FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG ELEKTRO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG ELEKTRO"

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG ELEKTRO Studieretninger for Kommunikasjonssystemer og Automatisering Mål for studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag elektro Elektrolinjen har 2 studieretninger: Kommunikasjonssystemer, og Automatisering (Teknisk Kybernetikk). Begge studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innefor grunnleggende ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi. Programmering og design av kommunikasjonssystemer er sentrale emner og studentene tilegner seg kunnskaper innenfor objektorientert programmering, system- og elektronikkdesign i tillegg til de rent kommunikasjonstekniske og automatiseringstekniske emnene. Undervisningen er felles for begge studieretninger de to første semestrene. Valg av studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng fra første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en studieretning blir større enn dens kapasitet. Holdningsmessige mål Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler følgende egenskaper: Evne til å arbeide effektivt og selvstendig Ta initiativ, vise lederegenskaper Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt. Ta utfordringer Administrere seg selv, holde orden og avtaler. Presentere resultater i muntlig og skriftlig form. Yrkesetikk gjøre de riktige tingene selv om ingen ser deg Miljø hensyn i arbeid og utvikling Kvalitetssikring av arbeid og løsninger Faglige mål Studentene tilegner seg gode kunnskaper innen grunnleggende ingeniørfag for å skape en solid plattform for videreutvikling av egne kunnskaper og ferdigheter gjennom en interessant og kreativ karriere i arbeidslivet. Gi studentene kunnskap om praktisk ingeniørfag som med støtte i teori gir effektive økonomiske/kvalitetsmessige løsninger og produkter. Andre mål for seksjonen Skape et studietilbud som er tidsmessig, hvor studentene møter sentrale industrielle komponenter og løsninger, samt tilegne seg kunnskaper om industrielle arbeidsmåter og metodikk. Undervisning er forskningsbasert og revideres årlig med hensyn på å ligge tett opptil hva industrien forventer av en nyutdannet ingeniør. I tillegg til disse generelle mål har hver enkelt studieretning egne mål hvor fagfeltet er nærmere spesifisert. Overgang til videre studier 1

2 Alle studenter fra alle linjer kan fortsette videre studier ved universiteter eller NTNU i 4. årstrinn hvis de har gode karakterer og tar det valgbare emnet Matematikk III. Disse studentene bør også velge det valgbare emnet Matematikk IV. Studenter fra studieretningene Automatisering og Kommunikasjonssystemer har en innpasningsordning mot Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo (UiO). Det innebærer at studentene følger en modell med tre år ved Høgskolen i Oslo og to år ved UiO. Dette gir en Master - grad. Universitetet har en kvoteordning for høgskoleingeniører, hvor disse tas direkte opp til hovedfag (et semester før egne studenter) hvis de har fulgt godkjente fagplaner. Begge studieretninger har overgangsordninger til UiO. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen ved Elektroprogrammet Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng) Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 (5 studiepoeng) Dynamiske systemer ved studieretning for Automatisering (10 studiepoeng hvorav 5 studiepoeng matematikk) Digital signalbehandling ved studieretning for Kommunikasjonssystemer (10 studiepoeng hvorav 5 studiepoeng matematikk) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk (5 studiepoeng) Informatikk I (5 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk (10 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektledelse (5 studiepoeng) Prosjektgjennomføring og etikk (10 studiepoeng) 2

3 Emne - og studiepoengsfordeling Studieretning for Automatisering 1. år Matematikk I00 5 studiepoeng høst Prosjektledelse 5 studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Digitale systemer 15 studiepoeng høst/vår Elektriske kretser 5 studiepoeng vår Informatikk I 5 studiepoeng vår Matematikk studiepoeng vår Fysikk 10 studiepoeng vår 2. år Matematikk studiepoeng høst Dynamiske systemer 10 studiepoeng høst PC-basert instrumentering 5 studiepoeng høst Kommunikasjonsnett 5 studiepoeng høst Elektronikk 5 studiepoeng høst Statistikk 5 studiepoeng vår Elektronikkdesign 5 studiepoeng vår Styringsteknikk 5 studiepoeng vår Kybernetikk I 15 studiepoeng vår 3. år Kybernetikk II 15 studiepoeng høst Sanntids systemutvikling 5 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår 3

4 Studieretning for Kommunikasjonssystemer: 1. år Matematikk studiepoeng høst Prosjektledelse 5 studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Digitale systemer 15 studiepoeng høst/vår Elektriske kretser 5 studiepoeng vår Informatikk I 5 studiepoeng vår Matematikk studiepoeng vår Fysikk 10 studiepoeng vår 2. år Matematikk studiepoeng høst Digital signalbehandling 10 studiepoeng høst Informatikk II 5 studiepoeng høst Elektronikk 5 studiepoeng høst Kommunikasjonsnett 5 studiepoeng høst Statistikk 5 studiepoeng vår Mobilkommunikasjon 10 studiepoeng vår Aksessnett 10 studiepoeng vår Informatikk III 5 studiepoeng vår 3. år Nett og tjenester 10 studiepoeng høst IKT Prosjekt 10 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår 4

5 1. ÅRSKURS 2006/2007 STUDIERETNING FOR AUTOMATISERING OG KOMMUNIKASJONSSYSTEMER EMNE: MATEMATIKK 100 EMNEKODE: FO100A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om elementære funksjoner, og utvikle ferdigheter i å bruke disse til å løse ulike problemer hvor også derivasjon, integrasjon og differensiallikninger av 1. orden inngår. INNHOLD: Følgende temaer inngår Elementære funksjoner, kontinuitet og deriverbarhet. Derivasjon og endringshastighet. Ekstremalverdiproblemer Riemannsum, antiderivasjon, integrasjonsmetoder Differensiallikninger av 1. orden, lineære og separable Anvendt integrasjon og uoppstilte differensiallikninger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 3 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur, Terje Solli, Ingeniørmatematikk 1. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 5

6 EMNE: PROSJEKTLEDELSE EMNEKODE: LO196A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Emnet gir studentene en grunnleggende innføring i industriell prosjektledelse. Emnet omfatter metodikk og verktøy som er rettet mot typiske industrielle leveranse og utviklingsprosjekter. Typiske momenter som trekkes inn er kvalitetsstyring, måloppfølging og gjennomføringsstrategier. Etter emnet vil studentene ha forutsetninger for å lede studentprosjekter og styre mindre industrielle prosjekter INNHOLD: Prosjektledelse Kvalitetssikring Tidplaner Prosjektmodeller Økonomi kvalitet - tid Ressurser Estimering ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatorisk prosjektarbeid. PENSUM: P.W. Hetland Praktisk Prosjektledelse 3. utgave ARBEIDSKRAV: Ett obligatoriske prosjekt. VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED EKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 6

7 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051K EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Etter å ha fullført emnet skal studentene ha grunnleggende forståelse av generell kjemi kunne utføre kjemiske likevektsberegninger, syre/base-beregninger og beregninger med redoksreaksjoner og elektrokjemiske celler kunne anvende kjemikunnskapen i miljøvurderinger ha innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses forstå de vanligste prosessene som fører til miljøproblemer og hvordan disse problemene kan unngås eller reduseres ta med miljøaspektet som en naturlig del i løsning av tekniske problemer, kjenne til arbeidsmiljøloven og faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, spesielt de kjemiske miljøfaktorene INNHOLD: Emnet har to deler som er omtrent like store Kjemidelen Oppbygningen av atomer og periodesystemet Uorganiske forbindelser. Kjemiske bindingstyper Reaksjonslikninger. Støkiometriske beregninger Syre base beregninger. Beregninger med redoksreaksjoner Elektrokjemiske celler. Grunnleggende korrosjonsteori Ideelle gasser Organiske stoffgrupper. Plast, olje og gass Miljødelen. Økologiske grunnprinsipper. Miljøproblemer ved ulike energikilder Forbruksmønster og tiltak for energisparing. Miljøanalyse, miljørevisjon, livsløpsvurderinger. Miljøstyring Resipienter og alminnelige rensemetoder for utslipp til luft, vann og jord Avfallstyper og metoder for behandling eller resirkulering av avfall Helse, miljø og sikkerhet (internkontroll, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven) ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Første halvdel av semesteret benyttes til kjemidelen, siste halvdel av semesteret benyttes til miljødelen. Undervisningen gis i form av forelesninger 4 timer per uke og 4 øvingstimer per uke. Studentene kan velge mellom lærestyrte øvingstimer der lærer gjennomgår oppgaver i plenum eller aktive øvingstimer der studentene sitter i grupper og løser oppgaver mens lærer og studentassistenter er behjelpelige med veiledning når gruppene står fast. PENSUM: Rystad, Lauritsen Kjemi og miljøkunnskap 3. utgave NKI-forlaget. ARBEIDSKRAV: Tre flervalgstester på Classfronter både i kjemi og miljø som må være godkjent for å kunne avlegge slutteksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER TIL SLUTTEKSAMEN. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 7

8 EMNE: DIGITALE SYSTEMER EMNEKODE: LO3IIE EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om digital systemers oppbygging og virkemåte. INNHOLD: tallsystemer binær algebra reduksjon av logiske uttrykk de mest brukte digitale kretser metoder for analyse og konstruksjon av digitale kretser mikroprosessorens oppbygging og virkemåte programstruktur og flytskjema assemblerprogrammering C-programmering av mikrokontrollere ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske laboratorieoppgaver / prosjektarbeid. PENSUM: Floyd: Digital Fundamentals Tyssø, Veslemøy, Programmering av AT90S8515 mikrokontroller (kompendium), ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske laboratorieoppgaver må være godkjente før studentene får sluttvurdering i emnet. Karaktergivende delprøver og prosjekter VURDERING: 3 prosjekter og 3 delprøver. Mappeevaluering. HJELPEMIDLER VED DELPRØVER: Alle skrevne og trykte hjelpemidler. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 8

9 EMNE: ELEKTRISKE KRETSER EMNEKODE: LO301E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 MÅL: Studentene skal tilegne seg en grunnleggende forståelse av analyse av analoge elektriske kretser. Laboratoriekurset er en viktig og integrert del av kurset. Her skal også måletekniske ferdigheter innøves. INNHOLD: Grunnleggende analyse av lineære elektriske kretser Kirchoffs kretsteoremer Enkle metoder for kretsanalyse Oppsetting av enkle differensialligninger for transient analyse Anvendelse av komplekse impedanser for analyse av ac-kretser Effektforhold i elektriske kretser Transformator Trefase. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, laboratorioppgaver og øvinger. PENSUM: Lia, Hermann: Kompendium I Elektrisitetslære ARBEIDSKRAV: 8 obligatoriske laboratorieoppgaver og en øving skal godkjennes før studentene gis adgang til eksamen.. VURDERING: Skriftlig 3 timer eksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 9

10 EMNE: INFORMATIKK I EMNEKODE: LO308E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap innen objektorientert programmering. INNHOLD: Variable, løkker og valg, egendefinerte metoder og klasser, ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvingstimer med veiledning. PENSUM: Brunland Anders et al., Rett på Java, Universitetsforlaget, 2003 ARBEIDSKRAV: 8 obligatoriske øvinger VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 10

11 EMNE: MATEMATIKK 200 FOR ELEKTROPROGRAMMET EMNEKODE: FO210E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i lineær algebra, og utvikle ferdigheter i å bruke disse på aktuelle oppgaver innen elektrofaget. INNHOLD: Følgende tema inngår: Trigonometriske funksjoner Rekker Vektorer Komplekse tall 2. ordens differensiallikninger Laplacetransformasjonen ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Anthony Croft, Robert Davison, Martin Hargreaves: Engineering Mathematics. A Foundation for Electronic, Electrical, Communications and System Engineers ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 11

12 EMNE: FYSIKK EMNEKODE: FO340E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk 100 MÅL: Studentene skal utvikle grunnleggende kunnskaper i fysikk, vinklet inn mot de tekniske emnene (elektriske kretser, elektronikk og dynamiske systemer). INNHOLD: Mekanikk - Kinematikk - Dynamikk - Rettlinjet bevegelse og rotasjon. Varmelære - Varmeledning - Varmestrålig - Varmeovergang - Varmekapsitet Elektrisitetslære - Elektriske og magnetiske felt - Elektrostatisk potensial - Statiske og dynamiske krefter - Energi - Partikkelbevegelse - Induksjon ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. PENSUM: Hallseth, Haugen, Hjelmen, Isnes: Klassisk mekanikk. Forbehold tas om mulige endringer. ARBEIDSKRAV: Det skal gjennomføres 5 obligatoriske laboratorieøvelser og en obligatorisk innlevering. Samtlige må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: Skriftlig 5 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer, godkjente matematiske og fysiske tabeller. 12

13 2. ÅRSKURS 2006/ STUDIERETNING FOR AUTOMATISERING EMNE: MATEMATIKK 300 FOR ELEKTROPROGRAMMET EMNEKODE: FO310E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 (Tidl. Matematikk I) MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper om matematiske metoder for å løse aktuelle oppgaver innen elektrofaget. INNHOLD: Følgende tema inngår: Fourierrekker Matriser og lineær algebra Linearisering Numerisk løsning av differensialligninger Funksjoner av flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Anthony Croft, Robert Davison, Martin Hargreaves : Engineering Mathematics. A Foundation for Electronic, Electrical, Communications and System Engineers. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 13

14 EMNE: DYNAMISKE SYSTEMER EMNEKODE: LO346E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng, herav 5 i matematikk EMNET BYGGER PÅ: Elektriske kretser, Fysikk og Matematikk I00. For å kunne delta i laboratorieøvingene må studentene ha godkjent laboratorieøvingene i Elektriske kretser. MÅL: Studentene skal kunne: Modellere enkle, lineære, dynamiske fysiske systemer. Beskrive kontinuerlige, dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensialligninger, laplacetransformasjon og overføringsfunksjoner. Utføre stabilitetsanalyse av åpne og tilbakekoblete systemer. Anvende laplacebaserte teknikker for frekvens og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer. Utføre simulering av dynamiske systemer. INNHOLD Analyse kontinuerlige, dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av: Differensialligninger Laplacetransformasjon overføringsfunksjoner. Systemrespons Utføre stabilitetsanalyse av åpne og tilbakekoblete systemer. Laplacebaserte teknikker for frekvens og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer. Simulering av dynamiske systemer. Herunder ligger disse matematiske momentene o Egenskaper til, og bruk av komplekse tall. o Komplekse, elementære og rasjonale funksjoner o Laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske øvinger. PENSUM: Haugen, Finn: Dynamiske systemer, Tapir akademisk forlag, Trondheim 2003, 2. utgave. Anthony Croft, Robert Davison, Martin Hargreaves: Engineering Mathematics. A foundation for Electronic, Electrical, Communbications and System Engineers. ARBEIDSKRAV: Det skal gjennomføres 5 obligatoriske laboratorieøvelser og 1 obligatoriske innlevering. Samtlige må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: Skriftlig 5 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, godkjente matematiske og fysiske tabeller. 14

15 EMNE: PC-BASERT INSTRUMENTERING EMNEKODE: SO306E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Informatikk I MÅL: Studentene tilegner seg kunnskaper som om bruk av LabView til måling, registrering og styring av tekniske prosesser. INNHOLD: Introduksjon til LabViews utviklingsmiljø Virtualle instrumenter Strukturert programutvikling Subfunksjoner Feilsøking Tabeller og klustere Stringhåndtering Grafisk presentasjon Lagring av data på fil og lesing fra fil Kobling mot fysisk IO Data Innsamling Kommunikasjon med andre applikasjoner via DDE, TCP/IP, UDP and ActiveX. Kall av DLL er fra LabView. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningen er organisert i forelesninger og selvstendig prosjektarbeid. PENSUM: Labvie 7.0 Express Student Edition with 7.1 Update ARBEIDSKRAV: 6 laboratorieøvelser skal være godkjente før studentene gis adgang til eksamen. VURDERING: 3 timer skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 15

16 EMNE: KOMMUNIKASJONSNETT EMNEKODE: LO319E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om prinsipper for tele- og datakommunikasjon. Studentene skal forstå prinsippene for feilfri overføring av data. De skal kjenne viktige tjenester i TCP/IP-baserte nett INNHOLD: Lagdeling av protokoller. Prinsipper for feildeteksjon og feilkorreksjon. Realisering av elektronisk post (SMTP, MIME, POP og IMAP) Web-tjenester (HTTP, cookies), Filoverføring (ftp) og DNS. Hovedprinsipper for TCP/IP. Ulike lokalnett som Ethernet og WLAN. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. PENSUM: J.F.Kurose,K.W.Ross: Computer Networking, Addison-Wesley, 3 rd ed ARBEIDSKRAV: ingen VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 16

17 EMNE: ELEKTRONIKK EMNEKODE: LO342E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Elektriske kretser, Fysikk og Matematikk I00. For å kunne delta i laboratorieøvingene må studentene ha godkjent laboratorieøvingene i Elektriske kretser. MÅL: Studentene skal forstå og gjøre analyser innen grunnleggende lineær kretsteknikk. INNHOLD: Vanlige passive og aktive komponenter som anvendes i lineære kretser, og deres egenskaper. Oppbygging og analyse av elementære lineære forsterkere. Hvordan større lineære systemer kan bygges opp av elementære kretser. Analyse av enkle kvasilineære kretser, enkle DA-omformere. Begreper som spennings- og strømforsterkning. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske øvinger. PENSUM: Ingebrigtsen, Rolf: Analoge kretser og komponenter, Høyskoleforlaget, 2001 ARBEIDSKRAV: Det skal gjennomføres 5 obligatoriske laboratorieøvelser og en obligatorisk innlevering. Samtlige må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, godkjente matematiske og fysiske tabeller. 17

18 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper og utvikle forståelse for riktig informasjonsbehandling og for hvordan statistiske metoder kan nyttes i en planleggings-, kontroll-, tolknings- eller beslutningsfase. INNHOLD: Følgende tema inngår: håndtering av datasett grunnleggende statistikk og kombinatorikk ulike typer diskrete og kontinuerlige fordelinger Kovarians, korrelasjon og bestemmelse av en estimator kan utføre hypotesetesting ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledningstimer. Ukeoppgaver. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler, 2. utg., 2004, Universitetsforlaget ISBN ARBEIDSKRAV: Det kreves at 8 individuelle randomgenererte oppgaver er besvart og innlevert for å få gå opp til eksamen. En av disse oppgavene er tilpasset de enkelte studieprogrammene. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 18

19 EMNE: ELEKTRONIKKDESIGN EMNEKODE: LO351E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Elektronikk, Digitale systemer MÅL: Emnet skal gi innsikt i moderne konstruksjonsmetodikk og komponenter som benyttes innenfor industriell elektronikk. Studentene skal ved bruk av dataverktøy kunne designe elektronikk ut fra oppgitte spesifikasjoner. En stor del av emnet er laboratoriearbeid (organisert som prosjekt). INNHOLD: Hovedmomenter i moderne konstruksjonsmetodikk Virkemåte til sentrale moderne elektronikkomponenter A/D- og D/A-omforming Anvendelse av DAK-verktøy til skjemategning, simulering og utlegg av kretskort Bruk av synteseverktøy for design av digitale kretser VHDL (Very High Speed Integrated Circuit Hardware Description Language) Programmering av applikasjons-spesifikke integrerte kretser (FPGA/CPLD) ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og obligatorisk laboratorieprosjekt. PENSUM: S.J. Sangwine: Electronic Components and Technology, Mark Zwolinsky: Digital System Design with VHDL. I tillegg diverse artikler, applikasjons- og datablad. ARBEIDSKRAV: Ett obligatorisk prosjektarbeid som må være bestått før studentene gis adgang til eksamen. VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 19

20 EMNE: STYRINGSTEKNIKK EMNEKODE: LO357E EMNETYPE: Teknisk Emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Digitale systemer MÅL: Studentene skal kunne styre tekniske prosesser ved hjelp av Programmerbare Logiske Styringer (PLS) og LabView, samt designe og sette opp et feltbussnettverk. INNHOLD: Planlegging og struktur av styringsprogram Tilstandsdiagram Programmeringsspråk for PLS Programmering av LabView Kommunikasjon over feltbuss. Motordrift ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, Laboratoriearbeid og prosjekt. PENSUM: Haugen, Finn Lær LabView trinn for trinn Eggen, Trym Styring ARBEIDSKRAV: 6 obligatoriske laboratorieoppgaver /prosjektoppgaver VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 20

21 EMNE: KYBERNETIKK I EMNEKODE: LO349E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Dynamiske systemer, Elektronikk I, Matematikk 200 MÅL: Studentene skal tilegne seg praktisk og teoretisk forståelse av hvordan en prosess eller et system instrumenteres og reguleres. INNHOLD: Systemmodellering og analyse av høyere ordens systemer Tilstandsromanalyse Design, analyse og syntese av tilbakekoblede systemer Kaskade- og forholdsregulering. Foroverkobling Multivariabel regulering samt metoder for dekobling Enkle teknikker for handtering av ulineariteter Fundamentale prinsipper for måling av fysikalske størrelser Egenskaper for sensorelementer Beregning av målenøyaktighet Virkemåte for noen viktige pådragsorganer Vurdering av teknisk sikkerhet Regler og standarder for prosjektering og dokumentasjon av reguleringssystemer ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske laboratorieoppgaver / prosjektarbeid. Bedriftsbesøk. PENSUM: Kilian, Modern Control Technology: Components and Systems. Finn Haugen, Praktisk reguleringsteknikk ARBEIDSKRAV: 6 obligatoriske laboratorieoppgaver / prosjektoppgaver VURDERING: Skriftlig 5 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 21

22 2. ÅRSKURS 2006/2007 STUDIERETNING FOR KOMMUNIKASJONSSYSTEMER EMNE: MATEMATIKK 300 FOR ELEKTROPROGRAMMET EMNEKODE: FO310E EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 (Tidl. Matematikk I) MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper om matematiske metoder for å løse aktuelle oppgaver innen elektrofaget. INNHOLD: Følgende tema inngår: Fourierrekker Matriser og lineær algebra Linearisering Numerisk løsning av differensialligninger Funksjoner av flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. Innlevering av arbeidet ved dagens slutt. I neste uke forelesning, gjennomgang av oppgavene og nye supplerende oppgaver. PENSUM: Anthony Croft, Robert Davison, Martin Hargreaves : Engineering Mathematics. A Foundation for Electronic, Electrical, Communications and System Engineers. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, A beste karakter, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 22

23 EMNE: DIGITAL SIGNALBEHANDLING EMNEKODE: LO370E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng, herav 5 studiepoeng matematikk. EMNET BYGGER PÅ: Elektriske kretser og Digitale systemer. MÅL: Studentene skal etter kurset ha en god forståelse av signaler og skal kunne beskrive disse både i frekvens og tidsplan. De skal kunne analysere FIR- og IIR-filtre og ha kjennskap til digital spektrumanalyse. INNHOLD: Signaler i tids- og frekvensdomenet Fourier-rekker og -transform Enkle analoge filtre og beskrivelse av disse Sampling og aliasing Kildekoding (A-lov og -lov) FIR- og IIR-filtre og frekvensgang for disse z-transform Digital spektrumanalyse Matlab-programmering ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, regneøvinger og obligatoriske laboratorieoppgaver. PENSUM: Brunland Anders et. al., Rett på Java, Universitetsforlaget 2003, Antony Croft, Robert Davison, Martin Hargreaves, Engineering Mathematics. A foundation for Electronic, Electrical, Communications and System Engineers. ARBEIDSKRAV: 8 laboratorieoppgaver skal være godkjente før studentene får adgang til slutteksamen. VURDERING: Skriftlig 5 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 23

24 EMNE: INFORMATIKK II EMNEKODE: LO344E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Informatikk I MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskap innen objektorientert programmering. INNHOLD: Arv, grafiske komponenter som knapper, tekstfelter, menyer, tegninger. Håndtering av kjørefasefeil (Exceptions), filbehandling og kommunikasjon. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvingstimer med veiledning. PENSUM: Jan Skansholm: JAVA: from the beginning, Addison-Wesley, 2005 ARBEIDSKRAV: 5 obligatoriske øvinger må være godkjente før studentene får adgang til eksamen. VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 24

25 EMNE: ELEKTRONIKK EMNEKODE: LO342E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Elektriske kretser, Fysikk og Matematikk I00. For å kunne delta i laboratorieøvingene må studentene ha godkjent laboratorieøvingene i Elektriske kretser. MÅL: Studentene skal forstå og gjøre analyser innen grunnleggende lineær kretsteknikk. INNHOLD: Vanlige passive og aktive komponenter som anvendes i lineære kretser, og deres egenskaper. Oppbygging og analyse av elementære lineære forsterkere. Hvordan større lineære systemer kan bygges opp av elementære kretser. Analyse av enkle kvasilineære kretser, enkle DA-omformere. Begreper som spennings- og strømforsterkning. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske øvinger. PENSUM: Ingebrigtsen, Rolf: Analoge kretser og komponenter, Høyskoleforlaget, 2001 ARBEIDSKRAV: Det skal gjennomføres 5 obligatoriske laboratorieøvelser og en obligatorisk innlevering. Samtlige må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, godkjente matematiske og fysiske tabeller. 25

26 EMNE: KOMMUNIKASJONSNETT EMNEKODE: LO319 E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om prinsipper for tele- og datakommunikasjon. Studentene skal forstå prinsippene for feilfri overføring av data. De skal kjenne viktige tjenester i TCP/IP-baserte nett INNHOLD: Lagdeling av protokoller. Prinsipper for feildeteksjon og feilkorreksjon. Realisering av elektronisk post (SMTP, MIME, POP og IMAP) Web-tjenester (HTTP, cookies), Filoverføring (ftp) og DNS. Hovedprinsipper for TCP/IP. Ulike lokalnett som Ethernet og WLAN. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. PENSUM: J.F.Kurose,K.W.Ross: Computer Networking, Addison-Wesley, 3 rd ed ARBEIDSKRAV: ingen VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 26

27 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper og utvikle forståelse for riktig informasjonsbehandling og for hvordan statistiske metoder kan nyttes i en planleggings-, kontroll-, tolknings- eller beslutningsfase. INNHOLD: Følgende tema inngår: håndtering av datasett grunnleggende statistikk og kombinatorikk ulike typer diskrete og kontinuerlige fordelinger Kovarians, korrelasjon og bestemmelse av en estimator kan utføre hypotesetesting ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledningstimer. Ukeoppgaver. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler, 2. utg., 2004, Universitetsforlaget ISBN ARBEIDSKRAV: Det kreves at 8 individuelle randomgenererte oppgaver er besvart og innlevert for å få gå opp til eksamen. En av disse oppgavene er tilpasset de enkelte studieprogrammene. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 27

28 EMNE: MOBILKOMMUNIKASJON EMNEKODE: LO371E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Elektronikk og Digital Signalbehandling. For å kunne delta på laboratoriet i mobilkommunikasjon må laboratorieøvingene i Elektronikk være godkjent. MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap innen mobil kommunikasjon, fra basis i signaloverføring til aksess protokoller og cellulære systemer. Studentene skal også få en oppdatering av utviklingsstatus og trender innen fagfeltet mobilkommunikasjon, som er i en rask utvikling med stadige nye teknologier og løsninger. INNHOLD: Utbredelse av elektromagnetiske bølger, spesielt i atmosfære Prinsipper for ISDN ( som danner basis for GSM) Linjekoding og feilkorrigerende koding Prinsipper for sikkerhet (kryptering) Medium aksess kontroll Trådløs nett som GSM og UMTS Satellitt- og kringkastingssystemer Mobile nett- og transportlag Støtte for mobilitet Fremtidsutsikter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsopplegget baserer på forelesning, teoretiske øvinger og 8 obligatoriske laboratorieøvinger. PENSUM: Jochen Schiller: Mobile Comminucations, Second Edition, Addison-Wesley Tilleggslitteratur ARBEIDSKRAV: 8 obligatoriske laboratorieøvinger. Disse må være godkjent før det gis adgang til eksamen. VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 28

29 EMNE: AKSESSNETT EMNEKODE: LO372E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kommunikasjonsnett MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper om viktige prinsipper og teknologier for aksessnett. INNHOLD: Ethernet, WLAN, Bluetooth, ZIGBEE, ISDN, xdsl, Ad-hoc-nett, WMAN. Sikkerhet I tele- og datanett. Teknologier for differensiering av tjenestekvalitet. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger PENSUM: J.F.Kurose,K.W.Ross: Computer Networking, Addison-Wesley, 3 rd ed tilleggslitteratur. ARBEIDSKRAV: 2 obligatoriske øvinger som må være godkjente før studentene gis adgang til eksamen. VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 29

30 EMNE: INFORMATIKK III EMNEKODE: LO373E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Informatikk II, Kommunikasjonsnett. MÅL: Studentene skal lære å lage programmer som kommuniserer over nettet. INNHOLD: Tråder (Threads). Socket-programmering. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid. PENSUM: Jan Skansholm: JAVA: from the beginning, Addison-Wesley, 2005 ARBEIDSKRAV: 2 obligatoriske øvinger som må være godkjente før studentene for sluttevaluering i emnet. VURDERING: Prosjektarbeid gir grunnlag for vurderingen 30

31 3. ÅRSKURS STUDIERETNING FOR AUTOMATISERING EMNE: KYBERNETIKK II EMNEKODE: SO303E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kybernetikk I MÅL: Studentene skal tilegne seg praktisk og teoretisk forståelse av digital signalbehandling, datadrevet modellering og modellbasert måling og regulering. INNHOLD: matematisk grunnlag for Fourier- og z- transformasjon. metoder for prosessering av samplede signaler konstruksjon og analysere av digitale filtre (FIR og IIR) diskretisering av kontinuerlige signaler og systemer modellbeskrivelser for diskrete systemer statistisk analyse av målesignaler (kovariansanalyse) estimere parametre i et dynamisk system ut fra måledata estimere tilstander for kontinuerlige og diskrete modeller bruke Matlab og SIMULINK til analyse av signaler og systemer og til simulering, identifikasjon og regulering av prosesser. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske laboratorieoppgaver / prosjektarbeid. Bedriftsbesøk. PENSUM: Tyssø, Veslemøy, Parameter og tilstandsestimering (kompendium), McClellan, Schafer, Yoder, Signal Processing First ARBEIDSKRAV: 6 obligatoriske laboratorieoppgaver / øvinger må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 31

32 EMNE: SANNTIDS SYSTEMUTVIKLING EMNEKODE: SO329E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Digitale systemer, Informatikk II, Elektronikk og Styringsteknikk MÅL: Studenten skal kunne utvikle hardware og software for små innebygde systemer, embedded systems. INNHOLD: Programmeringsmetodikk innen sanntids datateknikk Interfaceteknikker mikrokontroller/eksternt system Kommunikasjon mikro-mikro, mikro PC. Programmering i C Sann tid, synkrone og asynkrone hendelser, parallelle prosesser. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og prosjekter PENSUM: Oppgis ved kursstart ARBEIDSKRAV: Ett obligatorisk prosjekt og 4 obligatoriske øvelser. VURDERING: Skriftlig 3 timer skriftelig slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 32

33 EMNE: PROSJEKTGJENNOMFØRING OG ETIKK EMNEKODE: LO191A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal, med noe arbeidserfaring, kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en etisk forsvarlig måte. De skal kunne benytte MS Project for å kunne styre prosjekter. De skal kunne vurdere delresultater, økonomi og arbeidsformer underveis i prosjektet. De skal kunne forklare avvik, herunder forstå og ta ansvar for eget bidrag til avvik. De skal kunne finne og gjennomføre virkningsfulle tiltak. INNHOLD: Følgende temaer inngår: Prosjektdefinisjon Prosjektlederens ansvar Prosjektorganisering Prosjektplanlegging Prosjektoppfølging Prosjektøkonomi Kvalitetssikring Samarbeid Generell ledelse (Visjon, mål, formål, holdninger, verdier, engasjement, motivasjon, innovasjon, delegering, selvgående medarbeidere, organisasjonskultur, beslutningsprosessen, belønning, bedriftens samfunnsansvar) Etikk. Etiske utfordringer for bedriften og dens medarbeidere. Sikre etisk atferd. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger inkl. gjesteforelesninger. Øvinger. Muntlige presentasjoner. Prosjektarbeid i grupper, fortrinnsvis knyttet til hovedprosjektene. PENSUM: Per Willy Hetland, Praktisk prosjektledelse, 3. utg., utgitt av Norsk forening for prosjektledelse, ISBN Harung H.S., Kompendium i ledelse, Høgskolen i Oslo Collins J.C. and Porras J.I., Built to last: Successful habits of visionary people, Harper Business Essentials, New York ARBEIDSKRAV: Fire prosjektrapporter skal være godkjente før kandidatene gis adgang til eksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED EKSAMEN: Ingen VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala bestått/ikke-bestått. 33

34 EMNE: HOVEDPROSJEKT EMNEKODE: HO931E EMNETYPE: Hovedprosjekt EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Øvrige emner innen linje og studieretning. MÅL OG INNHOLD: Målet for hovedprosjektet er å gi studentene øvelse i å utføre en selvstendig ingeniøroppgave med en praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling. Hovedprosjektet gjennomføres innen studieretningens fagområde og kan gjerne være tverrfaglig. Prosjektet bør gjennomføres i samarbeid med lokalt forskningsmiljø, næringsliv eller offentlig etat. ORGANISERING OG ARBEIDSFORM: Prosjektveiledning. VURDERING: Hovedprosjektetrapporten vurderes sammen med hvordan arbeidet legges opp og gjennomføres, vanskelighetsgrad samt den avsluttende muntlige presentasjon. Hver enkelt student kan bli muntlig eksaminert om hovedprosjektet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått 34

35 3. ÅRSKURS 2O06/2007 STUDIERETNING FOR KOMMUNIKASJONSSYSTEMER EMNE: NETT OG TJENESTER EMNEKODE: SO389E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Telekommunikasjon, Datanett og nettjenester MÅL: Nye tjenester og applikasjoner har trigget transisjon fra tradisjonelle nett konstruert for telefoni til IP-baserte arkitektur. I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om nye kommunikasjonstjenester og realisering av disse i kommunikasjonsnett. INNHOLD: Linjesvitsjet nett (telefonnett): signalering, svitsjing og multiplekshierarkiet Realisering av tjenester (Intelligent nett, Parlay) ATM, MPLS, VLAN, VPN VoIP (SIP, H.323) Trafikkstyring (ruting, dirigering, grunnleggende trafikkteori) Ruting i ad-hoc nett ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsopplegget baseres på forelesning og obligatoriske laboratorieøvinger. PENSUM: Alberto Leon-Garcia & Indra Widjaja: Communications Networks, Second Edition, McGraw-Hill Tilleggslitteratur ARBEIDSKRAV: En obligatorisk øving som må være godkjent før studentene får adgang til slutteksamen. VURDERING: Skriftlig 3 timers eksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 35

36 EMNE: IKT PROSJEKT EMNEKODE: SO309E EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Aksessnett, Mobilkommunikasjon MÅL: Studenten skal gjennom prosjektarbeid tilegne seg kunnskaper om og erfaring med utvikling av kommunikasjonstjenester. INNHOLD: Synkronisering av tråder i Java. Databaser (MySQL). Programmering av mobile enheter i J2ME. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og prosjektarbeid. PENSUM: lærebok i Java fra Informatikk II. Tilleggslitteratur på databaser (utdelt kopi) ARBEIDSKRAV: Ingen særskilte arbeidskrav VURDERING: Rapport danner grunnlag for vurderingen. 36

37 EMNE: PROSJEKTGJENNOMFØRING OG ETIKK EMNEKODE: LO191A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal, med noe arbeidserfaring, kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en etisk forsvarlig måte. De skal kunne benytte MS Project for å kunne styre prosjekter. De skal kunne vurdere delresultater, økonomi og arbeidsformer underveis i prosjektet. De skal kunne forklare avvik, herunder forstå og ta ansvar for eget bidrag til avvik. De skal kunne finne og gjennomføre virkningsfulle tiltak. INNHOLD: Følgende temaer inngår: Prosjektdefinisjon Prosjektlederens ansvar Prosjektorganisering Prosjektplanlegging Prosjektoppfølging Prosjektøkonomi Kvalitetssikring Samarbeid Generell ledelse (Visjon, mål, formål, holdninger, verdier, engasjement, motivasjon, innovasjon, delegering, selvgående medarbeidere, organisasjonskultur, beslutningsprosessen, belønning, bedriftens samfunnsansvar) Etikk. Etiske utfordringer for bedriften og dens medarbeidere. Sikre etisk atferd. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger inkl. gjesteforelesninger. Øvinger. Muntlige presentasjoner. Prosjektarbeid i grupper, fortrinnsvis knyttet til hovedprosjektene. PENSUM: Per Willy Hetland, Praktisk prosjektledelse, 3. utg., utgitt av Norsk forening for prosjektledelse, ISBN Harung H.S., Kompendium i ledelse, Høgskolen i Oslo Collins J.C. and Porras J.I., Built to last: Successful habits of visionary people, Harper Business Essentials, New York ARBEIDSKRAV: Fire prosjektrapporter skal være godkjente før kandidatene gis adgang til eksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED EKSAMEN: Ingen VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala bestått/ikke-bestått. 37

38 EMNE: HOVEDPROSJEKT EMNEKODE: HO931E EMNETYPE: Hovedprosjekt EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Øvrige emner innen linje og studieretning. MÅL OG INNHOLD: Målet for hovedprosjektet er å gi studentene øvelse i å utføre en selvstendig ingeniøroppgave med en praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling. Hovedprosjektet gjennomføres innen studieretningens fagområde og kan gjerne være tverrfaglig. Prosjektet bør gjennomføres i samarbeid med lokalt forskningsmiljø, næringsliv eller offentlig etat. ORGANISERING OG ARBEIDSFORM: Prosjektveiledning. VURDERING: Hovedprosjektetrapporten vurderes sammen med hvordan arbeidet legges opp og gjennomføres, vanskelighetsgrad samt den avsluttende muntlige presentasjon. Hver enkelt student kan bli muntlig eksaminert om hovedprosjektet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått 38

39 VALGBARE ELEKTROFAGLIGE EMNER EMNE: LINUX EMNEKODE: LV382E EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Informatikk I og Kommunikasjonsnett MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskap om linux og praktisk erfaring med installasjon av operativsystem og programpakker. INNHOLD: Grunnleggende egenskaper ved linux. Innføring i grunnleggende skriptprogrammering. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvingstimer med veiledning. PENSUM: oppgis ved kursstart, vesentlig open source dokumenter. ARBEIDSKRAV: 2 obligatoriske øvinger VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 39

40 EMNE: MEDISINSK INSTRUMENTERING EMNEKODE: LV380E EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper innenfor utvalgte kjerneområder av det store fagfeltet: Medisinsk Instrumentering. INNHOLD: grunnleggende termer og forståelse av anatomi og fysiologi kroppens reaksjon på elektrisk strøm sikkerhet ved bruk av medisinsk teknisk utstyr måling av bioelektriske signaler ( EKG og EEG ) måling av blodtrykk og blodstrøm avbildningsteknikker (CT, Ultralyd, MR ) terapeutisk utstyr ( pacemaker, defibrillator, diatermi, laser, røntgen) sirkulasjonsassistanseutstyr ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og semesteroppgave PENSUM: Webster: Medical Instrumentation, Jacobsen: Medicin och teknik, Hollins: Medical Physics, Grimnes, Jensen: Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus, Carr, Brown: Introduction to Biomedical Equipment Technology ARBEIDSKRAV: Semesteroppgave i selvvalgt fordypningsemne VURDERING: Semesteroppgave (30%) og slutteksamen (70%). HJELPEMIDLER VED EKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 40

41 EMNE: KYBERNETIKKPROSJEKT EMNEKODE: LV378E EMNETYPE: Valgbart emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal gjennomfør et prosjekt. Tema for prosjektet kan være tema som studenten(e) ønsker å utdype nærmere eller det kan være forprosjekt for senere hovedprosjekt. INNHOLD: Typiske prosjekt kan være: Bruk av LabView, MatLab, PLS, Java eller mikrokontroller for styring, signalbehandling eller måling. Elektronikkapplikasjoner Anvendelse av industrielle nettverk (Profibus Canbus) Instrumenteringsoppgaver. Teoretiske undersøkelser. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Prosjektet utføreres i grupper på 2-3 personer. Veiledning i gruppe PENSUM: Avhenger av tema for prosjektoppgaven. Individuelt. ARBEIDSKRAV: Prosjektoppgave VURDERING: Vurderingsgrunnlag er rapport med muntlig presentasjon av prosjektet og muntlig individuell eksamen. 41

42 EMNE: ELEKTROOPTIKK EMNEKODE: LV352E EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Emnet skal gi studentene en innføring i prinsippene for optisk kommunikasjon og optiske måleteknikker og sensorer. INNHOLD: Prinsippiell oppbygning av fiberoptiske kommunikasjonssystemer Optiske og fiberoptiske sensorer Bruk av optikk og mikroteknologi i industrielle sammenhenger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og ekskursjoner. En studentgruppe skriver referat fra hver ekskursjon. LITTERATURLISTE: Oppgis ved kursstart. VURDERING: 4 innleverte arbeider teller 30% og skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn teller 70% HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst samt matematiske og fysiske tabeller. 42

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO Studieretninger for Kommunikasjonssystemer og Automatisering Mål for studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag elektro Elektroprogrammet

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011

Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011 Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011 Faglige spissinger Ola Jetlund Institutt for industriell utvikling (IU) Høgskolen i Oslo og Akershus (www.hioa.no) Automatisering Målsetting og faglig spissing

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BYGG

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BYGG FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BYGG Studieretning for Konstruksjonsteknikk og Teknisk planlegging Innledning Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført

Detaljer

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT

Detaljer

Elektronikk. Knut Harald Nygaard. Elektronikk. ved. 1Knut Harald Nygaard

Elektronikk. Knut Harald Nygaard. Elektronikk. ved. 1Knut Harald Nygaard 1Knut Harald Nygaard ved Knut Harald Nygaard Electronics Electronicsis the branch of science, engineering and technology that deals with electrical circuits involving active electrical components such

Detaljer

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng

Detaljer

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI Studieretning i Bioteknologi Innledning Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk bakgrunn.

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Bachelor: Datateknikk Elektro-automasjon Elektronikk Mikro- og nanoteknologi Produktdesign Master: PhD: ved Per Øhlckers Micro- og Nanotechnologies

Detaljer

ELE1042 Elektriske kretser

ELE1042 Elektriske kretser ELE1042 Elektriske kretser - 2013-2014 Emnekode: ELE1042 Emnenavn: Elektriske kretser Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 20 Varighet: Vår Språk: Norsk Anbefalt forkunnskap: Emnet bygger på følgende

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

ELE1071 Elektriske kretser

ELE1071 Elektriske kretser ELE1071 Elektriske kretser - 2014-2015 Emnekode: ELE1071 Emnenavn: Elektriske kretser Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 20 Varighet: Høst og vår Varighet (fritekst): Fysikkdelen av kurset vil

Detaljer

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som

Detaljer

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI

STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI Innledning Datasystemer er en stor og viktig del av den moderne hverdag, og kravene til datasystemers nytteverdi, kostnadseffektivitet og sikkerhet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Med en mastergrad

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR

DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR Studieplan: DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR Navn Bokmål: Nynorsk: Engelsk: Dataanalyse og sensorteknologi - master (5-årig), sivilingeniør Dataanalyse og sensorteknologi

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 36 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 18.02.2004. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan - KOMPiS Programmering Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår IE-IDI 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang (år): 6-2-Organisering: deltidsstudium

Detaljer

Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av:

Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av: Versjon av 02/04-19 Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av: Jarle Berntsen, Matematisk institutt - gruppeleder Hans J. Skaug, Matematisk institutt Sigurd

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk

Detaljer

FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG

FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG Innledning Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført studium gir graden Bachelor i ingeniørfag, bygg. Studiet gir en generell og bred

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Matematikk 2 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-MAT2

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Studieåret 2017/2018

Studieåret 2017/2018 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker

Detaljer

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. 50% deltidsstudier over 2 år. 1. studieår (30 studiepoeng) består av emnene Energi og strålingsfysikk 1 (Høst) Sensorteknologi (Høst) Åpne forsøk (Vår) Romteknologi

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan - KOMPiS Programmering Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Bachelor ingeniørfag Data Dataingeniør. Robert Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi

Bachelor ingeniørfag Data Dataingeniør. Robert Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi Bachelor ingeniørfag Data Dataingeniør Robert Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi 17.08.2016 1 Avdeling for informasjonsteknologi Timeplanen og studieplanen Info om dataingeniørstudiet Student-assistenter

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fagtilbud skoleåret 2018-2019 Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI

Detaljer

Matematikk påbygging

Matematikk påbygging Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Studieplan for Teknologi og forskningslære

Studieplan for Teknologi og forskningslære Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU skal gi studentene et grunnlag for å undervise

Detaljer

Eksamensplan vårsem IIA og IMT (1(28.desember 2006) Eks.dato: Del Evalueringsform Emnekode Emnenavn

Eksamensplan vårsem IIA og IMT (1(28.desember 2006) Eks.dato: Del Evalueringsform Emnekode Emnenavn Eksamensplan vårsem. 2007 IIA og IMT (1(28.desember 2006) Eks.dato: Del Evalueringsform Emnekode Emnenavn 13.03.2007 1 Skriftlig eksamen IMT4481 Information Society and Security 16.03.2007 1 Skriftlig

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2012/2013 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - DATA

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - DATA FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - DATA Studieretning for Datateknikk. Innledning Dataingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 avdeling for ingeniørutdanning Oslo, 02.02.11 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

SMF3081 Videregående metodekurs

SMF3081 Videregående metodekurs SMF3081 Videregående metodekurs - 2016-2017 Emnekode: SMF3081 Emnenavn: Videregående metodekurs Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Høst Varighet (fritekst): 13-14 uker To timers

Detaljer

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap

Detaljer

Omlegging av brukerkurs i matematikk og statistikk ved MN-fakultetet RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR GRUNNUNDERVISNING I MATEMATIKK OG STATISTIKK

Omlegging av brukerkurs i matematikk og statistikk ved MN-fakultetet RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR GRUNNUNDERVISNING I MATEMATIKK OG STATISTIKK Omlegging av brukerkurs i matematikk og statistikk ved MN-fakultetet RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR GRUNNUNDERVISNING I MATEMATIKK OG STATISTIKK INNHOLD KORT OPPSUMMERT... 2 Mandat... 2 Arbeidsprosessen...

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen: Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - DATA

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - DATA FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - DATA Studieretning for Datateknikk. Innledning Dataingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL. Studiets navn (norsk): Kjemiprosess for programområde TIP, videreutdanning for lærere

MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL. Studiets navn (norsk): Kjemiprosess for programområde TIP, videreutdanning for lærere MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL Versjon 8p1 Mal for studieplaner blir tilgjengelig i NetEd når studium er etablert og utdanningsplan foreligger. Høgskolen i Østfold For de som har behov for å skrive studieplaner

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Det femårige masterstudiet

Detaljer

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 Emnenavn Grunnleggende matematikk Precalculus MA6001 Undervisningssemester Høst 2014 Professor Petter Bergh petter.bergh@math.ntnu.no

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad.

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad. EMNEKODE: 4Na2 1-7 EMNENAVN Naturfag 2 for 1-7 / Science 2 for 1-7 Innledning Emnet omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR

Detaljer

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1 Dagens Presentasjon av lærer Presentasjon av emnet Fremdriftsplan for emnet IT-systemenes rolle i virksomheter - modell over sentrale sammenhenger - 6 strategiske forretningsmål som bakgrunn for innføring

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Studentsider Studieplan Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Beskrivelse av studiet Dette videreutdanningskurset skal bidra til å styrke studentenes kunnskaper, ferdigheter og didaktiske

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.

Detaljer

SMF3081F Videregående metodekurs

SMF3081F Videregående metodekurs SMF3081F Videregående metodekurs - 2015-2016 Emnekode: SMF3081F Emnenavn: Videregående metodekurs Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Høst Språk: Norsk Forutsetter bestått: REA1131F

Detaljer

Anbefalt løp etter basisblokka for spesialisering i anvendt matematikk: MAT-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics

Anbefalt løp etter basisblokka for spesialisering i anvendt matematikk: MAT-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics ANVENDT MATEMATIKK En spesialisering innen anvendt matematikk er rettet mot utvikling av matematiske og numeriske modeller som har relevans for kjemi, biologi og fysikk. Gruppa i anvendt matematikk kan

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs For BMAT, MTEL, MTENERG, MTING, MTIØT, MTMART og MTPROD Førsteamanuensis Roger Midtstraum Kontor: 206 i IT-bygget (Gløshaugen) Epost: roger@idi.ntnu.no Tlf: 735

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer