FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO Studieretninger for Kommunikasjonssystemer og Automatisering Mål for studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag elektro Elektroprogrammet har 2 studieretninger: Kommunikasjonssystemer (Kommunikasjonsteknikk), og Automatisering (Teknisk Kybernetikk). Begge studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innefor grunnleggende ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi. Programmering og design av kommunikasjonssystemer er sentrale emner og studentene tilegner seg kunnskaper innenfor objektorientert programmering, system- og elektronikkdesign i tillegg til de rent kommunikasjonstekniske og automatiseringstekniske emnene. Undervisningen er felles for begge studieretninger de to første semestrene. Valg av studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng fra første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en studieretning blir større enn dens kapasitet. Holdningsmessige mål Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler følgende egenskaper: Evne til å arbeide effektivt og selvstendig Ta initiativ, vise lederegenskaper Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt. Ta utfordringer Administrere seg selv, holde orden og avtaler. Presentere resultater i muntlig og skriftlig form. Yrkesetikk gjøre de riktige tingene selv om ingen ser deg Miljø hensyn i arbeid og utvikling Kvalitetssikring av arbeid og løsninger Faglige mål Studentene tilegner seg gode kunnskaper innen grunnleggende ingeniørfag for å skape en solid plattform for videreutvikling av egne kunnskaper og ferdigheter gjennom en interessant og kreativ karriere i arbeidslivet. Gi studentene kunnskap om praktisk ingeniørfag som med støtte i teori gir effektive økonomiske/kvalitetsmessige løsninger og produkter. Andre mål for seksjonen Skape et studietilbud som er tidsmessig, hvor studentene møter sentrale industrielle komponenter og løsninger, samt tilegne seg kunnskaper om industrielle arbeidsmåter og metodikk. Undervisning er forskningsbasert og revideres årlig med hensyn på å ligge tett opptil hva industrien forventer av en nyutdannet ingeniør. I tillegg til disse generelle mål har hver enkelt studieretning egne mål hvor fagfeltet er nærmere spesifisert. Overgang til videre studier 1

2 Alle studenter fra alle studieprogrammer kan fortsette videre studier ved universiteter eller NTNU i 4. årstrinn hvis de har gode karakterer og tar valgemnet Matematikk III. Disse studentene bør også velge det valgemnet Matematikk IV. Studenter fra studieretningene automatisering og teleteknikk har en innpasningsordning mot Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo (UiO). Det innebærer at studentene følger en modell med tre år ved Høgskolen i Oslo og to år ved UiO. Dette gir en Master - grad. Universitetet har en kvoteordning for høgskoleingeniører, hvor disse tas direkte opp til hovedfag (et semester før egne studenter) hvis de har fulgt godkjente fagplaner. Begge studieretninger har overgangsordninger til UiO. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen ved Elektroprogrammet Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng) Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 (5 studiepoeng) Dynamiske systemer ved studieretning for Automatisering (10 studiepoeng hvorav 5 studiepoeng matematikk) Digital signalbehandling ved studieretning for Kommunikasjonssystemer (10 studiepoeng hvorav 5 studiepoeng matematikk) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk (5 studiepoeng) Digitale systemer (20 studiepoeng hvorav 5 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk (10 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektledelse (5 studiepoeng) Prosjektgjennomføring og etikk (10 studiepoeng) 2

3 Emne - og studiepoengsfordeling Studieretning for Automatisering 1. år Matematikk I00 5 studiepoeng høst Prosjektledelse 5 studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Digitale systemer 20 studiepoeng høst/vår Elektriske kretser 5 studiepoeng vår Matematikk studiepoeng vår Fysikk 10 studiepoeng vår 2. år Matematikk studiepoeng høst Dynamiske systemer 10 studiepoeng høst Elektronikk 5 studiepoeng høst Industriell IT 15 studiepoeng høst/vår Statistikk 5 studiepoeng vår Elektronikkdesign 5 studiepoeng vår Kybernetikk I 15 studiepoeng vår 3. år Kybernetikk II 15 studiepoeng høst Sanntidssystemutvikling 5 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår 3

4 Studieretning for Kommunikasjonssystemer: 1. år Matematikk studiepoeng høst Prosjektledelse 5 studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Digitale systemer 20 studiepoeng høst/vår Elektriske kretser 5 studiepoeng vår Matematikk studiepoeng vår Fysikk 10 studiepoeng vår 2. år Matematikk studiepoeng høst Digital signalbehandling 10 studiepoeng høst Elektronikk 5 studiepoeng høst Kommunikasjonsnett I 10 studiepoeng høst Statistikk 5 studiepoeng vår Informatikk 10 studiepoeng vår Trådløs kommunikasjon 15 studiepoeng vår 3. år Nett og tjenester 10 studiepoeng høst IKT Prosjekt 10 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår 4

5 1. årskurs, studieretning for automatisering og studieretning for Kommunikasjonssystemer EMNE: MATEMATIKK 100 EMNEKODE: FO100A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om elementære funksjoner, og utvikle ferdigheter i å bruke disse til å løse ulike problemer hvor også derivasjon, integrasjon og differensiallikninger av 1. orden inngår. Følgende temaer inngår Elementære funksjoner, kontinuitet og deriverbarhet. Derivasjon og endringshastighet. Ekstremalverdiproblemer Riemannsum, antiderivasjon, integrasjonsmetoder Differensiallikninger av 1. orden, lineære og separable Anvendt integrasjon og uoppstilte differensiallikninger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur, Terje Solli, Ingeniørmatematikk 1. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 5

6 EMNE: PROSJEKTLEDELSE EMNEKODE: LO196A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal ha grunnleggende kjennskap til industriell prosjektledelse. Studentene skal ha kunnskaper om metodikk og verktøy som er rettet mot typiske industrielle leveranse og utviklingsprosjekter. Typiske momenter som trekkes inn er kvalitetsstyring, måloppfølging og gjennomføringsstrategier. Etter gjennomføringen av emnet skal studentene ha forutsetninger for å lede studentprosjekter og styre mindre industrielle prosjekter Prosjektledelse Kvalitetssikring Tidplaner Prosjektmodeller Økonomi kvalitet - tid Ressurser Estimering ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatorisk prosjektarbeid. PENSUM: P.W. Hetland Praktisk Prosjektledelse 3. utgave ARBEIDSKRAV: Ett obligatoriske prosjekt. VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 6

7 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051K EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Etter å ha fullført emnet skal studentene ha grunnleggende forståelse av generell kjemi, inkludert kjemisk binding og støkiometri kunne utføre kjemiske likevektsberegninger, syre/base-beregninger og beregninger med redoksreaksjoner og elektrokjemiske celler kunne anvende kjemikunnskapen i miljøvurderinger ha innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses forstå de vanligste prosessene som fører til miljøproblemer og hvordan disse problemene kan unngås eller reduseres ta med miljøaspektet ved løsning av tekniske problemer, kjenne til arbeidsmiljøloven og faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, spesielt de kjemiske miljøfaktorene Kjemidelen Oppbygningen av atomer og periodesystemet Uorganiske forbindelser Kjemiske bindingstyper Reaksjonslikninger og støkiometriske beregninger Syre base beregninger og beregninger med redoksreaksjoner Elektrokjemiske celler og grunnleggende korrosjonsteori Ideelle gasser Organiske stoffgrupper, Plast, olje og gass Miljødelen. Økologiske grunnprinsipper Miljøproblemer ved ulike energikilder Forbruksmønster og tiltak for energisparing. Miljøanalyse, miljørevisjon, livsløpsvurderinger Resipienter og alminnelige rensemetoder for utslipp til luft, vann og jord Avfallstyper og metoder for behandling eller resirkulering av avfall Helse, miljø og sikkerhet (internkontroll, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven) Miljøstyring ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Undervisningen gis i form av forelesninger 4 timer per uke og 4 øvingstimer per uke. PENSUM: Rystad, Lauritsen Kjemi og miljøkunnskap 3. utgave NKI-forlaget. Hellum, Bente og Thomassen, Hanne: Kompendium Miljø og kjemi, IU, HiO 2007 ARBEIDSKRAV: Tre flervalgstester på Fronter og en prøveeksamen. Disse må godkjennes før studentene kan få adgang til eksamen. VURDERING: Skiftlig 3 timers eksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Bokstavkarakterskala fra A til F, hvor F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 7

8 EMNE: DIGITALE SYSTEMER EMNEKODE: LO315E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om digital systemers oppbygging og virkemåte. Videre skal de lære å programmere en mikrokontroller i assemblerkode og i C-kode. tallsystemer logisk algebra reduksjon av logiske uttrykk de mest brukte digitale kretser metoder for analyse og konstruksjon av digitale kretser mikroprosessorens oppbygging og virkemåte programstruktur og flytskjema assemblerprogrammering teller/klokke- og avbruddsfunksjoner C-programmering: enkle løkker og valg datatyper: standard og egendefinerte standard biblioteksfunksjoner programstrukturering bitoperasjoner ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske laboratorieoppgaver / prosjektarbeid. PENSUM: Floyd: Digital Fundamentals, Veslemøy Tyssø, Programmering av AT90S8515 mikrokontroller (kompendium), Utdrag fra Deitel & Deitel, C. How to program, Prentice Hall, ISBN ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske laboratorieoppgaver må være godkjente for at studentene skal få sluttvurdering i emnet. Karaktergivende delprøver og prosjekter VURDERING: 4 prosjekter og 4 delprøver. Mappeevaluering. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED DELPRØVER: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 8

9 EMNE: ELEKTRISKE KRETSER = EMNEKODE: LO301E EMNETYPE: Teknisk Emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 MÅL: Skal gi studentene en grunnleggende forståelse av analyse av analoge elektriske kretser. Laboratoriekurset er en viktig og integrert del av kurset. Her skal også måletekniske ferdigheter innøves. Grunnleggende analyse av lineære elektriske kretser Kirchoffs kretsteoremer Enkle metoder for kretsanalyse Oppsetting av enkle differensialligninger for transient analyse Anvendelse av komplekse impedanser for analyse av ac-kretser Effektforhold i elektriske kretser Transformator Trefase. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, 8 obligatoriske Laboratorieoppgaver, Obligatorisk øving. PENSUM: Contemporary electrical circuits, Pearson forlag ARBEIDSKRAV: 6 Obligatoriske laboratorieoppgaver og 2 obligatoriske øvinger må være godkjente for at studentene kan gis adgang til eksamen. VURDERING: 3 timer skriftlig eksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 9

10 EMNE: MATEMATIKK 200 FOR ELEKTROPROGRAMMET EMNEKODE: FO210E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i lineær algebra, og utvikle ferdigheter i å bruke disse på aktuelle oppgaver innen elektrofaget. Følgende tema inngår: Trigonometriske funksjoner Rekker Vektorer Komplekse tall 2. ordens differensiallikninger Laplacetransformasjonen ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Anthony Croft, Robert Davison, Martin Hargreaves: Engineering Mathematics. A Foundation for Electronic, Electrical, Communications and System Engineers ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 10

11 EMNE: MATEMATIKK 200 FOR ELEKTROPROGRAMMET Gjelder kun for 3-terminstudenter ved Elektroprogrammet EMNEKODE: FO220E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i lineær algebra, og utvikle ferdigheter i å bruke disse på aktuelle oppgaver innen byggfaget. Følgende tema inngår: løsning av lineære ligningssystemer på matriseform matrisealgebra, lineære transformasjoner, determinanter Gauss og Gauss-Jordan prosesser for invertering av matriser lineær uavhengighet, basis, enkel innføring i vektorrom beregning av egenverdier og egenvektorer til matriser diagonalisering av matriser med anvendelse på systemer av 1. ordens lineære differensialligninger med konstante koeffisienter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards & Penney: Differential Equations & Linear Algebra ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 11

12 EMNE: FYSIKK = EMNEKODE: FO340E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk 100 MÅL: Studentene skal utvikle grunnleggende kunnskaper i fysikk, vinklet inn mot de tekniske emnene Mekanikk - Kinematikk - Dynamikk - Rettlinjet bevegelse og rotasjon. Varmelære - Varmeledning - Varmestrålig - Varmeovergang - Varmekapasitet Elektrisitetslære - Elektriske og magnetiske felt - Elektrostatisk potensial - Statiske og dynamiske krefter - Energi - Partikkelbevegelse - Induksjon = ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. PENSUM: Hallseth, Haugen, Hjelmen, Isnes: Klassisk mekanikk. Forbehold tas om mulige endringer. ARBEIDSKRAV: Det skal gjennomføres 5 obligatoriske laboratorieøvelser og en obligatorisk innlevering. Samtlige må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: Skriftlig 5 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer, godkjente matematiske og fysiske tabeller. 12

13 2. årskurs - studieretning for automatisering EMNE: MATEMATIKK 300 FOR ELEKTROPROGRAMMET EMNEKODE: FO310E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper om matematiske metoder for å løse aktuelle oppgaver innen elektrofaget. Følgende tema inngår: Fourierrekker Matriser og lineær algebra Linearisering Numerisk løsning av differensialligninger Funksjoner av flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Anthony Croft, Robert Davison, Martin Hargreaves : Engineering Mathematics. A Foundation for Electronic, Electrical, Communications and System Engineers. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 13

14 EMNE: MATEMATIKK 300 FOR ELEKTROPROGRAMMET Gjelder kun 3-terminstudenter ved Elektroprogrammet EMNEKODE: FO320E EMNETYPE. Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter tilpasset studieprogrammets behov for matematikk Følgende tema inngår: komplekse tall løsning av 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter enkel innføring i konvergensbegrepet og utvikling av kjente elementære funksjoner i Taylorrekke lineær tilpasning til funksjoner og anvendelse av dette på integraler og grenseverdier beregning av partielt deriverte av funksjoner av flere variable, samt skissere grafer og nivåkurver og bestemme likningen for tangentplan til flater i rommet beregning og klassifikasjon av kritiske punkter til funksjoner i flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur: Terje Solli, Ingeniørmatematikk 2 ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 14

15 EMNE: DYNAMISKE SYSTEMER EMNEKODE: LO346E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng, herav 5 i matematikk EMNET BYGGER PÅ: Elektriske kretser, Fysikk og Matematikk I. For å kunne delta i laboratorieøvingene må studentene ha godkjent laboratorieøvingene i Elektriske kretser. MÅL: Studentene skal kunne: Modellere enkle, lineære, dynamiske fysiske systemer. Beskrive kontinuerlige, dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensialligninger, laplacetransformasjon og overføringsfunksjoner. Utføre stabilitetsanalyse av åpne og tilbakekoblete systemer. Anvende laplacebaserte teknikker for frekvens og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer. Utføre simulering av dynamiske systemer. INNHOLD Matematikk: Matematisk modellering av mekaniske, elektriske og termiske systemer Tilstandsrombeskrivelse av dynamiske systemer Analyse av tidsfunksjoner ved hjelp av laplacetransformasjon Løsning av differensiallikninger vha. laplacetransformasjon Invers laplacetransformasjon Systemanalyse vha. komplekse frekvensfunksjoner Systembetraktninger Blokkdiagrammer Transferfunksjoner og systemrespons 1. og 2. ordens systemer i tids- og frekvensplanet Åpne og lukkede systemer Stabilitetsanalyse av lineære, dynamiske systemer. Laplacebaserte teknikker for frekvens og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer. Simulering av dynamiske systemer. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske øvinger. PENSUM: Finn Haugen: Dynamiske systemer, Tapir akademisk forlag, Trondheim 2003, 2. utgave, Martin Haregreaves, Engineering MAthematics. A foundation for Electronic, Electrical, Communications and Sstem Engineers ARBEIDSKRAV: Det skal gjennomføres 5 obligatoriske laboratorieøvelser og 1 obligatorisk innlevering. Samtlige må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: Skriftlig slutteksamen på 5 timer under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og godkjente matematiske og fysiske tabeller. 15

16 EMNE: ELEKTRONIKK EMNEKODE: LO342E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Elektriske kretser, Fysikk og Matematikk I00. For å kunne delta i laboratorieøvingene må studentene ha godkjent laboratorieøvingene i Elektriske kretser. MÅL: Studentene skal forstå og gjøre analyser innen grunnleggende lineær kretsteknikk. Vanlige passive og aktive komponenter som anvendes i lineære kretser, og deres egenskaper. Oppbygging og analyse av elementære lineære forsterkere. Hvordan større lineære systemer kan bygges opp av elementære kretser. Analyse av enkle kvasilineære kretser, enkle DA-omformere. Begreper som spennings- og strømforsterkning. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske øvinger. PENSUM: Ingebrigtsen, Rolf: Analoge kretser og komponenter, Høyskoleforlaget, 2001 ARBEIDSKRAV: Det skal gjennomføres 5 obligatoriske laboratorieøvelser og en obligatorisk innlevering. Samtlige må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, godkjente matematiske og fysiske tabeller. 16

17 EMNE: INDUSTRIELL IT = EMNEKODE: LO307E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng Høst (10 sp) og Vår (5 sp) EMNET BYGGER PÅ: Digitale systemer MÅL: - Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om prinsipper for tele- og datakommunikasjon. De skal ha praktiske ferdigheter i nettverksbygging og bruk av nettverkskomponenter. - Studentene skal kunne programmere fysisk IO med LabView og kunne instrumentere og måle i tidsdomenet. - Studentene skal kunne programmere og sette opp et PLS anlegg med skjermstyring Kommunikasjonsnett: o Lagdeling av protokoller. o Prinsipper for feildeteksjon og feilkorreksjon. o Tjenester på nettet. o Hovedprinsipper for TCP/IP. Ulike lokalnett som Ethernet og WLAN. o CAN RS232 o Praktisk oppsett av nett o Nettanalysatorer LabView o Løkker og valg o Datastrukturer o I/O- håndtering i LabView o Programutvikling PLS o Oppbygging av et PLS anlegg o Bruk av feltbus og Industrielt ethernett o Skjermstyring og bruker snitt o Overvåkning og styring o Sikkerhet i styresystemer ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. PENSUM: LabView från børjan version 7, Lars Bengtson, The Embedde Internet, Sergio Scaglia Diverse artikler om CAN og RS232 ARBEIDSKRAV: 3 Praktiske øvelser. Disse må være gjennomført og godkjent før studentene får endelig karakter i emnet VURDERING: 3 prosjekter og 3 delprøver. Mappeevaluering. HJELPEMIDLER VED DELPRØVER: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 17

18 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper og utvikle forståelse for riktig informasjonsbehandling og for hvordan statistiske metoder kan nyttes i en planleggings-, kontroll-, tolknings- eller beslutningsfase. Følgende tema inngår: håndtering av datasett grunnleggende statistikk og kombinatorikk ulike typer diskrete og kontinuerlige fordelinger Kovarians, korrelasjon og bestemmelse av en estimator kan utføre hypotesetesting ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledningstimer. Ukeoppgaver. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler, 2. utg., 2004, Universitetsforlaget ISBN ARBEIDSKRAV: Det kreves at 8 individuelle randomgenererte oppgaver er besvart og godkjent for å få gå opp til eksamen. En av disse oppgavene er tilpasset de enkelte studieprogrammene. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 18

19 EMNE: ELEKTRONIKKDESIGN = EMNEKODE: LO351E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Elektronikk, Digitale systemer MÅL: Studentene skal ha innsikt i moderne konstruksjonsmetodikk og komponenter som benyttes innenfor industriell elektronikk. Studentene skal ved bruk av dataverktøy kunne designe elektronikk ut fra oppgitte spesifikasjoner. En stor del av emnet er laboratoriearbeid (organisert som prosjekt). Hovedmomenter i moderne konstruksjonsmetodikk Virkemåte til sentrale moderne elektronikkomponenter A/D- og D/A-omforming Anvendelse av DAK-verktøy til skjemategning, simulering og utlegg av kretskort Bruk av synteseverktøy for design av digitale kretser VHDL (Very High Speed Integrated Circuit Hardware Description Language) Programmering av applikasjons-spesifikke integrerte kretser (FPGA/CPLD) ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, frivillige teoretiske øvinger og obligatorisk laboratorieprosjekt. PENSUM: T. Williams: The Circuit Designer s Companion, Mark Zwolinsky: Digital System Design with VHDL. I tillegg diverse artikler, applikasjons- og datablad. ARBEIDSKRAV: Ett Obligatorisk laboratorieprosjekt som må være godkjent før adgang til eksamen. VURDERING: Skriftlig eksamen, 3 timer under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 19

20 EMNE: KYBERNETIKK I = EMNEKODE: LO349E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Dynamiske systemer, Elektronikk I, Matematikk 200 MÅL: Studentene skal tilegne seg praktisk og teoretisk forståelse av hvordan en prosess eller et system instrumenteres og reguleres. Systemmodellering og analyse av høyere ordens systemer Tilstandsromanalyse Design, analyse og syntese av tilbakekoblede systemer Kaskade- og forholdsregulering. Foroverkobling Multivariabel regulering samt metoder for dekobling Enkle teknikker for handtering av ulineariteter Fundamentale prinsipper for måling av fysikalske størrelser Egenskaper for sensorelementer Beregning av målenøyaktighet Virkemåte for noen viktige pådragsorganer Vurdering av teknisk sikkerhet Regler og standarder for prosjektering og dokumentasjon av reguleringssystemer ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske laboratorieoppgaver / prosjektarbeid. Bedriftsbesøk. PENSUM: Kilian, Modern Control Technology: Components and Systems. Finn Haugen, Praktisk reguleringsteknikk ARBEIDSKRAV: 6 obligatoriske laboratorieoppgaver/prosjektoppgaver må være godkjente før studentene gis adgang til slutteksamen. VURDERING: Skriftlig 5 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 20

21 2. årskurs - studieretning for Kommunikasjonssystemer EMNE: MATEMATIKK 300 FOR ELEKTROPROGRAMMET EMNEKODE: FO310E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper om matematiske metoder for å løse aktuelle oppgaver innen elektrofaget. Følgende tema inngår: Fourierrekker Matriser og lineær algebra Linearisering Numerisk løsning av differensialligninger Funksjoner av flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Anthony Croft, Robert Davison, Martin Hargreaves : Engineering Mathematics. A Foundation for Electronic, Electrical, Communications and System Engineers. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 21

22 EMNE: MATEMATIKK 300 FOR ELEKTROPROGRAMMET Gjelder kun 3-terminstudenter ved Elektroprogrammet EMNEKODE: FO320E EMNETYPE. Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter tilpasset studieprogrammets behov for matematikk Følgende tema inngår: komplekse tall løsning av 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter enkel innføring i konvergensbegrepet og utvikling av kjente elementære funksjoner i Taylorrekke lineær tilpasning til funksjoner og anvendelse av dette på integraler og grenseverdier beregning av partielt deriverte av funksjoner av flere variable, samt skissere grafer og nivåkurver og bestemme likningen for tangentplan til flater i rommet beregning og klassifikasjon av kritiske punkter til funksjoner i flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur: Terje Solli, Ingeniørmatematikk 2 ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 22