Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid."

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 8. juli 2014 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Programplanen gjelder studieåret Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur... 6 Kull 2014 studieåret (1. studieår)... 7 Kull 2013 studieåret (2. studieår)... 8 Kull 2012 studieåret (3. studieår) Kvalitetssikring Emneplaner studieår kull studieår kull studieår kull Valgemner for ingeniørfag - maskin Felles valgemner for ingeniørutdanningene... 47

2 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Bachelorstudiet i ingeniørfag i maskin har en studieretning: Konstruksjon og design Studiet er basert på et solid fundament av relevant matematikk og andre naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner, og studiet gir et godt grunnlag for ulike stillinger både i privat og offentlig virksomhet. Maskiningeniører arbeider i verkstedindustrien, prosessindustrien, ingeniørselskaper og konsulentselskaper, hos produsenter og leverandører av utstyr, i rederier og oljeselskaper. Studentene tilegner seg gode kunnskaper innen grunnleggende ingeniørfag for å skape en solid plattform for videreutvikling av egne kunnskaper og ferdigheter gjennom en interessant og kreativ karriere i arbeidslivet. Maskinprogrammet søker ved samarbeid med industrien til enhver tid å ligge helt i forkant av utviklingen med hensyn på bruk av databaserte metoder og verktøy. Blant annet benyttes 3D-modellering og rapid prototyping aktivt i undervisningen. Dette, sammen med en industrirettet fagsammensetning, gjør våre ingeniører i stand til å løse de oppgavene som forventes av en moderne maskiningeniør. Det arbeides kontinuerlig med å skape et studietilbud som er tidsmessig. Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva industrien forventer av en nyutdannet ingeniør. Studiet er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - maskin. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 2

3 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i maskiningeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsog økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis Ferdigheter Kandidaten: kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team. kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre 3

4 5. Studiets innhold og oppbygging Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 10 studiepoeng. For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag maskin må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper jf. rammeplan: 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner (P)som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgemner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde. For å kunne ta enkelte emner stilles det krav til forkunnskaper, det vil si at man må ha bestått eksamen i et bestemt emne. Eventuelle forkunnskapskrav er beskrevet i emneplanen. Valgemner Studentene velger 2 av maskinprogrammets 3 emner i 5. semester. Studentene velger mellom maskinprogrammets emner eller Matematikk Dersom en student vil velge et annet emne skal dette godkjennes av maskinprogrammet. Valg av Bacheloroppgaven henger sammen med valg av valgemner. Valgemner for studieåret : År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd uttrykk MAVE3600 Prosess og piping 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A - F MAVE3605 Marinteknikk og 10 Mappevurdering A - F offshoreteknologi MAVE3610 Anvendt 10 Mappevurdering B/IB elementanalyse DAVE3700 Matematikk 3000 (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A - F MAVE3615 Dynamiske 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A - F belastende konstruksjoner (*) Felles valgemne for ingeniørutdanningen 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Under de ulike emnebeskrivelsene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til slutteksamen. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Hvert enkelt emne er beskrevet med en emnebeskrivelse. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. 1 Forutsatt at tilstrekkelig antall studenter velger emnet. 4

5 Det legges særlig vekt på at studentene tilegner seg høy fagkompetanse og skaperevne. Maskinprogrammet legger vekt på kompetanse og holdninger innenfor følgende emner og områder: Matematiske og naturvitenskapelige emner som danner grunnlag for alt ingeniørarbeid Profesjonelle arbeidsmetoder innen de maskintekniske fagområdene som knyttes til utforming av nye produkter og systemer, materialvalg og analyser Kreativitet, evne til kommunikasjon, lederskap, samarbeid samt evne til å ta sosialt og samfunnsmessig ansvar IKT som verktøy for å utvikle og opprettholde høy faglig kompetanse Sunne holdninger til økologiske, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av anvendelse av teknologi og at disse holdningene preger hele deres framtidige ingeniørvirksomhet Evne til å arbeide effektivt og selvstendig Ta initiativ, vise lederegenskaper Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt Ta utfordringer Administrere seg selv, holde orden og avtaler Etikk gjøre de riktige tingene selv om ingen ser deg Kvalitetssikring av arbeid og løsninger 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. For egne studenter kan EPS erstatter bacheloroppgaven EPS kan også tilbys egne 3. års studenter i 6. semester og. Dette gjøres etter individuell søknad. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 5

6 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Forkunnskapskrav og studieprogresjon Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan. Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid. Fra 1. studieår opp til 2. studieår 50 studiepoeng bær være bestått Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår 100 studiepoeng bør være bestått 6

7 Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles. Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, ser her: Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag maskin, føres avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på bacheloroppgaven i 3. år synliggjøres. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Kull 2014 studieåret (1. studieår) År Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurd uttrykk MAFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen på 5 timer A-F MAPE1300 Mekanikk (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MAFE1201 Innføring i yrkesutøvelse og 10 Mappeeksamen Bestått/ arbeidsmetoder - maskin (F) ikke bestått MAPE1100 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MAPE1400 Maskindeler (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MATS1500 Materialteknologi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MAPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 5 timer A-F MAPE2800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave (40%) A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer (60%) MATS2100 Termodynamikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MATS2200 Statistikk, risikoanalyse og 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F kvalitetskontroll (TS) MATS2300 Konstruksjonsmekanikk og 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F elementmetoder (TS) MATS2400 Hydraulikk og 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F maskinsystemer (TS) MAFE33100 Ingeniørfaglig 10 Mappeeksamen Bestått/ systemtenking maskin (F) ikke bestått Valgemne (V) 10 Se den enkelte emneplan A-F Valgemne (V) 10 «A-F Valgemne (V) 10 «A-F MATS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 Gjennomføring og muntlig 60% A-F Rapport 40% 7

8 Kull 2013 studieåret (2. studieår) År Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurd uttrykk MAFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen på 5 timer A-F MAPE1300 Mekanikk (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MAFE1201 Innføring i yrkesutøvelse og 10 Mappeeksamen Bestått/ arbeidsmetoder - maskin (F) ikke bestått MAPE1100 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MAPE1400 Maskindeler (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MATS1500 Materialteknologi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MAPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 5 timer A-F MAPE2800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave (40%) A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer (60%) MATS2100 Termodynamikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MATS2200 Statistikk, risikoanalyse og 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F kvalitetskontroll (TS) MATS2300 Konstruksjonsmekanikk og 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F elementmetoder (TS) MATS2400 Hydraulikk og 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F maskinsystemer (TS) MAFE33100 Ingeniørfaglig 10 Mappeeksamen Bestått/ systemtenking maskin (F) ikke bestått Valgemne (V) 10 Se den enkelte emneplan A-F Valgemne (V) 10 «A-F Valgemne (V) 10 «A-F MATS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 Gjennomføring og muntlig 60% A-F Rapport 40% Kull 2012 studieåret (3. studieår) År Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurd uttrykk MAFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen på 5 timer A-F MAPE1300 Mekanikk (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MAFE1200 Innføring i yrkesutøvelse og 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F arbeidsmetoder - maskin (F) MAPE1100 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MAPE1400 Maskindeler (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MATS1500 Materialteknologi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MAPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 5 timer A-F MAPE2800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave (40%) A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer (60%) MATS2100 Termodynamikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F MATS2200 Statistikk, risikoanalyse og 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F kvalitetskontroll (TS) MATS2300 Konstruksjonsmekanikk og 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F elementmetoder (TS) MATS2400 Hydraulikk og 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F maskinsystemer (TS) MAFE3100 Ingeniørfaglig systemtenking 10 Mappeeksamen A-F maskin (F) Valgemne (V) 10 Se den enkelte emneplan A-F Valgemne (V) 10 «A-F Valgemne (V) 10 «A-F MATS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 Gjennomføring og muntlig 60% A-F Rapport 40% 8

9 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: 9

10 11. Emneplaner 1. studieår kull 2014 Emnekode og -navn MAFE1000 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter: kan anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikinger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o o regne med komplekse tall løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter 10

11 o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 4 innleveringer basert på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. 11

12 Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater. 12

13 Emnekode og -navn MAPE1300 Mekanikk Engelsk navn Mechanics Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Klassisk mekanikk danner grunnlag for konstruksjon av alle maskintekniske komponenter. Klassisk mekanikk inneholder statikk og fasthetslære, det vil si hvordan man håndterer krefter på konstruksjoner og hvordan man utfører analyser og dimensjonering av dem. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan teorien som ligger til grunn for klassisk mekanikk har forståelse for sammenhengen mellom belastninger og styrkeegenskapene til en konstruksjon har kunnskap om krefter på plane konstruksjoner har kunnskap om grafisk og analytisk analysemetode har kunnskap om krefter på konstruksjoner satt sammen med ledd har kunnskap om analyse av tau- og wiresystemer har kunnskap om enkle plane fagverkskonstruksjoner har kunnskap om friksjonskrefter har kunnskap om tverrsnittsanalyse av bjelkeprofiler har kunnskap om snittkrefter og spenninger har kunnskap om knekking av staver Ferdigheter Studenten: kan utføre analyser og dimensjonere enkle konstruksjoner kan anvende beregningsverktøyet Section Wizard for tverrsnittsanalyse av bjelkeprofiler Generelle kompetanse Studenten: kan utføre en strukturanalyse av enkle bjelkekonstruksjoner kjenner arbeidsmetodikken ved gjennomføring av en strukturanalyse kan planlegge og gjennomføre en strukturanalyse og de kan dokumentere arbeidet 13

14 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 16 av 20 øvinger Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Vollen, Øystein (2010). Mekanikk for ingeniører. Statistikk og fasthetslære. Bekkestua: NKIforlaget. 420 sider 14

15 Emnekode og -navn MAFE1201 Innføring i yrkesutøvelse og arbeidsmetoder - maskin Engelsk navn Introduction to Machine Engineering Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet blir du kjent med hvor og hvordan maskiningeniører arbeider, hvilke kunnskaper og ferdigheter de trenger, hvilke verktøy de disponerer og hvordan de kommuniserer med andre yrkesgrupper og samfunnet for øvrig. Du blir også kjent med sentrale maskintekniske begreper og du vil erfare hvordan maskiningeniørene bruker dataverktøy i arbeidet med å finne gode løsninger. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: gjøre rede for prosessene en konstruktør gjennomfører fra han eller hun får et oppdrag, til produksjonsunderlaget kan leveres til oppdragsgiveren. gjøre rede for systematikken i arbeidet med å konstruere deler og sette delene sammen til komponenter og produkter identifisere vanlige maskindeler og gjøre rede for hvor de brukes gjøre rede for reglene for maskintegning nevne de viktigste konstruksjonsmaterialene og gjøre rede for materialparameterne som er mest brukt i mekanisk konstruksjon identifisere og dimensjonere enkle konstruksjonselementer identifisere delene i enkle roterende transmisjoner, gjøre rede for hvor de brukes og hvordan de dimensjoneres og settes sammen Ferdigheter Studenten kan: modellere enkle konstruksjonselementer og maskindeler med databasert 3D-verktøy, foreta enkle styrkeanalyser og generere detaljtegninger ut fra modellen anvende 3D-verktøy til å sette sammen deler til komponenter og produkter og generere sammenstillingstegninger Generell kompetanse Studenten kan: gjennomføre et enkelt maskinteknisk produktutviklingsprosjekt og presentere arbeider skriftlig og muntlig. Arbeids- og undervisningsformer Undervisning og individuelt arbeid på datalab med 3D-modellering, samt prosjektarbeid om ingeniørbedrifter 15

16 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Prosjektarbeid om ingeniørbedrifter Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevudering med følgende mappekrav: Sluttnotat fra oppstartsprosjekt maskin Individuell rapport med arbeidstegninger og sammenstilling av et eksosklammer Gruppeøving om materialenes mekaniske egenskaper 2 prosjektrapporter med arbeidstegninger og beregninger utført med 3Dmodelleringsverktøy. Prosjektene velges fra en liste, slik at to grupper arbeider med samme prosjektoppgave. Muntlig presentasjon av ett av de valgte prosjektene Sensorordning: To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk Bestått/ ikke bestått Pensum Totalt antall sider: 461 Husø, Øivind. (2010). Mekanisk konstruksjon og teknisk design. Oslo: Gyldendal undervisning. 343 sider, ISBN Husø, Øivind & Jensen, Johnny. (2010) Mekanisk konstruksjon og teknisk design modellering med Inventor. Oslo: Gyldendal undervisning. 118 sider ISBN , 16

17 Emnekode og -navn MAPE1100 Fysikk og kjemi Engelsk navn Physics and Chemistry Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal lære terminologien, Newtons lover og grunnleggende prinsipper for å kunne gjennomføre analyse og beregne kinematiske og dynamiske størrelser til fysiske systemer, korrosjons- og forbrenningskjemi. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studentene kan gjøre rede for: kinematikk for translatorisk bevegelse Newtons lover, kraftbalanse, energibalanse vektorer, integralmetode og derivasjonsmetode dynamikk for translatorisk bevegelse kinematikk for rotasjonsbevegelse dynamikk for rotasjonsbevegelse svingninger og bølger korrosjonsprosessene forbrenningsreaksjoner Ferdigheter Studenten kan anvende matematiske og kjemiske kunnskaper til: modellering av fysiske systemer gjennomføring av analyser og beregning av ulike typer tilstandsstørrelse å oppnå større motstandsdyktighet mot korrosjon for maskinkonstruksjoner beregning av forbrenningsenergi Generell kompetanse Studenten: kan gjennomføre analyser og beregninger av relevante størrelser til dynamiske belastet konstruksjoner og andre maskintekniske problemstillinger Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 8 av 11 innleveringer 17

18 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: Tipler, Paul A. & Mosca, Gene. (2008). Physics for scientists and engineers. New York: Freeman Kompendium om korrosjon, eget forlag 18

19 Emnekode og -navn MAPE1400 Maskindeler Engelsk navn Machine Design Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 studiepoeng Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Maskindeler gir en grunnkompetanse i å gjennomføre enkle konstruksjonsoppgaver av de fleste maskindelene som inngår i maskinkonstruksjoner. Emnet bygger på MAPE1300 Mekanikk og MAFE1000 Matematikk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har teoretisk forståelse av beregningsunderlag og kunnskap om dimensjonering av nagle og skrueforbindelser, braketter, akslinger, avskjæringsforbindelser, statiske skrueforbindelser, rullelager, press- krympepasninger og toleranser, koplinger, girkasser fjærer reimdrift, ståltau, kjeder og brems, sveiseforbindelser, måleteknikk og pasninger og toleranser. Innføring i utmatting av maskindeler Ferdigheter Studenten: har beregningserfaring nok til å kunne gjennomføre enkle konstruksjonsoppgaver fra skissestadiet til ferdige håndberegningsunderlag på maskindeler Generell kompetanse Studenten: har en basisforståelse av konstruksjonsteknikk Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, laboratoriearbeid og øvinger med veiledning. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 10 øvinger 2 lab.rapporter Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. 19

20 Eksamensresultat kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og hjelpemidler som ligger ved eksamensoppgaven. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Dahlvig, G., Christensen, S. & Strømsnes, G. (1991). Konstruksjonselementer. Ås: Yrkesopplæringen 20

21 Emnekode og -navn MATS1500 Materialteknologi Engelsk navn Materials Science and Engineering Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet får du bred, anvendelsesorientert kunnskap om materialer som blir brukt industrielt. Hovedfokuset er på metalliske materialer der stål og aluminium er gitt en framtredende plass, men plast, keramer og kompositter blir også behandlet. Emnet bygger på MAFE1201 Innføring i yrkesutøvelse og arbeidsmetoder - maskin Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: dokumentere bred oversikt over konstruksjonsmaterialene, hvor de brukes, egenskapene de har, hvordan de kan prosesseres og hvilke heldige og uheldige virkninger bruken av dem kan ha gjøre rede for bindinger, gitterstrukturer og krystallstrukturer i ulike materialer forklare hvorfor dislokasjoner og andre gitterfeil har betydning for egenskapene til krystallinske materialer, og hvordan slike feil kan utnyttes i herdeprosesser tolke binære fasediagram og bestemme faser og strukturer i ulike legeringer ved ulike temperaturer tolke TTT- og CCT- diagrammer Ferdigheter Studenten kan: utføre laboratorietester av konstruksjonsmaterialer i henhold til gjeldende standarder for materialprøving utføre herding av metaller og dokumentere resultatet analysere mikroskopbilder av metaller Generelle kompetanse Studenten kan: gjøre begrunnede materialvalg når de konstruerer. Valgene gjøres med utgangspunkt i mekaniske krav som styrke, elastisitet og hardhet, men skal også reflektere krav fra omgivelser og miljø utveksle synspunkter og erfaringer med andre innen det materialtekniske fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Arbeids- og undervisningsformer Forelesning, øving og laboratoriearbeid i henhold til framdriftsplan 21

22 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 laboratorierapporter hver seg om: o strekkprøving av metaller o herding av aluminium o mikroskopering Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Askeland, D.R., Fulay, P., Wright, W.J. & Bhattacharya, D. K. (2011).The Science and engineering of materials. Stamford, Conn.:Cengage Learning. ISBN , kapittel

23 2. studieår kull 2013 Emnekode og -navn MAPE2000 Matematikk 2000 Engelsk navn Mathematics 2000 Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser, spesielt innen kjemiske fag. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon. Emnet bygger på MAFE1000 Matematikk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: bruke lineær algebra til å løse lineære likningssystemer og bestemme egenverdier gjøre rede for konvergensbegrepet og metoder for å bestemme konvergens gjøre rede for potensrekkeutvikling av funksjoner og tilnærming ved Taylorpolynomer drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger Ferdigheter Studenten kan: løse lineære likningssystemer ved bl.a. bruk av determinanter beregne egenvektorer og diagonalisere matriser anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger bestemme konvergens av rekker ved forholdstesten, samt kunne derivere og integrere potensrekker leddvis finne Maclaurinrekker og tilnærmingspolynomer til kjente funksjoner og bruke Taylorpolynomer til å finne tilnærmingsverdier for integraler og grenseverdier beskrive og drøfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivåkurver og partielle deriverte anvende lineær tilnærming og totalt differensial for funksjoner i flere variable til å bestemme målefeil og usikkerhet bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable anvende matematikkverktøy på matriser, rekker og funksjoner av to variable 23

24 Generell kompetanse Studenten kan: identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt Arbeids- og undervisningsformer Det undervises i fellesforelesning øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. I en periode vil det også bli gitt 2 timer i uka med øving i bruk av dataverktøy. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 arbeider Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Utsettelse av obligatoriske innlevering vil normalt bare gis dersom legeerklæring kan fremvises. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Oppgis ved studiestart 24

25 Emnekode og -navn MAPE2800 Teknologiledelse Engelsk navn Technology Management Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet teknologiledelse har til hensikt å styrke studentenes evne til å bidra til og lede verdiskaping i organisasjoner. Dette er et introduksjonskurs som skal gi en innføring i sentrale temaer for å kunne forstå verdiskaping, drift av og utfordringer i organisasjoner. Hensikten er at studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for hva en bedrift er og hvordan den fungerer. Nøkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, økonomi, organisasjon, markedsføring og entreprenørskap. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: forstå hvordan organisasjoner fungerer og skaper verdier gjøre rede for sentrale prinsipper for ledelse og organisering forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer gjennomføre grunnleggende tolkning og analyse av regnskap og budsjetter forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenørskap ha kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det å starte en egen bedrift gjøre rede for grunnleggende begreper innen markedsføring Ferdigheter Studenten kan: sette seg inn i og forstå hvordan en bedrift fungerer gi råd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål i prosjekter og mindre bedrifter foreta lønnsomhetsvurderinger og vurdere økonomisk risiko utarbeide en forretnings- eller prosjektplan være bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar Generell kompetanse Studenten kan: orientere seg i en bedrift og i arbeidslivet foreta økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn se en tverrfaglig sammenheng på tvers av en organisasjon Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, veiledning, presentasjoner, oppgaveøvinger. 25

26 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 skriftlige delinnleveringer knyttet til prosjektoppgaven. Presentasjon av prosjektoppgaven midt i semesteret Presentasjon av forretningsplan Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Skriftlig prosjektoppgave i gruppe (40%) 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer (60%) Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Begge deler av eksamen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler til eksamen 1) alle 2) håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: Engelsåstrø, G. (2012). ABC for ikke-økonomer. Oslo: Universitetsforlaget Osterwalder, A. & Pigneur, Yves. (2010). Business Model Generation. Hoboken, N.J.:Wiley Elektronisk kompendium på Fronter. Anbefalt litteratur: Ottesen, L., Øyen, A. H. og Hæhre, R. Økonomi og ledelse, Fagbokforlaget, Det tas forbehold om nyere eller mer egnet pensum som kan komme før emnestart. 26

27 Emnekode og -navn MATS2100 Termodynamikk Engelsk navn Thermodynamics Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal lære grunnleggende termodynamiske begreper, prinsippene for anvendelse av termisk energi, energianalyse og dimensjoneringsmetode for kraftproduksjonsprosesser, forbrenningsmotorer, gassturbiner, kjølemaskiner og varmepumper Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studentene skal ha bred kunnskap om: egenskapene til rene stoffer, faselikevekt og tilstandslikninger energiloven for lukket system energiloven for åpent system med stasjonær strømning entropi, tilstandsendringer, kretsprosesser, reversible og irreversible prosesser sirkelprosesser for kraftproduksjon og kjøling Otto-, diesel- og gassturbinprosessen kjølemaskiner varmepumper Ferdigheter Studenten: kan gjennomføre energianalyse, dimensjonere enkle termiske prosesser, valg av arbeidsmedium og beregne energiutnyttelse Generell kompetanse Studenten: kan anvende kunnskapen til å optimalisere energiproduksjon, effektivere energiforbruk og bedre utnyttelse av fornybare energikilder Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, øvinger og laboratorieoppgaver Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 7 innleveringer 1 laboratorieoppgave Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. 27

28 Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Yunus A. Çengel og Michael A. Boles.(2011). Thermodynamics An Engineering Approach. Seventh Edition. Mc Graw Hill 28

29 Emnekode og -navn MATS2200 Statistikk, risikoanalyse og kvalitetssikring Engelsk navn Statistics, Risk Management and Quality Assurance Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag maskin, og bioteknologi og kjemi emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning I emnet inngår opplæring i statistiske metoder for behandling av måledata, håndtering av feilkilder, beregning av sannsynligheter og estimering av måleusikkerhet. Videre gis det en innføring i regresjonsanalyse og metoder for kalibrering og kvantifisering, hypotesetesting og variansanalyse. Det blir lagt vekt på å vise anvendelsen av statistisk teori gjennom eksempler og problemstillinger. I emnet inngår også definisjon og diskusjon av grunnleggende begreper innenfor risikoanalyse. Emnet gir grunnleggende kunnskap og forståelse for kvalitetskontroll og kvalitetssikring gjennom bl.a. anvendelse av ervervet kunnskap i statistikk og risikoanalyse. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for: sannsynlighet og sannsynlighetsfordelinger grunnleggende statistisk behandling av måledata konfidens og signifikans, konfidensintervall og hypotesetesting, variansanalyse feil og usikkerhet, feilakkumulering og usikkerhetsoverslag kalibrering og kalibreringskurver hva en risikoanalyse er, hvordan en risikoanalyse gjennomføres, vanlige metoder som benyttes og hvordan risikoanalyse benyttes i risikostyring prinsipper for kvalitetskontroll og kvalitetssikring Ferdigheter Studenten: kan vurdere usikkerhet og feilkilder i måleresultater kan bruke statistiske metoder for å tolke og kvalitetskontrollere måleresultater kan gjennomføre risikoanalyser av ulike problemstillinger og tolke og presentere resultatene fra analysen som et bidrag i beslutninger om risiko og kvalitet Generell kompetanse Studenten: har grunnleggende innsikt i vurdering og krav til kvalitet har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker har innsikt i statistiske metoder for behandling og tolkning av måleresultater har grunnleggende forståelse for de etiske problemstillingene rundt risikoanalyse, bruk av risikoakseptkriterier og hvordan risikoanalyse kan brukes og misbrukes 29

30 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger og øvinger. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 4 oppgavesett Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen. Ved eventuell muntlig eksamensform ved ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Johnson, Richard A. & Bhattacharyya, Gouri K. (2011) Statistics Principles and Methods, Wiley Rausand, M. (2011). Risk Assessment: Theory, Methods and Applications, Wiley 30

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:52 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 8.juli 2014 Fakultet

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid Bachelorstudium i kunst og design (ESTKD-BA) Bachelor Programme in Art and Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15.

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 8.juli 2014 Fakultet for

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI)

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Computers in Technology Education

Computers in Technology Education Computers in Technology Education Beregningsorientert matematikk ved Høgskolen i Oslo Skisse til samlet innhold i MAT1 og MAT2 JOHN HAUGAN Både NTNU og UiO har en god del repetisjon av videregående skoles

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETROL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 26. februar 2015 Fakultet

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi Fører til

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

STUDIEPLAN. <0> studiepoeng.

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*> STUDIEPLAN studiepoeng Bygger på av og av

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet

Detaljer

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS)

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Emneplan for Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Visual Communication Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) januar 17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) Flerspråklighet og litterære kulturmøter Studieåret 2017/2018 Norsk 2 Flerspråklighet og litterære kulturmøter består av to emner og går over

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy> STUDIEPLAN Bachelor Elkraftteknikk 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av Studieplanen er godkjent av styret ved den Navn på studieprogram

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:52 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av:

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin

Programplan for studieprogram maskin Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2013-2016 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 2. mars 2012 Kjell Enger Oppdatering fag og datoer 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt

Detaljer

Studieplan for Norsk 1 ( trinn)

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 1 (8.-13. trinn) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn Studieåret 2017/2018 Norsk 1 (8-13) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-KJEMIL, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:50 Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for konstruksjonsteknikk

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Introduksjon: Overordnet mål for treårig bachelor

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 6. mars 2013 Fakultet

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for konstruksjonsteknikk

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i spesialpedagogikk (SPINO) Introduction to Special Needs Education 30 studiepoeng, deltid/30 ECTS, part-time Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer