Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 8.juli 2014 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg og energiteknikk Programplanen gjelder for studieår Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur... 5 Kull 2014 studieåret (1. studieår)... 7 Kull 2013 studieåret (2. studieår)... 8 Kull 2012 studieåret (3. studieår) Kvalitetssikring Emneplaner studieår kull studieår kull studieår - kull Valgemner Felles valgemner for ingeniørutdanningene... 59

2 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene, gir utdanningen et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad. Bachelorstudiet i ingeniørfag - bygg har to studieretninger: Konstruksjonsteknikk Teknisk planlegging Sentrale tema i studieretningen konstruksjonsteknikk er analyse, beregninger og prosjektering av byggtekniske konstruksjoner av stål, tre og betong. Sentrale tema i studieretningen teknisk planlegging jobbes er bærekraftig byutvikling, veg- og arealplanlegging, samt vann- og miljøteknikk. Etter fullført studie er man kvalifisert for opptak til masterprogrammet innen Energi og Miljø ved HiOA. Søkerne må ha minimum C i snitt og ha 30 studiepoeng matematikk inkludert statistikk og matematikk III eller IV. Bygg er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag bygg. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider Byggingeniører kan arbeide i entreprenørbedrifter, hos rådgivende ingeniører, i tekniske etater i stat og kommuner, i private eiendomsfirmaer og hos eiendomsforvaltere, i byggeindustrien, byggevarefirmaer, bransjeorganisasjoner eller med forskning og undervisning. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 2

3 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag bygg, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis Ferdigheter Kandidaten: kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre 3

4 5. Studiets innhold og oppbygging Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 10 studiepoeng. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner (P)som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde. Valgfrie emner I tillegg til de valgemner som allerede er valgt for studentene, kan ett av disse emnene velges i tredje studieår. Det tas forbehold om endringer. Valgemner for studieåret År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd uttrykk BYVE3600 Drift og vedlikehold 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F av veier og gater BYVE3605 Vannkraftteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F BYVE3610 Jernbaneteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F BYVE3615 Byggeskikk, arkitektur 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F og design DAVE3700 Matematikk 3000 (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F DAVE3710 Engelsk 10 Mappevurdering B/IB kommunikasjon (*) (*) Felles valgemne for ingeniørutdanningene 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Hvert enkelt emne er beskrevet med en emneplan. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den 4

5 enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 5

6 Forkunnskapskrav og studieprogresjon Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan. Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid. Fra 1. studieår opp til 2. studieår 50 studiepoeng bør være bestått Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår 100 studiepoeng bør være bestått Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles. Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, ser her: Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer. Felles emner (felles), studieretning for Konstruksjonsteknikk (KT) studieretning Teknisk planlegging (TP). 6

7 Kull 2014 studieåret (1. studieår) År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd Studieretning uttrykk 1-2 BYFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F Felles 1-2 BYPE1100 Fysikk og mekanikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Felles (P) BYFE1200 Byggfaglig innføring 10 Prosjektarbeid i gruppe (40%) og A-F Felles 1 (F) individuell skriftlig eksamen (60%) BYPE1300 Energi, miljø og kjemi 10 Prosjektarbeid i gruppe (20%) og A-F Felles (P) individuell skriftlig eksamen (80%) BYTS1400 Byggeteknikk (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe (40%) og A-F Felles individuell skriftlig eksamen (60%) 2 BYPE1801 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F Felles Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% BYTS2100 Byggematerialer og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Felles betongdimensjonering (TS) BYPE2200 Landmåling og 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F Felles statistikk (P) BYTS2300 Konstruksjonslære (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Felles BYTS2400 Geoteknikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Felles vegbygging (TS) BYTS2500 Betongkonstruksjoner 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT (TS) BYTS2600 Geomatikk og 10 Prosjektarbeid i gruppe (30%) og A-F TP vegplanlegging (TS) individuell skriftlig eksamen (70%) BYPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F Felles BYVE3200 Stål- og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT trekonstruksjoner (V) BYVE3300 Statikk (V) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F felles BYVE3400 Areal- og 10 Mappeevurdering A-F TP transportplanlegging (V) BYVE3500 Vann- og miljøteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F TP (V) BYFE3100 Byggeprosess 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer Bestått/ikke felles ingeniørfaglig systememne (F) bestått BYTS3900 Bacheloroppgave 20 Prosjektarbeid i gruppe (80%), A-F felles (TS) muntlig presentasjon og individuell eksaminering (20%) 7

8 Kull 2013 studieåret (2. studieår) År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd Studieretning uttrykk 1-2 BYFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles 1-2 BYPE1100 Fysikk og mekanikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles (P) BYFE1200 Byggfaglig innføring 10 Prosjektarbeid i gruppe (40%) og A-F felles 1 (F) individuell skriftlig eksamen (60%) BYPE1300 Energi, miljø og kjemi 10 Prosjektarbeid i gruppe (30%) og A-F felles (P) individuell skriftlig eksamen (70%) BYTS1400 Byggeteknikk (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe (40%) og A-F felles individuell skriftlig eksamen (60%) 2 BYPE1801 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F felles Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% BYTS2100 Byggematerialer og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles betongdimensjonering (TS) BYPE2200 Landmåling og 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles statistikk (P) BYTS2300 Konstruksjonslære (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles BYTS2400 Geoteknikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles vegbygging (TS) BYTS2500 Betongkonstruksjoner 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT (TS) BYTS2600 Geomatikk og 10 Prosjektarbeid i gruppe (30%) og A-F TP vegplanlegging (TS) individuell skriftlig eksamen (70%) BYPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles BYVE3200 Stål- og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT trekonstruksjoner (V) BYVE3300 Statikk (V) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F felles BYVE3400 Areal- og 10 Mappevurdering A-F TP transportplanlegging (V) BYVE3500 Vann- og miljøteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F TP (V) BYFE3100 Byggeprosess 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer Bestått/ikke felles ingeniørfaglig systememne (F) bestått BYTS3900 Bacheloroppgave 20 Prosjektarbeid i gruppe (80%), A-F felles (TS) muntlig presentasjon og individuell eksaminering (20%) 8

9 Kull 2012 studieåret (3. studieår) År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd Studieretning uttrykk BYFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles BYPE1100 Fysikk og mekanikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles (P) BYFE1200 Byggfaglig innføring 10 Prosjektarbeid i gruppe (50%) og A-F felles (F) individuell skriftlig eksamen (50%) BYPE1300 Energi, miljø og kjemi 10 Prosjektarbeid i gruppe (30%) og A-F felles (P) individuell skriftlig eksamen (70%) BYTS1400 Byggeteknikk (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe (50%) og A-F felles individuell skriftlig eksamen (50%) BYPE1800 Økonomi og ledelse 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles (P) BYTS2100 Byggematerialer og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles betongdimensjonering (TS) BYPE2200 Landmåling og 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles statistikk (P) BYTS2300 Konstruksjonslære 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles (TS) BYTS2400 Geoteknikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles vegbygging (TS) BYTS2500 Betongkonstruksjoner 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT (TS) BYTS2600 Geomatikk og 10 Prosjektarbeid i gruppe (30%) og A-F TP vegplanlegging (TS) individuell skriftlig eksamen (70%) BYPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles BYVE3200 Stål- og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT trekonstruksjoner (V) BYVE3300 Statikk (V) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F felles BYVE3400 Areal- og 10 Mappevurdering A-F TP transportplanlegging (V) BYVE3500 Vann- og miljøteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F TP (V) BYFE3100 Byggeprosess 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer Bestått/ikke felles ingeniørfaglig systememne (F) bestått BYTS3900 Bacheloroppgave A-F felles (TS) 20 Prosjektarbeid i gruppe (80%), muntlig presentasjon og individuell eksaminering (20%) 9

10 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: 10

11 11. Emneplaner 1. studieår kull 2014 Emnekode og -navn BYFE1000 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. og 2. semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne kommunisere faglig, effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter: anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger 11

12 sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 4 innleveringer basert på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Vurderingsuttrykk 12

13 I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater. 13

14 Emnekode og -navn BYPE1100 Fysikk og mekanikk Engelsk navn Physics and Mechanics Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. og 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet består av to deler. Fysikkdelen skal kunne gi studentene grunnleggende fysikkfaglige kunnskaper og ferdigheter som er med på å legge et naturvitenskaplig fundament for arbeid med de teknologiske emnene. Mekanikkdelen gir en dypere innføring i den klassiske mekanikken enn det som dekkes av fysikkdelen og er basis for alle konstruksjonsemnene i studiet. Emnet gir grunnlag for videre statikkstudier Fysikkdelen omhandler: Mekanikk som innebærer statikk og fasthetslære Fluiddynamikk som innebærer lære om kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning Termodynamikk som innebærer lære om varmekapasitet og varmeovergang Bølgefysikk med hovedvekt på akustikk Mekanikkdelen omhandler: Moment- og skjærkraftdiagrammer Bjelketeori Spenningsfordelinger Deformasjonsberegninger Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har inngående forståelse av prinsippene i læren om krefter, likevekt og Hookes lov, bjelketeori, deformasjonsberegninger og spenningsfordelinger har kunnskap om fluidstatikk og fluiddynamikk som innebærer lære om væsketrykk, kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning kan gjøre rede for Termodynamikkens 1. hovedlov har kunnskap om begrepene varmekapasitet og varmeovergang har kjennskap til fysikkbegreper innen temaet akustikk og kan bruke dette til å regne på oppførselen til lydbølger Ferdigheter 14

15 kan beregne lagerreaksjoner i statisk bestemte konstruksjoner, samt kan tegne moment-, skjærkraft- og normalkraftdiagrammer og beregne spenningskomponenter i bjelker, staver (fagverk) og kabler kan beregne trykkvariasjon i en strømmende væske samt strømningsmengde og strømningshastighet kan regne ut overføring av varmeenergi (termisk konduktivitet) kan regne på bølger (som omfatter blant annet refleksjon, absorbsjon, forplantningshastighet og intensitet) har grunnleggende ferdigheter i laboratoriearbeid, rapportering og resultatpresentasjon Generelle kompetanse kan anvende kunnskapen og ferdighetene på praktiske fysikkproblemstillinger innen mekanikk kan gjøre statiske beregninger som grunnlag for prosjektering av konstruksjonselementer Arbeids- og undervisningsformer Auditorieundervisning og obligatoriske regneøvinger med veiledning på sal. Obligatorisk laboratorieøving. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 12 av 20 regneøvinger, (6 øvinger høstsemesteret og 6 vårsemesteret) 2 av 3 lab.øvinger i mekanikk Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler til eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Vollen, Ø., Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, nki-forlaget, 393 sider. Vollen, Ø., Mekanikk, Hydraulikk, nki-forlaget, 50 sider. Grøn, Ø., Kompendium i termodynamikk, HiOA 70 sider Grøn, Ø., Notat i akustikk, HiOA 40 sider Totalt 553 sider 15

16 Emnekode og -navn BYFE1200 Byggfaglig innføring Engelsk navn Introduction to Building Professions Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Bachelorstudium i ingeniørfag energi og miljø Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal gjøre studentene kjent med ingeniørers arbeidsmåter med tanke på samarbeid, organisering, muntlig, skriftlig og visuell (3D) kommunikasjon - alt med en byggfaglig forankring. Studentene får kunnskap om og utvikler ferdigheter i å analysere, designe, implementere og anvende byggetekniske løsninger. Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: bygningsfysiske temaer som innemiljø, varmeisolering, fukt, lydisolering og brannsikring bæresystemer og konstruksjonsprinsipper for trehus metoder for muntlig, skriftlig og visuell kommunikasjon og presentasjon Ferdigheter Studenten kan: arbeide i prosjekt foreta faktainnsamling, analysere, designe, implementere og anvende de teknologier som trengs for å løse konkrete tverrfaglige oppgaver planlegge og prosjektere enkle konstruksjoner i trehus utføre enkle varme- og fukttransportberegninger for bygningsdeler fremstille enkle byggetekniske tegninger ved hjelp av BIM-verktøy. presentere resultater ved hjelp av tegninger, skriftlige rapporter og muntlige presentasjoner. Generell kompetanse Studenten kan: samarbeide med og ha respekt for andre profesjoners roller i en prosjekteringsprosess finne frem til regelverk, anvisninger og dokumentasjon identifisere bærekraftige utførelse av egen profesjon, med vekt på energi og miljø kommunisere via og tolke enkle 2- og 3D tegninger Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger, prosjektarbeid og datalab i modellering ved hjelp av BIM-verktøy.. 16

17 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1 lab kurs i BIM-modellering i Revit. Evnen til å modellere er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon som teller 40 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 60% Sensorordning: 1) To interne sensorer 2) En intern sensor Ekstern sensor brukes jevnlig. Del 1) Eksamensresultat på prosjektarbeid kan ikke påklages. Del 2) Eksamensresultat kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler til eksamen 1) Alle 2) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Edvardsen K. I. & Ramstad T. (2010). Trehus (Håndbok 53). Oslo: SINTEF Byggforsk. s 7-98, , , , , (123 s.) Opsahl, M., Derås, S., Tollnes, (2014). BygningsInformasjonsModellering. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Teknoligi, kunst og design. (ca 160 s., revideres våren 2013) Anda S, og Bjelland A S. Fra passivhus til plusshus. Fagbokforlaget Totalt 424 sider 17

18 Emnekode og -navn BYPE1300 Energi, miljø og kjemi Engelsk navn Energy, Environment and Chemistry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag energi og miljø Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Type emne: Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Gjennom dette emnet vil studenten tilegne seg grunnleggende kunnskap i kjemi og energiendringer ved kjemiske reaksjoner. Studenten vil også tilegne seg innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står overfor og hvordan disse kan løses, og kunne anvende kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan beskrive oppbygning av atomer og molekyler forstå kjemiske likninger og støkiometri forklare fysiske egenskaper ved gasser gjøre rede for periodesystemet forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov definere energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) beskrive elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller) beskrive miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall m.m.) gjøre rede for miljøstyring beskrive livsløpsvurderinger og miljømerking beskrive standarder for miljøarbeid Ferdigheter Studenten kan utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi, som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt gjennomføre en miljøvurdering av et bygg 18

19 Generell kompetanse Studenten kan kommunisere med kjemikere om temaer knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, og elektrokjemi planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt presentere, skriftlig resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid, lærerstyrte øvinger og øvinger med hjelp fra studentassistenter. Noen av forelesningene vil være gjesteforelesninger i miljøemner i forbindelse med prosjektoppgaven Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 8 av 10 elektroniske innleveringer 2 delrapporter i tilknytning til prosjektarbeid Formålet med arbeidskravet er å gi studentene et faglig grunnlag for skriftlig eksamen og prosjektarbeidet. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid som teller 20 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 80 % Sensorordning: 1) To interne sensorer. 2) En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan ikke påklages. Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen 1) Alle 2) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Brown, L. & Holme, T. (2011). Chemistry for Engineering students. (2. utg.). Belmont: Cengage Learning. (ca. 400 sider) Læremateriell for miljødelen oppgis ved kursstart. Ca. 100 sider. Totalt: ca. 500 sider. 19

20 Emnekode og -navn BYTS1400 Byggeteknikk Engelsk navn Building Technology Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vil gi studentene kunnskap til å forstå og utføre ulike typer byggetekniske tegninger, kunnskaper i byggetekniske prinsipp, materialvalg og detaljløsninger med hovedvekt på boliger i tre og hvorfor disse løsningene er valgt. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av datateknologi og videreutvikle ferdighet i å fremstille tegninger ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer. Forkunnskapskrav Før eksamen i BYTS1400 Byggeteknikk kan avlegges, må emne BYFE1200 Byggfaglig innføring være bestått. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan prinsippene for tegningsfremstilling manuelt og ved hjelp av moderne BIMverktøy har kunnskap om aktuelle konstruksjonsløsninger og materialer med hovedvekt på småhusbebyggelse i tre har kunnskap om strukturell oppbygging av NS 3420 og NS 3451 Ferdigheter kan utføre manuelle tegninger av enkle legemer i vanlige projeksjoner kan fremstille ulike byggetekniske tegninger både manuelt og ved hjelp av 3Dmodelleringsprogrammer kan gjøre valg av materialer, løsninger og komponenter for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt kan utarbeide en postbeskrivelse etter NS3420 og beregne byggekostnader ved hjelp av BIM-teknologi Generellkompetanse kan velge, begrunne, presentere og diskutere faglige valg av byggematerialer og løsninger for småhusbebyggelse i tre Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og prosjektarbeid. Prosjektarbeid i gruppe der studentene skal videreføre BIM-modellen utført i emnet BYFE1200 Byggfaglig innføring. 20

21 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1 innlevering knyttet til opplæring i Revit 3 individuelle innleveringer, håndtegning av byggdetaljer. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe som teller 40 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 60% Sensorordning: 1) To interne sensorer. 2) En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Del 1) Eksamensresultat på prosjektarbeid kan ikke påklages. Del 2) Eksamensresultat kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Pensum R.E. Magnussen, Byggetegning, NKI-forlaget, 150 sider K.M. Viestad, Innføring i konstruksjons- og projeksjonstegning, Gyldendal 70 sider Håndbok 53Trehus, Sintef Byggforsk, 2010, side , 180 sider Studieveiledning i byggesystemer og bruk av elektronisk kalkulasjonsverktøy etter NS3420, HIOA, 2012, 100 sider NS og NS sider Totalt 510 sider 21

22 Emnekode og -navn BYPE1801 Teknologiledelse Engelsk navn Technology Management Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet teknologiledelse har til hensikt å styrke studentenes evne til å bidra til og lede verdiskaping i organisasjoner. Dette er et introduksjonskurs som skal gi en innføring i sentrale temaer for å kunne forstå verdiskaping, drift av og utfordringer i organisasjoner. Hensikten er at studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for hva en bedrift er og hvordan den fungerer. Nøkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, økonomi, organisasjon, markedsføring og entreprenørskap. Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: forstå hvordan organisasjoner fungerer og skaper verdier gjøre rede for sentrale prinsipper for ledelse og organisering forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer gjennomføre grunnleggende tolkning og analyse av regnskap og budsjetter forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenørskap ha kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det å starte en egen bedrift gjøre rede for grunnleggende begreper innen markedsføring Ferdigheter Studenten kan: sette seg inn i og forstå hvordan en bedrift fungerer gi råd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål i prosjekter og mindre bedrifter foreta lønnsomhetsvurderinger og vurdere økonomisk risiko utarbeide en forretnings- eller prosjektplan være bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar 22

23 Generell kompetanse Studenten kan: orientere seg i en bedrift og i arbeidslivet foreta økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn se en tverrfaglig sammenheng på tvers av en organisasjon Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, veiledning, presentasjoner, oppgaveøvinger. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 skriftlige delinnleveringer knyttet til prosjektoppgaven Presentasjon av prosjektoppgaven midt i semesteret Presentasjon av forretningsplan Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Skriftlig prosjektoppgave i gruppe (40%) 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer (60%) Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Begge deler av eksamen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler 1) alle 2) håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum A. Osterwalder, Yves Pigneur, Alan Smith, and 470 practitioners from 45 countries, Business Model Generation, Self published, Engelsåstrø, G. ABC for ikke-økonomer, Universitetsforlaget, Elektronisk kompendium på Fronter. Anbefalt litteratur: Ottesen, L., Øyen, A. H. og Hæhre, R. Økonomi og ledelse, Fagbokforlaget, Det tas forbehold om nyere eller mer egnet pensum som kan komme før emnestart. 23

24 2. studieår kull 2013 Emnekode og -navn BYTS2100 Byggematerialer og betongdimensjonering Engelsk navn Building Materials and Concrete Design Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet består av to deler. Byggematerialdelen vil gi en grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om de viktigste bygningsmaterialene betong, stål og tre. Undervisningen vil omfatte: Materialers sammensetning, struktur og oppbygging, viktige egenskaper i forhold til funksjoner og anvendelser for materialene som styrke, bygningsfysiske egenskaper, bestandighet, nedbrytingsprosesser, produksjon og anvendelser, materialprøving, miljøforhold samt valg av materialer. I betongdelen benyttes NS-EN (Ny Norsk Standard/Eurokode) for å kunne dimensjonere de vanligste slakkarmerte konstruksjonselementer. Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan gjøre rede for produktspekter, bruksområder, fremstillingsmetoder og materialprøvingsmetoder for våre vanligste byggematerialer tre, stål og betong. kan gjøre rede for risiko for helse og miljø som er forbundet med bruk av de enkelte byggematerialene kjenner grunnlaget for og teorien bak dimensjonering av slakkarmerte konstruksjonselementer for moment, skjærkraft og aksiallast Ferdigheter Studenten kan: tolke standard betegnelser for materialkvalitet og bedømme byggematerialers karakteristiske egenskaper dokumentere at valgt materiale er i samsvar med gjeldende rammebetingelser utføre materialprøving i henhold til standardiserte prosedyrer vurdere den praktiske gjennomføring av arbeider som er av betydning for å ivareta de materialtekniske egenskapene dimensjonere de vanligste konstruksjonselementene i slakkarmert betong iht NS-EN Generell kompetanse studenten kan: gjøre fornuftige materialvalg ut fra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles fra brukere og myndigheter prosjektere enkle konstruksjoner og bygg i betong 24

25 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 9 øvinger og laboratoriearbeid (4 frammøter) med tilhørende rapport Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Gjerp/Opsahl/Smeplass, Grunnleggende betonglære,byggenæringens Forlag. 162 sider Håndbok 53 Trehus, ISBN kapittel 6.2, 8 sider. Kompendium om stålmaterialer, 23 sider Svein I. Sørensen (2010) Betongkonstruksjoner, armert betong og spennbetong Tapir akademiske forlag, 2010) 170 sider NS-EN sider 25

26 Emnekode og -navn BYPE2200 Landmåling og statistikk Engelsk navn Surveying and Statistics Studieprogram emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Landmåling omfatter innsamling, prosessering, analyse, lagring, distribusjon, presentasjon av romlig stedfestet informasjon. Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om utvalgte deler av landmåling. Statistikk gir sammen med de andre realfagene det fundamentale grunnlaget for ingeniørfagene. Dette emnet skal gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen eget fagfelt og ingeniørfag generelt. Bygger på emner fra 1. studieår Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: gjøre rede for det geodetiske grunnlaget for høyde- og koordinatangivelse av terrengpunkter, samt hovedprinsippene i feillære prinsippene for virkemåten til GNSS, totalstasjoner og annet landmålingsutstyr teorien bak praktiske beregninger i landmåling gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg gjøre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponensial og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes Ferdigheter kan beregne høyder og koordinater til terrengpunkter, beregne areal av tomter og polygondrag kan beregne areal av tomter kan bruke totalstasjon og nivelleringskikkert kan tegne tverrprofiler, lengdeprofiler og utføre masseberegninger anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt utføre grunnleggende sannsynlighetsregning og parameterestimering sette opp konfidensintervaller og utføre hypotesetester for normalfordelte og binomisk fordelte data utføre enkle korrelasjons-/regresjonsanalyser 26

27 Generell kompetanse forstår og kan bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av byggevirksomhet ved hjelp av digitalt utstyr som totalstasjon og GPS, og kan bruke relevante dataprogrammer til å tolke resultatene. Studenten kan kontrollere dette med manuelle beregninger benytter statistiske tenkemåter på ingeniørproblemstillinger og formidler disse skriftlig og muntlig løser ingeniørproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesning og øvingstimer hver uke. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer og/eller studentassistent. Studentene har også tre obligatoriske feltøvelser med feltrapport i løpet av semesteret. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 feltøvelser med rapport 4 innleveringsoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler som ligger vedlagt eksamensoppgaven, skrive- og tegnesaker, og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Forelesningsnotater lagt ut på Fronter. Karlsen, Jan (2013). Geomatikkboka. Byggesaken AS: Hele boka unntatt Kap. 11.Totalt 423 sider. Løvås, G. G. (2005). Statistikk for universitet og høgskoler. (2. utg.). Universitetsforlaget. Kapitlene 1 6 og 8. I alt 200 sider. Skogseth, Terje & Norberg, Dag. (2014). Grunnleggende landmåling. Gyldendal undervisning. Kapittel 1-8 og kapittel 10. Totalt 220 sider Det tas forbehold om nyere utgaver av læreverkene som kan komme før semesterstart. 27