Månedsbrev mars 2013

Transkript

1 Prosent Månedsbrev mars 2013 President: Stein-Arne Flovik Sekretær: John Aage Nilsen Månedsbrevredaktør: Asbjørn Strøm Hjemmeside: Redaksjon: Øyvind Sandvik (leder), Trond Knudsen, Johan Holan, Audun Burheim, Reidun W. Rønningen MÅNEDSRAPPORT FOR MARS minutter: Tema : Per Idar Hegnes «Om kommunikasjon.» 14.03: Peace Besigye Om likestilling : Einar Rønningen Bygdafiber Skogn øst. Annet oppmøte: : Distriktsråd og lederseminar D2275 : Jon L. Gjemble : Servering Skogn Helsetun: Stein Stensaas, Celia F. Bamberg, Trond Knudsen : Levanger RK: Jon L. Gjemble Oppmøte i rotaryåret Hovedinnlegg: Tema : John Eiternes Boligfelt i Skillelia.» : Bjørg Tørresdal «Verdivalg i livet.» : Gunnar A. Sellæg «En miljøvennlig transport. Fløtingen i Namsen fra 1700-tallet og fram til våre dager. Oppmøte i mars 70,8 % 100 % oppmøt - Ivar Berre Stein-Arne Flovik Jon L. Gjemble Bjørn Jørås Trond Knudsen Kolbjørn Nestgaard Einar Rønningen Øivind Skara Marianne Skreden Asbjørn Strøm Einar Johan Svendgård Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Juni Rota ryår et Måned Loddvinnere: : Øivind Skara : Einar Rønningen 21.02: Einar Johan Svendgård Gjester: : Randi Strøm, John Eiternes : Bjørg Tørresdal : Gunnar A. Sellæg.

2 Referat fra møte 7. mars 2013 President Stein Arne ønsket velkommen. Det ble minnet om at det også i år vil bli gjennomført dugnad vedrørende hjulskifte de første ukene av april. Medlemmer som kan delta i dugnaden må snarest melde fra. Einar Johan Svendgård stiller bilverkstedet til disposisjon for dugnaden. Bursdager 7 mars : Jorulf Nesgård 93 år, Torbjørn Brenne 74 år. Åpningssang : Mellom bakkar og berg utmed havet. 3-min. v/ Per Idar Hegnes : Om kommunikasjon. Hegnes tok utgangspunkt i måten han hadde fått beskjed om at han skulle ha 3-min.innlegg. Det hadde oppstått noen uklarheter og misforståelser, slik at han mente at han egentlig ikke fikk beskjed før samme dag som han skulle holde innlegget. Han hadde flere humoristiske eksempler på hvordan kommunikasjon kunne skape misforståelser og komiske situasjoner, hovedsakelig fra private private arenaer men kom også innpå en del situasjoner hvor mangelfull eller uklar kommunikasjon kunne få alvorlige konsekvenser. Han avsluttet sitt innlegg med å minne om at god kommunikasjon kjennetegnes av et tydelig og klart budskap, samt en kontroll fra avsender om at mottaker har mottatt og forstått innholdet i budskapet. Hovedforedrag v/ John Eiternes : Utbygging av Skillelia til boligområde. Eiternes tok innledningsvis et kort historisk tilbakeblikk og viste til at tildeling av tomter i kommunen de siste 35 årene har skjedd gjennom Levanger Tomteselskap med et gjennomsnittlig antall tomter på pr. år. Fra 2012 blir dette området ivaretatt av en kommunal enhet/ seksjon som benevnes kommunalteknikk. Han refererte status i kommunen pr. mars 2013 over områder som er på planstadiet : Falstadberget (6-7 tomer), Gottås (siste tomt er solgt), Vollamarka, Åsen (4), Kjønstadmarka (ingen private tomter ledige), Kjønstadmarka II (250 enheter klar i 2015), Kleivan, Okkenhaug (1 ledig), Kleivan II (10), Bjøklia, Nossum (ingen avklart), Havna Levanger sentrum (1500), Holåsen vest ( enheter), Fossingtrøa, Åsen (15 enebolger og 8 leiligheter). Våren 2013 er det totalt 30 tomter som er klare for salg i Levanger kommune. Kommunen har et mål om tilrettelegging av følgende boenheter i perioden : Moan Sør (Berg Eiendom) 125 enheter, Sjøgata 33 (Verdal samvirkelag) 15 enheter, Sagbrukstomta 20 enheter. Når det gjelder spredt boligbygging, vil det bli tilrettelagt for ca. 90 enheter i kommende fireårsperiode. Eiternes informerte videre om et planlagt boligfelt i Skillelia, 2 km øst for Skogn sentrum. Ideen om å benytte dette området til boligbygging ble lansert av kommunen i 1989, uten at grunneierne den gangen var interessert i dette, og planene blir lagt på is. Omtrent 25 år senere tar så grunneierne initiativ til å etablere et boligområda på ca. 140 da., med rom for ca. 100 boliger. Det er stiftet et utbyggingsselskap, Skillelia Plan og utbyggingsselskap AS, av Trond Fostad, Ola Myhr, John Eiternes og Per Audun Letnes. John Eiternes er prosjektleder gjennom sitt selskap Nidaros Consult AS. Letnes Arkitektkontor har utarbeidet en plan for området som er fremstilt i en modell, som Eiternes viste fram og kommenterte etter møtet.

3 Møtedeltakerne stilte en rekke spørsmål til Eiternes, bl.a. om området er definert som kvikkleire-område. Det ble svart at området hvor det er planlagt boligområde er en morenerygg, og at et kvikkleieområdet ligger lenger opp og ovenfor Skillelia. Eiternes mente at det er realistisk at det kan foreligge en stadfestet plan for boligområdet i løpet av Det er flere forutsetninger for at det er interessant å bygge ut Skillelia til boligområde. En viktig forutsetning er at det bygges gang og sykkelvei mellom Skillelia og Skogn barne- og ungdomsskole. Det er ennå ikke avklart om Levanger kommune vil bidra til dette. Vanlige bidrag fra kommunene i slike prosjekter er 75 % kostnadsdekning. Hvis planene går slik utbyggingsselskapet mener, vil byggestart av infrastruktur inklusive gang- og sykkelvei til skolen kunne skje når Referat fra møte 14. mars 2013 Presidenten ønsket velkommen og hadde en kort presentasjon av kveldens foredragsholder. Lærer, rådgiver, rektor og politiker Bjørg Tørresdal. Klubbsaker: Husleie og evt bytting av møtested. Kaffeservering ved Skogn Helsetun siste lørdag ble gjennomført. Hjulbyttekvelder 2.og 15. april og en kveld til eventuelt. Bjørn hilste fra Jon Åge som er på tur i India stadfestet plan foreligger i Tildeling av tomter vil da kunne skje i Dersom kommunen legger opp til at Skillelia blir en del av en kommunedelplan for boligutbygging, kan det ta noe lengre tid før Skillelia eventuelt blir klart for boligutbygging. Mennesker er like mye verd, - de er likeverdige. Ulikheter etter hvor man bor i verden. Med likestilling mener vi at menn og kvinner behandles likt. Men det er fortsatt mange kvinner som blir forskjellsbehandlet. Hovedforedrag: v/bjørg Tørresda. l VIKTIGE VEIVALG Etter ønske fra foredragsholder refereres ikke hennes innlegg i månedsbrevet. Sang: Kunnskap skal styre rike og land. 3 minutter v/peace Besigye. Likestilling Alle mennesker er forskjellige. Menn og kvinner har ikke like rettigheter og muligheter. Forskjell mellom gutter og jenter. Guttene er sterkere, jentene føder barn. Likeverdig betyr at alle er like verdifulle.

4 Referat fra møte 21. mars 2013 Presidenten åpnet møtet med å kommentere situasjonen på Norske Skog, planlagte utbygginger i Skogn sentrum, samt at påsken nærmer seg. Det er ført forhandlinger med Normisjon om husleiekontrakten. Opprinnelig avtale opprettholdes, med indeksregulering. Lavere husleie på Reehaugen, men ingen lyd og kanonfasiliteter. Asbjørn Norberg orienterte om hjulbyttedugnad. 1864: Namsen var det eneste vassdrag nordenfjells der det kunne leveres tømmer til elvebredd. Området for fløtningen i Namsen. I de endelige vedtekter står det: 1. Fra Mellingselvens utløp i Namsen til Skage Lense.: 139 km + 11 km. til Namsos 2. Høylandsvassdraget fra Øysundet samt Storgrønningen og Nordåa: 45 km 3. Nordlivassdraget fra og med Sandsjøen: 90 km 4.Nordelva i Overhalla, en kort tid inntil Sang: Tømmerhoggervise 3 min. v/einar Rønningen Han orienterte om Bygdefiber Skogn Øst, som arbeider med å skaffe fiberbredbånd til husstander utenfor Skogn sentrum. De har rekruttert husstander innenfor yttergrensene Nossum Gilstadlia - Bjørnang- Svartåsen Skjerve østsiden av jernbanen Nossum. Avtale signert med NTE. Budsjett 15 mill. kroner gir egenandel knapt kr pr. husstand. Antas ferdig våren Hovedforedrag v/gunnar A. Sellæg: Tømmerfløting i Namsenvassdraget fra tallet til 1970 Tømmerfløtingen i Namsenvassdraget antas å ha startet ca. år 1700, da de første sagbrukene i dalføret startet opp. Det var løsfløting av stokker fra ca. år 1750 fra Harran og Grong ned til Skottleiken i Grong, mens det var flåtefløting videre. Fløtingens formål: Før 1850: Transport av tømmer i Namsen til lokale sagbruk. Fra 1850: Transport av tømmer til bedrifter som leverte på kjøl. Ubetydelig utførsel fra Namdalen før Organisert fellesfløtning startet i 1859 i regi av Namsos Tømmerdirektion, som snart etterpå endret navnet til Direktionen for Tømmerflødning i Namsen Elv, senere Foreningen for Fællesflødning i Namsen Elv (1876) og Namsen Fellesfløtningsforening (1930). 1 oversikt lense fra 1949 Lenser: Ca , Skottleiken i Grong: Noen enkle lommer (stokker lenket sammen), som tømmeret ble fanget inn i. Flåtefløtning med manuell styring derfra. Lensa ble senere flyttet flere ganger. Overgang fra manuell til maskinell sopping (bunting) av tømmeret skjedde i 1905/1906: 2 Lense med Mælen/Hongstad i bakgrunn

5 Levering av tømmer fra lense: Til 1912: Tømmerbunter/flåter fra lense ble fløtet med elvestrømmen, styrt manuelt til fjorden. Fra 1913: Tømmerslep trukket av motorbåt til sagbrukene i Namsos, eller til mellomlager ute i Namsenfjorden, der kjøpernes egne slepebåter hentet slepet. I tillegg til slepebåtene hadde fellesfløtnigsselskapet 2-3 mindre varpbåter utstyrt med vinsj, til varping av tømmersløer på innsjøene (Høylandet og Nordli). Fløtingsforeningen hentet løstømmer hos personer som berget dette til lands i Namsenfjorden. Oppgjør etter pris pr. stokk. På 1960-tallet arbeidet ca. 40 mann i Skage Lense. Medregnet alle som i tillegg måtte til for å utføre hele jobben i hoved- og sidevassdrag, var ca. 80 mann involvert. Tømmerkvantum pr. år, gj.snitt : - Hovedvassdraget: m3f (ca trailerlass) - Side-vassdrag: m3f (ca trailerlass) Norsk Sagbruksmuseum Spillum Dampsag og Høvleri, Namsos, har ansvaret for dokumentasjon om tømmerfløtingens historie. 3 Sopping