Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Transkript

1 Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 15. januar 2015 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Programplanen gjelder for studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur... 7 Kull 2015 studieåret (1. studieår)... 9 Kull 2014 studieåret (2. studieår) Kull 2013 studieåret (3. studieår) Kvalitetssikring Emneplaner studieår felles emneplaner kull studieår , fellesemner for alle studieretninger kull studieår , Automatisering kull studieår , Medisinsk teknologi kull studieår , felles for alle studieretninger kull Obligatoriske valgemner for medisinsk teknologi Valgemner Automatisering Felles valgemner - Elektronikk og informasjonsteknologi Felles valgemner for ingeniørutdanningene

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva næringslivet og arbeidslivet forventer av en nyutdannet ingeniør. Elektronikk og informasjonsteknologi har følgende studieretninger: Automatisering (Teknisk Kybernetikk) Medisinsk teknologi Studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innenfor grunnleggende ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi. Studiet gir muligheter for spennende jobber i privat og offentlig virksomhet, både i inn- og utland. For eksempel med utvikling, vedlikehold og salg av styrings- og overvåkingssystemer, kommunikasjonssystemer og medisinskteknisk utstyr, som er helt nødvendig i industrien og helsetjenesten. Elektronikk og informasjonsteknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen elektronikk og informasjonsteknologi. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider 3

4 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kandidaten: har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter kandidaten: kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. 4

5 Generell kompetanse kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre 5. Studiets innhold og oppbygging Undervisningen er felles for alle studieretninger de to første semestrene. Valg av studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng og karakter fra første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en studieretning blir større enn dens kapasitet. En studieretning blir ikke startet dersom det ikke er nok søkere. Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, arbeidskrav, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Ved semesterstart publiseres undervisningsplan for hvert enkelt emne. Denne inneholder detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgemner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. 5

6 Valgemner Valgemner går i femte semester (velges i fjerde semester) Valgemner igangsettes forutsatt at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet. For studieretning medisinsk teknologi er valgemnene ELVE3500 Medisinsk instrumentering og ELVE3510 Medisinsk instrumentering obligatoriske. Studieretningen har ett fritt valgemne. Se tabell nedenfor. Valgemner for studieåret År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd.- uttrykk Studieretning medisinsk teknologi ELVE3500 Medisinske 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A - F avbildningssystemer (obl.) 5 ELVE3510 Medisinsk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A - F instrumentering (obl.) ELVE3650 Elektroprosjekt 10 Prosjektoppgave ind./gruppe A - F DAVE3700 Matematikk 3000(*) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A - F Studieretning automatisering 3 ELVE3600 Reguleringsteknikk 2 10 Rapport 80% og muntlig A - F presentasjon 20% ELVE3605 Industrielle 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A - F kommunikasjonssystemer 5 ELVE3610 Robotteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A - F 70% og prosjektoppgave 30% ELVE3615 Olje og Gass 10 Mappevurdering A - F ELVE3650 Elektroprosjekt 10 Prosjektoppgave ind./gruppe A - F DAVE3700 Matematikk 3000(*) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A - F (*) Felles valgemne ingeniørutdanningen 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Emnene vil ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Prosjektarbeid er en viktig komponent i mange emner. Det legges vekt på at studentene lærer seg å samarbeide i grupper. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 6

7 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Forkunnskapskrav og studieprogresjon Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan. Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid. 7

8 Fra 1. studieår opp til 2. studieår 50 studiepoeng bør være bestått Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår 100 studiepoeng bør være bestått Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles. Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, ser her: Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer. 8

9 Kull 2015 studieåret (1. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd uttr. ELFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELPE1300 Elektriske kretser (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELPE1400 Digitalteknikk (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELFE1200 Innføringsemne i 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F Elektronikk og Informasjonsteknologi ELPE1100 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELPE1500 Digitale Systemer(P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og et prosjektarbeid i gruppe (30%) A-F 2. og 3 studieår Automatisering År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS2300 Dynamiske systemer TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELTS2200 PC-basert instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F 2 og kommunikasjonsnett (TS) Prosjektarbeid i gruppe (30 %) ELTS2100 Elektronikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELFT2400 Kybernetikk (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELFT2500 Instrumentering (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 Valgemne sp (V) 30 Se den enkelte emneplan A-F ELPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F 3 6 Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% ELTS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 Gjennomføring, muntlig 60% Rapport 40% A-F 2. og 3 studieår Medisinsk teknologi År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS2500 Anatomi og fysiologi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELTS2200 PC-basert instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F 2 og kommunikasjonsnett (TS) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) ELTS2100 Elektronikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELTS2600 Signalbehandling og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F lineære system (TS) ELFE2300 Systemintegrasjon (FE) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Valgemne (V) 10 Se den enkelte emneplan A-F ELVE3500 Medisinsk avbildingssystemer 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 (V) ELVE3510 Medisinsk instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 (V) 6 ELPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% A-F ELTS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 Gjennomføring, muntlig 60% Rapport 40% A-F 9

10 Kull 2014 studieåret (2. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd uttr. ELFE1200 Prosjektledelse (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELPE1300 Elektriske kretser (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELPE1400 Digitale systemer I (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ELPE1100 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELPE1500 Digitale systemer II (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og et prosjektarbeid i gruppe (30%) A-F 2. og 3 studieår Automatisering År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS2300 Dynamiske systemer TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELTS2200 PC-basert instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F 2 og kommunikasjonsnett (TS) Prosjektarbeid i gruppe (30 %) ELTS2100 Elektronikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELFT2400 Kybernetikk (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3timer A-F ELFT2500 Instrumentering (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 Valgemne sp (V) 30 Se den enkelte emneplan A-F ELPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F 3 6 Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% ELTS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 Gjennomføring, muntlig 60% Rapport 40% A-F 2. og 3 studieår Medisinsk teknologi År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS2500 Anatomi og fysiologi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELTS2200 PC-basert instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F 2 og kommunikasjonsnett (TS) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) ELTS2100 Elektronikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELTS2600 Signalbehandling og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F lineære system (TS) ELFE2300 Systemintegrasjon (FE) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Valgemne (V) 10 Se den enkelte emneplan A-F ELVE3500 Medisinsk avbildingssystemer 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 (V) ELVE3510 Medisinsk instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 (V) 6 ELPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% A-F ELTS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 Gjennomføring, muntlig 60% Rapport 40% A-F 10

11 Kull 2013 studieåret (3. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd uttr. ELFE1200 Prosjektledelse (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELPE1300 Elektriske kretser (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELPE1400 Digitale systemer I (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ELPE1100 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELPE1500 Digitale systemer II (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og et prosjektarbeid i gruppe (30%) A-F 2. og 3 studieår Automatisering År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS2300 Dynamiske systemer (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELTS2200 PC-basert instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F 2 og kommunikasjonsnett (TS) Prosjektarbeid i gruppe (30 %) ELTS2100 Elektronikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELFT2400 Kybernetikk (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3timer A-F ELFT2500 Instrumentering (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 Valgemne sp (V) 30 Se den enkelte emneplan A-F ELPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F 3 Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% 6 ELTS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 Gjennomføring, muntlig 60% A-F Rapport 40% 11

12 2. og 3 studieår Medisinsk teknologi År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ELTS2500 Anatomi og fysiologi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (80%) A-F 3 Labarbeid (20%) ELTS2200 PC-basert instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F 2 og kommunikasjonsnett TS) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) ELTS2100 Elektronikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELTS2600 Signalbehandling og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 lineære system (TS) ELFE2300 Systemintegrasjon (FE) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F og prosjektarbeid i gruppe (30 %) Valgemne (V) 10 Se den enkelte emneplan A-F ELVE3500 Medisinsk avbildingssystemer 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 (V) ELVE3510 Medisinsk instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 (V) ELPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F 6 Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% ELTS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 Gjennomføring, muntlig 60% Rapport 40% A-F 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: 12

13 11. Emneplaner 1. studieår felles emneplaner kull 2015 Emnekode og -navn ELPE1300 Elektriske kretser Engelsk navn Electric Circuits Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Etter fullført emne skal studenten ha en forståelse av de elektriske egenskapene til lineære kretser og hvordan enkle kretser kan konstrueres ut fra spesifikasjoner. Emnet gir også en grunnleggende innføring i elektromagnetisme og gir 3 studiepoeng i fysikk. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan beregne enkle likestrøms- og vekselstrømskretser kan gjøre rede for elektriske og magnetiske felt kan analysere transiente forhold i RL eller RC-kretser kan bruke en operasjonsforsterker i inverterende og ikke inverterende kretsløsning kan lage enkle aktive og passive filtre av 1. orden kan tegne bodediagram av seriekobling av 1. ordens filtre kan beregne transformatorkoblinger kan gjøre rede for trefase Ferdigheter Studenten: kan anvende instrumenter som voltmeter, amperemeter og oscilloskop kan konstruere kretser etter skjema og feilsøke disse kan gjøre rede for hvordan en kretsløsning virker kan bruke leverandørmanualer og datablad for komponenter Generelle kompetanse Studenten: kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet elektriske kretser kan gjøre rede for den historiske utviklingen innen fagområdet elektrisitet Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid, bedriftsbesøk samt et større prosjekt som utføres i prosjektgrupper. Målet med prosjektet er å gi studentene innblikk i hvilke typer verktøy og metoder ingeniører benytter for å illustrere og vise resultater 13

14 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 8 laboratorieøvinger med tilstedeværelse Vurderingspresentasjon fra bedriftsbesøk, samt framlegg av prosjektrapport (i gruppe). Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Nilsson, J. W., Riedel, S. (2010). Electric Circuits: International Version, 9/E, Pearson Higher Education, (550 sider). 14

15 Emnekode og -navn ELPE1400 Digitalteknikk Engelsk navn Digital Technology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om tallsystemer har kunnskap om logisk algebra har kunnskap om metoder for analyse og konstruksjon av digitale kretser kjenner til de mest brukte digitale kombinatoriske og sekvensielle kretser og kan anvende disse kjenner til FPGA/CPLD kjenner til mikrokontrolleren kjenner til programstruktur og flytskjema har kunnskap om enkel programmering Ferdigheter Studenten: kan lese og kople opp etter et skjema og drive nødvendig feilsøking kan diskutere en kretsløsning og forklare hvordan den virker kan bruke leverandørmanualer og datablad på egen hånd kan skrive og forstå programkode kan programmere en mikrokontroller og kontrollere at den virker Generelle kompetanse Studenten: kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk kan drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode har grunnleggende kunnskaper innen oppbygging og virkemåte av digitale systemer og mikrokontrollere har grunnleggende kunnskap innen enkel programmering av mikrokontrollere Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid og øvinger på PC. Teoretiske øvinger er frivillige. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 6 laboratorieøvinger 1 prosjektoppgave 15

16 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Thomas L. Floyd: Digital Fundamentals (10 th Edition). Pearson Education International (865 sider) Jack Purdum: Beginning C for Arduino. Apress (280 sider) 16

17 Emnekode og -navn ELFE1000 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: TRFE1000, BYFE1000, DAFE1000, EMFE1000, KJFE1000, MAFE1000, FO010A og FO010D. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Studentens ferdigheter: kan anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studenten kan: o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikinger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen 17

18 drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Studentens generelle kompetanse: kan overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk kan skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon kan bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruker matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurderer resultater fra matematiske beregninger implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 4 innleveringer basert på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen 18

19 Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater. 19

20 Emnekode og - navn ELFE1200 innføringsemne i Elektronikk og Informasjonsteknologi Engelsk navn Introduction to electronics and informationtechnology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal gjøre studentene kjent med ingeniørers arbeidsmåter med tanke på samarbeid, organisering, muntlig, skriftlig og visuell kommunikasjon. Ettersom ingeniørens yrkesliv er sterkt preget av arbeid i eller med prosjekter er emnet organisert som en introduksjon til dette med stor vekt på prosjektledelse. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Overlapp med tidligere prosjektledelse. Ved håndheving av 3-gangers-regelen teller antall forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: Prosjektledelse o Work Breakdown Structure (WBS) o Functional Design Spesification (FDS) o tidsplaner o milepælsstyring Metoder for muntlig, skriftlig og visuell kommunikasjon og presentasjon Universell utforming Helse, miljø og sikkerhet Etikk Ferdigheter Studenten kan: arbeide i prosjekt håndtere forskjellige elementene i prosjektgjennomføring. Fremstille enkle tekniske tegninger ved hjelp av DAK-verktøy presentere resultater ved hjelp av tegninger, skriftlige rapporter og muntlige presentasjoner opprettelse og vedlikehold, og utarbeidelse av forskjellige typer rapporter Generell kompetanse Studenten kan: samarbeide med og ha respekt for andre profesjoners roller i en prosjekteringsprosess 20

21 finne frem til regelverk, anvisninger og dokumentasjon identifisere bærekraftig utførelse av egen profesjon presentasjonsteknikker forstår de grunnleggende kvalitetene ved arbeidet som prosjektleder kommunisere via og tolke enkle tekniske tegninger Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, egne øvinger på PC. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: En muntlig presentasjon 5 obligatoriske innleveringer av rapporter Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes «Bestått/ Ikke bestått». Pensum Engebretsen, Bjørn (2013). Leveranseprosjektet 2. utgave. Akademika forlag Utdelte notater. 21

22 Emnekode og navn ELPE1500 Digitale Systemer Engelsk navn Digital Systems Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, begge studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet bygger på emnet ELPE1400 Digitalteknikk. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan syntaksen i standard C. Dette inkluderer: variable og datatyper innlesing og utskrift løkker og valg funksjoner pekere strukturer Ferdigheter Studenten: kan skrive, kompilere og kjøre et C-program på PC og mikrokontroller-plattform Generelle kompetanse Studenten: kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk kan drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode har grunnleggende kunnskaper i C-programmering Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, øving på PC og laboratoriearbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 7 laboratorieøvinger Kravet gjelder både individuell skriftlig eksamen og prosjektarbeid og gruppe. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen, 3 timer (teller 70 %) 2) Prosjektarbeid i gruppe (teller 30 %) Sensorordning: To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. 22

23 Eksamensresultat i del kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Alle hjelpemidler under skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Deitel, P & Deitel,H (2013). C : How to program (7. utg.), New Jersey: Prentice Hall. Jack Purdum: Beginning C for Arduino. Apress (280 sider) 23

24 Emnekode og -navn ELPE1100 Fysikk og kjemi Engelsk navn Physics and Chemistry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er et innføringskurs i fysikk og kjemi, fokusert på mekanisk systemdynamikk, varmelære, fluidmekanikk, generell kjemi og elektrokjemi. Emnet inneholder 7 studiepoeng i fysikk. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan forklare grunnleggende teori om rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse til stive legemer og interaksjon mellom stive legemer og felt kan forklare grunnleggende begreper i fluiddynamikk og termodynamikk kan analysere termiske systemer med varmeledning, varmestråling, varmeovergang og varmekapasitet kan analysere bølgebevegelse, energioverføring, og interferens kan gjøre rede for grunnleggende elektromagnetisme kan beskrive atomer og molekylers oppbygning ved hjelp av det periodiske systemet, og forklare hovedegenskaper ved gasser, væsker og faste stoffer kan forklare hovedprinsippene for elektrokjemi kan drøfte miljø- og helsemessige problemstillinger for elektroniske komponenter og materialer Ferdigheter Studenten: kan utføre beregninger på rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse til stive legemer kan analysere og løse eksempler på interaksjon mellom stive legemer og felt kan benytte grunnleggende ligninger for fluiddynamikk for å utføre enkle beregninger for strømning av ideale væsker og gasser kan anvende varmelærens hovedsetninger for å løse problemstillinger innen termodynamiske systemer og varmetransport kan analysere og beregne transport, energi, energioverføring og interferens av bølger kan analysere og løse problemer med elektriske og magnetiske felt kan benytte enkle kjemiske likninger og støkiometri, samt kjemisk kinetikk og likevekt i praktiske beregninger for kjemiske prosesser kan analysere og løse enkle problemstillinger innen elektrokjemi, for eksempel relatert til batterier og brenselceller 24

25 Generelle kompetanse Studenten: kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet mekaniske, elektromagnetiske, termodynamiske, hydrodynamiske og kjemiske systemer kan kommunisere med andre ingeniører om temaer knyttet til mekanikk, materialkunnskap, hydrodynamikk, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi kan lese og tolke teknisk-vitenskapelige tekster og diagrammer innen grunnleggende fysikk og kjemi kan formidle resultater i skriftlig form Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, øvinger og laboratorieoppgaver. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å kunne komme opp til eksamen: 4 øvinger i kjemi, termodynamikk og fluiddynamikk 4 øvinger eller laboratorieoppgaver i fysikk Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Alle skrevne og trykte hjelpemidler. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Fysikk: Grimenes, A.A., Jerstad, P. & Sletbak, B (2011). Grunnleggende fysikk for universitet og høgskole, Oslo: Cappelen Damm, pp. 760, ISBN: Kapitler: (1-3), 4-9, 10, 14-16, 18, 22, 23, totalt antall sider cirka 200 Kjemi, termodynamikk og elektrokjemi Brown L., Holme T. (2011), Chemistry for Engineering students, 2. ed., Brooks/Cole, Belmont, pp.578, ISBN: Kapitler: 2-5, 7-8, 11-13, totalt antall sider cirka

26 2. studieår , fellesemner for alle studieretninger kull 2014 Emnekode og -navn ELTS2000 Matematikk 2000 med statistikk Engelsk navn Mathematics 2000 with Statistics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. Semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet skal sammen med ELFE1000 Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser. Videre skal det gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen eget fagfelt og ingeniørfag generelt. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon. Emnet bygger på ELFE1000 Matematikk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: DAPE2000. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Emnet overlapper 5 studiepoeng mot LO071A. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: bruke lineær algebra til å finne egenverdier og løse systemer av differensiallikninger drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger gjøre rede for konvergens og potensrekkeutvikling av funksjoner gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg gjøre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponential og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes Ferdigheter Studenten kan: beregne egenvektorer og diagonalisere matriser anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger bestemme konvergens av rekker med forholdstesten, samt finne Maclaurinrekken til kjente funksjoner og anvende Taylorpolynomer som tilnærmingspolynomer. 26

27 beskrive og drøfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivåkurver og partielle deriverte bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt utføre grunnleggende sannsynlighetsregning med diskrete og kontinuerlige fordelinger og parameterestimering regne ut konfidensintervaller og utføre hypotesetester utføre enkle korrelasjons-/regresjonsanalyser anvende matematikkverktøy på matriser og funksjoner av to variable Generell kompetanse Studenten kan: identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt benytte statistiske tenkemåter på ingeniørproblemstillinger og formidle disse skriftlig og muntlig løse ingeniørproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse Arbeids- og undervisningsformer Det undervises i fellesforelesning og øving. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 arbeider Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer bestående av to likeverdige moduler i mattematikk og statsistikk. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum (Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap. 3.1, 4.7, , , i alt 140 sider. ) Nytt pensum er under vurdering: Gulbrandsen/Kleppe/Kro/Vatne: Matematikk for ingeniørfag med numeriske beregninger. Gyldendal akademisk. 27

28 Lay: Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap , 5.7, I alt 35 sider Gunnar G. Løvås: Statistikk for universitet og høgskoler. 2. utgave. Universitetsforlaget. Kap 1 8. I alt 200 sider. Det tas forbehold om nyere utgave av læreverket som kan komme før semesterstart. 28

29 Emnekode og -navn ELTS2100 Elektronikk Engelsk navn Electronics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Emnet inneholder 2 studiepoeng fysikk. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kjenner til virkemåte og egenskaper til sentrale elektronikk-komponenter har kunnskap om oppbygging av elementære forsterkere og kunne analysere disse kjenner til hvordan større systemer kan bygges opp av elementære kretser har kunnskap om Analog/Digital-omforming og Digital/Analog-omforming har kunnskap om oppbyggingen av strømforsyninger kjenner til design med hensyn på EMC, støy og jording kjenner til frekvensrespons og kunne designe filtre Ferdigheter Studenten kan: lese og kople opp etter et skjema og drive nødvendig feilsøking diskutere en kretsløsning og forklare hvordan den virker bruke leverandørmanualer og datablad på egen hånd anvende DAK-verktøy til skjemategning, simulering og utlegg Generell komptanse Studenten: kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk kan drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode har grunnleggende kunnskaper innen moderne konstruksjonsmetodikk og komponenter som benyttes ved industriell elektronikk Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid, samt et mindre prosjekt med presentasjon og rapport. Øvinger på PC inngår i lab og prosjekt. Rapporter skal være skrevet på engelsk. Teoretiske øvinger er frivillige. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 5 laboratorieøvinger Ett prosjekt Eksamen og sensorordning 29

30 Eksamensform: Sensorordning: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Ingebrigtsen, Rolf og Nygaard, Knut Harald: Analog Elektronikk (544 sider) 30

31 Emnekode og -navn ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett Engelsk navn PC-based instrumentation and communication networks Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering og medisinsk teknologi Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper innen nettverksteknologi samt PCbasert instrumentering med bruk av et grafisk programmeringsspråk (LabVIEW). Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: sikkerhet i datanettverk nettverk, protokoller og topologi ethernet og trådløse lokalnettverk prinsipper for feildeteksjon og feilkorreksjon LabVIEW programstrukturer, dataformater og filhåndtering kommunikasjon mellom LabVIEW-program og eksterne instrumenter LabVIEW program for Klient/Server nettverkskommunikasjon databehandling og filtrering i LabVIEW Ferdigheter Studenten kan: sette opp nettverk av datamaskiner samt lokale sensornett og kunne analysere kommunikasjonen ved hjelp av nettanalysatorer bruke LabVIEW for måling, styring og overvåking av ulike typer prosesser og systemer Generell kompetanse Studenten kan: konstruere nettverk og gjøre bruk av nettverkskomponenter planlegge og gjennomføre prosjekter med LabVIEW som plattform for måling, styring og overvåking av ulike prosesser og systemer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 7 praktiske laboratorieøvelser 31