Oppmøte i rotaryåret

Transkript

1 Månedsbrev april 2012 President: Olav Norberg Sekretær: John Aage Nilsen Månedsbrevredaktør: Odd Arild Brenne Hjemmeside: Redaksjon: Bjørn Ivar Leira (leder), Kolbjørn Nestgaard (nestleder), Øivind Skara, Oddvar Dahl, Arne Solem, Arnt J. Øvreness, Odd Terje Rygh. Månedsrapport for april minutter: Trond Knudsen: Frimerkesamling Asbjørn Strøm: Ordtak Arnt J. Øvreness: Klubbens utvikling bruk av tre-minutter. Hovedinnlegg: Jon L. Gjemble: Klubbmøte med fokus på klubbens økonomi Jorulf Nesgård: Tilbakeblikk og refleksjoner om tjenesten i Tysklandsbrigaden John Aage Nilsen: Kina bilder fra Kina i dag, del 2. Gjester: Celia Bamberg Aase Svendgård, Lilly Nesgård Knut O. Torgersen, Anne Marie Veie Sandvik. Oppmøte i andre klubber eller arrangement: Servering Skogn Helsetun: Trond Knudsen, Asbjørn Norberg, Fatima Hot, Stein Stensaas Dekkskiftedugnad: Einar Johan Svendgård, Øyvind Sandvik, Bente K. Fostad, Olav Norberg, Jon L. Gjemble, Stein-Arne Flovik, Bjørn Ivar Leira, Torbjørn Brenne, Knut Dahlen, Trond Knudsen, Øivind Skara, Peace Besigye, Bjørn Jørås, Einar Rønningen, Asbjørn Strøm, Ivar Berre, Kolbjørn Nestgaard Dekkskiftedugnad: Torbjørn Brenne, Stein-Arne Flovik, Bente K. Fostad, Jon L. Gjemble, Bjørn Jørås, Bjørn Ivar Leira, John Aage Nilsen, Asbjørn Norberg, Asbjørn Strøm, Einar Johan Svendgård. Oppmøte i rotaryåret Oppmøte mars 2012: 75% Prosent % oppmøte: Torbjørn Brenne, Arve 20 Brenne, Knut Dahlen. 0 Leif Fiskvik, Per Idar Hegnes, Bjørn Jørås, Bjørn Ivar Leira, John Aage Nilsen, Olav Norberg, Kolbjørn Nestgaard, Øyvind Sandvik, Einar Johan Svendgård Juli Sept Nov Jan Mars Mai Rotaryåret Måned Loddvinnere: Audun Burheim Arne Solem Leif Fiskvik.

2 . Møte President Olav ønsket velkommen og fremførte en hilsen fra Ingebjørg, som er innlagt på sykehus. Olav refererte til invitasjon om å delta i kulturuka i Levanger 6. til 10. juni. Så var han innom kullmileprosjektet, som etter presidentens mening hadde hatt liten fremdrift etter at det ble bestemt å satse. 3-minutter: Trond Knudsen. Han tok for seg sin 40-årige hobby, frimerkesamling. Han har i alle år abonnert på Postens frimerketjeneste og samlet ut fra dette. For Trond var det ikke bare selve frimerket som var interessant, men også historiene bak frimerkene. 1. januar i 1855 kom det første Norske frimerket ut i et opplag på 2 millioner. Hvert år gis det ut en årbok som forteller om årets frimerker. Hovedinnlegg: Jon L. Gjemble. Kveldens hovedsak var klubbens økonomi. Vi fikk en gjennomgang av økonomigruppa sitt arbeide, presentert av Jon. Gruppen hadde valgt fire prosjekter som bør gi klubben nødvendig inntekt. Siste tema har vært redningstjenesten. Sonja Hennie og Torbjørn Egner er to personer som har vært beæret med frimerke i den siste tiden. Norske frimerker nyter stor anerkjennelse rundt om i verden.

3 Møte Presidenten ønsket velkommen. Han nevnte operasjon dekkskifte fra dagen før, som var vår første inntektsgivende aksjon. 3-minutter: Asbjørn Strøm. Han tok for seg en rekke kjente og ukjente ordtak og startet med det berømte: God dag mann, økseskaft. Dette er et godt eksempel på hvor vanskelig kommunikasjon kan være. En ting er hva som blir sagt, en annen ting er hva som blir oppfattet av mottakeren. Han fortsatte med blant annet: Du kan ikke få både i pose og sekk. Det vil si at du kan ikke bli verdensmester hvis du samtidig skal feste. Misunnelse: Gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet. Eller Gå over bekken etter vatn. Han fortsatte kåseriet med en rekke ordtak som på en mesterlig måte uttrykker mellommenneskelige forhold. Hovedinnlegg: Jorulf Nesgård. Tilbakeblikk på tjenesten i Den norske Tysklandsbrigaden Henvendelsen om norsk deltakelse kom fra den britiske regjeringen. På bakgrunn av den tyske okkupasjonen så var mange imot å sende våre gutter til Tyskland. Forsvarssjef Ruge var også mot dette, men forsvarsminister Jens Chr. Hauge var for da han mente at det norske forsvar etter krigen lå med brukket rygg og ville tjene på en slik deltakelse. Hauge foreslo en brigade og dette ble vedtatt av Stortinget. Det ble vedtatt fraterniseringsforbud med tyske jenter. Til Velferden ble det sendt modne kvinner som var i alderen år. På grunn av stor utbredelse av kjønnssykdommer vedtok Stortinget etter stor motstand at det skulle deles ut preventiver til soldatene. Etter avtale mellom Storbritannia og Norge ble den norske brigaden lagt til Hartzområdet. Naturen og geografien her ligner på Østlandet. Senere ble brigaden flyttet til Schleswig-Holstein hvor soldatene ble møtt med begeistring og flagg av innbyggerne i Flensburg. Avtalen var først to år, men dette ble senere forlenget til 6 år. Det var utvalgte soldater som kom til brigaden da de måtte oppfylle bestemte krav. Nesgård ble utskrevet som NK ved et batteri i brig 482, men ble etter 6 måneder utnevnt til kaptein og batterisjef. Han ble dermed embedsmann og dette førte til at han verken fikk tid til ferie eller kunne motta overtidsbetaling. Artilleriet hadde skytefelt på Lüneburger Heide. Hans batteri som vesentlig besto av trøndere var av de beste. De vant feltløpet og ble brigademester i sluttet orden til stor ergrelse for infanteriet. I slutten av februar 49 var tjenesten slutt for brig 482. Nesgård ble igjen beordret til tjeneste i brig 492 som adjutant. Denne stillingen ble meget vanskelig da han hadde tre funksjonsroller. Under tjenesten i Tyskland hadde soldatene 10 dagers langperm. Mange benyttet den til å besøke andre land i Europa. De fikk transporterklæring som ga dem fri skyss på alle jernbaner i Vest- Europa. Tjenesten i Tyskland omfattet i alt 12 brigader og mann og varte fra 1947 til Norske soldater hadde bedre utdannelse enn britene som bare hadde folkeskole. Vi kan være stolte av innsatsen til Den norske Tysklandsbrigaden, avsluttet han.

4 Møte President Olav Norberg ønsket velkommen til det 32. møtet i Rotaryåret 2011/2012. Videre hilste han fra Ingebjørg som rapporterte om god bedring. Eli Lunnan har oversendt klubben takk i forbindelse med Andreas bortgang. "Hjulbyttedugnaden" innbrakte kr 5800,- til klubbkassen (29 biler). Beskjed fra Marianne om at ungdomsprisen trenger kandidater. Prisen deles ut under presidentskiftemøtet til sommeren. 3-minutter: Arnt J Øvreness. Han var opptatt av klubbens vekstpotensiale. Av tiltak som kunne gi vekst nevnte han: - ett foredrag hver måned om Rotary, - markedsføring av en god rotarianer hver måned som tre-minutt, - opplæringsplan for prosjektgruppene. Avslutningsvis advarte han mot rutinemessige aktiviteter i klubben - disse virker passiverende. Hovedinnlegg: John Aage Nilsen. I sitt 2. foredrag om Kina ville han belyse forskjellen han observerte fra sin første tur i år 2000 til sin siste tur i Siste turen gikk etter følgende rute Beijing - Xian - Guilin Yangshuo - Shanghai. Hans hovedinntrykk var at det hadde skjedd en meget omfattende positiv utvikling i nevnte periode, særlig i det ytre miljø. Han registrerte også at Mao,s lille røde ikke lenger var til salgs i gatene. Så belyste han Kinas økonomiske utvikling etter Stikkordmessig ga han denne oversikten: : Mao Zedong (bildet under): Sentralstyrt planøkonomi - kollektiver nasjonalisering av industrien. 1958: "Det store spranget" folkekommuner med kollektiv eiendomsrett - endte i fiasko Hungersnød som følge av nedgang i produksjonen, og oversvømmelser og tørke. 1966: "Kulturrevolusjonen" Reaksjon mot partiets økonomiske ideologer som Deng Xiaoping (bildet under). Gode ideer om likelønn, respekt for kroppsarbeid og tro på egne krefter. Perioden endte i det totale anarki. 1978: Deng Xiaoping - setter i gang sosialistisk markedsøkonomi. "Det er likegyldig omkatten er svart eller hvit, bare den fanger mus". Først landbruket - fra 1984 industrien. 1979: Spesielle økonomiske soner opprettet i sør-øst (Guangdong) for utprøving av markedsøkonomi - økonomien unndras statlig kontroll og det meste av den utenriks- økonomiske virksomhet finner sted her. 1995: Den finansielle sektor skal fungere på markedsøkonomiske vilkår. Renminbien får en kurs. Økonomien åpnes mot utlandet - statens kontroll reduseres. 1997: Dengs markedsøkonomiske teorier og privat eiendomsrett ble tatt inn i Kinas forfatning. 2001: Kina blir medlem av WTO (Verdens handelsorganisasjon)

5 2005: Fastslått at Kina har forlatt planøkonomien, og gått over til en markedsøkonomi der staten skal spille en overordnet justerende rolle i utviklingen mellom økonomiske sektorer, og mellom regioner og mellom by og land. Reformeringen av økonomien har vært kontrollert og ennå dominerer statseide selskaper, og over halvparten av arbeidskraften arbeider i statlig sektor. Frykt for massearbeidsledighet hvis ulønnsomme statsbedrifter skal konkurrere på markedsvilkår. Mange nye virksomheter skyter opp i den private sektor. Kinas økonomi har i siste 20 år hatt en årlig vekst på 9-10 % i BNP, og er nå verdens 2. største økonomi, og det er vel bare et tidsspørsmål før den er verdens største. Bidragene til BNP er % fra primærnæringene, ca 45-% fra sekundær og tertiærnæringene, mens sysselsettingen er 45-% i primærnæringene, 25-% sekundær- og 35-% tertiærnæringene. Herav kan vi se at landbruket er meget lite produktivt. Så kom John Aage inn på "Kinas utfordringer": Veksten i landet er skjevt fordelt regionalt - veksten er størst i sørlige østkystregion hvor hoveddelen av utenlandske investeringer finner sted, og eksporten til verdensmarkedet er størst. Derfor: - forskjellen mellom Kinas rikeste og fattigste provinser øker. - Nordøstkinas gamle storindustrielle baser, planøkonomiens flaggskip, sakker akterut - kan ikke konkurrere markedsøkonomisk Arbeidsløshet og arbeidsuro, bl.a. i Shenyang. - Nordvest-Kina og Sydvest-Kina er tilbakestående områder (landbruksområder) og sakker ytterligere akterut. - Medlemskapet i WTO med reduserte tollsatser, krav om økende konkurranseevne i tungindustri og landbruk - stort arbeidskraftoverskudd som følge av effektivisering. - Stor arbeidskraftforflytning fra land til by og fra nordøst og sørvest til sørøst. Kina har en rekke store prosjekter, og John Aage nevnte: - vekst og inntektsøkning i jordbruket - særlig i vestregionen - 2 store energiprosjekter - vannkraft fra nye gigantiske kraftverk i sørvest til Guangdong. Kullkraft fra indre Mongolia til Beijing og 4200 km lang gassledning fra NV-Kina til Shanghai. - Byggingen av verdens høyest liggende jernbane i Tibet - Fordeling av vannressursene i Kina. Nord-Kina lider av en faretruende vannmangel. Til slutt kom John Aage inn på Kina i Afrika. Kina har i en årrekke hatt handelsoverskudd med utlandet. Overskuddet er for det meste investert i utlandet, bl.a. i USA og Afrika. Samhandelen med Afrika utgjorde i 2010 ca 600 milliarder kroner. I Afrika er situasjonen: - Kina er involvert i 500 infrastrukturprosjekter - 50 milliarder kroner er investert i afrikanske selskaper - 50 milliarder satt av til gunstige lån til afrikanske stater - Nesten 5000 afrikanske varer fritatt for toll og avgifter i Kina afrikanske studenter årlig i Kina.