Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg og energiteknikk Programplanen gjelder fra kull 2012 studieår

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner studieår Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 2

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene, gir utdanningen et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad. Bachelorstudiet i ingeniørfag - bygg har to studieretninger: Konstruksjonsteknikk Teknisk planlegging Sentrale tema i studieretningen konstruksjonsteknikk er analyse, beregninger og prosjektering av byggtekniske konstruksjoner av stål, tre og betong. Sentrale tema i studieretningen teknisk planlegging jobbes er bærekraftig byutvikling, veg- og arealplanlegging, samt vann- og miljøteknikk. Etter fullført studie er man kvalifisert for opptak til masterprogrammet innen Energi og Miljø ved HiOA. Bygg er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag bygg. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider Byggingeniører kan arbeide i entreprenørbedrifter, hos rådgivende ingeniører, i tekniske etater i stat og kommuner, i private eiendomsfirmaer og hos eiendomsforvaltere, i byggeindustrien, byggevarefirmaer, bransjeorganisasjoner eller med forskning og undervisning. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 3

4 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag bygg, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis Ferdigheter Kandidaten: kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 4

5 5. Studiets innhold og oppbygging Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 10 studiepoeng. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng emner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i emner er for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner (P)som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og emner 30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde. Tabellen gir oversikt over nå emner går og hvilken studieretning de tilhører 1. studieår Studieretning BYFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 sp høst/vår BYPE1100 Fysikk og mekanikk (P) sp høst/vår BYFE1200 Byggfaglig innføring (F) sp høst BYPE1300 Energi, miljø og kjemi (P) 10 sp høst BYTS1400 Byggeteknikk (TS).. 10 sp vår BYPE1800 Økonomi og ledelse (P) 10 sp vår 2. studieår BYTS Byggematerialer og betong (TS).. 10 sp høst BYPE Geomatikk og statistikk (P).. 10 sp høst BYTS Konstruksjonslære (TS) 10 sp høst BYTS Geoteknikk og vegfag (TS).. 10 sp vår BYTS Betongkonstruksjoner (TS).. 10 sp vår Konstruksjonsteknikk BYTS Geomatikk og GIS (TS) 10 sp vår Teknisk planlegging BYPE2000 Matematikk 2000 (P) sp vår 3. studieår BYVE Stål- og trekonstruksjoner (V) sp høst Konstruksjonsteknikk BYVE Statikk (V) sp høst Konstruksjonsteknikk BYVE Arealplanlegging (V) 10 sp høst Teknisk planlegging BYVE Vann- og miljøteknikk (V) sp høst Teknisk planlegging BYVE Fritt valgemne (V) sp høst BYFE Byggeprosess (F). 10 sp vår BYTS3900 Bacheloroppgave (TS) sp vår Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 5

6 Valgemner Vedlikehold av veier og gater studiepoeng...høst Vannkraftteknikk studiepoeng...høst Jernbaneteknikk studiepoeng...høst Byggeskikk arkitektur og design studiepoeng...høst Andre valgemner uavhengig av studieprogram studiepoeng...høst 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Under de ulike emnebeskrivelsene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til slutteksamen. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Hvert enkelt emne er beskrevet med en emnebeskrivelse. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 6

7 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon Følgende ordning gjelder: For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår. For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. For de to punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv instituttleder eller prodekan for studier. Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før bacheloroppgave tildeles. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 7

8 Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Felles emner (), studieretning for Konstruksjonsteknikk (KT) studieretning teknisk planlegging (TP). For studenter som starter høsten 2012 Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk Studieretning 1-2 BYFE1000 Matematikk Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 1-2 BYPE1100 Fysikk og mekanikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 1 BYFE1200 Byggfaglig innføring 10 Prosjektarbeid i gruppe (50%) og A-F individuell skriftlig eksamen (50%) 1 BYPE1300 Energi, miljø og kjemi 10 Prosjektarbeid i gruppe (30%) og A-F individuell skriftlig eksamen (70%) 2 BYTS1400 Byggeteknikk 10 Prosjektarbeid i gruppe (50%) og A-F individuell skriftlig eksamen (50%) 2 BYPE1800 Økonomi og ledelse 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 BYTS Byggematerialer og 10 betong 3 BTPE Geomatikk og statistikk 10 3 BYTS Konstruksjonslære 10 4 BYTS Geoteknikk og vegfag 10 4 BYTS Betongkonstruksjoner 10 KT 4 BYTS Geomatikk og GIS 10 TP 4 BYPE2000 Matematikk BYVE Stål- og 10 KT trekonstruksjoner 5 BYVE.. Statikk 10 KT 5 BYVE Valgfag 10 5 BYVE Arealplanlegging 10 TP 5 BYVE Vann- og miljøteknikk 10 TP 6 BYFE Byggeprosess 10 6 BYTS3900 Bacheloroppgave 20 Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 8

9 10. Emneplaner 1. studieår Emnekode og -navn BYFE1000 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. og 2. semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne kommunisere faglig, effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter: anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 9

10 o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd. Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Fire obligatoriske innleveringer må være godkjent. De obligatoriske innleveringene vil basere seg på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamen samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 10

11 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater. Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 11

12 Emnekode og -navn BYPE1100 Fysikk og mekanikk Engelsk navn Physics and Mechanics Type studium Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1, 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet består av to deler. Fysikkdelen skal kunne gi studentene grunnleggende fysikkfaglige kunnskaper og ferdigheter som er med på å legge et naturvitenskaplig fundament for arbeid med de teknologiske emnene. Mekanikkdelen gir en dypere innføring i den klassiske mekanikken enn det som dekkes av fysikkdelen og er basis for alle konstruksjonsemnene i studiet. Emnet gir grunnlag for videre statikkstudier Fysikkdelen omhandler: Mekanikk som innebærer statikk og fasthetslære Fluiddynamikk som innebærer lære om kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning Termodynamikk som innebærer lære om varmekapasitet og varmeovergang Bølgefysikk med hovedvekt på akustikk Mekanikkdelen omhandler: Moment- og skjærkraftdiagrammer Bjelketeori Spenningsfordelinger Deformasjonsberegninger Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har inngående forståelse av prinsippene i læren om krefter, likevekt og Hookes lov, bjelketeori, deformasjonsberegninger og spenningsfordelinger har kunnskap om fluidstatikk og fluiddynamikk som innebærer lære om væsketrykk, kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning kan gjøre rede for Termodynamikkens 1. hovedlov har kunnskap om begrepene varmekapasitet og varmeovergang har kjennskap til fysikkbegreper innen temaet akustikk og kan bruke dette til å regne på oppførselen til lydbølger Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 12

13 Ferdigheter Studenten: kan beregne lagerreaksjoner i statisk bestemte konstruksjoner, samt kan tegne moment-, skjærkraft- og normalkraftdiagrammer og beregne spenningskomponenter i bjelker, staver (fagverk) og kabler kan beregne trykkvariasjon i en strømmende væske samt strømningsmengde og strømningshastighet kan regne ut overføring av varmeenergi (termisk konduktivitet) kan regne på bølger (som omfatter blant annet refleksjon, absorbsjon, forplantningshastighet og intensitet) har grunnleggende ferdigheter i laboratoriearbeid, rapportering og resultatpresentasjon Generelle kompetanse Studenten: kan anvende kunnskapen og ferdighetene på praktiske fysikkproblemstillinger innen mekanikk kan gjøre statiske beregninger som grunnlag for prosjektering av konstruksjonselementer Arbeids- og undervisningsformer Auditorieundervisning og obligatoriske regneøvinger med veiledning på sal. Obligatorisk laboratorieøving. Arbeidskrav 12 av 20 obligatoriske regneøvinger, (6 øvinger høstsemesteret og 6 vårsemesteret). Tre lab.øvinger i mekanikk hvorav to er obligatoriske. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Vollen, Ø., Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, nki-forlaget, 393 sider. Vollen, Ø., Mekanikk, Hydraulikk, nki-forlaget, 50 sider. Grøn, Ø., Kompendium i termodynamikk, HiOA 70 sider Grøn, Ø., Notat i akustikk, HiOA 40 sider Totalt 553 sider Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 13

14 Emnekode og -navn: BYFE1200 Byggfaglig innføring Engelsk navn: Introduction to Building Professions Type studium: Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Bachelorstudium i ingeniørfag energi og miljø Type emne: Fellesemne Studiepoeng: 10 Semester: 1 Undervisningsspråk: Norsk Innledning Emnet skal gjøre studentene kjent med ingeniørers arbeidsmåter med tanke på samarbeid, organisering, muntlig, skriftlig og visuell (3D) kommunikasjon - alt med en byggfaglig forankring. Studentene får kunnskap om og utvikler ferdigheter i å analysere, designe, implementere og anvende byggetekniske løsninger. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: bygningsfysiske temaer som innemiljø, varmeisolering, fukt, lydisolering og brannsikring bæresystemer og konstruksjonsprinsipper for trehus metoder for muntlig, skriftlig og visuell kommunikasjon og presentasjon Ferdigheter Studenten kan: arbeide i prosjekt foreta faktainnsamling, analysere, designe, implementere og anvende de teknologier som trengs for å løse konkrete tverrfaglige oppgaver planlegge og prosjektere enkle konstruksjoner i trehus utføre enkle varme- og fukttransportberegninger for bygningsdeler fremstille enkle byggetekniske tegninger ved hjelp av BIM-verktøy. presentere resultater ved hjelp av tegninger, skriftlige rapporter og muntlige presentasjoner. Generell kompetanse Studenten kan: samarbeide med og ha respekt for andre profesjoners roller i en prosjekteringsprosess finne frem til regelverk, anvisninger og dokumentasjon identifisere bærekraftige utførelse av egen profesjon, med vekt på energi og miljø kommunisere via og tolke enkle 2- og 3D tegninger Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 14

15 Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger, prosjektarbeid og datalab i modellering ved hjelp av BIM-verktøy.. Arbeidskrav: Studentene skal gjennomføre et obligatorisk lab kurs i BIM-modellering i Revit Architecture. Evnen til å modellere er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon som teller 50 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 50% Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Del 1) Prosjektarbeid kan ikke påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum: Edvardsen K. I. & Ramstad T. (2010). Trehus (Håndbok 53). Oslo: SINTEF Byggforsk. s 7-98, , , , , 246, (122 s.) Opsahl, M., Derås, S., Tollnes, T. & Zandecka, M. M. (2012). Studieveiledning i 3D-modellering. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Teknoligi, kunst og design. Del 1 og del 2 (ca 120 s., revideres våren 2012) Kirkhus, A. (2009). Kompendium for Lavenergiprogrammet. Oslo: SINTEF Byggforsk. Hefte1, 2, 3, 4 og 6 (146 små sider) Totalt 388 sider Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 15

16 Emnekode og -navn BYPE1300 Energi, miljø og kjemi Engelsk navn Energy, Environment and Chemistry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Bachelorstudium i ingeniørfag energi og miljø Type emne: Programemne Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vil gi studentene grunnleggende kunnskaper i kjemi og termokjemi. De vil også få innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står overfor og hvordan disse kan løses, samt anvendelse av kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan beskrive oppbygning av atomer og molekyler kan gjøre rede for kjemiske likninger og støkiometri kan forklare fysiske egenskaper ved gasser kan gjøre rede for periodesystemet kan forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) kan definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov kan definere energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. kan forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) kan beskrive elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller) kan beskrive miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv) kan gjøre rede for miljøstyring kan beskrive livsløpsvurderinger og miljømerking kan beskrive standarder for miljøarbeid Ferdigheter Studenten: kan utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri kan utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser kan utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. kan utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse. kan utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt kan gjennomføre miljøstyring av en virksomhet Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 16

17 Generell kompetanse Studenten: kan kommunisere med kjemikere om tema knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi. kan planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt kan skriftlig og muntlig presentere resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, lærerstyrte øvinger og øvingstimer med hjelp fra studentassistenter. Arbeidskrav To delrapporter i tilknytning til prosjektoppgaven må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Formålet med arbeidskravet er å gi studentene et faglig grunnlag for prosjektoppgaven. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektoppgave som teller 30 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70% Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Del 1) Prosjektoppgave kan ikke påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven, samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Brown L., Holme T. Chemistry for Engineering students, 2. ed., 2011, ca 400 sider Læremateriell for miljødelen oppgis ved kursstart. Ca 100 sider Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 17

18 Emnekode og -navn: BYTS1400 Byggeteknikk Engelsk navn: Building Technology Studieprogrammet emnet inngår i: Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Type emne: Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng: 10 Semester: 2 Undervisningsspråk: Norsk Innledning Emnet vil gi studentene kunnskap til å forstå og utføre ulike typer byggetekniske tegninger, kunnskaper i byggetekniske prinsipp, materialvalg og detaljløsninger med hovedvekt på boliger i tre og hvorfor disse løsningene er valgt. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av datateknologi og videreutvikle ferdighet i å fremstille tegninger ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer. Forkunnskapskrav Forkunnskapskrav er kompetanse ved opptak og emnet bygger på emnet Byggfaglig innføring. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan prinsippene for tegningsfremstilling manuelt og ved hjelp av moderne BIMverktøy har kunnskap om aktuelle konstruksjonsløsninger og materialer med hovedvekt på småhusbebyggelse i tre har kunnskap om strukturell oppbygging av NS 3420 og NS 3451 Ferdigheter Studenten: kan utføre manuelle tegninger av enkle legemer i vanlige projeksjoner kan fremstille ulike byggetekniske tegninger både manuelt og ved hjelp av 3Dmodelleringsprogrammer kan gjøre valg av materialer, løsninger og komponenter for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt kan utarbeide en postbeskrivelse etter NS3420 og beregne byggekostnader ved hjelp av BIM-teknologi Generellkompetanse Studenten: kan velge, begrunne, presentere og diskutere faglige valg av byggematerialer og løsninger for småhusbebyggelse i tre Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og prosjektarbeid. Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 18

19 Arbeidskrav Studentene skal videreføre en BIM-modellering i Revit Architecture. Evnen til å modellere er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon som teller 50 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 50% Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Del 1) Prosjektarbeid kan ikke påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum R.E. Magnussen, Byggetegning, NKI-forlaget, 150 sider K.M. Viestad, Innføring i konstruksjons- og projeksjonstegning, 150 sider Håndbok 53Trehus, Sintef Byggforsk, 2010, side , 180 sider Studieveiledning i byggesystemer og bruk av elektronisk kalkulasjonsverktøy etter NS3420, HIOA, 2012, 100 sider NS og NS sider Totalt 630 sider Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 19

20 Emnekode og -navn BYPE1800 Økonomi og ledelse Engelsk navn Management and Business Economics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Bachelor i ingeniørfag - energi og miljø Type emne: Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning: I dette emnet skal studentene oppnå en grunnleggende forståelse for hva en bedrift er og hvordan den fungerer. Emnet er et introduksjonskurs som har til hensikt å gi en innføring i sentrale emner for å kunne forstå verdiskaping, drift av og utfordringer i bedrifter. Nøkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, økonomi, markedsføring, entreprenørskap og etikk. Studentene skal etter avsluttet emne, med noe arbeidserfaring, ha kunnskap om og forutsetninger til å kunne lede mindre prosjekter og bedrifter. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: forstå hvordan bedrifter fungerer og skaper verdier gjøre rede for tradisjonelle og nyere ledelsesteorier og ledelsesprinsipper forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer gjennomføre grunnleggende tolkning og analyse av regnskap og budsjetter forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenørskap og har kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det å starte en egen bedrift gjøre rede for grunnleggende begreper innen markedsføring forstå ulike organisasjonsstrukturer og deres virkemåte Ferdigheter Studenten kan: gi råd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål foreta lønnsomhetsvurderinger utarbeide en forretnings- eller prosjektplan være bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar Generell kompetanse Studenten kan: ta økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn se en tverrfaglig sammenheng mellom økonomi, ledelse, etikk, samfunn, miljø og teknologi Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 20

21 forstå grunnleggende forutsetninger for høy individuell og organisasjonsmessig prestasjon Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels med prosjektarbeid i grupper og får veiledning. Arbeidskrav: Tre skriftlige innleveringsoppgaver hvor studentene arbeider i grupper. Formålet med arbeidskravet er å sikre at det arbeides jevnt med emnet gjennom semesteret. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst med nettverk. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Ca 1300 sider Collins J.C. and Porras J.I. (2002), Built to last: Successful habits of visionary companies. New York: Harper Business Essentials. (333 sider) Harung, H. (2013): Kompendium i emnet Økonomi og ledelse: Kompendium i ledelse & etikk, Høgskolen i Oslo. (90 sider) Hoff. K.G. (2010): Bedriftens økonomi, 7. utgave, Oslo: Universitetsforlaget. (500 sider) Hoff. K.G. (2010): Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. 7. utgave Oslo: Universitetsforlaget (330 sider) Materiale delt ut i forelesning eller lagt ut elektronisk på Fronter (ca 100 sider) Anbefalt litteratur Dahl, T. (2010). Verdier som virker - Erfaringer med verdibasert ledelse i kunnskapssamfunnet. Oslo: Kolofon forlag. Det tas forbehold om nyere utgaver eller mer egnete lærebøker som kan komme før emnestart. Bachelor i ingeniørfag bygg, kull 2012 studieår Side 21