Oppmøte i rotaryåret

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Oppmøte i rotaryåret 2011-2012"

Margit Christoffersen
8 år siden
Visninger:

1 Månedsbrev mai 2012 President: Olav Norberg Sekretær: John Aage Nilsen Månedsbrevredaktør: Odd Arild Brenne Hjemmeside: Redaksjon: Bjørn Ivar Leira (leder), Kolbjørn Nestgaard (nestleder), Øivind Skara, Oddvar Dahl, Arne Solem, Arnt J. Øvreness, Odd Terje Rygh. Månedsrapport for mai minutter: Øivind Skara: Jarnvinneproduksjon Jon L. Gjemble: Funnet fram trekkspillet igjen. Spilte Fagre Stryn. Hovedinnlegg: Fatima Hot: Min reise til Rwanda Tore Sæther, sen.rådgiver i Det Kongelige Selskap for Norges Vel: Fremtidsrettet i 200 år Stein-Arne Flovik: Innkommende president presenterer sine planer for rotaryåret Plant et tre: Et prydepletre ble plantet på Leira Asylmottak. Gjester: Ragnar Larsen Tore Sæther Randi Venås Eriksen, Oddrunn Ringstad, Brit Norberg. Oppmøte mars 2012: 66% Dugnad i Skogn-parken: Torbjørn Brenne, Jon L. Gjemble, Einar Johan Svendgård, Bjørn Ivar Leira, Kolbjørn Nestgaard, Johan Holan, Knut dahlen, Knut Rønningen, Olav Norberg Skypekonf., styret i D2275: Jon L. Gjemble Skypekonf., styret i D2275: Jon L. Gjemble Åsen RK 25 år, Stokkvola: Asbjørn Norberg, John Aage Nilsen Presidentforum, Steinkjer: Olav Norberg, Stein-Arne Flovik Høyslogruva, jarnvinneprosjektet: Ivar Berre. Loddvinnere: Reidun W. Rønningen Jon L. Gjemble Johan Holan. Oppmøte i rotaryåret % oppmøte: Torbjørn Brenne, Knut Dahlen. Leif Fiskvik, Stein-Arne Flovik, Bjørn Jørås, Kolbjørn Nestgaard, Olav Norberg, Marianne Skreden, Einar Johan Svendgård. Prosent Oppmøte i andre klubber eller arrangement: Servering Skogn Helsetun: Bjørn Ivar Leira, Øyvind Sandvik, Arne Solem Oppmøteregistrering D2275: Arve Brenne Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Juni Rotar yåret. Måned

05 Øivind Skara: Jarnvinneproduksjon. 24.05 Jon L. Gjemble: Funnet fram trekkspillet igjen. Spilte Fagre Stryn. Hovedinnlegg: 03.05 Fatima Hot: Min reise til Rwanda. 10.05 Tore Sæther, sen.

2 Møte Presidenten, Olav Norberg, ønsket velkommen. Han orienterte for øvrig om at vårens aktivitet, «plant et tre», vurderes å gjennomføres på Flykningemottaket i Levanger. Han minnet også om ønskelige forslag på mottaker av Ungdomsprisen. Og han nevnte at Jernvinne-prosjektet nå snart er i gang med grunnarbeid. 3-minutter: Øivind Skara belyste om hvorfor jarnvinneproduksjonen tok slutt ca 400 år e.kr. Han ga oss historieglimt fra tiden år 0 til år 700 e.kr. Svartedauen, Folkevandringen, og Romerrikets fall påvirket sannsynligvis i stor grad opphøret av jarnvinneproduksjonen. Belgisk koloni fram til Stridigheter mellom folke-gruppene hutu og tutsi, forsterket av koloniherrene. Hutudominans etter Folkemord mot tutsier i 1994, 1 million drept på 100 dager. Fred og økonomisk fram-gang etter Definisjon av folkemord: Et folkemord defineres av FN (konvensjon av 9. desember 1948) som: «en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan: å drepe medlemmer av gruppen; å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen; bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis; å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen; med Hovedinnlegg: Fatima Hot (bildet t.h.) fortalte fra en studietur til Rwanda i mars Studiegruppen hadde laget et felles foredrag som hun gikk igjennom. Fatima har selv bakgrunn fra Jugoslavia. Studieturen varte i en uke. Målet med turen var: * Teambygging gjennom opplevelser som er relatert til vår arbeidsdag med mennesker på flukt. * Lære om forsoningsprosesser og bearbeiding av traumer. * Kvinners situasjon etter folkemordet. Rwanda s historie er: Tysk koloni fram til 1. verdenskrig.

3-minutter: Øivind Skara belyste om hvorfor jarnvinneproduksjonen tok slutt ca 400 år e.kr.

3 Alle de besøkende fra Levanger skaffet seg mange venner for livet. makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.» Rwanda s folkemord: I løpet av 100 dager i 1994 ble et sted mellom og 1 million tutsier og moderate hutuer drept av ekstreme hutu-grupper. Verdenssamfunnet, herunder FN, trakk seg ut da folkemordet startet. Folkemordet ble først avsluttet da RPF, en tutsihær, tok seg inn i hovedstaden Kigali og tok over makten. Situasjonen etter folkemordet ble: Rundt mistenkte ble fengslet. Hensikten var å straffeforfølge de skyldige, og å forhindre nye overgrep og hevnaksjoner. Situasjonen ble kritisk. Fengslene ble så overfylte at grunnleggende menneskerettigheter ble ignorert. En del fanger døde. Rettssystemet i Rwanda var ikke forberedt på å håndtere de massive lovbruddene under folkemordet i Forsoning: Forsoningsprosessen som har foregått i Rwanda etter folkemordet, har samfunnsmessig, sosialt og individuelt. Disse tre nivåene er gjensidig avhengig av hverandre: det er liten vits i at regimet er interessert i forsoning hvis ikke individene også er det, og motsatt. En ryddig rettsprosess kan legge et godt grunnlag for forsoning.

Folkemordet ble først avsluttet da RPF, en tutsihær, tok seg inn i hovedstaden Kigali og tok over makten. Situasjonen etter folkemordet ble: Rundt 130.000 mistenkte ble fengslet.

4 Møte Velkomst og leiing ved president Olav Norberg. Gjest og foredragsholdar: Tore Sæther (bildet). Han er nu seniorrådgjevar i Det kongelege selskap for Norges Vel (S.N.V) avdeling Levanger. Historikk Selskabet for Norges Vel ble opprettet den 29. desember 1809 etter initiativ fra blant andre biskop Frederik Julius Bech (bildet t.h), Jacob Rosted, assessor Peter Collett, Ludvig Stoud Platou, Martyin Richard Flor og grev Herman Wedel- Jarlsberg. Selskapet fikk underavdelinger i alle landets største byer. Grev Wedel- Jarlsberg (bildet under) så snart det Norges Vel har avdeling på 3 stader i Norge. I Oslo (på Hellerud), i Bergen og i Levanger. S.N.V. vart stifta i Dei første åra på 1800-talet var kriseår med ufred og uår. Danskekongen Fredrik ville styre Norge etter eget hode, men utan å lukkast. S.N.V. hadde som visjon livskraftige lokalsamfunn. Dei ville gå inn med midler til prosjekter som var framtidsrettet og som på sikt ville stå på eigne bein. Innan landbruket støtta dei serleg samvirketiltak i omsetningsleddet. Mat, kultur og opplevelse var sentrale begreper i verksemda deira. S.N.V. er i dag sterkt engasjert internasjonalt i ymse aktiviteter. Til dømes i Kosovo og Sør- Afrika. Algeproduksjon er eit nytt satsingsområdet. Eit pilotprosjekt om det kan bli på Val landbrukskole. S.N.V. har Dronning Sonja som sin høge beskytter. S.N.V. er kjent for utdeling av medaljer for lang og tro tjeneste. politiske potensialet i selskapet, og gjorde det til en forening for norske interesser i Helstaten Danmark - Norge. Alt i 1810 tok selskapet initiativet til pengeinnsamling til støtte for eget norsk universitet i Christiania. Dette var en nasjonal samlingssak, og søknaden ble rettet til kong Fredrik 6. personlig. Kongen ga til slutt etter, og universitetet ble stiftet i Senere brukte Henrik Wergeland selskapet som kanal for sine framstøt til folkeopplysningens fremme.

h), Jacob Rosted, assessor Peter Collett, Ludvig Stoud Platou, Martyin Richard Flor og grev Herman Wedel- Jarlsberg. Selskapet fikk underavdelinger i alle landets største byer.

5 Møte Presidenten ønsket velkommen. Knut Dahlen fortalte at jarnvinneprosjektet har som mål å være ferdig til Far ett folk -dagen. Grunneiere og naboer er meget positive til prosjektet. Arbeidet består i å rive gammel ovn, rydde og planere, før ny ovn bygges. 3-minutter: Jon Gjemble. Jon fortalte i sitt foredrag tidligere i år at han hadde tatt opp en gammel hobby. Det var å spille trekkspill, og nå var trekkspillet stemt, så da ble kveldens 3 minutter Jon som spilte Fagre Stryn på trekkspill. Det var meget bra fremført og Jon mottok stormende applaus. Hovedinnlegg: innkommende president Stein Arne Flovik (bildet). Han presenterte sitt Rotaryår 2012 / Stein Arne gikk gjennom klubbens styringsdokument. Et viktig hovedmål blir å få klubbens økonomi bærekraftig. Rotary International og Distrikt 2275 har satt opp noen retningslinjer for neste Rotaryår og disse vil bli hensyntatt i Skogn Rotarys arbeid neste år. Stein Arne viste så fram et forslag til budsjett og en aktivitetsplan for Skogn Rotary.

Det var å spille trekkspill, og nå var trekkspillet stemt, så da ble kveldens 3 minutter Jon som spilte Fagre Stryn på trekkspill. Det var meget bra fremført og Jon mottok stormende applaus.

6 Møte Mange av klubbens medlemmer til Leira mottak, hvor det skulle plantes et tre. ( sasjon/enheter/innvandrertjenesten/leiramottak/) Denne gang ble det et prydepletre: Det vil bli et lite tre med røde blomster i mai og røde frukter. Det ble plantet på behørig måte med mange gode og faglige råd om hvordan redskap skulle brukes, og at stammen hadde rett vinkel etter at støtter var behørig på plass. To av barna på mottaket deltok aktivt ved å legge jord omkring treet. President Olav Norberg holdt en kort tale hvor han vektla det gode forholdet mellom innvandrere og innbyggere i Levanger. Etter planteseremonien ble alle invitert til kaffe i aktivitetshuset hvor mottaksleder Randi Venås Eriksen takket for at Skogn Rotaryklubb viste slik takknemlighet for det arbeidet de gjør ved å plante et tre på området.

Det ble plantet på behørig måte med mange gode og faglige råd om hvordan redskap skulle brukes, og at stammen hadde rett vinkel etter at støtter var behørig på plass.

Like dokumenter

Styringsdokument 2012-2013. President: Stein-Arne Flovik

Styringsdokument 2012-2013. President: Stein-Arne Flovik Styringsdokument 2012-2013 President: Stein-Arne Flovik Formål : ROTARYS MÅL ER Å GAGNE ANDRE For rotaryåret 2012/-13 er styringsmålet: Fred ved hjelp av velvillighet... Peace through service - ROTARY