Månedsbrev januar 2014

Transkript

1 Prosent Månedsbrev januar 2014 President: John Aage Nilsen, sekretær: Britt Line Tvete Øverby Hjemmeside: Redaksjon månedsbrev: Trond Knudsen (leder), Øyvind Sandvik (nestleder), Bjørn Ivar Leira, Johan Holan, Reidun W. Rønningen MÅNEDSRAPPORT FOR JANUAR minutter: Tema :Arne Solem «Nortrashipfondet» :Ingebjørg Mikalsen «Ines, utvekslingsstudent 2004 livslangt vennskap» :Per Idar Hegnes «Biografimappa» :Trond Knudsen «Selvoppfyllende profeti» :Bjørn Ivar Leira «Papirkvaliteter på Fiborgtangen» Hovedinnlegg: Tema : John Aage Nilsen «Howard Gardner. 5 tanker for fremtiden» : Trond Knudsen «Skogn mannskor 90 år» : Harald Lein «Om bygdeforskning» :Magne Husby «I fugleperspektiv» :Asbjørn Kolberg «Lærerutdanningen i et internasjonalt perspektiv» Oppmøte i januar 68,4 % 100 % oppmøte: Torbjørn Brenne Knut Dahlen Bjørn Jørås Oppmøte i rotaryåret Juli Okt Jan Apr Rotaryåret Måned Trond Knudsen Kolbjørn Nestgaard Jon Aage Nilsen Olav Nordberg Marianne Skreden Stein Stensaas Einar J. Svendgård Annet oppmøte: :Servering Helsetunet: Einar Rønningen

2 Gjester: : Harald Lein :Magne Husby, Brit Nordberg, Gunn Lerstad Brenne :Asbjørn Kolberg Rotarymøte 2. januar 2014 Presidenten ønsket velkommen og ønsket alle et godt nytt år. Per Idar Henges har laget et innlegg om Erlend Johannesens arbeid med Streetlight, som kommer i Rotary Norden nr 2. 3 minutter v/ Arne Solem Arne snakket om den store uretten norske sjømenn ble utsatt for under og etter krigen. Mange norske skip ble senket fordi rederne ikke fikk beskjed om hvilke havner som var trygge. De norske sjøfolkene hadde ord på seg for at de tjente bedre enn andre sjømenn. De fikk derfor et trekk i hyra som de skulle få tilbakebetalt. Sjømenn fra enkelte andre land tjente bedre, men det ble det ikke snakket om. Først 30 år senere fikk nordmenn tilbake det de hadde krav på. For mange var dette for sent. Den norske stat har gjort stor urett mot sjømenn som gjorde en hederlig innsats under krigen. Presidenten presenterte noen tanker til professor Howard Gardner De syv intelligenser Vi må beherske og dyktiggjøre oss i faget. Kompetanse er like viktig som den lufta vi puster inn. Hente opplysninger fra forskjellige steder for å få en økt forståelse. Kreativitet. Stille spørsmål og komme frem til uvante løsninger Respekt og anerkjennelse. Tilstrebe å forstå og respektere de som er annerledes. Miljø, må tenke på verden. Tenke på hverandre på en annen måte. Dyktige ledere, må tenke videre enn før. Opptre etisk overfor hverandre. Sette av tid til å utvikle oss. Må være obs på at eksamensresultatet ikke nødvendigvis er det viktigste. Presidenten brukte resten av møtet til klubbsaker Endring av klubbmøtene: Servering og bordplassering. Innskjerping av 3-minutteren. Presidentkjedet brukes bare ved høytidlige handlinger: Presidentskifte, guvernørbesøk, utdeling av priser, opptak av nye medlemmer. Oppmøteprosent og oppmøteloddtrekning kuttes ut. Oppmøte kommer i månedsbrev. Nytt sanghefte. Endring i program på møtene: 1. Minst ett møte pr måned er klubbmøte hvor komiteene gjør komitearbeid. 2. Noen av komiteene har oppgaver som innebærer aktvitet for alle medlemmene, f. eks. Web./PR komiteen og prosjektkomiteen og disse må få disponere medlemsmøter. 3. Resterende møter har program, minst ett møte åpent for ikkemedlemmer. Viktige rotarysaker : 1. Rotaryfondet (TRF) (Vi gir 300 kr pr. medlem gjennom kontingenten). 2. End Polio Now. 3. «Streetlight» 4. Ungdomsutveksling. Er vi i stand til å ta student utenom tur, f.eks. hvert 4. år? Skal vi kunne gjøre noe ekstra med pkt. 2, 3 og 4 må vi skaffe oss et bedre innteksgrunnlag.

3 En vurdering av klubbens aktiviteter : 1. Plant et tre. Denne aktiviteten kan vi avvikle. 2. Gresslåing ved Alstadhaug kirke Mange medlemmer ønsker å fortsette med dette. 3. Kaffeservering ved Skogn Helsetun 4. Juletre til sjømannskirka i London. Kan avvikles. 5. Juletre Skognparken Kan avvikles, andre foreninger er mer naturlig enn Skogn RK. 6. Tilsyn med minnetavlene på Svendgård og Veie. 7. Vedlikehold av naturstien Far etter folk Stien blir med på «10 på topp»-lista for året Opp mot 1000 besøkende siste år. 8. Jarnvinna. Prioritere å få til en avtale med NTNU. Rotarymøte 9. januar 2014 Presidenten ønsket velkommen til møtet, og kommenterte noen av siste ukers nyheter. 3-min v/ Ingebjørg Mikalsen Hun delte noen tanker om den tyske utvekslingsstudenten Ines, som var klubbens gjest i Hun kommenterte mange gode minner, og ga uttrykk for at det var morsomt at kontakten fortsatt var svært god. Ines er flink til å holde kontakten med flere av klubbens medlemmer, og har vært på besøk flere ganger. Det er lagt grunnlag for et livslangt vennskap. Hovedinnlegg om Skogn mannskor 90 år - tilbakeblikk og noen tanker framover v/ Trond Knudsen Skogn mannskor rundet 90 år i november, og Knudsen tok utgangspunkt i korets jubileumsberetning. Korets jubileum ble markert med kirkekonsert i Alstadhaug på ettermiddagen den 26.okober med mange dyktige gjestekor. Etter kirkekonserten var det jubileumsmiddag og -fest i Skognhallen med omkring 250 gjester. Koret består i dag av 33 aktive sangere, og har i høst startet opp med en ny dirigent, Inga Rennemo Johansen. Hun er korets fjerde kvinnelige dirigent i løpet av de siste 12 årene. Den dirigenten som har jobbet med koret den lengste perioden, er Inge Volden, som gav seg i 1988 etter 33 år som dirigent. Korets øvrige dirigenter ble nevnt, korets ledere gjennom 90 år, samt korets æresmedlemmer. Knudsen presenterte glimt fra korets historie, og viste bilder av koret helt fra tidlig på tallet. Det ble vist bilder og fortalt historier fra korets mange turer, bl.a. to ameriakturer, turer til Latvia, Skottland, Irland og Tjekkia. Avslutningsvis ble korets rekrutteringsutfordringer nevnt. Korets medlemmer er redusert fra 48 medlemmer til 33 medlemmer i løpet av de siste ti årene. Utfordringene til koret ligner veldig på tilsvarende utfordringer i Skogn Rotaryklubb. Etter årsskiftet har fire tidligere sangere kommet tilbake til koret, samt ett nytt medlem har begynt i koret. Dette er et direkte resultat av jubileumsmarkeringen.

4 Rotarymøte 16. januar 2014 Presidenten ønsket velkommen. 3 min v/per Idar Hegnes. Hans anliggende var å ta fram noen glimt fra klubbens større og mindre begivenheter opp gjennom årene. Det ble mange høydepunkt som ble tatt fram fra glemselen. Han spurte bl.a. kveldens hovedforedragsholder Harald Lein om han visste hvor mange ganger han hadde vært i klubben. Der kom gjesten til kort både mht tittel på foredrag og antall besøk. Moralen var klar bruk protokollen! Hovedforedrag: Norsk senter for bygdeforskning v/harald Lein Han takket for velkomstord og var overrasket over klubbens gode oversikt mht historien. Senteret er en privat stiftelse i Trondheim nært samarbeid med NTNU. De har 33 ansatte Forskningstema: - lokalsamfunn, bygdeliv, kultur - ressursforvaltning, miljø, landskap - næringsutvikling, landbruk, verdikjeden for mat Samfunnsforskning: Sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag og bedriftsøkonomi. De favner over en rekke fagområder og forsker på en rekke felt det går for langt å nevne alle, men her kommer noen: - Hvordan ulike politiske virkemidler kan utformes for å oppnå ønsket resultat og utilsiktede virkninger - Hvordan bonden og husholdet handler innenfor gitte rammebetingelser - Samarbeid mellom mindre næringsutøvere for å oppnå synergier og stordriftsfordeler - Samspill, organisering og makt i verdikjedene - Bruk og vern av ressurser - Norsk og internasjonal landbrukspolitikk og matvarehandel - Klimautfordringer Han kom inn på begrepet Landgrabbing det handler om oppkjøp av store landareal i utviklingsland. Her er Kina en av de store aktørene. Han satte også søkelyset på signalene fra den nye regjeringa og ministeren S. Listhaug. Han var klart skeptisk til de konsekvensene på lang sikt han allerede så konturene av som følge av den nye politikken. Blir det en bærekraftig framtidsløsning for norsk landbruk. Et av hennes klare mål er å redusere bondens markedsmakt. Det er spesielt en endring av virkemidlene han ser hun bruker gjennom å redusere statlige overføringer. Hvordan vil det bl.a. virke inn på bosettingen på sikt? Han ser at dette er i ferd med å føre til stor usikkerhet hos mange bønder grensevernet bygges ned og produksjonskvoter bortfaller. Med en mindretallsregjering vil Venstre og Krf komme i vippeposisjon og særlig Venstre vil få en nøkkelrolle i hvor langt liberaliseringen vil gå. Bygdeforskningen vil naturlig være opptatt av om distriktspolitikken etter hvert blir lagt på hylla hvilke konsekvenser får det for hvem? Blir det større forskjell mellom bøndene? En interessant problemstilling han dro på slutten, er om bonden blir den nye leilendingen og REMA bl.a. kan bli den nye landbruksadelen.

5 Dette ble en rask gjennomgang av noen av de mange problemstillingene Lein dro fram som fokus for senterets virksomhet framover. Forskningen vil få større betydning og han var derfor glad for at senteret i stadig større grad blir viet interesse fra internasjonale forskningsmiljø Han avsluttet med den såkalte multimaliseringsstrategien Et allsidig landbruk med større økologisk, økonomisk og sosial bærekraft har ei god framtid! Rotarymøte 23. januar 2014 Presidenten ønsket velkommen til møtet, og kommenterte noen begivenheter fra den siste ukens nyhetsbilde. Den dramatisk brannen i Lærdal ble spesielt nevnt. 3-min v/ Trond Knudsen Han var innom temaet selvoppfyllende profeti. Definisjonen av begrepet ble nevnt : en spådom eller en profeti som går i oppfyllelse bare fordi den blir ytret. Profetien trenger ikke ha noen rot i virkeligheten, men med en gang den blir tatt opp jevnt og trutt, ender det opp som profetien spår. Han nevnte Rosenthal-Jakobson studien, hvor hovedkonklusjonen i undersøkelsen er at forventninger til en person medvirker til at personen endrer seg i retning av forventningen. Hovedlinnlegg : I fugleperspektiv v/ Magne Husby, HiNT Husby tok utgangspunkt i temaet Skjæra - din kloke nabo, og holdt et interessant og morsomt foredrag om skjæra. Han var inneom ulike egenskaper til denne fuglearten, og fortalte bl.a. at fuglen ser bedre enn menneskene. Fuglene ser også ultrafiolett lys, som er en fordel når det gjelder fuglens navigeringsevner. Hannfuglen er ca. 10 % større enn hunnfuglen. I kjærlighetslivet er det hunnfuglen som velger sin hannfugl, og da er det gjerne størrelsen som betyr mest. Han fortalte også om fuglens reirbygging, noe som er en omstendelig prosess, hvor det ofte bygges reir med over 500 kvister, og reir som gjerne er mer enn ti kilo. Fundamentet er oftest leire. Der det er liten tilgang på kvist, kan skjæra også benytte ståltråd og til og med fiskeben i reirbyggingen. Det bygges gjerne store reir, fordi det gir status, ikke minst når det gjelder å imponere hunnfuglen, men også for å få beholde reiret for kråka. Byggeperioden kan vare flere måneder, men det er også eksempler på veldig rask reirbygging med et par uker. Husby fortalte videre om forskning på skjæras intelligens/ klokskap. Han viste til at menneskets hjerne utgjør ca. 1,9 % av kroppsvekta, mens kråkefuglene hjerne utgjør 1,4 2,7 %. Han mener det er en sammenheng mellom kroppsvekt og intelligens. Han fortalte om ulike forsøk og granskinger av skjæra som har avdekket til dels overraskende atferd. Ravnen er ansett som den klokeste fuglen, og det knytter seg ulike historier til denne fuglen. Ca 30 % av fuglene skifter partner etter hekkingen. De som skiller lag er gjerne de som mislykkes med hekkingen. Det skjer også en del utenomekteskaplige parring. Fuglene blir vanligvis 5-6 år gamle, men det finnes også eksempler på at fuglene kan bli opptil 20 år. Rotarymøte 30. januar 2014 Presidenten ønsket velkommen. Han oppsummerte ukens hendelser med storbrann både i Flatanger og på Frøya. Trøndelag er frysetørret for tiden.

6 3-minutter v/ Bjørn Ivar Leira Han orientert om produksjonen av lysere papirkvaliteter på Fiborgtangen. Fra tonn i 2012, tonn i 2013 vil det i 2014 bli produsert opp mot tonn. Dette er papir som brukes til reklamebilag, tv-bilag og lignende. Denne produksjonen har gjort at Fiborgtangen fremdeles har tre papirmaskiner i drift. Hovedforedrag v/ Asbjørn Kolberg : internasjonalisering av lærerutdanningen Kolberg underviser i norsk ved Hint og jobber 30 % stilling som internasjonal koordinator ved lærerutdanningen. EU og EØS systemet har midler som det kan søkes om, for å drive prosjekter innenfor utveksling og prosjektsamarbeid. Det er studentutveksling, lærerutveksling, prosjektsamarbeid og internasjonalisering hjemme. Et resultat av dette samarbeidet er et felles studiepoengsystem i Europa. Et fullt studieårsverk gir 60 studiepoeng. Det har også gitt et felles gradsystem med bachleorgrad (3 år), mastergrad (+2 år, totalt 5 år) og doktorgrad (+3 år, totalt 8 år). Kvalitetsreformen som kom i 2004 ga signaler om å tenke internasjonalt i utdanningssammenheng og det internasjonale ved Hint er et resultat av dette. Hint har i dag samarbeidsinstitusjoner over hele Europa. Innen lærerutdanningen har det imidlertid vært liten interesse blant studentene om å reise ut og studere. Språk er her definert som den viktigste årsaken til liten interesse. Flere institusjoner tilbyr nå program som foregår på engelsk og det har økt interessen. Hint tilbyr nå et program som foregår på engelsk. Markedsføring av programmene er viktig og innholdet må være fengende. Det må inneholde aktiviteter og gode opplevelser for at det skal friste studenter.