Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for informasjonsteknologi Programplanen gjelder fra kull 2012 studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner studieår... 9 Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 2

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Bachelorstudiet i ingeniørfag - data gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. I tillegg inneholder studiet flere samfunns- og realfaglige emner og det bidrar til å sette utdanningen inn i en bredere faglig kontekst. Bachelorstudiet i ingeniørfag - data har en studieretning: Datateknikk Studiet kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og undervisning. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i data på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel Network and System Administration ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Data er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag data. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med spesiell studiekompetanse som ønsker høyere utdanning innen informasjonsteknologi, som ønsker å ha databehandling og informasjonsteknologi som yrke og som i tillegg ønsker å få en realfaglig profil på sin kompetanse. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 3

4 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - data har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget. Sentrale kunnskaper for alle som omfattes av studieprogram data inkluderer problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan benyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis Ferdigheter Kandidaten: kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter til å: o anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk o utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer o bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstill dette slik at det belyser en problemstilling kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan settes disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 4

5 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og en avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng til sammen 180 studiepoeng. Følgende oversikt viser i hvilken rekkefølge emnene blir undervist. Det er fordelaktig, men ikke et krav, at en student gjennomfører emnene i denne rekkefølgen. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner (P)som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde. Obligatoriske emner for de som begynner fra kull studieår DAPE1300 Diskret matematikk (P) studiepoeng. høst DAPE1400 Programmering (P). 10 studiepoeng. høst DAFE1200 Webprosjekt (F) studiepoeng. høst DATS1500 Databaser (TS) 10 studiepoeng. vår DAFE1000 Matematikk 1000 (F).. 10 studiepoeng. vår DATS1600 Programutvikling (TS) 10 studiepoeng. vår 2. studieår DATS Algoritmer og datastrukturer (TS).. 10 studiepoeng. høst DAPE Statistikk og matematikk (P).. 10 studiepoeng. høst DAFE Systemutvikling (F) 10 studiepoeng. høst DAPE Fysikk og kjemi (P) studiepoeng. vår DATS Datamaskinarkitektur og nettverk (TS).. 10 studiepoeng. vår DATS Operativsystemer (TS) 10 studiepoeng. vår 3. studieår DAPE Menneske, bedrift og samfunn (P). 10 studiepoeng. høst DAVE Valgemne (V). 10 studiepoeng. høst DAVE Valgemne (V). 10 studiepoeng. høst DAVE.. Valgemne (V). 10 studiepoeng. vår DATS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 studiepoeng. vår Mulige valgemner Emner som er obligatoriske emner i bachelorstudiene i informasjonsteknologi og i anvendt datateknologi og som ikke allerede inngår i bachelorstudiet i ingeniørfag - data, kan tas som valgemner. Det vil også være egne valgemner, men de blir gitt kun hvis det er et tilstrekkelig 1 Med forbehold om endringer for andre og tredje studieår, da emneplaner endelig godkjennes før hvert nytt studieår. Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 5

6 antall interesserte studenter. Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester. Oversikten nedenfor viser de mest aktuelle, med forbehold om endringer: Nettverks- og systemadministrasjon studiepoeng...høst Webapplikasjoner studiepoeng...høst Menneske maskin interaksjon studiepoeng...høst Prototyping studiepoeng...høst Universell utforming for IT studiepoeng...høst Visualisering studiepoeng...høst Matematikk III studiepoeng...vår Apputvikling studiepoeng...vår Effektiv kode med C og C studiepoeng...vår Webprogrammering studiepoeng...vår Informasjonsarkitektur studiepoeng...vår IT i praksis studiepoeng...vår Engelsk kommunikasjon studiepoeng...vår Matematikk IV studiepoeng...vår 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men ofte bygge på problembasert undervisning. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon. Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier. Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet. Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Det meste av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 6

7 Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver, men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng per 1. oktober i 3. studieår før bacheloroppgave tildeles. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 7

8 Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 1 DAPE1300 Diskret matematikk 10 sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 1 DAPE1400 Programmering 10 sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 1 DAFE1200 Webprosjekt 10 sp Prosjektarbeid i gruppe A-F 2 DATS1500 Databaser 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 2 DAFE1000 Matematikk sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 2 DATS1600 Programutvikling 10 sp Prosjektarbeid i gruppe A-F 3 DATS Algoritmer og 10 sp A-F datastrukturer 3 DAPE Statistikk og matematikk 10 sp A-F 3 DAFE Systemutvikling 10 sp A-F 4 DAPE Fysikk og kjemi 10 sp A-F 4 DATS Datamaskinarkitektur og 10 sp A-F nettverk 4 DATS Operativsystemer 10 sp A-F 5 DAPE Menneske, bedrift og 10 sp A-F samfunn 10 sp 5 DAVE Valgemne 10 sp A-F 5 DAVE Valgemne 10 sp A-F 6 DAVE Valgemne 10 sp A-F 6 DATS3900 Bacheloroppgave 20 sp A-F Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 8

9 10. Emneplaner Emneplaner for andre og tredje studieår godkjennes og offentliggjøres i før hvert studieår. 1. studieår Emnekode og -navn DAPE1300 Diskret matematikk Engelsk navn Discrete Mathematics Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studentene få kunnskaper om og ferdigheter i å anvende begrepene og teknikkene fra diskret matematikk i generelle problemstillinger og i problemstillinger som inngår i grunnleggende og videregående datafag. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan definere og forklare innholdet i aktuelle begreper i logikk, mengdelære, tallteori, matriseregning, bevisteknikk, kombinatorikk, relasjoner, grafteori og boolsk algebra kan gjøre rede for aktuelle formler og regneregler Ferdigheter Studenten: kan løse emnespesifikke, men også generelle og sammensatte problemer ved hjelp av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnet kan bruke begreper og teknikker fra emnet i de datafagene der det er aktuelt Generell kompetanse Studenten: kan informere programmerere og andre om problemstillinger der begreper og teknikker fra diskret matematikk med fordel kan brukes Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller en studentassistent. Arbeidskrav: Tre arbeider. Hvert av dem har omlag 8 timers omfang. Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 9

10 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Rosen, Kenneth H. (2012). Discrete Mathematics and Its Applications (7. utgave). McGraw- Hill. Antall sider som er pensum: 500. Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 10

11 Emnekode og -navn DAPE1400 Programmering Engelsk navn Programming Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal lære seg syntaks og semantikk (grammatikk og meningsinnhold) i et objektorientert programmeringsspråk, samt utvikle og anvende grunnleggende algoritmer og datastrukturer, programstrukturer og programmeringsmetoder. Som programmeringsspråk brukes Java. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: redegjøre for prinsippene for objektorientert programmering forklare begrepet informasjonsbeskyttelse (information hiding) forklare hva som ligger i begrepet arv (inheritance) forklare hva polymorfisme innebærer Ferdigheter Studenten kan anvende: datatyper, grunnleggende og brukerdefinerte kontrollstrukturer metoder datastrukturer (arrayer) klasser, objekter, referanser arv abstrakte klasser og metoder interface polymorfisme enkel brukerkommunikasjon via grafisk brukergrensesnitt Generell kompetanse Studenten kan: planlegge og gjennomføre datafaglige prosjekter både alene og som deltaker i en gruppe Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller studentassistent. Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 11

12 Arbeidskrav Fire obligatoriske oppgaver To individuelle prøver av 60 minutters varighet (uten bruk av hjelpemidler) Gjennomsnittlig arbeidsmengde pr. obligatoriske oppgave vil variere mellom 5 og 15 timer, avhengig av oppgavens størrelse og studentens ferdigheter i faget. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart. Pensum/lærebok siste gang kurset gikk var: Deitel & Deitel: Java How to Program, siste utgave. Kapitlene 1 til 10 (til sammen 437 sider), samt notatet Vindusbaserte programmer, som er lagt ut på fagets hjemmeside. Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 12

13 Emnekode og -navn DAFE1200 Webprosjekt Engelsk navn Web Project Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning: Web og internett har i dag en viktig og sentral samfunnsmessig rolle og er av fundamental betydning for de som skal ha databehandling og IT som profesjon. I dette emnet vil web være en plattform for å etablere kunnskap om og ferdigheter i ideer, teknologi og metodikk som er sentrale for yrkesområdet data og IT. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har grunnleggende kunnskap om og erfaring med prosjekt som arbeidsform kjenner til den sentrale rollen som web og internett har i moderne databehandling har kjennskap til områdets samfunns-, sikkerhets- og miljømessige aspekter og utfordringer kan se denne delen av informasjonsteknologien både i et historisk og i et fremtidsrettet perspektiv Ferdigheter Studenten: behersker de sentrale teknologiene for web (HTML, CSS, JavaScript) kan benytte aktuelle utviklingsverktøy kan planlegge, organisere og gjennomføre mindre webbaserte IT-prosjekter kan lage brukervennlige og universelt utformede løsninger kan rapportere muntlig og skriftlig ved hjelp av aktuelle presentasjonsteknikker Generell kompetanse Studenten: kan kommunisere med brukere, utviklere og andre involverte i et utviklingsarbeid kan samarbeide i grupper Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Studentene arbeider dels individuelt og dels i grupper (gruppestørrelse på fire). Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 13

14 Arbeidskrav: To gruppeoppgaver En individuell oppgave Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes Sensorordning: To sensorer. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Thomas A. Powell. HTML & CSS - The Complete Reference. McGraw-Hill Bob Hughes and Mike Cotterell. Software Project Management. McGraw-Hill Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 14

15 Emnekode DATS1500 Databaser Engelsk navn Databases Studieprogram emnet Bachelorstudium i ingeniørfag - data inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal tilegne seg kunnskaper om databasedesign og ferdigheter i bruk av relasjonsdatabaser. Videre skal de utvikle ferdigheter i konstruksjon og vedlikehold av databaser samt innsikt i flerbruker og flerlags databasearkitektur. De skal få kjennskap til XML og innsikt i programmering mot databaser. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: gjøre rede for hva et databasesystem er og hvilke deler det består av gjøre rede for hva XML er og hvor dette benyttes forklare hva transaksjoner er og hvordan de utføres gjøre rede for bruk av indekser og ulike måter å lagre filene fysisk forklare hva et datavarehus er og hvordan dette skiller seg fra et databasesystem gjøre rede for hvordan ER-modellering kombinert med normalformer gir relasjonsdatabaser med god struktur Ferdigheter Studenten kan: designe databaser ved hjelp av ER-modellering opprette databaser og benytte disse ved hjelp av språket SQL tegne ER-modeller og generere databasescript ved bruk av software Generell kompetanse Studenten kan: formidle hvordan databaser dokumenteres og designes med ER-modeller Arbeids- og undervisningsformer: Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. Arbeidskrav: Tre obligatoriske innleveringer Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 15

16 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Ingen. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Kristoffersen, Bjørn: Databasesystemer. Utvikling og administrasjon med fokus på SQL, 2007 Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 16

17 Emnekode og -navn DAFE1000 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter: anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 17

18 o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Fire obligatoriske innleveringer må være godkjent. De obligatoriske innleveringene vil basere seg på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamen samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 18

19 Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater. Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 19

20 Emnekode og -navn DATS1600 Programutvikling Engelsk navn Program Development Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal videreutvikle sine ferdigheter i objektorientert programmering. I siste halvdel av kurset jobber studentene med et større prosjektarbeid, der inntil 3 studenter jobber sammen. Som programmeringsspråk brukes Java. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger direkte på DAPE1400 Programmering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: gjøre rede for avansert objektorientert programmering, forklare og definere klassehierarki med abstrakte og konkrete klasser forklare og definere dynamiske datastrukturer gjøre rede for Model-View-Control-arkitektur Ferdigheter Studenten kan anvende: abstrakte klasser og metoder interface polymorfisme unntakshåndtering filbehandling tekstmanipulering, regulære uttrykk rekursjon grunnleggende algoritmer for sortering og søking dynamiske datastrukturer (lister, køer og stakker) generiske metoder og klasser Javas Collections-bibliotek GUI-programmering tråder (threads) designe og programmere store applikasjoner, der brukergrensesnittet er skilt fra programlogikken Generell kompetanse Studenten: kan planlegge og gjennomføre datafaglige prosjekter både alene og som deltaker i en gruppe Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 20

21 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelse på 2 eller 3 studenter. Tidsfrister og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Det forventes at studentene følger forelesninger og øvinger. Arbeidskrav En obligatorisk oppgave (gruppearbeid) En individuell prøve av 45 minutters varighet (uten bruk av hjelpemidler) Gjennomsnittlig arbeidsmengde for den obligatoriske oppgaven vil variere mellom 5 og 15 timer. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes Sensorordning: To sensorer Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart. Pensum/lærebok siste gang kurset gikk var: Deitel & Deitel: Java How to Program, siste utgave. Følgende avsnitt/kapitler: 11, , 13, 14, , 16, , 18, 19, 20, , 22, 23, 30 (til sammen 525 sider). Dessuten noe tilleggsstoff om lister, filer og JTable. Notater om dette ble lagt ut fagets hjemmeside. Bachelor i ingeniørfag - data fra kull 2012 studieåret Side 21