Samlet saksframstilling

Transkript

1 Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/ Arknr.: F17 Saksbehandler: Kristian Seiersten BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 3/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/ Utvalg for omsorg og helse 11/ Utvalg for teknikk og miljø 5/ Formannskapet 16/ Kommunestyret 22/ BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Ingress/hovedbudskap: Boligsosial handlingsplan ble tatt til orientering av Formannskapet Handlingsdelen er utarbeidet og innlemmet i boligsosial handlingsplan. Etter møte i utvalg for omsorg og helse ble saken utsatt da utvalget ønsket et tydligere språk i handlings/tiltaks-delen av planen. Administrasjonen har nå utarbeidet et nytt forslag og fremmer saken på nytt. Det utføres mye godt arbeid på det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune. Husbankens virkemidler utnyttes godt og samhandlingen mellom virksomheter er bra. Kommunen har allikevel uløste oppgaver innenfor dette fagfeltet, og den boligsosiale handlingsplanen prioriterer ulike grupper med behov. Saksopplysninger: Boligsosial handlingsplan er utarbeidet i Mandat for igangsetting ble godkjent i rådmannens ledergruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe. Prosjektgruppa har bestått av representanter fra boligkontoret, samhandlingsenheten, NAV sosial og flyktning, samt miljøarbeidertjenesten. Planen var til orientering i formannskapet hvor følgende vedtak ble fattet: Foreløpig versjon av boligsosial handlingsplan tas til orientering. Konkret handlingsdel utarbeides senere og innlemmes i den foreliggende boligsosiale handlingsplanen. Handlingsdelen er ferdigstilt høsten 2013 og tar utgangspunkt i de strategier og tiltak som ligger i planen, med utgangspunkt i de prioriterte gruppene. Handlingsdelen plasserer ansvar for oppfølging, og gir tidsperspektiv og økonomisk ramme for tiltakene. Etter behandling i utvalg for omsorg og helse ble saken utsatt etter følgende vedtak: Utvalg for omsorg og helse ønsker sak 36/13 utsatt for tydeligere språk i handlings/tiltaks delen av planen.

2 Administrasjonen har endret planen etter utvalgets vedtak og utarbeidet et tydeligere språk. Saken fremmes nå på nytt. 2 Vurdering: Det utføres mye godt boligsosialt arbeid i Ski kommune. Kommunen har en aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Startlån, bostøtte og boligtilskudd utnyttes godt, og det ble i 2012 utbetalt over 70 mill. i startlån. Det er lite tap på startlån. Det er mange søkere på kommunal bolig, men ventelisten har ikke økt vesentlig. Samhandlingen mellom ulike virksomheter innenfor det boligsosiale fagfeltet er bedret etter opprettelsen av boligteamet, hvor det gjøres prioriteringer for tildeling av boliger til vanskeligstilte. Her tas det også opp andre aktuelle problemstillinger. Kommunen har økt sin boligmasse vesentlig de siste årene, og tilstanden på denne er hovedsakelig god. Kommunen finansierer boligbygging og kjøp gjennom lån og tilskudd i Husbanken, og har utnyttet disse virkemidlene godt. Boligforvaltningen er organisert som en selvfinansieringsmodell, hvor forvaltning, drift og vedlikehold, samt renter og avdrag på lån finansieres. Planen legger KOSTRA-grupper til grunn i karleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet. Her viser det seg at det er størst behov for boliger til personer med behov for tilrettelagt bolig. Ut fra KOSTRA-tall og opparbeidet kunnskap om det boligsosiale fagfeltet i kommunen mener prosjektgruppa at det er klart størst boligbehov innenfor denne gruppen. Andre prioriterte grupper i planen er behovet for midlertidig botilbud, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen. Planen viser at på tross av bedret samhandling er det fremdeles uløste utfordringer. Spesielt ved planlegging av boliger for vanskeligstilte i kommunen. Økonomiske konsekvenser: Økte rammer knyttet til bygging og/eller kjøp av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder flyktninger, funksjonshemmede, rus, psykiatri og økonomisk/sosialt vanskeligstilte. Behovet tas opp årlig i forbindelse med behandlingen av budsjett- og handlingsplan. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Boligsosial handlingsplan

3 3 Eldrerådets behandling : Eldrerådet fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Eldrerådet tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Eldrerådet tar saken til orientering. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtak. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Formannskapets behandling : Tuva Moflag (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Utvalg for omsorg og helse holdes orientert om fremtidig boligbehov for barn og unge med spesielle behov.» Innstilling: 1. Moflags tilleggsforslag innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling: 1. Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. 2. Utvalg for omsorg og helse holdes orientert om fremtidig boligbehov for barn og unge med spesielle behov.

4 4 Kommunestyrets behandling : Jostein Nyhammer (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Fremskriving av boligbehov bør fremkomme i boligsosial handlingsdel sett i forhold til befolkningsveksten i kommunen.» Vedtak: 1. Nyhammers forslag fikk 15 stemmer og falt. 2. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. 2. Utvalg for omsorg og helse holdes orientert om fremtidig boligbehov for barn og unge med spesielle behov. Utskrift sendt til: Kristian Seiersten

5 SKI KOMMUNE Boligsosial handlingsplan Prosjektgruppe boligsosial handlingsplan

6 Innhold Innledning... 4 Aktuelle lovhenvisninger... 4 Kommunens juridiske ansvar... 5 Effektmål for boligsosial handlingsplan... 7 Om Ski... 8 Hva er en boligsosial handlingsplan, og hvem er den for?... 9 Hvorfor boligsosial handlingsplan? Boligsosial handlingsplan skal føre til: Definisjon av vanskeligstilte KOSTRA-rapportering om vanskeligstilte på boligmarkedet Flyktninger Personer med behov for tilrettelagt bolig eldre, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede Personer med psykiske lidelser Rusmisbrukere Rus og psykiske lidelser Personer med andre problem som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og økonomiske forhold) Andre grupper med boligbehov utenom venteliste til kommunal bolig Midlertidig botilbud (NAV) Unge i etableringsfasen Tjenester og virkemidler på det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune Tildeling av kommunale boliger Nye søknader om kommunal bolig i Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering i egen bolig Boligtilskudd til tilpasning av bolig Om boligtilskudd Bostøtte Depositum Kommunalt botilskudd Økonomisk sosialhjelp Boveileder bostedsløse

7 Gjeldsrådgiving Frivillig forvaltning Bosetting av flyktninger Kommunens boligteam Samhandling og kompetanse Samhandling på individnivå Bruk av IP individuell plan i brukersaker Samhandling på systemnivå Kompetanse Kommunale boliger Kommunens boliger Boligmassens tilstand Prisfastsetting og husleienivå på kommunale boliger Anskaffelse av kommunale boliger Samlokaliserte boliger Kommunale eiendommer og tomter Boligbehov for vanskeligstilte i Ski kommune Kostra-tall Personer med behov for tilrettelagt bolig eldre, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede Personer under 67 år Personer over 67 år Flyktninger Rus, Rus og psykiske lidelser Personer med andre problemer som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og økonomiske forhold) Andre kartlagte boligbehov for vanskeligstilte i Ski kommune utenom KOSTRA Rusavhengige Midlertidig bolig Solborgveien 4-6: Prioriterte grupper og arbeidsområder i handlingsplanen Fysisk og psykisk funksjonshemmede Eldre Demens Behovet for midlertidige botilbud

8 Unge og familier i etableringsfasen Flyktninger Strategier og tiltak Handlingsdel Oppsummering og oppfølging av den boligsosiale handlingsplanen Vedlegg kostrarapportering for perioden Vedlegg administrativ retningslinje for tildeling av kommunal bolig Vedlegg funksjonsbeskrivelse for boligteamet Vedlegg sluttrapport boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming og autisme Vedlegg mandat

9 Innledning Denne boligsosiale handlingsplanen har som mål å legge grunnlaget for et godt og samordnet boligsosialt arbeid i Ski kommune. Planen beskriver det arbeidet som gjøres av ulike virksomheter i kommunen, kartlegger behov og foreslår ulike strategier og tiltak for å gjøre arbeidet enda bedre. I løpet av arbeidet med planen har det vist seg at det både er blitt utført og utføres godt boligsosialt arbeid i Ski kommune. Ski kommunes forrige plan innen fagområdet (boligpolitisk handlingsplan) ble vedtatt i november I løpet av disse årene har kommunen utført godt boligsosialt arbeid. Det er bygget samlokaliserte boliger for mennesker med sammensatte og til dels omfattende hjelpeog tilsynsbehov. Det er kjøpt inn ordinære, frittstående leiligheter i ulike boområder i hele kommunen for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er kjøpt opp hele boligkomplekser, som for eksempel Åsveien 4, Idrettsveien 64 og de tidligere ansattboligene til Ski sykehus i Vardåsveien. Det er bosatt over 200 flyktninger i kommunen gjennom de siste 10 årene. Ski kommune har en offensiv bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte fra Husbanken særlig rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet. Det arbeides kontinuerlig systematisk for å utnytte Husbankens ordninger på en best mulig måte. Summen av arbeidet som kommunen systematisk har utført i siste planperiode har resultert i at ventelisten på boliger for vanskeligstilte ikke har økt, og at kommunen har godt kjennskap til menneskene som står på ventelisten til kommunale boliger for vanskeligstilte. I perioden fra 2003 til 2013 har kommunens innbyggere økt med 3152 personer. Boligsosialt arbeid utføres tverrfaglig av ulike virksomheter i kommunen. Sentrale virksomheter er boligkontor, samhandlingsenheten, NAV og miljøarbeidertjenesten. Det er opprettet et boligteam som arbeider tverrfaglig med utfordringer på det boligsosiale fagfeltet Aktuelle lovhenvisninger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Boliger til vanskeligstilte 1 LOV nr 30 4

10 Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1 2 heter det at formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 12 står det at kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggerens levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer. Og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15 heter det at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 er kommunen forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer seg selv. Lov om husleieavtaler 3 regulerer leieforholdet mellom utleier og leietaker. Kommunene er underlagt denne i sine utleieforhold. Kommunene har allikevel noen utvidede fullmakter beskrevet i Husleieloven 11.1 Kommunens juridiske ansvar Kommunen har et tilretteleggingsansvar for å skape en ønsket boligutvikling og struktur, samt et medvirkningsansvar for at alle skal kunne bo i en egnet bolig. Videre er kommunen forpliktet til å skaffe midlertidig husvære for de som har et akutt behov for dette. I utgangspunktet er det enhver borgers eget ansvar å skaffe bolig, men økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer kan gjøre at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg eller beholde egen/egnet bolig. Både den nasjonale og lokale politikken det siste tiåret er at så mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Som på mange andre samfunnsområder er også ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken delt mellom tre hovedaktører: 2 LOV LOV

11 Staten utformer sentrale mål, fastsetter lover og andre rammebetingelser, tilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulerer til forsknings- og utredningsarbeid Kommunen har hovedansvaret for den praktiske gjennomføringen av boligpolitikken. Dette innebærer at kommunen gjennom sitt planarbeid skal sørge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger samt vedlikehold av eksisterende. Videre har kommunen hovedansvaret for å realisere målsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger samt forvaltning, vedlikehold og utbedring i deler av boligmassen generelt i kommunen. Kommunen har først og fremst et tilretteleggings- og medvirkningsansvar. Det lovmessige ansvaret for å skaffe og tilrettelegge boligtilbud er først og fremst knyttet til deler av befolkningen med særskilte behov, det vil si for eldre og funksjonshemmede med omsorgsbehov og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. 6

12 Effektmål for boligsosial handlingsplan Kartlegge og synliggjøre vanskeligstilte grupper i Ski kommune Denne planen er bygget på kommunens utførte kartlegging og kjennskap til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Deler av denne informasjonen skal synliggjøres i planen og være styrende for fremtidige boligpolitiske prioriteringer i kommunen. Bred forankring Ski kommune ønsker at boligsosialt arbeid skal ha bred forankring i organisasjonen. Det betyr at medarbeidere og ledere i virksomheter som arbeider med mennesker må få kjennskap til boligsosial handlingsplan og ha en aktiv bruk av denne planen inn i sine egne arbeidsområder. Boligsosial handlingsplan skal medvirke til: Økt kompetanse på boligsosiale virkemidler Ski kommune ønsker at den generelle kompetansen på boligsosialt arbeid og virkemidler må styrkes i organisasjonen. Økt kompetanse på statlige og kommunale boligsosiale virkemidler og kompetanse om kommunens tiltak og planer på området, vil styrke kommunens serviceprofil og muligheter for å gi god og korrekt rådgivning. Styrke en effektiv ressursutnyttelse Ski kommune ønsker at det boligsosiale arbeidet og virkemidler skal brukes og forvaltes med ytterligere effektivitet, slik at flere innbyggere kan bli hjulpet inn på boligmarkedet. Å synliggjøre vanskeligstilte grupper Å skape bred forankring Mer kompetanse på boligsosiale virkemidler Effektiv ressursutnyttelse 7

13 Om Ski Ski er regionsenter i Follo og opplever en jevn befolkningsvekst. Endringer i demografien vil også kunne påvirke omfanget av vanskeligstilte i samfunnet. For Skis del kan vi på bakgrunn av det ovenstående forvente en utvikling som følger: 4 Forventet befolkningsvekst Ski forventet befolkningsutvikling for årene fordelt på aldersgrupper: år år år år år år og eldre Sum totalt Vi ser at veksten i den eldre delen av befolkningen er betydelig større enn den yngre. Dette betyr at Ski kommune må legge til rette for en type boligbygging som dekker de praktiske og trygghetsmessige behov eldre kan få. 4 SSB, middels anslag 8

14 Hva er en boligsosial handlingsplan, og hvem er den for? I kommuneplanen for Ski kommune forutsettes det at kommunen skal «revidere og oppdatere boligpolitisk handlingsplan». Den forrige planen ble vedtatt i 2003, og rådmannen har besluttet at denne forutsetningen skal løses ved at man utarbeider en ny boligsosial handlingsplan. Dette er også blitt etterspurt politisk. Mandat til planen ble godkjent i rådmannens ledergruppe (Se vedlegg) En boligsosial handlingsplan er en plan som skal være sentral i utformingen av boligpolitikken i Ski kommune og som skal danne grunnlag for helhetlig tenkning og prioritering. Den boligsosiale handlingsplanen er laget ut fra en gjennomgang og delvis kartlegging av status blant de vanskeligstilte som står på kommunens venteliste pr. desember Planen har fokus på effektmål og tiltak for å løse behovene som vanskeligstilte har på boligmarkedet. Boligsosial handlingsplan omhandler boliger og botiltak for de gruppene av Ski kommunes innbyggere som har vansker med å skaffe seg eller beholde en egnet bolig på egen hånd. Ressursfordelingen til de enkelte tiltakene i planen prioriteres i kommunens arbeid med budsjett- og handlingsplan. Boligsosiale prioriteringer er også tatt opp i kommuneplanen jf. kap. 4.4 Boligpolitikk: «4.4.3 Boliger for innbyggere med særskilte behov Statlig politikk pålegger kommunene å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Ski kommune disponerer i 2010 om lag 300 boliger som er: - omsorgsboliger med og uten bemanning (eldre, utviklingshemmede, rus, psykiatri) - boliger for fysisk funksjonshemmede - utleieboliger for vanskeligstilte - boliger for flyktninger - ungdomsboliger - gjennomgangsboliger 9

15 Behovet antas fortsatt å øke jevnt. Ulike grupper trenger ulik grad av tilrettelegging. Det er ønskelig med stor variasjon i boligtypene, blant annet flere sentrumsnære små og mellomstore boliger. Boliger for innbyggere med særskilte behov bør være integrert i vanlig bebyggelse. For personer med omfattende behov for bistand kan boliger i grupper (samlokaliserte boliger) være mest hensiktsmessig. Staten kan gjennom Husbankens låne- og tilskuddsordninger tilby Ski kommune gode finansieringsmuligheter. Kommunen vil årlig vurdere behovet for boliger til vanskeligstilte og benytte disse ordningene. En egen boligpolitisk handlingsplan vil følge opp behovet Kommunens virkemidler Gjennom plan- og bygningsloven har kommunen styringsmuligheter for å ivareta hele befolkningens interesser. Initiativ til regulering og boligbygging skal i stor grad gjennomføres av private. Det er ønskelig med god og tidlig dialog med utbyggere om mål og føringer i boligpolitikken. Nødvendig infrastruktur og tjenester må være tilstede før utbygging. Kommunen kan stille krav til forhold som berører helse, miljø, sikkerhet, universell utforming, estetikk og barns behov for lek. Utbyggingsavtaler skal brukes som virkemiddel der utbygger og kommunen finner det hensiktsmessig. «Hvorfor boligsosial handlingsplan? Fordi en del av innbyggerne i Ski kommune ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig på det ordinære boligmarkedet. Fordi mangel på tilfredsstillende bolig rammer enkeltmennesker og familier hardt. Fordi mangel på tilfredsstillende bolig vanskeliggjør menneskers forsøk på rehabilitering. Fordi mangel på boliger medfører dyre og dårlige innlosjeringsløsninger Boligsosial handlingsplan skal føre til: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om statlige og kommunale virkemidler Effektiv utnyttelse av kommunens boligmasse Effektiv bruk av boligsosiale virkemidler 10

16 Definisjon av vanskeligstilte Det finnes ikke noen entydig definisjon av vanskeligstilte på boligmarkedet. Om noen er vanskeligstilt kan skyldes en rekke forhold som kan variere fra kommune til kommune eller fra person til person. Stortingsmelding nr.17 ( ) Byggje bu leve, definerer vanskeligstilte på boligmarkedet slik: 5 Vanskelegstilte på bustadmarknaden..dess lågare inntekt ein har, dess større er sjansen for at ein har udekte bustadbehov. Disposisjonsform, bustadøkonomi og bustandard gjev likevel berre indikasjonar på bustadproblem. Personlege prioriteringar og preferansar spelar òg ei rolle. Ein kan vere nøgd med buforholdet sjølv om buutgiftene utgjer ein stor del av inntekta eller bustaden ikkje er romsleg. Vanskelegstilte på bustadmarknaden kan seiast å vere personar som slit med å finne seg ein tilfredsstillande stad å bu og å bli buande. Det finst ikkje éin fast definisjon av vanskelegstilte på bustadmarknaden, og omgrepet er blitt operasjonalisert på fleire måtar i statistikk og analysar. Nedanfor følgjer nokre innfallsvinklar til å gje eit bilete av dei som slit på bustadmarknaden. Vanskelegstilte på bustadmarknaden omfang og samansetjing Bustadutvalet (NOU 2011: 15) fekk gjennomført ein analyse av kor mange som er vanskelegstilte på bustadmarknaden, og kven dei er. Analysen inkluderte to grupper: (1) Personar med låginntekt, som anten budde i ein ueigna bustad eller hadde høg buutgiftsbelasting, og (2) bustadlause. På grunnlag av analysen meinte utvalet at rundt personar kan reknast som vanskelegstilte. Analysen viser at dei fleste vanskelegstilte leiger bustaden sin. Dei som bur aleine er overrepresenterte, og mange av dei vanskelegstilte bur i Oslo. Tre av fire av dei vanskelegstilte har vedvarande låginntekt, det vil seie at dei har hatt låginntekt dei siste tre åra. Vegen ut av situasjonen med låginntekt ser først og fremst ut til å gå gjennom auka arbeidstilknyting. Overslaget som utvalet gjorde er usikkert, og ikkje alle opplever situasjonen som vanskeleg. Samstundes kan det vere mange som slit på bustadmarknaden som ikkje blir fanga opp av slike analysar. Til dømes er det ein del vaksne med nedsett funksjonsevne eller utviklingshemming som bur hjå foreldra fordi dei ikkje får tilgang til ein eigna bustad. 5 Fra side 39 11

17 Flyktningar som kjem til Noreg via FNs Høgkommisær eller som ventar i mottak i påvente av ein busetjingskommune, er også ei gruppe som ikkje er inkludert i analysen. KOSTRA-rapportering om vanskeligstilte på boligmarkedet Alle kommuner i Norge rapporterer grupper av vanskeligstilte og tall på disse gjennom KOSTRA. Denne planen legger til grunn KOSTRA- tall i kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet. KOSTRA-rapporteringen har egne definerte grupper som beskrives under. Flyktninger Med flyktninger menes overføringsflyktninger eller personer som har fått asyl/ beskyttelse i Norge. SSB bruker begrepet «personer med flyktningbakgrunn» om personer som har kommet til Norge av fluktgrunner, og familieinnvandrede av disse Personer med behov for tilrettelagt bolig eldre, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede Fysisk funksjonshemmede som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skader og må ha fysiske tilrettelegginger i boligen for å fungere mest mulig selvhjulpen i en bosituasjon. Psykisk utviklingshemmede er en samlebetegnelse for en lang rekke forskjellige tilstander med høyst forskjellig årsaksforhold. Utviklingshemningen viser seg ofte tidlig ved at læreevne og evne til å klare seg i samfunnet er svekket. Dette omhandler også funksjonshemminger som ikke naturlig hører inn under tidligere nevnte kategorier (for eksempel ADHD og autisme) Eldre gjelder personer over 67 år som er vanskeligstilte på boligmarkedet med fysisk eller andre typer funksjonshemminger. Personer med psykiske lidelser Psykiske vansker er ofte normale reaksjoner forbundet med en vanskelig livssituasjon. Psykiske lidelser referer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose. Rusmisbrukere Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt boforhold på det ordinære boligmarkedet. 12

18 Rus og psykiske lidelser Personer som både har et erkjent rusmisbruk og en diagnostisert alvorlig psykisk lidelse. Personer med andre problem som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og økonomiske forhold) Personer som har økonomiske problemer med å skaffe seg eller beholde egnet bolig. Sosialt vanskeligstilte kan være personer som ikke naturlig hører inn under andre kategorier, men som har boligproblemer. Andre grupper med boligbehov utenom venteliste til kommunal bolig I Ski kommune vil de som rapporteres til KOSTRA være tildelt en plass på venteliste til kommunal bolig. Dette gjør at personer som ikke oppfyller de krav Ski kommune har til å komme på venteliste ikke blir rapportert, jf. for eksempel krav om botid. (se vedlegg) Midlertidig botilbud (NAV) Personer / familier som har akutte boligproblemer og som mangler «tak over hodet» Unge i etableringsfasen Unge i etableringsfasen er ikke vanskeligstilte i seg selv, så sant de ikke faller inn under definisjonen av vanskeligstilte ovenfor, eller har kommet på venteliste til kommunal bolig. Denne planen vil allikevel omhandle tiltak og strategier fra Ski kommunes side som vil være aktuelle for denne gruppen. Dette med bakgrunn i mandatet til planen og den generelle boligsituasjonen i kommunen. Mange unge har problemer med å etablere seg på boligmarkedet, enten i eid eller leid bolig. Dette skyldes økte boligpriser i store deler av landet, og kommunene i Follo har opplevd en voldsom prisutvikling på bolig de senere årene. Tjenester og virkemidler på det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune Boligsosialt arbeid utføres, som nevnt ovenfor, tverrfaglig i mange virksomheter i kommunen. Tjenestene utfyller hverandre, og representanter for de fleste tjenestene og virkemidlene er også representert i kommunens boligteam. Nedenfor presenteres de mest sentrale tjenestene og virkemidlene på området. 13

19 Tildeling av kommunale boliger Prioriteringer til ledige kommunale boliger gjøres i kommunens boligteam. Boligteamet består av representanter fra ulike virksomheter. Disse har oppgaver og/eller ansvarsområder som retter seg inn mot brukere som står på venteliste til kommunale boliger for vanskeligstilte. Saksbehandlings- og tildelingsansvar (vedtak) ligger til Samhandlingsenheten i kommunen. Tabell 1: Antall søknader om kommunal bolig per 1000 innbygger sammenlignet med andre kommuner i Follo. Søknad om kommunal bolig Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Som vi ser av Tabell 1 er det stor pågang i søknad om kommunal bolig i Ski kommune sammenlignet med andre kommuner i Follo. Mange av søkerne til kommunal bolig opplever seg som vanskeligstilte på boligmarkedet. Majoriteten av de som søker har aldri eiet sin egen bolig og de har gjennomgående lav inntekt. Den lave inntekten skyldes enten at de helt eller delvis står utenfor arbeidsmarkedet, for eksempel at de er trygdet. Av de som søker om kommunal bolig har mange funksjonsnedsettelser og/eller andre sosiale problemer i tillegg til lav inntekt. Boligprisene i Ski kommune er høye og stigende både på kjøp og leie av bolig. Dette medfører at flere innbyggere opplever det stadig vanskeligere å kjøpe egen bolig eller skaffe 14

20 seg egnet utleiebolig på det private markedet. Det er satt et økt krav til egenfinansiering 6 ved kjøp av bolig, noe som forutsetter at flere unge må spare i lang tid før et eventuelt kjøp. Nye søknader om kommunal bolig i 2012 I 2012 var det 168 nye personer / familier som søkte om kommunal bolig for vanskeligstilte i Ski kommune. Av disse fikk 79 personer / familier avslag på sin søknad fordi de ikke fylte kommunens retningslinje for tildeling av boliger til vanskeligstilte. 7 Det ble gjennom året tildelt 60 kommunale boliger til personer /familier som sto på ventelisten og foretatt 48 forlengelser av eksisterende leiekontrakter. Ski kommune har i mange år ført venteliste over personer som etter søknadsbehandling fyller kommunens retningslinjer for vanskeligstilte. Disse blir ført opp på en venteliste som hovedsakelig administreres fra samhandlingsenheten i kommunen. Det venter omtrent 100 personer til enhver tid på kommunale boliger for vanskeligstilte i kommunen. Ventelisten har holdt seg stabil i forhold til antallet som venter på kommunal bolig for vanskeligstilte gjennom flere år. Det har med andre ord, ikke vært en økning i antallet som venter. Sammensetningen av enkeltpersoner eller grupper av ventende varierer etter kommunens byggeaktivitet og innkjøp av boliger. 2012: 168 personer søkte om kommunal bolig 60 personer fikk tildelt kommunal bolig 48 personer fikk forlenget sitt leieforhold Startlån Boligkontoret i Ski kommune saksbehandler søknader om startlån. Ski kommune er aktiv bruker av ordningen som ble etablert i Årlig (2012) opptas kr 70 mill. i lån fra Husbanken for videreutlån til innbyggerne. Kommunen har egne retningslinjer og økonomireglement som regulerer bruken. Startlån er i første rekke et tilbud til 6 Finanstilsynet rundskriv 29/2011 Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål 7 Administrativ retningslinje for samarbeid rundt «tildeling av boliger for vanskeligstilte» versjon 2.0/ se vedlegg 15

21 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk unge i etableringsfasen, barnefamilier, og andre vanskeligstilte som ikke har mulighet til lån i privat bank, enten ved førstegangs boligetablering eller unntaksvis de som har problemer med å bli boende i egen bolig. Startlån som gis av Ski kommune kan brukes til å kjøpe nøktern bolig i kommunen. Lånet gis i de aller fleste tilfeller som toppfinansiering i tillegg til lån i privat bank. Dette er også hovedregelen når startlån innvilges. Ski kommune merket i 2012 en økt pågang i søknader om startlån. Mange av disse kan forklares med innstramming i egenkapitalkrav fra finanstilsynet. Startlån ble fritatt for dette kravet grunnet målgruppen ordningen er tiltenkt. Det har kommet anmodninger fra Husbanken om at kommunene må sørge for at det er rett målgruppe som benytter seg av startlån. Ski kommune mottok i søknader om startlån og utbetalte ca 73 mill. Tabell 2 Startlån utlånt fra kommuner i Follo 2012 i beløp kroner Beløp kroner Beløp kroner

22 Tabell 3: Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen sammenlignet med andre kommuner i Follo 2012 Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Av statistikken fremkommer det at Ski kommune bruker Startlån mer aktivt enn de andre kommunene i Follo. Dette medfører også et økt press på saksbehandlingen ved boligkontoret. Det er ikke restriksjoner på for eksempel bosted, botid o.l. for å søke startlån i kommunen. Dette kan medføre et økt press på boligprisene. Samtidig vil den aktive bruken av startlån kunne ha vært medvirkende til at ventelisten på kommunal bolig ikke har økt de siste årene. De vanskeligstilte på boligmarkedet som kan klare å betjene lån til kjøp av egen bolig, vil kunne få hjelp til dette i Ski kommune. Det er lite tap på startlån (formidlingslån). Tidligere år har kommunen hatt anledning til å avsette 10 % av årlig mottatt boligtilskudd til fond tap formidlingslån. De siste årene har dette ikke vært mulig fordi det har vært små tap, men det kan søkes Husbanken spesielt hvis det skulle oppstå tap. Tapsfondet er pr på kr ,-. Tapsfondet blir årlig tillagt renter. I tillegg er det en ordning med tapsdeling mellom Husbanken og kommunen. Den er 2012: 240 søknader om startlån 73 mill. utbetalt i startlån 17

23 ikke helt enkel å benytte og vil kun gjelde store tapssaker. Det må søkes Husbanken spesielt. Det er ikke store restanser (renter og avdrag) pr er det kr ,- som er utestående mer enn en måned, men kun kr ,- som er utestående mer enn 12 måneder. Det er fra 2004 frem til og med 2012 tapsført kr Tapsføringen har ikke nødvendigvis ført til endelig tap, men ligger på overvåkingsliste. Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering i egen bolig. Dette er svært begrensede midler, og bare de med størst behov kan påregne å bli prioritert. Boligtilskudd til etablering i egen bolig er strengt behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Boligtilskudd til etablering kan gis til varig økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet, og gis som hovedregel i tillegg til startlån. Praksis har vært maksimalt 30 % av kjøpesum. Ski kommune har valgt å se på bruk av boligtilskudd til etablering mer aktivt i prosjektet «leie til eie». Tilskuddet nedskrives over 20 år. Ordningen administreres av boligkontoret og har egne retningslinjer i tillegg til retningslinjer fra Husbanken. 18

24 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Tabell 4: Beløp boligtilskudd i etablering tildelt 2011 av kommunene i Follo Beløp boligtilsk Beløp boligtilsk Alle tiltak. Alle brukergrupper. Tabell 5: Beløp per innbygger boligtilskudd 2012 i kommuner i Follo Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen 2012 Tabellene ovenfor viser at Ski kommune også på dette området har en aktiv bruk av boligsosiale virkemidler. 19

25 Boligtilskudd til tilpasning av bolig Boligtilskudd til tilpasning av bolig kan gis til personer med nedsatt funksjonsevne, for eksempel eldre og funksjonshemmede som ved hjelp av tilskuddet kan få tilrettelagt sin egen bolig ut fra sine behov. Ved behandling av søknader skal det legges spesielt vekt på at noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne bli boende i boligen over tid. Tilskuddet kan brukes til enkle tiltak som å fjerne terskler for å bedre tilkomsten til boligen, men også til større ombygginger for å tilrettelegge boligen i forhold til søkers funksjonsnedsettelse. Det gis som hovedregel inntil kr ,- uten at det tas pant i bolig eller stilles krav om nedskriving. Tilskuddet kan gis sammen med startlån. Om boligtilskudd I 2012 ble det bevilget kr ,- i samlet boligtilskudd til Ski kommune. Av det var kr ,- til boligtilskudd til etablering, og kr til boligtilskudd til tilpasning. Bostøtte Bostøtte bidrar til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Alle som har fylt 18 år kan søke bostøtte. Personer i førstegangstjeneste eller siviltjeneste og studenter uten barn kan ikke få bostøtte. Denne ordningen må ses i sammenheng med forvaltning av de kommunale utleieboligene. Ski kommune har svært god utnyttelse av ordningen, og alle som flytter inn i kommunal bolig søker bostøtte. I Ski kommune er det ca 470 husstander som hver måned mottar bostøtte. Av disse bor litt over 200 i kommunal eller kommunalt disponert bolig. Det er gode rutiner for at personer som flytter inn i kommunal bolig, eller som mottar økonomisk hjelp til boutgifter fra NAV Ski, søker bostøtte. Bostøtte er med på å redusere utgiftene NAV Ski har til økonomisk sosialhjelp. Ski kommune er plassert i kommunegruppe 4 i Husbankens bostøtteordning. Det betyr at kommunen har lavere inntektsgrenser og godkjente øvre boutgifter for vanskeligstilte på boligmarkedet enn andre nærliggende kommuner som Frogn, Nesodden og Oppegård. Ordningen administreres av boligkontoret. Bostøtte er et samarbeid mellom kommunene og Husbanken. Kommunene mottar og saksbehandler søknaden, mens vedtaket fattes av Husbanken. Kommunene er underlagt Husbankens regelverk i form av forskrift om bostøtte 8. I 2012 ble det utbetalt kr ,- til innbyggerne i kommunen. 8 FOR

26 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Tabell 6: Utvikling i antall mottakere av bostøtte i Ski kommune. Mottakere Ski Mottakere Av tabellen ovenfor fremgår det at det er en klar økning i antall mottakere av bostøtte i Ski kommune. Tabell 7: Mottakere per 1000 husstander i kommuner i Follo. Mottakere per tusen husstander Mottakere per tusen husstander Tabellen ovenfor viser at Ski kommune har aktiv bruk av ordningen, men ville sannsynligvis hatt enda flere mottakere hvis vi hadde hatt de samme inntekts og boutgiftsgrensene som Nesodden, Frogn og Oppegård kommuner. Det har tidligere blitt arbeidet aktivt fra 21

27 kommunens side for å få Ski inn i kommunegruppe 3. Tross iherdige forsøk fra både administrasjon og ordfører, ble vi ikke hørt av Krd 9 og Husbanken. Depositum For mange vanskeligstilte kan det være en ekstra utfordring å fremskaffe depositum til både private og kommunale leiligheter. For denne gruppen kan NAV Ski stille med enten depositums garanti eller kontant depositum slik at de kan få leid en leilighet. Kommunalt botilskudd For personer med lav inntekt over tid og som bor i en kommunal bolig er det mulig å søke om kommunalt botilskudd. Dette er et tilskudd som skal gå til å dekke boutgifter. Det kommunale botilskuddet kan gå til å dekke hele leien eller deler av leieutgiften den enkelte har. I 2012 var det 43 husstander som mottok kommunalt botilskudd. Det var i tillegg til dette også 39 flyktninger. Den totale summen som ble utbetalt var nærmere 3,9 millioner. Økonomisk sosialhjelp For personer som ikke har tilstrekkelig inntekt til å dekke sine boutgifter og livsnødvendigheter kan det søkes om økonomisk sosialhjelp. Dette jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 18 hvor det står at de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. I 2012 var det i gjennomsnitt 250 personer og husstander som mottok dette hver måned. Boveileder bostedsløse Boveileder bostedsløse er et tiltak finansiert gjennom tilskudd gitt over statsbudsjettet, og har som overordnet resultatmål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Tiltaket faller inn under boligsosialt arbeid, og skal bidra til å fremme et helhetlig tjenestetilbud til brukerne i tråd med Kvalitetsstrategien. Tilskudd til boligsosialt arbeid er et ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Tilskuddskommunene skal arbeide for gode boligløsninger som muliggjør gode tjenester, med særlig innsats på å redusere bruken av midlertidige botilbud. Målgruppe: - Boveileder skal ha et stort fokus på bostedsløse rusmiddelavhengige i Ski kommune. Herunder personer som skal tilbakeføres kommunen etter endt rusbehandling og/eller soning. Det er også viktig å følge opp rusmiddelavhengige som har bolig, men som har liten eller manglende boevne. 9 Kommunal og regionaldepartementet 22

28 Målsetting: - Flest mulig av de rusmiddelavhengige med liten eller manglende boevne skal få veiledning slik at de kan mestre å flytte i ordinær bolig (privat/kommunal), samt å beholde boligen over tid. - Boveileder bostedsløse har plass i kommunens Boligteam, hvor man søker å bidra til at rett bolig tildeles rett person, forebygge utkastelser, synliggjøre rusmiddelavhengiges boligbehov. - Boveileder bostedsløse innehar en rolle i prosjektet med å bygge nye boliger for vanskeligstilte rusmiddelavhengige. Gjeldsrådgiving I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 17 heter det at kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forbygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke gi slik hjelp, skal den så vidt det er mulig sørge for at andre gjør det. Ved NAV Ski er økonomisk rådgivningstjeneste en del av tjenestetilbudet. Formålet med økonomisk rådgivning er å gi råd, veiledning og praktisk bistand til skyldneren og dennes husstand, slik at skyldner får kontroll og styring over sin økonomi. Jf. Gjeldsordningsloven Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer. De økonomiske rådgiverne ved NAV er kjent med de boligsosiale virkemidlene fra Husbanken som kommunen administrerer, og disse brukes i det daglige arbeidet for å sikre at den enkelte kan bli boende i egen bolig. Dette gjøres for eksempel ved at gjeld refinansieres slik at den kan bakes inn i boliglånet. Frivillig forvaltning NAV Ski har også tjenesten Frivillig forvaltning som en del av tjenestetilbudet. Med frivillig forvaltning av en persons økonomi medfører det at vedkommende overlater helt eller delvis til det offentlige å disponere sine midler til dekning av nødvendige livsopphold og andre forpliktelser som følger av avtalen (Landsdekkende veiledningsrutiner 2008). En avtale om frivillig forvaltning er en tidsbegrenset avtale. Økonomisk rådgivning og frivillig forvaltning er et viktig virkemiddel i det sosialfaglige arbeidet. Kommuner eller NAV kontor har en viktig rolle i å bidra til å forebygge gjeldskriser for privatpersoner og bistå innbyggere som har behov for hjelp. Mange kommuner eller NAV kontor opplever at det er nødvendig med økonomisk rådgiving i forkant, eller samtidig med forvaltning av inntekt for å forhindre bl.a. fravikelser fra bolig. (Landsdekkende veiledningsrutiner 2008). 23

29 Bosetting av flyktninger Ski kommune har bosatt flyktninger i over 30 år, og har en avtale med staten om å bosette 105 flyktninger i perioden De sentrale mål fra staten er rask, god og stabil bosetting i områder med mulighet for kvalifisering, arbeid og utdanning. Raskere bosetting gir flyktningene mulighet til raskere å bli deltagere i arbeidsliv og samfunnsliv. Rask bosetting vil si at flyktninger som bor på mottak og overføringsflyktninger skal bosettes innen seks måneder etter vedtak om oppholdstillatelse, mens målet for bosetting av enslige mindreårige er tre måneder. I Ski kommune er det NAV Ski, Flyktningteam som har ansvar for bosetting, etablering, kvalifisering og integrering av nyankomne flyktninger i inntil 5 år hvor bo oppfølging og boligsosialt arbeid er sentrale arbeidsoppgaver. Flyktningarbeidet i Ski kommune er selvfinansierende gjennom statlige tilskudd. NAV Ski, Flyktningteam har boligforvaltning av 55 leiligheter som er til fremleie for bosatte flyktninger. 27 leiligheter leies av private utleiere, mens 28 leies fra Boligkontoret i Ski kommune. I tillegg har NAV Ski, Flyktningteam tilvisning på 16 kommunale boliger. Kommunens boligteam Kommunens boligteam ble opprettet i mai Boligteamet består av representanter fra boligkontoret, samhandlingsenheten, NAV (sosial, rus og flyktning) og miljøarbeidertjenesten. Etter å ha vært virksomme i to år vurderer prosjektgruppa boligteamet som et meget godt tilskudd til det boligsosiale arbeidet som gjøres i Ski kommune. Det er en arena for samhandling rundt tildeling av boliger for vanskeligstilte som tidligere har vært savnet. Prosjektgruppa slutter seg hovedsakelig til årsmelding 2012 for boligteamet og den vurdering som er gjort der. Samhandling og kompetanse Samhandling om boligsosiale utfordringer skjer på to nivå: Individnivå og systemnivå Individnivået fordrer at hjelpeapparatet setter den vanskeligstilte i sentrum og bidrar på individets premisser. Systemnivået må jobbe med effektivitet, rasjonalitet, kommunikasjon og ikke minst; helhetstenking. 24

30 Samhandling på individnivå Mange av dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet har et sammensatt behov som fordrer at flere virksomheter i kommunen bidrar. Det er ikke sjelden at brukere må forholde seg til flere virksomheter, for eksempel NAV, Miljøarbeidertjenesten, Samhandlingsenheten og Boligkontoret. Denne kompleksiteten kan medvirke til at kommunens hjelpeapparat framstår som fragmentert for brukeren og det kompliserer samhandlingen mellom virksomheter som har ulike ansvars- og oppgavefordelinger. Brukermedvirkning blir dermed vanskeliggjort. Bruk av IP individuell plan i brukersaker En individuell plan er et verktøy som skal sikre koordinerte tjenester til den enkelte bruker. Brukere som har behov for langvarig og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal være tilpasset behovene til brukeren og ta utgangspunkt i hva brukeren eller pasienten selv ønsker å oppnå. Planen legger til rette for gode samhandlingsrelasjoner og rasjonell arbeids- og ansvarsfordeling. Hjelp til å skaffe seg bolig og oppfølging i bolig kan være blant tiltakene i en individuell plan. I boligsammenheng bruker Ski kommune individuell plan i arbeidet med brukere som har store funksjonshemminger og som allerede mottar flere tjenester fra kommunen. Individuell plan brukes også for brukere som sliter med rus- og/eller psykiske lidelser. Samhandling på systemnivå Den boligsosiale organiseringen i kommunen er sammensatt. Den involverer flere virksomheter og fordrer samhandling mellom disse virksomhetene. Et godt samarbeid kan være avgjørende for at tildeling og bosetting blir vellykket. Ski kommune har en 2-nivåmodell med få koordinerende ressurser over virksomhetsnivået. En slik organisering krever evne og vilje hos virksomhetsledere og fagmiljøene til å tenke helhetlig. For å bedre samhandlingen på systemnivå opprettet kommunen i 2011 et boligteam. Dette har bidratt til forbedret samhandling og forståelse av kompleksiteten rundt boligsaker. 10 Kompetanse Helhetlig boligsosial kompetanse og tenking er viktig. Mangel på kompetanse vil begrense hjelp og gode løsninger for den vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligsosiale virkemidler og tiltak er ofte forutsetninger for at behandlingstiltak lykkes. Derfor må kunnskap om boligsosiale virkemidler kontinuerlig oppdateres og deles. Tilgjengelig kompetanse henger tett sammen med graden av samhandling mellom 10 Funksjonsbeskrivelse for boligteamet versjon 1.0/ se vedlegg 25

31 virksomhetene. Kompetanse er en forutsetning for at helhetstenking ivaretas og riktig kompetanse på rett sted betinger koordinering. 11 Kommunale boliger Kommunens boliger De kommunale utleieboligene i Ski kommune ble i 2001 samlet under boligkontoret, og boligforvaltningen slik vi kjenner den i dag ble opprettet. De kommunale boligene led på den tid under mangelfullt vedlikehold og uklare ansvarsforhold. Målet med å samle boligene i boligforvaltningen som en selvfinansierende enhet, var å endre på dette. Selvfinansieringsmodellen betjener renter og avdrag på lån til kjøp og oppføring av boliger. All erfaring tilsier at dette har vært vellykket. Gjennom å synliggjøre inntekter og utgifter i FDV av boligmassen har standarden på boligene bedret seg betydelig siden Ski kommune har per boliger: Boliger Frittliggende boliger Samlokaliserte boliger 12 Antall Stiftelsen kontra Totalt Ski kommune har i tillegg tildelingsrett på 17 ungdomsboliger i Tyttebærlia på Langhus. Til KOSTRA er det rapportert at 178 av de kommunalt eide boligene er rullestoltilpasset, tidligere kalt livsløpsstandard. Alle nye kommunale boliger som bygges blir universelt utformet. Vedlikeholdet av boligene kartlegges og utføres av boligforvaltningen, og tjenestene kjøpes inn via kommunens rammeavtaler. Kommunen har fått 135 flere kommunale boliger siden Jf. kommunens boligteam 12 Med og uten bemanning 26

32 Noen tjenester, som renhold, fakturering tilsvarende 60 % stilling, kjøpes internt. Overskudd i boligforvaltningen er blitt brukt til å innfri lån i Husbanken. Boligmassens tilstand De kommunale utleieboligene til vanskeligstilte i Ski kommune holder hovedsakelig god standard. Boligkontoret jobber med å kartlegge vedlikeholdsbehovet på de kommunale boligene, og har god oversikt over det generelle behovet. Store oppussingsarbeider, der det er behov for det, foretas som regel når boligene skifter leietager. De kommunale utleieboligene blir utsatt for stor slitasje, og det er viktig med oppfølging av leiekontrakten for å ha oversikt over vedlikeholdsbehov. Når store vedlikeholdsoppgaver må utføres, er kommunen avhengig av å ta dette fra det ordinære årsbudsjettet til boligforvaltningen. Det kunne på sikt vært nyttig å opprette et vedlikeholdsfond som kunne brukes til slike formål. Idrettsveien 64 ble kjøpt inn høsten 2012, og det jobbes nå med å kartlegge vedlikeholdsbehovet av denne eiendommen. Dette er et hybelbygg som inneholder 18 små leiligheter. 27

33 Prisfastsetting og husleienivå på kommunale boliger Leietagerne i boligene betaler etter politisk vedtak tilnærmet markedsleie (gjengs leie), og Ski kommune etterstreber å holde en god, men nøktern standard på boligene. Med leieavtalen har kommunen inngått en skriftlig avtale med leietager, hvor den har forpliktelser til å levere en bolig i god stand. Dette krever sitt av vedlikeholdsbudsjettet da slitasjen på kommunale boliger til tider er stor. I tillegg må store vedlikeholdsoppgaver som oppussing av bad, utskifting av kjøkken og større utvendig vedlikehold tas av ordinært budsjett. Det ble i 2009 kst 72/08 vedtatt at Ski kommunes boliger skulle ha følgende satser: Betegnelse Består av Leiepris-spenn avhengig av standard og størrelse, per måned Hybel 1 rom uten eget bad og kjøkken 1-roms 1 rom med eget bad og kjøkken 2-roms Stue, kjøkken, bad og soverom 3-roms Stue, kjøkken, bad og soverom 4-roms Stue, kjøkken, bad og 3 soverom Det har ved innkjøp av nye boliger til tider vært behov for å gå ut over grensene for å finne egnede boliger til vanskeligstilte. Husleiene reguleres årlig etter konsumprisindeks. For at boligene skal kunne ha en god standard er det nødvendig med husleier på et nivå som muliggjør at det kan utføres påkrevet vedlikehold. 28

34 Tabell 8: Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger i kommuner i Follo Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 2012 Som det fremgår av tabellen ovenfor har Ski kommune godt med kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger sammenlignet med andre kommuner i Follo. Allikevel ser vi her at forskjellen er mindre enn ved for eksempel bruk av andre boligsosiale virkemidler som startlån. Tabell 9: Oversikt over kommunalt eide boliger Ski kommune 0213 Ski Kommunalt eide boliger Ski Kommunalt eide boliger

35 Statistikken (tabell 9 og 10) er vesentlig lagt om fra og med Det vil bare være noen få variable der tall fra og med 2009 vil være helt sammenlignbare med tall for 2008 og bakover i tid. Brudd i tidsserien er markert for hver variabel det gjelder. Mange variable er nye fra og med 2009.Antall eide kommunale boliger og antall boliger kommunen leier inn til videre framleie, kan for 2011 være påvirket av en presisering av disposisjonsformene. Boliger eid av kommunale AS eller kommunale stiftelser regnes nå som innleid til videre fremleie og ikke som kommunalt eide boliger. Tabell 10: Oversikt over kommunalt disponerte boliger Ski kommune 0213 Ski Totalt antall kommunalt disponerte boliger Ski Totalt antall kommunalt disponerte boliger Som det vises av tabellene ovenfor (9 og 10) har både antall kommunalt eide og kommunalt disponerte boliger økt de senere år. De kommunalt eide har økt mer enn de kommunalt disponerte. Forklaringen på dette er at kommunen har sett seg nødt til å kjøpe boliger av FOBAS (Nå USBL) som eide kommunalt disponerte boliger. FOBAS hadde mottatt lån og boligtilskudd fra Husbanken for å leie ut boliger til vanskeligstilte i Ski kommune. Da nedskrivingen av tilskuddet (10 år) var gjort, ville FOBAS i mange tilfeller selge boligene. Kommunen måtte derfor, i fare for å miste helt nødvendige boliger, kjøpe boligene tilbake. Det ble i mange tilfeller ikke gitt boligtilskudd på nytt til kommunen. Prisen på boligene hadde også økt vesentlig på 10 år. Dette ble dyre boliger i innkjøp og førte i noen tilfeller til økte husleier hos leietagerne. Anskaffelse av kommunale boliger Boligkontoret har ansvar for kjøp og anskaffelse av kommunale boliger. Boligene finansieres med lån og tilskudd fra Husbanken. Det kan til vanlige kommunale boliger gis inntil 20 % 30