Saksfremlegg. Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Kommunestyret godkjenner søknad om prosjektmidler til prosjektet Omsorgsteknologi i pleie- og omsorgssektoren, i henhold til vedlagte prosjektbeskrivelse. Det forutsettes at prosjektet finansieres ved eksterne prosjektmidler og interne omdisponeringer innenfor sektorens budsjettrammer. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Prosjektbeskrivelse. Andre saksdok.: Bakgrunn: Alta kommune kan for tidsperioden forvente en vekst på ca. 50 % av antall personer over 67 år, med hovedvekt i aldersgruppen år. Tilsvarende økning forventes i årene , men da med forholdsvis størst vekst i aldersgruppen over 80 år (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Innbyggere Totalt år Over 80 år Herav demente Med eldrebølgen står vi foran en dobbelt demografisk utfordring; den aldrende befolkningens økte behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen til arbeidskraft synker. Slik tjenestene er utformet i dag vil befolkningens behov for bistand etter hvert overgå den tilgjengelige arbeidskraften.

2 Samhandlingsreformen legger opp til at pasienter i større grad skal behandles av den kommunale helse- og omsorgstjenesten i stedet for på sykehusene. I det pågående arbeidet med samhandlingsreformen er det lite fokus på anvendelse av omsorgsteknologi for kvalitetsheving og effektivisering av omsorgstjenestene. I Kommunedelplan for helse- og sosialsektoren i Alta kommune vil det fremmes ulike tiltak for hvordan vi som kommune skal møte disse utfordringene. Et viktig satsingsområde er IKT og teknologi, der teknologiske hjelpeløsninger vurderes i forhold til ulike brukergrupper. Kommunen ønsker å møte fremtidige behov og utfordringer ved å ta i bruk ny teknologi i omsorgstjenesten. Omsorgsteknologi, som smarthusløsninger, kroppsensorer, sporingsteknologi eller robot-teknologi, kan vise seg å bli viktig for å kunne tilby et verdig omsorgstilbud i fremtiden. Omsorgsteknologi vil bli viktigere både for friske og for syke eldre i fremtiden. Muligheten til å mestre og føle seg trygg på å bo hjemme kan forlenges, man kan få bedre oppfølging og behandling av kroniske sykdommer hjemmefra, rehabilitering kan skje hjemmefra, og man kan få nødvendig helsehjelp på reise. Sporingsteknologi kan gi demente pasienter sikkerhet og frihet til å bevege seg utenfor hjemmet. Dessuten kan internett styrke eldres muligheter for deltakelse i samfunnet, kommunikasjon med helsevesenet og tilgang til ulike sosiale fora. De fleste eldre bor hjemme eller i omsorgsbolig. I følge Helsedirektoratet (2008) er det slik de fleste eldre ønsker å bo, så sant de har trygghet om og tillit til at de får nødvendig hjelp når det trengs. Et tiltak kan være å gi hjemmeboende omsorgsmottakere tilbud om smarthusløsninger som en del av omsorgstilbudet. Andre land har satset målrettet på en innfasing av omsorgsteknologi i sine offentlige helsetjenester. Skottland og Danmark har innført hjemmebasert omsorgsteknologi med svært gode resultater i form av opplevd kvalitet hos brukeren så vel som bedre ressursutnyttelse. (Kilde Teknologirådet). Økonomiske konsekvenser: Med bakgrunn i Alta kommunes økonomi er vi avhengig av ekstern finansiering av prosjektet. Hovedkostnadene i prosjektet vil være: Organisering/tilrettelegging/prosjektledelse Kompetanseheving, kartlegging av eksisterende teknologi Implementering av teknologiske løsninger

3 Kostnads- og finansieringsplan Kostnadsplan Aktiviteter Organisering/tilrettelegging/prosjektledelse Kompetanseheving, erfaringsnettverk, kartlegging av eksisterende teknologi Implementering av teknologiske løsninger Tilrettelegging/opplæring av pilotgruppe Styrings- og prosjektgruppemøter Evaluering av prosjektet, ferdigstille rapport Diverse tilleggskostnader Sum Finansieringsplan Ekstern finansiering Kommunens egeninnsats Sum Vurdering: Alta kommune står foran store utfordringer med dobling av antall eldre over 67 år fram mot år 2030, samtidig som kommunen befinner seg i en anstrengt økonomisk situasjon. En viktig oppgave blir å finne gode løsninger som ivaretar både kvalitetsheving og effektivisering av omsorgstjenestene. Alta kommune har vedtatt at det skal bygges nye omsorgsboliger i tilknytning til Elvebakken sykehjem. Kommunen bør utrede muligheten til å ta i bruk ny teknologi i disse boligene. Følgende type teknologi ønskes utredet: Kroppssensorer eller biosensorer kan brukes til å overvåke helsetilstand. Smarthusteknologi er teknologier installert i boliger. De kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Sporingsteknologi er utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon. Automatiserte maskiner eller roboter kan bidra til å løse praktiske oppgaver i hjemmet - som rengjøring, personlig service og hygiene, funksjonsstøtte og rehabiliteringshjelp. I tillegg finnes sosiale roboter for underholdning og stimuli. Administrativ teknologi er datasystemer som kan brukes til å forbedre arbeidsflyt med tids- og funksjonsplanlegging, forenkle samhandling mellom ulike aktører, tilgjengeliggjøre og sammenstille informasjon. Bruk av bærbare enheter muliggjør økt mobilitet. Ny teknologi muliggjør samhandling med hjemmet i en helt annen grad enn før, noe som både vil kunne øke livskvaliteten til den enkelte pasient, samt avlaste helsetjenestene. Gevinster - kvalitet:

4 Trygghet utgjør et av de viktigste behovene hos omsorgstrengende mennesker, og har å gjøre med en opplevelse av at farlige situasjoner kan tas hånd om. Teknologier som smarthus eller sporingsløsninger kan også avlaste og støtte pårørende i deres omsorgsarbeid Sikkerhet er spesielt viktig i tilfeller hvor en person selv ikke forstår at enkelte situasjoner kan være farlige, og derfor ikke handler deretter eller varsler andre. Dette gjelder mennesker med begynnende aldersdemens, som i dag i økende grad bor hjemme istedenfor på sykehjem. Sosial kontakt og kommunikasjon er et viktig element som ikke må overses ved innføringen av omsorgsteknologi. Komfort er viktigere for omsorgstrengende personer enn andre. Men det feiles ofte ved planleggingen av lys og varme i nye omsorgsboliger. For dårlig lys eller blendende lys kan føre til ubehag som igjen fører til misnøye og uro. Oppvarming og belysning som er lett å tilpasse og regulere individuelt innen gitte rammer bidrar til økt komfort. Selvstendighet - Det varierer fra individ til individ hvor stort behovet for selvstendighet er, men de fleste mennesker har behov for å mestre noen situasjoner i sitt liv. Gevinster - produktivitet: Bo lengre hjemme Eldre med omsorgsbehov kan bo lengre hjemme. Dette gjør at behovet for dyre institusjonsplasser blir mindre. Bedre og mer effektiv jobb Administrativ teknologi kan hjelpe helsepersonell til å utføre en bedre og mer effektiv jobb, der mer tid kan brukes til pasientkontakt og helsefaglige oppgaver Forenkle samhandling - Teknologien kan også forenkle samhandling mellom ulike aktører, samt mulighet til å tilgjengeliggjøre og sammenstille informasjon. Helse- og sosialsektoren har egne IKT-ressurser som fokuserer på utvikling og implementering av tjenestene, og vi har over flere år vært en foregangskommune innen elektronisk samhandling og meldingsutveksling. Dette har bl.a. medført at vi i dag er en av hovedsamarbeidskommunene til Helsedirektoratet. Alta kommune ønsker fortsatt å fremstå som en foregangskommune, og et prosjekt som omhandler omsorgsteknologi vil være et naturlig neste steg i utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Vi ønsker at vår kompetanse og tidligere erfaringer med denne type prosjektarbeid vil gi oss mulighet til å bli fyrtårns-/pilotkommune også innenfor dette området. Prosjektet vil bli organisert på følgende måte: Prosjektansvarlig: Helse- og sosialsjef Per Prebensen. Prosjektleder: Hege Stenbakk, systemansvarlig Profil. Styringsgruppe: Helse- og sosialsjef Per Prebensen, leder omsorgsavdelingen Marie Stavang, leder Bistandsavdeling Siri Isaksen, jurist Grethe Hansen Prosjektgruppe:

5 Nestleder helse- og sosialsektoren Ingunn Torbergsen, IKT-rådgiver Tore Mannsverk, IKTrådgiver Vidar Thomassen, rådgiver Fritz Solhaug, sykepleier Karin Mikkelsen. Prosjektet planlegger oppstart i løpet av høsten Når omsorgsboligene står ferdig ser vi for oss en pilotperiode på ca 1 år der man prøver ut ulike omsorgsteknologiløsninger. Kommunen ønsker å gjennomføre prosjektet i samarbeid med relevante nasjonale aktører, som Teknologirådet, Forskningsrådet og Nasjonalt senter for telemedisin. Løsninger som er utredet og evaluert vil kunne videreføres til andre områder i helse- og sosialsektoren. Eksempler er sykehjem, boliger for brukere med fysisk-/psykisk funksjonshemming, demensomsorg, osv. Dette i henhold til kommunedelplan for helse- og sosialsektoren.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Bjørn-Atle Hansen Rådmann Per Prebensen leder Helse og sosialsektoren Ingunn Torbergsen Nest leder Helse og sosialsektoren