Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Transkript

1 Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Programplanen gjelder fra kull 2012 studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner studieår felles emneplaner Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 2

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva næringslivet og arbeidslivet forventer av en nyutdannet ingeniør. Elektronikk og informasjonsteknologi har tre studieretninger: Automatisering (Teknisk Kybernetikk) Kommunikasjonssystemer Medisinsk teknologi Alle studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innenfor grunnleggende ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi. For gjennomføring av studieretningen Kommunikasjonssystemer tas det forbehold om at tilstrekkelig antall studenter velger studieretningen. Studiet gir muligheter for spennende jobber i privat og offentlig virksomhet, både i inn- og utland. For eksempel med utvikling, vedlikehold og salg av styrings- og overvåkingssystemer, kommunikasjonssystemer og medisinskteknisk utstyr, som er helt nødvendig i industrien og helsetjenesten. Elektronikk og informasjonsteknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen elektronikk og informasjonsteknologi. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 3

4 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter Kandidaten: kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 4

5 5. Studiets innhold og oppbygging Undervisningen er felles for alle studieretninger de to første semestrene. Valg av studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng og karakter fra første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en studieretning blir større enn dens kapasitet. En studieretning blir ikke startet dersom det ikke er nok søkere. Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, arbeidskrav, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Ved semesterstart publiseres undervisningsplan for hvert enkelt emne. Denne inneholder detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. I tabellene under framgår fordelingen av emnegruppene innenfor hver studieretning. For gjennomføring av studieretningen Kommunikasjonssystemer tas det forbehold om at tilstrekkelig antall studenter velger studieretningen. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 5

6 Studieretning Automatisering Fellesemner 30 sp, programemner 50 sp, tekniske spesialiseringsemner 70 sp og valgfrie emner 30 sp År Sem. Emner ELFE1200 ELPE1300 ELPE Prosjektledelse 10sp Elektriske kretser 10 sp Digitale systemer I 10 sp 1 ELFE1000 ELPE1100 ELPE Matematikk sp ELTE. Matematikk 2000 for elektronikkprogrammet 10sp Fysikk og kjemi 10 sp ELTE. Dynamiske systemer 10 sp Digitale systemer II 10 sp ELTE. PC baser instrumentering og kommunikasjonsnett 10 sp ELTE. Elektronikk 10 sp ELFT. ELFT. Kybernetikk 10 sp Instrumentering 10 sp 5 Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp 6 ELPE. Økonomi, ledelse og etikk 10 sp ELTE3900 Bacheloroppgave 20 sp Studieretning Kommunikasjonssystemer Fellesemner 30 sp, programemner 50 sp, tekniske spesialiseringsemner 70 sp og valgfrie emner 30 sp År Sem. Emner ELFE1200 ELPE1300 ELPE Prosjektledelse 10 sp Elektriske kretser 10 sp Digitale systemer I 10 sp 1 ELFE1000 ELPE1100 ELPE Matematikk sp Fysikk og kjemi 10 sp Digitale systemer II 10 sp ELTE. Matematikk 2000 ELTE. ELFT. 3 for elektronikkprogrammet Informatikk 10 sp Kommunikasjonsnett 10 sp 2 ELTE. Elektronikk 10 sp ELTE. Signalbehandling ELFT. 4 og kommunikasjon 10 sp Mobilkommunikasjon 10 sp 5 Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp 3 sp ELPE. ELTE Økonomi, ledelse og etikk 10 Bacheloroppgave 20 sp Studieretning Medisinsk teknologi Fellesemner 30 sp, programemner 50 sp, tekniske spesialiseringsemner 70 sp og valgfrie emner 30 sp År Sem. Emner ELFE1200 ELPE1300 ELPE Prosjektledelse 10 sp Elektriske kretser 10 sp Digitale systemer I 10 sp 1 ELFE1000 ELPE1100 ELPE Matematikk sp ELTE. Matematikk 2000 for elektronikkprogrammet Fysikk og kjemi 10 sp ELTE. Anatomi og fysiologi 10 sp Digitale systemer II 10 sp ELTE. PC baser instrumentering og kommunikasjonsnettverk 10 sp 4 ELTE. Elektronikk 10 sp ELTE.Signalbehandling ELFE. og lineære systemer Systemintegrasjon 10 sp 5 Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp ELPE. ELTE Økonomi, ledelse og Bacheloroppgave 20 sp medisinsk etikk 10 sp Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 6

7 Valgemner Valgemner går i femte semester (velges i fjerde semester) Valgemner igangsettes forutsatt at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet. Det tas forbehold om endringer, nye valgfag kom komme og andre kan utgå. Automatisering Modellbasert simulering og regulering (10sp) Digital signalbehandling (10sp) Sanntidssystemer (10sp) Industrielle kommunikasjonssystemer (10sp) Robotteknikk (10sp) Kraftelektronikk (10sp) Elektroprosjekt (10sp) Matematikk 3000 (10sp) Kommunikasjonssystemer Sikkerhet i kommunikasjon (10sp) Grunnleggende multimedia kommunikasjon (10 sp) Digital bildebehandling (10sp) Elektroprosjekt (10sp) Matematikk 3000 (10sp) Medisinsk teknologi Medisinske avbildningssystemer (10sp) Medisinsk instrumentering (10sp) Digital bildebehandling (10sp) Matematikk 3000 (10sp) 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Emnene vil ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Prosjektarbeid er en viktig komponent i mange emner. Det legges vekt på at studentene lærer seg å samarbeide i grupper. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 7

8 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng per 1. oktober i 3. studieår før bacheloroppgave tildeles. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullene legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 8

9 1. studieår - felles Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 1 ELFE1200 Prosjektledelse 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 1 ELPE1300 Elektriske kretser 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 1 ELPE1400 Digitale systemer I 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 2 ELFE1000 Matematikk sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 2 ELPE1100 Fysikk og kjemi 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELPE1500 Digitale systemer II 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F 2 og et prosjektarbeid i gruppe (30%) 2. og 3 studieår Automatisering Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 3 ELTS2000 Matematikk sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS... Dynamiske systemer 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 ELTS... PC-basert instrumentering 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F og kommunikasjonsnett og prosjektarbeid i gruppe (30 %) 4 ELTS... Elektronikk 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELFT... Kybernetikk 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3timer A-F 4 ELFT... Instrumentering 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 Valgemne sp 30 sp Se den enkelte emneplan A-F 6 ELPE... Økonomi, ledelse og etikk 10 sp A-F 6 ELTS3900 Bacheloroppgave 20 sp A-F 2. og 3 studieår Kommunikasjonssystemer Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 3 ELTS Matematikk sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS... Informatikk 10 sp Prosjektarbeid i gruppe A-F 3 ELFT Kommunikasjonsnett 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F og prosjektarbeid i gruppe (30 %) 4 ELTS Elektronikk 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELFT Mobilkommunikasjon 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELTS Signalbehandling og 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F kommunikasjon 5 Valgemne sp 30 sp Se den enkelte emneplan A-F 6 ELPE Økonomi, ledelse og etikk 10 sp A-F 6 ELTS3900 Bacheloroppgave 20 sp A-F 2. og 3 studieår Medisinsk teknologi Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 3 ELTS Matematikk sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS Anatomi og fysiologi 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 ELTS PC-basert instrumentering 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F og kommunikasjonsnett og prosjektarbeid i gruppe (30 %) 4 ELTS Elektronikk 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELTS Signalbehandling og 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F linære system 4 ELFE Systemintegrasjon 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 Valgemne sp 30 sp Se den enkelte emneplan A-F 6 ELPE Økonomi, ledelse og etikk 10 sp A-F 6 ELTS3900 Bacheloroppgave 20 sp A-F Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 9

10 10. Emneplaner Emneplaner for andre og tredje studieår godkjennes og offentliggjøres i før hvert studieår. 1. studieår felles emneplaner Emnekode og -navn ELFE1200 Prosjektledelse Engelsk navn Project Management Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Ettersom ingeniørens yrkesliv er sterkt preget av arbeid i eller med prosjekter er emnet organisert som en introduksjon til dette med stor vekt på prosjektleder disiplinen. Sentrale deler er hvordan etablere og styre et leveranseprosjekt mot prosjektets definerte mål, samt en rekke elementer rundt arbeidet som prosjektleder. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: Work Breakdown Structure, WBS Functional Design Spesification, FDS tidsplaner milepælsstyring kvalitetssikring Ferdigheter har bakgrunn for å etablere og lede mindre leveranseprosjekter med krav til styring av tid, kostnader og kvalitet i henhold til industrielle krav. kan håndtere forskjellige elementene i prosjektgjennomføring, dvs. prosjektøkonomi, ressurser og ressursforvaltning, estimering, CTR biblioteker, opprettelse og vedlikehold, og utarbeidelse av forskjellige typer rapporter Generell kompetanse kan presentasjonsteknikker forstår de grunnleggende kvalitetene ved arbeidet som prosjektleder forstår de elementene som skal styres og hva som styrer et leveranseprosjekt Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 10

11 forstår og kan anvende denne arbeidsformen på aktuelle oppgaver og kunne lede mindre leveranseprosjekter har den teoretiske bakgrunnen for hvordan profesjonelle leveranseprosjekter etableres, drives og avsluttes har kunnskap om metoder og mekanismer for problemanalyse samt søk etter effektive og riktige løsninger for å etablere et prosjekts aktiviteter for kontinuerlig å måle prosjektets fremdrift og kvaliteter Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, bedriftsbesøk, samt et større multi-disiplinært prosjekt som utføres i prosjektgrupper etter de rutiner som utarbeides i emnet med hensyn på styring og rapportering. Prosjekter presenteres for klassen på engelsk ved emnets slutt. Målet med prosjektet er å vise de forskjellige aspektene ved prosjektledelse og ingeniørarbeid på et noe større prosjekt enn det som er mulig i de enkelte emner og utføre en profesjonell presentasjon på engelsk. Arbeidskrav Vurderingspresentasjon fra bedriftsbesøk, samt framlegg av prosjektrapport (i gruppe) Framlegg av prosjekt på engelsk (i gruppe) Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Bjørn Engebretsen, Leveranseprosjektet, Tapir Akademisk Forlag, 2007 Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 11

12 Emnekode og -navn ELPE1300 Elektriske kretser Engelsk navn Electric Circuits Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en forståelse av de elektriske egenskapene til lineære kretser og hvordan enkle kretser kan konstrueres ut fra spesifikasjoner. Emnet gir også en grunnleggende innføring i elektromagnetisme. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan beregne enkle likestrøms og vekselstrømskretser kan gjøre rede for elektriske og magnetiske felt kan analysere transiente forhold i RL eller RC-kretser kan bruke en operasjonsforsterker i inverterende og ikke inverterende kretsløsning kan lage enkle aktive og passive filtre av 1. orden kan tegne bodediagram av seriekobling av 1. ordens filtre kan beregne transformatorkoblinger kan gjøre rede for trefase og fordelingsystemene som brukes i elektrisitetsforsyningen innen hus Ferdigheter kan anvende instrumenter som voltmeter, amperemeter og oscilloskop kan konstruere kretser etter skjema og feilsøke disse kan gjøre rede for hvordan en kretsløsning virker kan bruke leverandørmanualer og datablad for komponenter Generelle kompetanse kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet elektriske kretser kan gjøre rede for den historiske utviklingen innen fagområdet elektrisitet har en forståelse av de elektriske egenskapene til grunnleggende lineære kretser og kunne konstruere enklere koplinger etter spesifikasjoner Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning og laboratoriearbeid. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 12

13 Arbeidskrav Arbeidskrav er 8 laboratorieøvinger med obligatorisk tilstedeværelse Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Det gis ikke anledning til å benytte noen hjelpemidler ved eksamen. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Nilsson, J. W., Riedel, S. (2010). Electric Circuits: International Version, 9/E, Pearson Higher Education, (550 sider). Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 13

14 Emnekode og -navn ELPE1400 Digitale systemer I Engelsk navn Digital Systems I Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om tallsystemer har kunnskap om logisk algebra har kunnskap om metoder for analyse og konstruksjon av digitale kretser kjenner til de mest brukte digitale kombinatoriske og sekvensielle kretser og kunne anvende dem kjenner til mikrokontrollerens oppbygging og virkemåte kjenner til programstruktur og flytskjema har kunnskap om enkel assemblerprogrammering Ferdigheter kan lese og kople opp etter et skjema og drive nødvendig feilsøking kan diskutere en kretsløsning og forklare hvordan den virker kan bruke leverandørmanualer og datablad på egen hånd kan skrive og forstå et assemblerprogram kan programmere en mikrokontroller og kontrollere at den virker Generelle kompetanse kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode har grunnleggende kunnskaper innen oppbygging og virkemåte av digitale systemer og mikrokontrollere har grunnleggende kunnskap innen enkel assemblerprogrammering av mikrokontrollere Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid og øvinger på PC. Teoretiske øvinger er frivillige. Arbeidskrav Arbeidskrav innebærer at 10 laboratorieøvinger må være godkjent. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 14

15 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Thomas L. Floyd: Digital Fundamentals (10 th Edition). Pearson Education International (865 sider) Veslemøy Tyssø: Programmering av Atmel mikrokontroller (Kompendium) Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 15

16 Emnekode og -navn ELFE100 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studentens ferdigheter: kan anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studenten kan: o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikinger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 16

17 o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Studentens generelle kompetanse: kan overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk kan skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon kan bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruker matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurderer resultater fra matematiske beregninger implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Fire obligatoriske innleveringer må være godkjent. De obligatoriske innleveringene vil basere seg på bruk av programvare. Eksamen og senorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamen samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 17

18 Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 18

19 Emnekode og navn ELPE1500 Digitale systemer II Engelsk navn Digital Systems II Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet Digitale systemer I. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan syntaksen i standard C. Dette inkluderer: o variable og datatyper o innlesing og utskrift o løkker og valg o funksjoner o pekere o strukturer Ferdigheter kan skrive, kompilere og kjøre et C-program på PC og mikrokontroller-plattform Generelle kompetanse kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk kan drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode har grunnleggende kunnskaper i C-programmering Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, øving på PC og laboratoriearbeid. Arbeidskrav Arbeidskrav innebærer at 7 laboratorieøvinger må være godkjent. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen, 3 timer (teller 70 %) 2) Prosjektarbeid i gruppe (teller 30 %) Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 19

20 Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte alle hjelpemidler under skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Deitel,P. & Deitel,H (2010). C: how to program (6. utg.), New Jersey: Pearson Education.(559 sider) Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 20

21 Emnekode og -navn ELPE1100 Fysikk og kjemi Engelsk navn Physics and Chemistry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er et innføringskurs i fysikk og kjemi, fokusert på mekanisk systemdynamikk, varmelære, fluidmekanikk, generell kjemi og elektrokjemi. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan forklare grunnleggende teori om rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse til stive legemer og interaksjon mellom stive legemer og felt kan forklare grunnleggende begreper i fluiddynamikk kan gjøre rede for termodynamikkens hovedsetninger og begreper og mål på stoffers og gassers termiske egenskaper kan analysere termiske systemer med varmeledning, varmestråling, varmeovergang og varmekapasitet kan beskrive atomer og molekylers oppbygning ved hjelp av det periodiske systemet, og forklare hovedegenskaper ved gasser, væsker og faste stoffer kan forklare hovedprinsippene for elektrokjemi kan drøfte miljø- og helsemessige problemstillinger for elektroniske komponenter og materialer kan gjøre rede for den historiske utviklingen innen klassisk fysikk og kjemi Ferdigheter kan utføre beregninger på rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse til stive legemer kan analysere og løse eksempler på interaksjon mellom stive legemer og felt kan benytte grunnleggende ligninger for fluiddynamikk for å utføre enkle beregninger for strømning av ideale væsker og gasser kan anvende varmelærens hovedsetninger for å løse problemstillinger innen termodynamiske systemer og varmetransport kan benytte enkle kjemiske likninger og støkiometri, samt kjemisk kinetikk og likevekt i praktiske beregninger for kjemiske prosesser kan analysere og løse enkle problemstillinger innen elektrokjemi, for eksempel relatert til batterier og brenselceller Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 21

22 Generelle kompetanse kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet mekaniske, termodynamiske, hydrodynamiske og kjemiske systemer kan kommunisere med andre ingeniører om temaer knyttet til mekanikk, materialkunnskap, hydrodynamikk, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi kan lese og tolke teknisk-vitenskapelige tekster og diagrammer innen grunnleggende fysikk og kjemi kan formidle resultater i skriftlig format Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, øvinger og laboratorieoppgaver. Arbeidskrav 4 obligatoriske øvinger og 4-6 obligatoriske laboratorierapporter. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Fysikk: Hallseth, F., Haugan, J., Hjelmen, K.E., Isnes, A. (1995), Fysikk for ingeniører - Klassisk mekanikk, NKI forlaget. Kjemi: Brown L., Holme T. (2011), Chemistry for Engineering students, 2. ed., Brooks/Cole, Belmont, pp.578, ISBN: Støttelitteratur: Young, H.D., Freedman, R.A., (2011), University Physics Volume1, International 13th edition, Pearson/ Addison-Wesley, San Francisco, pp. 752, ISBN13: Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 Side 22