Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Programplanen gjelder fra kull 2012 studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner studieår... 9 Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 2

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Bachelorstudiet i ingeniørfag i maskin har en studieretning: Konstruksjon og design Studiet er basert på et solid fundament av relevant matematikk og andre naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner, og studiet gir et godt grunnlag for ulike stillinger både i privat og offentlig virksomhet. Maskiningeniører arbeider i verkstedindustrien, prosessindustrien, ingeniørselskaper og konsulentselskaper, hos produsenter og leverandører av utstyr, i rederier og oljeselskaper. Studentene tilegner seg gode kunnskaper innen grunnleggende ingeniørfag for å skape en solid plattform for videreutvikling av egne kunnskaper og ferdigheter gjennom en interessant og kreativ karriere i arbeidslivet. Maskinprogrammet søker ved samarbeid med industrien til enhver tid å ligge helt i forkant av utviklingen med hensyn på bruk av databaserte metoder og verktøy. Blant annet benyttes rapid prototyping verktøy aktivt i undervisningen. Dette, sammen med en industrirettet fagsammensetning, gjør våre ingeniører i stand til å løse de oppgavene som forentes av en moderne maskiningeniør. Det arbeides kontinuerlig med å skape et studietilbud som er tidsmessig, hvor studentene møter sentrale industrielle komponenter og løsninger, samt inkludere kunnskaper om industrielle arbeidsmåter og metodikk. Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva industrien forventer av en nyutdannet ingeniør. Studiet er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - maskin. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 3

4 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i maskiningeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsog økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis Ferdigheter Kandidaten: kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team. kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 4

5 5. Studiets innhold og oppbygging Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 10 studiepoeng. For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag maskin må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper jf. rammeplan: 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner (P)som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde. Obligatoriske emner for kull studieår MAFE1000 Matematikk 1000 (F) sp høst MAPE1300 Mekanikk (P) sp høst MAFE1200 Innføring i yrkesutøvelse og arbeidsmetoder (F) 10 sp høst MAPE1100 Fysikk og kjemi (P) sp vår MAPE1400 Maskindeler (P) sp vår MATS1500 Materialteknologi (TS).. 10 sp vår 2. studieår MAPE2000 Matematikk 2000 (P) sp høst MAPE Menneske, bedrift og samfunn (P) sp høst MATS Termodynamikk (TS) sp høst MATS Statistikk, risikoanalyse og kvalitetskontroll (TS).. 10 sp vår MATS Konstruksjonsmekanikk og elementmetoder (TS). 10 sp vår MATS Maskinsystemer og hydraulikk (TS) 10 sp vår 3. studieår MAFE Ingeniørfaglig systemtenking maskin (F).. 10 sp høst MAVE Valgemne (V) sp høst MAVE Valgemne (V) sp høst MAVE Valgemne (V) sp vår MATS3900 Bacheloroppgave (TS) sp vår For å kunne ta enkelte emner stilles det krav til forkunnskaper, det vil si at man må ha bestått eksamen i et bestemt emne. Eventuelle forkunnskapskrav er beskrevet i emneplanen. Når et emne «bygger på» et annet emne, betyr det at det er en fordel å ha bestått dette emnet, men det ikke noe absolutt krav. 1 Med forbehold om endringer for andre og tredje studieår, da emneplaner endelig godkjennes før hvert nytt studieår. Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 5

6 Valgemner Studentene velger 2 av maskinprogrammets 3 emner i 5. semester. Studentene velger mellom maskinprogrammets emne eller matematikk 3000 i 6. semester. Dersom en student vil velge et annet emne skal dette godkjennes av maskinprogrammet. De valgfrie emnene er: Prosess og piping (10 studiepoeng) Dynamisk belastede konstruksjoner (10 studiepoeng) Anvendt elementanalyse (10 studiepoeng) Marin teknikk (10 studiepoeng) Matematikk 3000 (10 studiepoeng) Valg av Bacheloroppgaven henger sammen med valg av valgfrie emner. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Under de ulike emnebeskrivelsene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til slutteksamen. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Hvert enkelt emne er beskrevet med en emnebeskrivelse. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. Det legges særlig vekt på at studentene tilegner seg høy fagkompetanse og skaperevne. Maskinprogrammet legger vekt på kompetanse og holdninger innenfor følgende emner og områder: Matematiske og naturvitenskapelige emner som danner grunnlag for alt ingeniørarbeid Profesjonelle arbeidsmetoder innen de maskintekniske fagområdene som knyttes til utforming av nye produkter og systemer, materialvalg og analyser Kreativitet, evne til kommunikasjon, lederskap, samarbeid samt evne til å ta sosialt og samfunnsmessig ansvar IKT som verktøy for å utvikle og opprettholde høy faglig kompetanse Sunne holdninger til økologiske, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av anvendelse av teknologi og at disse holdningene preger hele deres framtidige ingeniørvirksomhet Evne til å arbeide effektivt og selvstendig Ta initiativ, vise lederegenskaper Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt Ta utfordringer Administrere seg selv, holde orden og avtaler Etikk gjøre de riktige tingene selv om ingen ser deg Kvalitetssikring av arbeid og løsninger Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 6

7 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon Følgende ordning gjelder: For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår. For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. For de to punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv instituttleder eller prodekan for studier. Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før bacheloroppgave tildeles. Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 7

8 Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag bygg, føres avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på bacheloroppgaven i 3. år synliggjøres. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurderings -uttrykk 1 MAFE1000 Matematikk Individuell skriftlig eksamen på 5 timer A-F 1 MAPE1300 Mekanikk 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F 1 MAFE1200 Innføring i yrkesutøvelse 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F og arbeidsmetoder 2 MAPE1100 Fysikk og kjemi 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F 2 MAPE1400 Maskindeler 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F 2 MATS1500 Materialteknologi 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 8

9 10. Emneplaner Emneplaner for andre og tredje studieår godkjennes og offentliggjøres i før hvert studieår. 1. studieår Emnekode og -navn MAFE1000 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter: kan anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikinger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 9

10 o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd. Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Fire obligatoriske innleveringer må være godkjent. De obligatoriske innleveringene vil basere seg på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamen samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 10

11 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater. Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 11

12 Emnekode og -navn MAPE1300 Mekanikk Engelsk navn Mechanics Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Klassisk mekanikk danner grunnlag for konstruksjon av alle maskintekniske komponenter. Klassisk mekanikk inneholder statikk og fasthetslære, det vil si hvordan man håndterer krefter på konstruksjoner og hvordan man utfører analyser og dimensjonering av dem. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan teorien som ligger til grunn for klassisk mekanikk har forståelse for sammenhengen mellom belastninger og styrkeegenskapene til en konstruksjon har kunnskap om krefter på plane konstruksjoner har kunnskap om grafisk og analytisk analysemetode har kunnskap om krefter på konstruksjoner satt sammen med ledd har kunnskap om analyse av tau- og wiresystemer har kunnskap om enkle plane fagverkskonstruksjoner har kunnskap om friksjonskrefter har kunnskap om tverrsnittsanalyse av bjelkeprofiler har kunnskap om snittkrefter og spenninger har kunnskap om knekking av staver Ferdigheter Studenten: kan utføre analyser og dimensjonere enkle konstruksjoner kan anvende beregningsverktøyet Section Wizard for tverrsnittsanalyse av bjelkeprofiler Generelle kunnskap Studenten: kan utføre en strukturanalyse av enkle bjelkekonstruksjoner kjenner arbeidsmetodikken ved gjennomføring av en strukturanalyse kan planlegge og gjennomføre en strukturanalyse og de kan dokumentere arbeidet Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 12

13 Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og øvinger. Arbeidskrav 16 av 20 øvingene skal være godkjent. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Øystein Vollen: Mekanikk for ingeniører, NKI-forlaget, 420 sider Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 13

14 Emnekode og -navn MAFE1200 Innføring i yrkesutøvelse og arbeismetoder Engelsk navn Intrtoduction to Machine Engineering Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet blir du kjent med hvor og hvordan maskiningeniører arbeider, hvilke kunnskaper og ferdigheter du bør utvikle, hvilke verktøy du disponerer og hvordan du kan kommunisere med andre yrkesgrupper og samfunnet for øvrig. Emnet er delt i to fag bolker, prosjektledelse og 3-D modellering med Inventor. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Studenten kan gjøre rede for: Work Breaksdown Structure, WBS Functional Design Spesification, FDS tidsplaner milepælsstyring kvalitetssikring presentasjonsteknikk håndtering av de forskjellige elementene i prosjektgjennomføring, dvs. prosjektøkonomi, ressurser og ressursforvaltning, estimering, CTR biblioteker, opprettelse og vedlikehold, og utarbeidelse av forskjellige typer rapporter. reglene for teknisk maskintegning bruk av 3-d modelleringsverktøy Ferdigheter Studenten: har bakgrunn for å etablere og lede mindre leveranseprosjekter med krav til styring av tid, kostnader og kvalitet i henhold til industrielle krav. kan modellere enkle konstruksjonselementer kan anvende 3-D verktøy til å generere sammenstillingstegninger Generell kompetanse Studenten: forstår de grunnleggende kvalitetene ved arbeidet som prosjektleder forstår de elementene som skal styres og hva som styrer et leveranseprosjekt Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 14

15 forstår og kan anvende denne arbeidsformen på aktuelle oppgaver og kunne lede mindre leveranseprosjekter har den teoretiske bakgrunnen for hvordan profesjonelle leveranseprosjekter etableres, drives og avsluttes har kunnskap om metoder og mekanismer for problemanalyse samt søk etter effektive og riktige løsninger for å etablere et prosjekts aktiviteter for kontinuerlig å måle prosjektets fremdrift og kvaliteter Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, samt et større multidisiplint prosjekt som utføres i prosjektgrupper etter de rutiner som utarbeides i emnet med hensyn på styring og rapportering. Rapporten presenteres for klassen på engelsk ved emnets slutt. Målet med prosjektet er å vise de forskjellige aspektene ved prosjektledelse og ingeniørarbeid på et noe større prosjekt enn det som er mulig i de enkelte emner og utføre en profesjonell presentasjon på engelsk. Inventorundervisning vil fore gå på PC-lab med individuelt arbeid med obligatoriske oppgaver Arbeidskrav Vurderingspresentasjon fra bedriftsbesøk, samt framlegg av denne (i gruppe) Framlegg av prosjekt på engelsk (i gruppe) 3 godkjente obligatoriske oppgaver i Inventor skal være gjennomført i tide for å få anledning til å ta eksamen i faget Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer i prosjektledelse Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Ingen hjelpemidler tillates. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Bjørn Engebretsen, Leveranseprosjektet, Tapir Akademisk Forlag, 2007 Øivind Husø, Leif Johnny Jensen Modellering med Inventor, Gyldendal forlag Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 15

16 Emnekode og -navn MAPE1400 Fysikk og kjemi Engelsk navn Physics and Chemistry Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal lære terminologien, Newtons lover og grunnleggende prinsipper for å kunne gjennomføre analyse og beregne kinematiske og dynamiske størrelser til fysiske systemer, korrosjons- og forbrenningskjemi Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studentene skal kunne gjøre rede for: Kinematikk for translatorisk bevegelse Newtons lover, kraftbalanse, energibalanse Vektorer, integralmetode og derivasjonsmetode Dynamikk for translatorisk bevegelse Kinematikk for rotasjonsbevegelse Dynamikk for rotasjonsbevegelse Svingninger og bølger Korrosjonsprosessene Forbrenningsreaksjoner Ferdigheter Studenten skal kunne anvende matematiske og kjemiske kunnskaper til: Modellering av fysiske systemer Gjennomføring av analyser og beregning av ulike typer tilstandsstørrelse Å oppnå større motstandsdyktighet mot korrosjon for maskinkonstruksjoner Beregning av forbrenningsenergi Generell kompetanse Studenten: kan gjennomføre analyser og beregninger av relevante størrelser til dynamiske belastet konstruksjoner og andre maskintekniske problemstillinger Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og øvinger. Arbeidskrav 8 av 11 innleveringer må være godkjent. Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 16

17 Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Pensum Paul A. Tipler og Gene Mosca, Physics For Scientists and Engineers, Volume 1, Freeman and Company, 2008 Kompendium om korrosjon, eget forlag Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 17

18 Emnekode og -navn MAPE1400 Maskindeler Engelsk navn Machine design Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 studiepoeng Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Maskindeler gir en grunnkompetanse i å gjennomføre enkle konstruksjonsoppgaver av de fleste maskindelene som inngår i maskinkonstruksjoner. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Mekanikk, Matematikk Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Studentens kunnskap: har teoretisk forståelse av beregningsunderlag og kunnskap om dimensjonering av nagle og skrueforbindelser, braketter, akslinger, avskjæringsforbindelser, statiske skrueforbindelser, rullelager, press- krympepasninger og toleranser, koplinger, girkasser fjærer reimdrift, ståltau, kjeder og brems, sveiseforbindelser, måleteknikk og pasninger og toleranser. Innføring i utmatting av maskindeler Studentens ferdigheter: har beregningserfaring nok til å kunne gjennomføre enkle konstruksjonsoppgaver fra skissestadiet til ferdige håndberegningsunderlag på maskindeler Studentens generell kompetanse: har en basisforståelse av konstruksjonsteknikk Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, laboratoriearbeid og øvinger med veiledning. Arbeidskrav 10 obligatoriske øvinger og 2 lab.rapporter skal være godkjent Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Ved eventuelt ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 18

19 Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Dahlvig-Christensen-Strømsnes: Konstruksjonselementer. Yrkesopplæringen Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 19

20 Emnekode og -navn MATS1500 Materialteknologi Engelsk navn Materials Science and Engineering Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet får du bred, anvendelsesorientert kunnskap om materialer som blir brukt industrielt. Hovedfokuset er på metalliske materialer der stål og aluminium er gitt en framtredende plass, men plast, keramer og kompositter blir også behandlet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder maskin». Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan dokumentere bred oversikt over konstruksjonsmaterialene, hvor de brukes, egenskapene de har, hvordan de kan prosesseres og hvilke heldige og uheldige virkninger bruken av dem kan ha kan gjøre rede for bindinger, gitterstrukturer og krystallstrukturer i ulike materialer. Videre kan kandidaten forklare hvorfor dislokasjoner og andre gitterfeil har betydning for egenskapene til krystallinske materialer, og hvordan slike feil kan utnyttes i herdeprosesser kan tolke binære fasediagram og bestemme faser og strukturer i ulike legeringer ved ulike temperaturer kan tolke TTT- og CCT- diagrammer Studentens ferdigheter: kan utføre laboratorietester av konstruksjonsmaterialer i henhold til gjeldende standarder for materialprøving kan utføre herding av metaller og dokumentere resultatet kan analysere mikroskopbilder av metaller Generelle kompetanse Studenten: kan gjøre begrunnede materialvalg når de konstruerer. Valgene gjøres med utgangspunkt i mekaniske krav som styrke, elastisitet og hardhet, men skal også reflektere krav fra omgivelser og miljø kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre innen det materialtekniske fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 20

21 Arbeids- og undervisningsformer Forelesning, øving og laboratoriearbeid i henhold til framdriftsplan Arbeidskrav Godkjent laboratorierapport om strekkprøving av metaller Godkjent laboratorierapport om herding av aluminium Godkjent laboratorierapport om mikroskopering Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum The science and engineering of materials, ISBN 10: , kapittel 1 18 Askeland m. fl, 695 sider. Bachelor i ingeniørfag maskin fra kull 2012 studieår Side 21