt individuell veiledning på masteroppgaven det siste året. Studentene forutsettes å ha minst treårig helse- eller sosialfaglig/ pedagogisk høyere utdanning og minst 2 års relevant yrkespraksis. Det er en studieavgift på NOK 5 000,- per semester. Søknadsfrist: 5. april 20. Oppstart høsten 20. For nærmere informasjon: P-08 Samisk ungdomspsykiatrisk team: En kultursensitiv tilnærming i klinisk arbeid med rus- og selvmordsproblematikk blant samisk ungdom Silviken, A.* PUT-Karasjok, Samisk nasjonalt kompetansesenter Objective: To present The Sámi Psychiatric Youth Team (The Sámi National Centre for Mental Health (SANKS)). The Team was opened in 990 and the main office is located in Karasjok municipality, in Northern Norway. The Team s catchment s area is the five largest indigenous Sami municipalities located in the inland area of Finnmark County. The municipalities are all included in The Saami Language Act of Norway. The Team serves adolescents and young adults aged 5 to 30 years. The Team s main issues are prevention and treatment of suicidal behaviour problems and substance abuse. Method: The Team emphasizes a cultural sensitivity approach. First, a) the Team staffs are cross professional including psychologists, social workers and a medical doctor, and b) the staffs have either indigenous heredity or native Sami language competence themselves, or formal education in Sami culture competence. Secondly, a) the clients/adolescents have easy access to the treatment facilities as they are able to admit themselves for treatment (not only school nurses, social workers etc.), b) the adolescents are able to receive treatment in their local communities, and c) there is an extensively use for short message services (SMS) both for arranging appointments and as part of clinical intervention. Results: One fifth of the clients have admitted themselves for treatment. Extensively uses of SMS have increased the Teams accessibility for communicating with indigenous Sami adolescents. SMS have been especially useful in cases of intervention with adolescents who report self-harming, suicidal thoughts and attempts. There has also been a declined the dropouts rates due to SMS. Conclusion: When working in a clinical setting with indigenous adolescents with mental health problems it is important to emphasize both a cultural sensitivity approach and easy access to the treatment facilities. 5