Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Transkript

1 Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen ved HiO 15. mars 2012 Sist endret i studieutvalget ved TKD 21.mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Programplanen gjelder for 2. og 3. studieår

2 Innhold 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV MÅLSETTINGEN I STUDIET STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER INTERNASJONALISERING ARBEIDSKRAV VURDERING/EKSAMEN OG SENSUR EMNEPLANER STUDIEÅR , FELLESEMNER FOR ALLE STUDIERETNINGER STUDIEÅR , AUTOMATISERING STUDIEÅR , AUTOMATISERING STUDIEÅR , MEDISINSK TEKNOLOGI STUDIEÅR , MEDISINSK TEKNOLOGI STUDIEÅR , KOMMUNIKASJONSSYSTEMER STUDIEÅR , KOMMUNIKASJONSSYSTEMER STUDIEÅR , HOVEDPROSJEKT VALGFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI FELLES VALGEMNER FOR INGENIØRUTDANNINGENE VED TKD STUDIEÅRET EUROPEAN PROJECT SEMESTER Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 2

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo etter rammeplan for ingeniørutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i emneplanene er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva næringslivet og arbeidslivet forventer av en nyutdannet ingeniør. Elektronikk og informasjonsteknologi har tre studieretninger: Automatisering (Teknisk Kybernetikk) Kommunikasjonssystemer Medisinsk teknologi Alle studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innenfor grunnleggende ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi. For gjennomføring av studieretningen Kommunikasjonssystemer tas det forbehold om at tilstrekkelig antall studenter velger studieretningen. Studiet gir muligheter for spennende jobber i privat og offentlig virksomhet, både i inn- og utland. For eksempel med utvikling, vedlikehold og salg av styrings- og overvåkingssystemer, kommunikasjonssystemer og medisinskteknisk utstyr, som er helt nødvendig i industrien og helsetjenesten. Elektronikk og informasjonsteknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen elektronikk og informasjonsteknologi. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 3

4 4. Målsettingen i studiet Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler følgende egenskaper: Evne til å arbeide effektivt og selvstendig Ta initiativ, vise lederegenskaper Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt. Ta utfordringer Administrere seg selv, holde orden og avtaler. Presentere resultater i muntlig og skriftlig form. Yrkesetikk og arbeidsmoral Miljøhensyn i arbeid og utvikling Kvalitetssikring av arbeid og løsninger 5. Studiets innhold og oppbygging Undervisningen er felles for alle studieretninger de to første semestrene. Valg av studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng og karakter fra første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en studieretning blir større enn dens kapasitet. En studieretning blir ikke startet dersom det ikke er nok søkere. Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, arbeidskrav, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Ved semesterstart publiseres undervisningsplan for hvert enkelt emne. Denne inneholder detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. Studiet er bygd opp av følgende hovedemner: matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner tekniske emner samfunnsfaglige emner valgemner hovedprosjekt Fordelt på studieretningene slik: For gjennomføring av studieretningen Kommunikasjonssystemer tas det forbehold om at tilstrekkelig antall studenter velger studieretningen. Automatisering for studenter som starter i 2. og 3. studieår 2012: 2. år Matematikk 2000 for elektronikk og IT 10 studiepoeng høst Dynamiske systemer 10 studiepoeng høst PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett 10 studiepoeng høst Elektronikk 10 studiepoeng vår Kybernetikk 10 studiepoeng vår Instrumentering 10 studiepoeng vår 3. år Kybernetikk II 15 studiepoeng høst Innebygde systemer 5 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og økonomi 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 4

5 Kommunikasjonssystemer, for studenter som starter i 2. og 3. studieår 2012: 2. år Matematikk 2000 for elektronikk og IT 10 studiepoeng høst Informatikk 10 studiepoeng høst Kommunikasjonsnett 10 studiepoeng høst Elektronikk 10 studiepoeng vår Mobile kommunikasjonssystemer 10 studiepoeng vår Signalbehandling og kommunikasjon 10 studiepoeng vår 3. år Datasikkerhet 10 studiepoeng høst Kommunikasjonsprosjekt 10 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og økonomi 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Medisinsk teknologi, for studenter som starter i 2. og 3. studieår 2012: 2. år Matematikk 2000 for elektroprogrammet 10 studiepoeng høst Anatomi og fysiologi 10 studiepoeng høst PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett 10 studiepoeng høst Elektronikk 10 studiepoeng vår Signalbehandling og lineære system 10 studiepoeng vår Systemintegrasjon 10 studiepoeng vår 3. år Medisinsk instrumentering 10 studiepoeng høst Medisinske avbildningssystemer 10 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Medisinsk forvaltning og etikk 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Valgemner for kull 2011 Valgemner går i femte semester (velges i fjerde semester) Valgemner igangsettes forutsatt at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet. Det tas forbehold om endringer, nye valgfag kom komme og andre kan utgå. Felles for studieretningene Robotteknikk (10sp) Elektroprosjekt (10sp) Bionic Engineering (10 sp) Matematikk III (10sp) Kommunikasjonssystemer og Medisinsk teknologi Digital bildebehandling (10sp) Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 5

6 Oversikt i tabellform for 2. og 3. års studenter studieåret Studieretning for Automatisering Hovedprosjekt Prosj.gj. og øk. 6. sem. HO931E LO191A 20 sp 10 sp Kybernetikk II Inneb. syst. Valgemne 5. sem. SO303E SO329E Se egen liste 15 sp 5 sp 10 sp Elektronikk Kybernetikk Instrumentering 4. sem. LO352E LO361E LO362E 10 sp 10 sp 10 sp Matematikk 2000 for elektropr. Dynamiske systemer PC-basert instr. og komm.nett 3. sem. FO020E LO346E SO376E 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp Studieretning for Kommunikasjonssystemer Hovedprosjekt Prosj.gj. og øk. 6. sem. HO931E LO191A 20 sp 10 sp Datasikkerhet Kommunikasjonsprosjekt Valgemne 5. sem. LO147E SO385E Se egen liste 10 sp 10 sp 10 sp Elektronikk Mobilkommunikasjon Signalbehandling og kommunikasjon 4. sem. LO352E LO374E SO685E 10 sp 10 sp 10 sp Matematikk 2000 for elektropr. Informatikk Kommunikasjonsnett 3. sem. FO020E LO395E SO305E 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp Studieretning for Medisinsk teknologi Hovedprosjekt Medisinsk forvaltning og etikk 6. sem. HO931B SO677E 20 sp 10 sp Medisinske avbildingssystemer Medisinsk instrumentering Valgemne 5. sem. SO680E SO683E Se egen liste 10sp 10 sp 10 sp Elektronikk Signalbehandling og lineære syst. Systemintegrasjon 4. sem. LO352E SO679E SO684E 10 sp 10 sp 10 sp Matematikk 2000 for elektropr. Anatomi og fysiologi PC-basert instr. og komm.nett 3. sem. FO020E SO670E SO376E 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Emnene vil ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Prosjektarbeid er en viktig komponent i mange emner. Det legges vekt på at studentene lærer seg å samarbeide i grupper. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 6

7 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng per 1. oktober i 3. studieår før hovedprosjektet tildeles. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 7

8 Vitnemål På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på hovedprosjektet framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. 2. og 3 studieår Automatisering Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 3 FO020E Matematikk sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 LO346E Dynamiske systemer 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 SO376E PC-basert instrumentering 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F og kommunikasjonsnett og prosjektarbeid i gruppe (30 %) 4 LO352E Elektronikk 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 LO361E Kybernetikk 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 LO362E Instrumentering 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3timer A-F 5 SO303E Kyberneetikk II 15 sp A-F 5 SO329E Innebygde systemer 5 sp 5 Valgemne 10 sp Se den enkelte emneplan A-F 6 LO191A Prosjektgj. Øk. 10 sp A-F 6 HO931E Hovedprosjekt 20 sp Prosjekt A-F 2. og 3 studieår Kommunikasjonssystemer Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 3 FO020E Matematikk sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 LO395E Informatikk 10 sp Prosjektarbeid A-F 3 SO305E Kommunikasjonsnett 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) A-F og prosjektarbeid i gruppe (30 %) 4 LO352E Elektronikk 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 LO374E Mobilkommunikasjon 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 SO686E Signalbehandling og 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F kommunikasjon 5 LO147E Datasikkerhet 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 SO385E Kommunikasjonsprosjekt 10 sp Mappevurdering 5 Valgemne 10 sp Se den enkelte emneplan A-F 6 LO191A Prosjektgj. Øk. 10 sp A-F 6 HO931E Hovedprosjekt 20 sp Prosjekt A-F Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 8

9 2. og 3 studieår Medisinsk teknologi Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 3 FO020E Matematikk sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 3 SO670E Anatomi og fysiologi 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F SO376E PC-basert instrumentering 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 A-F 3 og kommunikasjonsnett %) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) 4 LO352E Elektronikk 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 SO679E Signalbehandling og linære 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F system 4 SO684E Systemintegrasjon 10 sp A-F 5 SO680E Medisinske 10 sp A-F avbildingssystemer 5 SO683E Medisinsk instrumentering 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 Valgemne 10 sp Se den enkelte emneplan A-F 6 SO677E Medisinsk forvaltning og 10 sp etikk A-F 6 HO931B Hovedprosjekt 20 sp Prosjekt A-F 10. Emneplaner Emneplaner godkjennes og offentliggjøres før hvert studieår. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 9

10 2. studieår , fellesemner for alle studieretninger Emnekode og -navn FO020E Matematikk 2000 for elektroprogrammet Engelsk navn Mathematics 2000 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske og statistiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser, spesielt innen elektrofag. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på Matematikk Læringsutbytte KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene i matematikk kunne gjøre rede for konvergensbegrepet gjøre rede for Taylor-utvikling i statistikk kunne gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg gjøre rede for de vanligste sannsynlighetsmodellene og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene i matematikk kunne bruke løsningsmetoder for 2. ordens differensiallikninger på svingesystemer bestemme konvergens av rekker med de vanligste testene, samt kunne derivere og integrere potensrekker leddvis bruke Taylor-tilnærming til linearisering av funksjoner og finne tilnærmingsverdier til integraler beskrive og drøfte funksjoner av flere variable, bl.a. ved bruk av nivåkurver, nivåflater og partielle deriverte i statistikk kunne løse disiplinspesifikke, men også generelle og sammensatte problemer, ved hjelp av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnets disipliner bruke begreper og teknikker fra emnets disipliner i de ingeniørfagene der det er aktuelt GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene i matematikk ha gode ferdigheter i rekketeori og flervariabelanalyse i statistikk kunne anvende de vanligste sannsynlighetsfordelingene for å løse praktiske problemstillinger løse ingeniørproblemstillinger ved statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 10

11 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper, og får veiledning av faglærer og/eller studentassistenter. Arbeidskrav Én obligatorisk datainnlevering må være godkjent. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler. 2. utgave. Universitetsforlaget. Kap I alt 200 sider. Lindstrøm, Hole & Lorentzen: Kalkulus. Universitetsforlaget. Kap. 3.1, 4.7, , I alt 140 sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 11

12 Emnekode og -navn LO352E Elektronikk Engelsk navn Electronics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Type emne Tekniske emner Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: kjenner til virkemåte og egenskaper til sentrale elektronikk-komponenter har kunnskap om oppbygging av elementære forsterkere og kunne analysere disse kjenner til hvordan større systemer kan bygges opp av elementære kretser har kunnskap om Analog/Digital-omforming og Digital/Analog-omforming har kunnskap om oppbyggingen av strømforsyninger kjenner til design med hensyn på EMC, støy og jording kjenner til frekvensrespons og kunne designe filtre FERDIGHETER Studenten kan: lese og kople opp etter et skjema og drive nødvendig feilsøking diskutere en kretsløsning og forklare hvordan den virker bruke leverandørmanualer og datablad på egen hånd anvende DAK-verktøy til skjemategning, simulering og utlegg programmere i VHDL GENERELL KOMPETANSE Studenten: kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk kan drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode har grunnleggende kunnskaper innen moderne konstruksjonsmetodikk og komponenter som benyttes ved industriell elektronikk Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid, samt et mindre prosjekt med presentasjon og rapport. Øvinger på PC inngår i lab og prosjekt. Teoretiske øvinger er frivillige. Arbeidskrav Arbeidskrav består av 5 laboratorieøvinger og et prosjekt som må være godkjent. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 12

13 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Rolf Ingebrigtsen og Knut Harald Nygaard: Elektronikk (Kompendium) Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 13

14 2. studieår , Automatisering Emnekode og -navn LO346E Dynamiske systemer Engelsk navn Dynamic systems Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Type emne Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne (5sp) tekniske emner (5) Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet og bygger på LO301E elektriske kretser 5 sp Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om: metoder for modellering av enkle fysiske systemer modellformer for kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og transferfunksjoner karakteristiske responser for 1. og 2. ordens systemer i tids- og frekvensplan metoder for stabilitetsanalyse av åpne og tilbakekoplete systemer laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon ved hjelp av integral- og residuregning laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer enkel simulering av dynamiske systemer FERDIGHETER Studenten kan: sette opp matematiske modeller av enkle, fysiske systemer beskrive kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og transferfunksjoner identifisere 1. og 2. ordens systemer ut i fra deres respons i tids- og frekvensplan utføre stabilitetsanalyser av åpne og tilbakekoplete systemer utføre laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon ved hjelp av integral- og residuregning anvende laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer utføre simulering av dynamiske systemer GENERELL KOMPETANSE Studenten kan: analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet elektriske kretser har forståelse av egenskapene til grunnleggende dynamiske systemer av 1. og 2. orden og kunne lage og forstå ulike modelltyper Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 14

15 Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er teori undervisning og laboratoriearbeid. Arbeidskrav 5 laboratorieoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Haugen, Finn, (2003). Dynamiske systemer modellering, analyse og simulering, Tapir Akademisk Forlag (210 sider). Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 15

16 Emnekode og -navn SO376E PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett Engelsk navn PC-based instrumentation and communication networks Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering og medisinsk teknologi Type emne Tekniske emner Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper innen nettverksteknologi samt PCbasert instrumentering med bruk av et grafisk programmeringsspråk (LabVIEW). Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om: nettverk, protokoller og topologi ethernet og trådløse lokalnettverk prinsipper for feildeteksjon og feilkorreksjon tjenester på nettet LabVIEW programstrukturer, dataformater og filhåndtering kommunikasjon mellom LabVIEW-program og eksterne instrumenter LabVIEW program for Klient/Server nettverkskommunikasjon databehandling og filtrering i LabVIEW FERDIGHETER Studenten kan: sette opp nettverk av datamaskiner og kunne analysere kommunikasjonen ved hjelp av nettanalysatorer bruke LabVIEW for måling, styring og overvåking av ulike typer prosesser og systemer GENERELL KOMPETANSE Studenten kan: konstruere nettverk og gjøre bruk av nettverkskomponenter planlegge og gjennomføre prosjekter med LabVIEW som plattform for måling, styring og overvåking av ulike prosesser og systemer Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper innen nettverksteknologi samt PC-basert instrumentering med bruk av et grafisk programmeringsspråk (LabVIEW) Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger Arbeidskrav Arbeidskrav består av 7 praktiske laboratorieøvelser Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 16

17 Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektoppgave i gruppe, teller 30 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, teller 70 % Sensorordning: 1) To sensorer. 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Hallsteinsen, Klefstad, Skundberg, Innføring i datakommunikasjon, 2.utgave, Gyldendal Akademisk forlag. (302 sider). ISBN: Støttelitteratur for LabVIEW Robert H. Bishop, Learning with LabVIEW 2009, Prentice Hall. (716 sider). ISBN-13: Eller Lars Bengtsson, LabVIEW från början, version 7. Studentlitteratur. (380 sider). ISBN: Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 17

18 Emnekode og -navn LO361E Kybernetikk Engelsk navn Cybernetics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Type emne Tekniske emner Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studiet omhandler grunnleggende systemkunnskap, enheter og funksjoner innen prosessregulering og industriell automatisering. Forkunnskapskrav Bygger på emne LO196A Prosjektledelse, FO020E Matematikk 1000, FO340E Fysikk og LO346E Dynamiske systemer. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: har grunnleggende kunnskap om industriell instrumentering, reguleringsteknikk og programmering av programmerbare logiske styringer, dvs.: o Intuitiv regulering o Analyse av enkle enhetsprosesser for reguleringsformål o Prosessimulering o PID regulatorer o Syntese basert på analyse av Bodeplott o Multivariabel reguleringsteknikk o Systemering FERDIGHETER Studenten kan: analysere systemer mhp. systemering og reguleringsteknikk samt automatisere av større og mindre industrielle prosesser GENERELL KOMPETANSE Studenten: har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser automatiseres sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på en effektiv og økonomisk korrekt måte Arbeids- og undervisningsformer Emnet undervises i klasser. Laboratorieoppgaver står ellers sentralt. Arbeidskrav Arbeidskrav består av 3 obligatoriske laboratorieoppgaver. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 18

19 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Bjørn Engebretsen, Automatiseringsanlegg, Tapir Akademisk Forlag, 2008 Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 19

20 Emnekode og -navn LO362E Instrumentering Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler grunnleggende systemkunnskap, enheter og funksjoner innenfor den disiplinen som omtales som industriell instrumentering. Forkunnskapskrav Bygger på emne LO196A Prosjektledelse, FO020E Matematikk 1000, FO340E Fysikk og LO346E Dynamiske systemer. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: har etter emnet grunnleggende kunnskap om systemering og industriell instrumentering, dvs.: o instrumentering av enhetsprosesser o grunnleggende instrumentering, Hook-up tegninger og instrumentkvaliteter o pådragsorganer o installasjon i eksplosjonsfarlige områder o systemering o PLS Arkitektur o PLS Programmering FERDIGHETER Studenten kan: analysere systemer mhp. systemering, instrumentering og PLS programmering samt automatisere større og mindre industrielle prosesser GENERELL KOMPETANSE Studenten: har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser instrumenteres og automatiseres sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på en effektiv og økonomisk korrekt måte Arbeids- og undervisningsformer Emnet undervises i klasser. Laboratorieoppgaver står ellers sentralt. Arbeidskrav Arbeidskrav består av 3 obligatoriske laboratorieoppgaver. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 20

21 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Bjørn Engebretsen, Automatiseringsanlegg, Tapir Akademisk Forlag, 2008 Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 21

22 3. studieår , Automatisering Emnekode og -navn SO303E Kybernetikk II Engelsk navn Cybernetics II Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Type emne Tekniske emner Studiepoeng 15 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir praktisk og teoretisk forståelse av digital signalbehandling, datadrevet modellering og modellbasert måling og regulering. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet Kybernetikk 1. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har grunnleggende kunnskap i følgende sentrale emner: matematisk grunnlag for Fourier- og z- transformasjon. metoder for prosessering av samplede signaler konstruksjon og analyse av digitale filtre (FIR og IIR) diskretisering av kontinuerlige signaler og systemer modellbeskrivelser for diskrete systemer statistisk analyse av målesignaler (kovariansanalyse) estimering av parametre i et dynamisk system ut fra måledata tilstandsestimering for prosesser basert på kontinuerlige og diskrete modeller optimalregulering og modellbasert, prediktiv regulering (MPC) FERDIGHETER Studenten kan: gjøre prosessmålinger ved hjelp av LabVIEW og analysere data fra prosesser ved hjelp av Matlab basert på en analyse av måledata bestemme frekvensinnhold i et signal og lage modeller av en prosess simulere prosessen med ulike reguleringsstrategier ved hjelp av SIMULINK GENERELL KOMPETANSE Studenten: har innsikt og forståelse i diskretisering av målesignaler, datadrevet modellering og hvordan en god modell kan brukes for forbedringer i prosessreguleringen kan planlegge og gjennomføre prosjekter, alene og som deltager i en gruppe Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, laboratorieoppgaver / prosjektarbeid og bedriftsbesøk. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 22

23 Arbeidskrav En prosjektoppgave og 6 obligatoriske laboratorieoppgaver / øvinger må være godkjent Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Haugen, Finn, Advanced dynamics and control, TechTeach Chap (200s)McClellan, Schafer & Yoder, Signal Processing First, Prentice Hall Chap.1 10,13.1 og 13.2 (305 s.) Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 23

24 Emnekode og -navn SO329E Innebygde systemer Engelsk navn Embedded Systems Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Type emne Tekniske emner Studiepoeng 5 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnene Digitale systemer I og II og Elektronikk. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: kan programmeringsmetodikk innen sanntids datateknikk kan Interfaceteknikker micro micro, micro PC kan designe et realtime mikroprosessorsystem kjenner til kritiske egenskaper ved sanntidssystem som kritiske regioner og vranglåsproblematikk kan bruke timere, porter, serie- kommunikasjonsenheter FERDIGHETER Studenten kan: feilsøke et mikroprosessorprogram bruke en c-kompilator bruke leverandørmanualer og app. notes på egen hånd GENERELL KOMPETANSE Studenten: kan drøfte og begrunne valg av hardware og softwareløsninger på et mindre problem har grunnleggende kunnskaper for programmering av innebygde systemer Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid, samt et mindre prosjekt med rapport. Arbeidskrav Arbeidskravene består av 9 laboratorieøvinger og et prosjekt. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Studentene får anledning til å benytte kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 24

25 Pensum ATMEL, XMEGA Manual ( XMEGA application notes ( AVR 1000 Getting started writing C-kode for XMega AVR:1500 xplain training xmega basics Enkle portprogrammer AVR 1313 Using ports and external interrupts AVR 1501 xplain training xmega timer/counter AVR 1306 timer/counter AVR 1503 xplain training xmega multinteruptkontroller AVR 1305 interruptkontroller AVR 1505 xplain training xmega ADC AVR 1300 ADC AVR 1506 xplain training xmega clock system AVR 1508 xplain training Xmega DAC AVR 1301 DAC AVR 1510 xplain training Xmega USART AVR 1307 USART AVR 1314 Using real- time counter Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 25

26 2. studieår , Medisinsk teknologi Emnekode og -navn SO670E Anatomi og fysiologi Engelsk navn Anatomy and Physiology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, medisinsk teknologi Type emne Tekniske emner Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir grunnleggende kunnskap i menneskekroppens oppbygning og funksjoner og den nødvendige terminologi for å diskutere viktige medisinske problemstillinger med leger og helsepersonell. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på FO340 Fysikk for elektroprogrammet og FO051E Miljø og kjemi. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: har kunnskap om oppbygning av den medisinske terminologien har kunnskap om den teoretiske bakgrunnen for hvordan menneskekroppen er oppbygd og dets virkemåte sett fra forskjellige systemnivåer har kunnskap om arbeidsfysiologi der fysiologiske prosesser og markører er i hovedfokus når man er utsatt for fysiske aktiviteter kan skissere oppbyggingen av kroppen fra cellulært til organisme nivå har kunnskap om Sirkulasjonssystemet, Nervesystemet, Respirasjonssystemet, Fordøyelsessystemet, Urinsystemet, Skjelettet, og Muskelsystemet kjenner til arbeidsfysiologi testing og de brukte markørene i den forbindelse FERDIGHETER Studenten: behersker anatomi- og fysiologi-terminologiene kan anvende fysiologi kunnskapen for å forklare fysiologiske prosesser spesielt mot sirkulasjonssystemet og arbeidsfysiologi GENERELL KOMPETANSE Studenten: kan drøfte fysiologiske prosesser med andre helsepersonell, og formidle en basis forståelse om hvordan forskjellige markører virker fra et fysiologisk perspektiv Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 26

27 Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger og gruppediskusjoner. Det legges opp til at studentene skal jobbe mye med stoffet selv. I tillegg er det et stort laboratoriearbeid. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Laboratoriearbeid, som teller 20 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 80 % Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. Sensorordning: 1) To sensorer. 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Ross et al. Ross and Wilson Anatomy and Physiology in Health and Illness, 9.utgaven, Churchill Livingstone. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 27

28 Emnekode og -navn SO376E PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett Engelsk navn PC-based instrumentation and communication networks Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, medisinsk teknologi og automatisering Type emne Tekniske emner Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper innen nettverksteknologi samt PCbasert instrumentering med bruk av et grafisk programmeringsspråk (LabVIEW). Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om: nettverk, protokoller og topologi ethernet og trådløse lokalnettverk prinsipper for feildeteksjon og feilkorreksjon tjenester på nettet LabVIEW programstrukturer, dataformater og filhåndtering kommunikasjon mellom LabVIEW-program og eksterne instrumenter LabVIEW program for Klient/Server nettverkskommunikasjon databehandling og filtrering i LabVIEW FERDIGHETER Studenten kan: sette opp nettverk av datamaskiner og kunne analysere kommunikasjonen ved hjelp av nettanalysatorer bruke LabVIEW for måling, styring og overvåking av ulike typer prosesser og systemer GENERELL KOMPETANSE Studenten kan: konstruere nettverk og gjøre bruk av nettverkskomponenter planlegge og gjennomføre prosjekter med LabVIEW som plattform for måling, styring og overvåking av ulike prosesser og systemer Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper innen nettverksteknologi samt PC-basert instrumentering med bruk av et grafisk programmeringsspråk (LabVIEW) Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger Arbeidskrav Arbeidskrav består av 7 praktiske laboratorieøvelser Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 28

29 Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektoppgave i gruppe, teller 30 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, teller 70 % Sensorordning: 1) To sensorer. 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Hallsteinsen, Klefstad, Skundberg, Innføring i datakommunikasjon, 2.utgave, Gyldendal Akademisk forlag. (302 sider). ISBN: Støttelitteratur for LabVIEW Robert H. Bishop, Learning with LabVIEW 2009, Prentice Hall. (716 sider). ISBN-13: Eller Lars Bengtsson, LabVIEW från början, version 7. Studentlitteratur. (380 sider). ISBN: Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 29

30 Emnekode og -navn SO679E Signalbehandling og lineære systemer Engelsk navn Signal Processing and Linear Systems Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, medisinsk teknologi Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne (5sp) tekniske emner (5) Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler analyse og behandling av signaler i frekvensdomenet og analyse og design av systemer for behandling av signaler, der målet er å forstå og kunne planlegge måletekniske oppgaver. Emnet inneholder 5 studiepoeng matematikk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnene Matematikk 1000 og Elektriske kretser. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten kan: kan beskrive signaler som matematiske funksjoner og analysere signaler i frekvensdomenet, samt lineære systemer vha. differensialligninger og transferfunksjon. Dette innebærer følgene elementer kunnskap: o Klassifisering av signaler og systemer o Tidsanalyse, differensialligninger, impulsrespons og folding o Periodiske signaler, Fourier-rekker og linjespektere o Aperiodiske signaler, Fouriertransform og frekvensanalyse o Punktprøving, tidsdiskret Fouriertransform og FFT o Laplacetransformasjon, analyse av lineære systemer og stabilitet o Frekvensrespons og analoge filtre. FERDIGHETER Studenten: behersker matematiske verktøy for å kunne analysere signaler og foreta nødvendig behandling av signaler, samt analysere og designe systemer for signalbehandling, derunder filtre GENERELL KOMPETANSE Studenten kan: forstår betydningen av et frekvensspekter og bruke dette til å analysere signaler forstår begreper som frekvensrespons, kausalitet og stabilitet for å kunne beregne og designe systemer for behandling av signaler kan planlegge gjennomføringen av måletekniske oppgaver innen medisinsktekniske anvendelser Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 30

31 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger. Det gis også regneøvinger og laboratorieoppgaver. Arbeidskrav 8 av 12 regneøvinger og 2 laboratorieoppgaver må være godkjent. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum B P Lathi: Signal Processing and Linear Systems (Kap.1-7, 530 sider), Oxford University Press, New York, 2010, International edition ISBN Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 31

32 Emnekode og -navn SO684E Systemintegrasjon Engelsk navn Systems Integration Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, medisinsk teknologi Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal gi studenten en innføring i databasedesign med vekt på relasjonsdatabaser, en innføring i spørrespråket SQL samt kunnskap om konstruksjon og vedlikehold av databaser. I tillegg skal emnet gi en innføring i datasikkerhet og tilhørende teknikker. Emnet skal videre gi studenten innsikt og praktisk kunnskap i systemdesign og integrasjon av datasystemer i helsevesenet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har grunnleggende forståelse og kunnskap i følgende sentrale emner: databasesystemer med vekt på relasjonsdatabaser spørrespråket SQL datavarehus datanettverk og datasikkerhet typiske systemstrukturer på sykehus biomedisinske data, innsamling, lagring og bruk pasientjournaler pasientsikkerhet og kvalitetssikring standarder for biomedisinsk informatikk medisinsk bildeinformasjon (PACS) telemedisin, e-helse og m-helse FERDIGHETER Studenten kan: designe databaser opprette databaser og benytte disse ved hjelp av SQL vurdere ulike datatekniske systemløsninger for bruk i helsevesenet spesifisere egnede dataløsninger for bruk i helsevesenet GENERELL KOMPETANSE Studenten kan: formidle kunnskaper og kunne diskutere synspunkter med helsepersonell og andre som eventuelt ikke har kunnskap innenfor datasystemer forstår tekniske behov som formidles av helsepersonell og andre som eventuelt ikke har kunnskap innenfor datasystemer og kunne anvende disse i forbindelse med spesifikasjon av egnede datasystemer og løsninger Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 32

33 utveksle synspunkter og erfaringer om integrasjon av datasystemer i helsevesenet med dataeksperter og kunne sammen med disse utarbeide system spesifikasjoner Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og prosjektarbeid Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektoppgave i gruppe, teller 30 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, teller 70 % Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Bjørn Kristoffersen. Databasesystemer. Utvikling og administrasjon med fokus på SQL Conklin & White. Principles of computer security: CompTIA Security+ and beyond. McGraw Hill. Third Edition. E.H. Shortliffe, Biomedical Informatics. Computer Applications in Health Care and Biomedicine. Springer Science & Business Media. 3 rd Ed. LLC ISBN-13: (Kap. 2 og 6 64 sider). D.D. Feng, Biomedical Information Technology. Academic Press Series in Biomedical Engineering. ISBN: (Kap. 10, 13 og sider). Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 33

34 3. studieår , Medisinsk teknologi Emnekode og -navn SO680E Medisinske avbildningssystemer Engelsk navn Medical Imaging Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, medisinsk teknologi Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emne behandler de viktigste metoder for medisinsk bildediagnostikk. Det legges vekt på fysisk virkemåte, teknisk oppbygging og bildekvalitet for de ulike modaliteter. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet Signalbehandling og lineære systemer. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om de fysiske prinsipper som ligger til grunn for virkemåten til ulike avbildningsmetoder, deres tekniske oppbygging og hvordan dette påvirker bildekvaliteter som oppløsning, kontrast og signal/støy-forhold Dette innebærer følgene elementer av kunnskap: o Røntgenstråler, analog og digital radiografi o Computer Tomografi og 2D-Fouriertransform o Bølgeforplantning, ultralyd og Doppler o Nukleærmedisin, SPECT og PET o Magnetisk resonans, proton spinn og bildedannelse FERDIGHETER Studenten: kan bidra med sin tekniske bakgrunn og ekspertise i optimal bruk og vedlikehold av bildediagnostisk utstyr GENERELL KOMPETANSE Studenten kan med sin tekniske ekspertise bidra til å velge bildediagnostiske metoder og optimalisere bruken ved at utstyret brukes riktig og på en forsvarlig måte. Målet er å kunne bidra til gjennomføringen av bildediagnostiske oppgaver i et tverrfaglig miljø Arbeids- og undervisningsformer Klasseromsundervisning, prosjektoppgaver og det blir gjennomført ekskursjoner til sykehus i Oslo-regionen. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 34

35 Arbeidskrav 2 prosjektoppgaver og obligatoriske ekskursjoner. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum N B Smith and A Webb: Introduction to Medical Imaging (286 sider), Cambridge University Press, 2011, ISBN Tilleggslitteratur vil bli utdelt etter behov. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 2. og 3. studieår Side 35