FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012"

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI avdeling for ingeniørutdanning Oslo, Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING... 2 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI årskurs: Studieretning for Bioteknologi og kjemi årskurs: Studieretning for Bioteknologi og kjemi årskurs: Studieretning for Bioteknologi og kjemi Valgemner ved Bioteknologi og kjemiprogrammet... 46

2 GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING Fagplaner er planer for studier hvor det er gitt nasjonale rammeplaner. Ingeniørutdanningen har en slik nasjonal rammeplan som følges. Fra og med studieåret 2004/2005 innføres ny rammeplan for ingeniørutdanningen, og studentene som påbegynte sine studier 2004 og senere følger ny rammeplan. I rammeplanen for ingeniørutdanning er det satt opp følgende mål. Overordnet mål Grunnutdanningen i ingeniørfag er yrkesorientert og skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å ivareta teknisk relaterte oppgaver i hele samfunnet.. Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring og kontinuerlig omstilling til framtidige kunnskapsbehov. Etter fullført studium skal studentene kunne tilfredsstille internasjonale krav til grunnutdanning av ingeniører. Hovedmål Grunnutdanningene i ingeniørfag har som hovedmål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Videre skal utdanningene gi innsikt i bruken av forskning og utviklingsarbeid i ingeniørfag og betydningen av forskning og utvikling for innovasjon og nyskaping. Utdanningene skal holde høyt faglig nivå i internasjonal sammenheng, og skal imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningene skal samtidig danne grunnlag for livslang læring i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler eller i arbeidslivet. Delmål 1. Ingeniørutdanningen skal ha en balanse mellom realfag og teknologifag som gir ingeniøren et solid realfaglig fundament for sin tekniske kunnskap og forståelse. Ingeniøren skal ha realfagsskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger internasjonalt. 2. Ingeniørutdanning skal ved hjelp av praktisk ingeniørarbeid legge til rette for at ingeniøren kan omsette tekniske kunnskaper til ingeniørferdigheter. Utdanningen skal gi ingeniøren grunnlag for å beherske og anvende eksisterende teknologi og ha dybdekunnskaper på minst ett spesialområde. 3. Ingeniørutdanning skal gi kunnskap om samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn, både generelt og i forhold til ingeniørens spesialområde. Utdanningen skal bidra til at ingeniøren tar ansvar for miljøet i et bredt perspektiv, både lokalt og globalt. 4. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med forutsetninger for å samarbeide på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon, samt at alle kjenner viktige prinsipper for ledelse og organisasjon. 5. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med en profesjonell holdning til forskning og utviklingsarbeid ingeniører som ser nytten av å delta i slike aktiviteter, enten i sitt arbeid eller i videre studier. 6. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med evne til å forstå og utnytte eksisterende teknologi. Utdanningen skal gi ingeniørene tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi til at de kan bidra til 2 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

3 innovasjon og nyskaping. De skal gis grunnlag for å utvikle sine innovative evner, være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap. 7. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med kunnskaper i grunnlagsfag som er nødvendig for livslang læring i arbeidslivet eller i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler. Etter endt studium skal kandidatene kunne: anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegne ferdigheter i sitt daglige arbeid samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver kommunisere effektivt med andre fagområder forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger kunne delta i innovasjons- og nyskapningsprosesser se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng I det etterfølgende vil du finne seksjonsvise oppstillinger over de emner som det blir gitt undervisning i ved de respektive seksjoner. Under omtalen av hvert emne vil du også finne opplysninger om emnets omfang i form av studiepoeng, emnekode, emnetype, vurderingsform etc. Forskningsbasert undervisning Undervisningen er lagt opp slik at det er en blanding av forelesninger og ulike typer øvinger. Blandingsforholdet vil variere fra emne til emne. Undervisningen er forskningsbasert i den forstand at den skal gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling og metoder. Studentene skal øves i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser. Videre skal studentene skrive ulike typer av rapporter basert på forskningsmessig prinsipper og gi faglige presentasjoner av ulike temaer. Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i FoU-virksomhet innen de ulike fagområder. Undervisningspersonalet er forskningskompetente og deltar aktivt i ulike FoU-aktiviteter. Høgskolens målsetting er at 25% av de faglige ressursene skal gå til FoU-aktivitet. Rammer for utdanningen, eksamensordning, grader etc. Som tidligere nevnt, er hvert emne gitt en studiepoengramme som angir emnets arbeidsmessige belastning. Ett studiepoeng forutsetter normalt en innsats på 25 timer arbeid. De fleste emner har et omfang på 5-15 studiepoeng, og et normalt arbeidsår for studentene utgjør 60 studiepoeng. Kravet for å få vitnemål er at samtlige av de obligatoriske emner ved de enkelte studieretningene er bestått, samt at studentene har valgt tilstrekkelig studiepoeng valgbare emner. Et fullført Bachelorstudium utgjør 180 studiepoeng. Det er for øvrig ingen ting i veien for å ta emner utover 180 studiepoeng, og vi vil oppfordre studentene til å velge emner også fra andre programmer. Det er vår erfaring at det Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

4 utvidede perspektiv slik tverrfaglighet gir, er av stor verdi for ingeniørene og andre i sin senere yrkesutøvelse. Emnene består grovt sett av 5 typer: Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner. Tekniske emner Samfunnsfaglige emner Valgemner Hovedprosjekt I fagplanene ellers finner du opplysninger om litteratur, en kortfattet emnebeskrivelse og siktemål for de enkelte emnene. Vi gjør oppmerksom på at planen også inneholder informasjon om vurderingsform. Her er det spesielt viktig at studentene merker seg om det kreves innlevert årsarbeider, laboratorierapporter o.l. Studenter som ikke har oppfylt de obligatoriske arbeidskrav i de enkelte emner vil ikke bli oppmeldt til eksamen i det (de) aktuelle emnene. I mange emner inngår det en eller flere obligatoriske laboratorieøvinger eller andre typer øvinger. Dette er arbeidskrav, og det forutsettes at disse er gjennomført og godkjente før studentene kan gå opp til eksamen. Sykemeldinger fritar ikke for arbeidskravene. I enkelte emner er det obligatoriske tester. Disse blir ofte gjennomført med bruk av datanettet ved avdelingen. Den vanlige karakterskalaen vil gå fra A til F. A som beste karakter og E som dårligste beståttkarakter. F er altså ikke bestått. I noen emner benyttes en 2-delt skala bestått/ikke bestått. Under hvert enkelt emne er for enkelte av emnene angitt en vektlegging av ulike elementer som skal inngå i den endelige karakteren. Vi gjør med dette oppmerksom på at det kan komme endringer i dette. Eventuelle endringer blir meddelt studentene ved studiestart!! Mappevurdering brukes i enkelte emner. Dette betyr at obligatoriske arbeider som laboratorierapporter, øvingsoppgaver etc. inngår i en mappe som danner grunnlaget for den endelige karakteren. Om bruk av hjelpemidler ved eksamen har avdelingens avdelingsstyre vedtatt følgende om tillatte hjelpemidler til eksamen: Enten Eller Eller Eller Eller Ingen hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst I tillegg tillates ikke annen elektronikk anvendt ved skoleeksamener. 4 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

5 Når det står håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, betyr dette selvsagt at det ikke er tillatt å koble kalkulatorer til annet periferutstyr eller sammen i nett. Det er en absolutt forutsetning at kalkulatoren ikke kan kommunisere trådløst med omverdenen. Dette vil bli kontrollert under eksamen. Detaljer omkring arbeidskravene fremgår av de detaljerte undervisningsplanene som utdeles ved kursstart. For emner hvor flere deler utgjør grunnlaget for den endelige vurderingen, gjelder generelt at alle deler må hver bestått for at eksamen i det aktuelle emnet skal være bestått. I loven om universiteter og høgskoler er det ikke lengre nødvendig å bruke ekstern sensor på alt som inngår på vitnemålet. Avdelingen vil i kommende studieår benytte ekstern sensor på den måten at enkelte emner vil bli trukket ut. Disse emnene vil bli vurdert av ekstern sensor både med hensyn til emnets eksamensordning, eksamensoppgaver og en del av studentenes besvarelser vil bli sensurert av ekstern sensor sammen med faglærer. Dette er en del av opplegget for kvalitetssikringen av avdelingens utdanninger. I tillegg har studieprogrammene egne tilsynssensorer. Under hvert studieprogram står det innledningsvis en oversikt over emner, studiepoeng og når i studiet det blir undervist i emnet. Studenter som fullfører 3-årig ingeniørutdanning etter disse fagplanene vil i samsvar med gradsstrukturen bli gitt graden Bachelor. Om hovedprosjektene Hovedprosjektet skal gjennomføres som gruppearbeid. Gruppene skal normalt bestå av 3 studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det, kan hovedprosjektet etter søknad gjennomføres av en enkelt student. Gruppestørrelse på en strider mot intensjonen i Rammeplanen for ingeniørutdanning og vil bare rent unntaksvis godkjennes. Søknad om gjennomføringen av slike hovedprosjekter skal fremmes gjennom administrasjonen. Saken vurderes av studieleder og legges fram for dekan til endelig avgjørelse. Studentenes hovedprosjekt skal godkjennes i løpet av høstsemesteret i 3. årstrinn slik at alle studenter normalt skal ha sine opplegg for hovedprosjekt godkjent pr. 1. desember. Gjennomføringen skjer normalt i vårsemesteret. I helt spesielle tilfelle kan hovedprosjekt gjennomføres i høstsemesteret, og da skal opplegget normalt være godkjent før 1. juni. Avdelingsstyret vedtar hvert år en frist for når hovedprosjektene skal leveres. For våren 2012 er denne fastsatt til 25. mai. Studentene må levere 5 eksemplarer av hovedprosjektet. Ett eksemplar leveres i ekspedisjonen som kvitterer for mottatt hovedprosjekt. 3 eksemplarer leveres intern veileder Det siste beholder studentene selv. Hvis studentene ønsker ytterligere eksemplarer til eget bruk, må de selv dekke de ekstra trykkekostnadene. For øvrig gjelder følgende: Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

6 privatister gis ikke hovedprosjekt studenter må ha bestått eksamen i 90 studiepoeng eller mer fra 1. og 2. studieår pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles (gjelder for studenter med opptak i 2009 eller tidligere) søknader om dispensasjon behandles av administrasjonen. For studenter med oppstart fra og med høsten 2010 gjelder følgende ordning: For oppflytting til 2. årskurs kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. årskurs For oppflytting til 3. årskurs kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. årskurs For de 2 punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv studieleder. Studenter må være registrert i 3. klasse og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles. Internasjonalisering Fagplanene for de ulike studieprogrammene ved ingeniørutdanningen er tilrettelagt for internasjonalisering i den forstand at studenter kan gjennomføre moduler ved utenlandske læresteder og få disse godkjent som en del av sin norske utdanning etter tid for tid prinsippet. Avdelingen vil legge forholdene til rette for studenter som ønsker et utenlandsopphold som en del av sin utdanning. Avdelingen har også avtaler med en lang rekke utenlandske læresteder med sikte på studentutveksling. På samme måte er det mulig for utenlandske studenter å gjennomføre et semester ved avdelingen og det er også mulig å gjennomføre større prosjektarbeider ved avdelingen. Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse Begrunnelse Studenten har i henhold til Lov om universiteter og høyskoler rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom studenten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. (jf. loven 5-3, pkt. 1). Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette (jf. loven 5-3, pkt. 2). Krav om begrunnelse for karakterfastsetting sendes elektronisk. Krav om begrunnelse behandles ved avdelingen. Klage I henhold til 5-3 i Lov om universiteter og høyskoler gjelder følgende: 1. Du har rett til å klage på karakteren på alle skriftlige eksamensformer. Klagen skal være skriftlig og må være levert avdelingen din innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. 2. Du kan ikke klage på bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve. 6 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

7 3. Ved klage på karakter sensureres oppgaven på nytt. Det benyttes to nye sensorer hvorav minst en skal være ekstern. Ny sensur kan medføre at karakteren endres slik at resultatet blir bedre eller dårligere enn ved ordinær sensur. Nye sensorer kjenner ikke den opprinnelige karakteren. 4. Karakterfastsetting ved ny sensurering er endelig og kan ikke påklages. Dette betyr at du ikke kan klage på den nye karakteren, og at den nye karakteren blir gjeldende selv om den er dårligere enn opprinnelig karakter. 5. Dersom du har bedt om begrunnelse for karakterfastsetting eller klaget over formelle feil ved eksamen, bør du vente med å sende inn klage på karakteren. Når du har fått begrunnelsen eller svar på klage om formelle feil, må klage på karakter fremsettes innen tre uker. 6. Disse opplysningene må være med ved klage på karakterfastsetting: Navn Adresse Personnummer Studieprogram Navn på emne Kandidatnummer Det stilles ikke krav til at du begrunner klagen din. NB! Klagen skal være underskrevet og datert. Klagen stiles til Avdeling for Ingeniurutdanning og leveres i studentekspedisjonen/studentservice, eller sendes med per post til din avdeling. Fusk ved eksamen Retningslinjer for fusk eller forsøk på fusk gjelder både for obligatoriske arbeids- eller studiekrav og for eksamener med tilsyn og eksamener uten tilsyn (hjemmeeksamen). Høgskolen i Oslo ser svært alvorlig på fusk, siden fusk/forsøk på fusk både er usolidarisk overfor medstudentene og et tillitsbrudd i forhold til høgskolen. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes bl.a.: å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper å handle i strid med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo eller retningslinjer for den enkelte eksamen Informasjon om hva som er tillatte hjelpemidler under eksamen står omtalt i emnebeskrivelsene i fagog studieplanene og på eksamensoppgavens forside. Studentene er selv ansvarlig for å holde seg orientert om hvilke hjelpemidler som er tillatt å bruke ved den enkelte eksamen. At en student ikke kjenner til bestemmelsene fritar ikke for ansvar. Alle studenter oppfordres til å sette seg godt inn i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Denne finnes på Lovdatas nettsider: Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

8 Forbehold om endringer Teknologien er et felt som er i stadig forandring. Det er derfor nødvendig at fagplanene blir gjort til gjenstand for kontinuerlig oppdatering og ajourføring. Av denne grunn må IU alltid ta forbehold om at fagplanene kan bli endret underveis. Dette gjelder både det faglige innholdet, tilbudet av emner, og det kan også forekomme at emnets omfang, dvs. studiepoengrammen, kan bli endret. Studieleder har fullmakt til å foreta mindre justeringer i fagplanene, mens større endringer må vedtas av avdelingsstyret eller dekan. Skulle du ha spørsmål knyttet til fagplanene, vil den enkelte studieleder alltid være behjelpelige med å svare. Vi ønsker deg nok en gang lykke til med studiene! 8 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

9 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI Studieretning for Bioteknologi og kjemi Innledning Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen skal bygges på en generell kjemisk plattform og grundig opplæring innen kjemiske analyseteknikker. Dette vil gjøre studentene fleksible i valg av arbeidsoppgaver og eventuelt videre studier. Bioteknologi og kjemi studiet er et 3-årig studium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden bachelor i ingeniørfag. Studieprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt 1. desember 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Hva studiet kvalifiserer for Bioteknologi er kalt verdens nye vekstnæring. Enorme fremskritt er tatt innen bioteknologi, særlig i forbindelse med medisinsk diagnostikk, rettsmedisinske analyser, sykdomsbehandling og fremstilling (øl, vin, yoghurt og ost), dyrefòr, biologisk vannrensing, utnyttelse av enzymer i tekniske prosesser som for eksempel ved produksjon av biodiesel og bensin og avfallsbehandling. Med utdannelse innen kjemi/bioteknologi kan en være med på en spennende utvikling innen næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, kjemisk industri, havbruks- og fiskeriindustri. Utdannelsen kan også gi muligheter for jobber knyttet til FoU-aktiviteter ved flere forskningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Drift av renseanlegg, analyser av forurensende utslipp og kartlegging av skadevirkningene fra disse forurensningene på mennesker, dyr og natur er også aktuelle arbeidsområder. Med den brede kjemiske bakgrunnen fra dette studiet vil også arbeidsoppgaver innen industriell produksjon av lim, maling og lakk, vaskemidler og petroleumsprodukter være aktuelle. Studieprogrammets mål En kandidat med fullført og bestått kvalifikasjon 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag ved program for Bioteknologi og kjemi, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Kandidaten har basiskunnskaper innen grunnleggende kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunnsog forretningsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

10 Kandidaten kjenner til ulike dataverktøy og relevante dataprogrammer innen kjemifagene. Kandidaten kjenner til den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi. Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis. Kandidaten har kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde. Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innen kjemi, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fordypningsemnene bioteknologi, biokjemiteknikk og analytisk kjemi. FERDIGHETER Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene. Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene. Kandidaten kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid. Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder. Kandidaten kan arbeide både selvstendig og i team med planlegging og gjennomføring av eksperimenter og ingeniørfaglige prosjekter. Kandidaten kan finne og vurdere kritisk relevant informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. Kandidaten kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS data. Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv. Kandidaten kan formidle kjemifaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og evner å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid. Kvalitetssikring er viktig innen alle områder i samfunnet. I teknologiske fag og kanskje spesielt innen bioteknologisk og kjemisk arbeid og analyser er det viktig å tenke kvalitet og kontroll. Studentene skal til enhver tid kunne dokumentere hva de har gjort og hvordan de har utført arbeidet i detalj. 10 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

11 Alle instrumenter og all apparatur de benytter skal være kalibrert og kontrollert. Studentene lærer å lage loggbøker for instrumentene og å skrive ned arbeidsprosedyrer og observasjoner underveis i arbeidet (laboratoriejournaler). Hvordan kvalitetssikring utføres blir introdusert gradvis gjennom studiet, slik at studentene ved avslutningsarbeidet etter 3 år (hovedprosjektene) har all kvalitetssikring i ryggmargen og utfører dette automatisk. Gode kommunikasjonsevner utvikles gjennom studiet. Studentene får hvert semester små prosjekter som skal presenteres muntlig for klassen, og hovedprosjektene skal presentere for andre studenter og eksterne veiledere fra ulike bedrifter. Den skriftlige kommunikasjonen er stort sett relatert til laboratoriearbeidet, og i den forbindelse er det laget et eget rapportskrivingskompendium som følges i alle fag. I første klasse skal studentene kun lære seg journalskriving. Journalene skal leveres inn til godkjenning og korreksjon hos fagansvarlig. I andre klasse vil de få opplæring i rapportskriving og nå vil studentene få karakterer både på journalene og rapportene de leverer inn. Karakterene som de får på laboratoriearbeidet vil utgjøre 30 % av karakteren i emnet. Innhold Sentrale emner er: matematikk, statistikk og fysikk. Fysikk er her en integrert del av kjemiteknikk og fysikalsk kjemi muntlig og skriftlig kommunikasjon tilknyttet kjemiemnene generell kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi med stor grad av praktisk laboratoriearbeid kjemiteknologi som grunnlag for kjemiske og bioteknologiske prosesser biokjemi og mikrobiologi med opplæring i dyrking og identifisering av mikroorganismer bioteknologi, genetikk og genteknologiske metoder med vekt på hvordan mikroorganismer og andre celler kan utnyttes og genetisk manipuleres til produksjon av antibiotika, proteiner, vaksiner og andre nyttige produkter moderne instrumentelle analysemetoder. I tilknytning til hvert av kjemifagene gjennomføres et laboratoriekurs hvor studentene skal få grunnleggende ferdigheter i bruk av laboratoriejournaler og skriving av rapporter. Undervisning/veiledning Undervisningen/veiledningen vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, øvinger, obligatoriske innleveringer, prosjekter og laboratorieøvelser. Spesiell stor vekt blir lagt på at studentene skal få opplæring i selvstendig laboratoriearbeid og innarbeidet kvalitetssikring av eget arbeid. Av den grunn legges det opp til at alle tekniske emner og en del av grunnlagsemnene skal omfatte laboratorieøvelser, som i økende grad gjennom studiet, stiller krav til egenutvikling av studenten. Opplegget for undervisning/veiledning vil bli gjennomført i samsvar med prinsippene i kvalitetsreformen slik at det legges opp til studentaktive undervisningsformer hvor studentene selv må være aktive gjennom ulike øvings- og laboratoriearbeider. I en del emner vil også vurderingen av laboratoriearbeidet og/eller laboratorierapportene inngå som en del av sluttvurderingen i emnet. Detaljer om dette finnes under omtalen av hvert enkelt emne. Studentene vil gjennom øvingsprogrammet og tilbakemeldinger på de ulike øvingsoppgavene og spesielt laboratoriearbeidet med rapportskriving få kontinuerlig tilbakemelding på sin faglige utvikling. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

12 Undervisningsplan Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og laboratoriekurs samt arbeidskrav med tilhørende frister etc. Arbeidskrav I de fleste emner kreves det at bestemte arbeidskrav (eks. obligatoriske innleveringer ) må gjennomføres for å få avlegge eksamen. Om arbeidskrav gjelder følgende: Formålet med arbeidskravet er å sikre at studentene arbeider jevnt med emnet gjennom semesteret. Arbeidskrav benyttes også for deler av undervisningsopplegget som ikke prøves ut til eksamen som for eksempel laboratoriearbeid. Vurderingen av arbeidet (definert som arbeidskrav) kan inngå i sluttkarakteren. Eventuelle obligatoriske oppgaver må være godkjente for å avlegge eksamen og å få sluttkarakter. Frister for innlevering av arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Ved ikke gjennomførte arbeidskrav til rett tid og uten dokumentert gyldig grunn for avvik, vil det ikke gis rett til å avlegge eksamen, og å få sluttkarakter i emnet. Hvis arbeidskravet ikke blir godkjent ved første forsøk, kan det bli gitt anledning til å forbedre løsningen. Ved sykdom vil det gis en utsettelse eller eventuelt en ny oppgave. Studenten vil enten få individuell tilbakemelding direkte på sin innleverte (obligatoriske) oppgave fra faglærere eller den han/hun bemyndiger. Tilbakemelding kan også bli gitt ved gjennomgang av oppaven i plenum/klassen. Vurdering og sensur I mange av emnene er det en individuell skriftlig slutteksamen som danner grunnlaget for den endelige karakteren. Om bruk av sensor gjelder følgende: Det skal normalt brukes to sensorer. Unntaket gjelder kun i de emner der det på forhånd er en fastsatt fasit med objektive kriterier for hva som er riktig svar. Det enkelte emnes sensorordning er angitt i emnebeskrivelsene. Vurderingsformer Følgende vurderingsformer kan benyttes: Skriftlig slutteksamen Muntlig slutteksamen Prosjektoppgave med eventuell presentasjon og drøfting Prosjekt/laboratorierapportering og skriftlig slutteksamen Mappevurdering Læremidler I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I emneoversikten nedenfor vil det være oppført pensumlitteratur under de ulike emnene. 12 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

13 Studentenes evaluering av utdanningen Kvalitetssikringssystemet ved avdelingen har prosedyrer for studentenes evaluering av undervisningen. Studentene skal hvert semester evaluere undervisningsopplegget i de emner som er trukket ut. Avgangsstudentene skal hvert år gjøre en mer omfattende evaluering av læringsmiljøet ved utdanningen. Studenttillitsvalgte deltar ellers i felles møter ved studieprogrammet gjennom semesteret, og vil her kunne bidra til at utdanningen utvikler seg på best mulig måte. Videre utdanning Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i teknologi ved NTNU eller andre norske eller utenlandske universiteter. Høgskolen i Oslo, avdeling for ingeniørutdanning, har også utviklet gode overgangsordninger både med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og Universitetet i Oslo. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen for Bioteknologi og kjemiprogrammet for studieåret Matematikk (20 studiepoeng): Matematikk 1000 (10 studiepoeng) Matematikk 2000 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Analytisk kjemi I m/anvendt statistikk ( 15 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng statistikk) Datateknikk: (5 studiepoeng) Prosjektarbeid innen bio- og miljøteknologi (10 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng datateknikk) Analytisk kjemi I og Analytisk kjemi II (totalt 25 studiepoeng, hvorav 2 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikalsk kjemi (10 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng fysikk) Kjemiteknikk (15 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng fysikk) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Kjemi og miljø inngår i kjemiemnene i 1. studieår Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektarbeid innen bio- og miljøteknologi (5 av 10 studiepoeng) Økonomi og ledelse (10 studiepoeng) Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

14 Emne og studiepoengfordeling Plan for studenter som starter i 1. studieår høsten Oppdaterte emnebeskrivelser for emnene i 2. og 3. studieår vil foreligge i fagplanen for henholdsvis 2012/13 og 2013/ år ( ) Matematikk studiepoeng høst/vår Generell kjemi 15 studiepoeng høst Prosjektarbeid innen bio- og miljøteknologi 10 studiepoeng høst Organisk kjemi 15 studiepoeng vår Økonomi og ledelse 10 studiepoeng vår 2. år ( ) Matematikk 2000 for Biotek. og kjemiprogr. 10 studiepoeng høst Fysikalsk kjemi 10 studiepoeng høst Kjemiteknikk 15 studiepoeng høst/vår Biokjemi 10 studiepoeng vår Analytisk kjemi I m/anvendt statistikk 15 studiepoeng vår 3. år ( ) Bioteknologi 15 studiepoeng høst Analytisk kjemi II 10 studiepoeng høst Valgemne 5 studiepoeng høst Genetikk 5 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Valgemner 5 studiepoeng vår Følgende fordeling gjelder for studenter som skal fortsette i 2. studieår 2011 og 3. studieår år Matematikk 2000 for Biotek. og kjemiprogr. 10 studiepoeng høst Fysikalsk kjemi 10 studiepoeng høst Kjemiteknikk 15 studiepoeng høst/vår Biokjemi 10 studiepoeng vår Analytisk kjemi I m/anvendt statistikk 15 studiepoeng vår 3.år Bioteknologi 15 studiepoeng høst Analytisk kjemi II 10 studiepoeng høst Valgemner 5 studiepoeng høst Genetikk 5 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Valgemner 5 studiepoeng vår Følgende fordeling gjelder for studenter som skal fortsette i 3. studieår Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

15 3.år Bioteknologi 15 studiepoeng høst Analytisk kjemi II 10 studiepoeng høst Valgemner 5 studiepoeng høst Genetikk 5 studiepoeng vår Valgemner 5 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår VALGEMNER Valgemner ved bioteknologi og kjemiprogrammet Praksisarbeid 5 studiepoeng høst / vår Laboratoriekurs i genetikk 5 studiepoeng vår Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

16 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BIOTEKNOLOGI OG KJEMI Studieretning for Bioteknologi og kjemi For studenter som begynner på 1. studieår høsten 2012: 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. 2. sem. 1. sem. Hovedprosjekt Genetikk Valgemne 20 sp 5 sp 5 sp Bioteknologi Analytisk kjemi II Valgemne LO481K LO433K Se egen liste 15 sp 10 sp 5 sp Biokjemi Analytisk kjemi I m/anvendt statistikk Kjemiteknikk LO417K LO422K LO406K 10 sp 15 sp 5 sp (tot 15 sp) Matematikk 2000 for biotekn. og kjemipr. Fysikalsk kjemi Kjemiteknikk FO020K LO423K LO406K 10 sp 10 sp 10 sp (tot 15 sp) Matematikk 1000 Organisk kjemi Økonomi og ledelse FO010A LO424K LO187A 5 sp (tot 10 sp) 15 sp 10 sp Matematikk 1000 Generell kjemi Prosjektarbeid innen bio- og miljøtekn. FO010A LO432K LO450K 5 sp (tot 10 sp) 15 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp Studieretning for Bioteknologi og kjemi For studenter som begynner på 2. studieår høsten 2012: 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. Hovedprosjekt Genetikk Valgemne HO945K LO440K Se egen liste 20 sp 5 sp 5 sp Bioteknologi Analytisk kjemi II Valgemne LO481K LO433K Se egen liste 15 sp 10 sp 5 sp Biokjemi Analytisk kjemi I m/anvendt statistikk Kjemiteknikk LO417K LO422K LO406K 10 sp 15 sp 5 sp (tot 15 sp) Matematikk 2000 for biotekn. og kjemiprogr. Fysikalsk kjemi Kjemiteknikk FO020K LO423K LO406K 10 sp 10 sp 10 sp (tot 15 sp) 10 sp 10 sp 10 sp Studieretning for Bioteknologi og kjemi For studenter som begynner på 3. studieår høsten 2012: 6. sem. 5. sem. Hovedprosjekt Genetikk Valgemne HO945K LO440K Se egen liste 20 sp 5 sp 5 sp Bioteknologi Analytisk kjemi II Valgemne LO481K LO433K Se egen liste 15 sp 10 sp 5 sp 10 sp 10 sp 10 sp 16 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

17 1. årskurs: Studieretning for Bioteknologi og kjemi EMNE: MATEMATIKK I000 EMNEKODE: FO010A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskaper ved opptak Dette emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i ingeniørfaglig problemløsning, samt danne grunnlaget for videre spesialisering i matematikk og naturvitenskap. LÆRINGSUTBYTTE definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne håndtere en endringsrate som en derivert gjøre rede for at ubestemte integraler er antideriverte og at bestemte integraler er grenseverdier for summer tolke bestemte integraler som bl.a. arealer, volumer, buelengder, masser og total endring definisjoner og regneregler for komplekse tall, matriser, determinanter, lineær avhengighet, egenverdier, egenvektorer og diagonalisering av matriser FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne bruke derivasjon til å beregne endringsrater, løse likninger og optimaliseringsproblemer, foreta kurvedrøfting og modellere enkle dynamiske sammenhenger bruke integrasjonsteknikker til å beregne bl.a. arealer, volumer, buelengder og masser stille opp og løse separable og lineære differensiallikninger av første orden bruke bl.a. komplekse tall til å løse algebraiske likninger og differensiallikninger av andre orden med konstante koeffisienter bruke matriser ved behandling av lineære likningssystemer, systemer av differensiallikninger, og transformasjoner GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene kunne bruke matematisk analyse og lineær algebra som verktøy i program- og spesialiseringsemnene analysere en praktisk problemstilling og på grunnlag av denne stille opp en matematisk modell ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvingstimer. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. PENSUM: Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kapittel 1 6 og A3, ialt 295 sider. Lay: Linear Algebra and its Applications, 3 ed., Prentice Hall. Kapittel 1 5, i alt 363 sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan dukke opp før kursstart. ARBEIDSKRAV: 5 +1 obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Det ene arrangeres som en individuell prøve under tilsyn ved slutten av høstsemesteret. Studenter som ikke får den godkjent vil få en ny sjanse i vårsemesteret. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

18 HJELPEMIDLER VED EKSAMEN: Formelark vedlagt eksamensoppgaven. 18 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

19 EMNE: GENERELL KJEMI EMNEKODE: EMNETS OMFANG: EMNETYPE: EMNET BYGGER PÅ: LO432K 15 studiepoeng Teknisk emne Kunnskaper ved opptak I dette emnet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap om oppbygning av atom og molekyl, ulike typer kjemiske reaksjoner, støkiometriske og likevektsberegninger. Studentene skal tilegne skal grunnleggende kunnskap om laboratoriearbeid og teknikker LÆRINGSUTBYTTE: Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om: o Kjemisk likevekt o Syre-base likevekter o Heterogene likevekter o Fellingslikevekter o Reduksjon/oksidasjon o Elektrokjemi o Atomstruktur o Kjemisk binding o Energi og termokjemi o Kjernekjemi o Komplekser Ferdigheter Studenten skal kunne: o Håndtering av kjemikalier, HMS- datablad vurdering og sikkerhet på laboratoriet o Dokumentasjon av labouratorieforsøk o Bruk av Excel til resultatbearbeiding o Kjennskap til betegnelse på og bruksområde for alminnelig laboratorieutstyr, som pipetter, målesylindere,målekolber, erlenmeyerkolber, begerglass m.m. o Pipettering o Kunne lage løsninger med nøyaktig konsentrasjon. o Spektrofotometer Kompetanse o Studenten kan gjennomføre enkel kjemiske forsøk o Studenten har et bevisst forhold til etiske og miljømessige konsekvenser o Studenten kan vurdere og formidle resultater fra kjemi laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig o Studenten kan innhente aktuell litteratur og presentere tema innen generell kjemi både muntlig og skriftlig UNDERVISNING/ARBEIDSMÅTER/ORGANISERING: Undervisningen vil bestå av forelesninger, øvinger og obligatorisk laboratoriearbeid. ARBEIDSKRAV 1. Formålet: Laboratoriekurs: Lære studenten praktiske laboratorieferdigheter og vitenskaplig presentasjon av resultat. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

20 Obligatoriske øvinger: Sikre at det arbeides jevnt med emnet gjennom semesteret. 2. Status: Obligatoriske øvinger: Vurderingen av arbeidet inngår ikke i sluttkarakteren. Arbeidskravene må være godkjente for å avlegge eksamen og å få sluttkarakter. 3. Arbeidskravets omfang: Laboratoriekurs: 8 laboratorieoppgaver med innlevering av 8 journaler. Obligatoriske øvinger: 8 obligatoriske oppgaver der 5 må være godkjent for å gå opp til eksamen Frist for innlevering av arbeidet og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. 4. Konsekvenser av ikke gjennomført arbeidskrav: Ved ikke å gjennomførte arbeidskrav til rett tid og uten dokumentert gyldig grunn for avvik, vil det ikke gis rett til å avlegge eksamen, og å få sluttkarakter i emnet. 5. Muligheter for forbedring av resultatet dersom nivået ikke er tilfredsstillende: En journal/rapport som ikke godkjennes ved første gangs innlevering, kan rettes opp og leveres inn på nytt. Dersom journalen/rapporten ikke godkjennes ved 3. gangs innlevering, regnes oppgaven som ikke gjennomført og laboratoriekurset som ikke bestått. Dersom metodekapittelet i journalen etter endt laboratoriedag ikke gir godt nok grunnlag for resultatberegninger, må det eksperimentelle arbeidet utføres på nytt. Dette kan kun gjøres for inntil 2 oppgaver i laboratoriekurset 6. Type veiledning og/eller tilbakemelding som studenten vil få på arbeidskravet: Det blir gitt muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding på oppgavene. PENSUM: General Chemistry, The essential concepts Mc. Graw Hill, 2008, 5 th edition. EKSAMEN/VURDERINGSFORM: Studentene vil bli vurdert ved en 5 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Det forutsettes at man går opp til eksamen det året man utfører laboratoriekurset. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet SENSORORDNING: Faglærer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur VURDERINGSUTTRYKK: til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 20 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

21 EMNE: PROSJEKTARBEID INNEN BIO- OG MILJØTEKNOLOGI EMNEKODE: EMNETS OMFANG: EMNETYPE: EMNET BYGGER PÅ: LO450K 10 studiepoeng Teknisk emne/ Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne Kunnskaper ved opptak LÆRINGSUTBYTTE: Kunnskap: Studenten o Kan nevne problemstillinger, innen bio- og miljøteknologi o Kjenner til bedrifter og relevante arbeidsoppgaver innen bio- og miljøteknologibransje o Kan søke relevant informasjon knyttet til bio- og miljøteknologiske problemer og kan rapportere om resultatene o Kan jobbe effektivt i gruppe Ferdigheter: Studenten kan o Søke tekniske tidskriftsartikler fra elektroniske databaser o Bruke dataverktøy som Microsoft Office Word, Excel og PowerPoint o Skrive kort referat fra tekniske tidskriftsartikler o Bruke kildehenvisninger og lage litteraturliste o Gjennomføre enkle beregninger i Excel og visualisere resultater o Lage en teknisk presentasjon o Lage en oversiktlig poster o Lage prosjektplan, skrive møtereferater Kompetanse: Studenten o Kan formidle kjemitekniske resultater i skriftlig og muntlig format o Kan bruke riktige metoder for å skrive referat, kjenner til hva plagiat er o Kjenner til hovedprinsippene av prosjektarbeid o Har erfaring fra gruppearbeid UNDERVISNING/ARBEIDSMÅTER/ORGANISERING: Ressursforelesninger, veiledningstimer, laboratoriesikkerhetskurs, obligatoriske øvinger, to prosjektarbeid med rapportering og presentasjoner. ARBEIDSKRAV: Tilstedeværelse på obligatoriske forelesninger. Gjennomføring av obligatoriske kurs, øvinger og to prosjekt med to rapporter, to muntlige presentasjoner og en poster. PENSUM: Ingen kursbok. Endelig litteratur fastsettes ved kursstart. EKSAMEN/VURDERINGSFORM: Mappevurdering hvor en samlet vurdering av gruppearbeid, øvinger, prosjektrapporter, posterpresentasjon og muntlige presentasjoner danner grunnlaget for vurdering. Alle obligatoriske øvinger, rapporter, poster og presentasjoner må være godkjent for å få karakter i faget. SENSORORDNING: Faglærer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur VURDERINGSUTTRYKK: Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

22 EMNE: ORGANISK KJEMI EMNEKODE: EMNETS OMFANG: EMNETYPE: EMNET BYGGER PÅ: LO424K 15 studiepoeng Matematisk-naturvitenskaplig grunnlagsemne Generell kjemi Emnet gir en oversikt over struktur og reaktivitet av organiske molekyler. Man lærer å utføre organisk synteser på laboratoriet og bruk UV- og IR-spektrofotometer. LÆRINGSUTBYTTE: Kunnskap Ha kunnskap om struktur, stereokjemi og bindingsforhold i organiske molekyler. Ha kunnskap om organiske syrer og baser. Kunne holde seg oppdatert om sentrale kunnskap innenfor organisk kjemi. Kjenne til reaksjoner med alkaner, alkener, alkyner, haloalkaner, aromatiske forbindelser, alkoholer, fenoler, aldehyder, karboksylsyrer, aminer, aminosyrer, peptider, proteiner og karbohydrater. Ha kunnskap om hvilket utstyr som benyttes i organisk kjemi og hvordan dette utstyret brukes. Ha kunnskap om planlegging og utførelse av organiske synteser. Ferdigheter Kunne utføre organiske synteser etter en litteraturforskrift. Kunne sjekke identitet og renheten av et synteseprodukt ved fysikalske målinger og spektroskopi Kunne rapportere resultatet av eget laboratoriearbeid slik at det kan reproduseres av andre. Kompetanse Kunne anvende kunnskaper om molekylers reaktivitet til vurdere alternative synteser mot hverandre og velge synteser som gir liten risiko mhp sikkerhet, helse og miljø. Kunne vurdere eget arbeid og eventuelt forslå tiltak til forbedring av en eksisterende prosedyre. Kunne muntlig og skrifte formidle resultat av et laboratoriearbeid både for kjemikere og ikke-kjemikere. Gjennom holdninger og kunnskaper i organisk kjemi kunne bidra til god praksis mvh på helse, miljø og sikkerhet på en arbeidsplass. UNDERVISNING/ARBEIDSMÅTER/ORGANISERING: Undervisningen vil bestå av forelesninger, øvinger og obligatorisk laboratoriearbeid. Det er obligatorisk fremmøte i øvingstimer tilknyttet laboratorieteori. Hver enkelt student skal ha 4 timer laboratorieundervisning pr uke i 7 uker. ARBEIDSKRAV 1. Formålet: Laboratoriekurs: Lære praktiske laboratorieferdigheter og vitenskaplig presentasjon av resultat. Prosjektarbeid: Innøve muntlige og skriftlig presentasjon av forskning innen feltet organisk kjemi. 22 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

23 2. Status: Prosjektarbeid: Vurderingen av arbeidet inngår ikke i sluttkarakteren. Arbeidskravene må være godkjente for å avlegge eksamen og å få sluttkarakter. 3. Arbeidskravets omfang: Laboratoriekurs: 7 laboratorieoppgaver med innlevering av 7 journaler. Prosjektarbeid: En skriftlig rapport og en muntlig presentasjon må godkjennes før det gis karakter i faget. Frist for innlevering av arbeidet og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. 4. Konsekvenser av ikke gjennomført arbeidskrav: Dersom arbeidskravene ikke er utført til angitt frister og uten dokumentert gyldig grunn for avvik, vil det ikke gis sluttkarakter i emnet. 5. Muligheter for forbedring av resultatet dersom nivået ikke er tilfredsstillende: En journal/rapport som ikke godkjennes ved første gangs innlevering, kan rettes opp og leveres inn på nytt. Dersom journalen/rapporten ikke godkjennes ved 3. gangs innlevering, regnes oppgaven som ikke gjennomført og laboratoriekurset som ikke bestått. Dersom metodekapittelet i journalen etter endt laboratoriedag ikke gir godt nok grunnlag for resultatberegninger, må det eksperimentelle arbeidet utføres på nytt. Dette kan kun gjøres for inntil 2 oppgaver i laboratoriekurset 6. Type veiledning og/eller tilbakemelding som studenten vil få på arbeidskravet: Det blir gitt muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding på oppgavene. PENSUM: John E. McMurry: Organic Chemistry with Biological Applications, 2. Ed. Hanne Thomassen, Laboratorieøvelser i organisk kjemi IU, HiO, EKSAMEN/VURDERINGSFORM: Mappevurdering. I mappen inngår 3 tester, 7 laboratorieøvelser og et prosjektarbeid. Laboratorieøvelsene med tilhørende journal og prosjektarbeidet må være godkjent. Testene danner grunnlag for karakter. SENSORORDNING: Faglærer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur VURDERINGSUTTRYKK: Det brukes en gradert skala med A som beste og E som dårligste ståkarakter og F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED TESTER: Ingen. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

24 EMNE: ØKONOMI OG LEDELSE EMNEKODE: LO187A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskaper ved opptak I dette emnet skal studentene oppnå en grunnleggende forståelse for bedriftsøkonomi, ledelse og etikk. De skal, med noe arbeidserfaring, kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en økonomisk og etisk forsvarlig måte. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Etter avsluttet emne skal studentene kunne forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer gjøre rede for tradisjonelle og nyere ledelsesteorier og ledelsesprinsipper gjøre rede for ulike organisasjonsstrukturer og deres virkemåte FERDIGHETER Etter avsluttet emne skal studentene kunne vurdere bedriftens kostnader, inntekter og markedstilpasning foreta kalkulasjon og lønnsomhetsvurderinger samt beregne og analysere kapitalbehov, finansiering og likviditet gi råd om organisering, ledelse og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål være bevisst på en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar og kunne sette opp retningslinjer for hvordan disse skal kunne ivaretas GENERELL KOMPETANSE Etter avsluttet emne skal studentene kunne lede mindre prosjekter og bedrifter, med ansvar for å ivareta faglige, økonomiske og etiske hensyn ha fått økt evne til å se en tverrfaglig sammenheng mellom økonomi, ledelse, etikk, samfunn, miljø og teknologi UNDERVISNING/ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. Enkelte av forelesningene holdes av gjesteforelesere som forteller om praksis i dagens næringsliv. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels med prosjektarbeid i grupper og får veiledning av faglærer. ARBEIDSKRAV:. Fire prosjektrapporter skal være godkjente før studentene gis adgang til slutteksamen: 2 av 3 rapporter innen ledelse og 2 rapporter innen økonomi. Forventet tidsbruk på prosjektrapportene er 24 timer totalt. Utsettelse av obligatoriske innlevering vil normalt bare gis dersom legeerklæring kan fremvises. PENSUM: Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi, 7. utgave, Universitetsforlaget, (BØ) 490 s. Hjelpelitteratur og oppgaver i økonomi: Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. (Arb.BØ) Harald Harung: Kompendium i ledelse, Høgskolen i Oslo, sider Dahl, Thor: Verdier som virker - Erfaringer med verdibasert ledelse i kunnskapssamfunnet. 106 s. Kolofon forlag. Collins J.C. and Porras J.I., Built to last: Successful habits of visionary companies, Harper Business Essentials, New York, sider. 24 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING

Detaljer

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI)

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI Studieretning i Bioteknologi Innledning Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk bakgrunn.

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen på Krigsskolen. Eksamen i emner/fag som ikke inngår i bachelorgrader

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger Studiereglementet for Forkurs til ingeniørutdanning er et internt eksamensreglement for studenter på Forkurs til ingeniørutdanning ved UiS. Ordinær eksamensforskrift ved UiS omhandler ikke disse studentene,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG DATA

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG DATA FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG DATA 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE

Detaljer

Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere

Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere Dette er deltidsstudier knyttet til Kompetanse for kvalitet en nasjonal strategi for videreutdanning av lærere. Formål Studiet skal bidra til å gi

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1. Oslo, 30.06.11 Innhold: GENERELT OM

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-KJEMIL, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:50 Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET 1 UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Utdanningsutvalget 23.03.2006 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 07.12.2005 45. Endringer vedtatt

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi 29.06.2015 Navn Bokmål: Miljøledelse og forurensningsbiologi

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008 NOTAT Til: Instituttene ved Mat.nat.-fakultetet Fra: Fakultetsadministrasjonen Dato: Godkjent i studieutvalget 12.12.07, sak MNF-SU 36-07 Sak: DL 200702208-15/371.0 EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Fastsatt av studiesjef 08.08.2014 ved Det teologiske Menighetsfakultet med hjemmel i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering...

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

-Notat. Referat fra møte i studieutvalget 2. mai 2013. Sted: Kjeller, B346. Tid: Kl. 0900-1200

-Notat. Referat fra møte i studieutvalget 2. mai 2013. Sted: Kjeller, B346. Tid: Kl. 0900-1200 -Notat Referat fra møte i studieutvalget 2. mai 2013 Dato: 14.05.2013 Saksnr./arkivnr.: STU 13-38 Til: Studieutvalget Saksbehandler: Anne Brændshøi 64849612 Sted: Kjeller, B346 Tid: Kl. 0900-1200 Til stede:

Detaljer