FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BYGG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BYGG"

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BYGG Studieretning for Konstruksjonsteknikk og Teknisk planlegging Innledning Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført studium gir graden Bachelor i ingeniørfag. Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene, gir utdanninga et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad. Byggstudiet på Høgskolen i Oslo har to studieretninger: 1. Konstruksjonsteknikk, som fokuserer på beregninger og modellering av byggtekniske konstruksjoner (statiske beregninger, dimensjoneringsberegninger osv). 2. Teknisk planlegging, som fokuserer på kommunaltekniske problemstillinger (miljøteknikk, arealplanlegging, infrastruktur osv). Målsettinger i studiet Etter endt utdanning skal studentene ha tilstrekkelig realfaglige kunnskaper til anvendelse i byggemnene brede kunnskaper i de klassiske byggemnene fysisk forståelse av hva som ligger i de ulike byggetekniske problemstillinger/beregninger innsikt i og forståelse av hvilke oppgaver og roller som finnes i byggebransjen oversikt over viktige lover og forskrifter knyttet til byggebransjen evne til både å jobbe selvstendig og i grupper kunnskaper nok til å kunne se helhet og sammenhenger i typiske problemstillinger innsikt i sammenhengen mellom teori og praksis evne til å presentere beregninger og resultater på en ryddig og oversiktlig måte kjennskap til dataprogrammer som brukes i de ulike byggemnene gode holdninger hva gjelder tidsfrister, orden, avtaler og etikk Undervisning Under de ulike emnebeskrivelsene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til slutteksamen. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Hvert enkelt emne er beskrevet med en emnebeskrivelse. Før studiet starter vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert studieplan for emnet som inneholder fremdrift, øvinger og laboratorieoppgaver. 1

2 Videre studier Oslo gir ikke tilbud om påbygging til mastergrad innen bygg. Derimot finnes det i vårt distrikt slike tilbud både på Universitetet i Oslo (UiO) og på Universitetet for miljø- og Biovitenskap. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen ved Byggprogrammet Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng) Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 ( 5 studiepoeng) Mekanikk og ingeniørmatematikk (5 av 15 studiepoeng utgjøres av matematikk) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk: (5 studiepoeng) Teknisk tegning, byggemetoder i hus og DAK (5 av 15 studiepoeng) Fysikk (10 studiepoeng): Bygningsfysikk (5 studiepoeng) Mekanikk og ingeniørmatematikk (5 av 15 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Byggesak og prosjektarbeid (5 av 10 studiepoeng) Prosjektgjennomføring og etikk (10 studiepoeng) 2

3 Fagplan for studieretningene Konstruksjonsteknikk og Teknisk planlegging 1. år ( ) Matematikk studiepoeng høst Byggematerialer 5 studiepoeng høst Bygningsfysikk 5 studiepoeng høst Teknisk tegning, Byggemetoder i hus og DAK 15 studiepoeng høst/vår Mekanikk og ingeniørmatematikk 15 studiepoeng høst/vår Byggesak og prosjektarbeid 10 studiepoeng vår Matematikk studiepoeng vår Studieretning for Konstruksjonsteknikk 2. år ( ) Matematikk studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Konstruksjonslære 5 studiepoeng høst Statistikk 5 studiepoeng høst Geomatikk 5 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Geoteknikk 5 studiepoeng vår Beskrivelse, kalkulasjon og kontrahering 5 studiepoeng vår Statikk og betong 10 studiepoeng vår 3. år ( ) Forvaltning, drift og vedlikehold 5 studiepoeng høst Stål- og trekonstruksjoner 10 studiepoeng høst Betong I1 5 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Statikk II 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår 3

4 Studieretning for Teknisk planlegging 2. år ( ) Matematikk studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Konstruksjonslære 5 studiepoeng høst Statistikk 5 studiepoeng høst Geomatikk 5 studiepoeng vår Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Geoteknikk 5 studiepoeng vår Beskrivelse, kalkulasjon og kontrahering 5 studiepoeng vår Geomatikk og veifag 10 studiepoeng vår 3. år ( ) Arealplanlegging og regulering 10 studiepoeng høst Miljø- og VAR-teknikk 10 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Bærekraftig byutvikling 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår 4

5 Fagplan for byggprogrammet høsten 2007 og våren 2008 for studieretningene Konstruksjonsteknikk og Teknisk planlegging 1. år Matematikk studiepoeng høst Byggematerialer 5 studiepoeng høst Bygningsfysikk 5 studiepoeng høst Teknisk tegning, Byggemetoder i hus og DAK 15 studiepoeng høst/vår Mekanikk og ingeniørmatematikk 15 studiepoeng høst/vår Byggesak og prosjektarbeid 10 studiepoeng vår Matematikk studiepoeng vår Studieretning for Konstruksjonsteknikk 2. år Matematikk studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Konstruksjonslære 5 studiepoeng høst Statistikk 5 studiepoeng høst Geomatikk 5 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Geoteknikk 5 studiepoeng vår Beskrivelse, kalkulasjon og kontrahering 5 studiepoeng vår Statikk og betong 10 studiepoeng vår 3. år Stål- og trekonstruksjoner 5 studiepoeng høst Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) 5 studiepoeng høst Betong I 5 studiepoeng høst Konstruksjonslære 5 studiepoeng høst Statikk II 5 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst/vår Betong II 5 studiepoeng vår Valgemner 5 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Valgemner ved Byggprogrammet kan fordeles etter studentenes eget ønske over høst- og vårsemesteret i 3. år. Det forutsettes at studentene tar minst 10 studiepoeng, mens 10 studiepoeng valgemner kan velges fritt også fra andre studieprogrammer. 5

6 Studieretning for Teknisk planlegging 2. år Matematikk studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Konstruksjonslære 5 studiepoeng høst Statistikk 5 studiepoeng høst Geomatikk 5 studiepoeng vår Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Geoteknikk 5 studiepoeng vår Beskrivelse, kalkulasjon og kontrahering 5 studiepoeng vår Geomatikk og veifag 10 studiepoeng vår 3. år Første kull gjennomfører 3. år studieåret Valgemner (studieretning for Konstruksjonsteknikk) Vedlikehold av veier og gater 5 studiepoeng høst Byggeskikk, arkitektur og design 10 studiepoeng høst Byggskader og rehabilitering 5 studiepoeng vår BA-fag 5 studiepoeng vår Arealplanlegging og regulering 5 studiepoeng vår Praksis i Ingeniørbedrift 5 studiepoeng vår 6

7 1. årskurs 2007/2008 Studieretning for Konstruksjonsteknikk og Teknisk planlegging EMNE: MATEMATIKK 100 EMNEKODE: FO100A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om elementære funksjoner, og utvikle ferdigheter i å bruke disse til å løse ulike problemer hvor også derivasjon, integrasjon og differensiallikninger av 1. orden inngår. INNHOLD: Følgende temaer inngår elementære funksjoner, kontinuitet og deriverbarhet. derivasjon og endringshastighet. Ekstremalverdiproblemer Riemannsum, antiderivasjon, integrasjonsmetoder differensiallikninger av 1. orden, lineære og separable anvendt integrasjon og uoppstilte differensiallikninger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. Innlevering av arbeidet ved dagens slutt. I neste uke forelesning, gjennomgang av oppgavene og nye supplerende oppgaver. PENSUM: Terje Solli: Ingeniørmatematikk 1, Edwards & Penney: Calculus 6e ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 7

8 EMNE: BYGGEMATERIALER EMNEKODE: LO264B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal forstå de enkeltes egenskaper og kunne gjøre fornuftige materialvalg ut fra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles fra brukere og myndigheter INNHOLD: Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene: kan produktspekter, bruksområder og fremstillingsmetoder for våre vanligste byggematerialer tre, stål og betong. kan forstå og bedømme de viktigste byggematerialers karakteristiske egenskaper kan gjøre valg av materialer i ulike sammenhenger og begrunne hvorfor dette materialet er valgt kan dokumentere at valgt materiale er i samsvar med gjeldende rammebetingelser. kan utføre materialprøving i henhold til standardiserte normer kan risiko for helse og miljø som er forbundet med bruk av enkelte byggematerialer ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger. 5 obligatoriske øvinger/laboratoriearbeid, etter plan som utleveres ved semesterstart. Fronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: 5 obligatoriske øvinger med tilhørende rapporter må være godkjent for å få gå opp til slutteksamen. PENSUM: Gjerp/Opsahl/Smeplass, Grunnleggende betonglære, Byggenæringens Forlag. Diverse utdelt materiale. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 8

9 EMNE: BYGNINGSFYSIKK EMNEKODE: FO202A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg: en grunnleggende fysikkfaglig bakgrunn fysikkfaglige kunnskaper og ferdigheter som er med å legge et naturvitenskapelig fundament for arbeidet med de teknologiske emnene INNHOLD: temperatur og utviding tilstandsligningen for idealgasser energitransport vær og klima innemiljø varmeisolering fukt lyd brann ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske innleveringer. Fronter blir benyttet som hjelpemiddel ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få gå opp til slutteksamen. PENSUM: Hallseth, Haugan, Hjelmen og Isnes, Fysikk for ingeniører: Termofysikk, NKI Forlaget. Espedal, Bygningsfysikk, Byggenæringens Forlag. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 9

10 EMNE: TEKNISK TEGNING, BYGGEMETODER I HUS OG DAK EMNEKODE: LO265B EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng MÅL: Studentene skal forstå ulike typer byggetekniske tegninger, kunnskaper i byggetekniske prinsipp, materialvalg og detaljløsninger for boliger og hvorfor disse løsningene er valgt. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av datateknologi og utvikle ferdighet i å fremstille enkle tegninger manuelt og ved hjelp av tegneprogrammer (DAK). INNHOLD: fremstilling av manuelle tegninger av enkle legemer i vanlige projeksjoner norske standarder for byggetekniske tegninger byggetekniske tegninger aktuelle konstruksjonsløsninger for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt. ulike materialer og komponenter for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt. dokumentere av at metodene er i samsvar med gjeldene regler og forskrifter grunnleggende databehandling prinsippene for rasjonell tegningsfremstilling ved hjelp av dataassisterte konstruksjonssystemer byggetekniske tegneoppgaver ved hjelp av et anerkjent tegneprogram/dak- system. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger. obligatoriske øvinger og årsarbeid i husbyggdelen. Forelesninger i DAK og DAK-øvinger etter plan som utleveres ved semesterstart. Fronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: 5 obligatoriske øvinger i teknisk tegning, årsarbeid i husbyggdelen og 7 obligatorisk øvinger i DAK som alle må være godkjent for å få gå opp til slutteksamen. Tegninger knyttet til årsarbeidet i husbyggdelen skal være utført i DAK. PENSUM: R.E. Magnussen, Byggetegning, NKI-forlaget. NS: , 8330, K.M. Viestad, Innføring i konstruksjons- og projeksjonstegning, Bøler, Trehus, Byggforskserien, Håndbok 45. Kolstad, Odd Sverre, Autocad 2006, Gyldendals databøker ISBN , Kompendium i DAK utleveres. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn, som avholdes ved slutten av vårsemesteret. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 10

11 EMNE: MEKANIKK OG INGENIØRMATEMATIKK EMNEKODE: LO227B EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng fysikk og 5 studiepoeng matematikk MÅL : Studentene skal utvikle gode grunnkunnskaper i klassisk mekanikk parallelt med tilegnelse av deler av grunnleggende fysikk og matematikk. Videre skal det legges grunnlag for behandlingen av statisk ubestemte konstruksjoner. Totalt skal omfanget være tilstrekkelig som basis for videregående statikk samt alle konstruksjonsemnene. INNHOLD: Mekanikk: Krefter på konstruksjoner satt sammen med ledd Analyse av tau- og wiresystemer Enkle fagverkskonstruksjoner Tverrsnittsanalyse av ulike bjelkeprofiler ved bruk av integraler. Snittkrefter og spenninger utviklet ved differensialer og integraler Aksialkraft-, skjærkraft- og momentdiagrammer. Ekstremalverdier Knekking av aksialbelastede staver. Stabilitet kontra 2. ordens effekter. Deformasjonsberegninger ved geometribetraktning og integrasjon. Statiske ubestemte konstruksjoner. Likninger med flere ukjente Enhetslastmetoden. Hurtigintegrasjon Fysikk Kraftbegrepet. Krefter på plane legemer. Bruk av vektorer, grafisk og analyttisk. Newtons lover. Kraftmoment. Kraftmomentsetningen. Friksjon. Virtuelt arbeid. Krefter i materialer, ulike typer spenninger i materialer. Elastisitet og plastisitet. Fluidstatikk. Fluiddynamikk, kontinuitetslikningen og Bernoullis likning. Matematikk Matematisk modellering basert på bruk av differensial- og integralregning. Introduksjon til funksjoner av to variable. Beregning av tyngdepunkt og arealmomenter (treghetsmoment), ved bruk av funksjoner av en og to variable. Introduksjon til polarkoordinater. Numerisk integrasjon. Numerisk løsning av 1. ordens initialverdiproblemer. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, undervisning/veiledning og arbeid med øvinger. Det anbefales å arbeide i kollokviegrupper. ARBEIDSKRAV: 30 øvinger, hvorav 20 må være godkjent for å kunne gå opp til slutteksamen. PENSUM: Vollen, Øystein: Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, NKI-forlaget Vollen, Øystein: Mekanikk, hydraulikk, NKI-forlaget. Statikk-kompendier (eller Knut Røhne og Kjell Vangestad: Byggstatikk, Universitetsforlaget) (John Haugan: Formler og tabeller, NKI-forlaget) Terje Solli: Ingeniørmatematikk 1, Edwards & Penney: Calculus 6e VURDERING: Skriftlig slutteksamen på 5 timer under tilsyn. Ved en eventuell ny og utsatt eksamen, kan muntlig eksaminasjon bli benyttet. 11

12 VURDERINGSUTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Tekniske tabeller/formelsamling. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Tekniske tabeller/formelsamling. 12

13 EMNE: BYGGESAK OG PROSJEKTARBEID EMNEKODE: LO229B EMNETYPE: Samfunnsfaglig og Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Teknisk Tegning, Byggemetoder i hus og DAK, Byggematerialer og Bygningsfysikk MÅL: Studentene skal ha kunnskaper om den praktiske bruken av plan og bygningsloven og byggeforskriftene, samt de ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er grunnlaget for et vellykket prosjektarbeid. INNHOLD: Bestemmelsene i Plan- og bygningsloven (PBL) vedrørende: Byggeskikk, Arealplaner, Grad av utnytting, og saksbehandlingen i ulike typer plan- og byggesaker. Tekniske forskrifter med veiledninger. Godkjennings-, ansvars- og kontrollsystemet for alle aktører i byggeprosessen - helt fra planleggingsog søknadsfasen og frem til gjennomføring/utførelse. Internkontroll og Helse, miljø og sikkerhet (HMS) på byggearbeidsplasser. Planlegge, organisere og gjennomføre et prosjekt ved selv å innhente og velge ut relevant informasjon for prosjektplanlegging. Kommunisere og samarbeide. Bygge opp en standard skriftlig rapport om prosjektet og presentere dette muntlig. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Parallellforelesninger i Byggesak og prosjektarbeid, samt gjennomføring av øvinger. Fronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: Fem obligatoriske øvinger, samt en prosjektoppgave må godkjennes før studentene kan avlegge slutteksamen i emnet. PENSUM: Jan Karlsen, Byggesaksboka, Byggdatakompetanse, Plan- og bygningsloven, Byggeforskrifter (TEK, SAK og GOF) og veiledningene til disse, NS 8175 Lydforhold i bygninger, NS 3031 Energiberegninger, Internkontrollforskriften, Byggherreforskriften, Notater og presentasjoner lagt ut på Fronter En del Internettsider samt Byggforsk kunnskapssystemer vil bli brukt aktivt i emnet. VURDERING: Prosjektoppgave (30%) og skriftlig slutteksamen under tilsyn (70%). Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Norske standarder. Lover, forskrifter og veiledningene til disse. 13

14 EMNE: MATEMATIKK 200 FOR BYGGPROGRAMMET EMNEKODE: FO210B EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i lineær algebra, og utvikle ferdigheter i å bruke disse på aktuelle oppgaver innen byggfaget. INNHOLD: Følgende tema inngår: løsning av lineære ligningssystemer på matriseform matrisealgebra, lineære transformasjoner, determinanter Gauss og Gauss-Jordan prosesser for invertering av matriser lineær uavhengighet, basis, enkel innføring i vektorrom beregning av egenverdier og egenvektorer til matriser diagonalisering av matriser med anvendelse på systemer av 1. ordens lineære differensialligninger med konstante koeffisienter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards & Penney: Differential Equations & Linear Algebra ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 14

15 2. årskurs 2007/2008 Studieretning for Konstruksjonsteknikk EMNE: MATEMATIKK 300 FOR BYGGPROGRAMMET EMNEKODE: FO310B EMNETYPE. Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter tilpasset studieprogrammets behov for matematikk INNHOLD: Følgende tema inngår: komplekse tall løsning av 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter enkel innføring i konvergensbegrepet og utvikling av kjente elementære funksjoner i Taylorrekke lineær tilpasning til funksjoner og anvendelse av dette på integraler og grenseverdier beregning av partielt deriverte av funksjoner av flere variable, samt skissere grafer og nivåkurver og bestemme likningen for tangentplan til flater i rommet beregning og klassifikasjon av kritiske punkter til funksjoner i flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur: Terje Solli, Ingeniørmatematikk 2 ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 15

16 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051K EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Etter å ha fullført emnet skal studentene ha grunnleggende forståelse av generell kjemi, inkludert kjemisk binding og støkiometri kunne utføre kjemiske likevektsberegninger, syre/base-beregninger og beregninger med redoksreaksjoner og elektrokjemiske celler kunne anvende kjemikunnskapen i miljøvurderinger ha innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses forstå de vanligste prosessene som fører til miljøproblemer og hvordan disse problemene kan unngås eller reduseres ta med miljøaspektet ved løsning av tekniske problemer, kjenne til arbeidsmiljøloven og faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, spesielt de kjemiske miljøfaktorene INNHOLD: Kjemidelen Oppbygningen av atomer og periodesystemet Uorganiske forbindelser Kjemiske bindingstyper Reaksjonslikninger og støkiometriske beregninger Syre base beregninger og beregninger med redoksreaksjoner Elektrokjemiske celler og grunnleggende korrosjonsteori Ideelle gasser Organiske stoffgrupper, Plast, olje og gass Miljødelen. Økologiske grunnprinsipper Miljøproblemer ved ulike energikilder Forbruksmønster og tiltak for energisparing. Miljøanalyse, miljørevisjon, livsløpsvurderinger Resipienter og alminnelige rensemetoder for utslipp til luft, vann og jord Avfallstyper og metoder for behandling eller resirkulering av avfall Helse, miljø og sikkerhet (internkontroll, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven) Miljøstyring ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Undervisningen gis i form av forelesninger 4 timer per uke og 4 øvingstimer per uke. PENSUM: Rystad, Lauritsen Kjemi og miljøkunnskap 3. utgave NKI-forlaget. Hellum, Bente og Thomassen, Hanne: Kompendium Miljø og kjemi, IU, HiO 2007 ARBEIDSKRAV: Tre flervalgstester på Fronter og en prøveeksamen. Disse må godkjennes før studentene kan få adgang til eksamen. VURDERING: Skiftlig 3 timers eksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Bokstavkarakterskala fra A til F, hvor F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 16

17 EMNE: KONSTRUKSJONSLÆRE EMNEKODE: SO201B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk og ingeniørmatematikk MÅL: Studentene skal forstå prinsippene ved dimensjonering og kunne anvende NS 3490 og NS 3491 (enkelte deler) forstå virkemåten til alle de vanligste konstruksjonselementene. kunne analysere sammensatte konstruksjoner. kunne legge inn nødvendige vindavstivninger i bygg. kunne behandle temperaturbelastninger. kjenne til prinsippene ved utarbeiding av detaljer. INNHOLD: NS 3490 og NS ,3 og 4 Bjelker/dragere: rette, krumme, knekte og skråstilte. Søyler og rammer Fagverk: plane og romlige med ulike former Alle typer dekker/plater Buer Strekkstag og kabler Skall, plane og romlige Sammensatte konstruksjoner Vindavstivning Temperaturpåvirkninger Fuger Utforming av konstruksjonsdetaljer ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Kollokviegrupper anbefales. ARBEIDSKRAV: 8 obligatoriske øvingsoppgaver. 6 av øvingene må være godkjent for å få adgang til eksamen. PENSUM: Deler av NS 3490 og 3491, Per Kr. Larsen: Konstruksjonsteknikk, -Laster og bæresystemer (Tapir akademiske forlag 2004), Diverse mindre kompendier VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Formelsamling/tekniske tabeller. 17

18 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper og utvikle forståelse for riktig informasjonsbehandling og for hvordan statistiske metoder kan nyttes i en planleggings-, kontroll-, tolknings- eller beslutningsfase. INNHOLD: Følgende tema inngår: håndtering av datasett grunnleggende statistikk og kombinatorikk ulike typer diskrete og kontinuerlige fordelinger Kovarians, korrelasjon og bestemmelse av en estimator kan utføre hypotesetesting ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledningstimer. Ukeoppgaver. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler, 2. utg., 2004, Universitetsforlaget ISBN ARBEIDSKRAV: Det kreves at 8 individuelle randomgenererte oppgaver er besvart og godkjent for å få gå opp til eksamen. En av disse oppgavene er tilpasset de enkelte studieprogrammene. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 18

19 EMNE: GEOMATIKK EMNEKODE: LO204B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal forstå, skape og bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av byggevirksomhet og danner grunnlaget for emnet Geomatikk og veifag. INNHOLD: Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene: kan det geodetiske grunnlaget for høyde- og koordinatangivelse av terrengpunkter kunne beregningsmetoder for høydebestemmelse av terrengpunkter kunne beregningsmetoder for koordinatbestemmelse av terrengpunkter kunne beregningsmetoder for areal av tomter kunne tegne tverrprofiler og lengdeprofiler kunne masseberegninger får en innføring i GIS ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske øvinger. ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske øvinger. Disse må gjennomføres og godkjennes for å få gå opp til eksamen. PENSUM: Jan Karlsen, Stikkningsboka, Byggdata kompetanse VURDERINGSFORM: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 19

20 EMNE: PROSJEKTGJENNOMFØRING OG ETIKK EMNEKODE: LO191A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for prosjektgjennomføring, bedriftsøkonomi, ledelse generelt og etikk. De skal, med noe arbeidserfaring, kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en økonomisk og etisk forsvarlig måte. INNHOLD: Følgende temaer inngår: Prosjektarbeid: Programvaren MS Project, prosjektledelse, prosjektgjennomføring Økonomi: Bedrifts- og prosjektøkonomi med regnskapsforståelse og lønnsomhetsvurderinger, inkludert budsjettering og investeringsanalyser Generell ledelse: Visjon, mål, formål, holdninger, verdier, engasjement, samarbeid, motivasjon, innovasjon, delegering, selvgående medarbeidere, organisasjonskultur, beslutningsprosessen, belønning, bedriftens samfunnsansvar Etikk. Etiske utfordringer for bedriften og dens medarbeidere. Forbedre etisk atferd Gjesteforelesere: Praksis i dagens næringsliv ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger inkl. gjesteforelesninger. Øvinger. Prosjektarbeid i grupper. PENSUM: Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi, 6 utg, Universitetsforlaget, (BØ) Hjelpelitteratur og oppgaver: Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. (Arb.BØ) Støttelitteratur: Ivar Bredesen: Investering og Finansiering, 3. utg, Gyldendal. Harung H.S., Kompendium i ledelse, Høgskolen i Oslo, Collins J.C. and Porras J.I., Built to last: Successful habits of visionary people, Harper Business Essentials, New York, Harung, H. S. (2004). Course on value-based management: Learning to create high-performing organizations by putting man before money. Emerald Management Xtra (EMX), Emerald Journals Online Portfolio, Bradford, England (www.emeraldinsight.com examples of really interesting teaching practice and course design). Harung, H. S. (In review). Stimulating Reflection in a Management Course for Engineering and Technology Students, Journal of Management Education. ARBEIDSKRAV: Fire prosjektrapporter skal være godkjente før kandidatene gis adgang til eksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Ingen VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala bestått/ikke-bestått. 20

21 EMNE: GEOTEKNIKK EMNEKODE: LO254B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk og ingeniørmatematikk. MÅL: Studentene skal ha kunnskaper om jordartenes byggetekniske egenskaper og grunnlag for å foreta geotekniske vurderinger og beregninger. INNHOLD: Jordens oppbygging og viktige geologiske prosesser. Alminnelige mineraler, bergarter og jordarter. Geotekniske vurderinger av byggegrunn samt vurdere behovet for grunnundersøkelser og laboratorieøvelser. Karakteristisk fasthet av jord og foreta enklere geotekniske beregninger. Beregne og vurdere stabiliteten av naturlige skråninger og utgravninger. Generelle jordtrykksberegninger mot støttemurer, vegger og avstivninger. Beregne bæreevnen til fundamenter på ulike løsmasser. Enkle setningsberegninger. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger. Kollokviegrupper anbefales. Fronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: 2 obligatoriske laboratorieøvinger må leveres inn og godkjennes for å kunne gå opp til eksamen. 6 av 10 øvingsoppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. PENSUM: Olav R. Aarhaug: Geoteknikk og fundamenteringslære, NKI-forlaget. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og geoteknisk formelsamling. 21

22 EMNE: BESKRIVELSE, KALKULASJON OG KONTRAHERING EMNEKODE: LO225B EMNETYPE: Teknisk emne OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnlag for å utarbeide og forstå anbudsdokumenter og byggebeskrivelser, utarbeide byggekostnader i ulike faser av byggesaken, kunne gjennomføre en kontrahering i en byggesak og forstå de generelle kontraktmessige regler for gjennomføring av et byggeprosjekt. INNHOLD: utarbeidelse av nødvendige prosjektdokumenter iht. gjeldende standarder anvendelse av gjeldende norske beskrivelsesstandarder med innblikk i andre standarder ulike kalkyletyper og -metoder bestemmelse av kalkulasjonsfaktorer ut fra aktuelle kostnader overenskomster og akkordtariffer prinsippene ved ulike entrepriseformer og kontraheringsmåter anvendelse av kontraktsbestemmelser for planlegging og gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, obligatoriske prosjektoppgaver. Andre detaljer fremgår undervisningsplanen som deles ut ved semesterstart. ARBEIDSKRAV: Fire obligatoriske øvingsoppgaver som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. PENSUM: Robert Wigen, Bygningsadministrasjon, Tapir. NS NS NS 3420-L. NS NS NS NS NS 8405 VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og Norske standarder. 22

23 EMNE: STATIKK OG BETONG EMNEKODE: LO260B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk og ingeniørmatematikk MÅL: Studentene skal i statikkdelen ha kjennskap til grunnlaget for beregning av lastvirkninger og deformasjoner i statisk bestemte og statisk ubestemte konstruksjoner. I betongdelen gi grunnlag for å kunne dimensjonere de vanligste konstruksjonselementene i slakkarmert betong. INNHOLD: Statikk Utdyping av bjelketeorien, inkludert sammenhengen mellom moment og krumning Differensiallikningen for elastisk linje/deformasjoner Virtuelt arbeid og enhetslastmetoden. Reduksjonssetningen Cross- metoden/betydningen av stivhet Enkle influenslinjer Statikken i praktisk bruk Betong Momentdimensjonering av bjelker og dekker Skjærkraftdimensjonering av bjelker og dekker Armeringsforankring i felt og ved opplegg. Deformasjonsberegninger Forenklet risskontroll Korte søyler Slanke søyler Konsoller Fundamenter Torsjon Konsentrerte laster Flatdekker Armeringsarbeider og praktiske løsninger ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Kollokviegrupper anbefales. ARBEIDSKRAV: Obligatoriske laboratorieøvinger og øvingsoppgaver. 70 % av øvingene må være godkjent for å få adgang til eksamen. PENSUM: Kompendium i grunnleggende statikk eller Knut Røhne og Kjell Vangestad, Bygningsstatikk for ingeniørhøgskolen, Universitetsforlaget, NS 3473 (6. utgave), Lærebok i grunnleggende betongdimensjonering. (Bør være basert på NS 3473, 6. utgave fra sept. 2003) Eks.: Svein I. Sørensen: Betongkonstruksjoner, armert betong og spennbetong (Tapir akademiske forlag, 2004) eller Knut Røhne og Kjell Vangestad: Betongkonstruksjoner, prosjektering (Gyldendal yrkesopplæring) VURDERING: 5 timer skriftlig eksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. 23

24 VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Formelsamling/tekniske tabeller. 24

25 2. årskurs 2007/2008 Studieretning for Teknisk planlegging EMNE: MATEMATIKK 300 FOR BYGGPROGRAMMET EMNEKODE: FO310B EMNETYPE. Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00 (Tidl. Matematikk I) MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter tilpasset studieprogrammets behov for matematikk INNHOLD: Følgende tema inngår: komplekse tall løsning av 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter enkel innføring i konvergensbegrepet og utvikling av kjente elementære funksjoner i Taylorrekke lineær tilpasning til funksjoner og anvendelse av dette på integraler og grenseverdier beregning av partielt deriverte av funksjoner av flere variable, samt skissere grafer og nivåkurver og bestemme likningen for tangentplan til flater i rommet beregning og klassifikasjon av kritiske punkter til funksjoner i flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur: Terje Solli, Ingeniørmatematikk 2 ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 25

26 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051K EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Etter å ha fullført emnet skal studentene ha grunnleggende forståelse av generell kjemi, inkludert kjemisk binding og støkiometri kunne utføre kjemiske likevektsberegninger, syre/base-beregninger og beregninger med redoksreaksjoner og elektrokjemiske celler kunne anvende kjemikunnskapen i miljøvurderinger ha innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses forstå de vanligste prosessene som fører til miljøproblemer og hvordan disse problemene kan unngås eller reduseres ta med miljøaspektet ved løsning av tekniske problemer, kjenne til arbeidsmiljøloven og faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, spesielt de kjemiske miljøfaktorene INNHOLD: Kjemidelen Oppbygningen av atomer og periodesystemet Uorganiske forbindelser Kjemiske bindingstyper Reaksjonslikninger og støkiometriske beregninger Syre base beregninger og beregninger med redoksreaksjoner Elektrokjemiske celler og grunnleggende korrosjonsteori Ideelle gasser Organiske stoffgrupper, Plast, olje og gass Miljødelen. Økologiske grunnprinsipper Miljøproblemer ved ulike energikilder Forbruksmønster og tiltak for energisparing. Miljøanalyse, miljørevisjon, livsløpsvurderinger Resipienter og alminnelige rensemetoder for utslipp til luft, vann og jord Avfallstyper og metoder for behandling eller resirkulering av avfall Helse, miljø og sikkerhet (internkontroll, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven) Miljøstyring ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Undervisningen gis i form av forelesninger 4 timer per uke og 4 øvingstimer per uke. PENSUM: Rystad, Lauritsen Kjemi og miljøkunnskap 3. utgave NKI-forlaget. Hellum, Bente og Thomassen, Hanne: Kompendium Miljø og kjemi, IU, HiO 2007 ARBEIDSKRAV: Tre flervalgstester på Fronter og en prøveeksamen. Disse må godkjennes før studentene kan få adgang til eksamen. VURDERING: Skiftlig 3 timers eksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Bokstavkarakterskala fra A til F, hvor F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 26

27 EMNE: KONSTRUKSJONSLÆRE EMNEKODE: SO201B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk og ingeniørmatematikk MÅL: Studentene skal forstå prinsippene ved dimensjonering og kunne anvende NS 3490 og NS 3491 (enkelte deler) forstå virkemåten til alle de vanligste konstruksjonselementene. kunne analysere sammensatte konstruksjoner. kunne legge inn nødvendige vindavstivninger i bygg. kunne behandle temperaturbelastninger. kjenne til prinsippene ved utarbeiding av detaljer. INNHOLD: NS 3490 og NS ,3 og 4 Bjelker/dragere: rette, krumme, knekte og skråstilte. Søyler og rammer Fagverk: plane og romlige med ulike former Alle typer dekker/plater Buer Strekkstag og kabler Skall, plane og romlige Sammensatte konstruksjoner Vindavstivning Temperaturpåvirkninger Fuger Utforming av konstruksjonsdetaljer ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Kollokviegrupper anbefales. ARBEIDSKRAV: 8 obligatoriske øvingsoppgaver. 6 av øvingene må være godkjent for å få adgang til eksamen. PENSUM: Deler av NS 3490 og 3491, Per Kr. Larsen: Konstruksjonsteknikk, -Laster og bæresystemer (Tapir akademiske forlag 2004), Diverse mindre kompendier VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Formelsamling/tekniske tabeller. 27

28 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper og utvikle forståelse for riktig informasjonsbehandling og for hvordan statistiske metoder kan nyttes i en planleggings-, kontroll-, tolknings- eller beslutningsfase. INNHOLD: Følgende tema inngår: håndtering av datasett grunnleggende statistikk og kombinatorikk ulike typer diskrete og kontinuerlige fordelinger Kovarians, korrelasjon og bestemmelse av en estimator kan utføre hypotesetesting ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledningstimer. Ukeoppgaver. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler, 2. utg., 2004, Universitetsforlaget ISBN ARBEIDSKRAV: Det kreves at 8 individuelle randomgenererte oppgaver er besvart og godkjent for å få gå opp til eksamen. En av disse oppgavene er tilpasset de enkelte studieprogrammene. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 28

29 EMNE: GEOMATIKK EMNEKODE: LO204B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal forstå, skape og bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av byggevirksomhet og danner grunnlaget for emnet Geomatikk og veifag. INNHOLD: det geodetiske grunnlaget for høyde- og koordinatangivelse av terrengpunkter beregningsmetoder for høydebestemmelse av terrengpunkter beregningsmetoder for koordinatbestemmelse av terrengpunkter beregningsmetoder for areal av tomter tegning av tverrprofiler og lengdeprofiler masseberegninger innføring i GIS ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske øvinger. ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske øvinger. Disse må gjennomføres og godkjennes for å få gå opp til eksamen. PENSUM: Jan Karlsen, Stikkningsboka, Byggdata kompetanse VURDERINGSFORM: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 29

30 EMNE: PROSJEKTGJENNOMFØRING OG ETIKK EMNEKODE: LO191A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for prosjektgjennomføring, bedriftsøkonomi, ledelse generelt og etikk. De skal, med noe arbeidserfaring, kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en økonomisk og etisk forsvarlig måte. INNHOLD: Følgende temaer inngår: Prosjektarbeid: Programvaren MS Project, prosjektledelse, prosjektgjennomføring Økonomi: Bedrifts- og prosjektøkonomi med regnskapsforståelse og lønnsomhetsvurderinger, inkludert budsjettering og investeringsanalyser Generell ledelse: Visjon, mål, formål, holdninger, verdier, engasjement, samarbeid, motivasjon, innovasjon, delegering, selvgående medarbeidere, organisasjonskultur, beslutningsprosessen, belønning, bedriftens samfunnsansvar Etikk. Etiske utfordringer for bedriften og dens medarbeidere. Forbedre etisk atferd Gjesteforelesere: Praksis i dagens næringsliv ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger inkl. gjesteforelesninger. Øvinger. Prosjektarbeid i grupper. PENSUM: Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi, 6 utg, Universitetsforlaget, (BØ) Hjelpelitteratur og oppgaver: Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. (Arb.BØ) Støttelitteratur: Ivar Bredesen: Investering og Finansiering, 3. utg, Gyldendal. Harung H.S., Kompendium i ledelse, Høgskolen i Oslo, Collins J.C. and Porras J.I., Built to last: Successful habits of visionary people, Harper Business Essentials, New York, Harung, H. S. (2004). Course on value-based management: Learning to create high-performing organizations by putting man before money. Emerald Management Xtra (EMX), Emerald Journals Online Portfolio, Bradford, England (www.emeraldinsight.com examples of really interesting teaching practice and course design). Harung, H. S. (In review). Stimulating Reflection in a Management Course for Engineering and Technology Students, Journal of Management Education. ARBEIDSKRAV: Fire prosjektrapporter skal være godkjente før kandidatene gis adgang til eksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Ingen VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala bestått/ikke-bestått. 30

31 EMNE: GEOTEKNIKK EMNEKODE: LO254B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk og ingeniørmatematikk. MÅL: Studentene skal ha kunnskaper om jordartenes byggetekniske egenskaper og grunnlag for å foreta geotekniske vurderinger og beregninger. INNHOLD: Jordens oppbygging og viktige geologiske prosesser. Alminnelige mineraler, bergarter og jordarter. Geotekniske vurderinger av byggegrunn samt vurdere behovet for grunnundersøkelser og laboratorieøvelser. Karakteristisk fasthet av jord og foreta enklere geotekniske beregninger. Beregne og vurdere stabiliteten av naturlige skråninger og utgravninger. Generelle jordtrykksberegninger mot støttemurer, vegger og avstivninger. Beregne bæreevnen til fundamenter på ulike løsmasser. Enkle setningsberegninger. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger. Kollokviegrupper anbefales. Fronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: 2 obligatoriske laboratorieøvinger må leveres inn og godkjennes for å kunne gå opp til eksamen. 6 av 10 øvingsoppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. PENSUM: Olav R. Aarhaug: Geoteknikk og fundamenteringslære, NKI-forlaget. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og geoteknisk formelsamling. 31

32 EMNE: BESKRIVELSE, KALKULASJON OG KONTRAHERING EMNEKODE: LO225B EMNETYPE: Teknisk emne OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal kunne utarbeide og forstå anbudsdokumenter og byggebeskrivelser, utarbeide byggekostnader i ulike faser av byggesaken, kunne gjennomføre en kontrahering i en byggesak og forstå de generelle kontraktmessige regler for gjennomføring av et byggeprosjekt. INNHOLD: utarbeidelse av nødvendige prosjektdokumenter iht. gjeldende standarder anvendelse av gjeldende norske beskrivelsesstandarder med innblikk i andre standarder ulike kalkyletyper og -metoder bestemmelse av kalkulasjonsfaktorer ut fra aktuelle kostnader overenskomster og akkordtariffer prinsippene ved ulike entrepriseformer og kontraheringsmåter anvendelse av kontraktsbestemmelser for planlegging og gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, obligatoriske prosjektoppgaver. Andre detaljer fremgår undervisningsplanen som deles ut ved semesterstart. ARBEIDSKRAV: Fire obligatoriske øvingsoppgaver som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. PENSUM: Robert Wigen, Bygningsadministrasjon, Tapir. NS NS NS 3420-L. NS NS NS NS NS 8405 VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått. F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og Norske standarder. 32

33 EMNE: GEOMATIKK OG VEIFAG EMNEKODE: LO239B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: I emnets landmålingsdel skal studentene forstå, registrere og bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av byggevirksomhet. I emnets vegdel skal studentene ha kunnskaper om: Vegers linjeføring og de viktigste anleggstekniske arbeidsprosesser ved bygging av veger. Rutiner ved bruk av relevante dataprogrammer. INNHOLD: teorier og metoder som brukes for å fremskaffe et kartgrunnlag i ulike målestokker nyttiggjøing avet kartgrunnlag til planlegging, utførelse og kontroll av byggetekniske inngrep i terrenget bruk av utstyr, måleteknikker og beregningsmetoder som er vanlige ved innmåling og utsetting av punktnett eller enkeltpunkter i terrenget de mest brukte beregningsmetoder som fører frem til endelige koordinater og høyder grunnlaget for digitale kartdata, geografiske informasjonssystemer (GIS) og GPS. enkle måle- og stikningsoppgaver på egenhånd krav til nøyaktighet og elementær feillære. teorier og metoder etter bestemmelsene i vegnormalen 017, som gir premissene for en vegs geometriske utforming. grunnlaget for bestemmelse av en vegs klasse, kontroll av siktforhold samt beregningsmetoden for vegers linjeføring. forskjellige anleggstyper og prosesser. vegers dimensjoneringsgrunnlag ut i fra natur- og miljøforholdene og gjeldende normer i vegnormalen 018 anleggsmaskinenes virkemåte og anvendelser. kostnads- og kapasitetsberegninger ved lasting/transport grunnleggende rutiner i anleggs- og driftsplanlegging grunnleggende rutiner i de mest brukte dataprogram i vegplanlegging samt laboratoriekurs i bruk av NovaPoint for linjekonstruksjon og vegmodellering. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, obligatoriske prosjektarbeider i grupper, obligatoriske innleveringer, obligatoriske laboratoriekurs i NovaPoint og obligatoriske markøvinger. ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske øvinger, 1prosjekt og 1 sommerøvelse. Dette må gjennomføres og godkjennes for å få gå opp til eksamen. Prosjektene skal være tverrfaglige og gjennomføres i grupper med 3 5 deltagere. To obligatoriske innleveringer med krav om minst 60% score for å gå opp til eksamen i anleggsdelen, obligatoriske øvinger i geometridelen samt godkjent laboratoriekurs i NovaPoint. PENSUM: Harald Økern, Landmåling 1 og 2, NKI-forlaget, Utvalgte standarder fra Statens kartverk Håndbøkene 017, 018 fra Statens vegvesen, Utdelte kompendier og forelesninger. ANBEFALT LITTERATUR: Geografiske koordinater, Hvordan virker GPS VURDERINGSFORM: Tverrfaglig prosjektarbeid teller 30% av veidelen og 5 timers eksamen under tilsyn. 33

FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG

FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG Innledning Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført studium gir graden Bachelor i ingeniørfag, bygg. Studiet gir en generell og bred

Detaljer

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN Studieretning: Konstruksjon og design Mål for utdanningen: Målet er å utdanne kreative, velfungerende og miljøbevisste ingeniører som tar

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO Studieretninger for Kommunikasjonssystemer og Automatisering Mål for studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag elektro Elektroprogrammet

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI Studieretning i Bioteknologi Innledning Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk bakgrunn.

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen ved HiO 21. mars 2010 Sist endret

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ Studieretning: Energi og miljø i bygg Generelt om energi og miljø Studieprogram Energi og miljø er forholdsvis nytt, første

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG ELEKTRO

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG ELEKTRO FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG ELEKTRO Studieretninger for Kommunikasjonssystemer og Automatisering Mål for studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag elektro Elektrolinjen har 2 studieretninger:

Detaljer

Matematikk påbygging

Matematikk påbygging Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 6. mars 2013 Fakultet

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

STUDIEPLAN. <0> studiepoeng.

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*> STUDIEPLAN studiepoeng Bygger på av og av

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 avdeling for ingeniørutdanning Oslo, 02.02.11 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

Studieåret 2017/2018

Studieåret 2017/2018 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ Studieretning: Energi og miljø GENERELT OM ENERGI OG MILJØ Studieprogram Energi og miljø er forholdsvis nytt, første kull startet høsten

Detaljer

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 Emnenavn Grunnleggende matematikk Precalculus MA6001 Undervisningssemester Høst 2014 Professor Petter Bergh petter.bergh@math.ntnu.no

Detaljer

STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI

STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI Innledning Datasystemer er en stor og viktig del av den moderne hverdag, og kravene til datasystemers nytteverdi, kostnadseffektivitet og sikkerhet

Detaljer

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

Computers in Technology Education

Computers in Technology Education Computers in Technology Education Beregningsorientert matematikk ved Høgskolen i Oslo Skisse til samlet innhold i MAT1 og MAT2 JOHN HAUGAN Både NTNU og UiO har en god del repetisjon av videregående skoles

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN... BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN... BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 8.juli 2014 Fakultet for

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 26. februar 2015 Fakultet

Detaljer

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emne FIN130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:31 Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN130_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

MEK2500. Faststoffmekanikk 1. forelesning

MEK2500. Faststoffmekanikk 1. forelesning MEK2500 Faststoffmekanikk 1. forelesning MEK2500 Undervisning Foreleser: Frode Grytten Øvingslærer: NN Forelesninger: Tirsdag 10:15-12:00 B62 Torsdag 12:15-14:00 B91 Øvinger: Torsdag 14:15-16:00 B70 Øvinger

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG KJEMI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG KJEMI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG KJEMI Studieretning i Bioteknologi INNLEDNING Studiet i kjemi/bioteknologi har som hensikt å gi en bred teoretisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad.

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad. EMNEKODE: 4Na2 1-7 EMNENAVN Naturfag 2 for 1-7 / Science 2 for 1-7 Innledning Emnet omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig

Detaljer

SMF3081 Videregående metodekurs

SMF3081 Videregående metodekurs SMF3081 Videregående metodekurs - 2016-2017 Emnekode: SMF3081 Emnenavn: Videregående metodekurs Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Høst Varighet (fritekst): 13-14 uker To timers

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den

Detaljer

SMF3081F Videregående metodekurs

SMF3081F Videregående metodekurs SMF3081F Videregående metodekurs - 2016-2017 Emnekode: SMF3081F Emnenavn: Videregående metodekurs Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Høst Varighet (fritekst): Høst Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT

Detaljer

ELE1042 Elektriske kretser

ELE1042 Elektriske kretser ELE1042 Elektriske kretser - 2013-2014 Emnekode: ELE1042 Emnenavn: Elektriske kretser Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 20 Varighet: Vår Språk: Norsk Anbefalt forkunnskap: Emnet bygger på følgende

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

STUDIEPLAN. Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av

STUDIEPLAN. Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av STUDIEPLAN Bachelor i ingeniørfag, Bygg 180 studiepoeng Narvik, Alta og Mo i Rana Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - DATA

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - DATA FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - DATA Studieretning for Datateknikk. Innledning Dataingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor

Detaljer

STUDIEPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI

STUDIEPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI STUDIEPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI Innledning Datasystemer er en stor og viktig del av den moderne hverdag, og kravene til datasystemers nytteverdi, kostnadseffektivitet

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den

Detaljer

MEK2500 Faststoffmekanikk Forelesning 1: Generell innledning; statisk bestemte kraftsystemer

MEK2500 Faststoffmekanikk Forelesning 1: Generell innledning; statisk bestemte kraftsystemer MEK2500 Faststoffmekanikk Forelesning 1: Generell innledning; statisk bestemte kraftsystemer MEK2500-2014-1.1 MEK2500 Undervisning H2014 Forelesere: Brian Hayman, professor II Lars Brubak, amanuensis II

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - DATA

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - DATA FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - DATA Studieretning for Datateknikk. Innledning Dataingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden

Detaljer

ELE1071 Elektriske kretser

ELE1071 Elektriske kretser ELE1071 Elektriske kretser - 2014-2015 Emnekode: ELE1071 Emnenavn: Elektriske kretser Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 20 Varighet: Høst og vår Varighet (fritekst): Fysikkdelen av kurset vil

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer med

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Bachelorstart ingeniørutdanning bygg - Campus Bali 30 stp Studieprogramkode H_BIBYG1 Innledning Som en oppstart av ingeniørstudium bygg er det tilrettelagt for å gjennomføre 30 stp

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

Energi og Miljø. Fremdriftsplaner

Energi og Miljø. Fremdriftsplaner Energi og Miljø 2. semester skoleåret 2002/2003 "De gode kildene" Fremdriftsplaner 1. studieår 2. studieår 3.studieår Høst Vår Høst Vår Høst Vår De gode De gode De gode Energi eller kildene verktøyene

Detaljer

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2009/2010 Matematikk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet gir 30 studiepoeng og går over et semester. Innledning Matematikk 2 skal forberede

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - masterstudium

Konstruksjoner og materialer - masterstudium Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Konstruksjoner og materialer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid:

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-BYGG, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen ved HiO 21. mars 2010 Sist endret

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Studieprogram M-RETEKLU, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:11 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Naturfag 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Naturfag 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Naturfag 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Naturfaglig kunnskap er vesentlig for å forstå kompleksiteten i naturen og i samfunnet. Det er i dag et stort behov for lærere med kompetanse i

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1. Oslo, 30.06.11 Innhold: GENERELT OM

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-OFFSYS, BOKMÅL, 008 HØST, versjon 08.aug.013 11:1:11 Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Eksamensplan vårsem IIA og IMT (1(28.desember 2006) Eks.dato: Del Evalueringsform Emnekode Emnenavn

Eksamensplan vårsem IIA og IMT (1(28.desember 2006) Eks.dato: Del Evalueringsform Emnekode Emnenavn Eksamensplan vårsem. 2007 IIA og IMT (1(28.desember 2006) Eks.dato: Del Evalueringsform Emnekode Emnenavn 13.03.2007 1 Skriftlig eksamen IMT4481 Information Society and Security 16.03.2007 1 Skriftlig

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 9 Studieplan 2015/2016 Matematikk 2 for ungdomstrinnet Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse

Detaljer