Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI)

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Programplanen gjelder fra kull 2012 studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner studieår Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 2

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk og praktisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen skal bygges på en generell kjemisk plattform og grundig opplæring innen kjemiske analyseteknikker. Dette vil gjøre studentene fleksible i valg av arbeidsoppgaver og eventuelt videre studier. Videre utdanning Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i teknologi ved HiOA (fakultet for helsefag), NTNU, UMB, UiO eller andre norske og utenlandske universiteter. Bachelorstudiet i ingeniørfag bioteknologi og kjemi har en studieretning: bioteknologi Studiet er et 3-årig studium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag bioteknologi og kjemi. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider Bioteknologi er kalt verdens nye vekstnæring. Enorme fremskritt er tatt innen bioteknologi, særlig i forbindelse med medisinsk diagnostikk, rettsmedisinske analyser, sykdomsbehandling, fremstilling (øl, vin, yoghurt og ost), dyrefòr, biologisk vannrensing, utnyttelse av enzymer i tekniske prosesser, som for eksempel ved produksjon av biodiesel og bensin, og avfallsbehandling. Med utdannelse innen bioteknologi og kjemi kan en være med på en spennende utvikling innen næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, kjemisk industri, havbruks- og fiskeriindustri. Utdannelsen kan også gi muligheter for jobber knyttet til FoU-aktiviteter ved flere forskningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Drift av renseanlegg, analyser av forurensende utslipp og kartlegging av skadevirkningene fra disse forurensningene på mennesker, dyr og natur er også aktuelle arbeidsområder. Med den brede kjemiske bakgrunnen fra dette studiet vil også arbeidsoppgaver innen industriell produksjon av lim, maling og lakk, vaskemidler og petroleumsprodukter være aktuelle. Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 3

4 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått kvalifikasjon 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag ved program for Bioteknologi og kjemi, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap innen ulike kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet, konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder innen spesialiseringsemnene bioteknologi, biokjemiteknikk og analytisk kjemi har grunnleggende kunnskaper innen biokjemi, mikrobiologi, bioteknologi og genetikk har grunnleggende kunnskap innen prøvetaking, prøveopparbeiding og instrumentelle analyseteknikker kjenner til norske lover og regler tilknyttet bruk av bioteknologi og genteknologi Ferdigheter Kandidaten: kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS data Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 4

5 kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter, systemer og /eller løsninger kan arbeide med bioteknologiske problemstillinger både innen medisinsk forskning og utvikling og teknologisk produksjon kan anvende metoder som rekombinant DNA teknologi og klassisk mutagenese til utvikling av bioteknologiske produksjonsorganismer, og har erfaring med dyrking av mikroorganismer og drift og optimalisering av fermentorer behersker metoder som PCR, restriksjonskutting, agarosegelelektroforese og hybridisering for analyse av DNA Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kan formidle kjemifaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid har innarbeidet rutiner for kvalitetssikring innen laboratoriearbeid 5. Studiets innhold og oppbygning Sentrale emner er: matematikk, statistikk og fysikk generell kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi med stor grad av praktisk laboratoriearbeid kjemiteknikk som grunnlag for kjemiske og bioteknologiske prosesser biokjemi og mikrobiologi med opplæring i dyrking og identifisering av mikroorganismer bioteknologi, genetikk og genteknologiske metoder med vekt på hvordan mikroorganismer og andre celler kan utnyttes og genetisk manipuleres til produksjon av antibiotika, proteiner, vaksiner og andre nyttige produkter instrumentelle analysemetoder muntlig og skriftlig kommunikasjon tilknyttet kjemiemnene I tilknytning til hvert av bioteknologi- og kjemiemnene gjennomføres laboratoriekurs hvor studentene skal få praktiske ferdigheter tilknyttet emnene, opplæring i bruk av laboratoriejournaler og vitenskapelig presentasjon av resultater ved skriving av rapporter. Læremidler I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I emneplanene vil det være oppført pensumlitteratur under de ulike emnene. Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 5

6 Studentenes evaluering av utdanningen Kvalitetssikringssystemet ved avdelingen har prosedyrer for studentenes evaluering av undervisningen. Studentene skal hvert semester evaluere undervisningsopplegget i de emner som er trukket ut. Avgangsstudentene skal hvert år gjøre en mer omfattende evaluering av læringsmiljøet ved utdanningen. Studenttillitsvalgte deltar ellers i felles møter ved studieprogrammet gjennom semesteret, og vil her kunne bidra til at utdanningen utvikler seg på best mulig måte. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner (P)som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde. 1. studieår KJFE1000 Matematikk 1000 (F). 10 sp vår KJPE1300 Generell kjemi (P) sp høst KJFE1200 Innføringsemne i bioteknologi og kjemi (F).. 10 sp høst KJPE1100 Fysikk og miljøkjemi (P) sp vår KJFP1400 Organisk kjemi (F/P) 10 sp vår KJTS1500 Fysikalsk kjemi (TS). 10 sp vår 2. studieår KJPE2000 Matematikk 2000 (P). 10 sp høst KJPE2800 Økonomi og ledelse (P).. 10 sp høst KJTS Kjemiteknikk (TS). 10 sp høst KJFP Statistikk/kvalitetssikring og risikoanalyse (F/P).. 10 sp vår KJTS Analytisk kjemi I (TS) sp vår KJTS Biokjemi (TS) 10 sp vår 3. studieår KJTS Bioteknologi (TS).. 10 sp høst KJVE Biokjemiteknikk og mikrobiologi (V) sp høst KJVE Analytisk kjemi II (V) sp høst KJVE Genetikk og cellebiologi (V). 10 sp vår KJTS3900 Bacheloroppgave (TS) sp vår Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 6

7 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Undervisning og veiledning Undervisningen og veiledningen vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, øvinger, obligatoriske innleveringer, prosjekter og laboratorieøvelser. Spesiell stor vekt blir lagt på at studentene skal få opplæring i selvstendig laboratoriearbeid og innarbeidet kvalitetssikring av eget arbeid. Av den grunn legges det opp til at alle tekniske emner og en del av grunnlagsemnene skal omfatte laboratorieøvelser, som i økende grad gjennom studiet stiller krav til egenutvikling av studenten. Opplegget for undervisning og veiledning vil bli gjennomført i samsvar med prinsippene i kvalitetsreformen ved at det legges opp til studentaktive arbeidsformer hvor studentene selv må være aktive gjennom ulike øvings- og laboratoriearbeider. I en del emner vil også vurderingen av laboratoriearbeidet og/eller laboratorierapportene inngå som en del av sluttvurderingen i emnet. Detaljer om dette finnes under omtalen av hvert enkelt emne. Studentene vil gjennom øvinger og tilbakemeldinger på de ulike øvingsoppgavene, og spesielt laboratoriearbeidet med rapportskriving, få kontinuerlig tilbakemelding på sin faglige utvikling. Undervisningsplan Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg, laboratoriekurs og arbeidskrav med tilhørende frister etc. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 7

8 Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng per 1. oktober i 3. studieår før bacheloroppgave tildeles. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres via StudWeb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurderingsuttrykk 1 KJFE1000 Matematikk Individuell skriftlig eksamen 5 A-F timer 1 KJPE1300 Generell kjemi 10 Individuell skriftlig eksamen 3 A-F timer 1 KJFE1200 Innføringsemne i bioteknologi og kjemi 10 Mappevurdering Bestått / ikke bestått 2 KJFP1400 Organisk kjemi 10 Mappevurdering A-F 2 KJPE1100 Fysikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 A-F miljøkjemi timer 2 KJTS1500 Fysikalsk kjemi 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 8

9 10. Emneplaner 1. studieår Emnekode og -navn KJFE1000 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Alle bachelorstudium i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter: anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 9

10 o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd. Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Fire obligatoriske innleveringer må være godkjent. De obligatoriske innleveringene vil basere seg på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamen samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 10

11 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 11

12 Emnekode og emnenavn KJPE1300 Generell kjemi Engelsk emnenavn General Chemistry Studieprogrammet emnet Bachelorstudum i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Studiepoeng 10 Type emne Programemne Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om oppbygning av atom og molekyl, ulike typer kjemiske reaksjoner, støkiometriske og likevektsberegninger. Studentene skal tilegne skal grunnleggende kunnskap om laboratoriearbeid og teknikker Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studentens kunnskap: kan anvende støkiometri kan gjøre beregninger med løsninger kan anvende ideelle gasslov kan gjøre beregninger med kjemisk likevekt kan skrive reaksjonsligning og gjøre beregninger for syre-base kan gjøre beregninger for fellingslikevekter kan definere og gjøre beregninger med reduksjon/oksidasjon kan forklare atomstruktur kan definere kjemisk binding og intermolekylære krefter kan gjøre rede for energi og termokjemi kan forklare komplekser Studentens ferdigheter: kan håndtering av kjemikalier, HMS- datablad vurdering og sikkerhet på laboratoriet kan dokumentasjon av laboratorieforsøk kan bruk av Excel til resultatbearbeiding har kjennskap til betegnelse på og bruksområde for alminnelig laboratorieutstyr, som pipetter, målesylindere, målekolber, erlenmeyerkolber, begerglass m.m. kan utføre pipettering kan lage løsninger med nøyaktig konsentrasjon kan bruke spektrofotometer Studentens generelle kompetanse: kan gjennomføre enkel kjemiske forsøk har et bevisst forhold til etiske og miljømessige konsekvenser kan vurdere og formidle resultater fra kjemi laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig kan innhente aktuell litteratur og presentere tema innen generell kjemi både muntlig og skriftlig Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 12

13 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning. Arbeidskrav Laboratoriekurset er obligatorisk og gjennomføres 7 dager i løpet av 1. semester. Studenten skal innlevere og få godkjent 7 journaler. I tillegg skal 4 av 7 obligatoriske oppgaver være godkjent Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst er tillatt på skriftlig eksamen under tilsyn Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Chang, R., Overby, J., 2011, General Chemistry, The essential concepts Mc. Graw Hill,, 6. utgave. Antall sider: 500 Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 13

14 Emnekode og -navn KJFE1200 Innføringsemne i bioteknologi og kjemi Engelsk navn Introduction to biotechnology and chemistry Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal få en introduksjon til bioteknologi og kjemi som fagområde. Hensikten er at studentene skal få et innblikk i relevante tema innen bioteknologi og kjemi som de kan møte senere i studiet og i arbeidslivet. I tillegg skal studentene få en introduksjon til prosjekt som arbeidsform. Andre sentrale tema er søk etter og vurdering av faglitteratur samt skriftlig og muntlig presentasjon av relevant fagstoff. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Studentens kunnskap: kan gjøre rede for grunnleggende kunnskaper innen bioteknologi kjenner til relevante problemstillinger innen bioteknologi/kjemi kjenner grunnleggende prinsipper ved prosjektarbeid kjenner grunnleggende prinsipper for vitenskapelig arbeidsmetode, herunder søk etter, vurdering og bruk av faglitteratur samt skriving av en faglig rapport kjenner grunnleggende prinsipper for god studieteknikk Studentens ferdigheter: kan definere en faglig relevant problemstilling kan søke etter og vurdere faglig relevant litteratur kan skrive en faglig rapport med litteraturliste kan presentere fagstoff, muntlig og skriftlig Studentens generelle kompetanse: kan jobbe i gruppe med prosjektarbeid kan strukturere studiearbeidet sitt på en hensiktsmessig måte Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, kurs og prosjektarbeid. Arbeidskrav Gjennomføring av presentasjonsteknikkurs. Hensikten med kurset er at studentene skal få en innføring i muntlig presentasjonsteknikk. Fremmøte på 4 gjesteforelesninger. Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 14

15 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering bestående av følgende mappekrav: innlevering av 4 skriftlige oppgaver i tilknytning til gjesteforelesningene. gjennomføring av 2 obligatoriske prosjekter. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deler i mappa må være vurdert til karakter Bestått for at studenten skal kunne få bestått emne. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke-bestått Pensum Renneberg, R., 2008, Biotechnology for beginners Academic Press Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 15

16 Emnekode og emnenavn KJFP1400 Organisk kjemi Engelsk emnenavn Organic chemistry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi Type emne 5 sp fellesemne - 5 sp programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en oversikt over struktur og reaktivitet av organiske molekyler. I laboratoriekurset utføres organiske synteser og man bruker UV- og IR-spektrofotometere. Forkunnskaper Opptak til studiet. Godkjent laboratoriekurs i generell kjemi eller tilsvarende kunnskaper. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet skal studenten ha følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Studentens kunnskap: kjenner til struktur, stereokjemi og bindingsforhold i organiske molekyler. kjenner til organiske syrer og baser kjenner til reaksjoner med alkaner, alkener, alkyner, haloalkaner, aromatiske forbindelser, alkoholer, fenoler, etere, tioler, aldehyder, karboksylsyrer, karboksylsyrederivat og aminer vet noe om hvilket utstyr som benyttes i organisk kjemi og hvordan dette utstyret brukes vet noe om planlegging og utførelse av organiske synteser kan holde seg oppdatert om sentral kunnskap innenfor organisk kjemi Studentens ferdigheter: kan utføre organiske synteser etter en litteraturforskrift kan sjekke identitet og renheten av et synteseprodukt ved fysikalske målinger og spektroskopi kan rapportere resultatet av eget laboratoriearbeid slik at det kan reproduseres av andre Studentens generelle kompetanse: kan anvende kunnskaper om molekylers reaktivitet til vurdere alternative synteser mot hverandre og velge synteser som gir liten risiko mhp sikkerhet, helse og miljø kan vurdere eget arbeid og eventuelt forslå tiltak til forbedring av en eksisterende prosedyre kan muntlig og skrifte formidle resultat av et laboratoriearbeid både for kjemikere og ikke-kjemikere kan gjennom holdninger til og kunnskaper om organisk kjemi bidra til god praksis mhp på helse, miljø og sikkerhet på en arbeidsplass Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger og øvinger Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 16

17 Arbeidskrav Laboratoriekurset er obligatorisk. Det gjennomføres 7 øvelser og innleveres 7 journaler i løpet av semesteret. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: To tester i løpet av semesteret som teller 40% hver 10 innleveringer på OWL som teller 20% ( OWL er et Online Web Learning program). Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deler i mappa må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Ved ny og utsatt eksamen kan eksamensformen individuell skriftlig eksamen på 3 timer bli benyttet. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum McMurry, John; Fundamentals of Organic Chemistry, 7th Edition, Brooks/Cole Cengage Learning, 2011, 500 sider. Hanne Thomassen; Laboratorieøvelser i organisk kjemi HiOA 2013, 20 sider Totalt 520 sider Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 17

18 Emnekode og emnenavn KJPE1100 Fysikk og miljøkjemi Engelsk emnenavn Physics and the Environment Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en kort innføring i fysikk og eksempler på fagets anvendelser for studieretningen bioteknologi og kjemi. Kurset gir også en innføring i miljøstyringssystemer. Forkunnskaper Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Studentens kunnskap: Fysikk kan redegjøre for følgende temaer innen fluidmekanikk: tetthet, trykk, oppdrift, tilstandslikningen, kontinuitetslikningen, Bernoullis likning. kan redegjøre for følgende temaer innen varmelære: temperatur og varme, termisk likevekt og 0. lov, faser og faseoverganger, termisk utvidelse, varmeoverføring, konveksjon, varme og stråling kan redegjøre for grunnleggende teori om rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse kan redegjøre for grunnleggende teori om bølger og lyd kan redegjøre for enkel atomteori, kjernefysikk og strålingsfysikk Miljø kan forklare hva som menes med miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv), miljøpåvirkninger, effekter kan redegjøre for forskjellige systemer for miljøstyring forstår hva som menes med livsløpsvurdering og miljømerking Studentens ferdigheter: Fysikk løse regneoppgaver ved å anvende grunnleggende lover og prinsipper fra fysikk kan forklare hvordan fenomener i biologi og miljøfysikk kan forklares kvalitativt med bakgrunn i grunnleggende lover og prinsipper fra fysikk se sammenhengen mellom fysikk og andre naturvitenskaplige fag Miljø kan finne miljøaspekter ved en bedrift/virksomhet kan delta i miljøstyring i en bedrift/virksomhet Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 18

19 Studentens generell kompetanse: kan kommunisere med andre om tema knyttet til mekanikk, fluidmekanikk, varmelære og enkel kjernefysikk forstår hvorfor grunnleggende kunnskaper i fysikk og kjemi er nødvendige for å kunne forstå og beskrive naturen og for å kunne forstå og løse miljøproblemer Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger og øvinger Arbeidskrav Ingen arbeidskrav Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid med innlevering av en skriftlig rapport som teller 30% 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70% Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Nicholas J. Giordano; College Physics Reasoning and Relationships Volume 1, 2th Edition, Brooks/Cole Cengage Learning, 2013, Antall sider: 200. I tillegg kommer pensum knyttet til miljødelen som vil legges ut på Fronter. Antall sider: 170. Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 19

20 Emnekode og emnenavn KJTS1500 Fysikalsk kjemi Engelsk emnenavn Physical Chemistry Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Kandidaten skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om energi og energioverføringer i ulike system, kunnskap om kolligative egenskaper og fase likevekter. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Bestått laboratoriekurs i generell kjemi. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Studentens kunnskap: kan definere og gjøre beregninger med energi, arbeid og varme kan gjøre rede for og gjøre beregninger av entalpi, H, entropi, S, og Gibbs energi, G, for ulike prosesser kan utlede og gjøre beregninger for sammenheng mellom likevektskonstanter, temperatur og termodynamiske størrelser kan gjøre rede for og beregninger for faselikevekter/fasediagrammer kan definere og gjøre beregninger for kolligative egenskaper kan anvende elektrokjemi kan utlede sammenhenger mellom elektrokjemi og termodynamiske størrelser kan bestemme reaksjonsorden og gjøre kinetiske beregninger Studentens ferdigheter: kan håndtering av kjemikalier, HMS- datablad vurdering og sikkerhet på laboratoriet kan dokumentasjon av laboratorieforsøk kan bruk av Excel til resultatbearbeiding har kjennskap til betegnelse på og bruksområde for alminnelig laboratorieutstyr, som pipetter, målesylindere, målekolber, erlenmeyerkolber, begerglass m.m. kan utføre pipettering Studentens generelle kompetanse: kan gjennomføre enkel kjemiske forsøk har et bevisst forhold til etiske og miljømessige konsekvenser kan vurdere og formidle resultater fra kjemi laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig kan innhente aktuell litteratur og presentere tema innen fysikalsk kjemi både muntlig og skriftlig Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 20

21 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning. Arbeidskrav Laboratoriekurset er obligatorisk og gjennomføres 5 dager i løpet av 2. semester. Studenten skal innlevere og få godkjent 4 journaler. 7 obligatoriske oppgaver der 4 må være godkjent Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Chang, R. (2005) Physical Chemistry for the Bioscience, University Science Books 1. utgave. Antall sider: 220 Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012, studieåret Side 21