Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?"

Transkript

1 Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Erlend Mork, Ph.D. Spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

2 Disposisjon Fra prediksjon til risikogrupper Selvmordsrisikovurdering Formål, innhold og utfordringer Spørreskjema i selvmordsrisikovurdering Systematisk selvmordsrisikovurdering med strukturerte instrumenter Oppsummering

3 Fra prediksjon til risikogrupper

4 Selvmord Sjelden hendelse Norge ca. 11 per personer Sammensatte årsaker samspill mellom genetiske/biologiske, psykologiske, psykososiale og samfunnsmessige forhold

5 Hva virker forebyggende? Metodologisk utfordring ü Må ha ekstremt store utvalg for å kunne demonstrere årsakssammenhenger og/eller måle effekt av tiltak. ü Randomiserte kontrollerte forsøk med selvmord eller selvmordsforsøk som utfallsmål ü Ekskluderer ofte personer med høy akutt selvmordsrisiko ü Vurderes som for risikabelt eller uetisk

6 Selvmord Pokorny (1983) ü amerikanske krigsveteraner - selvmordsrate 279 pr ü På psykiatrisk sykehus - 67 selvmord i oppfølgingsperioden 4-6 år ü Statistiske metoder basert på risikofaktorene ü plukket ut 35 av 67 selvmord. ü plukket også ut 1206 falske positive - Eksisterende skalaer og screeningverktøy - svak sensitivitet falske negative - dårlig spesifisitet - svært mange falske positive - Prediksjon av selvmord i praksis ikke mulig

7 Selvmordsrisikovurdering Utfordringer, formål og innhold

8 Selvmordsrisikovurdering - utfordringer Ikke mulig å forutsi selvmord hos enkeltpersoner Med noen få ekstreme unntak Selvmordsrisiko varierer over tid og med situasjon Selvmordsrisiko interaktivt Klinikeren kan være presset på tid

9 Selvmordsrisikovurdering «Vurdering av selvmordsrisiko og beslutning om iverksettelse av eventuelle behandlingstiltak omfatter både person, situasjon og tidsperiode. Aktuell psykisk status vurderes i relasjon til risikofaktorer og selvmordstanker eller planer.» Vurdering av akutt selvmordsfare En klinisk vurdering av selvmordsrisiko i nær fremtid En helhetlig vurdering med vekting av en stor mengde tilgjengelig klinisk informasjon Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern, s. 16 (Helsedirektoratet, 2008)

10 Vi gjør en selvmordsrisikovurdering for å Identifisere faktorer som er påvirkbar for intervensjon og som kan informere behandlingen beskyttende faktorer risikofaktorer med vekt på akutte faresignaler/triggere Ivareta pasienten og skape en trygg ramme - pasientsikkerhet

11 Selvmordsrisikovurdering gjøres ved Oppstart av behandling Krise-/øyeblikkelig hjelp samtaler Før endringer i observasjonsstatus eller behandlingsnivå Brå endringer i psykisk status presens Manglende bedring gradvis forverring Negative livshendelser/krenkelser/tapsopplevelser Debut av alvorlig fysisk lidelse

12 SUICIDALITET (anamnese /aktuell) SITUASJON (aktuell / fremtidig) PSYKISK STATUS

13 Risikohåndtering En vurdering av selvmordsrisiko gjøres for å plassere pasienter i en mest mulig presis risikogruppe. Langvarig forhøyet risiko for suicidal atferd Iverksette behandling for å redusere risiko/sårbarhet Høy risiko for selvmord på kort sikt Risiko innenfor de nærmeste timer, dager, uker Fordrer umiddelbar/rask behandlingsintervensjon Vurdere beskyttelsestiltak

14 Forhøyet sårbarhet for selvmordsatferd over tid Psykisk lidelse Tidligere selvmordsforsøk Håpløshetsfølelse Kronisk fysisk smerte, kronisk alvorlig somatisk lidelse Komorbide tilstander Familiehistorie med selvmordsforsøk/selvmord En historie med impulsiv/aggressiv atferd Selvskading

15 Forhøyet risiko for selvmord over tid II Lite egnet til å vurdere selvmordsrisiko på kort sikt For personer med kronisk forhøyet risiko kan Forverring/debuterende markert depressiv episode Relasjons- eller jobbtap eller andre negative livsbelastninger Finansielle tap Debut av alvorlig eller smerterik medisinsk tilstand Symptomøkning - Agitasjon, frykt for mental disintegrasjon, angst, insomnia trigge en akutt suicidrisiko

16 Selvmordsrisikovurdering En prosess Generere informasjon om den enkelte Forstå hans eller hennes spesifikke og noen ganger idiosynkratiske faresignaler, risiko- og beskyttende faktorer Forskning på langsiktige risikofaktorer, triggere og beskyttende faktorer informerer denne prosessen

17 Faresignaler - triggere Negative livshendelser Enkeltpersonens følelser, tanker og handlinger som leder frem til selvmordsatferd (selvmordstanker, -planer eller - forsøk) Tett opp til selvmordsatferden i akuttfasen Forbigående av natur - men kan være hyppig tilbakevendende Påvirkbar for endring Aktuelle for intervensjon

18 Spørreskjema i selvmordsrisikovurdering

19 Standardiserte instrumenter - spørreskjema Ofte utviklet for forskningsformål Fokusert på spesifikke domener f.eks selvmordstanker håpløshet grunner til å leve Klare operasjonelle definisjoner av det som undersøkes Gode psykometriske egenskaper Klare instrukser for administrering og skåring

20 Instrumenter fokusert på selvmordsatferd eller faktorer tett assosiert med selvmordsrisiko: Instrumenter som måler psykopatologi ikke inkludert her Selvmordsatferd (tanker, planer eller forsøk) Becks skala for selvmordstanker (SSI/BSI) Columbia-Suicide Severity Rating Scale (C-SSRS) Håpløshet Becks håpløshetsskala (BHS) Grunner til å leve Linehan Reasons for Living inventory Integrerende systematiske instrumenter Selvmord status skjema / Collaborative Assessment and Management of Suicidality (CAMS)

21 Becks skala for selvmordstanker Mye brukt i forskning Selvmordstanker, tidligere selvmordsforsøk og alvorlighetsgrad av intensjon ved sist forsøk 21 spørsmål skåres screeningspørsmål Rask og enkel administrasjon (10 min) Både selvutfylling (BSI) og klinikeradministrert (SSI) Versjon med mest alvorlige episode livstid (SSI-W) Ett av svært få instrumenter som har vist prediktiv validitet for gjennomført selvmord

22 Eksempler på spørsmål: Konkrete selvmordsplaner? Tenkt på metode? Gjort forberedelser? Motforestillinger mot å handle på tankene? Begrenset/ingen info om : Kronisk eller akutt Faresignaler/triggere Aktuell situasjon Psykisk status presens

23 Becks håpløshetsskala Mye brukt mål på håpløshet 20 påstander som skåres 0 eller 1 (enig/uenig) Selvutfyllingsskjema Raskt og enkelt å administrere/fylle ut (<5 min) Prediktiv validitet for selvmordsforsøk og selvmord Måler en sentral dimensjon gir lite informasjon om andre aspekter ved akutt selvmordsfare

24 Linehans reasons for living inventory 48 påstander skåret fra 1 (ikke viktig) til 6 (ekstremt viktig) Fokuserer på beskyttende faktorer Måler grunner for ikke å ta livet av seg Overlevelse og mestring Ansvar overfor familien Barnerelaterte hensyn Frykt for selvmord Frykt for sosial fordømmelse Moralske motforestillinger Antagelse: Buffere mot selvmordsatferd Måler ikke andre aspekter ved akutt selvmordsfare

25 Intervjubasert Aktuell og tidligere (mest alvorlige) selvmordsatferd detaljert Intensitet - varighet Dødelighet ved handlingen Grunner for og i mot Gir lite info om andre aspekter ved selvmordsfare

26 Selvmordstanker og selvmordsforsøk Klinisk vs forskningsbasert vurdering 241 pasienter med depresjon Columbia Suicide history form (CSHF) vs klinisk vurdering 19 % med tidligere selvmordsforsøk (CSHF) 30 % med aktuelle selvmordstanker (CSHF) ble ikke identifisert i den kliniske vurderingen Forbedrer strukturerte instrumenter kliniske evalueringer? Er strukturerte instrumenter overinkluderende? Bongiovi-Garcia et al., Se også Malone et al og Healy et al., 2006, Beck et al., 1988; Levine et al., 1989; Steer et al., 1993

27 For tung vekt på spørreskjema Fare for falsk trygghet Vanskelig å fange opp kvalitative aspekter Kognitiv svekkelse/høy emosjonell aktivering Akutt vs vedvarende selvmordsfare Terapeutisk allianse? Selvmordsrisikovurdering er også en intervensjon MEN En systematisk tilnærming reduserer sjansen for at risiko overses

28 Systematisk selvmordsrisikovurdering med strukturerte instrumenter

29 Selvmord status skjema Både kvantitative og kvalitative elementer Selvrapport og intervjubasert Del 1: Selvrapport psykisk smerte, stress, agitasjon/uro, håpløshet og selvhat Del 2: Klinisk intervju Selvmordsatferd Grunner til å leve Grunner til å dø Impulsivitet og selvkontroll Rusmisbruk og avhengighet Psykososiale stressorer Relasjonelle eller intrapsykiske faktorer

30 Selvmord status skjema og Collaborative Assessment and Management of Suicidality (CAMS) 1. Selvmordsatferd er fokus for behandlingen 2. Fokus på samarbeid med pasienten 3. Utvikle og styrke nye måter å mestre og løse problemer på Krever opplæring Tidkrevende Trenger mer empirisk støtte

31 Analyse av hendelse sammen med klient eksempel SÅRBARHET Selvmordsforsøk UTLØSENDE HENDELSE Tanker følelser - handlinger KONSEKVENSER

32 Analyse Aktuell hendelse I samtalen Felles utløsende hendelse Felles lenke Selvmords -forsøk Felles konsekvens Tidligere hendelser Selvmords -forsøk Rusbruk Rusbruk

33 I hvilken grad kan bruk av spørreskjemaer bidra til å vurdere akutt selvmordsfare?

34 Spørreskjema/strukturerte tilnærminger kan bidra i Informasjonsinnhenting Unngå at selvmordsrisiko overses Informere samtalen og vurderingen Dokumentasjon og vurdering Støtte klinikerens vekting av de mest relevante risiko- og beskyttelsesfaktorer opp mot hverandre Understøtte kommunikasjon mellom klinikere Understøtte monitorering av endring

35 Konklusjon Vurdering av selvmordsrisiko basert på spørreskjema alene er helt utilstrekkelig En selvmordsrisikovurdering er en helhetlig multifasettert klinisk vurdering hvor den kliniske samtalen står sentralt Spørreskjema kan informere, men ikke erstatte den kliniske vurderingen Når spørreskjema brukes: Personfokusert innen rammen av en terapeutisk samtale Formål å konseptualisere risiko for å vurdere hvordan risikoen best kan møtes på kort og lang sikt Ha en strukturert systematisk tilnærming

36 Noen utvalgte kilder: Simon & Hales (red) (2012). Textbook of suicide assessment and management. American Psychiatric Publishing Brown (2007). A Review of Suicide Assessment Measures for Intervention Research with Adults and Older Adults. Brenner L et al. (2012) Suicide Risk Assessment & Safety Planning as a Stand Alone Intervention. VISN 19 Mental Illness, Research, Education and Clinical Center (MIRECC), Presentation November 2012 Takk for oppmerksomheten!

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon:

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk

Detaljer

Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre?

Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre? Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre? 1. Forebygging av selvmord 2. Forebygging og tidlig behandling av psykose 3. Forebygge bruk av tvangsmidler 4. Forebygge overdose 1. Forebygging av selvmord

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt

Detaljer

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin Selvmordsvurdering Et sjakkspill med flere ukjente Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin I sjakk er alle regler absolutte. Alt kan analyseres og sannsynliggjøres. I suicidrisikovurdering

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

E-post som hjelpemiddel i psykologisk behandling Noen erfaringer

E-post som hjelpemiddel i psykologisk behandling Noen erfaringer E-post som hjelpemiddel i psykologisk behandling Noen erfaringer Hildegard Löhr, UNN, PSTO Tromsø (hildegard.d.lohr@unn.no) Deede Gammon, Nasjonalt senter for samhandling og telemedicine ((NST) phd (deede.gammon@telemed.no)

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Undervisning 2014 personnivå

Undervisning 2014 personnivå Undervisning 2014 personnivå Amundsen, K. Forelesning på masterprogrammet i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer, Litteratursøk 3. april Litteratursøk til hjemmeoppgaven, 19. september Veiledning

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Selvmord i familieperspektiv. Johan Siqveland Ahus 23.05.2013

Selvmord i familieperspektiv. Johan Siqveland Ahus 23.05.2013 Selvmord i familieperspektiv Johan Siqveland Ahus 23.05.2013 Hvem dør av selvmord? 600 700 i året Menn (1:3) Psykiske lidelser (depresjon) Rusproblemer Tidligere forsøk Ensomme Opplevd belastninger eller

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Fosterforeldre Bergen 13. og 14. september 2014. Reidar Thyholdt og Annie Norevik

Fosterforeldre Bergen 13. og 14. september 2014. Reidar Thyholdt og Annie Norevik Fosterforeldre Bergen 13. og 14. september 2014 Reidar Thyholdt og Annie Norevik Å leve med belastninger Historiens betydning for dagens forståelse av selvmordstanker og selvmordsatferd? Antikken Å dø

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Regional Fou - konferanse 2007 Helse Midt - Norge Førsteamanuensis Solfrid Vatne Høgskolen i Molde,

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Selvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer 14.5.14

Selvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer 14.5.14 Selvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer 14.5.14 Bente Espeland Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Midt Norge (RVTS-Midt) St.Olavs Hospital avd. AFFU www.rvtsmidt.no

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007 Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Angst/tvang

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra 9l kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsne

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Utredning av psykose Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Tilsynsrapporter En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring

Detaljer

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING VEILEDET INTERNETTBEHANDLING En psykologisk behandling der pasienten følger en standardisert psykologisk behandlingsmanual og gjennomfører denne mer eller mindre på egen hånd Terapeutveiledning Diagnostisk

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Kartlegging, observasjon og vurdering av selvmordsrisiko

Kartlegging, observasjon og vurdering av selvmordsrisiko Kartlegging, observasjon og vurdering av selvmordsrisiko av Henning Herrestad, dr.philos./spesialrådgiver RVTS Øst og Kim Larsen, psykologspesialist/spesialrådgiver RVTS Øst Januar 2012 1 Kartlegging,

Detaljer