Månedsbrev februar 2010

Transkript

1 Månedsbrev februar 2010 President: Marianne Skreden Sekretær: John Aage Nilsen Månedbrevredaktør: Asbjørn Strøm Hjemmeside: Redaksjon: Eldbjørn Berg (leder), Arne Mehl (nestleder), Audun Burheim, Reidun W. Rønningen, Terje Lund, Jan Arnstein Indahl. MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR minutter: : Ingebjørg Mikalsen: Nordlending sørpå få år tilbake : John Aage Nilsen: Jakt på lærerstanden : Trond Knudsen: NTE historisk tilbakeblikk. Hovedinnlegg: : Falstadsenteret, Ekne. Klubbmedlem Torbjørn Brenne tildeles Kongens Fortjenestemedalje i sølv : Fatima Hot : Egoforedrag : Ole Jakob Sørensen. Bjørneforskning : Markedsdirektør i NTE Harald Lein: Kraftsituasjonen i Nord-Trøndelag og strømpriser. Oppmøte i februar: 74,7 % 100 % oppmøte: Torbjørn Brenne. Knut Dahlen, Jon L. Gjemble, Per Idar Hegnes, Johan Holan, Bjørn Jørås, John Aage Nilsen, Øyvind Sandvik, Marianne Skreden, Stein Stensaas, Asbjørn Strøm. Annet oppmøte: : Sunndal RK: Jon L. Gjemble : Distriktsråd og lederseminar D2280, Orkanger: Jon L. Gjemble : Presidentforum NT: Knut Rønningen : Skogn Helsetun: Torbjørn Brenne, Bente Fostad, Peace Besigye, Oddvar Dahl. Loddvinnere: : Asbjørn Strøm : Torbjørn Brenne : Trond Knudsen Gjester: : Ole Jakob Sørensen, Alex Makximenko : Harald Lein

2 Referat Utdeling av Kongens Fortjenstmedalje til Torbjørn Brenne på Falstadsenteret Akkompagnert av Andreas Lunnan, ankom kveldens hovedgjest, Torbjørn Brenne m/fru Annbjørg, anført av ordfører Robert Svarva og kultursjef Odd Håpnes. Falstadsenteret v/martin Stavrum og Oddvar Dahl var vertskap. Oddvar Dahl, initiativtaker til fortjenstmedaljen, ønsket velkommen, og introduserte ordfører Robert Svarva, som ønsket velkommen på vegne av Levanger kommune. Ordføreren verdsatte spesielt Torbjørns allsidighet og uegennyttige innsats langt utover det som kan forventes, og ikke minst hans gode humør og evne til å spre glede. Medaljen ble festet på jakkeslaget og diplomet ble utdelt til stående applaus. Blomster og klem fra ordføreren ble fru Annbjørg til del. Skogn Mannskor, der Torbjørn har vært medlem i 53 år, bidro med vakker korsang, der framføringen av Sølvet passet ekstra godt til anledningen. Toastmaster Andreas Lunnan overtok ledelsen av programmet, og benyttet begrep som empati, sympati, uegennyttig, og den gode hjelper for å beskrive sitt bilde av Torbjørn. Falstadsenteret hadde dekket flere langbord, og serverte kaffe, kake og bløtkake. Kultursjef Odd Håpnes sluttet seg til tidligere godord, og nevnte spesielt Torbjørns engasjement for å holde Falstadskogen i en slik stand at den har den verdigheten den skal ha. En beveget Torbjørn takket alle som hadde møtt opp for å hedre ham, med en spesiell takk til familien og kona Annlaug som hadde gjort hans engasjement mulig. På vegne av Falstad Venneforening takket Martin Stavrum for Torbjørns innsats, og anmodet Torbjørn om å ta med seg de mange godordene på vegen videre i livet. Med glimt i øyet anmodet toastmaster Torbjørn om å studere krav til takt og tone når han skulle til kongen for å takke for medaljen, og tipset om at kongen er interessert i skiidrett, dersom samtalen skulle gå trått. Arrangementet ble avsluttet med allsang; Deilig er jorden. Det var kunstneriske innslag ved Åse Rakel Bøhn, akkompagnert av Andreas Lunnan. Videre var det allsang Fagert er landet og De nære ting. Det var en lang talerliste; representanter fra Skogn Mannskor, Skogn Rotaryklubb, Falstadsenteret, Skogn Helsetun, Ekne idrettslag, Skogn idrettslag, Ekne sanitetsforening, Ekne skolekorps, Ekne skole og Losjen Olavslyset takket Torbjørn for stor innsats, og ønsket lykke til videre. En rekke gode ord Torbjørn til del; flere framhevet miljøskaperen, omsorgspersonen, klappet på skulderen, hans evne til å være inkluderende og stille opp for de som hadde behov for bistand, jamennesket Torbjørn, og hans evne til å motivere og være et godt forbilde for alle. Uttrykket hel ved ble brukt for å understreke Torbjørns ekte engasjement. Flere overrakte blomster. Ordføreren hyller Torbjørn.

3 REFERAT President Marianne åpnet møtet og ønsket velkommen til nytt møte på Fokusbygget.. Klubbsaker: - Takket for godt oppmøte og oppslutning ved utdeling av Kongens Fortjenestemedalje til Torbjørn Brenne på Falstadsenteret - Minnet om medlemsutvekslingsprogrammet 3 minutt v/ingebjørg Mikalsen Med utgangspunkt i Herbjørg Wassmo`s siste roman Hundre år drog Ingebjørg paralleller fra boken om 1920-årenes Kristiania, da nordlendingene i hovedstaden var like fremmedkulturelle som dagens ikke-vestlige innvandrere til vår egen tid med Nordlig Regnbue tiden har forandret seg. Kveldens hovedforedrag v/fatima Hot Egoforedrag Fatima tok forsamlingen med på en reise gjennom sitt liv og virke frem til i dag med bosted i Levanger og ansatt i kommunen innen innvandrings- og flyktningetjenesten som programrådgiver. Fatima Hut REFERAT Presidenten ønsket velkommen til møte nr. 29 i rotaryåret. Klubbsaker: - Minnet om kaffeserveringen på helsetunet - Endring av distriktsinndeling fra og med 2011/2012 fra distrikt 2280 til Sammenslåing av nåværende distrikt 2280 med Nordland Troms Finmark og Svalbard - Ønsket innspill på ny Distriktsguvernør for perioden 2011/2012 og 2012/2013. Kveldens hovedforedrag v/ole Jakob Sørensen Bjørneforskning Historie og Forvaltning. 3 minutt v/john Åge Nilsen John Åge kom med et hjertesukk på vegne av lærerstanden og det negative fokus som media har skapt av denne yrkesgruppen med forvrengning av fakta og negative vinklinger med basis i blant annet TV-serien Klasse 10 B.

4 Ole Jakob kunne fortelle at bjørnen har blitt restituert som art. Fra å være helt borte til å bli en del av vårt daglige liv. Brunbjørnen, eller Ursus arctos som er dens latinske navn, er på vei tilbake i norsk natur. Men Norge befinner seg ennå i det som kalles randsonen for den skandinaviske bjørnestammen. Vi har en liten stamme, som for det meste består av unge hannbjørner på vandring. Kunnskap om bjørnens utbredelse og adferd er helt nødvendig for å få til en god forvaltning. De norske bjørneområdene befinner seg i det vi kaller randsonen for bjørn, dvs vi har ikke binneområder med høy bestandstetthet. Derfor vil de norske bjørnene i hovedsak være unge streifbjørner som er ute på vandring. Vi vet nå at en utvandrende hannbjørn kan bevege seg over 500 km fra han kommer ut av hiet ved påsketiden, til han slår seg til ro for å sanke bær ved St. Hans. En av dem vi fulgte tok seg en skikkelig rundtur helt fra Østerdalen, nesten til Oslo, Lillehammer, Dombås, Sognefjell, nesten til Hønefoss og til Randsfjorden. Allerede i mellomkrigstiden var brunbjørnen så å si utryddet som levedyktig art i Norge, bortsett fra en bestand i Vassfaret i Buskerud som forsvant på 80- tallet. Dette var resultat av en bevisst politikk som begynte i Norge i Statlige fellingspremier ble fjernet i 1930, men lokale fellingspremier ble ikke fjernet før i I Sverige hadde de også lenge en bevisst utryddelsespolitikk, men de stoppet før bestanden var truet. Så tidlig som i 1893 var alle fellingspremier fjernet i Sverige. Det ble innført bevaringstiltak, og i 1943 var bestanden ansett å være stor nok til å tåle jakt. Selv med jakt siden 1943 har bestanden i Sverige mer enn tredoblet seg, og er nå på over 1000 individer. Den norske bestanden er langt mindre, en regner med at mellom bjørner er innom Norge i løpet av året. Det betyr at de fleste bjørner i Norge også er i Sverige en del av tiden. Yngling av bjørn ble ikke påvist i Sør Norge før i 2001, og dette var rett ved grensen til Sverige. Den urnorske bjørnen er utryddet og dagens bestand består av bjørner som har vandret inn fra Sverige, Finland eller Russland. Stortinget vedtok i 1997 å opprett fem kjerneområder for bjørn i Norge, all langs riksgrensen, der ynglende bjørnebestander skal få etablere seg. Det er slått fast at de tre nordligste områdene ikke er store nok til egne levedyktig bestand, men i de to sørligst områdene (deler av Nord-Trøndelag og Nordland og deler av Østlige Hedmark) bør det være plass til 8-10 voksne binner.

5 Referat Møte nr 30 i rotaryåret Gjest og føredragshaldar: Harald Lein President Marianne orienterte om heimesida til Skogn Rotary og om medlemskvelden som er planlagd til 11. mars. Ho refererte til månadsbrevet for distriktet, der det stod at Skogn Rotary var best på oppmøte i januar. Kveldens song: Norge, mitt Norge 3-minutt: Trond Knudsen fortalde frå historia til NTE. Fylkestinget vedtok å byggje kraftverk i Follafoss. Verket vart opna i 1923, utan pomp og prakt. Det gjekk tungt dei første åra i ei tid med depresjon, arbeidsløyse og nedleggingar, men i 1930 vart tresliperiet utvida og kraftbruken auka, slik at verket fekk auka inntekter. I 1958 vart det investert 200 mill i kraftutbygging i Øvre Namsen, og omkring 1970 kom papirfabrikken på Skogn i drift. Dette skapte arbeidsplassar, vekst og velstand. nedbørtilsig, magasinfylling og snømengde. Når etterspurnaden når grensa for produksjonskapasitet, fyk prisen til himmels. Noreg er delt i 4 marknadsområde med ulike prisar. Prisområdet Midt- Noreg har manko på elektrisk kraft etter utbyggingane av Sunndalsøra og Ormen Lange. Overføringsnettet til Midt-Noreg frå Austlandet og Vestlandet har dårleg kapasitet. I vinter har Midt-Noreg hatt mykje dyrare straum enn Austlandet, men prisen i Midt-Noreg har vore den same som i Sverige og Finland. Skal kraftmarknaden fungere, må nye kraftliner byggjast til Midt-Noreg både frå Vestlandet og frå Austlandet. Skal det halde fram som no med ulike straumprisar, vil konsekvensane for Midt-Noreg bli nedlegging av bedrifter og fråflytting. Sett frå Midt-Noreg burde heile landet ha ein straumpris, slik Sverige og Finland har. Frammøte: 25 medlemer (69,4%). Loddvinnar: Trond Knudsen. Hovedforedrag: Kraftsituasjonen i Midt-Noreg. Kraftmarknad og områdeprisar. Ved Harald Lein. Kraftmarknaden er ikkje berre avhengig av tilbod og etterspurnad, i tillegg kjem Ohms lov. Elektronane fer dit motstanden er minst. NT-Energi sel kraft til Norpol (nordisk kraftbørs). NT-Marknad kjøper kraft frå Nordpol. Kraftprisen vert påverka av utetemperatur, De bestemmer strømprisen.