Månedsbrev mars 2014

Transkript

1 Prosent Månedsbrev mars 2014 President: John Aage Nilsen, sekretær: Britt Line Tvete Øverby Hjemmeside: Redaksjon månedsbrev: Trond Knudsen (leder), Øyvind Sandvik (nestleder), Bjørn Ivar Leira, Johan Holan, Reidun W. Rønningen MÅNEDSRAPPORT FOR MARS minutter: Tema :Audun Burheim «Refleksjoner etter OL» :Asbjørn Strøm «Snø snøfattig vinter» :Reidun W. Rønningen «Våren» Hovedinnlegg: Tema : Stig Myhr «Etablering av Nettpartner» : Christian Stav «Status og utfordringer i NTE» : Presidenten «Komitearbeid» :Arnt J. Øvreness «Frivillig i Finnmarksløpet» Oppmøte i mars 56,4 % 100 % oppmøte: Torbjørn Brenne Stein Arne Flovik Oppmøte i rotaryåret Juli Okt Jan Apr Rotaryåret Måned Bjørn Jørås Bjørn Ivar Leira Kolbjørn Nestgaard Asbjørn Nordberg Olav Nordberg Marianne Skreden Einar J. Svendgård

2 Annet oppmøte: : Servering Skogn Helsetun: Trond Knudsen, Asbjørn Norberg, Brit Norberg Gjester: : Stig Myhr :Christian Stav, Erling Aune :Hilde Bergstå Fjelldal, Lågendalen Rotary klubb Rotarymøte den 6.mars Presidenten ønsket velkommen og viste til møtet forrige uke. Da var lag og foreninger i Skogn invitert og det ble en god diskusjon om frivillighetsarbeidet i Skogn. Kveldens sang var Løft ditt hode du raske gutt til ære for klubbmesteren som fylte 75 år 07. februar. 3 minutter v/ Audun Burheim. Han tok for seg forskjellige sider rundt OL i Sortsji. Hovedforedrag v/ Stig Myhr, som er leder av det nyetablerte firmaet Linjepartner AS. Firmaet startet med 7 ansatte i juni Selskapet fikk raskt tilbud om å kjøpe NTE Enterprise. Dette ble gjennomført og fra oktober 2013 ble det 19 ansatte. De overtok alt av utstyr, kjøretøy og verktøy. Det var også med noen lik i lasten, men nå i mars 2014 begynner det å bli system over ting. Månedene med drift i 2013 førte til en omsetning på ca 35 mill. Ordrebøkene for 2014 er fulle og Stig ser for seg et voksende marked i årene som kommer. De neste 10 årene skal det investeres mellom 100 og 150 mill i kratnettet i Norge. Målet er ca 40 ansatte innen 2017 og fokusområdet blir midt-norge og nordover. Linjepartner er en bedrift som satser på nisjeprodukter inne høyspentnettet. De satser på linjebygging med master i kompositt i stedet for kreosot. Kreosot blir forbudt fra Det andre satsingsområdet er å arbeide på høyspentnettet med full spenning i linjene. Arbeid under spenning er ikke farlig og det arbeides på linjer med Volt. Arbeiderne bruker da en spesiell bekledning og de kobler seg til linjene med spenning. Stig avsluttet med å presisere hvor viktig prosess- og prosjektstyringen er i slikt arbeid som de driver. Han fokuserer på selvledelse som ledelsesprinsipp. Rotarymøte den 13. mars Presidenten ønsket velkommen. Nyhetsbildet: Syria, Krim, Ukraina. Urolige strøk som journalister følger med og

3 rapporterer om. Omdiskutert frigivelse av navnene på 1669 lanssviksmistenkte fra Vega Forlag 18 trær var veltet ved stien Far etter folk. Noe opprydding er nødvendig. Minnet om kontingenten. 3 minutt v/asbjørn Strøm : Temaet var snø. Vi har mange typer snø: våt snø, tørr snø, klabbsnø, kramsnø. Samene har 300 ord om snø, 1000 om reindrift. Manglende nedbør i en lang periode. Er dette noe nytt? Eksempler fra før. Tidlig på 70. tallet var det O-løp og tresking på vinteren(febr) Det ble nevnt flere år hvor man ikke kunne arrangere skirenn i Skogn på grunn av manglende snø.også vintre med gode snøforhold over hele landet. Hovedforedrag v/ Christian Stav : «Status og utfordringer i NTE» NTE dekker hele Nord Trøndelag. Startet i 1919 med en kraftstasjon i Follafoss. NTE skulle produsere og sørge for at strømmen kom ut til folk. Ulike områder: NTE Holding AS (morselskap) og datterselskapene NTE Energi (produksjon), NTE Nett (distribusjon), NTE Marked med kraftslag, fiber og kunderservice samt NTE Elektro AS (installasjonsvirksomhet). Sentrale oppgaver: forsyningssikkerhet, produsere forrnybar energi, bygge ut fiber/ -bredbånd med god hastighet. Kultur og idrett, sponsoraktivitet. Stav var innom NTE s målbilde mot 2020.NTEs virksomhet påvirkes av ulike faktorer : international politikk, nasjonale og internasjonale reguleringer, nasjonal og internasjonal økonomi, teknologisk utvikling annen/ alternativ utbygging av strømnettet. Han var også innom områdene : - Kompetanseutvikling, viktigheten av å beholde dyktige medarbeider og greie å rekruttere nye. Være en attraktiv arbeidsgiver. - Konsolidering strukturendringer i energibransjen - Kundekrav og kundebehandling - Strømprisen varierer mye på kort og lang sikt. Det skaper utfordringer i forhold til å sikre god lønnsomhet i bransjen, noe som har betydning både for NTE og hele energibransjen. Leveringsplikten pålegger energiselskapene å føre fram strøm til alle fastboende. I NTE er det 99,8% leveringssikkerhet (oppetid) av strøms. Å øke denne ytterligere vil være svært ressurskrevende og kostbart. Stormene «Hilde» og «Ivar» i årets siste måneder medførte omfattende skader og førte til at mange ble strømløse. Mange jobbet med å få strømmen tilbake. En

4 vanskelig og farlig jobb. Sterk fokus på HMS medførte ingen alvorlige personskader. Folk ønsker stadig mer komfort og produktene de kjøper er ikke strøm i seg selv, men oppvarming av boliger og fritidshus, varmt vann og de som er mulig å oppnå gjennom strømtilgangen. NTEs någjeldende visjon er : Smartere løsninger for et livskraftig Trøndelag Selskapets uttrykte verdier er : Nærhet - Åpenhet - Pålitelighet Det var mange spørsmål fra møtedeltakerne både underveis og i etterkant av foredraget. Rotarymøte den 20. mars Presidenten ønsket velkommen til klubbmøte og komitearbeid. Han uttrykte bekymring for lavt oppmøte på klubbkvelden, noe som gjorde det vanskelig å gjennomføre et godt arbeid i komiteene. Han minnet om servering på Helsetunet lørdag den 22. mars. Bursdager : Gratulasjoner til Peace, 35 år den 25. mars og Bjørn Jørås, 73 år den 26. mars. Det ble også minnet om hjulskifteaksjonen på Bilskadesentret den 22. og 24. april. Einar Johan Svendgård stiller også i år lokaler og utstyr til disposisjon for denne dugnaden for klubben. Spørsmålet om salg av «Jubileumssløyfer» vedrørende Grunnlovsjubileet ble tatt opp. Det ble bestemt at de som ville bestille sløyfer kunne gjøre det uten at klubben påtok seg noen regi for salg av sløyfene. Kveldens sang : Vi tror på Rotary. Presidenten refererte fra klubbens styremøte som var i forkant av klubbmøtet. Hovedsaken var medlemsutvikling, og tiltak for å rekruttere nye medlemmer. Det vil bli inviteert en gruppe på 5-6 ikkemedlemmer som kan komme med synspunkter på sitt inntrykk av Rotary. Dette kan danne grunnlag for å se nærmere på hvilken retning klubben kan utvikle seg. Det er en del forventninger til at dette om at det kan gi klubben nye ideer for å rekruttere nye medlemmer, samt utvikle klubben videre. Dette vil bli fulgt nøye opp av klubbens styre. Rotarymøte den 27. mars Presidenten ønsket velkommen og kommenterte deler av nyhetsbildet. 3-min. v/ Reidun Rønningen : Tanker og refleksjoner om våren. Hovedforedrag : Frivillig medarbeider i Finnmarksløpet v/ Arnt J. Øvreness Arnt J. Øvreness har gjennom mange år vært med som frivillig på forskjellige arenaer. «Eventyret» om Finnmarksløpet begynte da datteren, Karen Birgitte,

5 begynte på Øytun Folkehøgskole i Alta. Hun ville gjøre noe hun aldri hadde gjort før og søkte derfor på linjen for hundekjøring. Litt utpå høsten kom det en telefonbeskjed til faren om at han måtte ta seg fri i uke 11 neste år, for han var påmeldt som funksjonær på Finnmarksløpet. Så stor var omsorgen. Turen til Alta året etterpå skulle bli den første av en lang rekke turer til et utrolig samarbeid med Reidar Pettersen som var logistic manager, og mange flere gjennom mange år. De første årene fungerte Arnt som Checkpoint Manager på flere av checkpointene i den gamle traseen som var en rundtur på 100 mil østover og sørover på Finnmarksvidda. Senere ble organiseringen av checkpointene noe mer strukturert, og det ble behov for en utstrakt transport av hundekjørerelevene på Øytun. Vendepunktet på løpet er i Kirkenes, og elevene flyttes omkring mellom Skoganvarre og Varangerbotn etter hvert som løpet utviklet seg i tid. Uten deres innsats ville Finnmarksløpet ha store utfordringer. Som checkpoint manager stod opplevelsene nesten i kø. Her er et lite knippe: Det å være alene checkpoint manager på Jotka Fjellstue, som siste checkpoint i løpet, var en prøvelse. Det gjaldt å være våken, og sørge for at deltakerne kvitterte for passeringen. Men å være våken i omkring de fire døgnene det tar før alle hadde passert, var ikke enkelt. En gang kom en av deltakerne, langt utpå natta, inn i det lille rommet Arnt disponerte og la hånda på skuldra hans. Arnt satt på stolen og sov og spørsmålet kom forsiktig Hvor skal jeg kvittere? Det var også mulig å sette igjen hunder på Jotka. Det var egne rutiner for dette på stasjonene. Jotka er uten veiforbindelse, noe som gjør det vanskelig for handleren (hjelpemannskapet til musheren, kjøreren) å hente gjensatte hunder. En gang da dette skjedde var oppfinnsomheten i overkant kreativ. Det ble gjort avtale med handleren om at han skulle kjøre veien innover mot Jotka og vente der sporet krysser veien. I mellomtiden dukket det opp et hundespann med ledig plass på lina og en forståelsesfull kjører. Han tok med hunden og handleren fikk den da de kom fram til veien etter en drøy halvtimes kjøring. Et år var uke 11 etter fullmånen i mars, og været ble varmere enn vanlig. Da de første hundespannene kom sørover fra Sirbma mot Levajok (returen), ble det observert råk i isen på Tanaelva. Traseen mellom Levajok og Karasjok går på elveisen, og her måtte det skje noe fort. Checkpointet i Karasjok ble lagt ned og flyttet til Skoganvarre. For hundekjørerne betydde det en merbelastning, for traseen over fjellet (gaissaene) (motsatt retning av begynnelsen) ville slite på hunder og kjørere. For de som hadde forberedt checkpointet i Karasjok var det nødvendig å finne en høvelig tilhenger og flytte all halm og alt hundefor. Foret måtte oppbevares kjølig for ikke å bli bedervet. Dette ble begravet i snøen og stedet merket med det enkelte startnummer. Et annet år var det mye overvann på Øvervann ved Skoganvarre. Alle måtte krysse over isen med overvann for å komme fram til checkpointet. Om natta begynte overvannet å fryse til is. Isen kunne skjære sår i potene på hundene. Det ble løst med at en snøscooter ble kjørt fram og tilbake for å bryte opp isen, noe som var en utfordring i nattemørket. Det var en rar opplevelse å kjøre så overvann og isflak skvatt omkring. Samene har mye interessant å fortelle. Til slutt en historie fra Varangerbotn. Det har vært bebyggelse i områder omkring Varangerbotn i utrolig lang tid. Det ble funnet gjenstander i Karlebotn, en av disse var en liten skulptur, en modell av et

6 menneske. Den var laget av hvalbein og bærer i dag navnet Karlebotnmannen. Skikken i Varangerbotn er at den første kjøreren som kommer dit får en kopi av Karlebotnmannen. Utpå kvelden, da mange var samlet for å ta imot førstemann, ble det gitt en orientering om Karlebotnmannen til de som ventet. Da reagerte den noe eldre samiske damen ved siden av og gav uttrykk for at dette måtte ikke skje. Hun ville ikke svare på hvorfor. Hundespannet kom og kjøreren fikk sin Karlebotnmann. Etter noen timers hvile ble han vinket videre. Men før neste checkpoint lå det en død hund i sleden! Finnmarksløpet ble første gang arrangert i 1981, da med tre spann på startstreken. Den gang var hundesporten for et lite knippe spesielt interesserte. I dag ser vi at hundesporten og løpet engasjerer tusenvis av mennesker. I 2001 ble Finnmarskløpet AS etablert, med en ansatt. Fra den gang har løpet blitt profesjonalisert og kommersialisert fra å være et lite sportsarrangement til å bli landsdelens største idretts- og kulturarrangement. I 2013 stod 129 spann fra 13 forskjellige nasjoner på startstreken, fordelt på to klasser, 500 og 1000 km. Merkevaren Finnmarksløpet har de senere år blitt svært solid, både som arrangement og som et felles symbol på et samlet Finnmark i fest. Fra 2009 har NRK hatt daglige sendinger fra løpet og interessen blant det norske folket har eksplodert. De opplever også at publikum fra hele verden retter blikket mot Nord- Norge og Finnmark mens løpet pågår. Publikumstallene på NRKs sendinger og egne digitale medier viser en forbløffende økning fra år til år, og de lar seg stadig imponere over fantastiske seertall og nettbesøk under løpsuka