FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ"

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1. Oslo, Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE I INGENIØRFAG... 2 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ studieår: Studieretning for Energi og miljø i bygg studieår: Studieretning for Energi og miljø i bygg studieår: Studieretning for Energi og miljø i bygg Valgemner ved Energi- og miljøprogrammet Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 1

2 GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE I INGENIØRFAG Fagplaner er planer for studier hvor det er gitt nasjonale rammeplaner. Ingeniørutdanningen har en slik nasjonal rammeplan som følges. Gjeldende rammeplan for ingeniørutdanning ble fastsatt , og studenter som tas opp høsten 2011 følger denne rammeplanen. Fra og med studieåret innføres ny rammeplan for ingeniørutdanningen. I gjeldende rammeplanen for ingeniørutdanning er det satt opp følgende mål. Overordnet mål Grunnutdanningen i ingeniørfag er yrkesorientert og skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å ivareta teknisk relaterte oppgaver i hele samfunnet. Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring og kontinuerlig omstilling til framtidige kunnskapsbehov. Etter fullført studium skal kandidatene kunne tilfredsstille internasjonale krav til grunnutdanning av ingeniører. Hovedmål Grunnutdanningene i ingeniørfag har som hovedmål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Videre skal utdanningene gi innsikt i bruken av forskning og utviklingsarbeid i ingeniørfag og betydningen av forskning og utvikling for innovasjon og nyskaping. Utdanningene skal holde høyt faglig nivå i internasjonal sammenheng, og skal imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningene skal samtidig danne grunnlag for livslang læring i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler eller i arbeidslivet. Delmål 1. Ingeniørutdanning skal ha en balanse mellom realfag og teknologifag som gir ingeniøren et solid realfaglig fundament for sin tekniske kunnskap og forståelse. Ingeniøren skal ha realfagsskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger internasjonalt. 2. Ingeniørutdanning skal ved hjelp av praktisk ingeniørarbeid legge til rette for at ingeniøren kan omsette tekniske kunnskaper til ingeniørferdigheter. Utdanningen skal gi ingeniøren grunnlag for å beherske og anvende eksisterende teknologi og ha dybdekunnskaper på minst ett spesialområde. 3. Ingeniørutdanning skal gi kunnskap om samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn, både generelt og i forhold til ingeniørens spesialområde. Utdanningen skal bidra til at ingeniøren tar ansvar for miljøet i et bredt perspektiv, både lokalt og globalt. 4. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med forutsetninger for å samarbeide på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon, samt at alle kjenner viktige prinsipper for ledelse og organisasjon. 5. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med en profesjonell holdning til forskning og utviklingsarbeid ingeniører som ser nytten av å delta i slike aktiviteter, enten i sitt arbeid eller i videre studier. 6. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med evne til å forstå og utnytte eksisterende teknologi. Utdanningen skal gi ingeniørene tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi til at de kan bidra til innovasjon og nyskaping. De skal gis grunnlag for å utvikle sine innovative evner, være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 2

3 7. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med kunnskaper i grunnlagsfag som er nødvendig for livslang læring i arbeidslivet eller i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler. Etter endt stadium skal kandidatene kunne: anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegne seg ferdigheter i sitt daglige arbeid samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver kommunisere effektivt med andre fagområder forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger kunne delta i innovasjons- og nyskapningsprosesser se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng I det etterfølgende vil du finne oppstillinger over de emnene som det blir gitt undervisning i ved de respektive studieretninger. Under omtalen av hvert emne vil du også finne opplysninger om emnets omfang i form av studiepoeng, emnekode, emnetype, vurderingsform etc. Forskningsbasert undervisning Undervisningen er lagt opp slik at det er en blanding av forelesninger og ulike typer øvinger. Blandingsforholdet vil variere fra emne til emne. Undervisningen er forskningsbasert i den forstand at den skal gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling og metoder. Studentene skal øves i å innhente og tolke informasjon, være kritiske og ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser. Videre skal studentene skrive ulike typer av rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner av ulike temaer. Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i FoU-virksomhet innen de ulike fagområder. Undervisningspersonalet er forskningskompetente og deltar aktivt i ulike FoU-aktiviteter. Høgskolens målsetting er at 25 % av de faglige ressursene skal gå til FoU-aktivitet. Rammer for utdanningen, grader etc. Hvert emne er gitt en studiepoengramme som angir emnets arbeidsmessige belastning. Ett studiepoeng forutsetter normalt en innsats på 25 timer arbeid. De fleste emner har et omfang på 5 15 studiepoeng, og et normalt arbeidsår for studentene utgjør 60 studiepoeng. Kravet for å få vitnemål er at samtlige av de obligatoriske emner ved de enkelte studieretningene er bestått, samt at studentene har valgt tilstrekkelig studiepoeng i valgbare emner. Et fullført bachelorstudium utgjør 180 studiepoeng. Det er for øvrig ingenting i veien for å ta emner utover 180 studiepoeng, og vi vil oppfordre studentene til å velge emner også fra andre programmer. Det er vår erfaring at det utvidede perspektiv, slik tverrfaglighet gir, er av stor verdi for ingeniørene og andre i deres senere yrkesutøvelse. Emnene består grovt sett av fem typer: matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner tekniske emner samfunnsfaglige emner valgemner hovedprosjekt Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 3

4 I fagplanene ellers finner du opplysninger om litteratur, en kortfattet emnebeskrivelse og beskrivelse av læringsutbyttet i de enkelte emnene. Vi gjør oppmerksom på at planene også inneholder informasjon om vurderingsform. I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I vurderingsbeskrivelsene for enkelte av emnene er det angitt en vekting av de ulike delene som skal inngå i den endelige karakteren. Vi gjør med dette oppmerksom på at det kan komme endringer i dette. Eventuelle endringer blir meddelt studentene ved studiestart. Studenter som fullfører 3-årig ingeniørutdanning etter disse fagplanene vil i samsvar med gradsstrukturen bli gitt graden Bachelor i ingeniørfag. Arbeidskrav I de fleste emner kreves det at bestemte arbeidskrav (f.eks. obligatoriske innleveringer ) må gjennomføres for å få avlegge eksamen. Om arbeidskrav gjelder følgende: Formålet med arbeidskrav er å sikre at studentene arbeider jevnt med emnet gjennom semesteret. Arbeidskrav benyttes også for deler av undervisningsopplegget som ikke prøves ut til eksamen, som for eksempel laboratoriearbeid. Vurderingen av arbeidet (definert som arbeidskrav) kan inngå i sluttkarakteren. Eventuelle obligatoriske oppgaver må være godkjente for å avlegge eksamen og å få sluttkarakter. Frister for innlevering av arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen, som kunngjøres ved semesterstart. Ved ikke gjennomførte arbeidskrav til rett tid, og uten dokumentert gyldig grunn for avvik, vil det ikke gis rett til å avlegge eksamen og å få sluttkarakter i emnet. Hvis arbeidskravet ikke blir godkjent ved første forsøk, kan det bli gitt anledning til å forbedre løsningen. Ved dokumentert sykdom vil det gis en utsettelse eller eventuelt en ny oppgave. Studenten vil enten få individuell tilbakemelding direkte på sin innleverte (obligatoriske) oppgave fra faglærere eller den han/hun bemyndiger. Tilbakemelding kan også bli gitt ved gjennomgang av oppgaven i plenum/klassen. De ulike arbeidskrav er beskrevet under hvert emne. Vurdering og sensur I mange av emnene er det en individuell skriftlig slutteksamen som danner grunnlaget for den endelige karakteren. Om bruk av sensor gjelder følgende: Det skal normalt brukes to sensorer. Unntaket gjelder kun i de emner der det på forhånd er en fastsatt fasit med objektive kriterier for hva som er riktig svar. Det kan enten være to interne sensorer, en intern sensor og en ekstern sensor eller to eksterne sensorer. Ved bruk av ekstern sensor skal den eksterne sensuren komme alle kandidatene til gode, det vil si alle eksamensbesvarelsene. Intern sensor skal derfor ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Det enkelte emnes sensorordning er angitt i emnebeskrivelsene. For emner hvor flere deler utgjør grunnlaget for den endelige vurderingen, gjelder generelt at alle deler må være bestått for at eksamen i det aktuelle emnet skal være bestått. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 4

5 Ifølge lov om universiteter og høgskoler er det ikke lengre nødvendig å bruke ekstern sensor på alt som inngår på vitnemålet. Avdelingen vil benytte ekstern sensor på den måten at enkelte emner vil bli trukket ut. Disse emnene vil bli vurdert av ekstern sensor både med hensyn til emnets eksamensordning, eksamensoppgaver og en del av studentenes besvarelser vil bli sensurert av ekstern sensor sammen med faglærer. Dette er en del av opplegget for kvalitetssikringen av avdelingens utdanninger. I tillegg har studieprogrammene egne tilsynssensorer. Vurderingsformer Følgende vurderingsformer kan benyttes: Skriftlig slutteksamen Muntlig slutteksamen Prosjektoppgave med eventuell presentasjon og drøfting Prosjekt/laboratorierapportering og skriftlig slutteksamen Mappevurdering (Dette betyr at obligatoriske arbeider som laboratorierapporter, øvingsoppgaver etc. inngår i en mappe som danner grunnlaget for den endelige karakteren). Hjelpemidler til eksamen Avdelingsstyret har vedtatt følgende om tillatte hjelpemidler til eksamen: Enten Ingen hjelpemidler. Eller Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Eller Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Eller Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven. Eller Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. I tillegg tillates det ikke bruk av annen elektronikk ved skoleeksamener. Når det står håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, betyr dette selvsagt at det ikke er tillatt å koble kalkulatorer til annet periferutstyr eller sammen i nett. Det er en absolutt forutsetning at kalkulatoren ikke kan kommunisere trådløst med omverdenen. Dette vil bli kontrollert under eksamen. Om hovedprosjektene/progresjonsbestemmelser Hovedprosjektet skal gjennomføres som gruppearbeid. Gruppene skal normalt bestå av tre studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det, kan hovedprosjektet etter søknad gjennomføres av én enkelt student. Gruppestørrelse på én strider mot intensjonen i Rammeplanen for ingeniør-utdanning og vil bare rent unntaksvis godkjennes. Søknad om gjennomføringen av slike hovedprosjekter skal fremmes gjennom administrasjonen. Saken vurderes av studieleder og legges fram for dekan til endelig avgjørelse. Studentenes hovedprosjekt skal godkjennes i løpet av høstsemesteret i 3. studieår, slik at alle studenter normalt skal ha sine opplegg for hovedprosjekt godkjent pr. 1. desember. Gjennomføringen skjer normalt i vårsemesteret. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 5

6 Avdelingsstyret vedtar hvert år en frist for når hovedprosjektene skal leveres. For våren 2012 er dette fastsatt til 25. mai. Studentene må levere fire eksemplarer av hovedprosjektet: Ett eksemplar leveres i ekspedisjonen, som kvitterer for mottatt hovedprosjekt. To eksemplarer leveres intern veileder. Det siste beholder studentene selv. Hvis studentene ønsker ytterligere eksemplarer til eget bruk, må de selv dekke de ekstra trykkekostnadene. For studenter med oppstart høsten 2010 og senere gjelder følgende ordning: For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår. For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. For de to punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv studieleder. Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles. For studenter med oppstart høsten 2009 gjelder følgende ordning: Studentene må ha bestått eksamen i 90 studiepoeng eller mer fra 1. og 2. studieår pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles. For øvrig gjelder følgende: Privatister gis ikke hovedprosjekt. Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse Begrunnelse Kandidaten har i henhold til Lov om universiteter og høyskoler rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. (jf. loven 5-3, pkt. 1). Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette (jf. loven 5-3, pkt. 2). Krav om begrunnelse for karakterfastsetting sendes elektronisk. Krav om begrunnelse behandles ved avdelingen. Klage I henhold til 5-3 i Lov om universiteter og høyskoler gjelder følgende: 1. Du har rett til å klage på karakteren på alle skriftlige eksamensformer. Klagen skal være skriftlig og må være levert avdelingen din innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 6

7 2. Du kan ikke klage på bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve. 3. Ved klage på karakter sensureres oppgaven på nytt. Det benyttes to nye sensorer, hvorav minst én skal være ekstern. Ny sensur kan medføre at karakteren endres slik at resultatet blir bedre eller dårligere enn ved ordinær sensur. Nye sensorer kjenner ikke den opprinnelige karakteren. 4. Karakterfastsetting ved ny sensurering er endelig og kan ikke påklages. Dette betyr at du ikke kan klage på den nye karakteren, og at den nye karakteren blir gjeldende selv om den er dårligere enn opprinnelig karakter. 5. Dersom du har bedt om begrunnelse for karakterfastsetting eller klaget over formelle feil ved eksamen, bør du vente med å sende inn klage på karakteren. Når du har fått begrunnelsen eller svar på klage om formelle feil, må eventuell klage på karakter fremsettes innen tre uker. 6. Disse opplysningene må være med ved klage på karakterfastsetting: Navn Adresse Personnummer Studieprogram Navn på emne Kandidatnummer Det stilles ikke krav til at du begrunner klagen din. Klagen stiles til Avdeling for ingeniørutdanning og leveres i Studentservice, eller sendes pr. post til din avdeling. Fusk ved eksamen Retningslinjer for fusk eller forsøk på fusk gjelder både for obligatoriske arbeids- eller studiekrav og for eksamener med tilsyn og eksamener uten tilsyn (hjemmeeksamen). Høgskolen i Oslo ser svært alvorlig på fusk, siden fusk/forsøk på fusk både er usolidarisk overfor medstudentene og et tillitsbrudd i forhold til høgskolen. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes bl.a.: å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper å handle i strid med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo eller retningslinjer for den enkelte eksamen Informasjon om hva som er tillatte hjelpemidler under eksamen står omtalt i emnebeskrivelsene i fagog studieplanene og på eksamensoppgavens forside. Studentene er selv ansvarlig for å holde seg orientert om hvilke hjelpemidler som er tillatt å bruke ved den enkelte eksamen. At en student ikke kjenner til bestemmelsene, fritar ikke for ansvar. Alle studenter oppfordres til å sette seg godt inn i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Denne finnes på Lovdatas nettsider: Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 7

8 Studentenes evaluering av utdanningen Kvalitetssikringssystemet ved avdelingen har prosedyrer for studentenes evaluering av undervisningen. Studentene skal hvert semester evaluere undervisningsopplegget i de emner som er trukket ut. Avgangsstudentene skal hvert år gjøre en mer omfattende evaluering av læringsmiljøet ved utdanningen. Studenttillitsvalgte deltar ellers i felles møter ved studieprogrammet gjennom semesteret, og vil her kunne bidra til at utdanningen utvikler seg på best mulig måte. Internasjonalisering Fagplanene for de ulike studieprogrammene ved ingeniørutdanningen er tilrettelagt for internasjonalisering i den forstand at studenter kan gjennomføre emner ved utenlandske læresteder og få disse godkjent som en del av sin norske utdanning etter tid-for-tid-prinsippet. Avdelingen vil legge forholdene til rette for studenter som ønsker et utenlandsopphold som en del av sin utdanning. Avdelingen har også avtaler med en lang rekke utenlandske læresteder med sikte på studentutveksling. På samme måte er det mulig for utenlandske studenter å gjennomføre et semester ved avdelingen, og det er også mulig å gjennomføre større prosjektarbeider ved avdelingen. Forbehold om endringer Teknologien er et felt som er i stadig forandring. Det er derfor nødvendig at fagplanene blir gjort til gjenstand for kontinuerlig oppdatering og ajourføring. Av denne grunn må IU alltid ta forbehold om at fagplanene kan bli endret underveis. Dette gjelder både det faglige innholdet, tilbudet av emner, og det kan også forekomme at emnets omfang, dvs. studiepoengrammene, kan bli endret. Studieleder har fullmakt til å foreta mindre justeringer i fagplanene, mens større endringer må vedtas av avdelingsstyret eller dekan. Skulle du ha spørsmål knyttet til fagplanene, vil den enkelte studieleder alltid være behjelpelige med å svare. Vi ønsker deg lykke til med studiene! Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 8

9 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ Studieretning for Energi og miljø i bygg Generelt om energi og miljø Studieprogrammet Energi og miljø startet høsten Studiet er relatert til problematikk rundt energi og miljø i bygg. Det vektlegger kunnskap om friske bygg og godt inneklima. Samtidig vektlegges den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser på den måten at byggene skal utnytte energien optimalt, og materialene skal være miljøvennlige. Studieprogrammets mål En kandidat med fullført og bestått kvalifikasjon 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag ved program for Energi og miljø skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Kandidaten har basiskunnskaper innen grunnleggende fag som energi- og miljølære, bygningsfysikk, termodynamikk, varme og massetransport, strømningsteknikk og måleteknikk. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunnsog forretningsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning. Kandidaten har god innsikt i fordypningsemnene energi og inneklima, VVS og automasjon i bygg. Kandidaten kjenner til ulike dataverktøy og relevante dataprogrammer innen strømningsteknikk, varme- og massetransport. Kandidaten kjenner til den teknologiske utviklingen innen energi og miljøs fagområde, ingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi. Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis. Kandidaten har kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på energi- og miljøingeniørens fagområde. Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innen energi og miljø, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fordypningsemnene energi og inneklima, VVS og automasjon i bygg. FERDIGHETER Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse problemstillinger innen energi og miljø i bygg, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene. Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen fagområdet. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 9

10 Kandidaten kan arbeide både selvstendig og i team med planlegging og gjennomføring av målinger og analyser og i ingeniørfaglige prosjekter. Kandidaten kan finne og vurdere kritisk relevant informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille og drøfte dette, slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter. GENERELL KOMPETANSE Studiet vil fremme faglige og profesjonelle ferdigheter som går på: faktisk kunnskap samt utvikling av fantasi og kreativitet i anvendelse av kunnskapen ferdighet i å anvende kunnskapen rett evne til å forenkle og løse komplekse problemstillinger i fremtidig profesjon skal kunne kjenne forskjellige løsningsteknikker og være i stand til å bruke den mest effektive skal kunne bidra med sin faglige kompetanse i prosjekter og utvikle større prosjekter sammen med andre Organiseringen av undervisningen Det vi ser i dag er at kunnskap og ferdigheter er tidsbegrenset, de går ut på dato etter noen år, og nye kommer til. Da blir vår utfordring å undervise studentene slik at de bruker forskjellige læringsteknikker, slik at de kan følge med i tiden og lære seg det nye som kommer. Grunnlagsemnene skal omfatte den delen av emnene som aldri går ut på dato. I grunnlagsemnene skal studentenes evne til å sette annen kunnskap i system utvikles. Grunnlagsemnene skal ha den overbyggende funksjonen. Opplæringen må da være preget av gjentagelse av forskjellige problemstillinger på forskjellige plan. Det er derfor innført obligatoriske øvinger i de fleste emner. Når grunnlagsemnet anvendes på et nytt problem, må man følge tankegangen fra bunnen og opp til problemet er løst. Etter at problemet er løst, bør læreren sammen med studenten se hvilke prinsipper og fremgangsmåter man har valgt. Et bærende element i læringsprosessen er at vi stadig vender tilbake til emner og metoder som er innført tidligere i studiet, og bruker disse på et senere tidspunkt. Tanken er at vi tidlig utvikler en bred forståelse for ulike problemstillinger og faglige utfordringer. Senere kommer vi tilbake til disse og går i større grad faglig i dybden av de enkelte problemstillingene. På denne måten ønsker vi å utvikle både helhetsforståelse og dybdekunnskaper innenfor energi- og miljøfeltet. Organiseringen av energi- og miljøstudiet baserer seg også på en overføring av ressurser fra siste til første halvdel av studiet. Dette innebærer at det satses på mer lærerintensiv undervisning de tre første semestrene av studiet. De tre siste semestrene preges i større grad av studentenes egeninnsats supplert med forelesninger og veiledning. De tre siste semestrene vil også i større grad enn de tre første knytte eksterne ressurser til undervisningsforløpet. Prosjektarbeid vil stå sentralt i utdanningen gjennom alle tre år, men vektes forholdsvis mer ved slutten av studiet enn i begynnelsen. Totalt sett er målet et opplegg som innebærer 50 % direkte prosjektarbeid, 25 % undervisning i tilknytning til prosjektarbeid og 25 % undervisning knyttet til generelle og mer fagspesifikke temaer. Det vil bli laboratoriearbeid i forbindelse med prosjekt og undervisning. Prosjektbasert undervisning innebærer også en forflytting av ressurser bort fra lærerstyrt formidlingspedagogikk til studentstyrte læringsprosesser, der veiledning får en langt viktigere plass i undervisningen. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 10

11 Vurderingsformer Som et supplement og alternativ til tradisjonelle eksamensformer tar Energi og miljø også i bruk andre former for vurdering enn skriftlige eksamener. Læringsprosessen vil i større grad bli vektlagt og få konsekvenser for den endelige vurderingen. Dette kan skje gjennom tilbakemeldinger fra veileder og medstudenter underveis. Følgende vurderingsformer kan benyttes: Skriftlig slutteksamen Muntlig slutteksamen Prosjektoppgave med eventuell presentasjon og drøfting Prosjekt/laboratorierapportering og skriftlig slutteksamen Mappevurdering Presentasjoner av prosjektarbeid vil være et viktig grunnlag for den vurdering og karaktersetting som gjennomføres i løpet av studieåret. Både verbal og elektronisk presentasjon av faglig innhold vektlegges. Læremidler I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I emneoversikten nedenfor vil det være oppført pensumlitteratur under de ulike emnene. Valgemner Studiet har noen programspesifikke valgemner. Det kreves påmelding til disse emnene. Et emne vil kun bli undervist ut fra et minimum antall påmeldte studenter. Det finnes også en god del valgemner som er felles for hele ingeniørutdanningen, se eget kapittel i studiehåndboka Valgemner uavhengig av studieprogram. Studentene kan også velge emner fra de andre studieprogrammene forutsatt at de har de kunnskapene emnet bygger på, se emnebeskrivelsene under hvert enkelt program. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen for Energi og miljøprogrammet Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 1010 med beregninger (10 studiepoeng) Matematikk 2000 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk (5 studiepoeng): Energi, inneklima og sanitasjon (2 av 20 studiepoeng) Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk (3 av 20 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Økonomi og ledelse (10 studiepoeng) Energi- og miljølære (5 av 10 studiepoeng) Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 11

12 Emne- og studiepoengsfordeling for studenter som begynner i 1. studieår høsten studieår ( ) Matematikk 1010 med beregninger 10 studiepoeng Høst/Vår Bygningslære, DAK og måleteknikk 10 studiepoeng Høst Energi og miljølære 10 studiepoeng Høst/Vår Miljø og kjemi 10 studiepoeng Høst Fysikk for energi- og miljøprogrammet 10 studiepoeng Vår Økonomi og ledelse 10 studiepoeng Vår 2. studie år ( ) Matematikk 2000 for energi og miljøprogr. 10 studiepoeng Høst Statistikk 5 studiepoeng Høst Elektriske anlegg 5 studiepoeng Høst Varme- og massetransport 10 studiepoeng Høst Strømningsteknikk 10 studiepoeng Vår Energi, inneklima og sanitasjon 20 studiepoeng Vår 3. studieår ( ) Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk 20 studiepoeng Høst Automasjon i bygg 10 studiepoeng Høst Hovedprosjekt 20 studiepoeng Vår Valgemne 10 studiepoeng Vår Emne- og studiepoengsfordeling for studenter som begynner i 2. studieår høsten studieår ( ) Matematikk 2000 for energi og miljøprogr. 10 studiepoeng Høst Statistikk 5 studiepoeng Høst Elektriske anlegg 5 studiepoeng Høst Varme- og massetransport 10 studiepoeng Høst Strømningsteknikk 10 studiepoeng Vår Energi, inneklima og sanitasjon 20 studiepoeng Vår 3. studieår ( ) Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk 20 studiepoeng Høst Automasjon i bygg 10 studiepoeng Høst Hovedprosjekt 20 studiepoeng Vår Valgemne 10 studiepoeng Vår Emne- og studiepoengsfordeling for studenter som begynner i 3. studieår høsten studieår ( ) Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk 20 studiepoeng Høst Automasjon i bygg 10 studiepoeng Høst Hovedprosjekt 20 studiepoeng Vår Valgemne 10 studiepoeng Vår Valgemner Valgemner ved Energi og Miljø programmet : Styring og optimalisering av motorer i bygg 10 studiepoeng Vår Praksisarbeid 5 studiepoeng Høst/Vår Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 12

13 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ Studieretning for Energi og miljø i bygg For studenter som begynner på 1. studieår høsten 2011: 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. 2. sem. 1. sem. Hovedprosjekt Valgemne HO851G Se egen liste 20 sp 10 sp Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk Automasjon i bygg LO838G LO843G 20 sp 10 sp Strømningsteknikk Energi, inneklima og sanitasjon LO826G LO840G 10 sp 20 sp Matematikk 2000 for energi og miljøpr. Statistikk Elektriske anlegg Varme- og massetransport FO020G LO071A SO832G LV501M 10 sp 5 sp 5 sp 10 sp Matematikk 1010 Energi og miljøl. Fysikk for energi- og miljøprogr. Økonomi og ledelse FO110A LO825G FO154A LO187A 5 sp (tot 10 sp) 5 sp (tot 10 sp) 10 sp 10 sp Matematikk 1010 m /ber. Energi og miljøl. Bygningslære, DAK og måleteknikk Miljø og kjemi for ma. og en og miljøpr. FO110A LO825G LO842G FO056K 5 sp (tot 10 sp) 5 sp (tot 10 sp) 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp For studenter som begynner på 2. studieår høsten 2011: 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. Hovedprosjekt Valgemne HO851G Se egen liste 20 sp 10 sp Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk Automasjon i bygg LO838G LO843G 20 sp 10 sp Strømningsteknikk Energi, inneklima og sanitasjon LO826G LO840G 10 sp 20 sp Matematikk 2000 for en.og miljøpr. Statistikk Elektriske anlegg Varme- og massetransport FO020G LO071A SO832G LV501M 10 sp 5 sp 5 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp For studenter som begynner på 3. studieår høsten 2011: 6. sem. 5. sem. Hovedprosjekt Valgemne HO851G Se egen liste 20 sp 10 sp Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk Automasjon i bygg LO838G LO843G 20 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 13

14 1. studieår: Studieretning for Energi og miljø i bygg EMNE: MATEMATIKK 1010 MED BEREGNINGER EMNEKODE: FO110A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng Ved å arbeide med emnet vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare (Matlab) for å bli i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. LÆRINGSUTBYTTE definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene kunne overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk og/eller numerisk vurdere, for et gitt problem, om det er mest hensiktsmessig å bestemme en analytisk eller en numerisk løsning vurdere kvaliteten på numeriske løsninger, for eksempel ved å beregne feilskranker eller sammenlikne med analytiske løsninger anvende programmeringselementene tilordning, for-løkker, if-tester og while-løkker og liknende i numerisk løsning av matematiske problemer anvende den matematisk programvaren Matlab effektivt vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer KUNNSKAP: Dette krever at studentene kan - gjøre rede for den deriverte som momentan endring - ta utgangspunkt i definisjonen av den deriverte, og gjøre rede for hvordan man kan bestemme en tilnærmet verdi av den deriverte numerisk - regne ut eksakte verdier av den deriverte ved å bruke analytiske metoder, og sammenlikne svaret med numeriske verdier - bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer diskutere hvordan ideen bak definisjonen av det bestemte integralet kan brukes til å sette opp integraler for beregning av størrelser KUNNSKAP: Dette krever at studentene kan - gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert - bruke numeriske og analytiske metoder til å beregne bestemte integraler - forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser (for eksempel areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser fra de tekniske programemnene) drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger for praktiske problemer fra eget fagområde Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 14

15 KUNNSKAP: Dette krever at studentene kan - gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikinger - bestemme tilnærmede løsninger av første ordens differensiallikninger ved å lage retningsfelt - løse andre ordens inhomogene differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen - regne med komplekse tall - bruke egenverdimetoden til å løse systemer av lineære differensiallikninger - overføre en høyere ordens differensiallikning til et system av differensiallikninger, og bruke en numerisk metode til å løse dette drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning, og drøfte numeriske metoder for å løse ikke-lineære likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra egent fagområde KUNNSKAP: Dette krever at studentene kan - regne med vektorer, matriser og determinanter - overføre koeffisientmatriser til redusert trappeform - invertere matriser - gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem - løse ikke-lineære likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode anvende Matlab til å implementere numeriske algoritmer KUNNSKAP: Dette krever at studentene kan - bruke de ferdiglagde funksjonene som er tilgjengelig i Matlab på en effektiv og korrekt måte - gjøre rede for Matlab-syntaksen som brukes i programmering ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av tester. Bruk av Matlab inngår i øvingene. PENSUM: Emnet og undervisningsopplegget er under utvikling. Endringer kan forekomme. Foreløpig oversikt over litteratur er: Lorentzen, Hole & Lindstrøm: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3. I alt ca. 140 sider. Lay: Linear Algebra and its Applications. 3 ed. Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 og 5. I alt 140 sider. For studenter som ønsker å installere Matlab på egen PC: Matlab & Simulink Student Version 2010a. Pearson Notater på Fronter. Ukjent antall sider. ARBEIDSKRAV: Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider og formulere vurderingen av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre korte tester, som skal vurderes av studenten selv, eller av medstudenter (fagfellevurdering). Deltagelse i den faglige vurderingen av testene er obligatorisk. For å få gå opp til eksamen må studenten ha deltatt på minst 60 % av testene. Antall tester og tidspunkt for disse vil være avhengig av semesterplanen. Detaljert informasjon vil bli gitt på Fronter. VURDERING: Prosjekter (teller 30 %) og en skriftlig slutteksamen under tilsyn (teller 70 %). Detaljert informasjon om praktisk gjennomføring av prosjekter blir gitt på Fronter. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 15

16 VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 16

17 EMNE: BYGNINGSLÆRE, DAK OG MÅLETEKNIKK EMNEKODE: LO842G EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng Bygningslære: Her lærer studentene om enkle statiske beregningsmetoder for bygg, grunnleggende varmetransport og fuktforhold i bygningsdeler. Kunnskapen er viktig i dag på grunn av økende energipris og et stadig mer aktuelt passivhuskonsept. Bruken av miljøvennlige, energisparende materialer samt bruken av optimale byggemetoder er nødvendige forhold for at økonomi- og inneklimaforhold skal være ivaretatt. Måleteknikk: Her lærer studentene om prinsippene for måling på ventilasjonsanlegg, elektriske kretser med aktive og passive komponenter og inneklimamålinger med termiske, atmosfæriske, akustiske og aktiniske innklimaparametere. Studentene skal også lære om sikkerhet ved måling på el. anlegg og termografering i bygg. Ved alle typer målinger skal studentene kunne vurdere usikkerheten ved dem. DAK: Her lærer studentene å utarbeide tekniske tegninger og forstå betydningen av riktig konstruksjon for at huset skal motstå eksterne og interne belastninger og fungere optimalt med hensyn til beboere. LÆRINGSUTBYTTE definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Bygningslære: KUNNSKAP: Studenten skal kunne Utføre enkle statiske beregningsmetoder for bærende konstruksjoner i bygg Nevne deler av et bygg, og hvilken funksjon de har Prinsippet om varmetransporten i bygningsdeler Benytte miljøvennlige byggematerialer Grunnleggende bygningsfysikk Forstå værets og vindens innflytelse på en byggkropp Studenten må være kjent med Prinsipper for et godt inneklima Fukttransporten i bygningsmaterialer og hvilke skader den kan medføre Prinsippet om hvordan lyden brer seg i bygningsdeler Hvordan en brann utvikler seg og tiltak for brannsikring GENERELL KOMPETANSE: Studentene skal vite hvordan en bygning er konstruert med hensyn til påvirkningen av vær og vind. Studentene skal vite hvordan bygningskonstruksjoner er beskyttet slik at fukt ikke trenger inn i dem. Studentene skal vite om hvilke konsekvenser brann har i bygning, og kunne treffe tiltak for å brannsikre bygningen. Studentene har ved fullføring av dette emne en bedre evne til å benytte energiberegningsprogrammer, som f.eks. Simien, i en bygning. FERDIGHETER: Studentene skal kunne utføre nødvendige beregninger for en U-verdi beregning for en bygningsdel operativ temperatur ut fra lufttemperatur og stråletemperatur Kunne benytte Mollierdiagram og beregne doggpunktet på en overflate Kunne gjennomføre en enkel lydberegning for en vegg/gulv Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 17

18 Måleteknikk KUNNSKAP: Studenten skal kunne De grunnleggene begrepene innen måleteknikk Prinsippet for type A og B usikkerhetsberegninger Prinsippet for måling av termiske innklimaparametere som temperatur, lufthastighet og luftfuktighet i henhold til generelle krav og Norsk Standard Prinsippet for lyd og lysmålinger i henhold til Norsk Standard Prinsippet for måling av lufthastighet og trykktap i et vent. anlegg Prinsippet for måling av strøm, spenning og effekt i et el. anlegg ved symmetriske og usymmetriske belastninger Forskrift om sikkerhet ved arbeid og drift av elektriske anlegg, FSE 2006 Sette opp et usikkerhetsbudsjett og beregne kombinert usikkerhet Måle de termiske, atmosfæriske, aktiniske og akustiske innklimaparametere i et bygg med dertil egnede instrumenter Måle luftmengder og trykktap i ventilasjonsanlegg med dertil egnede instrumenter Måle strøm, spenning og effekt i et enfaset og trefase el. anlegg Benytte et termograferingskamera for å måle kuldebroer og luftlekkasjer i en bygning Vurdere usikkerheten ved forskjellige målinger Foreta inneklimamålinger for å vurdere inneklimaforholdene i en bygning Måle el. størrelser i et el. anlegg for å optimalisere effektforbruket til bygget og kunne utføre disse målingene under en høy grad av el. sikkerhet Benytte termografering som et verktøy for å avdekke uregelmessige forhold i en bygning Studenten må være kjent med Prinsippet for generering av overharmoniske strømmer ved ulineære belastninger som datamaskiner og statiske frekvensomformere Kjenne til termograferingsmålinger i bygg for å avdekke kuldebroer og luftlekkasjer Overharmoniske strømmer med en nettanalysator Foreta innreguleringer av luftmengder i et vent. Anlegg for å tilfredstille luftbehovet til personer og materialbelastning DAK: KUNNSKAP: Beherske grunnleggende databehandling innen moduleringsprogrammet Revit Architecture Kjenne til prinsippene for rasjonell tegningsframstilling ved hjelp av moderne modelleringsverketøy Utføre byggtekniske tegneoppgaver ved hjelp av REVIT ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer, prosjektarbeid med Revit Arch, laboratorieundervisning og ekskursjon til bedrift. Det anbefales at studentene arbeider 5 6 timer i uken på egen hånd. ARBEIDSKRAV: Studentene skal gjennomføre et tegneprosjekt i Revit Architecture. Prosjektet bedømmes med godkjent/ikke godkjent. Laboratoriekurs: 3 laboratorieoppgaver i måleteknikk. Obligatoriske øvinger: 2 obligatoriske oppgaver i bygningslære må være godkjent for å gå opp til eksamen. PENSUM: Knut Jonas Espedal: Bygningsfysikk. Øystein Andersen: Kompendium i måleteknikk. Eget forlag. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 18

19 VURDERING: 3 timers skriftelig slutteksamen under tilsyn. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpmidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 19

20 EMNE: ENERGI- OG MILJØLÆRE EMNEKODE: LO825G EMNETYPE: Teknisk emne og samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng Studentene skal utvikle forståelse, kunnskap og ferdigheter innen energi- og miljøtiltak og konsekvenser i forhold til det globale samfunn, næringsliv og bygg. Studentene skal også tilegne seg de ferdigheter, kunnskap og holdninger som er grunnlaget for et vellykket prosjektarbeid. LÆRINGSUTBYTTE definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne vite hva som ligger i begrepene miljøvern, ressurser og teknologi vite hva drivhuseffekt, miljømål og virkemidler er vite hva energiressurser, energiomsetning, energikvalitet er anvende terminologi relatert til energi og effekt vite hva energiøkonomisering og virkningsgrad er se miljømessige og etiske konsekvenser av teknologiske løsninger i samfunnet foreta faktainnsamling fra relevante kilder benytte seg av prosjekt som arbeidsform anvende ulike kommunikasjonsformer, kommunikasjonsveier, prosjektdokument, møteteknikker FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne anvende terminologi relatert til energi og effekt utføre regneøvinger relatert til energi, effekt, klimatiltak komme med forslag til klimatiltak og energireduserende tiltak analysere, designe, implementere og anvende de teknologier som trengs for å løse konkrete oppgaver arbeide i relevante laboratorier bruke ingeniørfaglige dataverktøy arbeide i prosjekt utarbeide prosjektrapport anvende presentasjonsverktøy anvende muntlige presentasjonsteknikker GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene kunne forstå behovet for å spare energi og redusere klimagassutslipp delta i diskusjoner og gi råd om hvilke arbeidsformer det er mest hensiktsmessig å bruke i ulike situasjoner anvende prosjekt som arbeidsform være en bidragsyter i prosjektgruppe forstå behov for, og utvikle en teknologisk løsning innen eget profesjonsområde ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratorieøving, ekskursjoner og prosjektarbeid. Prosjektoppgavene utføres gruppevis, skriftlig rapport og muntlig presentasjon i felles forum. PENSUM: A. Myhre: Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget ISBN Støttelitteratur: T. Henriksen og I. Kanestrøm: Klima drivhuseffekt energi. Gyldendal ISBN Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 20

21 Sweco Grøner, NVE, Enova, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge: Fornybar energi Tilgjengelig som pdf fra ISBN ARBEIDSKRAV: 2 obligatoriske øvinger, 1 laboratorieøving og 2 prosjekt. Frist for innlevering av arbeidet og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen, som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: Prosjektrapportering teller 30 % av sluttkarakteren, og 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn teller 70 %. Begge delene må bestås for å oppnå bestått karakter i emnet. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 21

22 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskaplig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper i kjemi og innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses. Anvendelse av kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. LÆRINGSUTBYTTE definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP: Kjenne til atomer og molekylers oppbygning Ha kunnskap om kjemiske likninger og støkiometri Forklare fysiske egenskaper ved gasser Ha kunnskap om periodesystemet Ha kunnskap om kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) Ha kunnskap om termodynamikkens 1., 2. og 3. lov Ha kunnskap om energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi Ha kunnskap om kjemisk kinetikk (reaksjonshastigheter) Ha kunnskap om kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) Ha kunnskap om elektrokjemi (galvaniske celler og elektrolyseceller) Ha kunnskap om miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv) Ha kunnskap om miljøstyring Ha kunnskap om livsløpsvurdering og miljømerking Ha kunnskap om standarder for miljøarbeid FERDIGHETER: Utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri Utføre beregninger med tilstandlikningen for ideelle gasser Utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi Utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse Utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt Kunne avgjøre om en reaksjon følger 0., 1. eller 2. ordens kinetikk. Beregne halveringstider og forbruk/produksjon av forbindelser når reaksjons orden er kjent Kjenne begrensinger ved beregningene nevnt ovenfor GENERELL KOMPETANSE: Kunne kommunisere med kjemiker om tema knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi Kunne planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt Kunne skriftlig og muntlig presentere resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid i gruppe med rapportskriving. PENSUM: Brown, L. & Holme, T. Chemistry for Engineering students. 2. ed Læremateriell for miljødelen oppgis ved semesterstart. ARBEIDSKRAV: En prosjektoppgave, hvor det kreves to godkjente delrapporter underveis og endelig innlevering av sluttrapport, må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 22

23 VURDERING: Prosjektoppgave, som teller 30 %, og en 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn, som teller 70 %. Både prosjektoppgaven og eksamen må være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 23

24 EMNE: FYSIKK FOR ENERGI- OG MILJØPROGRAMMET EMNEKODE: FO154A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskaplig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng Studenten skal lære grunnleggende termodynamikk. Målet er å kunne gi en makroskopisk beskrivelse av systemer med mange partikler og frihetsgrader. Mest aktuelt for energi- og miljøstudenter er energitransport i tekniske systemer, for eksempel varmepumper, kjøleskap og andre innretninger. Numeriske beregninger og enkel modellering ved hjelp av matematisk programvare er en integrert del av emnet. LÆRINGSUTBYTTE definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP: Studentene skal ha kunnskap om Energibevaring og termodynamikkens første lov Systemer med mange partikler, tilstandsvariable og tilstandslikninger Indre energi og varmekapasitet Carnot prosessen og dens virkningsgrad Faseoverganger (for eksempel koking og kondensasjon) Entropi og termodynamikkens andre lov Reversible og ikke-reversible prosesser Kretsprosesser (for eksempel Ottosyklusen og Dieselsykklusen) Transiente (ikke-stasjonære) prosesser Enkel bruk av matematisk programvare (MATLAB), herunder: - Visualisering av data, funksjoner og resultater - Programmering av enkle algoritmer - Implementering av fysiske modeller Enkle strømkretser med motstander og kodensatorer Kirchhoffs lover FERDIGHETER: Studenten skal ha ferdigheter som gjør det mulig å Benytte tilstandslikninger for å regne ut for eksempel temperatur og trykk Beskrive en faseovergang kvalitativt og kunne gjøre enkle kvantitative beregninger av for eksempel kokepunkt Beregne tilstandsvariable og virkningsgraden til ulike kretsprosesser Beregne entropiforskjeller for å beskrive en prosess Beregne motstand, strøm, spenning og effekt i enkle strømkretser GENERELL KOMPETANSE: Studenten skal ha kompetanse som gjør det mulig å kunne: Kommunisere med naturvitere om tema knyttet til termodynamikk Gi en makroskopisk beskrivelse av ulike systemer ved hjelp av termodynamikkens lover Vurdere påstander om energibruk og virkningsgrad for systemer og prosesser Benytte matematisk programvare til å løse fysiske problemer ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og laboratorieoppgave. ARBEIDSKRAV: 8 innleveringer og 1 laboratorieoppgave må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. PENSUM: Egil Lillestøl, Ola Hunderi og Jan R. Lien: Generell fysikk for universiteter og høgskoler. Bind 2: Varmelære og elektromagnetisme. Fagplan for Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø 24

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 avdeling for ingeniørutdanning Oslo, 02.02.11 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen på Krigsskolen. Eksamen i emner/fag som ikke inngår i bachelorgrader

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger Studiereglementet for Forkurs til ingeniørutdanning er et internt eksamensreglement for studenter på Forkurs til ingeniørutdanning ved UiS. Ordinær eksamensforskrift ved UiS omhandler ikke disse studentene,

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG DATA

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG DATA FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG DATA 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering...

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Fastsatt av studiesjef 08.08.2014 ved Det teologiske Menighetsfakultet med hjemmel i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI)

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad.

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad. EMNEKODE: 4Na2 1-7 EMNENAVN Naturfag 2 for 1-7 / Science 2 for 1-7 Innledning Emnet omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ Terje Karlsen, 15.10.2008 Bachelor i ingeniørfag HiØ Bygg Data (Halden) Elektro Industriell design Kjemi Maskin Bachelor i ingeniørfag - bygg Mål for Bachelor i ingeniørfag

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår... 1

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av avdelingens studieutvalg 11.

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer