Månedsbrev oktober 2010 President: Knut Rønningen Sekretær: John Aage Nilsen Månedbrevredaktør: Odd Arild Brenne Hjemmeside:

Transkript

1 Månedsbrev oktober 2010 President: Knut Rønningen Sekretær: John Aage Nilsen Månedbrevredaktør: Odd Arild Brenne Hjemmeside: Redaksjon: Arve Brenne (leder), Bjørn Ivar Leira (nestleder), Asbjørn Norberg, Kolbjørn Nestgaard, Øivind Skara, Oddvar Dahl, Torbjørn Storsve. Månedsrapport for oktober minutter: Ivar Berre: Norske politisoldater mai Torbjørn Brenne: Mottakelse på Slottet 4. oktober Arne Solem: Når er vi oss selv? Når bekler vi en rolle? Marianne Skreden: Halloween. Hovedinnlegg: Arne Mehl: Rotary og «monstermaster» Bernt Rune Richardsen: NTE - internasjonalt PDB Asbjørn Norberg: Guvernøråret mitt i D Jan Rønning: Skismører for eliten. Gjester: Øystein Sende, Anne Marie Veie Sandvik Brit Norberg, Aase Svendgård Andreas Lunnan, Bjørnar Flovik, Jan Rønning. Oppmøte oktober: 75%. 100 % oppmøte: Ivar Berre, Peace Besigye, Torbjørn Brenne, Audun Burheim, Knut Dahlen, Stein-Arne Flovik, Bjørn Jørås, Bjørn Ivar Leira, Arne Mehl, Kolbjørn Nestgaard, Asbjørn Norberg, Einar Rønningen, Arne Solem, Stein Stensaas, Einar Johan Svendgård. Oppmøte i andre klubber eller arrangement: Sunndal RK, medlemsskapsseminar: Jon L Levanger RK, medlemsskapsseminar: Jon L Fokusbygget, flytting av rotaryutstyr: Torbjørn Brenne Rauma RK, medlemsskapsseminar: Jon L Surnadal RK, medlemsskapsseminar: Jon L Planmøte for PrePets og Pets, distriktsadm.: Jon L. Gjemble, Ingebjørg Mikalsen Servering på Skogn Helsetun: Bjørn Jørås, Kolbjørn Nestgaard, John Aage Nilsen Ørland RK, medlemsskapsseminar: Jon L. Loddvinnere: Arne Mehl Oddvar Dahl Per Olav Gilstad Øivind Skara. Prosent Oppmøte i rotaryåret Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Juni Rotaryåret Måned

2 Møte Presidenten åpnet møte nr. 12 med å ønske alle velkommen. Han viste til ukens aktuelle saker som først og fremst er statsbudsjettet der en skatteskjerpelse for høytlønnede pensjonister har skapt debatt. Dernest giftig avfall på avveie i Ungarn. Presidenten refererte kort fra styremøte som var holdt forut for kveldens møte: Guvernørbesøk , årsmøte enten eller Forslag om å ta tilskuddet til Rotary Foundation inn i årskontingenten behandles på årsmøtet. Status for hjemmesiden, komiteene for lite flinke til å medvirke. Deltakelse i Rotary Foundation-seminar på Stjørdal. En person påmeldt til Ryla-seminar. Forsøker å få med en til. 3-minutter: Ivar Berre. (bildet) Han fortalte om sitt arbeid med å finne fram til kilder i forbindelse med hendingene i mai-dagene Frolingen, senere generalløytnant, Ole Berg flyktet til Sverige under krigen. Mange norske ungdommer var på samme måte tvunget til å forlate det tyskokkuperte Norge av ulike årsaker. I den første tiden ble flyktningene satt til skogsarbeid. Senere ble det opprettet leirer hvor det ble gitt militær trening uten våpen.gitt tillatelse til å utdanne 1500 reservepolitisoldater som ved krigens slutt var øket til Disse skulle være med å sikre lov og orden i Norge ved krigens slutt, samt avvæpne de tyske soldatene. En gruppe kom til Nord-Trøndelag over Storlien, en til Oslo og en deltok i kampene i Finnmark. Hovedinnlegg: Arne Mehl om Rotary og «monstermaster». Arne foretok en svært interessant og inngående analyse av enkelte «monstermaster» i norsk offentlig sektor som bare i korte trekk er gjengitt nedenfor. Han stilte spørsmålet: Kunne norsk offentlig sektor ha noe å lære av Rotary? Deretter følgende påstand: Norsk offentlig sektor har mange «monstermaster» og av disse er følgende kjente fra media: Mastene i Hardanger, St. Olavs hospital, Bjørnangsaka, talegjenkjenning (TGK) og null korridorpasienter. Norsk offentlig sektor ville være tjent med at «monstermastene» ble stilt overfor Rotarys 4-spørsmålsprøve. Hver enkelt «monstermast» ble prøvet mot «firerprøven». Hardangermastene kom som ventet dårlig ut. St. Olavs hospital er bra for pasienter med en sykdom, men ikke for pasienter med sykdommer i flere organer. Dette pga. store avstander. For Bjørnangsaka var det bra for ledelsen i Helse Midt-Norge som nå fikk vist at anbudsreglene blir fulgt opp. Han stilte så spørsmålet: Hvorfor oppstår «monstermaster»? Flere årsaker til grunn: Øket grad av ekspertstyre, byråkratisering av samfunnet og manglende konsekvensanalyser. Gjennom historisk analyse av beslutninger som er blitt gjort fra 80-årene og framover viste han hvorfor tilstanden på en rekke områder er slik den nå er. I den forbindelse ble nevnt forholdet mellom byråkrater og politikere, sykehusreformen i 2002 med krav om øket effektivitet og øket statlig kontroll. Reformen forutsatte markedstilpassing og profesjonell ledelse som vil føre til

3 kostnadseffektivitet. Neste spørsmål var: Hvorledes har det gått? Kostnadsveksten har holdt fram. I det framlagte stasbudsjett er det avsatt 102 milliarder, mens behovet synes nærmest ubegrenset. Dette var grunnlag for neste spørsmål: Hvorledes skal det gå? Helseforetakene kan ikke presses i det uendelige. En hardere prioritering må til. Kan resultatet bli et klassedelt samfunn der betalingsevne gir enkelte bedre tilbud. Det er en økende grad av segregering i norsk offentlig sektor mellom teknokrater og fagpersonell. Dette har ført til dårlig kommunikasjon mellom aktører med forskjellig utdanning. Partene ser saker i forskjellig perspektiv. Det er viktig at partene kan skifte perspektiv. (Det flygende teppe). Dette er et viktig krav som bør stilles til en profesjonell leder. Utviklingen har ført til at: Det er sant at i norsk offentlig sektor er byråkratiet altfor dominerende og fagpersonellet for lite vektlagt. Ut fra Arnes s synspunkt vil mer diskusjon og bedre kommunikasjon og dialog mellom de ulike partene være helt nødvendig. I dette arbeidet fant han at Rotarys 4- spørsmålsprøve vil være et godt verktøy til kvalitetssikring av konsekvensanalyser og vedtaksprosesser. Derfor burde etter hans mening Rotary engasjere seg med medlemsverving og lederutdanning innen norsk offentlig sektor.

4 Møte Past president Marianne Skreden ønsket velkommen. President Knut var i Ungarn. Marianne fortalte at RYLA er i gang på Ørlandet med to deltakere fra Skogn, Anders Myhr og Anne Irene Dalheim. Hun orienterte også om programforandringer. Det blir guvernørbesøk den 4. november, mens programmet om Årets bøker v/ Anne Lise Havik er flyttet til minutter: Torbjørn Brenne. Torbjørn fortalte levende om sitt besøk på Slottet den 4. oktober for å takke for medaljen. Han og Annlaug fikk hele 2,5 timer sammen med Kongen. Han fortalte levende både om Speilsalen, Fuglerommet og fugler i magen. Men de siste forsvant med utsøkte kanapeer og en jovial Majestet. Hovedinnlegg: Bernt Rune Richardsen, om NTE International. NTE Energiutvikling er en del av Strategi og Forretningsutvikling i NTE, og består av 40 ansatte som ledes av Håvard Belbo. Det er kontor på Steinkjer og i Trondheim, som er Bernt Runes utgangspunkt. Det er en høyt utdannet stab og en lav gjennomsnittsalder. Prosjektene er alle innenfor fornybar energi i både inn- og utland. NTE har drevet med internasjonalt bistandsarbeid i over 10 år og har siden 2001 formidlet over 100 millioner kroner i bistandsmidler. Det jobbes spesielt med erfarings- og kompetanseoverføring med det mål at bistandsmottakerne etter hvert skal stå på egne bein. Et eksempel som ble nevnt var utbygging av nytt distribusjonsnett i eks. Jugoslavia. Men det var også eksempler fra Afghanistan, Pakistan, Gaza og Liberia. Pågående prosjekter er i Nicaragua, Grønland og i Montenegro. NTE blir satt på mange prøver i nye kulturer. Det handler om å manøvrere både med språk, kulturforskjeller og korrupsjon. Det er også betydelige utfordringer knyttet til nytt lovverk, konsesjonsvilkår, ekspropriasjonslovgiving og netttilknytning. De viktigste erfaringene er at ting tar tid og at det trengs stor tålmodighet. Det er alltid noen som ikke ønsker at NTE skal lykkes. Men å manøvrere i slike vilkår motiverer ansatte i NTE og man lærer stadig noe nytt. Og på fritida er det god anledning til å lære land, kultur og natur bedre å kjenne og en utvikler stadig nye vennskap. Kotor i Montenegro og Kotorfjorden (bildet under) er Bernt Rune Richardsens (innfelt) «andre hjem».

5 Møte Presidenten åpnet møtet med noen betraktninger fra inn og utland; Giftutslipp i Ungarn, dugnad på Ekne for å bevare butikken og skattelistene kom denne uken 3 minutter: Arne Solem. Arne (bildet under) tok for seg et tema som vi alle til daglig er i berøring med: Er vi oss selv eller spiller vi en rolle? Vi er vant til å spille roller, som barn og voksne, men når er man seg selv og når spiller man en rolle? Har vi forskjellige roller i de situasjonene vi er i eller er vi oss selv? Styres vi av egne verdinormer eller forventninger fra omgivelsene? Det er mange yrkesutøvere som har klare roller som f. eks. prest, lærer, politi osv. Dersom det er konflikt mellom det indre jeg og det som forventes, må man da ta konsekvensen av det å slutte? Når er en troverdig? Som en innledning til kveldens hovedforedrag stilte Arne til slutt følgende spørsmål: Var det full overensstemmelse mellom det Asbjørn selv følte var hans rolle som Guvernør og det som ble forventet fra Rotarys organisasjon? Hovedinnlegg: Asbjørn Norberg - Guvernøråret mitt i D2280. Asbjørn innledet sitt foredrag med å si at året som Guvernør hadde tatt mye tid, men at det gikk raskt å komme tilbake til normalen. Oppgaven som Guvernør er krevende og medfører mye reising. Dette måtte avklares i forhold til jobb og på hjemmebane før han takket ja. Når han nå oppsummerer året har det gitt han mye tilbake i form av mange flotte opplevelser, utviklet et stort nettverk, møtt mange flotte mennesker samtidig som det har vært krevende og til tider gitt store utfordringer. Asbjørn syntes det var en ære å bli forespurt om å bli Guvernør selv om det ifølge han selv at det i dag ikke er noen kø av personer som ønsker denne oppgaven. Asbjørn opplevde i sin tid som Guvernør alt fra å være uønsket til å føle seg som en opphøyet person når han besøkte de enkelte klubber. Asbjørn stilte seg spørsmålet: Har jeg vært en løpegutt for Rotary eller har jeg vært meg selv? Først et lite tilbakeblikk: Asbjørn har 30 års medlemskap i Rotary (fra 1981). I den perioden har det skjedd store forandringer i samfunnet som også har påvirket Rotary. Han mener vi har et stagnerende Rotary, vesten stagnerer mens Asia utvikler seg med stormskritt. Samfunnet har gått fra å være lukket til åpen. Organisasjoner fra hierarkiske til flatere organisering. Vår opptreden har gått fra å være formel til uformel. Fra dannelse til mindre dannelse. Eksklusiviteten i Rotary har blitt redusert. Vi har i dag stor frihet, reiser mye er mer individuelt fokusert, noe som går på bekostning av samfunnet. I 1981, når klubben ble startet, var gjennomsnittsalderen 43 år, det var lett å rekruttere nye medlemmer, en måtte sågar begrense antall personer fra Norske Skog. Asbjørn gjorde et poeng av den enorme utviklingen vi har hatt i perioden og tenkte da spesielt på tilgangen på informasjon via Google samt måten vi i dag kommuniserer på vha MMS, Facebook etc og stilte følgende spørsmål: Hvordan går det med ansvar og autoritet? Hvem er redaktøren? De nye eller framtidige Rotary (Forts. side 6...)

6 medlemmene vil være formet og påvirket av denne enorme utviklingen. Slik sett må Rotary i sin form være tidløs. Hvordan kan vi opptre slik at gamle og nye medlemmer kan trives sammen? Kan løsningen ligge i å få inn nye og yngre medlemmer? Guvernøren Asbjørn besøkte 56 klubber og hadde 50 foredrag i distriktet i tillegg til at han deltok på opplæring og utviklingsaktiviteter i USA og England. Han var også i sin opplæringsrunde i Tampere i Finland. Han som guvernør har vært representant for de nordiske guvernørene på distriktskonferanse i Lycksele og Allingsås. Han var også verdenspresidentens representant i København. Med bakgrunn i at det har skjedd store forandringer og at vi i dag har et Rotary i stagnasjon fokuserte Asbjørn i sitt foredrag til klubbene på: Fornyelse, Foryngelse, Forbedret omdømme. Asbjørn har også i sin periode som Guvernør vært opptatt av hva merkevaren Rotary skal være? Hva er vi kjent for og hvordan skal vi fremstå for kommende generasjoner? Rotary er en organisasjon som knytter folk og kontinenter sammen og ønsket er at vi og Rotary sentralt skal klare å endre oss og tilpasse oss endringene i samfunnet. Skogn Rotaryklubb er en av de beste klubbene i distriktet - Asbjørn ønsker konkurranse om å være beste klubb! Hans visjon for Rotary: Binde bygda sammen, utføre prosjekter, klubber verden over bidrar til fred og forståelse kulturer imellom Til slutt stilte Asbjørn spørsmålet på nytt: Har jeg vært meg sjøl? Tilbakemeldingen fra medlemmene var klar: Stort engasjement kommer fra hjertet! Asbjørn Norberg (t.v.) med guvernørkjedet. Her sammen med sin forgjenger i «guvernørstolen» - Oddbjørn Øien.

7 Møte Presidenten ønsket velkommen. Leif Fiskvik presenterte ferdige trykk av tresnittene vi laget på et tidligere rotarymøte. 3 minutter: Marianne Skreden. Hun tok for seg Halloween, de helliges kveld. En tradisjon som stammer fra de britiske øyer. Da Jan var aktiv skiløper lærte han å smøre sine egne ski. Det var da vanlig at løperne smurte selv. I dag er det egne smørere og løperne foretar testing av skiene. Jan har vært smører i Nord-Trøndelag skikrets i 15 år. Å være skismører kan ofte være en heldøgnsjobb. Full preparering av et par ski tar ca en halv time. I dag brukes mye smurning med fluor. «Jack-o -Lantern» - det vanligste Halloween-symbolet, i alle fall i USA. Tradisjonen er blitt mer kommersialisert, noe som ikke er bare positivt. Tidligere var det påfunn med det en hadde for hånden, nå er det om å kjøpe det som tilbys. Marianne ønsket at vi skulle ta feiringen mer tilbake til det den var før handelsstanden tok over. Hovedinnlegg: Jan Rønning - Mine opplevelser som skismører for eliten. Jan (bildet t.h.) startet med å vise frem forskjellig utstyr som brukes i dag. Klassisk ski, skøyteski, sko, bindinger og staver som er forskjellige i den enkelte stilart. Det viktige for at skiene skal gli godt, er stivheten i skia og strukturen i sålen. Sålene produseres hovedsakelig likt fra leverandørene. De fleste har fire typer strukturer som utgangspunkt. Eliteløperne har som regel firepar ski med hver type struktur og med to stilarter gjør at det da er 32 par ski pr løper. Et par ski koster ca 4500,-, bindinger koster ca 500,- og staver koster 3000,- pr par. Klassiske ski er ca 15 cm lengre enn skøyteski, mens stavene er 10 cm lengre til skøyting enn i klassisk stil. Fluor kan være skadelig for luftveiene så det bør være god ventilasjon der smøringen foregår. Det anbefales å bruke maske med friskluft. Glideren som brukes er kostbar. En pakke lavfluorglider koster kr. 200,- og rekker til ca 40 par. En pakke høyfluorglider koster kr. 2000,- og er nok til 40 par. En boks fluorpulver koster kr. 1200,- og kan rekke til 10 par. Jo bedre kvalitet det er på glideren jo mindre smuss fester seg på skiene. På et World Cup renn har hver skismører tre løpere som en har ansvaret for. To av ett kjønn og en av det andre. Kvelden før konkurransen grunnprepareres fire par ski for hver løper. Dette gjøres på bakgrunn av det skitesterne har funnet ut i (Forts. side 8...)

8 Som mosjonister holder det med enkle, billige smurninger, ifølge Jan Rønning. løpet av dagen. Konkurransedagen smøres skiene og to timer før start begynner løperne å teste skiene sine. De velger to par som sluttprepareres og som de kan velge mellom helt frem til start. Det er løperne som til slutt tar det endelige valget for hvilket skipar som skal brukes. Det er lite som er hemmelig når det gjelder typer smurning. Hemmelighold kan det være når det gjelder hvordan det smøres og hva som brukes når. Forskjellen ved smøring til natursnø og kunstsnø er at kunstsnø har større slitasje på smurningen enn natursnø. Løperne er stort sett flinke til å gi tilbakemeldinger og rose skismørerne. Ett unntak var i Falun siste vinter, da damene ble smurt bort. Da var det lite skryt å få. I ettertid viser det seg at det var noe feil med den type spray som ble brukt. Dette slo uheldig ut på denne dagens føre. Jan presiserte at vi som er mosjonister klarer oss godt med de enkleste og billigste smurningene. Det viktigste er at skiene løpende ble rengjort for gammel smurning før ny smøres på skiene. GOD TUR!... mens det nok kreves litt mer når disse skiløperne skal ut og «røre på seg». Marit Bjørgen, etter ett av sine OL-gull (bildet over). Samme valør på medaljene også til våre sprintstafett-gutter Øystein «Pølsa» Pettersen og Petter Northug. Uten dyktige skismørere kunne sannsynligvis alle tre sett bort fra disse medaljene!