Månedsbrev januar 2011 President: Knut Rønningen Sekretær: John Aage Nilsen Månedbrevredaktør: Odd Arild Brenne Hjemmeside:

Transkript

1 Månedsbrev januar 2011 President: Knut Rønningen Sekretær: John Aage Nilsen Månedbrevredaktør: Odd Arild Brenne Hjemmeside: Redaksjon: Arve Brenne (leder), Bjørn Ivar Leira (nestleder), Asbjørn Norberg, Kolbjørn Nestgaard, Øivind Skara, Oddvar Dahl, Torbjørn Storsve. Månedsrapport for januar minutter: Audun Burheim: Nyttårsforsetter Arne Solem: Rekruttering John Aage Nilsen: Wieliczka saltgruve, Krakow. Hovedinnlegg: Trond Knudsen: Tanker ved årsskiftet Stein Arne Flovik og Jon L. Gjemble: Medlemsutvikling Bedriftseier Bjørn Hallem: Bedriftsbesøk ved Nærengros, Gråmyra Vidar Segtnan: Polen et spennende land. Minner fra fire år i Warszawa. Gjester: Gunnhild Jørås, Bjørn Hallem Vidar Segtnan. Oppmøte i andre klubber eller arrangement: NORFO, Rica Hotell, Gardermoen: Jon L. Gjemble Skype-konferanse D2275: Jon L. Gjemble, Ingebjørg Mikalsen Oppmøteregistrering D2280: Arve Brenne Åsen RK: Torbjørn Brenne Gauldal RK: Jon L. Gjemble PrePets D2275, Tromsø: Jon L. Gjemble, Ingebjørg Mikalsen. Loddvinnere: Jorulf Nesgård Jon L. Gjemble Odd Arild Brenne Oppmøte januar: 61,1%. 100% oppmøte: Torbjørn Brenne, Stein-Arne Flovik, Jon L. Gjemble, Per Idar Hegnes, Bjørn Jørås, Bjørn Ivar Leira, Ingebjørg Mikalsen, Knut Rønningen, Arne Solem, Stein Stensaas, Einar Johan Svendgård. Prosent Oppmøte i rotaryåret Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Juni Rotaryåret Måned

2 Møte President Knut Rønningen ønsket velkommen til første møte i Presidenten ga noen refleksjoner over året som har vært og over nyttårsforsetter. Det ble orientert om Rotarys sommerleir og oppfordret til å se etter kandidater å sende. 3-minutter: Audun Burheim - Tanker om nyttårsforsetter. Audun startet slik: «Alle har vel en utfordring på noen områder.» Han nevnte først en av variantene av forsetter, det/de som får tilføyingen «trur eg». Det viser seg i følge arbeid av noen psykologer at 78% av nyttårsforsetter lykkes ikke eller glemmes. Vår innleder hadde følgende anbefaling: Bryt opp forsettene i delmål. Lag en enkel plan og følg den. «Skal en involvere andre i egne nyttårsforsetter?» Kanskje er det godt med en «heiagjeng». Kanskje er det ikke bra når en ikke lykkes. Audun mente å ha hørt at en del treningssenter får på nyåret en del medlemmer som viser seg å bli støttemedlemmer. Han nevnte så følgende fra et nettsted beregnet på kvinner: «Dropp husarbeidet lær av mannfolka»( - mye humring i salen). Like fullt mente han å kunne konkludere: «Et nytt år kan virke forløsende». Hovedinnlegg: Trond Knudsen - Tanker ved årsskiftet. Vi kan nå se tilbake på tidenes kjøpefest Det er brukt 50 milliarder på gaver, klær og mat. Amfi Sentret i Steinkjer passerte en omsetning på 2 millioner, Magneten 1 million. Juletiden får fram store forskjeller i økonomi. Mange har god økonomi, men det er også en fattigdom som kommer fram og blir følbar. Juletiden kan for en del være en tid med såre og tunge tider. Trond brukte «Stunder» fra Andreas Jermstads «Rit og rål» på følgende måte: Vi kan være til stede i stunden en stund, men tankene går lett videre bakover, framover. I livet kan vi ha innflytelse på det som skjer gjennom egen holdning og egne valg. Det er hendelser vi ikke har innflytelse over. Og når vi blir eldre har vi mere å holde styr på. Noe huskes bedre pga hendelser. For Trond ble 2010 et år med 3 store knagger: 1) Helseproblem 2) To nye barnebarn tvillinger 3) Far døde. Tatt fra et kondolansekort: Tuntreet har falt. Sykdommen. Et av spørsmålene som har kommet: «Hvordan kjente jeg det?» Heldig som begynte å kjenne, fikk hjerteproblemet over tid. Det var smerter i brystet, armene, halsen, føttene og magen. Hadde blitt sjekket et år før. Falsk trygghet ved for enkel helsesjekk. Det er viktig å passe på selv. Så kom smertene. Selve inngrepet ble utført i Trondheim. Han følte seg trygg. Imponert over behandlingen. Opplevde det godt å være på rom med flere. Ros til sykehusene i Levanger og Trondheim. Dyktige! En person fulgte ham. Det ga en behagelig følelse og trygghet. Det var en reparasjon av hjertet inne i hjertet. En slags rørleggerjobb ved at et stent ble lagt inn. Ved hjemkomst var det et spørsmål som kom opp. «Hvor mye tåler jeg?» Gikk turer. Ville teste ut. Hjerteskole, 2 dager. Opplevdes veldig positivt. (Forts. neste side...)

3 Skapte trygghet. Positivt at ektefelle kunne være med. Hjertetrim. Også dette ga trygghet. Jobben. Begynte i jobb igjen 3 uker etter, med delvis sykmelding. Det ble funnet en fin løsning sammen med arbeidsgiver. Etter sommerferien ble det 100 % i arbeid. Refleksjon. Har tenkt en del på: Hvorfor fikk jeg dette? Mange sier det særlig er genetisk - opp til 80 deretter livsstil. Framtida I Lever et normalt liv, men må ta hjertemedisin.hvorfor fortelle fra et sykdomstilfelle? Viktig å ta ting, symptomer på alvor. Framtida II Hva kan en påvirke? Og hva kan en ikke påvirke? Planer. Ønsker. Møte Presidenten ønsket velkommen og fortalte om januar og guden Janus. 3-minutter: Arne Solem. Arne reflekterte over hvordan store verdensledere som Stalin, Churchill, Roosevelt og Hitler rekrutterte medlemmer og støtte. Hvordan ble Japanske selvmordsbombere under 2. verdenskrig rekruttert? Det samme med dagens selvmordbombere. Arne avsluttet med å spørre seg hva Rotary kan lære av disse rekrutteringsmetodene. Vi kan ikke true til oss nye medlemmer. Rotary må fremheve hva Rotary kan tilby og ikke hva som kreves av medlemmer. Hovedinnlegg: Stein-Arne Flovik/Jon L. Gjemble - Medlemsutvikling i Skogn Rotary. Jon L. Gjemble fortalte om hva som skjer i andre klubber i distrikt 2280 når det gjelder medlemsutvikling. Generell utvikling er at frivillighet er i motvind. Antall som driver med frivillighet har gått ned med 10% de siste 5 årene. I Nord-Trøndelag er det ubetydelig nedgang i medlemsantallet med 1%. Skogn Rotary har som mål å øke medlemstallet. Fra 2005 til 2011 har Skogn Rotary fått 9 nye medlemmer. Likevel har medlemstallet gått ned med 3 stykker. Vi må Avslutningsvis brukte Trond litt tid på å reflektere over «Lykke i livet». Det ble vist til forskning på området, og det ble kommentert hvilke faktorer som antas å ha størst betydning for å skape glede og lykke i livet. Forskning har kommet fram til at følgende årsaker/faktorer har størst betydning: 5% sosial klasse 10% sosial emosjonell posisjon 10% tilfeldigheter 40% genetiske anlegg 35% valg og læring Viktig å lære seg, øve på å ta riktige valg. Som avslutning leste han Phil Bosmans «God dag, kjære medmenneske» og «Parker i solen».. President Knut avrundet møtet med å lese Erik Bys «Vår beste dag». invitere nye potensielle medlemmer nå og det er alle klubbens medlemmers oppgave å bidra til dette. For å ta vare på våre nye medlemmer er det viktig at fadderne følger opp. Fadderne har en viktig oppgave i å bidra til at nye medlemmer vil fortsette å være medlem i klubben. Rotary-medlemskap har blitt mye vanskeligere å «selge». Nye medlemmer må bearbeides mer før de ønsker å bli medlem i klubben. Det må hardt arbeid til for å skaffe nye medlemmer. Hvordan kan vi revitalisere Skogn Rotary? Hva har vi som er bra nok? Hva nytt må vi innføre og hva må vi endre på? Guden Janus avbildet på en mynt.

4 Møte Kveldens rotarymøte var et bedriftsbesøk til NÆR engros Levanger as på Gråmyra. President Knut Rønningen ønsket velkommen til møtet. Så henvendte han seg til vert, Bjørn Hallem, og takket for at klubben fikk komme på bedriftsbesøk. NÆR engros Levanger as Bjørn Hallem (bildet under) ønsket velkommen til en orientering om bedriften og en omvisning i lokalene på Gråmyra. Firmaet. Firmaets begynnelse kan spores tilbake til start i Asbjørn Ørsleie var initiativtaker. Bjørn Hallems far kom inn i Dokumenter/ historisk materiale fra de første 19 årene er ikke funnet. Fra 1947 foreligger materiale som gir grunnlag for historisk dokumentasjon. Grunnlegger Asbjørn Ørsleie døde i Deretter forsettes firmaet som Asbjørn Ørsleies Efterfølgere. I 1981 kommer Bjørns far og Bjørn selv inn, nå i kompanjongskap skulle vise seg å bli en «krisetid» og en ny fortsettelse. Det nye konseptet medførte en omsetning neste år på 3 mill. I 1997 knyttet firmaet seg opp mot Servicegrossisten som har 20 % av markedet. ASKO er eneste konkurrent til Servicegrossisten. Servicegrossisten har 25 tilsvarende medlemsbedrifter landet rundt. I 2010 har egen omsetningen økt til 95 mill. Engrosvirksomheten er nå bygd opp med lokaler i Trondheim, Levanger og Namsos. Eierforholdet varierer i prosent mellom 60-40, 50-50, men med 75 % eierskap i det nye komplekset på Gråmyra på 2600 kvadratmeter og med en betydelig bygningshøyde. Dette er et bygg til 30 mill. Bygget står stabilt på blåleire. Det er godt lydisolert mot ferdselsårene på begge sider, vei og jernbane. En annen kvalitet ved vinduene er at de er selvrensende (vann, sol og nanoteknologi). Det brukes mye mindre elektrisk strøm på vinterstid enn sommerstid. Tidligere lokaler i Levanger havn står for tiden tomme. Bedriften skal sertifiseres som miljøfyrtårn. Vareutvalg. Vareutvalget har alt i kolonial. Av produsenter ble slike som Stabburet, Mills nevnt, men med viktige innslag av Meråkerkjøtt og andre lokale produsenter. Varesortimentet er på ca enheter. Som eksempel på hva som kommer fram ved nedbrytning i produkter og tall kan hamburger trekkes fram Det finnes forskjellige pakninger/størrelser av det som går under hamburger. Transport ansatte. Transport skjer ved 3-26-tonnere pluss mindre biler. Et eget selskap, Nærtrans, sørger for lønnsomhet ved å kombinere fiskelast ut fra Norge og henting av varepartier fra utlandet. I bedriften er det 14 ansatte hvorav 9 på lageret. Besøket ble avsluttet med en interessant omvisningsrunde i lokalene.

5 Møte Presidenten ønsket velkommen og var i perlehumør etter at Eldar nettopp hadde tatt Gull på 15 km klassisk på Steinkjer. Han refererte fra siste styremøte og oppfordret medlemmene til å komme med forslag på kandidater til ungdomsprisen samt utfordret komiteene og den enkelte om å bidra til levende og aktuelt stoff til våre hjemmesider. 3-minutter ved John Aage Nilsen. Han varmet opp kveldens tema med å snakke om egne opplevelser fra besøk i Polen. Han var positivt overrasket over landet, og spesielt omtalte han saltgruva utenfor Krakow som har vært brukt i over 700 år! 30 mil med ganger og hele 340 m ned under overflata. Saltgruva var sin tid en viktig leverandør til norske fiskerier. Hovedinnlegg: Vidar Segtnan - «Erfaringer fra sine 4 år som ambassaderåd i Polen» Vidars (bildet) bakgrunn er gårdbruker fra Verdal, Røra fabrikker, Felleskjøpet og Innovasjon Norge som leder for «Eksportsatsing Trøndelag». Deretter var han 4 år i Polen som ambassaderåd og fra nyttår er han daglig leder for Trøndelags Europakontor i Brussel. Alle blir positivt overrasket over Polen, sa Vidar. Oppfatningen er et gammeldags og grått land, men opplevelsene er noe annet. Bl.a. har Warszawa gjennomgått en stor fornyelse og framstår som svært grønn med sine over 30 parker. Polske arbeidere har vært og er over hele Europa, og bare i Norge har det vært opp mot , noe som har vært viktig både for den norske og den polske økonomien. Landet er medlem av Nato fra 1999 og i EU fra I de senere er tempoet i fornyelsen skutt fart bl.a gjennom bidrag fra EU og norske EØS midler, det siste med ca. 1 milliard pr. år. Polen er på størrelse med Norge, men er ellers ganske forskjellig. Bortsett fra fjellene i sør, så er landskapet i stor grad flatt og mellom % er dyrket mark. Gårdsbrukene er relativt små, med et gjennomsnitt på ca. 75da som drives av 1.5 millioner bønder. 70 % av landets totale produksjon går til hjemmemarkedet. I tillegg er de 2 millioner polakker som jobber ute i Europa, flinke til å sende penger hjem. Summen av dette er at Polen ikke var så sårbare under finanskrisen som de fleste andre land, og har derfor kommet seg raskt på fote igjen. Det er knapt 10 % arbeidsledighet og lønningene har utviklet seg moderat. Polen får et mer og mer vestlig preg, har et høyere og økende utdanningsnivå, en ung befolkning og er mer utviklet enn vi nordmenn tror! Likevel er fortsatt lønnskostnadene bare på 1/6 av norsk nivå og eldreomsorgen er i stor grad en privat sak. Polen er et økende marked for Norge og spesielt kommenterte Vidar at Polen er vårt nest viktigste eksportmarked for laks. Ikke for at polakkene skal ha laksen, men som transittland for videreforedling og videre eksport ut i den store verden. Landet sliter fortsatt med en del korrupsjon, men har en positiv utvikling. Det er lite innvandrere i Polen, og det finnes noen dårlige holdninger i forhold til rasisme. De har mye å gjøre i forhold til utslipp, noe som fører til en betydelig miljøbelastning på Østersjøen. Engelsk vinner stadig nytt terreng, slik at det begynner å bli lettere å ta seg fram i landet.