FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011"

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING... 2 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ årskurs: Studieretning for Energi og miljø i bygg årskurs: Studieretning for Energi og miljø i bygg årskurs: Studieretning for Energi og miljø i bygg Valgemner ved Energi og miljøprogrammet... 33

2 GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING Fagplaner er planer for studier hvor det er gitt nasjonale rammeplaner. Ingeniørutdanningen har en slik nasjonal rammeplan som følges. Fra og med studieåret 2004/2005 innføres ny rammeplan for ingeniørutdanningen, og studentene som påbegynte sine studier 2004 og senere følger ny rammeplan. I rammeplanen for ingeniørutdanning er det satt opp følgende mål. Overordnet mål Grunnutdanningen i ingeniørfag er yrkesorientert og skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å ivareta teknisk relaterte oppgaver i hele samfunnet.. Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring og kontinuerlig omstilling til framtidige kunnskapsbehov. Etter fullført studium skal kandidatene kunne tilfredsstille internasjonale krav til grunnutdanning av ingeniører. Hovedmål Grunnutdanningene i ingeniørfag har som hovedmål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Videre skal utdanningene gi innsikt i bruken av forskning og utviklingsarbeid i ingeniørfag og betydningen av forskning og utvikling for innovasjon og nyskaping. Utdanningene skal holde høyt faglig nivå i internasjonal sammenheng, og skal imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningene skal samtidig danne grunnlag for livslang læring i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler eller i arbeidslivet. Delmål 1. Ingeniørutdanningen skal ha en balanse mellom realfag og teknologifag som gir ingeniøren et solid realfaglig fundament for sin tekniske kunnskap og forståelse. Ingeniøren skal ha realfagsskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger internasjonalt. 2. Ingeniørutdanning skal ved hjelp av praktisk ingeniørarbeid legge til rette for at ingeniøren kan omsette tekniske kunnskaper til ingeniørferdigheter. Utdanningen skal gi ingeniøren grunnlag for å beherske og anvende eksisterende teknologi og ha dybdekunnskaper på minst ett spesialområde. 3. Ingeniørutdanning skal gi kunnskap om samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn, både generelt og i forhold til ingeniørens spesialområde. Utdanningen skal bidra til at ingeniøren tar ansvar for miljøet i et bredt perspektiv, både lokalt og globalt. 4. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med forutsetninger for å samarbeide på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon, samt at alle kjenner viktige prinsipper for ledelse og organisasjon. 5. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med en profesjonell holdning til forskning og utviklingsarbeid ingeniører som ser nytten av å delta i slike aktiviteter, enten i sitt arbeid eller i videre studier. 6. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med evne til å forstå og utnytte eksisterende teknologi. Utdanningen skal gi ingeniørene tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi til at de kan bidra til 2 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

3 innovasjon og nyskaping. De skal gis grunnlag for å utvikle sine innovative evner, være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap. 7. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med kunnskaper i grunnlagsfag som er nødvendig for livslang læring i arbeidslivet eller i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler. Etter endt stadium skal kandidatene kunne: anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegne ferdigheter i sitt daglige arbeid samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver kommunisere effektivt med andre fagområder forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger kunne delta i innovasjons- og nyskapningsprosesser se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng I det etterfølgende vil du finne seksjonsvise oppstillinger over de emner som det blir gitt undervisning i ved de respektive seksjoner. Under omtalen av hvert emne vil du også finne opplysninger om emnets omfang i form av studiepoeng, emnekode, emnetype, vurderingsform etc. Forskningsbasert undervisning Undervisningen er lagt opp slik at det er en blanding av forelesninger og ulike typer øvinger. Blandingsforholdet vil variere fra emne til emne. Undervisningen er forskningsbasert i den forstand at den skal gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling og metoder. Studentene skal øves i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser. Videre skal studentene skrive ulike typer av rapporter basert på forskningsmessig prinsipper og gi faglige presentasjoner av ulike temaer. Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i FoU-virksomhet innen de ulike fagområder. Undervisningspersonalet er forskningskompetente og deltar aktivt i ulike FoU-aktiviteter. Høgskolens målsetting er at 25% av de faglige ressursene skal gå til FoU-aktivitet. Rammer for utdanningen, eksamensordning, grader etc. Som tidligere nevnt, er hvert emne gitt en studiepoengramme som angir emnets arbeidsmessige belastning. Ett studiepoeng forutsetter normalt en innsats på 25 timer arbeid. De fleste emner har et omfang på 5-15 studiepoeng, og et normalt arbeidsår for studentene utgjør 60 studiepoeng. Kravet for å få vitnemål er at samtlige av de obligatoriske emner ved de enkelte studieretningene er bestått, samt at studentene har valgt tilstrekkelig studiepoeng valgbare emner. Et fullført Bachelorstudium utgjør 180 studiepoeng. Det er for øvrig ingen ting i veien for å ta emner utover 180 studiepoeng, og vi vil oppfordre studentene til å velge emner også fra andre programmer. Det er vår erfaring at det Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

4 utvidede perspektiv slik tverrfaglighet gir, er av stor verdi for ingeniørene og andre i sin senere yrkesutøvelse. Emnene består grovt sett av 5 typer: Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner. Tekniske emner Samfunnsfaglige emner Valgemner Hovedprosjekt I fagplanene ellers lers finner du opplysninger om litteratur, en kortfattet emnebeskrivelse og siktemål for de enkelte emnene. Vi gjør oppmerksom på at planen også inneholder informasjon om vurderingsform. Her er det spesielt viktig at studentene merker seg om det kreves innlevert årsarbeider, laboratorierapporter o.l. Studenter som ikke har oppfylt de obligatoriske arbeidskrav i de enkelte emner vil ikke bli oppmeldt til eksamen i det (de) aktuelle emnene. I mange emner inngår det en eller flere obligatoriske laboratorieøvinger eller andre typer øvinger. Dette er arbeidskrav, og det forutsettes at disse er gjennomført og godkjente før studentene kan gå opp til eksamen. Sykemeldinger fritar ikke for arbeidskravene. I enkelte emner er det obligatoriske tester. Disse blir ofte gjennomført med bruk av datanettet ved avdelingen. Den vanlige karakterskalaen vil gå fra A til F. A som beste karakter og E som dårligste beståttkarakter. F er altså ikke bestått. I noen emner benyttes en 2-delt skala bestått/ikke bestått. Under hvert enkelt emne er for enkelte av emnene angitt en vektlegging av ulike elementer som skal inngå i den endelige karakteren. Vi gjør med dette oppmerksom på at det kan komme endringer i dette. Eventuelle endringer blir meddelt studentene ved studiestart!! Mappevurdering brukes i enkelte emner. Dette betyr at obligatoriske arbeider som laboratorierapporter, øvingsoppgaver etc. inngår i en mappe som danner grunnlaget for den endelige karakteren. Om bruk av hjelpemidler ved eksamen har avdelingens avdelingsstyre vedtatt følgende om tillatte hjelpemidler til eksamen: Enten Ingen hjelpemidler Eller Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Eller Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Eller Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven Eller Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst I tillegg tillates ikke annen elektronikk anvendt ved skoleeksamener. 4 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

5 Når det står håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, betyr dette selvsagt at det ikke er tillatt å koble kalkulatorer til annet periferutstyr eller sammen i nett. Det er en absolutt forutsetning at kalkulatoren ikke kan kommunisere trådløst med omverdenen. Dette vil bli kontrollert under eksamen. Detaljer omkring arbeidskravene fremgår av de detaljerte undervisningsplanene som utdeles ved kursstart. For emner hvor flere deler utgjør grunnlaget for den endelige vurderingen, gjelder generelt at alle deler må hver bestått for at eksamen i det aktuelle emnet skal være bestått. I loven om universiteter og høgskoler er det ikke lengre nødvendig å bruke ekstern sensor på alt som inngår på vitnemålet. Avdelingen vil i kommende studieår benytte ekstern sensor på den måten at enkelte emner vil bli trukket ut. Disse emnene vil bli vurdert av ekstern sensor både med hensyn til emnets eksamensordning, eksamensoppgaver og en del av studentenes besvarelser vil bli sensurert av ekstern sensor sammen med faglærer. Dette er en del av opplegget for kvalitetssikringen av avdelingens utdanninger. I tillegg har studieprogrammene egne tilsynssensorer. Under hvert studieprogram står det innledningsvis en oversikt over emner, studiepoeng og når i studiet det blir undervist i emnet. Studenter som fullfører 3-årig ingeniørutdanning etter disse fagplanene vil i samsvar med gradsstrukturen bli gitt graden Bachelor. Om hovedprosjektene Hovedprosjektet skal gjennomføres som gruppearbeid. Gruppene skal normalt bestå av 3 studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det, kan hovedprosjektet etter søknad gjennomføres av en enkelt student. Gruppestørrelse på en strider mot intensjonen i Rammeplanen for ingeniørutdanning og vil bare rent unntaksvis godkjennes. Søknad om gjennomføringen av slike hovedprosjekter skal fremmes gjennom administrasjonen. Saken vurderes av studieleder og legges fram for dekan til endelig avgjørelse. Studentenes hovedprosjekt skal godkjennes i løpet av høstsemesteret i 3. årstrinn slik at alle studenter normalt skal ha sine opplegg for hovedprosjekt godkjent pr. 1. desember. Gjennomføringen skjer normalt i vårsemesteret. I helt spesielle tilfelle kan hovedprosjekt gjennomføres i høstsemesteret, og da skal opplegget normalt være godkjent før 1. juni. Avdelingsstyret vedtar hvert år en frist for når hovedprosjektene skal leveres. For våren 2011 er denne fastsatt til 31. mai. De studenter som leverer sitt hovedprosjekt innen fristen i høstsemesteret, får sensuren for sitt hovedprosjekt innen 3 uker etter at fristen går ut. Frist for å levere hovedprosjekt i høstsemesteret er 25. november Konsekvensen for de studenter som leverer for sent om våren, vil bli at de blir forsinket ett semester med hensyn til når de får sitt vitnemål. Studentene må levere 5 eksemplarer av hovedprosjektet. Ett eksemplar leveres i ekspedisjonen som kvitterer for mottatt hovedprosjekt. 3 eksemplarer leveres intern veileder Det siste beholder studentene selv. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

6 Hvis studentene ønsker ytterligere eksemplarer til eget bruk, må de selv dekke de ekstra trykkekostnadene. For øvrig gjelder følgende: privatister gis ikke hovedprosjekt studenter må ha bestått eksamen i 90 studiepoeng eller mer fra 1. og 2. studieår pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles (gjelder for studenter med opptak i 2009 eller tidligere) søknader om dispensasjon behandles av administrasjonen. For studenter med oppstart høsten 2010 gjelder følgende ordning: For oppflytting til 2. årskurs kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. årskurs For oppflytting til 3. årskurs kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. årskurs For de 2 punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv studieleder. Studenter må være registrert i 3. klasse og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles. Internasjonalisering Fagplanene for de ulike studieprogrammene ved ingeniørutdanningen er tilrettelagt for internasjonalisering i den forstand at studenter kan gjennomføre moduler ved utenlandske læresteder og få disse godkjent som en del av sin norske utdanning etter tid for tid prinsippet. Avdelingen vil legge forholdene til rette for studenter er som ønsker et utenlandsopphold som en del av sin utdanning. Avdelingen har også avtaler med en lang rekke utenlandske læresteder med sikte på studentutveksling. På samme måte er det mulig for utenlandske studenter å gjennomføre et semester ved avdelingen og det er også mulig å gjennomføre større prosjektarbeider ved avdelingen. Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse Begrunnelse Kandidaten har i henhold til Lov om universiteter og høyskoler rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen tsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. (jf. loven 5-3, pkt. 1). Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette (jf. loven 5-3, pkt. 2). Krav om begrunnelse for karakterfastsetting sendes elektronisk. Krav om begrunnelse behandles ved avdelingen. Klage I henhold til 5-3 i Lov om universiteter og høyskoler gjelder følgende: 1. Du har rett til å klage på karakteren på alle skriftlige eksamensformer. Klagen skal være skriftlig og må være levert avdelingen din innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. 6 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

7 2. Du kan ikke klage på bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve. 3. Ved klage på karakter sensureres oppgaven på nytt. Det benyttes to nye sensorer hvorav minst en skal være ekstern. Ny sensur kan medføre at karakteren endres slik at resultatet blir bedre eller dårligere enn ved ordinær sensur. Nye sensorer kjenner ikke den opprinnelige karakteren. 4. Karakterfastsetting ved ny sensurering er endelig og kan ikke påklages. Dette betyr at du ikke kan klage på den nye karakteren, og at den nye karakteren blir gjeldende selv om den er dårligere enn opprinnelig karakter. 5. Dersom du har bedt om begrunnelse for karakterfastsetting eller klaget over formelle feil ved eksamen, bør du vente med å sende inn klage på karakteren. Når du har fått begrunnelsen eller svar på klage om formelle feil, må klage på karakter fremsettes innen tre uker. 6. Disse opplysningene må være med ved klage på karakterfastsetting: Navn Adresse Personnummer Studieprogram Navn på emne Kandidatnummer Det stilles ikke krav til at du begrunner klagen din. NB! Klagen skal være underskrevet og datert. Klagen stiles til Avdeling for Ingeniurutdanning og leveres i studentekspedisjonen/studentservice, eller sendes med per post til din avdeling. Fusk ved eksamen Retningslinjer for fusk eller forsøk på fusk gjelder både for obligatoriske arbeids- eller studiekrav og for eksamener med tilsyn og eksamener uten tilsyn (hjemmeeksamen). Høgskolen i Oslo ser svært alvorlig på fusk, siden fusk/forsøk på fusk både er usolidarisk overfor medstudentene og et tillitsbrudd i forhold til høgskolen. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes bl.a.: å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper å handle i strid med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo eller retningslinjer for den enkelte eksamen Informasjon om hva som er tillatte hjelpemidler under eksamen står omtalt t i emnebeskrivelsene i fag- og studieplanene og på eksamensoppgavens forside. Studentene er selv ansvarlig for å holde seg orientert om hvilke hjelpemidler som er tillatt å bruke ved den enkelte eksamen. At en student ikke kjenner til bestemmelsene fritar ikke for ansvar. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

8 Alle studenter oppfordres til å sette seg godt inn i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Denne finnes på Lovdatas nettsider: Forbehold om endringer Teknologien er et felt som er i stadig forandring. Det er derfor nødvendig at fagplanene blir gjort til gjenstand for kontinuerlig oppdatering og ajourføring. Av denne grunn må IU alltid ta forbehold om at fagplanene kan bli endret underveis. Dette gjelder både det faglige innholdet, tilbudet av emner, og det kan også forekomme at emnets omfang, dvs. studiepoengrammen, kan bli endret. Studieleder har fullmakt til å foreta mindre justeringer i fagplanene, mens større endringer må vedtas av avdelingsstyret eller dekan. Skulle du ha spørsmål knyttet til fagplanene, vil den enkelte studieleder alltid være behjelpelige med å svare. Vi ønsker deg nok en gang g lykke til med studiene! 8 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

9 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI ERGI OG MILJØ Studieretning for Energi og miljø i bygg Generelt om energi og miljø Studieprogram Energi og miljø er forholdsvis nytt, første kull startet høsten Studiet er relatert til problematikk rundt energi og miljø i bygg. Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Samtidig vektlegges den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser på den måten at byggene skal utnytte energien optimalt og materialene skal være miljøvennlige. Studiets mål Den nye høgskoleingeniøren skal kunne påta seg, å samordne og på sikt lede arbeid med å sikre helhetlige løsninger for bygg slik at kravene til energibruk, indre og ytre miljø, funksjon og økonomi tilfredsstilles under bygging og drift. I tillegg til helhets- og samordningsansvar skal den nye ingeniøren kunne ta særskilt ansvar for løsninger innenfor området energi- og miljøteknikk i bygg. For at studenten skal nå dette målet skal studentene gjennom studiet tilegne seg tverrfaglig kompetanse relatert til inneklima samt energi- og effektbehov. Kompetansen skal omfatte tekniske løsninger, krav, lover, regler, beregningsmetoder, tegneverktøy og målemetoder tilegne seg ferdigheter i kommunikasjon, samarbeid, ledelse og prosjektstyring tilegne seg oversikt og forståelse for sentrale miljø- og energiproblemstillinger bevisstgjøres sine egne holdninger til miljø- og energispørsmål. Organiseringen av undervisningen Med vårt studietilbud ønsker vi å fremme faglige og profesjonelle ferdigheter. Det går på: faktisk kunnskap samt utvikle fantasi og kreativitet i anvendelse av kunnskapen ferdighet i å anvende kunnskapen rett ha evnen til å forenkle og løse komplekse problemstillinger i sin fremtidige profesjon skal kunne kjenne forskjellige løsningsteknikker og være i stand til å bruke den mest effektive skal kunne bidra med sin faglige kompetanse i prosjekter og utvikle større prosjekter sammen med andre opplæringen av studentene når vi ser på dem som fremtidige profesjonsutøvere. Det vi ser i dag er at kunnskap og ferdigheter er tidsbegrenset, de går ut på dato etter noen år mens nye kommer til. Da blir vår utfordring å undervise studentene slik at de bruker forskjellige læringsteknikker slik at de kan følge med i tiden og lære seg det nye som kommer. Grunnlagsemnene skal omfatte den delen av emnene som aldri går ut på dato. I grunnlagsemnene skal studentenes evne til å sette annen kunnskap i system utvikles. Grunnlagsemnene skal ha den overbyggende karakteren. Opplæringen må da være preget av gjentagelse av forskjellige problemstillinger på forskjellige plan. Det er derfor innført obligatoriske øvinger i de fleste emner. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

10 Når grunnlagsemnet anvendes på et nytt problem, må man følge tankegangen fra bunnen og opp til problemet er løst. Etter at problemet er løst bør man sammen med studenten se hvilke prinsipper og fremgangsmåter man har valgt. Et bærende element i læringsprosessen er at vi stadig vender tilbake til emner og metoder som er innført tidligere i studiet og bruker disse på et senere tidspunkt. Tanken er at vi tidlig utvikler en bred forståelse for ulike problemstillinger og faglige utfordringer. Senere kommer vi tilbake til disse og går i større grad faglig i dybden av de enkelte problemstillinger. På denne måten ønsker vi å utvikle både helhetsforståelse og dybdekunnskaper innenfor energi- og miljøfeltet. Organiseringen av energi- og miljøstudiet baserer seg også på en overføring av ressurser fra siste til første halvdel av studiet. Dette innebærer at det satses på mer lærerintensiv undervisning de tre første semestrene av studiet. De tre siste semestrene preges i større grad av studentenes egeninnsats supplert med forelesninger og veiledning. De tre siste semestrene vil også i større grad enn de tre siste knytte eksterne ressurser til undervisningsforløpet. Prosjektarbeid vil stå sentralt i utdanningen gjennom alle tre år, men vektes forholdsvis mer ved slutten av studiet enn i begynnelsen. Totalt sett er målet et opplegg som innebærer 50 % direkte prosjektarbeid, 25 % undervisning i tilknytning til prosjektarbeid og 25 % undervisning knyttet til generelle og mer fagspesifikke temaer. Det vil bli laboratoriearbeid i forbindelse med prosjekt og undervisning. Prosjektbasert undervisning innebærer også en forflytting av ressurser bort i fra lærerstyrt formidlingspedagogikk til studentstyrte læringsprosesser der veiledning får en langt viktigere plass i undervisningen. Forskningsbasert undervisning Undervisningen er forskningsbasert ut fra følgende kriterier: undervisningen i de fleste grunnlagsemner er tilknyttet et forskningsmiljø ansatte lærere ved programmet har forskningskompetanse og driver aktiv FoU de fleste hovedprosjekter studentene utfører i 6. semester er knyttet til utviklingsprosjekt i næringslivet. Kontakten og den informasjon som faglærerne får ved dette samarbeidet bidrar til stadig oppgradering av pensum i berørte emner og kontinuerlig utvikling av relevante laboratorieoppgaver tilknyttet emnet pensum og valg av lærebøker revideres årlig for at valgte tema er mest mulig à jour med utviklingen i næringslivet. Vurderingsformer Som et supplement og alternativ til tradisjonelle eksamensformer tar Energi og miljø i bruk også andre former for vurdering enn skriftlige eksamener. Læringsprosessen vil i større grad bli vektlagt og få konsekvenser for den endelige vurderingen. Dette kan skje gjennom tilbakemeldinger fra veileder og medstudenter underveis. Følgende vurderingsformer brukes ved energi og miljø: Skriftlig slutteksamen Muntlig slutteksamen Prosjektoppgave med eventuell presentasjon og drøfting Prosjekt/laboratorierapportering og skriftlig slutteksamen Mappevurdering 10 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

11 Presentasjoner av prosjektarbeidet vil være et viktig grunnlag for den vurdering og karaktersetting som gjennomføres i løpet av studieåret. Både verbal og elektronisk presentasjon av faglig innhold er elementer som vektlegges. Studentenes evaluering av undervisningen Kvalitetssikringssystemet ved avdelingen har prosedyrer for studentenes evaluering av undervisningen. Studentene skal hvert semester evaluerer undervisningsopplegget i de emner som er trukket ut. Avgangsstudentene skal hvert år gjøre en mer omfattende evaluering av læringsmiljøet ved utdanningen. Studenttillitsvalgte deltar eller i felles møter ved studieprogrammet gjennom semesteret, og vil her kunne bidra til at utdanningen utvikler seg på best mulig måte. Valgemner Studiet Energi og miljø har noen programspesifikke valgemner. Det kreves påmelding til disse emnene, et emne vil kun bli undervist ut fra et minimum antall studenter påmeldt. Det finnes også en god del valgemner som er felles for hele ingeniørutdanningen, se eget kapittel i studiehåndboka Valgemner uavhengig av studieprogram. Studentene kan også velge emner i de andre studieprogrammene, forutsatt at studentene har de kunnskaper emnet bygger på, se emnebeskrivelser under hvert enkelt program. Videre studier Høsten 2007 startet et masterstudium i Energi og miljø ved Høgskolen i Oslo. Masterstudiet er for tiden i samarbeid med Aalborg universitet. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen for Energi og miljøprogrammet Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 1000 (10 studiepoeng) Matematikk 2000 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk (5 studiepoeng) Inneklima (2 av 20 studiepoeng) Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk (3 av 20 studiepoeng) Fysikk (10 studiepoeng): Strømningsteknikk(3 av10 studiepoeng) Termodynamikk (7 av 10 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Økonomi og ledelse (10 studiepoeng) Energi- og miljølære (5 av 10 studiepoeng) Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

12 Emner og studiepoengsfordeling for studenter som begynner i 1. studieår høsten år ( ) Matematikk 1000 Bygningslære, DAK og måleteknikk Energi og miljølære Miljø og kjemi Termodynamikk Økonomi og ledelse 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Høst/Vår Høst Høst/Vår Høst Vår Vår 2. år ( ) Matematikk 2000 for energi og miljøprogr. Statistikk Elektriske anlegg Varme- og massetransport Strømningsteknikk Energi, inneklima og sanitasjon 10 studiepoeng 5 studiepoeng 5 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 20 studiepoeng Høst Høst Høst Høst Vår Vår 3. år ( ) Varme-, ventilasjon og sanitærteknikk Automasjon i bygg Hovedprosjekt Valgemner 20 studiepoeng 10 studiepoeng 20 studiepoeng 10 studiepoeng Høst Høst Vår Vår 12 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

13 Emner og studiepoengsfordeling for studenter som begynner i 2. studieår høsten år ( ) Matematikk 2000 for energi og miljøprogr. Statistikk Elektriske anlegg Varme- og massetransport Strømningsteknikk Energi, inneklima og sanitasjon 10 studiepoeng 5 studiepoeng 5 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 20 studiepoeng Høst Høst Høst Høst Vår Vår 3. år ( ) Varme-, ventilasjon og sanitærteknikk Automasjon i bygg Hovedprosjekt Valgemner 20 studiepoeng 10 studiepoeng 20 studiepoeng 10 studiepoeng Høst Høst Vår Vår Emner og studiepoengsfordeling for studenter som begynner i 3. studieår høsten år ( ) Varme-, ventilasjon og sanitærteknikk Automasjon i bygg Hovedprosjekt Valgemner 20 studiepoeng 10 studiepoeng 20 studiepoeng 10 studiepoeng Høst Høst Vår Vår VALGEMNER Valgemner ved Energi og Miljø programmet 2010/2011: Styring og optimalisering av motorer i bygg 10 studiepoeng Vår Praksisarbeid 5 studiepoeng Høst/Vår Kjøleteknikk 5 studiepoeng Vår Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

14 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ Studieretning for Energi og miljø i bygg 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. 2. sem. 1. sem. Hovedprosjekt Valgemne HO851G Se egen liste 20 sp Varme-, ventilasjon og sanitærteknikk Automasjon i bygg LO838G LO843G 20 sp Strømningsteknikk Energi, inneklima og sanitasjon LO826G LO840G 20 sp Matematikk 2000 for energi og miljøpr.. Statistikk Elektriske anlegg Varme- og massetransport FO020G LO071A SO832G LV501M 5 sp 5 sp Matematikk 1000 Energi og miljøl. Termodynamikk Økonomi og ledelse FO010A LO825G LO508M LO187A 5 sp (tot ) 5 sp (tot ) Matematikk 1000 Energi og miljøl. Bygningslære, DAK og måleteknikk Miljø og kjemi for ma. og en og miljøpr. FO010A LO825G LO842G FO051G 5 sp (tot ) 5 sp (tot ) Studieretning for Energi og miljø i bygg For studenter som begynner på 2. studieår høsten 2010: 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. Studieretning for Energi og miljø i bygg For studenter som begynner på 3. studieår høsten 2010: 6. sem. 5. sem. Hovedprosjekt Valgemne HO851G Se egen liste 20 sp Varme-, ventilasjon og sanitærteknikk Automasjon i bygg LO838G LO843G 20 sp Strømningsteknikk Energi, inneklima og sanitasjon LO826G LO840G 20 sp Matematikk 2000 for en.og miljøpr. Statistikk Elektriske anlegg Varme- og massetransport FO020G LO071A SO832G LV501M 5 sp 5 sp Hovedprosjekt Valgemne HO851G Se egen liste 20 sp Varme-, ventilasjon og sanitærteknikk Automasjon i bygg LO838G LO843G 20 sp 14 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

15 1. årskurs: Studieretning for Energi og miljø i bygg EMNE: MATEMATIKK 1000 EMNEKODE: FO010A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskaper ved inntak. OVERORDNET MÅL: Studentene skal tilegne seg ferdigheter i matematisk analyse og lineær algebra som gir dem et godt verktøy til bruk i programfagene. Studentene skal få så god forståelse for derivasjon, integrasjon og lineære systemer at de kan bruke det i anvendelser. De skal kunne analysere en praktisk problemstilling og på grunnlag av denne stille opp en matematisk modell. DELMÅL: Studentene skal kunne derivere og bruke dette i anvendelser: - vite at en endringsrate kan oppfattes som en derivert - beregne endringsrater ved hjelp av derivasjon - bruke derivasjon til å løse optimaliseringsproblemer - foreta kurvedrøfting - bruke Newtons metode for nullpunktsberegning Studentene skal kunne integrere, løse differensiallikninger og bruke dette i anvendelser: - vite at integral er grenseverdi for sum og kunne bruke integrasjonsteknikker - beregne bl.a. arealer, volumer, buelengder og masser ved hjelp av integrasjon - integrere endringsrater - løse separable og lineære differensiallikninger av første og annen orden - regne med komplekse tall og bruke dem ved løsning av algebraiske likninger og diffferensiallikninger - bruke endringsrater til modellering av enkle dynamiske sammenhenger Studentene skal kunne behandle matriser og bruke slike i anvendelser: - løse lineære likningssystemer ved hjelp av Gauss-Jordan-eliminasjon - regne med matriser og beregne determinanter - bruke begrepene lineær uavhengighet og basis - finne egenverdier og egenvektorer til matriser - foreta diagonalisering av matriser - bruke egenverdier og egenvektorer til å løse systemer av differensiallikninger - bruke matriser til å beskrive lineære og affine transformasjoner - bruke matriser i anvendelser som Markov-kjeder kjeder og dynamiske systemer ARBEIDSFORMER: Forelesninger og eksempelgjennomgang i storgruppe med faglærer(e), øvinger med studentassistenter i forkant av øvinger med faglærer / øvingslærer. PENSUM: Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kapittel 1 6 og A3. Lay: Linear Algebra and its Applications, 3 ed., Prentice Hall. Kapittel 1 5. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan dukke opp før kursstart. ARBEIDSKRAV: 5 +1 obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Det ene arrangeres som en individuell prøve under tilsyn ved slutten av høstsemesteret. Studenter som ikke får den godkjent vil få en ny sjanse i vårsemesteret. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

16 VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Formelark vedlagt eksamensoppgaven. 16 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

17 EMNE: BYGNINGSLÆRE, DAK OG MÅLETEKNIKK EMNEKODE: LO842G EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper innen bygningsfysikk, miljøriktig materialbruk, materialegenskaper og generell byggeteknikk. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av datateknologi og utvikle ferdighet i å fremstille tegninger ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer. Innen måleteknikk skal studentene kjenne til prinsippene for måling på ventilasjonsanlegg, elektriske ektriske kretser med aktive og passive komponenter, sikkerhet ved måling på el. anlegg, lyd- og belysnings målinger, inneklimaparametere med termografering. INNHOLD: Etter å ha gjennomgått kurset, skal studentene ha kunnskap om: miljøvennlige byggematerialer, bygningsfysikk, hustyper, konstruksjonssystemer, byggemetoder og bygningskomponenter. Materiallære med laboratorieøvinger. Innføring i materialene tre, stål og betong Bygningslæredelen: statiske beregningsmetoder for bygg grunnleggende varmetransport i bygningsdeler miljøvennlige byggematerialer bygningsfysikk konstruksjonssystemer byggemetoder og bygningskomponenter i materialene tre, stål og betong prinsippene for rasjonell tegningsfremstilling ved hjelp av moderne modelleringsverktøy Måleteknikkdelen: grunnleggende måleteknikk usikkerhetsberegninger måling av temperaturer, lufthastigheter, CO 2, relativ fuktighet, og andre utvalgte inneklimaparametere termografering måling av størrelser som luftmengde, lufthastighet, lyd og trykk i ventilasjonsanlegg måling av spenning, strøm og effekt på aktive og passive komponenter i vekselspenningssystemer måling på ulineære el. belastninger som statiske frekvensomformere, UPS og datamaskiner forskrift og sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, FSE 2006 belysningstekniske størrelser i inneklimaet. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesning, obligatoriske regneøvinger, obligatoriske laboratorieøvinger. PENSUM: Pensumlitteratur innen bygningslære oppgis ved kursstart, Ø. Andersen, Kompendium i måleteknikk, ARBEIDSKRAV: 3 laboratorieøvinger og en prosjektrapport med bruk av REVIT tegneprogram må være godkjent før å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

18 VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 18 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

19 EMNE: ENERGI- OG MILJØLÆRE EMNEKODE: LO825G EMNETYPE: Teknisk og samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal få økt bevissthet om energiomsetning. Studenten skal tilegne seg basiskunnskap om mulige energi- og miljøtiltak i forhold til samfunn, næringsliv og bygg. Studentene skal også tilegne seg de ferdigheter, kunnskap og holdninger som er grunnlaget for et vellykket prosjektarbeid. INNHOLD Terminologi, energi og effekt. Energiressurser, energiomsetning, energikvalitet Energiøkonomisering og virkningsgrad Drivhuseffekt, miljømål, virkemidler Miljøvern, ressurser og teknologi Kommunikasjon og samhandling; kommunikasjonsformer, kommunikasjonsveier og samhandling, prosjektdokumentasjon, formålet med rapport, møteteknikk, møter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Studentene vil tilegne seg kunnskapene i emnet gjennom forelesninger, øvinger, laboratorieøving og aktiv jobbing med prosjekter. Prosjektoppgavene utføres gruppevis, skriftlig rapport og muntlig presentasjon i felles forum. PENSUM: Kompendium Støttelitteratur: T. Henriksen og I. Kanestrøm: Klima drivhuseffekt energi, Gyldendal 2001, ISBN Fornybar energi 2007, Sweco Grøner, NVE, Enova, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge 2007, tilgjengelig som pdf fra ISBN A. Myhre: Klima, energi og miljø, Universitetsforlaget 2008, ISBN Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før kursstart. ARBEIDSKRAV: 2 obligatoriske øvinger, 1 laboratorieøving og 1 prosjekoppgave som alle må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: Prosjektoppgave som teller 30 % av sluttkarakteren. I tillegg avholdes en 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn som teller 70% av sluttkarakteren. Både prosjektoppgaven og eksamen må være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

20 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051G EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i kjemi. Studentene skal få innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses. Studentene skal kunne anvende kjemikunnskapen i miljøvurderinger INNHOLD: Kjemidelen: Atomer og molekylers oppbygning Kjemiske likninger og støkiometri Fysiske egenskaper ved gasser, tilstandslikningen for ideelle gasser Periodesystemet Kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) Termodynamikkens 1., 2. og 3. lov Energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. Kjemisk kinetikk (reaksjonshastigheter) Kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter,) Elektrokjemi o Cellepotensial, batterier, korrosjon o Elektrolyse Miljødelen: Miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv) Standarder for miljøarbeid Miljøstyring Livsløpsvurdering og miljømerking ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Undervisningen gis i form av forelesninger og øvingstimer. PENSUM: Brown L., Holme T. Chemistry for Engineering students, 2. ed., 2011, Læremateriell for miljødelen oppgis ved kursstart. ARBEIDSKRAV: En prosjektoppgave som må være godkjent før studentene ene kan avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: Prosjektoppgave som teller 30 % av sluttkarakteren. I tillegg avholdes en 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn som teller 70 av sluttkarakteren. Både prosjektoppgaven og eksamen må være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 20 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

21 EMNE: TERMODYNAMIKK EMNEKODE: LO508M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL Studentene skal kunne de sentrale begrepene innenfor klassisk termodynamikk og strømningsteknikk, prinsippene for ulike former for anvendelse av termisk energi, beregne grunnleggende termiske prosesser og kunne analysere og beregne energiutnyttelsen i termiske anlegg. INNHOLD Elementære begreper, faselikevekt, tilstandslikninger Den termodynamiske temperaturskala Hovedsetninger i termodynamikken Egenskapene til rene stoffer Energiloven for lukket system Energiloven for åpne system med stasjonær strømning Kretsprosesser Entropi - Tilstandsforandringer Reversible og irreversible prosesser Sirkelprosesser for kraftproduksjon og kjøling Gassturbinprosessen Otto- og dieselprosessen Kjølemaskin Varmepumpe ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og laboratoriearbeid. PENSUM: Moran and Shapiro: Fundamentals of engineering thermodynamics, 5. ed, 2006, Wiley. ARBEIDSKRAV: 6 av 9 obligatoriske innleveringer og laboratoriearbeidet må være godkjent for å få kunne avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN: : Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

22 EMNE: ØKONOMI OG LEDELSE EMNEKODE: LO187A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng OVERORDNET MÅL: Studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for bedriftsøkonomi, ledelse og etikk. De skal, med noe arbeidserfaring, kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en økonomisk og etisk forsvarlig måte. DELMÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper innenfor følgende temaer: Økonomi: Bedrifts- og prosjektøkonomi med regnskapsforståelse og lønnsomhetsvurderinger, inkludert budsjettering og investeringsanalyser Ledelse: Visjon, mål, formål, holdninger, verdier, engasjement, samarbeid, motivasjon, innovasjon, delegering, selvgående medarbeidere, organisasjonskultur, beslutningsprosessen, belønning, bedriftens samfunnsansvar Etikk. Etiske utfordringer for bedriften og dens medarbeidere. Forbedre etisk atferd. Gjesteforelesere: Praksis i dagens næringsliv ARBEIDSFORMER: Forelesninger inkl. gjesteforelesninger. Øvinger. Prosjektarbeid i grupper. ARBEIDSKRAV: Fire prosjektrapporter orter skal være godkjente før kandidatene kan avlegge skriftlig slutteksamen PENSUM: Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi, 7. utgave, Universitetsforlaget, (BØ) Hjelpelitteratur og oppgaver i økonomi: Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. (Arb.BØ) Harald Harung: Kompendium i ledelse, Høgskolen i Oslo, Collins J.C. and Porras J.I., Built to last: Successful habits of visionary companies, Harper Business Essentials, New York, Oppsummering av gjesteforelesninger som legges ut på Fronter. Dahl, T. (2010). Verdier som virker: Erfaringer med verdibasert ledelse i kunnskapssamfunnet, KOLOFON Forlag. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før kursstart. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 22 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

23 2. årskurs: Studieretning ing for Energi og miljø i bygg EMNE: MATEMATIKK 2000 FOR ENERGI OG MILJØPROGRAMMET EMNEKODE: FO020G EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskaplig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I000 OVERORDNET MÅL: Studentene skal kunne approksimere funksjoner i én og to variable, og anvende kunnskapen på beregninger innenfor energi og strømning. DELMÅL: Etter å ha gjennomgått kurset, skal studentene kunne gjøre rede for konvergensbegrepet o bestemme konvergens av rekker ved forholdstest for positive rekker og Leibniz test for alternerende rekker o derivere og integrere potensrekker leddvis gjøre rede for Taylor-utvikling og Fourier-utvikling o finne tilnærmede verdier av integraler hvor eksakt løsning er vanskelig/umulig å bestemme o beregne ubestemte grenseverdier uten bruk av l'hopitals regel o benytte 1. ordens Taylor-tilnærming for å linearisere en ikke-lineær funksjon beskrive og drøfte funksjoner av flere variable o skissere deres grafer og nivåkurver og diskutere fordeler og ulemper ved ulike grafiske framstillingsmetoder o tolke og beregne partielt derivert, retningsderivert og gradient av funksjoner av flere variable, og anvende kunnskapen til å bestemme likningen for normalvektorer til kurver i planet og flater i rommet o gjennomføre linearisering av funksjoner av flere variable for å bestemme likningen for tangentplan, og anvende totalt differensial i forbindelse med målefeil og usikkerhet o beregne og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av flere variable, bestemme absolutte ekstremalpunkter over lukkede områder anvende matematikkverktøy (Mathematica) på rekker og funksjoner av to variable ARBEIDSFORMER: 4 t/u forelesninger med faglærer, 2 t/u øvinger med studentassistent/øvingslærer samt 2t/u øvingstimer i dataverktøyet Mathematica. Det skal gjennomføres et prosjekt med Mathematica hvor det innleveres prosjektrapport som beskriver tilknytningen til matematisk teori samt programkode for løsning av selvvalgt oppgave. Oppgaven skal ha relevans til programstudiet. PENSUM: Lindstrøm, Hole, Lorentzen: Kalkulus kap , Notat om Fourierrekker Johannesen: Innføring i Mathematica 7 ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske arbeider må være godkjente. VURDERING: Prosjektvurdering (teller 30%) og 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn (teller 70%). Begge deler må være bestått for å bestå emnet. Prosjektarbeidet må innleveres innen gitte tidsfrister, med mindre dokumentert gyldig grunn til avvik foreligger. Hvis ikke dette følges, vil prosjektet ikke bli godkjent og vurdert. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

24 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskaper ved opptak OVERORDNET MÅL: Studentene skal tilegne seg elementære ferdigheter i sannsynlighetsregning og grunnleggende statistikk. Emnets hovedmål er å gi studentene det nødvendige grunnlag for å kunne forstå og anvende sentrale statistiske metoder som er viktige innenfor ingeniørfaglige områder. Studentene skal kunne analysere en praktisk problemstilling og på grunnlag av denne stille opp en statistisk modell. DELMÅL: Studentene skal kunne: - bruke de elementære mengdebegrepene i sammenheng med hendelser - regne ut sannsynligheter for ulike hendelser ved å bruke addisjons-, multiplikasjons- og komplementreglene - regne ut sannsynligheter ved å benytte definisjonen nen av betinget sannsynlighet, setningen om total sannsynlighet og Bayes regel - undersøke om hendelser er uavhengige/avhengige - regne ut sannsynligheter basert på produktregelen, permutasjonsregelen, potensregelen og regelen for antall kombinasjoner - kjenne til begrepet tilfeldig utvalg Studentene skal kunne: - anvende sannsynlighetsfordelingene hypergeometrisk, geometrisk, binomial, poisson, eksponential, normal, student t og Kji-kvadrat til å regne ut sannsynligheter, forventning og varians - bruke definisjonen av kvantiler - tilnærme sannsynlighetsfordelingen til gjennomsnitt og sum av stokastiske variabler ved å bruke sentralgrenseteoremet Studentene skal kunne: - anvende simultanfordelinger til å regne ut sannsynligheter - finne marginale og betingede fordelinger fra en simultanfordeling - utføre beregninger av kovarians og korrelasjon mellom to stokastiske variabler - regne ut forventningsverdi, varians og standardavvik for en lineærkombinasjon av stokastiske variabler Studentene skal kunne: - vurdere om en estimator er god eller dårlig - forklare hva som menes med Type I og Type II feil - finne punktestimater basert på ulike estimatorer - beregne konfidensintervaller - formulere nullhypotese og utføre hypotesetest for å teste alternativhypotesen med et gitt signifikansnivå Studentene skal kunne: - regne ut en regresjonslinje fra gitte data ved bruk av minste kvadraters metode - utlede fordelingen til estimatorene til regresjonsparametrene - regne ut konfidensintervaller og utføre hypotesetester for regresjonsparametrene - beregne konfidensintervaller for regresjonslinjen - beregne prediksjonsintervaller Kunne tolke og analysere tekster om statistiske problemstillinger og løse problemstillingene ved å bruke de grunnleggende ferdighetene beskrevet over. 24 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

25 ARBEIDSMÅTER: Forelesninger med faglærer, øvinger med studentassistent i forkant av øvinger/eksempelgjennomgang med faglærer/studentassistent. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler, 2. utgave, Universitetsforlaget. Kap Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før kursstart. ARBEIDSKRAV: Det vil i løpet av semesteret bli gitt fire obligatoriske sett med regneoppgaver og én obligatorisk datainnlevering. Tre av de fire settene med regneoppgaver samt datainnleveringen må være godkjent før kandidaten kan avlegge skriftlig slutteksamen. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått.. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

26 EMNE: ELEKTRISKE ANLEGG EMNEKODE: SO832G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 Studiepoeng MÅL: Studenten skal forstå strukturen i elektrotekniske anlegg, ha kjennskap til lover og forskrifter knyttet til elektrotekniske anlegg, kunne kommunisere med personer med elektroteknisk bakgrunn, forstå elektrotekniske tegninger, kunne beskrive et elektroteknisk anlegg kvalitativt ut fra den funksjon man ønsker anlegget skal ha i forhold til drifting av bygninger relatert til inneklima og energiforbruk. INNHOLD: Studentene skal kjenne til elektriske definisjoner, begreper, betydning, konsekvenser og tiltak som har betydning for innemiljøet: Grunnstrukturen i elektriske installasjoner Basisparametrene som benyttes for dimensjonering av elektriske installasjoner Komponenter og deres virkemåte i en elektrisk installasjon Ulike spenningssystemer som IT, TN og TT Sikkerhet (lover og forskrifter) Skjemategning om hovedstrømmer og styrestrømmer Kvalitet (spenningskvalitet, valg av samtidighetsfaktorer, utbyggingsmuligheter, osv) Forbruksmønster Elektriske motorer Transformatorer Kraftelektronikk i UPS, likeretter og vekselrettere Bruk av bus-systemer systemer som kommuniserer mellom komponenter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, obligatoriske øvinger og laboratorieøvinger. PENSUM: Nersveen, J.: Elektriske anlegg, ARBEIDSKRAV: 2 obligatoriske oppgaver og 3 laboratorieøvinger må være godkjent før studentene kan avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 26 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, energi og miljø

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1. Oslo, 30.06.11 Innhold: GENERELT OM

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 avdeling for ingeniørutdanning Oslo, 02.02.11 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN... BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN... BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger Studiereglementet for Forkurs til ingeniørutdanning er et internt eksamensreglement for studenter på Forkurs til ingeniørutdanning ved UiS. Ordinær eksamensforskrift ved UiS omhandler ikke disse studentene,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Matematikk 2 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-MAT2

Detaljer

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen på Krigsskolen. Eksamen i emner/fag som ikke inngår i bachelorgrader

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG DATA

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG DATA FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG DATA 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ Studieretning: Energi og miljø i bygg Generelt om energi og miljø Studieprogram Energi og miljø er forholdsvis nytt, første

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av avdelingens studieutvalg 11.

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Matematikk påbygging

Matematikk påbygging Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Fagplan for matematikk 1, nettbasert Mathematics 1 for Teachers

Fagplan for matematikk 1, nettbasert Mathematics 1 for Teachers Fagplan for matematikk 1, nettbasert Mathematics 1 for Teachers 30 studiepoeng Varighet: 2 semestre Studieprogramkode: MA1NETT Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanningen av 2003 Fagplanen

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 Emnenavn Grunnleggende matematikk Precalculus MA6001 Undervisningssemester Høst 2014 Professor Petter Bergh petter.bergh@math.ntnu.no

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Fastsatt av studiesjef 08.08.2014 ved Det teologiske Menighetsfakultet med hjemmel i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ Studieretning: Energi og miljø GENERELT OM ENERGI OG MILJØ Studieprogram Energi og miljø er forholdsvis nytt, første kull startet høsten

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Bachelor i Ingeniørfag Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Utarbeidet av: Bjørn Godager INSTITUTT FOR INGENIØR- OG Utgave 26.03.07 ALLMENNFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2. STUDIETS FAGLIGE GRUNNLAG OG IDÉGRUNNLAG...

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Gjennomsiktige markeder, mobil arbeidskraft,

Detaljer

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen: Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ Terje Karlsen, 15.10.2008 Bachelor i ingeniørfag HiØ Bygg Data (Halden) Elektro Industriell design Kjemi Maskin Bachelor i ingeniørfag - bygg Mål for Bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer