Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry"

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 13. februar 2014 Oppdatert 13. august 2014 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Programplanen gjelder for studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur... 7 Kull 2014 studieåret (1. studieår)... 9 Kull 2013 studieåret (2. studieår)... 9 Kull 2012 studieåret (3. studieår) Kvalitetssikring Emneplaner studieår kull studieår kull studieår kull Valgemner for bioteknologi og kjemiprogrammet Felles valgemner for ingeniørutdanningene

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk og praktisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen skal bygges på en generell kjemisk plattform og grundig opplæring innen kjemiske analyseteknikker. Dette vil gjøre studentene fleksible i valg av arbeidsoppgaver og eventuelt videre studier. Videre utdanning Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i teknologi ved HiOA (fakultet for helsefag), NTNU, UMB, UiO eller andre norske og utenlandske universiteter. Bachelorstudiet i ingeniørfag bioteknologi og kjemi har en studieretning: bioteknologi Studiet er et 3-årig studium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag bioteknologi og kjemi. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider Bioteknologi er kalt verdens nye vekstnæring. Enorme fremskritt er tatt innen bioteknologi, særlig i forbindelse med medisinsk diagnostikk, rettsmedisinske analyser, sykdomsbehandling, fremstilling (øl, vin, yoghurt og ost), dyrefôr, biologisk vannrensing, utnyttelse av enzymer i tekniske prosesser, som for eksempel ved produksjon av biodiesel og bensin, og avfallsbehandling. Med utdannelse innen bioteknologi og kjemi kan en være med på en spennende utvikling innen næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, kjemisk industri, havbruks- og fiskeriindustri. Utdannelsen kan også gi muligheter for jobber knyttet til FoU-aktiviteter ved flere forskningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Drift av renseanlegg, analyser av forurensende utslipp og kartlegging av skadevirkningene fra disse forurensningene på mennesker, dyr og natur er også aktuelle arbeidsområder. Med den brede kjemiske bakgrunnen fra dette studiet vil også arbeidsoppgaver innen industriell produksjon av lim, maling og lakk, vaskemidler og petroleumsprodukter være aktuelle. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 3

4 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått kvalifikasjon 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag ved program for Bioteknologi og kjemi, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap innen ulike kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet, konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder innen spesialiseringsemnene bioteknologi, biokjemiteknikk og analytisk kjemi har grunnleggende kunnskaper innen biokjemi, mikrobiologi, bioteknologi og genetikk har grunnleggende kunnskap innen prøvetaking, prøveopparbeiding og instrumentelle analyseteknikker kjenner til norske lover og regler tilknyttet bruk av bioteknologi og genteknologi Ferdigheter Kandidaten: kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS data kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter, systemer og /eller løsninger kan arbeide med bioteknologiske problemstillinger både innen medisinsk forskning og utvikling og teknologisk produksjon kan anvende metoder som rekombinant DNA teknologi og klassisk mutagenese til utvikling av bioteknologiske produksjonsorganismer, og har erfaring med dyrking av mikroorganismer og drift og optimalisering av fermentorer behersker metoder som PCR, restriksjonskutting, agarosegelelektroforese og hybridisering for analyse av DNA Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv 4

5 kan formidle kjemifaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid har innarbeidet rutiner for kvalitetssikring innen laboratoriearbeid 5. Studiets innhold og oppbygning Sentrale fagområder er: matematikk, statistikk og fysikk generell kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi med stor grad av praktisk laboratoriearbeid kjemiteknikk som grunnlag for kjemiske og bioteknologiske prosesser biokjemi og mikrobiologi med opplæring i dyrking og identifisering av mikroorganismer bioteknologi, genetikk og genteknologiske metoder med vekt på hvordan mikroorganismer og andre celler kan utnyttes og genetisk manipuleres til produksjon av antibiotika, proteiner, vaksiner og andre nyttige produkter instrumentelle analysemetoder muntlig og skriftlig kommunikasjon tilknyttet kjemiemnene Læremidler I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I emneplanene vil det være oppført pensumlitteratur under de ulike emnene. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner (P) som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgemner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde. Valgemner for studieåret Studentene må velge minst to av valgemnene som tilbys fra programmet i ingeniørfag bioteknologi og kjemi (kode KJVE). I tillegg kan studenten ta ett av de andre felles valgemnene for ingeniørutdanningen (kode DAVE). Dersom en student vil velge et annet emne skal dette godkjennes av bioteknologiog kjemiprogrammet. 5

6 År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd.- uttrykk KJVE3500 Biokjemiteknikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F mikrobiologi (V) KJVE3510 Analytisk kjemi II (V) 10 Rapporter 30% A-F 5 Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% 3 DAVE3700 Matematikk 3000 (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (*) 10 Mappevurdering Bestått/ikke bestått KJVE3520 Genetikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 6 cellebiologi (V) DAVE3705 Matematikk 4000 (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F (*) Felles valgemne for ingeniørutdanningen. Se emneplaner bakerst i planen. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Undervisning og veiledning Undervisningen og veiledningen vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, øvinger, obligatoriske innleveringer, prosjekter og laboratorieøvelser. Spesiell stor vekt blir lagt på at studentene skal få opplæring i selvstendig laboratoriearbeid og innarbeidet kvalitetssikring av eget arbeid. Av den grunn legges det opp til at alle tekniske emner og en del av grunnlagsemnene skal omfatte laboratorieøvelser, som i økende grad gjennom studiet stiller krav til egenutvikling av studenten. Opplegget for undervisning og veiledning vil bli gjennomført i samsvar med prinsippene i kvalitetsreformen ved at det legges opp til studentaktive arbeidsformer hvor studentene selv må være aktive gjennom ulike øvings- og laboratoriearbeider. I tilknytning til hvert av bioteknologi- og kjemiemnene gjennomføres laboratoriekurs hvor studentene skal få praktiske ferdigheter tilknyttet emnene, opplæring i bruk av laboratoriejournaler og vitenskapelig presentasjon av resultater ved skriving av rapporter. I en del emner vil også vurderingen av laboratoriearbeidet og/eller laboratorierapportene inngå som en del av sluttvurderingen i emnet. Detaljer om dette finnes under omtalen av hvert enkelt emne. Studentene vil gjennom øvinger og tilbakemeldinger på de ulike øvingsoppgavene, og spesielt laboratoriearbeidet med rapportskriving, få kontinuerlig tilbakemelding på sin faglige utvikling. Undervisningsplan Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg, laboratoriekurs og arbeidskrav med tilhørende frister etc. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for 6

7 innreisende utvekslingsstudenter. For egne studenter kan EPS erstatter bacheloroppgaven EPS kan også tilbys egne 3. års studenter i 6. semester og. Dette gjøres etter individuell søknad. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 7

8 Forkunnskapskrav og studieprogresjon Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan. Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid. Fra 1. studieår opp til 2. studieår 50 studiepoeng bær være bestått Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår 100 studiepoeng bør være bestått Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles. Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, ser her: Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres via StudWeb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag bioteknologi og kjemi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer. 8

9 Kull 2014 studieåret (1. studieår) År Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering/eksamensform Vurd uttrykk KJFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F KJPE1300 Generell kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KJFE1200 Innføringsemne i 10 Mappevurdering Bestått / bioteknologi og kjemi (F) ikke bestått KJFP1400 Organisk kjemi (FP) 10 Mappevurdering A-F KJPE1100 Fysikk og miljøkjemi 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% A-F (P) Prosjektoppgave 30 % KJTS1500 Fysikalsk kjemi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KJPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F KJPE2800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% KJTS2100 Kjemiteknikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KJTF2310 Analytisk kjemi I med 15 Rapporter 30% A-F anvendt statistikk (TF) Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% KJTP2410 Biokjemi og 15 Rapporter 30% A-F mikrobiologi (TP) Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% KJTS3100 Bioteknologi (TS) 10 Rapporter 30% A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% Valgemne 10 sp (V) 10 Se den enkelte emneplan Valgemne 10 sp (V) 10 Se den enkelte emneplan Valgemne 10 sp (V) 10 Se den enkelte emneplan KJTS3900 Bacheloroppgave 20 Gjennomføring og muntlig del 60% A-F (TS) Rapport 40% Kull 2013 studieåret (2. studieår) År Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurd uttrykk KJFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F KJPE1300 Generell kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KJFE1200 Innføringsemne i 10 Mappevurdering Bestått / bioteknologi og kjemi (F) ikke bestått KJFP1400 Organisk kjemi (FP) 10 Mappevurdering A-F KJPE1100 Fysikk og miljøkjemi 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F (P) KJTS1500 Fysikalsk kjemi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KJPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F KJPE2800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% KJTS2100 Kjemiteknikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KJTF2310 Analytisk kjemi I med 15 Rapporter 30% A-F anvendt statistikk(tf) Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% KJTP2410 Biokjemi og 15 Rapporter 30% A-F mikrobiologi (TP) Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% KJTS3100 Bioteknologi (TS) 10 Rapporter 30% A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% Valgemne 10 sp (V) 10 Se den enkelte emneplan Valgemne 10 sp (V) 10 Se den enkelte emneplan Valgemne 10 sp (V) 10 Se den enkelte emneplan KJTS3900 Bacheloroppgave 20 Gjennomføring og muntlig del 60% A-F (TS) Rapport 40% 9

10 Kull 2012 studieåret (3. studieår) År Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurd uttrykk KJFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 1 KJPE1300 Generell kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KJFE1200 Innføringsemne i 10 Mappevurdering Bestått / bioteknologi og kjemi (F) ikke bestått KJFP1400 Organisk kjemi (FP) 10 Mappevurdering A-F 2 KJPE1100 Fysikk og miljøkjemi 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F (P) KJTS1500 Fysikalsk kjemi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 KJPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 KJPE2800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% 3 og KJTS2100 Kjemiteknikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 3 og KJFP2200 Statistikk, 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 risikoanalyse og kvalitetssikring (FP) 4 KJTS2300 Analytisk kjemi I (TS) 10 Rapporter 30% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% 4 KJTS2400 Biokjemi (TS) 10 Rapporter 30% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% KJTS3100 Bioteknologi (TS) 10 Rapporter 30% 5 Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% Valgemne 10 sp (V) 10 Se den enkelte emneplan Valgemne 10 sp (V) 10 Se den enkelte emneplan Valgemne 10 sp (V) 10 Se den enkelte emneplan 6 KJTS3900 Bacheloroppgave 20 Gjennomføring og muntlig del 60% (TS) Rapport 40% A-F A-F A-F A-F 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling Studentevalueringer som gjennomføres: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: 10

11 11. Emneplaner 1. studieår kull 2014 Emnekode og -navn KJFE1000 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Alle bachelorstudium i ingeniørfag emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter: anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde 11

12 Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 4 innleveringer basert på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. 12

13 Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater. 13

14 Emnekode og -navn KJPE1300 Generell kjemi Engelsk emnenavn General Chemistry Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Studiepoeng 10 Type emne Programemne Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan anvende støkiometri kan gjøre beregninger med løsninger kan anvende ideelle gasslov kan gjøre beregninger med kjemisk likevekt kan skrive reaksjonsligning og gjøre beregninger for syre-base kan gjøre beregninger for fellingslikevekter kan definere og gjøre beregninger med reduksjon/oksidasjon kan forklare atomstruktur kan definere kjemisk binding og intermolekylære krefter kan gjøre rede for energi og termokjemi kan forklare komplekser kan grunnleggende kunnskap om oppbygning av atom og molekyl, ulike typer kjemiske reaksjoner, støkiometriske og likevektsberegninger Ferdigheter kan håndtering av kjemikalier, HMS- datablad vurdering og sikkerhet på laboratoriet kan dokumentasjon av laboratorieforsøk kan bruk av Excel til resultatbearbeiding har kjennskap til betegnelse på og bruksområde for alminnelig laboratorieutstyr, som pipetter, målesylindere, målekolber, erlenmeyerkolber, begerglass m.m. kan utføre pipettering kan lage løsninger med nøyaktig konsentrasjon kan bruke spektrofotometer Generelle kompetanse kan grunnleggende kunnskap om laboratoriearbeid og teknikker kan gjennomføre enkel kjemiske forsøk har et bevisst forhold til etiske og miljømessige konsekvenser kan vurdere og formidle resultater fra kjemi laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig kan innhente aktuell litteratur og presentere tema innen generell kjemi både muntlig og skriftlig 14

15 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 7 dagers laboratoriekurs 7 journaler 4 av 7 obligatoriske øvingsoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 500 Chang, R. & Goldsby, K. (2013). General Chemistry, Mc. Graw Hill,, 11. utgave. 15

16 Emnekode og -navn KJFE1200 Innføringsemne i bioteknologi og kjemi Engelsk navn Introduction to Biotechnology and Chemistry Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal få en introduksjon til bioteknologi og kjemi som fagområde. Hensikten er at studentene skal få et innblikk i relevante tema innen bioteknologi og kjemi som de kan møte senere i studiet og i arbeidslivet. I tillegg skal studentene få en introduksjon til prosjekt som arbeidsform. Andre sentrale tema er søk etter og vurdering av faglitteratur samt skriftlig og muntlig presentasjon av relevant fagstoff. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kjenner til ulike anvendelsesområder av bioteknologi og kjemi kjenner til relevante problemstillinger innen bioteknologi/kjemi kjenner grunnleggende prinsipper ved prosjektarbeid kjenner grunnleggende prinsipper for vitenskapelig arbeidsmetode, herunder søk etter, vurdering og bruk av faglitteratur kjenner til hvordan fagstoff bør presenteres, skriftlig og muntlig har innblikk i relevante arbeidsoppgaver for en ingeniør innen bioteknologi og kjemi Ferdigheter kan definere en faglig relevant problemstilling kan søke etter og vurdere faglig relevant litteratur kan skrive en faglig rapport med litteraturliste kan presentere fagstoff, muntlig og skriftlig Generelle kompetanse kan jobbe i gruppe med prosjektarbeid Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, kurs og prosjektarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Presentasjonsteknikkurs Fremmøte på 5 gjesteforelesninger Fremmøte på 4 sesjoner med muntlige presentasjoner av prosjektarbeidene 16

17 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering bestående av følgende mappekrav: 1 individuell oppgave i tilknytning til forelesningene om kildebruk og skriving av litteraturreferanser 5 individuelle skriftlige oppgaver i tilknytning til gjesteforelesningene gjennomføring av 2 prosjekter i gruppe Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk Bestått/ikke-bestått Pensum Pensum vil variere fra student til student siden dette er avhengig av temaene for gjesteforelesningene, de individuelle oppgavene og prosjektene 17

18 Emnekode og emnenavn KJFP1400 Organisk kjemi Engelsk emnenavn Organic chemistry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi Type emne 5 sp fellesemne - 5 sp programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en oversikt over struktur og reaktivitet av organiske molekyler. I laboratoriekurset utføres organiske synteser og man bruker UV- og IR-spektrofotometere. Forkunnskapskrav Godkjent laboratoriekurs i KJPE1300 Generell kjemi eller tilsvarende kunnskaper. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet skal studenten ha følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kjenner til struktur, stereokjemi og bindingsforhold i organiske molekyler. kjenner til organiske syrer og baser kjenner til reaksjoner med alkaner, alkener, alkyner, haloalkaner, aromatiske forbindelser, alkoholer, fenoler, etere, tioler, aldehyder, karboksylsyrer, karboksylsyrederivat og aminer vet noe om hvilket utstyr som benyttes i organisk kjemi og hvordan dette utstyret brukes vet noe om planlegging og utførelse av organiske synteser kan holde seg oppdatert om sentral kunnskap innenfor organisk kjemi Ferdigheter kan utføre organiske synteser etter en litteraturforskrift kan sjekke identitet og renheten av et synteseprodukt ved fysikalske målinger og spektroskopi kan rapportere resultatet av eget laboratoriearbeid slik at det kan reproduseres av andre Generelle kompetanse kan anvende kunnskaper om molekylers reaktivitet til vurdere alternative synteser mot hverandre og velge synteser som gir liten risiko mhp sikkerhet, helse og miljø kan vurdere eget arbeid og eventuelt forslå tiltak til forbedring av en eksisterende prosedyre kan muntlig og skrifte formidle resultat av et laboratoriearbeid både for kjemikere og ikke-kjemikere kan gjennom holdninger til og kunnskaper om organisk kjemi bidra til god praksis mhp på helse, miljø og sikkerhet på en arbeidsplass Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger og øvinger 18

19 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 7 dagers laboratoriekurs 7 journaler innleveres i løpet av semesteret Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: 2 tester i løpet av semesteret som teller 90% 10 innleveringer på OWL som teller 10% (OWL er et Online Web Learning program). Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med en karakter. Synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Eksamensresultat kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 520 McMurry, John (2011). Fundamentals of Organic Chemistry, 7th Edition, Brooks/Cole Cengage Learning, 500 sider. Thomassen, Hanne (2013). Laboratorieøvelser i organisk kjemi HiOA 2013, 20 sider 19

20 Emnekode og -navn KJPE1100 Fysikk og miljøkjemi Engelsk emnenavn Physics and the Environment Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en kort innføring i fysikk og eksempler på fagets anvendelser for studieretningen bioteknologi og kjemi. Emnet gir også en innføring i miljøstyringssystemer. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Fysikk kan redegjøre for følgende temaer innen fluidmekanikk: tetthet, trykk, oppdrift, tilstandslikningen, kontinuitetslikningen, Bernoullis likning. kan redegjøre for følgende temaer innen varmelære: temperatur og varme, termisk likevekt og 0. lov, faser og faseoverganger, termisk utvidelse, varmeoverføring, konveksjon, varme og stråling Miljøkjemi kan redegjøre for grunnleggende teori om rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse kan redegjøre for grunnleggende teori om bølger og lyd kan redegjøre for enkel atomteori, kjernefysikk og strålingsfysikk kan redegjøre for følgende tema i miljøkjemi o atmosfærisk kjemi o klimaendringer o karbondioksidlikevekten o pesticider, kvikksølv og bly o bioakkumulering av organiske forbindelser o PCB, dioksiner og flammehemmere Ferdigheter Fysikk kan løse regneoppgaver ved å anvende grunnleggende lover og prinsipper fra fysikk kan forklare hvordan fenomener i biologi og miljøfysikk kan forklares kvalitativt med bakgrunn i grunnleggende lover og prinsipper fra fysikk kan se sammenhengen mellom fysikk og andre naturvitenskaplige fag Miljøkjemi kan prinsippene for beregninger for opphopning og nedbrytning av kjemiske forbindelser i miljøet kan se sammenhengen mellom miljøkjemi og andre naturvitenskaplige fag 20

21 Generell kompetanse kan kommunisere med andre om tema knyttet til mekanikk, fluidmekanikk, varmelære og enkel kjernefysikk kan kommunisere med andre om temaer knyttet til atmosfærisk kjemi, klimaendringer, karbondioksidlikevekten, pesticider, kvikksølv, bly, bioakkumulering av organiske forbindelser, PCB, dioksiner og flammehemmere forstår hvorfor grunnleggende kunnskaper i fysikk og kjemi er nødvendige for å kunne forstå og beskrive naturen og for å kunne forstå og løse miljøproblemer Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger og øvinger Arbeidskrav 5 av 10 innleveringer Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid med innlevering av en skriftlig rapport som teller 30% 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70% Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Forhåndsgodkjent ordbok. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 400 Nicholas J. Giordano; College Physics Reasoning and Relationships Volume 1, 2th Edition, Brooks/Cole Cengage Learning, 2013, Antall sider: 200. Ronald A. Hites, Jonatan D. Raff; Elements of environmental Chemistry 2th Ed. Wiley Antall sider:

22 Emnekode og -navn KJTS1500 Fysikalsk kjemi Engelsk emnenavn Physical Chemistry Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått laboratoriekurs i KJPE1300 Generell kjemi. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan definere og gjøre beregninger med energi, arbeid og varme kan gjøre rede for og gjøre beregninger av entalpi, H, entropi, S, og Gibbs energi, G, for ulike prosesser kan utlede og gjøre beregninger for sammenheng mellom likevektskonstanter, temperatur og termodynamiske størrelser kan gjøre rede for og beregninger for faselikevekter/fasediagrammer kan definere og gjøre beregninger for kolligative egenskaper kan anvende elektrokjemi kan utlede sammenhenger mellom elektrokjemi og termodynamiske størrelser kan bestemme reaksjonsorden og gjøre kinetiske beregninger kan grunnleggende kunnskap om energi og energioverføringer i ulike system, kunnskap om kolligative egenskaper og fase likevekter Ferdigheter kan håndtering av kjemikalier, HMS- datablad vurdering og sikkerhet på laboratoriet kan dokumentasjon av laboratorieforsøk kan bruk av Excel til resultatbearbeiding har kjennskap til betegnelse på og bruksområde for alminnelig laboratorieutstyr, som pipetter, målesylindere, målekolber, erlenmeyerkolber, begerglass m.m. kan utføre pipettering Generelle kompetanse kan gjennomføre enkel kjemiske forsøk har et bevisst forhold til etiske og miljømessige konsekvenser kan vurdere og formidle resultater fra kjemi laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig kan innhente aktuell litteratur og presentere tema innen fysikalsk kjemi både muntlig og skriftlig 22

23 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 5 dagers laboratoriekurs 4 journaler 4 av 7 obligatoriske øvingsoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Forhåndsgodkjent ordbok. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 220 Chang, R. (2005) Physical Chemistry for the Bioscience, University Science Books 1. utgave. 23

24 2. studieår kull 2013 Emnekode og -navn KJPE2000 Matematikk 2000 Engelsk navn Mathematics 2000 Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser, spesielt innen kjemiske fag. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon. Emnet bygger på KJFE1000 Matematikk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: bruke lineær algebra til å løse lineære likningssystemer og bestemme egenverdier gjøre rede for konvergensbegrepet og metoder for å bestemme konvergens gjøre rede for potensrekkeutvikling av funksjoner og tilnærming ved Taylorpolynomer drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger Ferdigheter Studenten kan løse lineære likningssystemer ved blant annet bruk av determinanter beregne egenvektorer og diagonalisere matriser anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger bestemme konvergens av rekker ved forholdstesten, samt kunne derivere og integrere potensrekker leddvis finne Maclaurinrekker og tilnærmingspolynomer til kjente funksjoner og bruke Taylorpolynomer til å finne tilnærmingsverdier for integraler og grenseverdier beskrive og drøfte funksjoner av flere variable blant annet ved bruk av nivåkurver og partielle deriverte anvende lineær tilnærming og totalt differensial for funksjoner i flere variable til å bestemme målefeil og usikkerhet bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable anvende matematikkverktøy på matriser, rekker og funksjoner av to variable Generell kompetanse Studenten kan: identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk 24

25 bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt Arbeids- og undervisningsformer Det undervises 4 timer fellesforelesning og 2 timer øving per uke. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. I en periode vil det også bli gitt 2 timer i uka med øving i bruk av dataverktøy. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 obligatoriske arbeider. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 185 Lorentzen/Hole/Lindstrøm. (2010). Kalkulus. Oslo Universitetsforlaget. Kap , , i alt 120 sider. Lay, David C. (2014). Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap.2.1, , , 5.7, I alt 65 sider Notater delt ut av lærer. 25

26 Emnekode og -navn KJPE2800 Teknologiledelse Engelsk navn Technology Management Studieprogrammet emnet Bachelor i ingeniørfag inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet teknologiledelse har til hensikt å styrke studentenes evne til å bidra til og lede verdiskaping i organisasjoner. Dette er et introduksjonskurs som skal gi en innføring i sentrale temaer for å kunne forstå verdiskaping, drift av og utfordringer i organisasjoner. Hensikten er at studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for hva en bedrift er og hvordan den fungerer. Nøkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, økonomi, organisasjon, markedsføring og entreprenørskap. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: forstå hvordan organisasjoner fungerer og skaper verdier gjøre rede for sentrale prinsipper for ledelse og organisering forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer gjennomføre grunnleggende tolkning og analyse av regnskap og budsjetter forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenørskap ha kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det å starte en egen bedrift gjøre rede for grunnleggende begreper innen markedsføring Ferdigheter Studenten kan: sette seg inn i og forstå hvordan en bedrift fungerer gi råd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål i prosjekter og mindre bedrifter foreta lønnsomhetsvurderinger og vurdere økonomisk risiko utarbeide en forretnings- eller prosjektplan være bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar Generell kompetanse Studenten kan: orientere seg i en bedrift og i arbeidslivet foreta økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn se en tverrfaglig sammenheng på tvers av en organisasjon Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, veiledning, presentasjoner, oppgaveøvinger. 26

27 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 skriftlige delinnleveringer knyttet til prosjektoppgaven. Presentasjon av prosjektoppgaven midt i semesteret Presentasjon av forretningsplan Eksamen og sensorordning Eksamensform: Skriftlig prosjektoppgave i gruppe som teller 40% Individuell skriftlig eksamen på 3 timer somteller 60% Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Begge deler av eksamen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen 1) Alle 2) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst med nettverk Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: A. Osterwalder, Yves Pigneur, Alan Smith, and 470 practitioners from 45 countries, (2010) Business Model Generation, Self published, Engelsåstrø, G. (2012) ABC for ikke-økonomer, Universitetsforlaget Elektronisk kompendium på Fronter. Anbefalt litteratur: Ottesen, L., Øyen, A. H. og Hæhre, R. (2008). Økonomi og ledelse, Fagbokforlaget Det tas forbehold om nyere eller mer egnet pensum som kan komme før emnestart. 27

28 Emnekode og -navn KJTS2100 Kjemiteknikk Engelsk emnenavn Introduction to Chemical Engineering Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir kjennskap til fundamentale prinsipper og enkle beregninger av vanlige kjemitekniske enhetsoperasjoner og apparatur. Strømningsteknikk og hydrodynamikk med prosessutstyr som strømningsmåler, ventil, pumpe og kompressor. Varmeoverføring med prosessutstyr som mangerørs- og platevarmeveksler. Masse- og energioverføring i kjemitekniske enhetsoperasjoner. Emnet bygger på KJFA1000 Matematikk 1000, KJPE1300 Generell kjemi og KJTS1500 Fysikalsk kjemi Forkunnskapskrav Godkjent laboratoriekurs i KJPE1300 Generell kjemi, KJFP1400 Organisk kjemi og KJTS1500 Fysikalsk kjemi eller tilsvarende kvalifikasjoner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: forklare prinsippene til strømningsteknikk (laminær, turbulent strømning, viskositet) og hydrodynamikk i typisk kjemiprosessanlegg forklare prinsippene til prosessutstyr som varmeveksler, ventil, pumpe og kompressor sammenligne forskjellige strømningsmålingsmetoder og identifisere passende metode basert på fluidtype og prosesskonfigurasjon sammenligne forskjellige enhetsoperasjoner og identifisere passende separasjonsmetode forklare årsaker til typiske problemer ved drift av kjemitekniske enhetsoperasjoner som kanalisering, oversvømmelse, begroing, skumdannelse og korrosjon sammenligne resultater fra eksperimenter og drøfte årsaker til forskjell mellom teoretiske og praktiske verdier Ferdigheter Studenten kan: gjennomføre enkle beregninger for å estimere energiforbruk i forskjellige prosesser med utstyr som pumper og kompressorer gjennomføre beregninger av ulike type varmevekslere, både for operasjonelle verdier som forbruk av kjøle-/varmemedium og design som størrelse gjennomføre beregninger av forskjellige enhetsoperasjoner, både for operasjonelle verdier som utbytte og design parameterne som størrelse av apparatur selvstendig utføre enkle oppgaver med varmevekslere og destillasjonskolonne i laboratorium 28

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI)

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 8.juli 2014 Fakultet

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid.

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid. Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 8. juli 2014

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-KJEMIL, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:50 Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Computers in Technology Education

Computers in Technology Education Computers in Technology Education Beregningsorientert matematikk ved Høgskolen i Oslo Skisse til samlet innhold i MAT1 og MAT2 JOHN HAUGAN Både NTNU og UiO har en god del repetisjon av videregående skoles

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 8.juli 2014 Fakultet for

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid Bachelorstudium i kunst og design (ESTKD-BA) Bachelor Programme in Art and Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15.

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere

Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere Dette er deltidsstudier knyttet til Kompetanse for kvalitet en nasjonal strategi for videreutdanning av lærere. Formål Studiet skal bidra til å gi

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 26. februar 2015 Fakultet

Detaljer

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:52 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 avdeling for ingeniørutdanning Oslo, 02.02.11 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet

Detaljer

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS)

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Emneplan for Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Visual Communication Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget

Detaljer

Studieåret 2017/2018

Studieåret 2017/2018 Versjon 01/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i kjemi består av Kjemi 1 (30 studiepoeng) og Kjemi 2 (30 studiepoeng). Til sammen skal Kjemi

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai

Detaljer

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi 29.06.2015 Navn Bokmål: Miljøledelse og forurensningsbiologi

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 ved NTNU skal gi studentene god kompetanse til å undervise i fellesfaget naturfag både i grunnskolen

Detaljer

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG

Detaljer