Nidaroskonferansen 17. oktober 2017

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nidaroskonferansen 17. oktober 2017"

Mons Ludvigsen
6 år siden
Visninger:

1 Nidaroskonferansen 17. oktober 2017 Rådgiver Nina B. B. Heilemann Natmat AS

2 HVA MITT INNLEGG VIL OMHANDLE: 1. Hva er viktig i livet uavhengig av sykdom eller skade? 2. Velferdsteknologi for personer med Demens 3. Behov og kommunikasjon 4. Hvem kan bistå og hvordan? Rådgiver Nina B. B. Heilemann Natmat AS

3 1 HVA ER VIKTIG I LIVET UAVHENGIG AV SYKDOM ELLER SKADE? Mål i læreplan og kompetanseplan for helsesekretærer og Maslows behovspyramide sett i lys av helsefremmende arbeid

FRA FAGPLAN FOR HELSESEKRETÆRUTDANNINGEN: (AUGUST 2017) Formål: Helsesekretæren skal yte service og gi råd og rettleiing til menneske i ulike livssituasjonar Unik posisjon Kompetansemål:

4 FRA FAGPLAN FOR HELSESEKRETÆRUTDANNINGEN: (AUGUST 2017) Formål: Helsesekretæren skal yte service og gi råd og rettleiing til menneske i ulike livssituasjonar Unik posisjon Kompetansemål: Helsefremmande arbeid Skillet mellom behandling helsefremming Kommunikasjon og samhandling Hjelpe og rettleie om bruk av hjelpeapparatet Yrkesutøving Rettleie om ulike instansar i helse- og sosialteneste Rådgiver Nina B. B. Heilemann Natmat AS

5 MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE Rådgiver Nina B. B. Heilemann Natmat AS

6 MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE Vi må ha med oss en erkjennelse: For å overleve er det ikke nok at disse behovene er dekket Rådgiver Nina B. B. Heilemann Natmat AS

7 MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE I følge Antonovsky er trygghet: Opplevelsen av mestring Kontroll over egen hverdag Meningsfull aktivitet Det krever en mer helsefremmende tilnærming som er styrt av mulighetstenkning.

8 MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE Per Fugelli har sagt om mennesket og flokken: vi trenger nærhet, tilhørighet, opplevelse av mening og god samvittighet. Rådgiver Nina B. B. Heilemann Natmat AS

9 MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE «Jeg» er fortsatt her selv om demenssykdommen har endret meg Rådgiver Nina B. B. Heilemann Natmat AS

10 MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE Like viktig som de 3 grunnleggende behovene er de 2 høyest opp i pyramiden. Vi går til grunne om vi blir fratatt muligheten til livskvalitet gjennom mestring og aktivitet. Rådgiver Nina B. B. Heilemann Natmat AS

11 2 VELFERDSTEKNOLOGI FOR PERSONER MED DEMENS Statens første utredning om primærhelsetjenesten Hvem er de «nye» eldre? Aktuelle velferdsteknologiske løsninger Behov fallgruver vi lett kan snuble ned i Kommunikasjon hva er de gode spørsmålene?

12 FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE NÆRHET OG HELHET MELD. ST. 26 ( ) Legge til rette for at IKT og teknologiske hjelpemidler i større grad benyttes i kommunale helse- og omsorgstjenester, bl.a. gjennom etablering av et nasjonalt prosjekt for behandling og pleie hvor kronisk syke blir fulgt opp av helsepersonell på avstand ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger

13 HVEM ER DE NYE ELDRE? Annerledes enn de eldre slik vi gjerne kjenner dem i dag: Relativt god helse God økonomi Høy utdanning Dessuten: Vant til å ta i bruk ny teknologi. Er erfarne forbrukere i teknologiske duppedingser Har kanskje klarere og sterkere krav enn dagens eldre?

14 ELDRE OG DEMENS 80 % av sykehjemsinnleggelsene skyldes demens Samtidig bor rundt halvparten av demensrammede hjemme Mange av disse mottar hjemmetjenester Demens vil dermed være hovedutfordringen for morgensdagens omsorgstjenester

15 Eldre innvandrere fra ikke-vestlige verden ELDRE OG TEKNOLOGIBRUK Norske, eldre kvinner har den høyeste teknologibruken i Europa (Eurostat, 2007) 54 % av kvinnene bruker internett daglig, mot 19 % i EU-landene 94 % av 80-åringene i Trondheim bruker mobil (Ergoterapeuten ) Likevel: Den eldre befolkningen ligger etter i teknologibruk

16 HELSEDIREKTORATET ANBEFALER INNDELING I FØLGENDE TEKNOLOGIOMRÅDER: Trygghetsskapende teknologier Gi mulighet til å bo lengst mulig hjemme Løsninger for sosial deltakelse/motvirke ensomhet Mestringsteknologier For bedre mestring av egen helse og sykdom Medisinsk avstandsoppfølging Velværeteknologier Gjør oss mer bevisste på egen helse og avhjelper daglig gjøremål uten at nedsatt helsetilstand er årsaken

TRYGGHETSSKAPENDE TEKNOLOGIER SPORINGSTEKNOLOGI Utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon Typisk GPS-løsninger til å ha i lomma, på

17 TRYGGHETSSKAPENDE TEKNOLOGIER SPORINGSTEKNOLOGI Utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon Typisk GPS-løsninger til å ha i lomma, på armen, på rullatoren Gjerne tiltenkt demente 2016: Telenor objects antyder at det gjennomføres ca leteaksjoner etter personer med demens årlig

18 MESTRINGSTEKNOLOGIER Mål å få kontroll over egen hverdag Kontroll over egen helsetilstand, spesielt ved kroniske sykdommer Teknologi til rehabilitering Instruksjonsvideoer og treningsapper

19 VELVÆRETEKNOLOGIER ROBOTER Center for Robotteknologi i Danmark definerer ulike typer: Husholdningsroboter Roboter til personlig service og hygiene Robotproteser Roboter til funksjonsstøtte Gjenopptreningsroboter Sosiale roboter

20 AKTUELLE VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER

Alexa Samtalepartner som gjenkjenner flere stemmer Lager lister hva skal

21 AMAZON ECHO, ELIQ ELLER GOOGLE HOME (ALEXA) Intelligente personlige assistenter: Aktiveres med en stemmekode for eks. Alexa Samtalepartner som gjenkjenner flere stemmer Lager lister hva skal jeg gjøre i dag? Setter alarmer Streamer podkasts Leser elektroniske bøker Kan kontrollere smarthusinstallasjoner

22 3 BEHOV OG KOMMUNIKASJON Velferdsteknologiske løsninger må alltid bygge på pasientens behov, men hvordan finne de reelle behovene? Tips om virkningsfulle spørsmål

23 HVORDAN UTVIKLES BEHOVENE? Behovets livssyklus 1. Behovet skapes eller oppstår For eks som følge av begynnende demens 2. Erkjennelsesfasen Pasienten og pårørende må oppfatte og erkjenne at det faktisk finnes et behov 3. Behovet formuleres og bekreftes Hva dreier dette behovet seg egentlig om? Kan ta tid å få grep om! Gå utenfor våre vante tanker Pasienten og pårørende er hovedpersonene

24 VANLIGE FALLGRUVER NÅR BEHOV SKAL DEFINERES 1. Uklare behov: «Jeg vet hva jeg vil ha når jeg ser det» Kan skyldes at pasienten ikke klarer å uttrykke presist nok hva de ønsker men det betyr ikke at behovet ikke er der! Vi har problemer med å gi slipp på vår egen definisjon av behovet

25 VANLIGE FALLGRUVER NÅR BEHOV SKAL DEFINERES 2. Forhåndsbestemt løsning: Hopper rett på én løsning; «Det er slik du bør gjøre det» Ofte skjer det at man tar en snarvei og kommer frem til løsninger før man har stilt de riktige spørsmålene og behovet er definert Dropper intervju/samtale med brukerne «vi vet jo hva de mener og hva de trenger»

26 VANLIGE FALLGRUVER NÅR BEHOV SKAL DEFINERES 3. Lager forventninger basert på feil behov: Hva er det pasienten og familien egentlig trenger? Forvrenge brukerens behov Selektiv filtrering av brukernes behov Praktisere far vet best ved behovsdefinering

27 4 HVEM KAN BISTÅ OG HVORDAN? Hva dere må være oppmerksomme på og nøye med Hva kan vi skaffe av hjelpemidler selv og hvor Kommunenes tilbud og muligheter NAV Hjelpemiddelsentral

28 HVA DERE MÅ VÆRE OPPMERKSOMME PÅ OG NØYE MED Skille mellom hva man kan skaffe selv Mange lure og enkle duppedingser som letter hverdagen GPS i privat regi Behov for velferdsteknologiske løsninger fra kommunen Informasjon om hva som finnes visningsleilighet Kommunale velferdsteknologiske løsninger enkeltvedtak! NAV hjelpemiddelsentral enkeltvedtak! OBS! Kommunen foretar utredningen og fatter vedtak. Derfor: Ikke lov pasienten, brukeren eller pårørende noe på vegne av kommunen, men gi informasjon om hvor de kan komme i kontakt med de rette instansene

29 HVEM ER DEN «RETTE INSTANSEN»? Kjært barn har mange navn: Servicekontor, Helse- og velferdskontor Helse- og sosial servicesenter Hjemmetjenestene i kommunen Helse- og omsorgstjenestene

30 KOMMUNENS ROLLE OG OPPGAVER Velferdsteknologiske løsninger kan være aktuelle på alle trinn TJENESTE MÅ HA MER HJELP ENN SELVE HJELPEMIDLET HJELPEMIDLER HAR BEHOV FOR BISTAND I ANSKAFFELSE OG UTPRØVING FOR Å OPPRETTHOLDE/ BEDRE DAGLIG FUNKSJONSEVNE HYLLEVARE DET MAN KAN TA I BRUK SELV FOR Å LETTE SIN EGEN HVERDAG MAN KLARER SEG SELV I EGEN BOLIG, OG HAR INGEN BEHOV FOR TJENESTER

31 HYLLEVARE - NOEN FÅ EKSEMPLER satse på velferdsteknologi

32 TEKNISKE HJELPEMIDLER Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av tekniske hjelpemidler og o Tidsbryter o Komfyrvakt o Støttestang o Dusj/toalettstol, skyll/tørktoalett o Digital kalender o Hørsel og synshjelpemiddel tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse innen eget fylke.

33 TJENESTER Hva som er i ferd med å bli kommunenes tjenestetilbud o Trygghetsalarm o Sensorteknologi o Medisindispenser o GPS Overganger mellom nivåene er flytende

35 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI