FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO"

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO Studieretninger for Kommunikasjonssystemer og Automatisering Mål for studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag elektro Elektroprogrammet har 2 studieretninger: Kommunikasjonssystemer (Kommunikasjonsteknikk), og Automatisering (Teknisk Kybernetikk). Begge studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innefor grunnleggende ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi. Programmering og design av kommunikasjonssystemer er sentrale emner og studentene tilegner seg kunnskaper innenfor objektorientert programmering, system- og elektronikkdesign i tillegg til de rent kommunikasjonstekniske og automatiseringstekniske emnene. Undervisningen er felles for begge studieretninger de to første semestrene. Valg av studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng fra første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en studieretning blir større enn dens kapasitet. Holdningsmessige mål Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler følgende egenskaper: Evne til å arbeide effektivt og selvstendig Ta initiativ, vise lederegenskaper Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt. Ta utfordringer Administrere seg selv, holde orden og avtaler. Presentere resultater i muntlig og skriftlig form. Yrkesetikk gjøre de riktige tingene selv om ingen ser deg Miljø hensyn i arbeid og utvikling Kvalitetssikring av arbeid og løsninger Faglige mål Studentene tilegner seg gode kunnskaper innen grunnleggende ingeniørfag for å skape en solid plattform for videreutvikling av egne kunnskaper og ferdigheter gjennom en interessant og kreativ karriere i arbeidslivet. Gi studentene kunnskap om praktisk ingeniørfag som med støtte i teori gir effektive økonomiske/kvalitetsmessige løsninger og produkter. Andre mål for seksjonen Skape et studietilbud som er tidsmessig, hvor studentene møter sentrale industrielle komponenter og løsninger, samt tilegne seg kunnskaper om industrielle arbeidsmåter og metodikk. Undervisning er forskningsbasert og revideres årlig med hensyn på å ligge tett opptil hva industrien forventer av en nyutdannet ingeniør. I tillegg til disse generelle mål har hver enkelt studieretning egne mål hvor fagfeltet er nærmere spesifisert. Overgang til videre studier 1

2 Alle studenter fra alle studieprogrammer kan fortsette videre studier ved universiteter eller NTNU i 4. årstrinn hvis de har gode karakterer og tar valgemnet Matematikk III. Disse studentene bør også velge det valgemnet Matematikk IV. Studenter fra studieretningene automatisering og teleteknikk har en innpasningsordning mot Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo (UiO). Det innebærer at studentene følger en modell med tre år ved Høgskolen i Oslo og to år ved UiO. Dette gir en Master - grad. Universitetet har en kvoteordning for høgskoleingeniører, hvor disse tas direkte opp til hovedfag (et semester før egne studenter) hvis de har fulgt godkjente fagplaner. Begge studieretninger har overgangsordninger til UiO. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen ved Elektroprogrammet Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng) Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 (5 studiepoeng) Dynamiske systemer ved studieretning for Automatisering (10 studiepoeng hvorav 5 studiepoeng matematikk) Digital signalbehandling ved studieretning for Kommunikasjonssystemer (10 studiepoeng hvorav 5 studiepoeng matematikk) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk (5 studiepoeng) Digitale systemer (20 studiepoeng hvorav 5 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk (10 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektledelse (5 studiepoeng) Prosjektgjennomføring og etikk (10 studiepoeng) 2

3 Emne - og studiepoengsfordeling Studieretning for Automatisering 1. år Matematikk I00 5 studiepoeng høst Prosjektledelse 5 studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Digitale systemer 20 studiepoeng høst/vår Elektriske kretser 5 studiepoeng vår Matematikk studiepoeng vår Fysikk 10 studiepoeng vår 2. år Matematikk studiepoeng høst Dynamiske systemer 10 studiepoeng høst Elektronikk 5 studiepoeng høst Industriell IT 15 studiepoeng høst/vår Statistikk 5 studiepoeng vår Elektronikkdesign 5 studiepoeng vår Kybernetikk I 15 studiepoeng vår 3. år Kybernetikk II 15 studiepoeng høst Sanntidssystemutvikling 5 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår 3

4 Studieretning for Kommunikasjonssystemer: 1. år Matematikk studiepoeng høst Prosjektledelse 5 studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Digitale systemer 20 studiepoeng høst/vår Elektriske kretser 5 studiepoeng vår Matematikk studiepoeng vår Fysikk 10 studiepoeng vår 2. år Matematikk studiepoeng høst Digital signalbehandling 10 studiepoeng høst Elektronikk 5 studiepoeng høst Kommunikasjonsnett I 10 studiepoeng høst Statistikk 5 studiepoeng vår Informatikk 10 studiepoeng vår Trådløs kommunikasjon 15 studiepoeng vår 3. år Nett og tjenester 10 studiepoeng høst IKT Prosjekt 10 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår 4

5 1. årskurs, studieretning for automatisering og studieretning for Kommunikasjonssystemer EMNE: MATEMATIKK 100 EMNEKODE: FO100A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om elementære funksjoner, og utvikle ferdigheter i å bruke disse til å løse ulike problemer hvor også derivasjon, integrasjon og differensiallikninger av 1. orden inngår. Følgende temaer inngår Elementære funksjoner, kontinuitet og deriverbarhet. Derivasjon og endringshastighet. Ekstremalverdiproblemer Riemannsum, antiderivasjon, integrasjonsmetoder Differensiallikninger av 1. orden, lineære og separable Anvendt integrasjon og uoppstilte differensiallikninger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur, Terje Solli, Ingeniørmatematikk 1. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 5

6 EMNE: PROSJEKTLEDELSE EMNEKODE: LO196A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal ha grunnleggende kjennskap til industriell prosjektledelse. Studentene skal ha kunnskaper om metodikk og verktøy som er rettet mot typiske industrielle leveranse og utviklingsprosjekter. Typiske momenter som trekkes inn er kvalitetsstyring, måloppfølging og gjennomføringsstrategier. Etter gjennomføringen av emnet skal studentene ha forutsetninger for å lede studentprosjekter og styre mindre industrielle prosjekter Prosjektledelse Kvalitetssikring Tidplaner Prosjektmodeller Økonomi kvalitet - tid Ressurser Estimering ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatorisk prosjektarbeid. PENSUM: P.W. Hetland Praktisk Prosjektledelse 3. utgave ARBEIDSKRAV: Ett obligatoriske prosjekt. VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 6

7 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051K EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Etter å ha fullført emnet skal studentene ha grunnleggende forståelse av generell kjemi, inkludert kjemisk binding og støkiometri kunne utføre kjemiske likevektsberegninger, syre/base-beregninger og beregninger med redoksreaksjoner og elektrokjemiske celler kunne anvende kjemikunnskapen i miljøvurderinger ha innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses forstå de vanligste prosessene som fører til miljøproblemer og hvordan disse problemene kan unngås eller reduseres ta med miljøaspektet ved løsning av tekniske problemer, kjenne til arbeidsmiljøloven og faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, spesielt de kjemiske miljøfaktorene Kjemidelen Oppbygningen av atomer og periodesystemet Uorganiske forbindelser Kjemiske bindingstyper Reaksjonslikninger og støkiometriske beregninger Syre base beregninger og beregninger med redoksreaksjoner Elektrokjemiske celler og grunnleggende korrosjonsteori Ideelle gasser Organiske stoffgrupper, Plast, olje og gass Miljødelen. Økologiske grunnprinsipper Miljøproblemer ved ulike energikilder Forbruksmønster og tiltak for energisparing. Miljøanalyse, miljørevisjon, livsløpsvurderinger Resipienter og alminnelige rensemetoder for utslipp til luft, vann og jord Avfallstyper og metoder for behandling eller resirkulering av avfall Helse, miljø og sikkerhet (internkontroll, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven) Miljøstyring ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Undervisningen gis i form av forelesninger 4 timer per uke og 4 øvingstimer per uke. PENSUM: Rystad, Lauritsen Kjemi og miljøkunnskap 3. utgave NKI-forlaget. Hellum, Bente og Thomassen, Hanne: Kompendium Miljø og kjemi, IU, HiO 2007 ARBEIDSKRAV: Tre flervalgstester på Fronter og en prøveeksamen. Disse må godkjennes før studentene kan få adgang til eksamen. VURDERING: Skiftlig 3 timers eksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Bokstavkarakterskala fra A til F, hvor F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 7

8 EMNE: DIGITALE SYSTEMER EMNEKODE: LO315E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om digital systemers oppbygging og virkemåte. Videre skal de lære å programmere en mikrokontroller i assemblerkode og i C-kode. tallsystemer logisk algebra reduksjon av logiske uttrykk de mest brukte digitale kretser metoder for analyse og konstruksjon av digitale kretser mikroprosessorens oppbygging og virkemåte programstruktur og flytskjema assemblerprogrammering teller/klokke- og avbruddsfunksjoner C-programmering: enkle løkker og valg datatyper: standard og egendefinerte standard biblioteksfunksjoner programstrukturering bitoperasjoner ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske laboratorieoppgaver / prosjektarbeid. PENSUM: Floyd: Digital Fundamentals, Veslemøy Tyssø, Programmering av AT90S8515 mikrokontroller (kompendium), Utdrag fra Deitel & Deitel, C. How to program, Prentice Hall, ISBN ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske laboratorieoppgaver må være godkjente for at studentene skal få sluttvurdering i emnet. Karaktergivende delprøver og prosjekter VURDERING: 4 prosjekter og 4 delprøver. Mappeevaluering. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED DELPRØVER: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 8

9 EMNE: ELEKTRISKE KRETSER = EMNEKODE: LO301E EMNETYPE: Teknisk Emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 MÅL: Skal gi studentene en grunnleggende forståelse av analyse av analoge elektriske kretser. Laboratoriekurset er en viktig og integrert del av kurset. Her skal også måletekniske ferdigheter innøves. Grunnleggende analyse av lineære elektriske kretser Kirchoffs kretsteoremer Enkle metoder for kretsanalyse Oppsetting av enkle differensialligninger for transient analyse Anvendelse av komplekse impedanser for analyse av ac-kretser Effektforhold i elektriske kretser Transformator Trefase. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, 8 obligatoriske Laboratorieoppgaver, Obligatorisk øving. PENSUM: Contemporary electrical circuits, Pearson forlag ARBEIDSKRAV: 6 Obligatoriske laboratorieoppgaver og 2 obligatoriske øvinger må være godkjente for at studentene kan gis adgang til eksamen. VURDERING: 3 timer skriftlig eksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 9

10 EMNE: MATEMATIKK 200 FOR ELEKTROPROGRAMMET EMNEKODE: FO210E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i lineær algebra, og utvikle ferdigheter i å bruke disse på aktuelle oppgaver innen elektrofaget. Følgende tema inngår: Trigonometriske funksjoner Rekker Vektorer Komplekse tall 2. ordens differensiallikninger Laplacetransformasjonen ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Anthony Croft, Robert Davison, Martin Hargreaves: Engineering Mathematics. A Foundation for Electronic, Electrical, Communications and System Engineers ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 10

11 EMNE: MATEMATIKK 200 FOR ELEKTROPROGRAMMET Gjelder kun for 3-terminstudenter ved Elektroprogrammet EMNEKODE: FO220E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i lineær algebra, og utvikle ferdigheter i å bruke disse på aktuelle oppgaver innen byggfaget. Følgende tema inngår: løsning av lineære ligningssystemer på matriseform matrisealgebra, lineære transformasjoner, determinanter Gauss og Gauss-Jordan prosesser for invertering av matriser lineær uavhengighet, basis, enkel innføring i vektorrom beregning av egenverdier og egenvektorer til matriser diagonalisering av matriser med anvendelse på systemer av 1. ordens lineære differensialligninger med konstante koeffisienter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards & Penney: Differential Equations & Linear Algebra ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 11

12 EMNE: FYSIKK = EMNEKODE: FO340E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk 100 MÅL: Studentene skal utvikle grunnleggende kunnskaper i fysikk, vinklet inn mot de tekniske emnene Mekanikk - Kinematikk - Dynamikk - Rettlinjet bevegelse og rotasjon. Varmelære - Varmeledning - Varmestrålig - Varmeovergang - Varmekapasitet Elektrisitetslære - Elektriske og magnetiske felt - Elektrostatisk potensial - Statiske og dynamiske krefter - Energi - Partikkelbevegelse - Induksjon = ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. PENSUM: Hallseth, Haugen, Hjelmen, Isnes: Klassisk mekanikk. Forbehold tas om mulige endringer. ARBEIDSKRAV: Det skal gjennomføres 5 obligatoriske laboratorieøvelser og en obligatorisk innlevering. Samtlige må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: Skriftlig 5 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer, godkjente matematiske og fysiske tabeller. 12

13 2. årskurs - studieretning for automatisering EMNE: MATEMATIKK 300 FOR ELEKTROPROGRAMMET EMNEKODE: FO310E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper om matematiske metoder for å løse aktuelle oppgaver innen elektrofaget. Følgende tema inngår: Fourierrekker Matriser og lineær algebra Linearisering Numerisk løsning av differensialligninger Funksjoner av flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Anthony Croft, Robert Davison, Martin Hargreaves : Engineering Mathematics. A Foundation for Electronic, Electrical, Communications and System Engineers. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 13

14 EMNE: MATEMATIKK 300 FOR ELEKTROPROGRAMMET Gjelder kun 3-terminstudenter ved Elektroprogrammet EMNEKODE: FO320E EMNETYPE. Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter tilpasset studieprogrammets behov for matematikk Følgende tema inngår: komplekse tall løsning av 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter enkel innføring i konvergensbegrepet og utvikling av kjente elementære funksjoner i Taylorrekke lineær tilpasning til funksjoner og anvendelse av dette på integraler og grenseverdier beregning av partielt deriverte av funksjoner av flere variable, samt skissere grafer og nivåkurver og bestemme likningen for tangentplan til flater i rommet beregning og klassifikasjon av kritiske punkter til funksjoner i flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur: Terje Solli, Ingeniørmatematikk 2 ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 14

15 EMNE: DYNAMISKE SYSTEMER EMNEKODE: LO346E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng, herav 5 i matematikk EMNET BYGGER PÅ: Elektriske kretser, Fysikk og Matematikk I. For å kunne delta i laboratorieøvingene må studentene ha godkjent laboratorieøvingene i Elektriske kretser. MÅL: Studentene skal kunne: Modellere enkle, lineære, dynamiske fysiske systemer. Beskrive kontinuerlige, dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensialligninger, laplacetransformasjon og overføringsfunksjoner. Utføre stabilitetsanalyse av åpne og tilbakekoblete systemer. Anvende laplacebaserte teknikker for frekvens og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer. Utføre simulering av dynamiske systemer. INNHOLD Matematikk: Matematisk modellering av mekaniske, elektriske og termiske systemer Tilstandsrombeskrivelse av dynamiske systemer Analyse av tidsfunksjoner ved hjelp av laplacetransformasjon Løsning av differensiallikninger vha. laplacetransformasjon Invers laplacetransformasjon Systemanalyse vha. komplekse frekvensfunksjoner Systembetraktninger Blokkdiagrammer Transferfunksjoner og systemrespons 1. og 2. ordens systemer i tids- og frekvensplanet Åpne og lukkede systemer Stabilitetsanalyse av lineære, dynamiske systemer. Laplacebaserte teknikker for frekvens og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer. Simulering av dynamiske systemer. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske øvinger. PENSUM: Finn Haugen: Dynamiske systemer, Tapir akademisk forlag, Trondheim 2003, 2. utgave, Martin Haregreaves, Engineering MAthematics. A foundation for Electronic, Electrical, Communications and Sstem Engineers ARBEIDSKRAV: Det skal gjennomføres 5 obligatoriske laboratorieøvelser og 1 obligatorisk innlevering. Samtlige må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: Skriftlig slutteksamen på 5 timer under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og godkjente matematiske og fysiske tabeller. 15

16 EMNE: ELEKTRONIKK EMNEKODE: LO342E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Elektriske kretser, Fysikk og Matematikk I00. For å kunne delta i laboratorieøvingene må studentene ha godkjent laboratorieøvingene i Elektriske kretser. MÅL: Studentene skal forstå og gjøre analyser innen grunnleggende lineær kretsteknikk. Vanlige passive og aktive komponenter som anvendes i lineære kretser, og deres egenskaper. Oppbygging og analyse av elementære lineære forsterkere. Hvordan større lineære systemer kan bygges opp av elementære kretser. Analyse av enkle kvasilineære kretser, enkle DA-omformere. Begreper som spennings- og strømforsterkning. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske øvinger. PENSUM: Ingebrigtsen, Rolf: Analoge kretser og komponenter, Høyskoleforlaget, 2001 ARBEIDSKRAV: Det skal gjennomføres 5 obligatoriske laboratorieøvelser og en obligatorisk innlevering. Samtlige må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, godkjente matematiske og fysiske tabeller. 16

17 EMNE: INDUSTRIELL IT = EMNEKODE: LO307E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng Høst (10 sp) og Vår (5 sp) EMNET BYGGER PÅ: Digitale systemer MÅL: - Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om prinsipper for tele- og datakommunikasjon. De skal ha praktiske ferdigheter i nettverksbygging og bruk av nettverkskomponenter. - Studentene skal kunne programmere fysisk IO med LabView og kunne instrumentere og måle i tidsdomenet. - Studentene skal kunne programmere og sette opp et PLS anlegg med skjermstyring Kommunikasjonsnett: o Lagdeling av protokoller. o Prinsipper for feildeteksjon og feilkorreksjon. o Tjenester på nettet. o Hovedprinsipper for TCP/IP. Ulike lokalnett som Ethernet og WLAN. o CAN RS232 o Praktisk oppsett av nett o Nettanalysatorer LabView o Løkker og valg o Datastrukturer o I/O- håndtering i LabView o Programutvikling PLS o Oppbygging av et PLS anlegg o Bruk av feltbus og Industrielt ethernett o Skjermstyring og bruker snitt o Overvåkning og styring o Sikkerhet i styresystemer ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. PENSUM: LabView från børjan version 7, Lars Bengtson, The Embedde Internet, Sergio Scaglia Diverse artikler om CAN og RS232 ARBEIDSKRAV: 3 Praktiske øvelser. Disse må være gjennomført og godkjent før studentene får endelig karakter i emnet VURDERING: 3 prosjekter og 3 delprøver. Mappeevaluering. HJELPEMIDLER VED DELPRØVER: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 17

18 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper og utvikle forståelse for riktig informasjonsbehandling og for hvordan statistiske metoder kan nyttes i en planleggings-, kontroll-, tolknings- eller beslutningsfase. Følgende tema inngår: håndtering av datasett grunnleggende statistikk og kombinatorikk ulike typer diskrete og kontinuerlige fordelinger Kovarians, korrelasjon og bestemmelse av en estimator kan utføre hypotesetesting ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledningstimer. Ukeoppgaver. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler, 2. utg., 2004, Universitetsforlaget ISBN ARBEIDSKRAV: Det kreves at 8 individuelle randomgenererte oppgaver er besvart og godkjent for å få gå opp til eksamen. En av disse oppgavene er tilpasset de enkelte studieprogrammene. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 18

19 EMNE: ELEKTRONIKKDESIGN = EMNEKODE: LO351E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Elektronikk, Digitale systemer MÅL: Studentene skal ha innsikt i moderne konstruksjonsmetodikk og komponenter som benyttes innenfor industriell elektronikk. Studentene skal ved bruk av dataverktøy kunne designe elektronikk ut fra oppgitte spesifikasjoner. En stor del av emnet er laboratoriearbeid (organisert som prosjekt). Hovedmomenter i moderne konstruksjonsmetodikk Virkemåte til sentrale moderne elektronikkomponenter A/D- og D/A-omforming Anvendelse av DAK-verktøy til skjemategning, simulering og utlegg av kretskort Bruk av synteseverktøy for design av digitale kretser VHDL (Very High Speed Integrated Circuit Hardware Description Language) Programmering av applikasjons-spesifikke integrerte kretser (FPGA/CPLD) ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, frivillige teoretiske øvinger og obligatorisk laboratorieprosjekt. PENSUM: T. Williams: The Circuit Designer s Companion, Mark Zwolinsky: Digital System Design with VHDL. I tillegg diverse artikler, applikasjons- og datablad. ARBEIDSKRAV: Ett Obligatorisk laboratorieprosjekt som må være godkjent før adgang til eksamen. VURDERING: Skriftlig eksamen, 3 timer under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 19

20 EMNE: KYBERNETIKK I = EMNEKODE: LO349E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Dynamiske systemer, Elektronikk I, Matematikk 200 MÅL: Studentene skal tilegne seg praktisk og teoretisk forståelse av hvordan en prosess eller et system instrumenteres og reguleres. Systemmodellering og analyse av høyere ordens systemer Tilstandsromanalyse Design, analyse og syntese av tilbakekoblede systemer Kaskade- og forholdsregulering. Foroverkobling Multivariabel regulering samt metoder for dekobling Enkle teknikker for handtering av ulineariteter Fundamentale prinsipper for måling av fysikalske størrelser Egenskaper for sensorelementer Beregning av målenøyaktighet Virkemåte for noen viktige pådragsorganer Vurdering av teknisk sikkerhet Regler og standarder for prosjektering og dokumentasjon av reguleringssystemer ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske laboratorieoppgaver / prosjektarbeid. Bedriftsbesøk. PENSUM: Kilian, Modern Control Technology: Components and Systems. Finn Haugen, Praktisk reguleringsteknikk ARBEIDSKRAV: 6 obligatoriske laboratorieoppgaver/prosjektoppgaver må være godkjente før studentene gis adgang til slutteksamen. VURDERING: Skriftlig 5 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 20

21 2. årskurs - studieretning for Kommunikasjonssystemer EMNE: MATEMATIKK 300 FOR ELEKTROPROGRAMMET EMNEKODE: FO310E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper om matematiske metoder for å løse aktuelle oppgaver innen elektrofaget. Følgende tema inngår: Fourierrekker Matriser og lineær algebra Linearisering Numerisk løsning av differensialligninger Funksjoner av flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Anthony Croft, Robert Davison, Martin Hargreaves : Engineering Mathematics. A Foundation for Electronic, Electrical, Communications and System Engineers. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 21

22 EMNE: MATEMATIKK 300 FOR ELEKTROPROGRAMMET Gjelder kun 3-terminstudenter ved Elektroprogrammet EMNEKODE: FO320E EMNETYPE. Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter tilpasset studieprogrammets behov for matematikk Følgende tema inngår: komplekse tall løsning av 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter enkel innføring i konvergensbegrepet og utvikling av kjente elementære funksjoner i Taylorrekke lineær tilpasning til funksjoner og anvendelse av dette på integraler og grenseverdier beregning av partielt deriverte av funksjoner av flere variable, samt skissere grafer og nivåkurver og bestemme likningen for tangentplan til flater i rommet beregning og klassifikasjon av kritiske punkter til funksjoner i flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur: Terje Solli, Ingeniørmatematikk 2 ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 22

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG ELEKTRO

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG ELEKTRO FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG ELEKTRO Studieretninger for Kommunikasjonssystemer og Automatisering Mål for studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag elektro Elektrolinjen har 2 studieretninger:

Detaljer

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BYGG

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BYGG FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BYGG Studieretning for Konstruksjonsteknikk og Teknisk planlegging Innledning Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført

Detaljer

Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011

Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011 Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011 Faglige spissinger Ola Jetlund Institutt for industriell utvikling (IU) Høgskolen i Oslo og Akershus (www.hioa.no) Automatisering Målsetting og faglig spissing

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen

Detaljer

Elektronikk. Knut Harald Nygaard. Elektronikk. ved. 1Knut Harald Nygaard

Elektronikk. Knut Harald Nygaard. Elektronikk. ved. 1Knut Harald Nygaard 1Knut Harald Nygaard ved Knut Harald Nygaard Electronics Electronicsis the branch of science, engineering and technology that deals with electrical circuits involving active electrical components such

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI Studieretning i Bioteknologi Innledning Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk bakgrunn.

Detaljer

STUDIEPLAN. <0> studiepoeng.

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*> STUDIEPLAN studiepoeng Bygger på av og av

Detaljer

Matematikk påbygging

Matematikk påbygging Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

ELE1071 Elektriske kretser

ELE1071 Elektriske kretser ELE1071 Elektriske kretser - 2014-2015 Emnekode: ELE1071 Emnenavn: Elektriske kretser Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 20 Varighet: Høst og vår Varighet (fritekst): Fysikkdelen av kurset vil

Detaljer

ELE1042 Elektriske kretser

ELE1042 Elektriske kretser ELE1042 Elektriske kretser - 2013-2014 Emnekode: ELE1042 Emnenavn: Elektriske kretser Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 20 Varighet: Vår Språk: Norsk Anbefalt forkunnskap: Emnet bygger på følgende

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI

STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI Innledning Datasystemer er en stor og viktig del av den moderne hverdag, og kravene til datasystemers nytteverdi, kostnadseffektivitet og sikkerhet

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag

Detaljer

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars

Detaljer

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Bachelor: Datateknikk Elektro-automasjon Elektronikk Mikro- og nanoteknologi Produktdesign Master: PhD: ved Per Øhlckers Micro- og Nanotechnologies

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR

Detaljer

FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG

FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG Innledning Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført studium gir graden Bachelor i ingeniørfag, bygg. Studiet gir en generell og bred

Detaljer

DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR

DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR Studieplan: DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR Navn Bokmål: Nynorsk: Engelsk: Dataanalyse og sensorteknologi - master (5-årig), sivilingeniør Dataanalyse og sensorteknologi

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fagtilbud skoleåret 2018-2019 Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN Studieretning: Konstruksjon og design Mål for utdanningen: Målet er å utdanne kreative, velfungerende og miljøbevisste ingeniører som tar

Detaljer

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. 50% deltidsstudier over 2 år. 1. studieår (30 studiepoeng) består av emnene Energi og strålingsfysikk 1 (Høst) Sensorteknologi (Høst) Åpne forsøk (Vår) Romteknologi

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - DATA

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - DATA FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - DATA Studieretning for Datateknikk. Innledning Dataingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor

Detaljer

Studieåret 2017/2018

Studieåret 2017/2018 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ Studieretning: Energi og miljø i bygg Generelt om energi og miljø Studieprogram Energi og miljø er forholdsvis nytt, første

Detaljer

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Med en mastergrad

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 36 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 18.02.2004. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 avdeling for ingeniørutdanning Oslo, 02.02.11 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - DATA

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - DATA FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - DATA Studieretning for Datateknikk. Innledning Dataingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Energi og Miljø. Fremdriftsplaner

Energi og Miljø. Fremdriftsplaner Energi og Miljø Skoleåret 2003/2004 3. semester "De gode verktøyene" Fremdriftsplaner 1. studieår 2. studieår 3.studieår Høst Vår Høst Vår Høst Vår De gode De gode De gode Energi eller kildene verktøyene

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk

Detaljer

Computers in Technology Education

Computers in Technology Education Computers in Technology Education Beregningsorientert matematikk ved Høgskolen i Oslo Skisse til samlet innhold i MAT1 og MAT2 JOHN HAUGAN Både NTNU og UiO har en god del repetisjon av videregående skoles

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan for Teknologi og forskningslære

Studieplan for Teknologi og forskningslære Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU skal gi studentene et grunnlag for å undervise

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Matematikk 2 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-MAT2

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen: Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 Kode: MX130UNG Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fastsatt av dekan 28. mai 2009 Fagplanens inndeling: 1. Innledning 2. Innhold

Detaljer

MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL. Studiets navn (norsk): Kjemiprosess for programområde TIP, videreutdanning for lærere

MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL. Studiets navn (norsk): Kjemiprosess for programområde TIP, videreutdanning for lærere MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL Versjon 8p1 Mal for studieplaner blir tilgjengelig i NetEd når studium er etablert og utdanningsplan foreligger. Høgskolen i Østfold For de som har behov for å skrive studieplaner

Detaljer

SMF3081 Videregående metodekurs

SMF3081 Videregående metodekurs SMF3081 Videregående metodekurs - 2016-2017 Emnekode: SMF3081 Emnenavn: Videregående metodekurs Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Høst Varighet (fritekst): 13-14 uker To timers

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs For BMAT, MTEL, MTENERG, MTING, MTIØT, MTMART og MTPROD Førsteamanuensis Roger Midtstraum Kontor: 206 i IT-bygget (Gløshaugen) Epost: roger@idi.ntnu.no Tlf: 735

Detaljer

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING ESAMENSOPPGAVE Emne: Gruppe(r): Eksamensoppgav en består av: ybernetikk I 2E Antall sider (inkl. forsiden): 5 Emnekode: SO 38E Dato: 5. juni 2004 Antall oppgaver: 6 Faglig

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG KJEMI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG KJEMI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG KJEMI Studieretning i Bioteknologi INNLEDNING Studiet i kjemi/bioteknologi har som hensikt å gi en bred teoretisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen

Detaljer

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene god og grunnleggende kompetanse i fysikk og kjemi med tilhørende

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Studieprogram M-RETEKLU, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:11 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Det femårige masterstudiet

Detaljer

Bachelor ingeniørfag Data Dataingeniør. Robert Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi

Bachelor ingeniørfag Data Dataingeniør. Robert Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi Bachelor ingeniørfag Data Dataingeniør Robert Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi 17.08.2016 1 Avdeling for informasjonsteknologi Timeplanen og studieplanen Info om dataingeniørstudiet Student-assistenter

Detaljer

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2009/2010 Matematikk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet gir 30 studiepoeng og går over et semester. Innledning Matematikk 2 skal forberede

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - masterstudium

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - masterstudium Studieprogram M-INFTEK, BOKMÅL, 007 HØST, versjon 08.aug.013 11:10:51 Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - masterstudium Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad.

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad. EMNEKODE: 4Na2 1-7 EMNENAVN Naturfag 2 for 1-7 / Science 2 for 1-7 Innledning Emnet omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling

Detaljer

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 Emnenavn Grunnleggende matematikk Precalculus MA6001 Undervisningssemester Høst 2014 Professor Petter Bergh petter.bergh@math.ntnu.no

Detaljer

Studieåret 2017/2018

Studieåret 2017/2018 Versjon 01/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i kjemi består av Kjemi 1 (30 studiepoeng) og Kjemi 2 (30 studiepoeng). Til sammen skal Kjemi

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

SMF3081F Videregående metodekurs

SMF3081F Videregående metodekurs SMF3081F Videregående metodekurs - 2016-2017 Emnekode: SMF3081F Emnenavn: Videregående metodekurs Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Høst Varighet (fritekst): Høst Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Eksamensplan vårsem IIA og IMT (1(28.desember 2006) Eks.dato: Del Evalueringsform Emnekode Emnenavn

Eksamensplan vårsem IIA og IMT (1(28.desember 2006) Eks.dato: Del Evalueringsform Emnekode Emnenavn Eksamensplan vårsem. 2007 IIA og IMT (1(28.desember 2006) Eks.dato: Del Evalueringsform Emnekode Emnenavn 13.03.2007 1 Skriftlig eksamen IMT4481 Information Society and Security 16.03.2007 1 Skriftlig

Detaljer