Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering"

Transkript

1 Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 6. mars 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Programplanen gjelder for kull 2012 og kull 2013 studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur... 7 Kull 2013 studieåret (1. studieår)... 8 Kull 2012 studieåret (2. studieår) Emneplaner studieår felles emneplaner kull studieår , fellesemner for alle studieretninger kull studieår , Automatisering kull studieår , Kommunikasjonssystemer kull studieår , Medisinsk teknologi kull studieår , felles for alle studieretninger kull

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva næringslivet og arbeidslivet forventer av en nyutdannet ingeniør. Elektronikk og informasjonsteknologi har følgende studieretninger: Opptak fra og med høsten 2013 Automatisering (Teknisk Kybernetikk) Medisinsk teknologi Opptak til og med høsten 2012: Automatisering (Teknisk Kybernetikk) Kommunikasjonssystemer Medisinsk teknologi Alle studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innenfor grunnleggende ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi. Studiet gir muligheter for spennende jobber i privat og offentlig virksomhet, både i inn- og utland. For eksempel med utvikling, vedlikehold og salg av styrings- og overvåkingssystemer, kommunikasjonssystemer og medisinskteknisk utstyr, som er helt nødvendig i industrien og helsetjenesten. Elektronikk og informasjonsteknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen elektronikk og informasjonsteknologi. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider 3

4 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kandidaten: har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter kandidaten: kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. 4

5 Generell kompetanse kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre 5. Studiets innhold og oppbygging Undervisningen er felles for alle studieretninger de to første semestrene. Valg av studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng og karakter fra første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en studieretning blir større enn dens kapasitet. En studieretning blir ikke startet dersom det ikke er nok søkere. Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, arbeidskrav, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Ved semesterstart publiseres undervisningsplan for hvert enkelt emne. Denne inneholder detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. For gjennomføring av studieretningen Kommunikasjonssystemer tas det forbehold om at tilstrekkelig antall studenter velger studieretningen. Valgemner Valgemner går i femte semester (velges i fjerde semester) Valgemner igangsettes forutsatt at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet. Det tas forbehold om endringer, nye valgfag kom komme og andre kan utgå. Automatisering Modellbasert simulering og regulering (10sp) Digital signalbehandling (10sp) Industrielle kommunikasjonssystemer (10sp) Robotteknikk (10sp) Kraftelektronikk (10sp) Elektroprosjekt (10sp) 5

6 Bionic Engineering (10sp) Matematikk III (10sp) Kommunikasjonssystemer Sikkerhet i kommunikasjon (10sp) Grunnleggende multimedia kommunikasjon (10 sp) Linuxbaserte systemer (10sp) Datasikkerhet (10sp) Elektroprosjekt (10sp) Bionic Engineering (10sp) Matematikk III (10sp) Medisinsk teknologi Medisinske avbildningssystemer (10sp) Medisinsk instrumentering (10sp) Elektroprosjekt (10sp) Bionic Engineering (10sp) Matematikk III (10sp) 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Emnene vil ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Prosjektarbeid er en viktig komponent i mange emner. Det legges vekt på at studentene lærer seg å samarbeide i grupper. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 6

7 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng per 1. oktober i 3. studieår før bacheloroppgave tildeles. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullene legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. 7

8 Kull 2013 studieåret (1. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. 1 uttr. 1 ELFE1200 Prosjektledelse (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 1 ELPE1300 Elektriske kretser (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 1 ELPE1400 Digitale systemer I (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 2 ELFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 2 ELPE1100 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 2 ELPE1500 Digitale systemer II (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og et prosjektarbeid i gruppe (30%) A-F 2. og 3 studieår Automatisering År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. 3 ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS2300 Dynamiske systemer TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELTS2200 PC-basert instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F 3 2 og kommunikasjonsnett (TS) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) 4 ELTS2100 Elektronikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELFT2400 Kybernetikk (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3timer A-F 4 ELFT2500 Instrumentering (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 Valgemne sp (V) 30 Se den enkelte emneplan A-F 3 6 ELPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% A-F 6 ELTS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 A-F 2. og 3 studieår Medisinsk teknologi År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. 3 ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS2500 Anatomi og fysiologi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELTS2200 PC-basert instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F 3 og kommunikasjonsnett (TS) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) 2 4 ELTS2100 Elektronikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELTS2600 Signalbehandling og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F linære system (TS) 4 ELFE2300 Systemintegrasjon (FE) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 Valgemne sp (V) 30 Se den enkelte emneplan A-F 3 6 ELPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% A-F 6 ELTS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 A-F 8

9 Kull 2012 studieåret (2. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. 1 uttr. 1 ELFE1200 Prosjektledelse (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 1 ELPE1300 Elektriske kretser (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 1 ELPE1400 Digitale systemer I (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 2 ELFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 2 ELPE1100 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 2 ELPE1500 Digitale systemer II (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og et prosjektarbeid i gruppe (30%) A-F 2. og 3 studieår Automatisering År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. 3 ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS2300 Dynamiske systemer (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELTS2200 PC-basert instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F 3 2 og kommunikasjonsnett (TS) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) 4 ELTS2100 Elektronikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELFT2400 Kybernetikk (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3timer A-F 4 ELFT2500 Instrumentering (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 Valgemne sp (V) 30 Se den enkelte emneplan A-F 3 6 ELPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% A-F 6 ELTS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 A-F 2. og 3 studieår Kommunikasjonssystemer År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. 3 ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS2400 Informatikk (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ELFT220 Kommunikasjonsnett (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F 3 og prosjektarbeid i gruppe (30 %) 2 4 ELTS2100 Elektronikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELFT2600 Mobilkommunikasjon (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELTS2700 Signalbehandling og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F kommunikasjon (TS) 5 Valgemne sp (V) 30 Se den enkelte emneplan A-F 3 6 ELPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% A-F 6 ELTS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 A-F 2. og 3 studieår Medisinsk teknologi År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. 3 ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 ELTS2500 Anatomi og fysiologi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ELTS2200 PC-basert instrumentering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F 3 og kommunikasjonsnett TS) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) 2 4 ELTS2100 Elektronikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 ELTS2600 Signalbehandling og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F linære system (TS) 4 ELFE2300 Systemintegrasjon (FE) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 Valgemne sp (V) 30 Se den enkelte emneplan A-F 3 6 ELPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% A-F 6 ELTS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 A-F 9

10 10. Emneplaner 1. studieår felles emneplaner kull 2013 Emnekode og -navn ELFE1200 Prosjektledelse Engelsk navn Project Management Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Ettersom ingeniørens yrkesliv er sterkt preget av arbeid i eller med prosjekter er emnet organisert som en introduksjon til dette med stor vekt på prosjektleder disiplinen. Sentrale deler er hvordan etablere og styre et leveranseprosjekt mot prosjektets definerte mål, samt en rekke elementer rundt arbeidet som prosjektleder. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: Work Breakdown Structure, WBS Functional Design Spesification, FDS tidsplaner milepælsstyring kvalitetssikring Ferdigheter har bakgrunn for å etablere og lede mindre leveranseprosjekter med krav til styring av tid, kostnader og kvalitet i henhold til industrielle krav. kan håndtere forskjellige elementene i prosjektgjennomføring, dvs. prosjektøkonomi, ressurser og ressursforvaltning, estimering, CTR biblioteker, opprettelse og vedlikehold, og utarbeidelse av forskjellige typer rapporter Generell kompetanse kan presentasjonsteknikker forstår de grunnleggende kvalitetene ved arbeidet som prosjektleder forstår de elementene som skal styres og hva som styrer et leveranseprosjekt forstår og kan anvende denne arbeidsformen på aktuelle oppgaver og kunne lede mindre leveranseprosjekter har den teoretiske bakgrunnen for hvordan profesjonelle leveranseprosjekter etableres, drives og avsluttes 10

11 har kunnskap om metoder og mekanismer for problemanalyse samt søk etter effektive og riktige løsninger for å etablere et prosjekts aktiviteter for kontinuerlig å måle prosjektets fremdrift og kvaliteter Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, bedriftsbesøk, samt et større prosjekt som utføres i prosjektgrupper under veiledning fra studentens fagområde. Målet med prosjektet er å gi studentene innblikk i hvilke typer verktøy og metoder ingeniører benytter for å illustrere og vise resultater. Arbeidskrav Vurderingspresentasjon fra bedriftsbesøk, samt framlegg av prosjektrapport (i gruppe) Fire innleveringer Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Engebretsen, Bjørn (2007). Leveranseprosjektet. Tapir Akademisk Forlag 11

12 Emnekode og -navn ELPE1300 Elektriske kretser Engelsk navn Electric Circuits Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Etter fullført emne skal studenten ha en forståelse av de elektriske egenskapene til lineære kretser og hvordan enkle kretser kan konstrueres ut fra spesifikasjoner. Emnet gir også en grunnleggende innføring i elektromagnetisme og gir 3 studiepoeng i fysikk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan beregne enkle likestrøms og vekselstrømskretser kan gjøre rede for elektriske og magnetiske felt kan analysere transiente forhold i RL eller RC-kretser kan bruke en operasjonsforsterker i inverterende og ikke inverterende kretsløsning kan lage enkle aktive og passive filtre av 1. orden kan tegne bodediagram av seriekobling av 1. ordens filtre kan beregne transformatorkoblinger kan gjøre rede for trefase Ferdigheter kan anvende instrumenter som voltmeter, amperemeter og oscilloskop kan konstruere kretser etter skjema og feilsøke disse kan gjøre rede for hvordan en kretsløsning virker kan bruke leverandørmanualer og datablad for komponenter Generelle kompetanse kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet elektriske kretser kan gjøre rede for den historiske utviklingen innen fagområdet elektrisitet Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning og laboratoriearbeid. Arbeidskrav Arbeidskrav er 8 laboratorieøvinger med obligatorisk tilstedeværelse 12

13 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Nilsson, J. W., Riedel, S. (2010). Electric Circuits: International Version, 9/E, Pearson Higher Education, (550 sider). 13

14 Emnekode og -navn ELPE1400 Digitale systemer I Engelsk navn Digital Systems I Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om tallsystemer har kunnskap om logisk algebra har kunnskap om metoder for analyse og konstruksjon av digitale kretser kjenner til de mest brukte digitale kombinatoriske og sekvensielle kretser og kan anvende disse kjenner til mikrokontrollerens oppbygging og virkemåte kjenner til programstruktur og flytskjema har kunnskap om enkel assemblerprogrammering Ferdigheter kan lese og kople opp etter et skjema og drive nødvendig feilsøking kan diskutere en kretsløsning og forklare hvordan den virker kan bruke leverandørmanualer og datablad på egen hånd kan skrive og forstå et assemblerprogram kan programmere en mikrokontroller og kontrollere at den virker Generelle kompetanse kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk kan drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode har grunnleggende kunnskaper innen oppbygging og virkemåte av digitale systemer og mikrokontrollere har grunnleggende kunnskap innen enkel assemblerprogrammering av mikrokontrollere Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid og øvinger på PC. Teoretiske øvinger er frivillige. Arbeidskrav 6 laboratorieøvinger en prosjektoppgave 14

15 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Thomas L. Floyd: Digital Fundamentals (10 th Edition). Pearson Education International (865 sider) Tyssø, Veslemøy (.) : Programmering av Atmel mikrokontroller (Kompendium) 15

16 Emnekode og -navn ELFE100 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studentens ferdigheter: kan anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studenten kan: o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikinger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem 16

17 o o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Studentens generelle kompetanse: kan overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk kan skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon kan bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruker matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurderer resultater fra matematiske beregninger implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Fire obligatoriske innleveringer må være godkjent. De obligatoriske innleveringene vil basere seg på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamen samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. 17

18 Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater 18

19 Emnekode og navn ELPE1500 Digitale systemer II Engelsk navn Digital Systems II Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet Digitale systemer I. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan syntaksen i standard C. Dette inkluderer: variable og datatyper innlesing og utskrift løkker og valg funksjoner pekere strukturer Ferdigheter kan skrive, kompilere og kjøre et C-program på PC og mikrokontroller-plattform Generelle kompetanse kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk kan drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode har grunnleggende kunnskaper i C-programmering Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, øving på PC og laboratoriearbeid. Arbeidskrav Arbeidskrav innebærer at 7 laboratorieøvinger må være godkjent. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen, 3 timer (teller 70 %) 2) Prosjektarbeid i gruppe (teller 30 %) Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Del 1 av eksamen kan påklages. Del 2 kan ikke påklages. 19

20 Hjelpemidler ved eksamen Alle hjelpemidler under skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Deitel,P. & Deitel,H (2010). C: how to program (6. utg.), New Jersey: Pearson Education.(559 sider) 20

21 Emnekode og -navn ELPE1100 Fysikk og kjemi Engelsk navn Physics and Chemistry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er et innføringskurs i fysikk og kjemi, fokusert på mekanisk systemdynamikk, varmelære, fluidmekanikk, generell kjemi og elektrokjemi. Emnet inneholder 7 studiepoeng i fysikk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan forklare grunnleggende teori om rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse til stive legemer og interaksjon mellom stive legemer og felt kan forklare grunnleggende begreper i fluiddynamikk og termodynamikk kan analysere termiske systemer med varmeledning, varmestråling, varmeovergang og varmekapasitet kan gjøre rede for grunnleggende elektromagnetisme kan beskrive atomer og molekylers oppbygning ved hjelp av det periodiske systemet, og forklare hovedegenskaper ved gasser, væsker og faste stoffer kan forklare hovedprinsippene for elektrokjemi kan drøfte miljø- og helsemessige problemstillinger for elektroniske komponenter og materialer kan gjøre rede for den historiske utviklingen innen klassisk fysikk og kjemi Ferdigheter kan utføre beregninger på rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse til stive legemer kan analysere og løse eksempler på interaksjon mellom stive legemer og felt kan benytte grunnleggende ligninger for fluiddynamikk for å utføre enkle beregninger for strømning av ideale væsker og gasser kan anvende varmelærens hovedsetninger for å løse problemstillinger innen termodynamiske systemer og varmetransport kan analysere og løse problemer med elektriske og magnetiske felt kan benytte enkle kjemiske likninger og støkiometri, samt kjemisk kinetikk og likevekt i praktiske beregninger for kjemiske prosesser kan analysere og løse enkle problemstillinger innen elektrokjemi, for eksempel relatert til batterier og brenselceller Generelle kompetanse kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet mekaniske, elektromagnetiske, termodynamiske, hydrodynamiske og kjemiske systemer 21

22 kan kommunisere med andre ingeniører om temaer knyttet til mekanikk, materialkunnskap, hydrodynamikk, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi kan lese og tolke teknisk-vitenskapelige tekster og diagrammer innen grunnleggende fysikk og kjemi kan formidle resultater i skriftlig format Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, øvinger og laboratorieoppgaver. Arbeidskrav 4 obligatoriske øvinger 4 av 6 obligatoriske laboratorierapporter skal være godkjent Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Fysikk: Grimenes, A.A., Jerstad, P. & Sletbak, B (2011). Grunnleggende fysikk for universitet og høgskole, Oslo: Cappelen Damm, pp. 760, ISBN: Kapitler: 1-4, 9, 10-13, 22-24, totalt antall sider: 283 Kjemi: Brown L., Holme T. (2011), Chemistry for Engineering students, 2. ed., Brooks/Cole, Belmont, pp.578, ISBN: Kapitler: 2-5, 7-8, 11-13, totalt antall sider:

23 2. studieår , fellesemner for alle studieretninger kull 2012 Emnekode og -navn ELTS2000 Matematikk 2000 med statistikk Engelsk navn Mathematics 2000 with Statistics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. Semester Undervisningsspråk Norsk Innelding Dette emnet skal sammen med ELFE1000 Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser. Videre skal det gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen eget fagfelt og ingeniørfag generelt. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på ELFE1000 Matematikk Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: bruke lineær algebra til å finne egenverdier og løse systemer av differensiallikninger drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger gjøre rede for konvergens og potensrekkeutvikling av funksjoner gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg gjøre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponential og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes Ferdigheter Studenten kan: beregne egenvektorer og diagonalisere matriser anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger bestemme konvergens av rekker med forholdstesten, samt finne Maclaurinrekken til kjente funksjoner og anvende Taylorpolynomer som tilnærmingspolynomer. beskrive og drøfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivåkurver og partielle deriverte bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt utføre grunnleggende sannsynlighetsregning med diskrete og kontinuerlige fordelinger og parameterestimering regne ut konfidensintervaller og utføre hypotesetester utføre enkle korrelasjons-/regresjonsanalyser anvende matematikkverktøy på matriser og funksjoner av to variable 23

24 Generell kompetanse Studenten kan: identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt benytte statistiske tenkemåter på ingeniørproblemstillinger og formidle disse skriftlig og muntlig løse ingeniørproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse Arbeids- og undervisningsformer Det undervises i fellesforelesning og øving. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. Arbeidskrav 2 obligatoriske arbeider Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Utsettelse av obligatoriske innlevering vil normalt bare gis dersom legeerklæring kan fremvises. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap. 3.1, 4.7, , , i alt 140 sider. Lay: Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap , 5.7, I alt 35 sider Gunnar G. Løvås: Statistikk for universitet og høgskoler. 2. utgave. Universitetsforlaget. Kap 1 8. I alt 200 sider. Det tas forbehold om nyere utgave av læreverket som kan komme før semesterstart. 24

25 Emnekode og -navn ELTS2100 Elektronikk Engelsk navn Electronics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Emnet inneholder 2 studiepoeng fysikk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kjenner til virkemåte og egenskaper til sentrale elektronikk-komponenter har kunnskap om oppbygging av elementære forsterkere og kunne analysere disse kjenner til hvordan større systemer kan bygges opp av elementære kretser har kunnskap om Analog/Digital-omforming og Digital/Analog-omforming har kunnskap om oppbyggingen av strømforsyninger kjenner til design med hensyn på EMC, støy og jording kjenner til frekvensrespons og kunne designe filtre Ferdigheter Studenten kan: lese og kople opp etter et skjema og drive nødvendig feilsøking diskutere en kretsløsning og forklare hvordan den virker bruke leverandørmanualer og datablad på egen hånd anvende DAK-verktøy til skjemategning, simulering og utlegg Generell komptanse kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk kan drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode har grunnleggende kunnskaper innen moderne konstruksjonsmetodikk og komponenter som benyttes ved industriell elektronikk Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid, samt et mindre prosjekt med presentasjon og rapport. Øvinger på PC inngår i lab og prosjekt. Rapporter skal være skrevet på engelsk. Teoretiske øvinger er frivillige. Arbeidskrav 5 laboratorieøvinger ett prosjekt Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur 25

26 Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Ingebrigtsen, R & Nygaard, K.H (.). Elektronikk (Kompendium) 26

27 2. studieår , Automatisering kull 2012 Emnekode og -navn ELTS2300 Dynamiske systemer Engelsk navn Dynamic Systems Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet og bygger på ELPE1300 elektriske kretser. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: metoder for modellering av enkle fysiske systemer modellformer for kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og transferfunksjoner karakteristiske responser for 1. og 2. ordens systemer i tids- og frekvensplan metoder for stabilitetsanalyse av åpne og tilbakekoplete systemer laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon ved hjelp av integral- og residuregning laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer enkel simulering av dynamiske systemer Ferdigheter Studenten kan: sette opp matematiske modeller av enkle, fysiske systemer beskrive kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og transferfunksjoner identifisere 1. og 2. ordens systemer ut i fra deres respons i tids- og frekvensplan utføre stabilitetsanalyser av åpne og tilbakekoplete systemer utføre laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon ved hjelp av integralog residuregning anvende laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer utføre simulering av dynamiske systemer Generell kompetanse Studenten kan: analysere et modelleringsproblem og spesifisere en løsningsmetodikk identifisere en eller flere matematiske modeller som kan brukes til å løse reguleringstekniske problemer bruke forskjellige dataprogrammer for å modellere dynamiske systemer drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen modellering av kontinuerlige dynamiske systemer 27

28 kan formidle modelleringsresultater i skriftlig og muntlig form Arbeids- og undervisningsformer Undervisning,, består av forelesninger, øvinger, studentpresentasjoner og laboratorieoppgaver med rapportering. Individuelt arbeid under øvinger, gruppearbeid (2 studenter/gruppe) ved laboratoriearbeid og rapportskriving. Arbeidskrav 5 laboratorieoppgaver med rapporter 5 øvinger En kort presentasjon om et gitt tema Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Haugen, Finn, (2007). Dynamiske systemer modellering, analyse og simulering (3 ed.) Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, ISBN: (210 sider). Støttelitteratur: Marlin, T. E. (2000), Process Control: Designing Processes and Control Systens for Dynamic Performance (2 ed.). Boston: McGraw-Hill. ISBN:

29 Emnekode og -navn ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett Engelsk navn PC-based instrumentation and communication networks Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering og medisinsk teknologi Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper innen nettverksteknologi samt PCbasert instrumentering med bruk av et grafisk programmeringsspråk (LabVIEW). Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: nettverk, protokoller og topologi ethernet og trådløse lokalnettverk prinsipper for feildeteksjon og feilkorreksjon tjenester på nettet LabVIEW programstrukturer, dataformater og filhåndtering kommunikasjon mellom LabVIEW-program og eksterne instrumenter LabVIEW program for Klient/Server nettverkskommunikasjon databehandling og filtrering i LabVIEW Ferdigheter Studenten kan: sette opp nettverk av datamaskiner samt lokale sensornett og kunne analysere kommunikasjonen ved hjelp av nettanalysatorer bruke LabVIEW for måling, styring og overvåking av ulike typer prosesser og systemer Generell kompetanse Studenten kan: konstruere nettverk og gjøre bruk av nettverkskomponenter planlegge og gjennomføre prosjekter med LabVIEW som plattform for måling, styring og overvåking av ulike prosesser og systemer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger Arbeidskrav 7 praktiske laboratorieøvelser 29

30 Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe, teller 30 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, teller 70 % Sensorordning: 1) To sensorer. 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamensdel 1) kan ikke påklages. Eksamensdel 2) kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Hallsteinsen, Klefstad, Skundberg, Innføring i datakommunikasjon, 2.utgave, Gyldendal Akademisk forlag. (302 sider). ISBN: Lars Bengtsson, LabVIEW från början, version 7. Studentlitteratur. (380 sider). ISBN:

31 Emnekode og -navn ELFT2400 Kybernetikk Engelsk navn Cybernetics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Type emne Felles emne/teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studiet omhandler grunnleggende systemkunnskap, enheter og funksjoner innen prosessregulering og industriell automatisering. Forkunnskapskrav Bygger på emne ELFE1200 Prosjektledelse, ELFE1000 Matematikk 1000, ELPE1100 Fysikk og kjemi og ELTS2300 Dynamiske systemer. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskap om industriell instrumentering, reguleringsteknikk og programmering av programmerbare logiske styringer, dvs.: intuitiv regulering analyse av enkle enhetsprosesser for reguleringsformål prosessimulering PID regulatorer syntese basert på analyse av Bodeplott multivariabel reguleringsteknikk systemering Ferdigheter Studenten kan: analysere systemer mhp. systemering og reguleringsteknikk samt automatisere større og mindre industrielle prosesser Generell kompetanse har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser automatiseres sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på en effektiv og økonomisk korrekt måte Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og laboratorieoppgaver står sentralt. Arbeidskrav 3 obligatoriske laboratorieoppgaver 31

32 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Engebretsen, Bjørn (2008). Automatiseringsanlegg, Tapir Akademisk Forlag 32

33 Emnekode og -navn ELFT2500 Instrumentering Engelsk navn Instrumentation Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Type emne Felles emne/teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler grunnleggende systemkunnskap, enheter og funksjoner innenfor den disiplinen som omtales som industriell instrumentering. Forkunnskapskrav Bygger på emne ELFE1200 Prosjektledelse, ELFE1000 Matematikk 1000, ELPE1100Fysikk og kjemi og ELTS2300 Dynamiske systemer. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har etter emnet grunnleggende kunnskap om systemering og industriell instrumentering, dvs.: instrumentering av enhetsprosesser grunnleggende instrumentering, Hook-up tegninger og instrumentkvaliteter pådragsorganer installasjon i eksplosjonsfarlige områder systemering PLS Arkitektur PLS Programmering Ferdigheter Studenten kan: analysere systemer mhp. systemering, instrumentering og PLS programmering samt automatisere større og mindre industrielle prosesser Generell kompetanse har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser instrumenteres og automatiseres sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på en effektiv og økonomisk korrekt måte Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og laboratorieoppgaver står sentralt. Arbeidskrav 3 obligatoriske laboratorieoppgaver 33

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng

Detaljer

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 8.juli 2014 Fakultet

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/11 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 14.mars 2013 DAG Endret Audioteknologi til Signalbehandling

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD

Detaljer

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 6. mars 2013 Fakultet

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:52 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI)

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012 Side 1/10 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2012 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 7. juni 2013 Lars Johansen Kode RFMS-2100 endret til

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid Bachelorstudium i kunst og design (ESTKD-BA) Bachelor Programme in Art and Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15.

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy>

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy> STUDIEPLAN Bachelor Elkraftteknikk 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av Studieplanen er godkjent av styret ved den Navn på studieprogram

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

Computers in Technology Education

Computers in Technology Education Computers in Technology Education Beregningsorientert matematikk ved Høgskolen i Oslo Skisse til samlet innhold i MAT1 og MAT2 JOHN HAUGAN Både NTNU og UiO har en god del repetisjon av videregående skoles

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN. Elkraftteknikk, ingeniør bachelor. 3-semester. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av

STUDIEPLAN. Elkraftteknikk, ingeniør bachelor. 3-semester. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av STUDIEPLAN Elkraftteknikk, ingeniør bachelor 3-semester 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved fakultet for ingeniørvitenskap

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 8.juli 2014 Fakultet for

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Studieutvalg for teknologi, kunst og design

Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtebok Studieutvalg for teknologi, kunst og design Organ: Type referat: Møtebok Møtested: Møterom PS639, Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet P35 Dato: 23.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:30 Følgende

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry

Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012

Detaljer

DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR

DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR Studieplan: DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR Navn Bokmål: Nynorsk: Engelsk: Dataanalyse og sensorteknologi - master (5-årig), sivilingeniør Dataanalyse og sensorteknologi

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering...

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid.

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid. Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 8. juli 2014

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi - 180 studiepoeng (Process and Gas Technology) Høst 2015 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår... 1

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi Fører til

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag Heltid/deltid:

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon

Detaljer

Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011

Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011 Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011 Faglige spissinger Ola Jetlund Institutt for industriell utvikling (IU) Høgskolen i Oslo og Akershus (www.hioa.no) Automatisering Målsetting og faglig spissing

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 26. februar 2015 Fakultet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS)

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Emneplan for Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Visual Communication Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 26. februar 2015

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETROL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer