Tilstandsrapport. for skolen. Høsten Herøy kommune et hav av muligheter

Transkript

1 Tilstandsrapport for skolen Høsten 2011 kommune et hav av muligheter

2 2

3 Innhold 1. Hjemmel Sammendrag Skolens satsingsområder Mål Evaluering (Skolebasert vurdering) Vurdering Ressurser Elevtall Lærerressurser Lærertetthet Vurdering Elevundersøkelsen Obligatoriske læringsmiljøindekser Andre læringsmiljøindekser Aktuelle enkeltspørsmål i Elevundersøkelsen Vurdering Lærerundersøkelsen Resultater over landsgjennomsnittet Resultater under landsgjennomsnittet Vurdering Resultater Nasjonale prøver Fordeling etter kjønn Standpunktkarakterer Eksamen Vurdering Gjennomføring Overgang fra grunnskole til VGO vurdering Spesialundervisning Om spesialundervisning Behov Ressurser Vurdering System for oppfølging (internkontroll) Tilrådning til skolen Oppfølging fra i fjor Tilrådning for perioden framover

4 1. Hjemmel Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ), Kvalitet i skolen, fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. 4

5 I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 2. Sammendrag Kapittel 3 Skolens satsingsområder Målene for skoleåret 2010/11 er beskrevet i skolens årsplan. Skolen er pålagt gjennom opplæringsloven å gjennomføre en skolebasert vurdering, det vil si en egenvurdering av om egen praksis er formålstjenelig i forhold til å oppnå målene i Kunnskapsløftet. Denne egenvurderingen ble gjennomført høsten 2010 ved hjelp av et prosess- og refleksjonsverktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, kalt en ståstedsanalyse. Dette arbeidet er nytt i, og vi har fremdeles et forbedringspotensiale. Kapittel 4 Ressurser Elevtallet i kommunen har stabilisert seg, og kan bli stigende dersom kommunens arbeid med økt bosetting gir fortsatt uttelling. Lærertettheten ved skole er marginalt høyere enn gjennomsnittet i Nordland. I perioden fra 2008 til i dag har lærertettheten gått noe ned på barnetrinnet, og tilvarende opp på ungdomstrinnet. Kapittel 5 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen antyder at skole har hatt uttelling for satsingen sin på elevvurdering og yrkes- og utdanningsveiledning. Elevene i rapporterer om hyppigere bruk av arbeidsplaner i arbeidet med fagene og arbeidet på skolen enn landsgjennomsnittet. Resultatet fra Elevundersøkelsen antyder at skole har utfordringer når det gjelder skolemiljøet og elevenes holdninger til skole og skolearbeid. 5

6 Kapittel 6 Lærerundersøkelsen skole har gjennomført Lærerundersøkelsen for første gang i Lærerne gir et positivt bilde av arbeidet med elevvurdering, veiledning og elevmedvirkning. Dette bilde forsterkes av at vi finner lignende resultater i Elevundersøkelsen. Resultatet fra Lærerundersøkelsen viser at lærerne i er noe mer fornøyd med forholdene rundt lærerjobben enn landsgjennomsnittet. Rektor får gode tilbakemeldinger gjennom undersøkelsen på arbeidet som leder og faglig veileder av undervisningsarbeidet. Lars Olav får også godt skussmål når det gjelder intern administrasjon, styring og kontroll. Både lærerne og elevene gir tilbakemelding om utfordringer når det gjelder kvaliteten på læremidler og utstyr og på renholdet på skolen. Kapittel 7 Resultater skole har utfordringer over tid i forhold til resultatene i lesing og regning på nasjonale prøver på 5. trinn. Det samme gjelder eksamensresultater i matematikk. Kapittel 8 Gjennomføring Kommunen har et godt resultat i 2006, 2009 og I 2007 var antallet elever som gikk fra grunnskole til videregående opplæring under landsgjennomsnittet. Kapittel 9 Spesialundervisning skole har utfordringer i forhold til å oppfylle intensjonene i St.meld. nr. 16 og ingen sto igjen - Tidlig innsats for livslang læring, når det gjelder å sette hovedtyngden av tiltakene inn på et så tidlig tidspunkt som mulig. Kapittel 10 System for oppfølging (Internkontroll) Kapittelet beskriver i korte trekk det politisk vedtatte systemet i for vurdering og oppfølging av skoler og barnehager. Kapittel 11 Tilrådning til skolen Ut fra en helhetlig vurdering tilrådes skolene følgende: Både skolen og kommunenivået må i større grad kvalitetssikre prosessene rundt utarbeidelsen av tilstandsrapport for skolen og ståstedsanalysen av skolen. Skolen må få med evalueringsaspektet i sterkere grad i skolens planverk. Skolen må utarbeide en kompetansehevingsplan som en del av skolens årsplan. Kommunen har satset på aksjonslæring som metode for skoleutvikling. Dette bør i sterkere grad avspeile seg i skolens plandokumenter og prosesser. Omstillingsprosessen i kommunen er ikke avsluttet for skoles del på grunn av forskyvninger av tiltak over år. Denne omstillingsprosessen bør avsluttes for å få ro i skolen. Skolen må sette inn tiltak for å bedre resultatene på nasjonale prøver i lesing og regning på 5. trinn. Skolen må evaluere profilen på de spesialpedagogiske ressursene i skolen ut fra prinsippet om tidlig innsats. (Se St.meld. nr. 16 og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring). 6

7 3. Skolens satsingsområder 3.1 Mål I skoleåret 2010/11 har skole i henhold til vedtatt årsplan hatt følgende målområder for utviklingsarbeidet ved skolen: Tilpasset opplæring Foreldresamarbeid Elevmedvirkning Klasseledelse Lærersamarbeid Entreprenørskap Digital kompetanse Følgende målformuleringer er satt for arbeidet: Lærerne skal vektlegge undervisning tilpasset formativ vurdering, det vil si at de skal jobbe prosessorientert. Lærerne skal bruke læringsstrategier i undervisningen opp mot alle elever Lærerne skal bruke faste kartleggingsverktøy på alle trinn. Resultatene fra kartleggingen skal følges opp. Foreldremøter skal være temabasert og inneholde en diskusjonsdel. Lærerne skal stimulere fedre til å møte på foreldremøter og kontakttimer, og delta mer i forhold til elevenes arbeid. Lærerne skal ta elevene med i planleggingen av undervisningen. Elevene skal bidra i utformingen av vurderingskriterier og ha innflytelse på valg av arbeidsmåter. Lærerne skal utøve klasseledelse gjennom klare regler for adferd og jevnlig arbeid med sosial kompetanse og ansvarslæring. Lærerne skal arbeide for å få en felles forståelse av: Hva som er god undervisning Hvordan arbeide med elevvurdering Hvordan man håndterer uønsket atferd Hvordan skolen arbeider med kollegaveiledning Hvordan samarbeid rundt klasser skal foregå i arbeidet med det faglige og sosiale, og med orden og oppførsel Alle klasser ved skolen skal ha tiltak innen entreprenørskap, som for eksempel forestillinger eller elevbedrift Alt IKT-utstyr ved skolen skal tilpasses aktivitetsbehovene til lærere og ansatte 3.2 Evaluering (Skolebasert vurdering) I Forskrift til opplæringsloven 2-1 Skolebasert vurdering, er skolen pålagt å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen ved skolen medvirker til å nå målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeier er pålagt å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. For å kvalitetssikre dette vurderingsarbeidet har kommune pålagt skolen å bruke et verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet kalt en Ståstedsanalyse. Dette er et refleksjons- og prosessverktøy for å sette i gang utvikling og forbedring ved den enkelte skole. Analysen sammenstiller data fra Skoleporten, blant annet resultater fra Elevundersøkelsen og 7

8 karakterstatistikk, med de ansattes vurdering av skolens praksis. Dette skal gi skolen et utgangspunkt for å velge ut og prioritere noen innsatsområder i sitt uviklingsarbeid. Denne prosessen ble gjennomført for første gang ved skolen høsten Skolen gjorde følgende vurderinger av dette datagrunnlaget: Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kan ha en del feilkilder: Dagsform, forståelse av spørsmål, dessuten harmonerer det ikke at toalettforhold og kvalitet på bygninger er lavere enn forventet, da dette er renoverte. Elevene rapporterer om god trivsel og lite mobbing. Motivasjonen for skolearbeid er høyere i 7.kl enn i 10.kl. Skolen tilbyr en god karriereveiledning Elevene etterlyser mer medbestemmelse i undervisningen. Skolen har en del utfordringer opp mot arbeidsro, flere elever sier de blir forstyrret i undervisningen. Dessuten har det vært en del uro i forbindelse med friminutt. Nasjonale prøver 5.kl. - Prøvene er nok lagt på et høyere nivå enn de er forberedte på. I tillegg til å reprodusere kunnskap, måler de også evnen til å anvende og tolke informasjon i ulike settinger. Dette må vi øve mer på. 8.kl. - I engelsk scorer vi godt. I norsk må vi jobbe mer med refleksjonsoppgaver, lese statistikk og hente informasjon ut fra tabeller. I matematikk ser vi at flere elever ikke klarer å holde oppe konsentrasjonen under en hel prøve 9.kl. - Klassen scorer godt på prøvene og gjorde også dette i 8. klasse. Klassen har et godt læringstrykk. Ansattes vurdering av skolen opp mot tegn på god praksis Ved neste års ståstedsanalyse vil vi dele personalet inn opp mot de trinn de underviser på, da får vi et mer reelt grunnlag for evaluering. Skolen har en meget velfungerende voksenopplæring. Elevene her kan inkluderes mer i skolens øvrige virksomhet. Bruken av digitale verktøy har vært vanskelig da de tekniske problemene har vært store. Ting er bedre, men vi sliter med den daglige drift. Dette går på tekniske ting og kanskje manglende kompetanse. Bruken av skolebibliotek har vært vanskelig å få til, med sambruk av lokaliteter og lite ressurser avsatt. Avstanden til folkebiblioteket er for stor til daglig bruk. MEN vi ser en løsning med flytting av biblioteket til skolen. På foreldremøter og kontakttimer er undervisningsform og def. på hva god læring lite drøftet. Dette er viktig og vi har allerede gitt kompetanseheving innen området (god elevvurdering=god undervisning). Respekten elevene imellom kan innimellom være varierende. Vi ser en utstrakt bruk av bannskap og kjønnsord i enkelte elever`s dagligspråk. At ting tar tid å få reparert må bero på at vaktmester ikke får info. Han er meget snar å reparere!! Elever med svak og sterk progresjon i fag må få mer tilpassede arbeidsoppgaver. Dessuten er det viktig å inkludere dem i egen læring 8

9 Skolens samlede vurdering og valg av satsingsområde Skolen rapporterer at alle lærere har deltatt i prosessen, og at det har vært arbeidet på de ulike trinn og i skolens fellestid. Skolen har følgende sterke sider som kan brukes i det videre utviklingsarbeidet: Stor trivsel blant elever og ansatte. Skolen har et fleksibelt og stabilt personale. Skolen har et oppegående FAU. Skolen har følgende utfordringer på organisasjonsnivå som påvirker det pedagogiske arbeidet: Samarbeidet rundt den enkelte klasse. Dette kan løses ved å organisere møteplasser for klassens lærere. Skolen har prioritert følgende utfordringer i skoleåret 2010/11: Kvalitet i undervisningen Elevene skal være aktivt med i egen læring (elevvurdering) Digital kompetanse Skolen skal arbeide med kompetanseheving av ansatte i bruk av It s Learning og digitale hjelpemidler. Aktive foreldre Skolen skal arbeide for at foreldrene skal bli mer aktive i å følge opp elevenes skolearbeid, arbeidet skal rettes spesielt mot fedre. Foreldrene skal få informasjon om hva god læring er. 3.3 Vurdering Tilstandsrapporten for skolen og Ståstedanalysen representerer et nytt nivå for kommune i forhold til rapportering og vurdering av skoleverket. Begge deler ble for første gang gjennomført høsten Prosessen ble nok noe preget av de tekniske sidene av arbeidet, som innsamling av data og utforming av rapporter. Det vil være en del å hente på å planlegge prosessen bedre ved neste gjennomføring av både Tilstandsrapport og Ståstedsanalyse for sterkere involvering av deltakere og høringsgrupper. Når det gjelder skolens valg av satsingsområder, savner jeg en evaluering av hvordan det har gått med tidligere satsingsområder. Dette finnes verken i skolens årsmelding eller i den skolebaserte vurderingen. Jeg anser en slik evaluering som et naturlig startpunkt for neste års skolebaserte vurderingen og valg av satsingsområder. Det er mulig at Utdanningsdirektoratets mal for Ståstedsanalysen er for smal og enkel i forhold til å dekke behovene til skolen og kommunen. Det må derfor vurderes om det skal gjøres noen form for skreddersøm i dette arbeidet for å få mer fokus på selve vurderingsarbeidet. Det er også viktig at det er samsvar mellom skolens satsingsområder og de kompetansehevingstiltakene som iverksettes. Det bør derfor innarbeides en plan for kompetanseheving i skolens årsplan. Denne bør ha en varighet på 3-4 år for å få kontinuitet, planmessighet og forutsigbarhet i kompetansehevingen. Det har vært et uttalt mål de siste tre årene at skoleverket i skal bruke metoden aksjonslæring i utviklingsarbeidet. Dette er en metode som de fire rektorene i 2006, samt 9

10 pedagogisk konsulent er skolert i gjennom et høgskolestudium i regi av RKK ytre Helgeland og Høgskolen i Vestfold i Dette kommer i liten grad fram både i tilstandsrapporten og Ståstedsanalysen. Høsten 2008 startet kommune opp et stort prosjekt kalt Tidlig innsats, som hadde som mål å modernisere planer og undervisningsmaterialet i forbindelse med språkstimulering i barnehagen og begynneropplæringen i skolen. Arbeidet bygde videre på det som ble gjort i FALS-prosjektet, som ble gjennomført på Helgeland i perioden , og som fikk nasjonal oppmerksomhet. Høsten 2009 ble prosjektet utvidet, og det ble søkt om kompetansehevingsmidler fra Fylkesmannen. kommune fikk kr til prosjektet Et helhetlig opplæringsløp. Her ble arbeidet som ble gjort i 2008/09, satt i en større sammenheng, og det ble også utarbeidet planer og rutiner for overgang mellom barnehage og skole. Dette prosjektet ble avsluttet våren Jeg savner omtale av dette fra skolen, og en vurdering av dette i den skolebaserte vurderingen. 10

11 4. Ressurser 4.1 Elevtall Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring Elevtallsutvikling kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Antall elever Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Årsverk med undervisningspersonale Antall lærere Elevtallsutvikling Tallene er hentet fra befolkningsstatistikk hos SSB per 1. januar. Antall elever på 1. trinn høsten 2017 er beregnet etter forventet fødselstall i Prognosen tar utgangspunkt i at årskullene ikke endres i perioden. Skoleåret Sum 2011/ / / / / / /

12 Elevtallsprognose fra SSB (Middel nasjonal vekst) / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Lærerressurser Årsverk Tallene er hentet fra GSI-rapporteringen per 1. oktober hvert år. Årsverk 2011/ / / / / /05 Ledelse/adm 1,46 1,41 1,39 2,26 2,25 2,24 Undervisning 19,31 20,13 19,1 22,12 25,52 25 Annet ped. 1,58 1,05 1,13 1,13 1,13 1,13 Assistenter 2,12 1,88 1,63 1,33 1,63 1,68 Skolebibliotekar ,05 0,09 0,08 Kontorteknisk 0,5 0,5 0,49 0,45 0,5 0,5 IKT 0,15 0, SUM 25,12 25,09 23,74 27,34 31,12 30,63 Personer Tallene er hentet fra GSI-rapporteringen per 1. oktober hvert år. Personer 2011/ / / / / /05 Lærere Kontaktlærere

13 4.3 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Forklaring Et høyt tall betyr at det er mange elever per lærer, det vil si at lærertettheten er lav. Et lavt antall betyr at det er få elever per lærer. kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole 13

14 kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn kommune KG06 Nordland kommune KG06 Nordland 4.4 Vurdering Tall og prognoser når det gjelder fødselstall og innbyggertall har i lengre tid vist en nedadgående tendens. Det ser nå ut til at elevtallet kommer til å stabilisere seg i tiden fremover. Elevtallsprognosen bygd på kjente fødselstall antyder et elevtall på mellom 163 og 174 de neste 7 årene. Prognosen fra SSB for perioden viser et gjennomsnittlig elevtall i denne perioden på ca. 170 elever. kommune har også hatt en økt tilflytting de siste par årene som også har påvirket elevtallet positivt. Dersom innflyttingstakten forsetter på samme nivå som de to siste årene kan elevtallet øke i tiden fremover. I omstillings- og nedbemanningsprosessene som startet i 2008, har skolen vært nødt til å ta hovedtyngden av nedskjæringene. Dette var naturlig, i å med at elevtallet var gått ned med over 30 % over en 10-årsperiode, og det var vanskelig å forsvare den desentraliserte strukturen med utviklingen av elevtallet i kretsene. Det er likevel en utfordring for skolen at nedbemanningsprosessen har dratt ut i langdrag og nå først vil være ferdig den Det har i perioden vært mye fram og tilbake med bemanningsressursen i skolen. Historikken så langt er som følger: Prosess Vedtak Budsjett 2008 sentralskole styrkes med ett årsverk i forbindelse med skolenedleggelsene. Denne styrkingen fjernes igjen den Budsjett 2009 Kuttet på ett årsverk utsettes til og økes til 1,3 årsverk. Budsjettregulering per Skolen skal kutte 0,3 årsverk den , og kuttet på ett årsverk utsettes til Budsjett 2010 Kuttet på ett årsverk utsettes til og det skal økes med ytterligere 0,63 årsverk den Budsjettregulering per Kuttet på ett årsverk utsettes til Budsjett 2011 Det vedtas et samlet stillingskutt i skolen på 1,63 årsverk den Budsjettregulering per Kuttet på ett årsverk utsettes til

15 Begrunnelsen for kuttene i skolen har vært prognoser som viser at elevtallet vil gå ned. Kuttet som skulle gjøres i 2009 er nå utsatt til I løpet av de siste fire årene har elevtallsprognosene endret seg, og vi er i dag i en situasjon der elevtallet vil være stabilt i en lengre periode. Det er, slik jeg ser det, behov for å gjennomgå begrunnelsen for de vedtatte kuttene i stillingsrammen i skolen, da dette er utsatt over en så lang periode at forutsetningene har endret seg vesentlig. Lærertetthet er en indikator på gruppestørrelsen i skolen. En høy lærertetthet vil si at det er få elever per lærer. Høsten 2010 hadde vi en marginalt høyere lærertetthet i enn gjennomsnittet i Nordland på barnetrinnet. Det samme gjelder for ungdomstrinnet. I perioden 2008 frem til i dag har lærertettheten på barnetrinnet gått noe ned, og tilvarende opp på ungdomstrinnet. Dette kan ha sammenheng med at behovet for spesialundervisning har vært økende på ungdomstrinnet i den samme perioden (Se kap. 9). 15

16 5. Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Ut over dette vil data som er relevante i forhold til vurdering av skolen, eller i forhold til resultatene som fremkommer, bli presentert. Elevtilfanget ved sentralskole er relativt lite, noe som gjør at elevtallet på 7. og 10. trinn ikke vil kunne gi et representativt utvalg over tid. Vi har derfor valgt å gjennomføre Elevundersøkelsen med alle elevene på 5. til 10. trinn. Disse resultatene vil bli presentert i stedet for data fra Skoleporten som bare dekker 7. og 10. trinn. 5.1 Obligatoriske læringsmiljøindekser Elevundersøkelsen våren 2011 Trinn 5-10 Begge kjønn 106 av 120 deltok Verdien 5 betyr at elevene trives svært godt, verdien 1 betyr at de ikke trives i det hele tatt. Sosial trivsel Verdien 5 betyr at elevene trives svært godt med læreren, verdien 1 betyr at de ikke trives i det hele tatt. Trivsel med lærerne 4,4 4,0 4,4 4,0 16

17 Verdien 5 betyr at elevene trives svært godt med skolearbeidet, verdien 1 betyr at de ikke trives i det hele tatt. Trivsel med skolearbeidet Verdien 5 betyr at elevene får god faglig veiledning, verdien 1 betyr at de ikke får veiledning i det hele tatt. Faglig veiledning 3,6 3,4 3,5 3,4 Verdien 5 betyr at elevene mestrer skolearbeidet svært godt, verdien 1 betyr at de ikke mestrer det i hele tatt. Mestring Verdien 5 betyr at elevene ikke har blitt mobbet på skolen de siste månedene, verdien 1 betyr at de har blitt hyppig mobbet de siste månedene. Mobbing på skolen 3,9 4,5 3,9 4,6 Verdien 5 betyr at elevene får nok faglige utfordringer, verdien 1 betyr at de ikke får noen utfordringer i det hele tatt. Faglig utfordring 4,1 4,2 17

18 5.2 Andre læringsmiljøindekser Elevundersøkelsen våren 2011 Trinn 5-10 Begge kjønn 106 av 120 deltok Verdien 5 betyr at elevene i stor grad vet hva de skal lære i fagene og hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene, verdien 1 betyr at de i svært liten grad vet dette. Kunnskap om mål og krav Verdien 5 betyr at elevene bruker skriftlige planer svært ofte i arbeidet på skolen og med fagene, verdien 1 betyr at de sjelden bruker skriftlige planer. Bruk av arbeidsplaner 3,8 3,8 4,1 4,5 Verdien 5 betyr at elevene får hyppig tilbakemelding på det faglige arbeidet og på arbeidsinnsatsen, verdien 1 betyr at de sjelden får tilbakemelding. Tilbakemelding Verdien 5 betyr at elevene i stor grad er fornøyd med informasjonen i ungdomsskolen om skolevalg og utdannings- og yrkesvalg, verdien 1 betyr at de i liten grad er fornøyd med denne informasjonen. Karriereveiledning 2,9 3,5 3,1 3,8 Verdien 5 betyr at elevene er svært fornøyd med det fysiske læringsmiljøet, verdien 1 betyr at de svært misfornøyd. Fysisk læringsmiljø 3,2 3,0 18

19 5.3 Aktuelle enkeltspørsmål i Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen våren 2011 Trinn 5-10 Begge kjønn 106 av 120 deltok Verdien 5 er et positivt resultat, verdien 1 er et negativt resultat Resultater over landsgjennomsnittet Kunnskap om mål og krav Vet du hva du skal lære i de ulike fagene? Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene? 4,1 3,7 4,3 4,0 Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene? 3,7 3,9 Tilbakemelding Hvor ofte får du tilbakemelding på det faglige arbeidet du gjør i form av skriftlige kommentarer fra læreren? Hvor ofte får du tilbakemelding på arbeidsinnsatsen din i form av skriftlig kommentar fra læreren? 3,2 2,9 3,4 3,5 19

20 Bruk av arbeidsplaner Hvor ofte bruker du skriftlige planer (ukeplan, periodeplan, eller lignende) i arbeidet i fagene? Hvor ofte bruker du skriftlige planer (ukeplan, periodeplan, eller lignende)når du er på skolen? 4,1 3,6 4,5 4,4 Medbestemmelse Får du være med på å bestemme hva det legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan de skal arbeide i fagene? 2,6 2,7 3,1 2,9 Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? 2,7 3,0 20

21 Elevdemokrati Hører skolen på elevenes forslag i elevrådsarbeidet? 3,5 3,7 Karriereveiledning I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen fra ungdomsskolen i forhold til å velge type videregående opplæring som passer for deg? I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen fra ungdomsskolen i forhold til å velge type videregående opplæring som passer for deg? 3,5 3,5 3,8 3, Resultater under landsgjennomsnittet Læringskultur I skoletimene tør jeg si hva jeg mener. 3,9 3,7 21

22 Trivsel med skolearbeidet Jeg liker å gjøre skolearbeid. Jeg gleder meg til å gå på skolen. 3,4 3,6 3,2 3,3 Motivasjon Hvor godt liker du skolearbeidet? Medbestemmelse Får du være med på å velge mellom ulike oppgavetyper i fagene? 3,5 2,5 3,3 2,2 Arbeidsro Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? 3,0 2,8 22

23 Fysisk læringsmiljø I hvilken grad er du fornøyd med lærebøker og utstyr? I hvilken grad er du fornøyd med dusj og garderober? 3,4 2,8 3,2 2,5 I hvilken grad er du fornøyd med renhold/vasking? I hvilken grad er du fornøyd med uteområdet elevene kan bruke i friminuttene? 3,4 3,4 3,0 3,2 5.4 Vurdering For 2011 har jeg valgt å legge vekt på de områdene av Elevundersøkelsen der kommune avviker fra landsgjennomsnittet i en analyse av resultatene. skole har de siste par årene jobbet aktivt med elevvurdering, der elevsamtaler og skriftlig tilbakemelding er sentralt. Resultatene fra Elevundersøkelsen antyder at skolen har oppnådd resultater i dette arbeidet. Elevene i gir en høyere score enn landsgjennomsnittet i forhold til kunnskap om innhold i fagene, hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene og hva som kreves for å oppnå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Resultatet er også positivt i forhold til tilbakemeldinger til eleven på faglig arbeid og arbeidsinnsats. Elevene er også mer positive enn landsgjennomsnittet når det gjelder elevmedvirkning, medbestemmelse og elevdemokrati. Jeg mener at dette gir en god indikator på at skole lykkes i dette arbeidet. Skolen bør ta dette som en positiv tilbakemelding og bruke det som et fundament for videre arbeid med elevvurdering og elevmedvirkning. Elevene i rapporterer en noe hyppigere bruk av arbeidsplaner i arbeidet med fagene og i arbeidet på skolen enn landsgjennomsnittet. Dette kan ha sammenheng med skolens systematiske arbeid med innholdet i fagene etter innføringen av Kunnskapsløftet. I Tilstandsrapporten for skolen i 2010 etterlyste jeg en vurdering av styrker og svakheter med en utstrakt bruk av arbeidsplan i undervisningen i skoles skolebaserte vurdering. Dette 23

24 temaet er ikke behandlet verken i den skolebaserte vurderingen eller i årsplanen. Dette bør skolen ha med som et vurderingstema i neste Ståstedsanalyse. skole har hatt en satsing over tid på karriereveiledning, med forankring av arbeidet både hos rådgiver og i klassene. Rådgiver har også tatt videreutdanning innenfor feltet. Elevundersøkelsene indikerer at dette har hatt positive ringvirkninger. Resultatet fra elevene ligger godt over landsgjennomsnittet i forhold til veiledning av valg av videregående opplæring. Resultatet fra elevundersøkelsen gir også indikasjoner på at det er enkelte ting skolen bør jobbe for å forbedre. Ett slikt område er skolemiljøet og elevenes holdninger til skole og skolearbeid. Elevene i er mer negative enn landsgjennomsnittet på spørsmål om hvor godt de liker å gjøre skolearbeid og om de gleder seg til å gå på skolen. Elevene er også noe mer negativ enn landsgjennomsnittet i forhold arbeidsro i timene. Dette står i kontrast til lærernes vurdering av de samme spørsmålene i Lærerundersøkelsen (Se kap. 6). Skolen bør evaluere disse resultatene i sin skolebaserte vurdering. Når det gjelder det fysiske læringsmiljøet er det to områder som både lærerne og elevene er mer negativ til enn landsgjennomsnittet, og det er lærebøker/utstyr og renhold. Det bør avklares hva som ligger bak dette resultatet, og se om det finnes løsninger som kan forbedre dette. 24

25 6. Lærerundersøkelsen Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med KS og Utdanningsforbundet utviklet en brukerundersøkelse for lærere. Undersøkelsen er frivillig og skolen bestemmer selv om den vil gjennomføre undersøkelsen. Undersøkelsen er ingen medarbeiderundersøkelse, men utfordrer lærere til å gi en vurdering av elevenes læringsmiljø. Spørsmålene er i stor grad laget for å speile spørsmålene i Elevundersøkelsen, slik at man kan se de to undersøkelsene i sammenheng. Undersøkelsen ble gjennomført for første gang i våren Da deltok 21 av 25 lærere, som gir en svarprosent på Resultater over landsgjennomsnittet Verdien 5 er et positivt resultat, verdien 1 er et negativt resultat. Trivsel Trives elevene dine på skolen? Trives du sammen med elevene dine? 4,8 4,6 5,0 4,8 Motivasjon Er elevene dine interesserte i å lære på skolen? Viser elevene dine god arbeidsinnsats? 4,5 4,3 4,9 4,6 25

26 Liker elevene dine skolearbeidet? Er elevene dine motiverte for å lære? 4,1 4,3 4,5 4,7 Får elevene dine utfordringer gjennom oppgavene de får på skolen? 4,6 4,8 Læring Bruker du læreplanen aktivt i læringsarbeidet med elevene? Vet elevene dine hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene? 4,0 3,9 4,2 4,1 Lager du uke-/periodeplaner til elevene, som de skal bruke i læringsarbeidet? Hvor ofte bruker du praktisk arbeid i fagene som arbeidsmåte? (forsøk, verksted, søm, matlaging osv.) 4,6 3,2 4,8 3,5 26

27 Hvor ofte legger du til rette for at elevene får bruke PC/data til arbeidet i skolen? 4,0 4,4 Vurdering Lar du elevene være med å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet deres vurderes? Snakker du med elevene om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene? 2,8 4,1 3,4 4,4 Hvor ofte vurderer du elevene ved hjelp av muntlig presentasjon? Hvor ofte vurderer du elevene ved hjelp av praktiske oppgaver? 3,2 2,7 3,9 3,4 Hvordan opplever du det å skulle legge til rette læringsarbeidet slik at alle elever får økt læringsprogresjon? 2,7 2,9 27

28 Arbeidsmiljø Er du fornøyd med kvaliteten på luften i undervisningsrommene? Er du fornøyd med temperaturen i undervisningsrommene? 3,1 3,1 4,0 3,9 Er du fornøyd med undervisningsrommene ellers? Er du fornøyd med toalettene? 3,2 3,3 3,7 3,9 Er du fornøyd med skolebygget? Er du fornøyd med uteområdet som elevene har tilgang til i friminuttene? 3,2 3,4 3,9 4,0 Elevmedvirkning Har du snakket med elevene om hvordan de kan være med og bestemme over arbeidet med fagene? I hvilken grad medvirker elevene dine i planleggingen av opplæringen/undervisningen? 3,0 2,9 3,6 3,2 28

29 Har elevene dine innflytelse på utformingen av arbeidsplaner (ukeplaner, periodeplaner, årsplaner) i de ulike fagene? Er elevene dine med på å påvirke hvordan skolearbeidet skal vurderes (vurderingsformer)? 2,2 2,3 2,6 2,9 Hvor viktig mener du elevmedvirkning er for elevenes læring? I hvilken grad er elevene med på å bestemme hvilke regler som gjelder gruppen/klassen? 3,5 3,8 4,1 4,3 Veiledning Hvor mange organiserte utviklingssamtaler per elev har du hatt dette skoleåret? Hjem-skole-samarbeid I hvilken grad inviterer du foreldrene/de foresatte til å være med og ha innflytelse på læringsaktivitetene på skolen? 3,0 2,8 4,2 3,3 Rektor Rektor er flink til å lede undervisningsarbeidet og drive faglig veiledning av lærerne. Rektor sørger for god intern administrasjon, styring og kontroll. 3,3 4,0 3,6 4,4 29

30 Vurdering av læreryrket Hvor godt eller dårlig mener du forholdene ligger til rette for at du skal kunne gjøre en god jobb som lærer? Når alt kommer til alt, hvor misfornøyd eller fornøyd er du med jobben som lærer? 3,8 4,1 4,0 4,4 6.2 Resultater under landsgjennomsnittet Verdien 5 er et positivt resultat, verdien 1 er et negativt resultat. Læring Vurdering Hvor ofte bruker du gruppearbeid som arbeidsmåte? Hvor ofte vurderer du elevene ved hjelp av leksehøring? 3,2 3,8 3,0 3,6 Arbeidsmiljø Er du fornøyd med lærebøker/materiell/utstyr? Er du fornøyd med skolebiblioteket? 3,4 3,2 3,1 2,7 Er du fornøyd med renholdet? 3,5 3,3 30

31 6.3 Vurdering skole gjennomførte en test av Lærerundersøkelsen med lav deltakelse i Våren 2011 ble denne spørreundersøkelsen gjennomført for første gang. Dette er gledelig, da dette vil gi et bredere og bedre resultat når vi kan se denne undersøkelsen opp mot Elevundersøkelsen. På samme måte som med Elevundersøkelsen har jeg valgt å legge fokuset på områder der lærerne i avviker fra landsgjennomsnittet. Lærere generelt i Norge er positive i forhold til elevenes trivsel og motivasjon i skolen. Dette gjelder også for. Det som er verdt å merke seg er at lærerne i er mer positiv enn landsgjennomsnittet i disse spørsmålene, mens elevene i er mer negative enn landsgjennomsnittet for elevene. Lærerne i rapporterer positivt i forhold til elevvurdering, veiledning og elevmedvirkning. Dette faller sammen med elevenes resultater, og er en god indikator på at skole har hatt en god utvikling på dette området. Lærerne rapporterer også om hyppigere bruk av arbeidsplaner enn gjennomsnittet. Dette er også sammenfallende med resultatet fra elevene (Se vurdering kap. 5.4). Resultatet fra Lærerundersøkelsen viser at lærerne i er noe mer fornøyd med forholdene rundt lærerjobben enn gjennomsnittet og er alt i alt mer fornøyd med jobben som lærere enn landsgjennomsnittet. I Lærerundersøkelsen er rektor ett av temaene for vurdering. Lærerne ved skole er mer positive enn landsgjennomsnittet til rektors evner som leder av undervisningsarbeidet, som faglig veileder av lærerne og når det gjelder intern administrasjon, styring og kontroll. Dette bør rektor ta med seg som et positivt signal. Det er få temaer som lærerne i er mer negative enn landsgjennomsnittet på, men det er likevel tre ting som dukker opp som man bør se nærmere på. Det første er bakgrunnen for at lærerne i er negative til lærebøker/utstyr ved skolen og det andre er årsakene til negative tilbakemeldinger på renhold. Disse to områdene faller sammen med resultatet fra Elevundersøkelsen, og får derfor desto større tyngde. Det tredje området er skolebiblioteket. Dette har vært et tema i den skolebaserte vurderingen. Høsten 2009, i forbindelse med stillingsreduksjoner, fjernet skolen ressursen til skolebiblioteket. Dette har ført til at skolen ikke har klart å ta vare på bøkene de får gjennom offentlige ordninger på en tilfredsstillende måte. Skolen ønsker at folkebiblioteket skal overta dette arbeidet, og mener det vil være hensiktsmessig å samlokalisere folkebiblioteket med skolen. Dette arbeidet er under utredning, men er avhengig av investeringsmidler for å kunne bli realisert. 31

32 7. Resultater 7.1 Nasjonale prøver Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Elevtallet i er så lite at det ikke er mulig å få et representativt utvalg med ett årskull. Vi har derfor vektet sammen resultatene fra de fire siste årene for å få et bredere elevgrunnlag å se på. Vi velger også å ta med resultatene fra nasjonale prøver gjennomført på 9. trinn. Denne prøven er identisk med prøven på 8. trinn og er interessant i forhold til en vurdering av utviklingen til elevene. Dette gir et samlet elevgrunnlag for på 40 elever på 5. trinn, 60 elever på 8.trinn og 21 elever på 9. trinn da denne prøven kun er gjennomført det siste året. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Det er også forutsatt at prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg ut fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag Lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 32

33 Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lesing 5. trinn (2007/ /11) Lesing 8. trinn (2007/ /11) Lesing 9. trinn (2010/11) M3 M5 M4 M5 M4 M2 M3 M3 M1 M2 M1 M2 M1 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 % 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 % 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 % Regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. På 5. trinn innebærer dette at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning På 8. og 9. trinn innebærer dette at elevene forstår hvordan de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 33

34 Regning 5. trinn (2007/ /11) Regning 8. trinn (2007/ /11) Regning 9. trinn (2010/11) M3 M5 M4 M5 M4 M2 M3 M3 M1 M2 M1 M2 M1 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 % 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 % 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 % Engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene på 5. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Oppgavene på 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Engelsk 5. trinn (2007/ /11) Engelsk 8. trinn (2007/ /11) M3 M5 M4 M2 M3 M2 M1 M1 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 % 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 % 34

35 7.1.4 Fordeling etter kjønn Nasjonale prøver - 5. trinn etter kjønn (2007/ /11) -gutter -gutter -jenter -jenter Nasjonale prøver - 8. trinn etter kjønn (2007/ /11) -gutter -gutter -jenter -jenter 5. trinn -regning 8. trinn regning 5. trinn - lesing 8. trinn - lesing 5. trinn - engelsk 8. trinn - engelsk Standpunktkarakterer Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. 35

36 kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Nordland Engelsk skriftlig standpunkt 3,8 3,8 3,8 Engelsk muntlig standpunkt 3,8 4 4,1 Fordypning i engelsk standpunkt 4 3,7 3,7 Spansk 1 standpunkt 4,3 3,9 4 Tysk 1 standpunkt 2,9 3,9 3,9 Kunst og håndverk standpunkt 4 4,3 4,3 Kroppsøving standpunkt 4,4 4,4 4,4 Matematikk standpunkt 3,2 3,6 3,6 Mat og helse standpunkt 4,6 4,4 4,4 Musikk standpunkt 3,7 4,2 4,3 Naturfag standpunkt 3,8 4 4 Norsk hovedmål standpunkt 3,9 3,9 3,8 Norsk sidemål standpunkt 3,6 3,6 3,7 Norsk muntlig standpunkt 4 4,1 4,1 Religion, livssyn og etikk standpunkt 3,9 4 4,1 Samfunnsfag standpunkt 4,3 4,1 4,1 Fargen angir et resultat som er 0,2 eller større enn landsgjennomsnittet Fargen angir et resultat som er 0,2 eller mer under landsgjennomsnittet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Sortert etter kjønn Periode 2007/ /10 Grunnskole Nordland Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Engelsk skriftlig 3,6 4,4 3,7 4,0 3,6 4,0 Engelsk muntlig 3,9 4,2 3,9 4,1 3,8 4,2 Fordypning i engelsk 3,8 3,7 3,6 3,9 3,5 3,8 Spansk 1 4,3 4,6 3,6 4,1 3,7 4,2 Tysk 1 3,4 4,5 3,6 4,1 3,6 4,1 Kunst og håndverk 4,2 4,3 4,1 4,5 4,0 4,5 Kroppsøving 4,7 4,4 4,6 4,3 4,5 4,3 Matematikk 3,2 3,5 3,4 3,6 3,4 3,6 Mat og helse 4,3 4,9 4,2 4,7 4,1 4,7 Musikk 4,1 4,4 4,0 4,4 4,1 4,4 Naturfag 3,7 4,5 3,8 4,2 3,8 4,1 Norsk hovedmål 3,5 4,3 3,6 4,2 3,5 4,1 Norsk sidemål 3,3 4,1 3,3 3,9 3,4 3,9 Norsk muntlig 3,7 4,2 3,9 4,3 3,8 4,3 Religion, livssyn og etikk 3,7 4,4 3,7 4,3 3,7 4,3 Samfunnsfag 3,9 4,5 3,9 4,2 3,9 4,2 SNITT 3,8 4,3 3,8 4,2 3,8 4,2 Fargen angir et resultat som er 0,2 eller større enn landsgjennomsnittet Fargen angir et resultat som er 0,2 eller mer under landsgjennomsnittet 36

37 7.3 Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Nordland Hele landet Skoleår Matematikk Engelsk Norsk Matematikk Engelsk Norsk Matematikk Engelsk Norsk 2001/02 3,7 3,4 3,5 3,7 3,4 3,5 3,6 2002/03 2,5 3,2 3,5 3,7 3,3 3,5 3,6 2003/04 3,2 3,2 3,6 3,7 3,2 3,6 3,7 2004/05 2,8 3,0 3,5 3,6 3,1 3,6 3,6 2005/06 2,9 3,8 3,0 3,6 3,7 3,1 3,6 3,6 2006/07 3,2 3,0 3,6 3,8 3,1 3,6 3,7 2007/08 3,5 3,0 3,6 3,5 3,2 3,7 3,4 2008/09 3,8 4,1 3,3 3,7 3,4 3,4 3,8 3,4 2009/10 2,7 3,7 3,0 3,7 3,5 3,2 3,8 3,6 2010/11 3,8 3,6 3,0 3,6 3,7 3,1 3,8 3,6 snitt 2,9 3,7 3,5 3,1 3,6 3,6 3,2 3,7 3,6 3,4 3,4 3,5 Fargen angir et resultat som er 0,2 eller større enn landsgjennomsnittet Fargen angir et resultat som er 0,2 eller mer under landsgjennomsnittet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Fordelt etter kjønn Periode 2007/ /11 Grunnskole Nordland Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Engelsk skriftlig 3,6 3,8 3,5 3,8 3,6 3,9 Engelsk muntlig 4,5 4,8 4,2 4,5 4,2 4,5 Matematikk skriftlig 3,3 2,9 3,1 3,1 3,1 3,3 Naturfag muntlig 5,1 4,8 4,2 4,6 4,1 4,5 Norsk hovedmål skriftlig 3,1 4,0 3,2 3,8 3,2 3,7 Norsk sidemål skriftlig 3,1 3,7 3,0 3,5 3,0 3,5 Norsk muntlig 4,7 5,3 4,1 4,7 4,1 4,7 Religion, livssyn og etikk muntlig 3,3 4,5 4,2 4,7 4,1 4,7 Samfunnsfag muntlig 4,2 4,8 4,2 4,7 4,1 4,5 SNITT SKRIFTLIG 3,3 3,6 3,2 3,5 3,2 3,6 SNITT MUNTLIG 4,3 4,8 4,2 4,6 4,1 4,6 SNITT 3,9 4,3 3,7 4,1 3,7 4,1 Fargen angir et resultat som er 0,2 eller større enn landsgjennomsnittet Fargen angir et resultat som er 0,2 eller mer under landsgjennomsnittet 37