Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013"

Transkript

1 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL SKOLE SKOLENS SATSINGSOMRÅDER Mål Evaluering (Skolebasert vurdering) RESSURSER Elevtall Elevtallsutvikling Elevtallsutvikling - Framskriving Spesialundervisning Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring Skolefritidsordningen SFO- TILBUDET I Dønna kommune: Gratis leksehjelp Fysisk aktivitet Lærerressurser Årsverk for undervisningspersonale Personer Lærertetthet Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn LÆRINGSMILJØ Om Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Læringsmiljøindekser Sosial trivsel Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring RESULTATER Nasjonale prøver Lesing Regning Engelsk Standpunktkarakterer Eksamen Grunnskolepoeng Gjennomføring videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Frafall i videregående opplæring OPPSUMMERING OG VURDERING PÅ SKOLEOMRÅDET Elevtall Minoritetsspråklige Arbeid mot mobbing Læringsresultater Kjønnsforskjeller Frafall i videregående opplæring MÅL OG TILTAK Mål Tiltak SYSTEM FOR OPPFØLGING (INTERNKONTROLL)

3 1. Hjemmel Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ), Kvalitet i skolen, fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting

4 I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser

5 2. Skole 2.1 Skolens satsingsområder Mål Ved behandling av tilstandsrapporten for 2011 i formannskap og kommunestyre våren 2012 vedtok kommunestyret følgende prioriterte satsingsområder for Dønna-skolene: Kommunestyret tar til etterretning framlagte tilstandsrapport for den offentlige grunnskolen i Dønna kommune og forutsetter at skolene i sitt videre arbeid skal vektlegge følgende: a) Prioriterer tilpasset opplæring/spesialundervisning. Tidlig innsats må vektlegges. b) Økt satsing på matematikkfaget. Det utarbeides lokale/kommunale mål for hva skolene skal oppnå innenfor oppsatte målområder. Utover dette er det ikke fastsatt felles satsingsområder verken administrativt eller politisk for grunnskolen i Dønna. Hvordan dette vedtaket er fulgt opp bør framgå av årsmeldingen for skolen

6 2.1.2 Evaluering (Skolebasert vurdering) I Forskrift til opplæringsloven 2-1 Skolebasert vurdering, er skolen pålagt å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen ved skolen medvirker til å nå målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeier er pålagt å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. For å kvalitetssikre dette vurderingsarbeidet har Dønna barne- og ungdomsskole og Løkta oppvekstsenter valgt å bruke et verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet kalt Ståstedsanalyse. Dette er et refleksjons- og prosessverktøy for å sette i gang utvikling og forbedring ved den enkelte skole. Analysen sammenstiller data fra Skoleporten, blant annet resultater fra Elevundersøkelsen og karakterstatistikk, med de ansattes vurdering av skolens praksis. Dette skal gi skolen et utgangspunkt for å velge ut og prioritere noen innsatsområder i sitt utviklingsarbeid. Denne prosessen ble gjennomført for første gang ved skolene høsten Alle lærerne har deltatt i prosessen. Fra Dønna barne- og ungdomsskole foreligger denne vurderingen: Skolen prioriterte utfordringer i neste periode: Fysisk aktivitet hver dag Vurdering i fokus gode overganger mellom trinnene Aktiv bruk av lokalmiljø/ressurspersoner Sterke sider skolen kan bygge på Høy trivsel blant elever og ansatte Høy faglig kompetanse Positiv giv i personalet Utfordringer på organisasjonsnivå som påvirker det pedagogiske arbeidet: Klargjøring av spesialrom Ringeklokke som ringer inn elevene Videreføring fastvikar Systematisk arbeid med utforming og gjennomføring av tiltak: Hvert lag lager en egen plan for fysisk aktivitet Faste lagmøter på tvers av lagene sikre overgangen mellom de ulike trinn. Fokus på kompetansemål og egen vurdering Hver klasse lager en plan over bruk av lokalmiljøet/ressurspersoner Samlet vurdering av skolens ståsted og valg av hovedutfordringer er drøftet med ansatte og tillitsvalgte og skoleeier. Den samlede vurderingen av skolens ståsted er drøftet med elevråd og FAU

7 2.2 Ressurser Elevtall Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring Elevtallsutvikling Dønna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall / /13 Antall elever Antall skoler (offentlige og private) Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Antall lærere Etter at elevtallet i Dønnaskolene hadde en topp på 210 elever skoleåret 2010/2011 har det gått nedover. Dette har vært hovedtendensen i en lang periode, og lenger ned i dokumentet vil en se at denne utviklingen fortsetter. Ved slutten av framskrivingsperioden kan elevtallet komme ned mot 140 elever totalt i Dønnaskolene Elevtallsutvikling - Framskriving Framskriving av elevtall basert på dagens elevtall og kjente fødselstall - innhentet fra skolene og barnehagene. Tallene fra barnehagene er satt inn på den skolen/kretsen hvor barnehagen ligger. Dette gir rom for feil plassering da vi ikke vet om alle barnene begynner på den skolen/kretsen hvor barnehagen ligger. Nord-Dønna Montessoriskole

8 Bjørn Montessoriskole Løkta oppvekstsenter Dønna barne- og ungdomsskole

9 Samlet elevtall i Dønna kommune Det ligger en ikke ubetydelig usikkerhet i om de private skolene klarer å opprettholde elevtallet i forhold til minimumsgrensa for godkjenning. Dette vil kunne få konsekvenser for de offentlige skolene Spesialundervisning Andel elever i grunnskolen i Dønna som får spesialundervisning: Kilde: Statistisk sentralbyrå 1827 Dønna kommune Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,0 12,4 13,3 15,2 16,5 På landsbasis er det generelt økning i andelen elever som mottar spesialundervisning. I Dønna kommune ser vi at økningen de siste fem år er fra 11% til 16,5 %. Nedenfor vises to diagram som omhandler spesialundervisning. Det første diagrammet viser den prosentvise andelen av elever som får spesialundervisning i Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Det andre diagrammet viser den prosentvise andelen av antall lærertimer totalt som brukes til spesialundervisning i de sammen kommunene

10 - 10 -

11 Det første diagrammet viser at Dønna kommune alle fem årene har høyest prosentvis andel elever som mottar spesialundervisning av de kommunene vi sammenligner med og andelen er stigende. Det andre diagrammet viser at andelen av lærertimer til spesialundervisning av det totale timetallet også er høyt, men har gått litt ned fra Innvilget timetall til spesialundervisning per elev kan synes å være noe litt lavere enn tidligere Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring Opplæringsloven 2-8: "Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Diagrammene nedenfor viser prosentvis andel av elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Dønna Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Dønna Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Dønna Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Dønna Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring

12 Vurdering Minoritetsspråklige elever er vanlig i norsk grunnskole. Også i Dønna kommune har vi gjennom mange år hatt minoritetsspråklige elever fra forskjellige land. Antallet har variert. Diagrammene viser prosentvis andel elever som får særskilt norskopplæring i Dønna kommune sammenlignet med kommunegruppa og Nordland fylke. Sammenlignet med kommunegruppe og Nordland fylke er andelen elever som får morsmålsopplæring prosentvis høyest i Dønna kommune over flere år. Tilbud om morsmålsundervisning henger sammen med tilgang til kvalifiserte lærere - noe som har klaffet godt for mange av de minoritetsspråklige elevene i Dønna Skolefritidsordningen Opplæringsloven 13-7 gir bestemmelser om skolefritidsordningen. Kommunen er forpliktet til å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7.årstrinn. Videre står det at skolefritidsordningen skal legge tilrette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Den skal også gi omsorg og tilsyn, og barn med funksjonshemming skal gis gode utviklingsmuligheter. Arealene, både ute og inne, skal være egnet til formålet. Kommunen kan kreve betaling for oppholdet SFO- TILBUDET I Dønna kommune: Kommunen er forpliktet til å ha et SFO-tilbud. Dønna barne- og ungdomsskole har egen SFO organisert til før og etter skoletid pluss en heldag i uka. Løkta oppvekstsenter har hatt sitt SFO-tilbud organisert sammen med barnehagen Dønna Antall elever i kommunal og privat SFO Dønna Antall elever i kommunal og privat SFO Vurdering Diagrammet viser relativt stor variasjon i antall elever i kommunal SFO gjennom perioden. Hovedtendensen har vært imidlertid synkende elevtall. Per 1.oktober 2013 er det 18 barn i sfo ved Dønna barne og ungdomsskole

13 2.2.6 Gratis leksehjelp Gratis leksehjelp ble en lovfestet rett for elever 1.-4.trinn fra Forskrift til opplæringslova Opplæringsloven 2B-1 gir elever på 1.-4.trinn rett til leksehjelp. Formålet med leksehjelpen er å gi eleven støtte i læringsarbeidet, bidra til mestringsfølelse, gi gode rammer for selvstendig arbeid og medvirke til utjevningen av sosiale forskjeller i læringssammenheng. Skolen er ansvarlig for å tilrettelegge for leksehjelp, men står fritt til hvordan leksehjelpen skal organiseres. Det er et krav at omfanget av leksehjelpen totalt skal være 8 timer i uka for 1.-4.trinn. Vurdering Tilbudet med leksehjelp er organisert i parallell med SFO-tilbudet ved DBU og sammen med barnehage/sfo ved Løkta oppvekstsenter. Inneværende skoleår er det 21 elever ved Dønna barne- og ungdomsskole og 5 elever ved Løkta oppvekssenter som benytter seg av tilbudet. Dette er en god økning fra forrige tilstandsrapport da det var 10 elever ved DBU som benyttet seg av leksehjelp Fysisk aktivitet Daglig fysisk aktivitet i skoledagen Forskrift til opplæringslova Kunnskapsdepartementet fastsatte med virkning fra 1.august 2009 nye forskrifter til opplæringslova om at elever på årstrinn skal ha jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. De innholdsmessige endringene innebærer at elever på 5.-7.årstrinn får rett til tilsammen 76 timer fysisk aktivitet, og at skoleeier plikter å oppfylle denne retten. Begrunnelsen for å legge timene på 5.-7.årstrinn er blant annet at undersøkelser viser at aktivitetsnivået hos barn og ungdom mellom 9 og 15 år er synkende. Hensikten er å legge tilrette for en mer variert og aktiv skoledag for elevene fordi forskning viser at fysisk aktivitet har positive effekter både på fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte. Alle elever skal aktiviseres, aktiviteten skal være lystbetont og den skal gi elevene en mulighet til å være fysisk aktive uansett funksjonsevne og andre forutsetninger

14 2.2.8 Lærerressurser Årsverk for undervisningspersonale Tallene er hentet fra GSI-rapporteringen per 1. oktober hvert år. Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. Årsverk 2012/ / / / / /08 Ledelse/adm 2,0 2,0 2,1 2,3 2,2 2,56 Undervisning 15,7 14,3 16,1 21,4 19,8 14,18 Annet ped. 3,4 2,7 1,8 2,5 2,2 1,96 Assistenter 1,7 2,4 2,1 2,1 2,2 2,02 Skolebibliotekar 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 Kontorteknisk 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 SUM 23,0 21,7 22,3 28,5 26,6 20,

15 Personer Tallene er hentet fra GSI-rapporteringen per 1. oktober hvert år. Personer 2012/ / / /10 Lærere Kontaktlærere / / Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Forklaring Et høyt tall betyr at det er mange elever per lærer, det vil si at lærertettheten er lav. Et lavt antall betyr at det er få elever per lærer

16 Dønna kommune skoleeier Lærertetthet Fordelt på periode 2010/ / /2013) Dønna 1-7 Dønna 8-10 Nordland 1-7 Nordland 8-10 Landet 1-7 Landet Vurdering Dønna kommune har større lærertetthet pr elev enn Nordland fylke og nasjonalt. Dette gjelder både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Regjeringens tiltak "Tidlig innsats" ble satt i verk skoleåret 2009/2010 med større lærertetthet for å styrke opplæringen i norsk og matematikk på 1.-4.trinn. I Dønna kommune førte det til en økning på ca. en lærerstilling på barnetrinnet. Timer til spesialundervisning er fortsatt høyt til tross for at andelen timer som går til spesialundervisning av totaltimetallet er lavere de to siste årene. Tilstrekkelig lærertetthet er en viktig forutsetning for å kunne oppnå gode læringsresultater og god trivsel i skolen. Lærertetthet i seg selv har imidlertid mindre betydning for elevenes læringsresultater enn andre faktorer. Det ser ut til at lærernes kompetanse, og særlig fagdidaktisk kompetanse, er en sentral forklaringsfaktor for læringsresultater. For elever med dårlige forutsetniner og mindre støtte hjemmefra, finner man likevel grunnlag for å si at mindre grupper gir bedre læringsresultater. Dette gjelder særlig barnetrinnet. (UDIR: Utdanningsspeilet 2009)

17 2.3 Læringsmiljø Om Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Ut over dette vil data som er relevante i forhold til vurdering av skolen, eller i forhold til resultatene som fremkommer, bli presentert. Elevantallet i Dønnaskolene er relativt lite, noe som gjør at elevtallet på 7. og 10. trinn ikke vil kunne gi et representativt utvalg over tid. Det er derfor viktig å ikke trekke for bastante konklusjoner med bakgrunn i det spinkle elevgrunnlaget. En eller to elever kan gi prosentvise store utslag

18 2.3.2 Læringsmiljøindekser Alle resultater fra elevundersøkelsen blir samlet i Utdanningsdirektoratets rapportportal, Skoleporten. Her blir det beregnet indekser for temaene sosial trivsel, trivsel med lærerne, mestring, faglig utfordring, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing på skolen, motivasjon og faglig veiledning. Indeksene er basert på de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen, og vurderes ut fra en skala på 1 5, der høy verdi betyr et positivt resultat for alle indekser unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr en lav verdi liten forekomst av mobbing Sosial trivsel Sosial trivsel Dønna Elevundersøkelsen Trinn 7 Begge kjønn 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Sosial trivsel Sosial trivsel Sosial trivsel Sosial trivsel Sosial trivsel Trives du godt på skolen? - Dønna kommune skoleeier Trives du godt på skolen? - Nasjonalt Trives du sammen med elevene i gruppa/ klassen din? - Dønna kommune skoleeier Trives du sammen med elevene i gruppa/ klassen din? - Nasjonalt Trives du i friminuttene/ fritimene? - Dønna kommune skoleeier Trives du i friminuttene/ fritimene? - Nasjonalt

19 Sosial trivsel Dønna Elevundersøkelsen Trinn 10 Begge kjønn Trives du godt på skolen? - Dønna kommune skoleeier Trives du godt på skolen? - Nasjonalt Trives du sammen med elevene i gruppa/ klassen din? - Dønna kommune skoleeier Trives du sammen med elevene i gruppa/ klassen din? - Nasjonalt Trives du i friminuttene/ fritimene? - Dønna kommune skoleeier Trives du i friminuttene/ fritimene? - Nasjonalt Vurdering Elevenes sosiale trivsel i skolen i perioden sett under ett avviker lite fra det nasjonale nivået. Dette gjelder både syvende og tiende trinn

20 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Mobbing på skolen Dønna Elevundersøkelsen Trinn 7 Begge kjønn 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 Mobbing på skolen Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Dønna kommune skoleeier Mobbing på skolen Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Nasjonalt 0,4 0, Mobbing på skolen Dønna Elevundersøkelsen Trinn 10 Begge kjønn 2,5 2 1,5 1 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Dønna kommune skoleeier Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Nasjonalt 0,

21 Vurdering I følge nasjonale mål skal alle på skolen arbeide for nulltoleranse mot mobbing. En elev som føler seg mobbet, er en elev for mye. Svarene viser at det fra og med skoleåret 2006/2007 har vært elever som har svart bekreftende på at de har blitt mobbet. Hvis vi ser på hovedindeksene, så utmerker ikke Dønna kommune seg verken i positiv eller negativ forstand unntatt skoleåret , og får resultater som er likt med de fleste kommuner i Norge for 7. trinn. På 10.trinn har den prosentvise andelen av elever som sier at de har blitt mobbet variert - vært bedre, dårligere eller likt i forhold til nasjonale mål. Her må en også huske på at jo færre elever det er i klassen, jo større blir det prosentvise utslaget ved en liten endring. Alle skolene har en handlingsplan mot mobbing Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Faglig veiledning Dønna Elevundersøkelsen Trinn 7 Begge kjønn 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Faglig veiledning Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dønna kommune skoleeier Faglig veiledning Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nasjonalt Faglig veiledning Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dønna kommune skoleeier Faglig veiledning Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nasjonalt

22 Faglig veiledning Dønna Elevundersøkelsen Trinn 10 Begge kjønn 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Faglig veiledning Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dønna kommune skoleeier Faglig veiledning Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nasjonalt Faglig veiledning Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dønna kommune skoleeier Faglig veiledning Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nasjonalt Vurdering Elevene har krav på å få tilbakemelding på hva de mestrer og hva de skal jobbe mer med for å øke læringen i fagene. Alle lærere må gi gode tilbakemeldinger og vurderinger for læring. Tilbakemeldingene på faglig veiledning for 7.- trinn er gode for skoleåret 2007/2008 og meget god for skoleåret 2009/2010. For skoleåret likt med nasjonalt nivå. Tilbakemeldingene på faglig veiledning for 10.-trinn viser bedre veiledning for alle år enn nasjonalt nivå

23 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Mestring Dønna Elevundersøkelsen Trinn 7 Begge kjønn 4,3 4,2 4,1 4 3,9 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Dønna kommune skoleeier Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Nasjonalt Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Dønna kommune skoleeier 3,8 3,7 3,6 3,5 3, Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Nasjonalt Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Dønna kommune skoleeier Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Nasjonalt

24 Mestring Dønna Elevundersøkelsen Trinn 10 Begge kjønn 4,2 4,1 4 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Dønna kommune skoleeier Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Nasjonalt 3,9 Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Dønna kommune skoleeier 3,8 Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Nasjonalt 3,7 3,6 3, Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Dønna kommune skoleeier Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Nasjonalt Vurdering Grafene viser at elevene i Dønna kommune opplever mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid stort sett bedre enn nasjonalt nivå. Dette gjelder både syvende og tiende trinn for skoleåret Det foreligger ikke registrerte data for skoleåret Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Faglig utfordring Dønna Elevundersøkelsen Trinn 7 Begge kjønn Ingen tilgjengelige tall fra Dønna å sammenligne med

25 Faglig utfordring Dønna Elevundersøkelsen Trinn 10 Begge kjønn 4,35 4,3 4,25 4,2 4,15 4,1 4,05 Faglig utfordring Får du nok utfordringer på skolen? - Dønna kommune skoleeier Faglig utfordring Får du nok utfordringer på skolen? - Nasjonalt 4 3,95 3,9 3, Vurdering Tall for syvende trinn er ikke publisert. Elevene i tiende trinn opplever større faglige utfordringer enn nasjonalt nivå skoleåret Skoleåret oppleves de faglige utfordringene mindre enn de vi sammenligner med. Ingen tall for

26 2.4 Resultater Nasjonale prøver Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Elevtallet i Dønna er så lite at resultatene vil være svært avhengige av resultatene til den enkelte elev, og vil føre til at resultatene i stor grad vil variere fra år til år. For å få et noe større utvalg blir resultatene presentert som gjennomsnittet av de tre siste årene. Resultatene fra nasjonale prøver gjennomført på 9. trinn blir også tatt med. Denne prøven er identisk med prøven på 8. trinn og er interessant i forhold til en vurdering av utviklingen til elevene. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Det er også forutsatt at prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg ut fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag Lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer

27 Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonene viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. På grunn av små kull velger vi å presentere resultater som er gjennomsnittet av de tre siste år. Nasjonale prøver i lesing - 5. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 1,8 Jenter: 1,9 Gutter: 2,0 Jenter: 2,0 Dønna Norge M M M Guttene har færre på mestringsnivå 3 enn landsgjennomsnittet for gutter, det samme har jentene. For både gutter og jenter er det flere elever på laveste mestringsnivå enn nasjonalt

28 Nasjonale prøver i lesing - 8. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,0 Jenter: 3,3 Gutter: 3,0 Jenter: 3,2 Dønna Norge M M M M M Resultatene for 8. trinn for de siste tre skoleår sett under ett viser at guttene gjennomsnittlig presterer som landsgjennomsnittet for gutter og jentene litt over landsgjennomsnittet for jenter. Ingen jenter fra Dønna er på laveste mestringsnivå. Nasjonale prøver i lesing - 9. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,4 Jenter: 4,0 Gutter: 3,3 Jenter: 3,7 Dønna Norge M M M M M Det er bare gjennomført nasjonale prøver i lesing for 9. trinn de to siste årene. Prøvene på 9. trinn er identiske med prøvene som ble gjennomført på 8. trinn. Det burde derfor normalt sett være en forbedring i nivået fra 8. til 9. trinn. For lesing på 9.trinn legger en merke til tre ting: A) Dønna har flere gutter på de to høyeste mestringsnivåene enn Norge har. B) Dønna har flere gutter på de to laveste mestringsnivåene enn Norge har. Dette er det mest alvorlige. C) Det er ingen jenter på de to laveste mestringsnivåene

29 Regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. På 5. trinn innebærer dette at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning På 8. og 9. trinn innebærer dette at elevene forstår hvordan de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer

30 Nasjonale prøver i regning - 5. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 1,9 Jenter: 2,0 Gutter: 2,0 Jenter: 1,9 Dønna Norge M M M Prestasjonene er omtrent som for landsgjennomsnittet med den forskjell at jenter og gutter bytter rekkefølge. Imidlertid er det 38 % av guttene som ligger på laveste mestringsnivå. Nasjonale prøver i regning - 8. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,1 Jenter: 3,0 Gutter: 3,2 Jenter: 3,0 Dønna Norge M M M M M Resultatene i regning for 8.trinn viser samlet sett omtrent nivå som for landsgjennomsnittet. På mestringsnivå 4 og 5 ligger 32 % av guttene og 20 % av jentene. Det er færre elever på laveste mestringsnivå enn for landsgjennomsnittet. Det mest interessante er: A) Dønna har flere gutter på de to laveste nivåene 40 % er ganske mye. B) Dønna har mange jenter i midtsjiktet og litt færre på de lave og høye nivåene

31 Nasjonale prøver i regning - 9. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,3 Jenter: 3,4 Gutter: 3,5 Jenter: 3,3 Dønna Norge M M M M M Det er gjennomført nasjonale prøver i to år på 9. trinn, og dette gjør at enkeltresultater i større grad påvirker gjennomsnittet. For regning på 9.trinn ser vi igjen denne midtsjikttendensen for jentene, mens det er litt færre gutter på de to høyeste nivåene enn Norge har Engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene på 5. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Oppgavene på 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer

32 På grunn av tekniske problemer ble det ikke gjennomført nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn i skoleåret 2011/12. Vi presenterer derfor resultatene fra skoleåret 2010/11 i denne tilstandsrapporten. Nasjonale prøver i engelsk - 5. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 1,7 Jenter: 2,2 Gutter: 2,0 Jenter: 2,0 Dønna Norge M M M Jentene i Dønna presterer her over landsgjennomsnittet med over tredjedelen på høyeste mestringsnivå og få på laveste nivå. Guttene presterer i snitt under landsgjennomsnittet og har i løpet av de siste tre årene hatt nesten dobbelt så stor andel på mestringsnivå 1 som landsgjennomsnittet for gutter. Nasjonale prøver i engelsk - 8. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 2,9 Jenter: 3,3 Gutter: 3,0 Jenter: 3,0 Dønna Norge M M M M M Det viktigste å trekke fram her er at 42 % av jentene ligger på de to høyeste mestringsnivåene

33 2.4.2 Standpunktkarakterer Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Vi velger kun å se på standpunktkarakterene i følgende fag i denne tilstandsrapporten: Engelsk skriftlig Matematikk Naturfag Norsk hovedmål Samfunnsfag Standpunktkarakterer - engelsk skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,6 Jenter: 3,8 Gutter: 3,7 Jenter: 4,1 Dønna siste 3 år Norge I Dønna er det færre jenter med de tre høyeste karakterene enn Norge har

34 Standpunktkarakterer - matematikk Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,6 Jenter: 3,9 Gutter: 3,4 Jenter: 3,6 Dønna siste 3 år Norge For matematikk skriftlig er andelene med de tre høyeste karakterene omtrent like i Dønna og Norge både for gutter og jenter. Det positive er at Dønna har så få elever med de to laveste karakterene. Standpunktkarakterer - norsk hovedmål Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,4 Jenter: 4,2 Gutter: 3,5 Jenter: 4,2 Dønna siste 3 år Norge Norsk er et utpreget jentefag både i Dønna og nasjonalt. Ingen av jentene i Dønna kommer lavere enn 3 i gjennomsnitt, mens 13 % av guttene kommer på karakterene 1 og 2. Ingen gutter i Dønna kommer på høyeste mestringsnivå

35 2.4.3 Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Vi velger å presentere eksamensresultatene som et gjennomsnitt i løpet av de tre siste år. I en slik treårsperiode er det sjelden av det blir gjennomført tre eksamener på rad i samme fag. I dette gjennomsnittet ligger det et gjennomsnitt av fra 1 til tre eksamener. Eksamenskarakterer - engelsk skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,7 Jenter: 4,2 Gutter: 3,6 Jenter: 4,0 Dønna siste 5 år Norge Ved skriftlig eksamen i engelsk presterer både gutter og jenter i Dønna bedre enn landsgjennomsnittet. 13 % av jentene har fått karakteren 6. Ingen elever har havnet på laveste karakter

36 Eksamenskarakterer - matematikk skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 2,6 Jenter: 2,7 Gutter: 3,0 Jenter: 3,2 Dønna siste 5 år Norge Matematikk er det faget som skiller elever mest i karakternivå. 51 % av guttene og 44 % jentene i Dønna har fått 1 eller 2 på eksamen i matematikk i løpet av de tre siste år. Ingen av elevene har fått 6. Gjennomsnittlig ligger eksamenskarakterene i matematikk godt under landsgjennomsnittet for både gutter og jenter. Eksamenskarakterer - norsk hovedmål skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,3 Jenter: 4,4 Gutter: 3,2 Jenter: 3,7 Dønna siste 5 år Norge Elevene i Dønna presterer svart gode eksamensresultatene i norsk hovedmål. Jentene i Dønna leverer et resultat som ligger langt over landsgjennomsnittet for jenter, mens guttene i Dønna også ligger over landsgjennomsnittet for gutter

37 Eksamenskarakterer - norsk sidemål skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,4 Jenter: 4,1 Gutter: 3,0 Jenter: 3,6 Dønna siste 5 år Norge Også eksamensprestasjonene i norsk sidemål ligger over landsgjennomsnittet både for gutter og jenter. 33 % av jentene presterer karakteren 5 og ingen har lavere karakter enn 3. Det er svakere prestasjoner blant guttene med større spredning på karakterene Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Grunnskolepoeng, gjennomsnitt

38 Vurdering Ved sammenligning av grunnskolepoeng vil vurderingskulturen ved den enkelte skole knyttet til fastsetting av standpunktkarakterer kunne virke inn på gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det samme vil ikke i skje i samme grad med eksamenskarakterene da de blir satt av eksterne sensorer. Derimot kan uttrekk av grupper og fag medvirke til variasjoner i resultatene. Klasser er også ulike og eksamensresultatene vil også av den grunn bli forskjellig fra år til år. Fra fram til var det en klar nedgang i grunnskolepoeng i Dønna kommune. Så ble det en topp i og så nedgang igjen i Et moment er at dersom standpunktkarakterene i Dønna kommune settes for lavt så vil det også berøre antall grunnskolepoeng, jfr. eksamensresultater i norsk og engelsk i forhold til standpunktkarakteren Gjennomføring videregående opplæring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 1827 Dønna Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Dønna Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Tallene viser - med unntak av 2009 at 100 % av grunnskoleelevene i Dønna har gått over til videregående opplæring

39 2.5.2 Frafall i videregående opplæring Dette er data hentet fra Folkehelseinstituttets statistikk. Folkehelseinstituttet regner kun de som har sluttet underveis og de som har gjennomført, men ikke bestått med i frafallet. Vi ser av diagrammet at det var færre elever fra Dønna kommune som droppet ut av videregående opplæring enn nasjonalt fram til Dette har endret seg på få år til en markert økning i frafallet fram til Nasjonalt Dønna Tall fra SSB t.o.m viser et enda større frafall i videregående opplæring for elever fra Dønna. Elever som startet i vgo for første gang høsten 2005, høsten 2006 eller høsten 2007, etter kommunenummer og status fem år senere Antall Prosent I alt Fullført vgo Ikke fullført vgo Fullført vgo Ikke fullført vgo Vega Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Forskjellen på SSB s statistikk og Folkehelseinstituttets statistikk er den gruppe elever som fortsatt er i videregående opplæring etter fem år. Uansett:Begge statistikkene viser at antall elever fra Dønna kommune som ikke fullfører videregående opplæring har vært stigende gjennom flere år. Dette er en utvikling som må ses nærmere på. Tiltak for å stoppe denne lite ønskede utviklingen må vurderes og settes i verk

40 2.6 Oppsummering og vurdering på skoleområdet Elevtall Elevtallsprognosene viser klar nedgang i elevtallet fram mot Dette vil få konsekvenser for antall lærere i skolen. Det er også forbundet usikkerhet med hensyn til opprettholdelsen av de private skolene i kommunen, noe som også får konsekvenser for den offentlige skolen. Dersom en privat skole har færre enn 15 elever (10 elever for norske skoler i utlandet) tre skoleår i sammenheng, bortfaller godkjenningen. I særskilte tilfeller kan skoler søke om unntak fra kravet.(sitat fra u.dir.: Veiledning til søknad - om godkjenning av private skoler) Minoritetsspråklige Antall minoritetsspråklige elever holder seg jevnt Arbeid mot mobbing Dønna kommune har et omfang av mobbing som er sammenlignbart med landsgjennomsnittet. Kommunen har ikke signert "Manifest mot mobbing", dette ble også påpekt av det statlige tilsyn ved en av skolene i vinter. Ved å signere Manifest mot mobbing forplikter vi oss til å gi alle barn og unge i kommunen et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at vi ikke har mobbefrie skoler det er en jobb å gjøre. Som en del av "Manifest mot mobbing" er kommunen forpliktet seg til å utarbeide og gjennomføre en tiltaksplan som skal legge vekt på tydelig ledelse, inkludering av foreldre og iverksetting av tiltak som er koordinerte og langsiktige. Det anbefales sterkt å signere Manifest mot mobbing Læringsresultater Gjennomsnittlig resultat på nasjonale prøver for 5.trinn de siste tre årene sett samlet for alle fagene viser at jentene presterer likt med nasjonalt nivå, mens guttene presterer noe lavere. Gjennomsnittlig resultat på nasjonale prøver for 8.trinn de tre siste årene sett under ett viser at guttene presterer gjennomsnittlig litt lavere enn nasjonalt, mens jentene presterer bedre enn nasjonalt nivå. For 9.trinn er har vi bare resultater for lesing og regning. Guttene presterer omtrent likt med nasjonalt nivå, jentene presterer bedre enn nasjonalt nivå. Gjennomsnittlig resultat av en samlet vurdering av standpunktkarakterene viser at Dønnaelevene får tilnærmet like karakterer med nasjonalt nivå. En kan her også se at jentene får bedre karakterer enn guttene både lokalt og nasjonalt. Eksamenskarakterene i Dønna er gode for språkfagene, men det er de høye andelene med 1, 2 og delvis 3 i matematikk skriftlig som sannsynligvis får mest betydning for framtidig frafall i videregående skole. Sammenligner vi matematikk standpunkt med matematikk skriftlig eksamen, ser vi et mønster som ikke nødvendigvis er bra. Spriket mellom standpunkt og eksamen er mye større for Dønna enn for Norge når vi ser på andelen med de laveste karakterene

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport

Dønna kommune Tilstandsrapport Dønna kommune Tilstandsrapport Fagdag for skole og barnehage oktober 2014 Grunnskolen i Dønna 2014 Dønna kommune februar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 Skolens satsingsområder...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato: Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Komité for oppvekst og kultur Møtedato: 06.10.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Lyder Sund Møteinnkalling (kunngjøring) 30. september 2014

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 14.02.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 22. april, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Torsdag 12. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter Møteinnkalling nr. 3/2017 Utvalg: Hovedutvalg helse og oppvekst Møtested: Vallersund Oppvekstsenter Møtedato: 25.09.2017 Tid: 13:00 16:00 Forfall meldes til oppvekstsjef Kjetil By Rise, som sørger for

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016 Kvalitet i skolen Tilstandsrapport 2016 Muligheter på vann og på land Leirfjord barne- og ungdomsskole 7. klasse 2015 Leirfjord kommune november 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Onsdag 27. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg FAUSKE KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg Tid: 01.06.2017 kl.: 09:00-15:00 Sted: Fauske hotell Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Fredag 19. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 4. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 3 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 1. og 2.klasse har uteskole på Asphaugen Forord Det vises til Opplæringsloven 13 10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune Onsdag 3. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2015

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2015 Kvalitet i skolen Tilstandsrapport 2015 Muligheter på vann og på land Tverlandet oppvekstsenter Leirfjord kommune, desember 2015 1 Innhold 1. Hjemmel... 3 2. Skole... 4 2.1 Satsingsområder... 4 2.2 Ressurser...

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Innhold 1. Sammendrag... 2 1.1. Elever og undervisningspersonale... 3 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 3 1.1.2. Lærertetthet... 3 2. Utviklingen i Søndre Land

Detaljer

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 Drøftet i Livløpskomiteen 17.06.15 og Kommunestyret 26.08.2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 26.09.2017 Kommunestyret 05.10.2017 Innhold Innhold 1. Lovkravet...3 2.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Torsdag 24. januar, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Tilstandsrapport for Eide kommune 2015

Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskole

Tilstandsrapport for grunnskole 2010 Tilstandsrapport for grunnskole Roar Aaserud Øystein Neegaard Marianne Bøgh Stømner Arendal kommune 31.12.2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: B08 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Geir Tvare

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: B08 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Geir Tvare Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: B08 Arkivsaksnr: 2012/2612-1 Saksbehandler: Geir Tvare Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 21.03.2013 Tilstandsrapport for skolene i Tana

Detaljer

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Eide kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Eide kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 kommune Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014

Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014 Onsdag 25. februar, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer