FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG

Transkript

1 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG Innledning Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført studium gir graden Bachelor i ingeniørfag, bygg. Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggfagene. Sammen med de grunnleggende realfagene, gir utdanninga et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad. Byggstudiet på Høgskolen i Oslo har to studieretninger: 1. Konstruksjonsteknikk, som fokuserer på beregninger og modellering av byggtekniske konstruksjoner (statiske beregninger, dimensjoneringsberegninger osv). 2. Teknisk planlegging, som fokuserer på kommunaltekniske problemstillinger (miljøteknikk, arealplanlegging, infrastruktur osv). Målsettinger i studiet Etter endt utdanning skal studentene ha tilstrekkelig realfaglige kunnskaper til anvendelse i byggemnene brede kunnskaper i de klassiske byggfagene fysisk forståelse av hva som ligger i de ulike byggetekniske problemstillinger/beregninger innsikt i og forståelse av hvilke oppgaver og roller som finnes i byggebransjen oversikt over viktige lover og forskrifter knyttet til byggebransjen evne til både å jobbe selvstendig og i grupper kunnskaper nok til å kunne se helhet og sammenhenger i typiske problemstillinger innsikt i sammenhengen mellom teori og praksis evne til å presentere beregninger og resultater på en ryddig og oversiktlig måte kjennskap til dataprogrammer som brukes i de ulike byggemnene gode holdninger hva gjelder tidsfrister, orden, avtaler og etikk Undervisning Under de ulike emnebeskrivelsene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til slutteksamen. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Videre studier Oslo gir ikke tilbud om påbygging til mastergrad innen bygg. Derimot finnes det i vårt distrikt slike tilbud både på Universitetet i Oslo (UiO) og på Universitetet for miljø- og Biovitenskap. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen ved Byggprogrammet Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng) Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 ( 5 studiepoeng) 1

2 Mekanikk og ingeniørmatematikk (5 av 15 studiepoeng utgjøres av matematikk Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk: (5 studiepoeng) Teknisk tegning og DAK (4 av 10 studiepoeng) Landmåling II og vei (1 av 10 studiepoeng) Fysikk (10 studiepoeng): Bygningsfysikk og byggemetoder i hus (10 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Byggesak og prosjektarbeid (5 studiepoeng) Prosjektgjennomføring og etikk (10 studiepoeng) 2

3 Fagplan for studieretningene Konstruksjonsteknikk og Teknisk planlegging 1. år ( ) Matematikk studiepoeng høst Byggematerialer 5 studiepoeng høst Bygningsfysikk, og byggemetoder i hus 10 studiepoeng høst Teknisk tegning og DAK 10 studiepoeng høst Byggesak og prosjektarbeid 10 studiepoeng vår Matematikk studiepoeng vår Mekanikk og ingeniørmatematikk 15 studiepoeng vår 2. år ( ) Matematikk studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Beskrivelse, kalkulasjon, kontrahering 5 studiepoeng høst Landmåling 5 studiepoeng høst Statistikk 5 studiepoeng høst Geoteknikk 5 studiepoeng vår Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Landmåling II og vegfag 10 studiepoeng vår Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) 5 studiepoeng vår 3. år ( ), studieretning Konstruksjonsteknikk Konstruksjonslære 5 studiepoeng høst Stål- og trekonstruksjoner 10 studiepoeng høst Statikk 1 5 studiepoeng høst Betong 1 5 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst/vår Betong 2 5 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår 3. år ( ), studieretning Teknisk planlegging Arealplan og regulering 10 studiepoeng høst Miljøteknikk i bebygd miljø 10 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst/vår Byggeskikk, arkitektur og design 10 studiepoeng høst/vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår 3

4 Fagplan for byggprogrammet høsten 2006 og våren år ( ) Matematikk studiepoeng høst Byggematerialer 5 studiepoeng høst Bygningsfysikk, og byggemetoder i hus 10 studiepoeng høst Teknisk tegning og DAK 10 studiepoeng høst Byggesak og prosjektarbeid 10 studiepoeng vår Matematikk studiepoeng vår Mekanikk og ingeniørmatematikk 15 studiepoeng vår 2. år ( ) Matematikk studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Statikk 5 studiepoeng høst Landmåling I 5 studiepoeng høst Byggesak 5 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Geoteknikk 5 studiepoeng vår Landmåling II og vei 10 studiepoeng vår Beskrivelse, kalkulasjon, kontrahering 5 studiepoeng vår 3. år ( ) Stål- og trekonstruksjoner 5 studiepoeng høst Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) 5 studiepoeng høst Valgemner 20 studiepoeng høst/vår Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Valgemner 5 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Valgemner ved Byggprogrammet kan fordeles etter studentenes eget ønske over høst- og vårsemesteret i 3. år. Det forutsettes at studentene tar minst 10 studiepoeng, mens 10 studiepoeng valgemner kan velges fritt også fra andre studieprogrammer. Valgemner Mur-, tre- og stålkonstruksjoner 10 studiepoeng høst HMS for ingeniører 5 studiepoeng høst Vedlikehold av veier og gater 5 studiepoeng høst Byggeskikk, arkitektur og design 10 studiepoeng høst Statikk II 5 studiepoeng høst Byggskader og rehabilitering 5 studiepoeng vår Betong II 5 studiepoeng vår BA-fag 5 studiepoeng vår Arealplanlegging og regulering 5 studiepoeng vår Praksis i Ingeniørbedrift 5 studiepoeng vår 4

5 1. ÅRSKURS 2006/2007 EMNE: MATEMATIKK 100 EMNEKODE: FO100A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om elementære funksjoner, og utvikle ferdigheter i å bruke disse til å løse ulike problemer hvor også derivasjon, integrasjon og differensiallikninger av 1. orden inngår. INNHOLD: Følgende temaer inngår Elementære funksjoner, kontinuitet og deriverbarhet. Derivasjon og endringshastighet. Ekstremalverdiproblemer Riemannsum, antiderivasjon, integrasjonsmetoder Differensiallikninger av 1. orden, lineære og separable Anvendt integrasjon og uoppstilte differensiallikninger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 3 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards & Penney: Calculus 6e Early transcendetals, Matrix version ISBN , Tilleggslitteratur: Terje Solli, Ingeniørmatematikk I. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 5

6 EMNE: BYGGEMATERIALER EMNEKODE: LO264B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Emnet skal gi grunnlag for å forstå de enkeltes egenskaper og kunne gjøre fornuftige materialvalg ut fra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles fra brukere og myndigheter INNHOLD: Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene: kan produktspekter, bruksområder og fremstillingsmetoder for våre vanligste byggematerialer tre, stål og betong. kan forstå og bedømme de viktigste byggematerialers karakteristiske egenskaper kan gjøre valg av materialer i ulike sammenhenger og begrunne hvorfor dette materialet er valgt kan dokumentere at valgt materiale er i samsvar med gjeldende rammebetingelser. kan utføre materialprøving i henhold til standardiserte normer kan risiko for helse og miljø som er forbundet med bruk av enkelte byggematerialer ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger. 5 obligatoriske øvinger/laboratoriearbeid, etter plan som utleveres ved semesterstart. Classfronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: 5 obligatoriske øvinger med tilhørende rapporter må være godkjent for å få gå opp til slutteksamen. PENSUM: Gjerp/Opsahl/Smeplass, Grunnleggende betonglære, Byggenæringens Forlag. Diverse utdelt materiale. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 6

7 EMNE: BYGNINGSFYSIKK OG BYGGEMETODER I HUS EMNEKODE: LO228B EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Videregående skoles 3-timers kurs i fysikk og Matematiske metoder MÅL: Emnet skal gi: en grunnleggende fysikkfaglig bakgrunn fysikkfaglige kunnskaper og ferdigheter som er med å legge et naturvitenskapelig fundament for arbeidet med de teknologiske emnene kunnskaper i byggetekniske prinsipp og detaljløsninger for boliger og hvorfor disse løsningene er valgt. INNHOLD: Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene: kan beskrive aktuelle konstruksjonsløsninger for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt. kan velge mellom ulike materialer og komponenter for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt. kan dokumentere at metodene er i samsvar med gjeldene regler og forskrifter har grunnleggende kunnskap innen bygningsfysikk: vær og klima, innemiljø, varmeisolering, fukt, lyd og brann kan dimensjoneringsprinsipper innen deler av bygningsfysikken knyttet til fukt- og varmelære, lys, lyd og branntekniske spørsmål tar i bruk kunnskaper og ferdigheter som de utvikler i arbeidet med matematikkfagene, både til å formulere matematiske modeller av fysiske systemer, og til å gjennomføre analyser og beregninger oppøver ferdigheter i å bruke naturlovene til å beskrive fysiske fenomener ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger. 3 Obligatoriske øvinger og årsarbeid i husbyggdelen. Classfronter blir benyttet som hjelpemiddel ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske øvinger og årsarbeid må være godkjent for å få gå opp til slutteksamen. Tegninger knyttet til årsarbeidet skal være utført i DAK. PENSUM: Bøler, Trehus, Byggforskserien, Håndbok 45. Hallseth, Haugan, Hjelmen og Isnes, Fysikk for ingeniører: Termofysikk, 2. utg. NKI Forlaget. Espedal, Bygningsfysikk, Byggenæringens Forlag. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og formelsamling. 7

8 EMNE: TEKNISK TEGNING OG DAK EMNEKODE: LO207B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Emnet skal gi grunnlag for forståelse av ulike typer byggetekniske tegninger. Det skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av datateknologi og utvikle ferdighet i å fremstille enkle tegninger manuelt og ved hjelp av tegneprogrammer (DAK). INNHOLD: Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene kan fremstille manuelle tegninger av enkle legemer i vanlige projeksjoner kan utføre enkle tegninger og skisser manuelt kjenner norske standarder for byggetekniske tegninger kan forstå og utføre byggetekniske tegninger 4behersker grunnleggende databehandling kjenner prinsippene for rasjonell tegningsfremstilling ved hjelp av dataassisterte konstruksjonssystemer kan utføre byggetekniske tegneoppgaver ved hjelp av et anerkjent tegneprogram/daksystem. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger i høstsemesteret i konstruksjons-, projeksjons- og byggetegning. Dette avsluttes med eksamen til jul. Forelesninger i DAK og DAKøvinger etter plan som utleveres ved semesterstart. ARBEIDSKRAV: 5 obligatoriske øvinger i teknisk tegning og 7 obligatorisk øvinger i DAK som alle må være godkjent for å få gå opp til slutteksamen. PENSUM: R.E. Magnussen, Byggetegning, NKI-forlaget. NS: , 8330, K.M. Viestad, Innføring i konstruksjons- og projeksjonstegning, Kolstad, Odd Sverre, Autocad 2006, Gyldendals databøker ISNB Kompendium i DAK utleveres. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen, som avholdes ved slutten av høstsemesteret. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 8

9 EMNE: BYGGESAK OG PROSJEKTARBEID EMNEKODE: LO229B EMNETYPE: Samfunnsfaglig og Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Teknisk Tegning og DAK, Byggematerialer, Bygningsfysikk og Byggemetoder i hus. MÅL: Emnet skal gi kunnskaper om den praktiske bruken av plan og bygningsloven og byggeforskriftene, samt tilegne seg de ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er grunnlaget for et vellykket prosjektarbeid. INNHOLD: Bestemmelsene i Plan- og Bygningsloven (PBL) og Byggeforskriftene vedrørende: Byggeskikk, Arealplaner, Grad av utnytting, og Saksbehandlingen i ulike typer plansaker og byggesaker, Tekniske Byggeforskrifter (av 1997 utgave 2003) med Veiledninger, for dokumentasjon av Brannsikkerhet, Ventilasjon og inneklima, Akustiske forhold (støy), Tilgjengelighet/Brukbarhet, Energiforbruk og Avfallshåndtering, Godkjennings-, ansvars- og kontrollsystemet for alle aktører i byggeprosessen - helt fra planleggingsog søknadsfasen og frem til gjennomføring/utførelse. Internkontroll og Helse, miljø og sikkerhet (HMS) på byggearbeidsplasser. Planlegge, organisere og gjennomføre et prosjekt Innhente og velge ut relevant informasjon for prosjektplanlegging Kommunisere og samarbeide Bygge opp en standard skriftlig rapport om prosjektet og presentere dette muntlig ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Paralellforelesninger i Byggesak og Prosjektledelse, samt gjennomføring av øvinger i begge emner. Classfronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: Fem obligatoriske øvinger, samt en prosjektoppgave må godkjennes. Prosjektoppgaven gir 30 prosent grunnlag for avsluttende karakter. PENSUM: Plan- og bygningsloven. Byggeforskrifter av 1997 (TEK, SAK og GOF) og Veiledningene til disse, NS 8175 ( Akustikkstandarden ). En del Internettsider samt Byggforsk kunnskapssystemer vil bli brukt aktivt i emnet. Pensumbok for prosjektdelen vurderes, og vil fremkomme av undervisningsplanen. VURDERING: Prosjektoppgave (30%) og skriftlig slutteksamen (70%). Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Norske standarder. Lover, forskrifter og veiledningene til disse. 9

10 EMNE: MATEMATIKK 200 FOR BYGGPROGRAMMET EMNEKODE: FO210B EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i lineær algebra, og utvikle ferdigheter i å bruke disse på aktuelle oppgaver innen byggfaget. INNHOLD: Følgende tema inngår: løsning av lineære ligningssystemer på matriseform matrisealgebra, lineære transformasjoner, determinanter Gauss og Gauss-Jordan prosesser for invertering av matriser lineær uavhengighet, basis, enkel innføring i vektorrom beregning av egenverdier og egenvektorer til matriser diagonalisering av matriser med anvendelse på systemer av 1. ordens lineære differensialligninger med konstante koeffisienter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards & Penney: Differential Equations & Linear Algebra ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 10

11 EMNE: MEKANIKK OG INGENIØRMATEMATIKK EMNEKODE: LO227B EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng matematikk MÅL : Studentene skal utvikle gode grunnkunnskaper i klassisk mekanikk parallelt med tilegnelse av anvendt matematikk innen differensial- og integralregning. Klassisk mekanikk vil si likevektslære, fasthetslære og hydromekanikk. Videre skal legges grunnlaget for behandlingen av statisk ubestemte konstruksjoner. Totalt skal omfanget være tilstrekkelig som basis for videregående statikk samt alle konstruksjonsemnene. INNHOLD: Mekanikkens grunnbegreper Krefter på plane konstruksjoner ved grafiske og analytiske analysemetoder Krefter på konstruksjoner satt sammen med ledd Analyse av tau- og wiresystemer Enkle fagverkskonstruksjoner Friksjonskrefter Tverrsnittsanalyse av ulike bjelkeprofiler ved bruk av integraler. Snittkrefter og spenninger utviklet ved differensialer og integraler Aksialkraft-, skjærkraft- og momentdiagrammer. Ekstremalverdier Knekking av aksialbelastede staver. Stabilitet kontra 2. ordens effekter. Deformasjonsberegninger ved geometribetraktning og integrasjon. Statiske ubestemte konstruksjoner. Likninger med flere ukjente Krumningsflatemetoden. Differensialbetraktning. Enhetslastmetoden/virtuelt arbeid. Hurtigintegrasjon Krefter på flater neddykket i væsker Spenninger i rør Kontinuitets- og energilikningen for væskestrømmer i rør ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, undervisning/veiledning og arbeid med øvinger. Det anbefales å arbeide i kollokviegrupper. ARBEIDSKRAV: 18 obligatoriske øvinger, hvorav 13 må være godkjent for å kunne gå opp til slutteksamen. PENSUM: Vollen, Øystein: Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, NKI-forlaget Vollen, Øystein: Mekanikk, hydraulikk, NKI-forlaget. Statikk-kompendier (eller Knut Røhne og Kjell Vangestad: Byggstatikk, Universitetsforlaget) (John Haugan: Formler og tabeller, NKI-forlaget) Terje Solli: Ingeniørmatematikk 1, Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN VURDERING: Skriftlig slutteksamen på 5 timer. Ved en eventuell ny og utsatt eksamen, kan muntlig eksaminasjon bli benyttet. VURDERINGSUTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Tekniske tabeller/formelsamling. 11

12 2. ÅRSKURS 2006/2007 EMNE: MATEMATIKK 300 FOR BYGGPROGRAMMET EMNEKODE: FO310B EMNETYPE. Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 (Tidl. Matematikk I) MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter tilpasset studieprogrammets behov for matematikk INNHOLD: Følgende tema inngår: komplekse tall løsning av 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter enkel innføring i konvergensbegrepet og utvikling av kjente elementære funksjoner i Taylorrekke lineær tilpasning til funksjoner og anvendelse av dette på integraler og grenseverdier beregning av partielt deriverte av funksjoner av flere variable, samt skissere grafer og nivåkurver og bestemme likningen for tangentplan til flater i rommet beregning og klassifikasjon av kritiske punkter til funksjoner i flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur: Terje Solli, Ingeniørmatematikk 2 ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 12

13 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051K EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Etter å ha fullført emnet skal studentene ha grunnleggende forståelse av generell kjemi kunne utføre kjemiske likevektsberegninger, syre/base-beregninger og beregninger med redoksreaksjoner og elektrokjemiske celler kunne anvende kjemikunnskapen i miljøvurderinger ha innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses forstå de vanligste prosessene som fører til miljøproblemer og hvordan disse problemene kan unngås eller reduseres ta med miljøaspektet som en naturlig del i løsning av tekniske problemer, kjenne til arbeidsmiljøloven og faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, spesielt de kjemiske miljøfaktorene INNHOLD: Emnet har to deler som er omtrent like store Kjemidelen Oppbygningen av atomer og periodesystemet Uorganiske forbindelser. Kjemiske bindingstyper Reaksjonslikninger. Støkiometriske beregninger Syre base beregninger. Beregninger med redoksreaksjoner Elektrokjemiske celler. Grunnleggende korrosjonsteori Ideelle gasser Organiske stoffgrupper. Plast, olje og gass Miljødelen. Økologiske grunnprinsipper. Miljøproblemer ved ulike energikilder Forbruksmønster og tiltak for energisparing. Miljøanalyse, miljørevisjon, livsløpsvurderinger. Miljøstyring Resipienter og alminnelige rensemetoder for utslipp til luft, vann og jord Avfallstyper og metoder for behandling eller resirkulering av avfall Helse, miljø og sikkerhet (internkontroll, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven) ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Første halvdel av semesteret benyttes til kjemidelen, siste halvdel av semesteret benyttes til miljødelen. Undervisningen gis i form av forelesninger 4 timer per uke og 4 øvingstimer per uke. Studentene kan velge mellom lærestyrte øvingstimer der lærer gjennomgår oppgaver i plenum eller aktive øvingstimer der studentene sitter i grupper og løser oppgaver mens lærer og studentassistenter er behjelpelige med veiledning når gruppene står fast. PENSUM: Rystad, Lauritsen Kjemi og miljøkunnskap 3. utgave NKI-forlaget. ARBEIDSKRAV: Tre flervalgstester på Classfronter både i kjemi og miljø som må være godkjent for å kunne avlegge slutteksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER TIL SLUTTEKSAMEN. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 13

14 EMNE: STATIKK EMNEKODE: LO238B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk og ingeniørmatematikk MÅL: Dette emnet er en direkte fortsettelse av mekanikken, men her behandles i hovedsak statisk ubestemte konstruksjoner. Videre gir dette emnet grunnlaget for dimensjonering i betong, stål og tre. INNHOLD: Emnet skal føre til at studentene kan : beherske elementære metoder for å kunne beregne krefter og deformasjoner i statisk bestemte og statisk ubestemte konstruksjoner analysere de viktigste lastene iht. gjeldende laststandard differensiallikningen for elastisk linje/deformasjoner bjelketeorien, inkludert sammenhengen mellom moment og krumning beherske virtuelt arbeidsmetode/enhetslastmetoden beherske Cross- metoden/betydningen av stivhet tegne influenslinjer for statisk bestemte konstruksjoner sikkerhetsfilosofien og prosjekteringsprinsipper ved dimensjonering analyse av enklere bæresystemer og avstivninger dimensjonere betongbjelker ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Planen er lagt opp med basis i at studenten arbeider med emnet 12 timer pr. uke. Lærerens forelesninger og øvings-/veiledningstimer utgjør i snitt 6 skoletimer pr uke. De resterende (ca.) 7 timer skal være til selvstudium med hovedvekt på oppgaveløsning og lesing, samt tid til obligatoriske laboratorieøvinger. Det blir utgitt flere obligatoriske øvingsoppgaver med løsninger (som utgis i etterkant). PENSUM: Røhne, Knut og Vangestad, Kjell, Bygningsstatikk for ingeniørhøgskolen, Universitetsforlaget. NS 3490, NS 3491-Del 1, 3 og 4. Nærmere detaljer gis i undervisningsplanen som deles ut ved studiestart. ARBEIDSKRAV: En obligatoriske laboratorieøving. 10 øvingsoppgaver hvorav 7 av disse må være godkjent for å få adgang til eksamen. VURDERING 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Formelsamling/tekniske tabeller. Norske Standarder. 14

15 EMNE: LANDMÅLING i EMNEKODE: LO216B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Emnet skal gi grunnlag for å forstå, skape og bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av byggevirksomhet og danner grunnlaget for emnet Landmåling og veifag.. INNHOLD: Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene: kan det geodetiske grunnlaget for høyde- og koordinatangivelse av terrengpunkter kunne beregningsmetoder for høydebestemmelse av terrengpunkter kunne beregningsmetoder for koordinatbestemmelse av terrengpunkter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske øvinger. ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske øvinger. Disse må gjennomføres og godkjennes for å få gå opp til eksamen. PENSUM: Pensumbok vurderes og vil komme frem av undervisningsplanen VURDERINGSFORM: 3 timers skriftlig slutteksamen. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 15

16 EMNE: BYGGESAK EMNEKODE: LO252B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Teknisk Tegning og DAK, Prosjektarbeid, Byggematerialer, Bygningsfysikk og Byggemetoder i hus, Mekanikk og ingeniørmatematikk. MÅL: Emnet skal gi kunnskaper om den praktiske bruken av plan og bygningsloven og byggeforskriftene. INNHOLD: Bestemmelsene i Plan- og Bygningsloven (PBL) og Byggeforskriftene vedrørende: Byggeskikk, Arealplaner, Grad av utnytting, og Saksbehandlingen i ulike typer plansaker og byggesaker, Tekniske Byggeforskrifter (av 1997 utgave 2003) med Veiledninger, for dokumentasjon av Brannsikkerhet, Ventilasjon og inneklima, Akustiske forhold (støy), Tilgjengelighet/Brukbarhet, Energiforbruk og Avfallshåndtering, Godkjennings-, ansvars- og kontrollsystemet for alle aktører i byggeprosessen -- helt fra planleggings- og søknadsfasen og frem til gjennomføring/utførelse. Internkontroll og Helse, miljø og sikkerhet (HMS) på byggearbeidsplasser. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledning i oppgaveløsning. Classfronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: 5 av 8 øvingsoppgaver må være levert og godkjent for å kunne gå opp til eksamen. PENSUM: Plan- og bygningsloven. Byggeforskrifter av 1997 (TEK, SAK og GOF) og Veiledningene til disse, NS 8175 ( Akustikkstandarden ). Byggforsk kunnskapsystemer brukes aktivt. En del Internettsider skal brukes aktivt i emnet. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Norske standarder. Lover, forskrifter og veiledningene til disse. 16

17 EMNE: PROSJEKTGJENNOMFØRING OG ETIKK EMNEKODE: LO191A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal, med noe arbeidserfaring, kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en etisk forsvarlig måte. De skal kunne benytte MS Project for å kunne styre prosjekter. De skal kunne vurdere delresultater, økonomi og arbeidsformer underveis i prosjektet. De skal kunne forklare avvik, herunder forstå og ta ansvar for eget bidrag til avvik. De skal kunne finne og gjennomføre virkningsfulle tiltak. INNHOLD: Følgende temaer inngår: Prosjektdefinisjon Prosjektlederens ansvar Prosjektorganisering Prosjektplanlegging Prosjektoppfølging Prosjektøkonomi Kvalitetssikring Samarbeid Generell ledelse (Visjon, mål, formål, holdninger, verdier, engasjement, motivasjon, innovasjon, delegering, selvgående medarbeidere, organisasjonskultur, beslutningsprosessen, belønning, bedriftens samfunnsansvar) Etikk. Etiske utfordringer for bedriften og dens medarbeidere. Sikre etisk atferd. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger inkl. gjesteforelesninger. Øvinger. Muntlige presentasjoner. Prosjektarbeid i grupper, fortrinnsvis knyttet til hovedprosjektene. PENSUM: Per Willy Hetland, Praktisk prosjektledelse, 3. utg., utgitt av Norsk forening for prosjektledelse, ISBN Harung H.S., Kompendium i ledelse, Høgskolen i Oslo Collins J.C. and Porras J.I., Built to last: Successful habits of visionary people, Harper Business Essentials, New York ARBEIDSKRAV: Fire prosjektrapporter skal være godkjente før kandidatene gis adgang til eksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED EKSAMEN: Ingen VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala bestått/ikke-bestått. 17

18 EMNE: GEOTEKNIKK EMNEKODE: LO254B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk og ingeniørmatematikk. MÅL: Emnet skal gi kunnskaper om jordartenes byggetekniske egenskaper og grunnlag for å foreta geotekniske vurderinger og beregninger. INNHOLD: Jordens oppbygging og viktige geologiske prosesser. Alminnelige mineraler, bergarter og jordarter. Geotekniske vurderinger av byggegrunn samt vurdere behovet for grunnundersøkelser og laboratorieøvelser. Karakteristisk fasthet av jord og foreta enklere geotekniske beregninger. Beregne og vurdere stabiliteten av naturlige skråninger og utgravninger. Generelle jordtrykksberegninger mot støttemurer, vegger og avstivninger. Beregne bæreevnen til fundamenter på ulike løsmasser. Enkle setningsberegninger. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger. Kollokviegrupper anbefales. Classfronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: 2 obligatoriske laboratorieøvinger må leveres inn og godkjennes for å kunne gå opp til eksamen. 6 av 10 øvingsoppgaver må være levert og godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Planen er lagt opp med basis i at studenten arbeider med emnet 6-7 timer pr. uke. Lærerens forelesninger og øvings-/veiledningstimer utgjør i snitt 4 skoletimer pr uke. De resterende 3-4 timer skal være til selvstudium med hovedvekt på oppgaveløsning og lesing, samt tid til de obligatoriske laboratorieøvingene. PENSUM: Olav R. Aarhaug: Geoteknikk og fundamenteringslære, NKI-forlaget. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og geoteknisk formelsamling. 18

19 EMNE: LANDMÅLING II OG VEIFAG EMNEKODE: LO251B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Emnets landmålingsdel skal gi grunnlag for å forstå, skape og bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av byggevirksomhet. Emnets vegdel skal gi studentene grunnleggende kunnskaper om: Vegers linjeføring og de viktigste anleggstekniske arbeidsprosesser ved bygging av veger. Rutiner ved bruk av relevante dataprogrammer. INNHOLD: Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene: kan de teorier og metoder som brukes for å fremskaffe et kartgrunnlag i ulike målestokker kan nyttiggjøre seg et kartgrunnlag til planlegging, utførelse og kontroll av byggetekniske inngrep i terrenget kan benytte utstyr, måleteknikker og beregningsmetoder som er vanlige ved innmåling og utsetting av punktnett eller enkeltpunkter i terrenget kan de mest brukte beregningsmetoder som fører frem til endelige koordinater og høyder kan grunnlaget for digitale kartdata, geografiske informasjonssystemer (GIS) og GPS. kan utføre enkle måle- og stikningsoppgaver på egenhånd får kjennskap til krav til nøyaktighet og elementær feillære. kan teorier og metoder etter bestemmelsene i vegnormalen 017, som gir premissene for en vegs geometriske utforming. kan grunnlaget for bestemmelse av en vegs klasse, kontroll av siktforhold samt beregningsmetoden for vegers linjeføring. får kjennskap til forskjellige anleggstyper og prosesser. kan vegers dimensjoneringsgrunnlag ut i fra natur- og miljøforholdene og gjeldende normer i vegnormalen 018 får kjennskap til anleggsmaskinenes virkemåte og anvendelser. kan kostnads- og kapasitetsberegninger ved lasting/transport kan grunnleggende rutiner i anleggs- og driftsplanlegging kan grunnleggende rutiner i de mest brukte dataprogram i vegplanlegging + laboratoriekurs i bruk av NovaPoint for linjekonstruksjon og vegmodellering. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, obligatoriske innleveringer ARBEIDSKRAV: 6 obligatoriske øvinger som alle skal være godkjente, prosjekt og sommerøvelse. Dette må gjennomføres og godkjennes for å få gå opp til eksamen. Prosjektet skal være tverrfaglige og gjennomføres i grupper med 3 5 deltagere. Kurs i Novapoint er obligatorisk. PENSUM: Økern, Harald, Landmåling 1 og 2, NKI-forlaget. Håndbøkene 017, 018 fra Statens vegvesen. Utdelte kompendier og forelesninger. VURDERINGSFORM: Tverrfaglig prosjektarbeid teller 30% og 3 timers skriftlig slutteksamen teller 70%. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Tegne-, skrivesaker og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 19

20 EMNE: BESKRIVELSE, KALKULASJON OG KONTRAHERING EMNEKODE: LO225B EMNETYPE: Teknisk emne OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Emnet skal gi studentene grunnlag for å utarbeide og forstå anbudsdokumenter og byggebeskrivelser, utarbeide byggekostnader i ulike faser av byggesaken, kunne gjennomføre en kontrahering i en byggesak og forstå de generelle kontraktmessige regler for gjennomføring av et byggeprosjekt. INNHOLD: utarbeidelse av nødvendige prosjektdokumenter iht. gjeldende standarder anvendelse av gjeldende norske beskrivelsesstandarder med innblikk i andre standarder ulike kalkyletyper og -metoder bestemmelse av kalkulasjonsfaktorer ut fra aktuelle kostnader overenskomster og akkordtariffer prinsippene ved ulike entrepriseformer og kontraheringsmåter anvendelse av kontraktsbestemmelser for planlegging og gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, obligatoriske prosjektoppgaver. Andre detaljer fremgår undervisningsplanen som deles ut ved semesterstart. ARBEIDSKRAV: Fire obligatoriske øvingsoppgaver som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. PENSUM: Robert Wigen, Bygningsadministrasjon, Tapir. NS NS NS 3420-L. NS NS NS NS NS 8405 VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen.. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og Norske standarder. 20

21 3. ÅRSKURS 2006/2007 EMNE: STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER EMNEKODE: LO234B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Byggematerialer, mekanikk og statikk. MÅL: Kunne dimensjonere enkle bærende byggeelementer av tre og stål etter metoder som er beskrevet i Norske prosjekteringsstandarder NS 3470 og NS 3472 og oppnå generell forståelse for standardenes teoretiske grunnlag. INNHOLD: Emnet omfatter prosjektering av enkle bærende byggeelementer av tre- og stål i bruddgrensetilstand, bruksgrensetilstand og ulykkesgrensetilstand. Elementer som analyseres er hovedsakelig bjelker, søyler og forbindelsesmidler. Emnet skal gi forståelse for lastvirkninger, materialegenskaper og bruk av opplysninger som finnes i andre standarder. Kurset gir anledning til å benytte dimensjoneringsprogrammer. Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene kan anvende fasthetslæren ved dimensjonering av bærende tre- og stålelementer blir kjent med det teoretiske grunnlaget for de vanligste prosjekteringsmetodene blir kjent med prosjekteringsmetodene i NS 3470 og 3472 forstår virkemåten til enklere sammensatte konstruksjoner av stål og tre. får kjennskap til dataprogram for dimensjonering av enkle konstruksjoner ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og laboratorieøvinger i G-prog. ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske øvingsoppgaver og 2 laboratorieøvinger må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. PENSUM: Per Kr. Larsen: Dimensjonering av stålkonstruksjoner. Tapir. Petter Aune: Trekonstruksjoner, Tapir. Limtreboken, Moelven Limtre A/S. Prosjektering av trekonstruksjoner. Beregnings- og konstruksjonsregler NS Prosjektering av stålkonstruksjoner. Beregnings- og konstruksjonsregler NS VURDERING: 3 timers skriftlig eksamen. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F for ikke bestått. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, formelsamling og Norske Standarder. 21

22 EMNE: FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD (FDV) EMNEKODE: LO255BB EMNETYPE: Teknisk emne OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Emnet besvarer et grunnleggende spørsmål for de fleste: Hvordan utformes bygninger slik at kostnaden av både det som bygges og deretter drifts- og vedlikeholdsutgiftene samlet blir lavest mulig i bygningens livssyklus. INNHOLD: Studentene skal : forstå og beregne livssykluskostnadene for typiske bygg og anlegg kunne vurdere hvordan prosjekteringen med fornuftig valg av byggematerialer/metoder og kunnskap om byggeskadeforebyggelse påvirker kostnadene. kunne organisere og systematisere FDV-messige rutiner for kostnadsoptimalisering av vanlige bygge- og anleggsprosjekter. Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene vite hva begrepet FDV står for kunne anvende og innarbeide FDV-messige prinsipper i bygg- og anleggsdokumentasjon kunne fremstille et informasjons- og oppfølgingssystem for et byggprosjekt kjenne bruken og vedlikeholdsbehovet for de forskjellige byggematerialer kunne de vanligste utforminger av terrengarbeider, fundamentering, bæresystem og værhud for å unngå skader og/eller høye FDV-kostnader kunne de forskjellige beregningsmetoder for å bestemme lønnsomhet kunne anvende livssykluskostnader for aktuelle prosjekter kunne fremstille skade- og tilstandsrapport for deler av aktuelle bygg/anlegg. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, gruppearbeid og 3 obligatoriske innleveringer. ARBEIDSKRAV: De obligatoriske arbeider må godkjennes for at studenten skal få eksamensrett. PENSUM: NS NS NS NS Bøhlerengen og Ingvaldsen: Byggskadeomfanget i Norge, Byggforskdata, Utdrag fra internett, utdelte kompendier, Byggforsk: Fukt i bygninger. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og formelsamlinger 22

23 EMNE HOVEDPROSJEKT EMNEKODE: HO920B EMNETYPE: Hovedprosjekt EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng MÅL OG INNHOLD: Studentene skal med sitt hovedprosjekt demonstrere at de kan omsette kunnskaper til anbefalte praktiske løsninger eller rapportering ved at de på en selvstendig og systematisk måte kan levere fra seg et prosjekt enten basert på en ekstern oppdragsgivers krav eller et selvvalgt tema innen utdanningen. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER : Hovedprosjektet er en selvstendig oppgave som skal utføres av studenter i grupper eller unntaksvis av enkeltstudenter, etter at søknad om dette er innvilget. Det blir utnevnt en veileder ved linjen som gir prosjektveiledning etter studentenes behov. (For prosjekter som utføres i samarbeid med en bedrift eller offentlig institusjon vil det normalt også være en ekstern veileder.) ARBEIDSKRAV: Det skal leveres en skriftlig rapport og holdes en avsluttende presentasjon av oppgaven. Prosjektperioden går fra begynnelsen av januar til innlevering i slutten av mai. Studentenes arbeidsmengde skal være ca. 400 timer til hovedprosjekt. VURDERINGSFORMER: Hovedprosjektet vurderes sammen med gjennomføringen, vanskelighetsgraden og den muntlige presentasjonen. Hver enkelt student kan bli muntlig eksaminert om hovedprosjektet. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F ikke-bestått. 23

24 Valgemner for byggprogrammet EMNE: MUR-, STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER EMNEKODE: LV222B EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Obligatoriske konstruksjonsemner. MÅL: Dette emnet bygger på den grunnleggende dimensjoneringa og skal gi en bredere og mer omfattende basis for de som ønsker å jobbe med konstruksjoner, enten som konstruktører, kontrollører eller i utførende firmaer. Emnet skal gi grunnlag for å kunne prosjektere alle de vanligste konstruksjonselementene i murverk, stål og tre. Emnet skal også gi en bedre forståelse hva gjelder lastvirkninger, materialegenskaper og de formler som benyttes i aktuelle standarder. Kurset legger videre også opp til bruk av dimensjoneringsprogrammer. INNHOLD: Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene: kan anvende fasthetslæren ved dimensjonering av mur, tre og stål kan det teoretiske grunnlaget for de vanligste dimensjoneringsformlene kan bruke de gjeldende dimensjoneringsstandardene ved prosjektering av konstruksjonselementer utsatt for normale lastvirkninger, heri også NS 3490 og 3491 kan utføre statiske beregninger for disse konstruksjoner kan lage tilhørende konstruksjonstegninger forstår virkemåten til enklere sammensatte konstruksjoner innen mur, stål og tre. kan anvende dataprogram til å dimensjonere enkle konstruksjoner ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. Planen er lagt opp med basis i at studentene arbeider med emnet totalt 13 timer pr uke. ARBEIDSKRAV: Til sammen 10 obligatoriske øvinger som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. PENSUM: Dimensjonering av murkonstruksjoner etter NS 3475, kompendie TBA4140, NTNU. NS Per Kr. Larsen: Dimensjonering av stålkonstruksjoner. NS Petter Aune: Trekonstruksjoner, Tapir. Limtreboken, Moelven Limtre A/S. NS VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, formelsamling og Norske Standarder. 24

25 EMNE: HELSE, MILJLØ OG SIKKERHET OR INGENIØRER EMNEKODE: LV235B EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Miljø og kjemi, prosjektarbeid MÅL: Studentene skal bli i stand til å kunne lede oppbygging, innføring og drift av det systematiske HMS - arbeidet som har som mål å forbedre helse-, miljø og sikkerhetstilstanden i en virksomhet. De skal også kunne argumentere for viktigheten av et slikt system i bedriften, og håndtere bedriftens oppfølginger av tilsyn og INNHOLD: HMS systemer og implementering i bedriften. HMS miljøforvaltning, tilsyn og overvåking HMS og miljølovgivningen. HMS og økologien. HMS stoffer og risiko i bedriften. HMS forurensningskilder og forebygging i bedriften. HMS i prosjektering. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid i grupper. Besøk i bedrifter og feltstudier. Emnet begrenses til opptak av 50 studenter. PENSUM Helbistad, Anne Grethe, HMS-sirkelen, Forlaget Vett & Viten, Oslo 2005 Arbeidsmiljøloven Annen relevant miljølovgivning (forurensningsloven, kulturminneloven, div miljøforskrifter) Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontroll) Forskrift om helse-, miljø-, brann og eller eksplosjonsfarlige kjemikalier inkludert stofflisten NS-EN ISO ARBEIDSKRAV: 2 obligatoriske prosjektoppgaver. Emnet krever totalt ca 8 timer arbeid i uken, inklusive forelesninger og øvinger. VURDERING: Mappevurdering, 2 prosjektoppgaver inngår. VURDERINGSUTTRYKK: Vanlig bokstavkarakterskala fra A til F, hvor F er ikke bestått 25

26 EMNE: VEDLIKEHOLD AV VEIER OG GATER EMNEKODE: LV234B EMNETYPE: Valgbart emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL : Emnet skal gi studentene grunnleggende kunnskaper innen fagområdet vedlikehold av veger og gater. INNHOLD: drift- og vedlikeholdsstandarden ulike mekanismer for nedbrytning. metoder for tilstandsregistrering. dekkevedlikehold. organisering og samarbeid varsling og merking av veiarbeider kontraktstyper innen veivedlikehold ulike metoder for vedlikehold av ulike veger, dekker og broer. innholdet i relevante håndbøker innen fagområdet. trafikksikkerhet, miljø og publikumsanalyser levetidskostnader og kostnader ved drift og vedlikehold av vei kalkulasjonsrente ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, obligatoriske øvinger, feltkurs. ARBEIDSKRAV: To obligatoriske øvinger og ett obligatorisk feltkurs. PENSUM: Kompendier og pensumlitteratur utdeles før forelesning. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, alle skrevne og trykte hjelpemidler. 26

27 EMNE: BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG DESIGN EMNEKODE: LV226B EMNETYPE: Valgbart emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Byggesak, Teknisk tegning og DAK MÅL Emnet skal gi grunnlag for forståelse og vurderingsevne når det gjelder estetikk, stil og arkitektur i vårt bebygde miljø, og den historiske utvikling fram til vår tid. Emnet skal utvikle studentenes innsikt i begrepet byggeskikk og tilpassing av nye bygninger og byggetiltak til sine omgivelser. INNHOLD: Studentene skal: lære om den historiske utvikling i byplanlegging og utforming av gatenett og uterom i det bebygde miljø. Lære om den historiske utvikling av bygningsarkitekturen i Norge og Europa, og lære å identifisere de viktigste stilarter i arkitekturen. lære hovedtrekkene og forskjellene i den lokale (regionale) byggeskikk i Norge. få forståelse for oppfyllelse av Plan- og bygningslovens 74.2 om byggeskikk og estetikk og god tilpasning til tidligere bebygd miljø, natur og omgivelser. forstå hvordan byggeskikk- og estetikkhensyn kan ivaretas i alle byggeprosjekter og tiltak, og særlig i forbindelse med byfornyelse/rehabilitering (balkonger, etterisolering, støyskjerming), fortetning, påbygg/tilbygg, osv. forstå hvordan miljøhensyn og ønsket om en bærekraftig utvikling kan kobles til byggeskikkbegrepet, for å kunne utvikle gode bomiljøer. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, ekskursjoner og befaringer til bygningsmiljøer og byggeprosjekter i Oslo. Visuell arkitekturdokumentasjon fra videofilmer, CDer, dias/lysbildeprogrammer m.m. Studentforedrag. Classfronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: Tre obligatoriske innleveringsoppgaver skal leveres. To til tre studenter kan arbeide sammen. ARBEIDSKRAV: De tre obligatoriske innleveringsoppgavene skal være godkjent for å få avlegge slutteksamen. PENSUM: Thomas Thiis Evensen, Europas Arkitekturhistorie, Gyldendal, "Mitt hus er din utsikt" Husbanken/Statens byggeskikkutvalg, "Estetikk i Plan- og Byggesaker", fra Miljøverndepartementet, Byggforsk kunnskapsystemer brukes aktivt, Oppgitte Internettadresser benyttes aktivt i kurset, Mye fagstoff legges ut på Classfronter. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 27

28 EMNE: BYGGSKADER OG REHABILITERING EMNEKODE: LV227B EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Emnet skal gi kunnskaper om generelle skader på konstruksjoner og tekniske anlegg i bygg- og andre tiltak, forebyggende tiltak og rehabilitering/reparasjonsmetoder. INNHOLD: Temaer som gjennomgås er: sanitærinstallasjoner (vann- og avløp), sentralvarmeanlegg, elektriske anlegg, alarmanlegg, ventilasjonsanlegg, energisparing (ENØK), installasjon av heis med tanke på livsløpsstandard, tiltak for å bedre brannsikkerheten forbedring av akustisk standard (støyforhold), løsninger for avfallsoppsamling/kildesortering, tiltak for å motvirke miljøskader (farlige materialer PCB, Asbest), og tiltak mot radoninntrengning. metoder og hjelpemidler for å treffe økonomiske beslutninger. tilstandsregistrering som grunnlag for bygningsmessige tiltak. skadeårsaker og reparasjonsmetoder for typiske byggskader. bygningsmassens sammensetning i de forskjellige epoker ombyggingsteknikker driftssikkerhet og FDV av tekniske anlegg ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, befaringer, fire innleveringsoppgaver. ARBEIDSKRAV: De fire obligatoriske innleveringsoppgavene må være godkjent for å få avlegge slutteksamen. PENSUM: Utdrag fra Byggforsk Kunnskapssystemer (internett). NS NS NS NS 3456, Byggforskrapporter og utdelte kompendier. Byggforsks Håndbok 50: Fukt i bygninger, 2002, Oversikt over aktuelle Web-adresser på blir også utdelt og brukt aktivt i kurset. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 28