Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering"

Transkript

1 Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen ved HiO 15. mars 2012 Sist endret i studieutvalget ved TKD 6. mars 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Programplanen gjelder for 3. studieår

2 Innhold 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV MÅLSETTINGEN I STUDIET STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER INTERNASJONALISERING ARBEIDSKRAV VURDERING/EKSAMEN OG SENSUR EMNEPLANER STUDIEÅR , AUTOMATISERING STUDIEÅR , MEDISINSK TEKNOLOGI STUDIEÅR , KOMMUNIKASJONSSYSTEMER STUDIEÅR , FELLES FOR ALLE STUDIERETNINGER VALGFAG ELEKTRONIKK OG INFORMASJONSTEKNOLOGI FELLES VALGEMNER FOR INGENIØRUTDANNINGENE VED TKD STUDIEÅRET Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 2

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo etter rammeplan for ingeniørutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i emneplanene er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva næringslivet og arbeidslivet forventer av en nyutdannet ingeniør. Elektronikk og informasjonsteknologi har tre studieretninger: Automatisering (Teknisk Kybernetikk) Kommunikasjonssystemer Medisinsk teknologi Alle studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innenfor grunnleggende ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi. For gjennomføring av studieretningen Kommunikasjonssystemer tas det forbehold om at tilstrekkelig antall studenter velger studieretningen. Studiet gir muligheter for spennende jobber i privat og offentlig virksomhet, både i inn- og utland. For eksempel med utvikling, vedlikehold og salg av styrings- og overvåkingssystemer, kommunikasjonssystemer og medisinskteknisk utstyr, som er helt nødvendig i industrien og helsetjenesten. Elektronikk og informasjonsteknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen elektronikk og informasjonsteknologi. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 3

4 4. Målsettingen i studiet Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler følgende egenskaper: Evne til å arbeide effektivt og selvstendig Ta initiativ, vise lederegenskaper Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt. Ta utfordringer Administrere seg selv, holde orden og avtaler. Presentere resultater i muntlig og skriftlig form. Yrkesetikk og arbeidsmoral Miljøhensyn i arbeid og utvikling Kvalitetssikring av arbeid og løsninger 5. Studiets innhold og oppbygging Undervisningen er felles for alle studieretninger de to første semestrene. Valg av studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng og karakter fra første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en studieretning blir større enn dens kapasitet. En studieretning blir ikke startet dersom det ikke er nok søkere. Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, arbeidskrav, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Ved semesterstart publiseres undervisningsplan for hvert enkelt emne. Denne inneholder detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. Studiet er bygd opp av følgende hovedemner: matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner tekniske emner samfunnsfaglige emner valgemner hovedprosjekt Fordelt på studieretningene slik: For gjennomføring av studieretningen Kommunikasjonssystemer tas det forbehold om at tilstrekkelig antall studenter velger studieretningen. Automatisering for studenter som starter i 3. studieår 2013: 3. år Kybernetikk II 15 studiepoeng høst Innebygde systemer 5 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og økonomi 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 4

5 Kommunikasjonssystemer, for studenter som starter i 3. studieår 2013: 3. år Valgemner 30 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og økonomi 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Medisinsk teknologi, for studenter som starter i 3. studieår 2013: 3. år Medisinsk instrumentering 10 studiepoeng høst Medisinske avbildningssystemer 10 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Prosjektgjennomføring og økonomi 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Valgemner for kull 2011 Valgemner går i femte semester (velges i fjerde semester) Valgemner igangsettes forutsatt at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet. Felles for studieretningene Robotteknikk (10sp) Linuxbaserte systemer (10 sp) Elektroprosjekt (10sp) Bionic Engineering (10 sp) Matematikk III (10sp) Kommunikasjonssystemer Datasikkerhet (10 sp) Grunnleggende multimedia kommunikasjon (10 sp) Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 5

6 Oversikt i tabellform for 3. års studenter studieåret Studieretning for Automatisering 6. sem. 5. sem. Hovedprosjekt Prosj.gj. og øk. HO931E LO191A 20 sp 10 sp Kybernetikk II Inneb. syst. Valgemne SO303E SO329E Se egen liste 15 sp 5 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp Studieretning for Kommunikasjonssystemer Hovedprosjekt Prosj.gj. og øk. 6. sem. HO931E LO191A 20 sp 10 sp Valgemne Valgemne Valgemne 5. sem. Se egen liste Se egen liste Se egen liste 10 sp 10 sp 10 sp Studieretning for Medisinsk teknologi 6. sem. 5. sem. 10 sp 10 sp 10 sp Hovedprosjekt Prosj.gj. og øk HO931B LO191A 20 sp 10 sp Medisinske avbildingssystemer Medisinsk instrumentering Valgemne SO680E SO683E Se egen liste 10sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Emnene vil ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Prosjektarbeid er en viktig komponent i mange emner. Det legges vekt på at studentene lærer seg å samarbeide i grupper. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 6

7 Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng per 1. oktober i 3. studieår før hovedprosjektet tildeles. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på hovedprosjektet framkommer også på vitnemålet. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 7

8 Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. 3. studieår Automatisering Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 5 SO303E Kyberneetikk II 15 sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 5 SO329E Innebygde systemer 5 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer 5 Valgemne 10 sp Se den enkelte emneplan A-F 6 LO191A Prosjektgj. Øk. 10 sp A-F 6 HO931E Hovedprosjekt 20 sp Prosjekt A-F 3. studieår Kommunikasjonssystemer Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 5 Valgemne 10 sp Se den enkelte emneplan 5 Valgemne 10 sp Se den enkelte emneplan 5 Valgemne 10 sp Se den enkelte emneplan A-F 6 LO191A Prosjektgj. Øk. 10 sp A-F 6 HO931E Hovedprosjekt 20 sp Prosjekt A-F 3. studieår Medisinsk teknologi Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 5 SO680E Medisinske 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F avbildingssystemer 5 SO683E Medisinsk instrumentering 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 Valgemne 10 sp Se den enkelte emneplan A-F 6 LO191A Prosjektgj. Øk 10 sp A-F 6 HO931B Hovedprosjekt 20 sp Prosjekt A-F Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 8

9 10. Emneplaner Emneplaner godkjennes og offentliggjøres før hvert studieår. 3. studieår , Automatisering Emnekode og -navn SO303E Kybernetikk II Engelsk navn Cybernetics II Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Type emne Tekniske emner Studiepoeng 15 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir praktisk og teoretisk forståelse av digital signalbehandling, datadrevet modellering og modellbasert måling og regulering. Emnet inneholder 5 studiepoeng matematikk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet Kybernetikk. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har grunnleggende kunnskap i følgende sentrale emner: matematisk grunnlag for Fourier- og z- transformasjon. metoder for prosessering av samplede signaler konstruksjon og analyse av digitale filtre (FIR og IIR) diskretisering av kontinuerlige signaler og systemer modellbeskrivelser for diskrete systemer statistisk analyse av målesignaler (kovariansanalyse) estimering av parametre i et dynamisk system ut fra måledata tilstandsestimering for prosesser basert på kontinuerlige og diskrete modeller optimalregulering og modellbasert, prediktiv regulering (MPC) FERDIGHETER Studenten kan: gjøre prosessmålinger ved hjelp av LabVIEW og analysere data fra prosesser ved hjelp av Matlab basert på en analyse av måledata bestemme frekvensinnhold i et signal og lage modeller av en prosess simulere prosessen med ulike reguleringsstrategier ved hjelp av SIMULINK GENERELL KOMPETANSE Studenten: har innsikt og forståelse i diskretisering av målesignaler, datadrevet modellering og hvordan en god modell kan brukes for forbedringer i prosessreguleringen kan planlegge og gjennomføre prosjekter, alene og som deltager i en gruppe Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 9

10 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, laboratorieoppgaver / prosjektarbeid og bedriftsbesøk. Arbeidskrav En prosjektoppgave og 6 obligatoriske laboratorieoppgaver / øvinger må være godkjent Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Haugen, Finn (2010). Advanced dynamics and control, TechTeach. Chap (200s) McClellan, Schafer & Yoder (2003). Signal Processing First. Prentice Hall. ISBN Chap.1 10,13.1 og 13.2 (305 s.) Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 10

11 Emnekode og -navn SO329E Innebygde systemer Engelsk navn Embedded Systems Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Type emne Tekniske emner Studiepoeng 5 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnene Digitale systemer I og II og Elektronikk. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: kan programmeringsmetodikk innen sanntids datateknikk kan Interfaceteknikker micro micro, micro PC kan designe et realtime mikroprosessorsystem kjenner til kritiske egenskaper ved sanntidssystem som kritiske regioner og kan bruke timere, porter, serie- kommunikasjonsenheter FERDIGHETER Studenten kan: feilsøke et mikroprosessorprogram bruke en C-kompilator bruke leverandørmanualer og app. notes på egen hånd GENERELL KOMPETANSE Studenten: kan drøfte og begrunne valg av hardware og softwareløsninger på et mindre problem Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid, samt et mindre prosjekt med rapport. Arbeidskrav Arbeidskravene består av 9 laboratorieøvinger og et prosjekt. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Studentene får anledning til å benytte kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 11

12 Pensum ATMEL, XMEGA Manual ( XMEGA application notes ( AVR 1000 Getting started writing C-kode for XMega AVR:1500 xplain training xmega basics Enkle portprogrammer AVR 1313 Using ports and external interrupts AVR 1501 xplain training xmega timer/counter AVR 1306 timer/counter AVR 1503 xplain training xmega multinteruptkontroller AVR 1305 interruptkontroller AVR 1505 xplain training xmega ADC AVR 1300 ADC AVR 1506 xplain training xmega clock system AVR 1508 xplain training Xmega DAC AVR 1301 DAC AVR 1510 xplain training Xmega USART AVR 1307 USART AVR 1314 Using real- time counter Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 12

13 3. studieår , Medisinsk teknologi Emnekode og -navn SO680E Medisinske avbildningssystemer Engelsk navn Medical Imaging Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, medisinsk teknologi Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emne behandler de viktigste metoder for medisinsk bildediagnostikk. Det legges vekt på fysisk virkemåte, teknisk oppbygging og bildekvalitet for de ulike modaliteter. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet Signalbehandling og lineære systemer. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om de fysiske prinsipper som ligger til grunn for virkemåten til ulike avbildningsmetoder, deres tekniske oppbygging og hvordan dette påvirker bildekvaliteter som oppløsning, kontrast og signal/støy-forhold Dette innebærer følgene elementer av kunnskap: Røntgenstråler, analog og digital radiografi Computer Tomografi og 2D-Fouriertransform Bølgeforplantning, ultralyd og Doppler Nukleærmedisin, SPECT og PET Magnetisk resonans, proton spinn og bildedannelse FERDIGHETER Studenten: kan bidra med sin tekniske bakgrunn og ekspertise i optimal bruk og vedlikehold av bildediagnostisk utstyr GENERELL KOMPETANSE Studenten kan med sin tekniske ekspertise bidra til å velge bildediagnostiske metoder og optimalisere bruken ved at utstyret brukes riktig og på en forsvarlig måte. Målet er å kunne bidra til gjennomføringen av bildediagnostiske oppgaver i et tverrfaglig miljø Arbeids- og undervisningsformer Klasseromsundervisning, prosjektoppgaver og ekskursjoner til sykehus i Oslo-regionen. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 13

14 Arbeidskrav 2 prosjektoppgaver og obligatoriske ekskursjoner. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum N B Smith and A Webb: Introduction to Medical Imaging (286 sider), Cambridge University Press, 2011, ISBN Tilleggslitteratur vil bli utdelt etter behov. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 14

15 Emnekode og -navn SO683E Medisinsk Instrumentering Engelsk navn Medical Equipment and Systems Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, medisinsk teknologi Type emne: Teknikse emner Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Grunnleggende kunnskaper og metoder for måling av medisinske signaler, sensorer og medisinsk behandlingsutstyr, inkludert medisinsk teknisk sikkerhet. Etter endt emne skal studenten kunne forstå oppbygging og sikker bruk av de viktigste medisinsk-tekniske instrumentene innen diagnostikk, monitorering og behandling av pasienter. Forkunnskapskrav Emnet bygger på LO352E Elektronikk. Læringsutbytte Kunnskap Studenten lærer seg om rollen til en medisinsk teknisk ingeniør samt medisinsk teknisk sikkerhet og elektriske sikkerhetskrav av medisinsk teknisk utstyr (IEC60601 og IEC62351). I tillegg får studenten den teoretiske bakgrunn for kategorisering av medisinsk teknisk instrumenter brukt i diagnostikk eller behandling. Etter endt emne skal studenten ha kunnskap om: bio-instrumentering relatert til bio-elektriske signaler som EKG, EMG, EEG osv. basis mekanismen bak biomedisinske sensorer som f.eks. oksygen, kullsyre eller ph sensorer. hjerte og lunge maskiner respirasjonsventilatorer dialyse og Infusjonspumper diatermi og kirurgiske kutteverktøy rehabiliteringsinstrumenter biomedisinsk optikk og lasere steriliseringsmetoder Ferdigheter Studenten kan: klassifisere og forklare virkemekanismer og oppbygningen av diagnose og behandlingsutstyr diskutere medisinsk teknisk sikkerhet for det aktuelle instrumentet anvende sin kunnskap til å designe elektroniske kretser som tilfredsstiller kravet til medisinsk tekniske instrumenterer i tråd med IEC60601 kravet. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 15

16 Kompetanse Studenten kan: drøfte og skissere oppbygningen av behandlingsutstyr i lys av sikkerhetskrav og forskrifter for medisinsk teknisk utstyr Arbeids- og undervisningsformer Emnet undervises i klasser med 4 timer pr. uke. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Gruppestørrelse er normalt 2 til 3 studenter. Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) En semesteroppgave og 3 presentasjoner, teller 30% 2) Individuellskriftlig eksamen på 3 timer, teller 70%. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. Sensorordning: 1) To sensorer. 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Del 1) Presentasjonene kan ikke påklages. Del 2) kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benyttehåndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke. Pensum Gail Baura (2012), Medical Device Technologies, A System-Based Overview Using Engineering Standards, Elsevier, ISBN: Kompendium med relaterte artikler Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 16

17 3. studieår , Kommunikasjonssystemer 3 valgemner - se egen liste Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 17

18 3. studieår , felles for alle studieretninger Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 10 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk LO191A Prosjektgjennomføring og økonomi Project Management and Economy Bachelor i ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi Innledning Emnet behandler et helhetlig ansvar for de faglige, økonomiske og etiske hensyn i et prosjekt gjennom å anvende relevante kunnskaper og ferdigheter fra emnet i gjennomføringen av eget hovedprosjekt. Læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAPER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne forklare hva et prosjekt er, hva som kjennetegner et vellykket prosjekt, og hva som gjør at et prosjekt eventuelt mislykkes forklare hva prosjektleders og prosjektmedarbeiders ansvar består i forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne organisere og planlegge et prosjekt, herunder også hvordan krav til kvalitet, etikk og økonomi skal innfris vurdere bedriftens/prosjektets kostnader, inntekter og markedstilpasning foreta kalkulasjon og lønnsomhetsvurderinger, samt beregne og analysere kaptalbehov, finansiering og likviditet følge opp prosjektet løpende. Herunder: vurdere delresultater, økonomisk utvikling, etikk og arbeidsmåte underveis i prosjektet. I denne sammenheng: forklare måloppnåelse og avvik, spesielt forklare hvordan egne handlinger eller unnlatelser bidrar til resultatoppnåelse og avvik. Finne og gjennomføre virkningsfulle tiltak. samarbeide og kommunisere innad i prosjektteamet og med andre aktører/interessenter skriftlig og muntlig ved bruk av hensiktsmessige møter og medier benytte MS Project eller tilsvarende dataverktøy for å styre prosjektet GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene kunne lede og være medarbeidere i mindre prosjekter og bedrifter, med ansvar for å ivareta faglige, økonomiske og etiske hensyn Arbeidsformer Forelesninger, inklusive gjesteforelesninger. Gjennomgang av øvingsoppgaver og eksempler. Øvinger. Prosjektarbeid i grupper knyttet til hovedprosjektene. Under prosjektarbeidet skal det utarbeides og leveres 2 delrapporter som en del av henholdsvis planleggingen av prosjektet og oppfølgingen av gjennomføringen. Hver av delrapportene omfatter en Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 18

19 økonomidel og en del som gjelder prosjektgjennomføringen ellers. I økonomidelen kan det også inngå oppgaveløsning på sentrale områder der hovedprosjektene ikke egner seg som eksempler. De innleverte delrapportene utgjør til sammen en mappe, som er en del av vurderingsgrunnlaget i emnet. Arbeidskrav Ingen. Eksamen og sensorordning Innlevert mappe og 3 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Både mappen og skriftlig slutteksamen består av én prosjektdel og én økonomidel. Hver av disse må være bestått for å få bestått karakter i emnet. Alle de fire delene teller like mye på karakteren. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke. Pensum 825 sider (hjelpe- og støttelitteratur og oppgaver ikke medregnet) Prosjektdelen: Knut Skattum og John Hatling: Veien til prosjektsuksess. Norsk forening for prosjektledelse, 2004, ev. senere. 150 s. Øyvind Kvalnes: Se gorillaen! Etikk i arbeid. 2. utg. Universitetsforlaget, s. Materiale utlagt av faglærer i Fronter. Microsoft Office Project eller tilsvarende dataverktøy for prosjektplanlegging og -oppfølging. Støttelitteratur: Bjørn Engebretsen: Leveranseprosjektet. Tapir akademisk forlag, Thor E. Hasle: Prosjektarbeid. Arbeid i prosjekt på en global arena. Cappelen Akademisk Forlag, Økonomidelen: Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi. 7. utg. Universitetsforlaget s. Hjelpelitteratur og oppgaver: Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. Støttelitteratur: Ivar Bredesen: Investering og Finansiering. 3. utg. eller senere utg. Gyldendal. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 19

20 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk HO931E Hovedprosjekt Final Year Project Bachelor i ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi Forkunnskapskrav Emnet bygger på 1. og 2. studieår i studieprogrammet. 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår, og alle laboratoriekurs og prosjekter tilknyttet de tekniske emnene i 1. og 2. studieår må være godkjent før hovedprosjekt kan tildeles. Læringsutbytte KUNNSKAP: Studenten: kan anvende og videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter fra flere av fagområdene i bachelorstudiet til løsning av en realistisk ingeniøroppgave FERDIGHETER: Studenten: kan planlegge og gjennomføre et større prosjekt innen sitt fagområde kan lede prosjektmøter og kommunisere løsninger både skriftlig og muntlig har praktisk erfaring med grunnleggende prinsipper for vitenskapelig arbeidsmetode, herunder søk etter, vurdering og bruk av faglitteratur samt skriving av en faglig rapport kan søke etter og vurdere faglig relevant litteratur og skrive teoridelen av en vitenskapelig rapport basert på dette GENERELL KOMPETANSE: Studenten: kan omsette sin kunnskap i praktiske løsninger kan utføre, på en selvstendig og systematisk måte, en ingeniøroppgave med en praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling kan formidle elektrofaglig kunnskap både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk behersker å arbeide selvstendig og i team med planlegging og gjennomføring av et større ingeniørfaglig prosjekt kan vise en ansvarlig og etisk holdning til sin yrkeskompetanse Arbeids- og undervisningsformer Tildeling av hovedprosjekt skjer etter de retningslinjene som gjelder for fakultetet og studieprogrammet. Oppgaven gjøres fortrinnsvis i samarbeid med næringsliv eller forskningsmiljø. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet. For prosjekter som utføres i samarbeid med en bedrift eller offentlig virksomhet, blir det også utnevnt en ekstern veileder. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 20

21 Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Vurdering av hovedprosjektet vil skje på grunnlag av gjennomføringen av prosjektet, rapporten, posteren og den muntlige presentasjonen. Gjennomføringen teller 40 % og vurderes ut fra vanskelighetsgraden av prosjektet, planlegging og framdrift, initiativ, vurderingsevne og selvstendighet samt utbytte av prosjektet for veileder/oppdragsgiver. Rapporten teller 50 % og vurderes ut fra problemforståelse, grundighet i dokumentasjon, diskusjon, kritisk vurdering, oversiktlighet, systematikk, ledighet i språket, henvisninger, referanser og grad av selvstendighet i skriveprosessen. Muntlig presentasjon og poster på engelsk teller 10 %. Sensorordning: To sensorer. Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Ved eventuell klage på sluttkarakter, er det kun rapporten som vurderes på nytt av to nye sensorer. Gjennomføring og muntlig presentasjon og poster kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 21

22 Valgfag Elektronikk og informasjonsteknologi Valgemner for kull 2011 Valgemner går i femte semester (velges i fjerde semester) Valgemner igangsettes forutsatt at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet. Felles for studieretningene LV338E Elektroprosjekt (10sp) LV387E Robotteknikk (10sp) SO386E versjon 2, Linuxbaserte systemer (10 sp) LV389E Bionic Engineering (10 sp) Matematikk III (10sp) Kommunikasjonssystemer LO147I Datasikkerhet (10 sp) LV391E Grunnleggende multimedia kommunikasjon (10 sp) Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 22

23 Emnekode og -navn LV388E Elektroprosjekt Engelsk navn Electronic Project Studieprogrammet Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Valgfag for elektronikk og informasjonsteknologi Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Prosjektet skal gi en fordypning innen et selvvalgt emne. Det kan også brukes som forprosjekt til hovedprosjekt. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: kan gjøre rede for prosjektets innhold og det teoretiske grunnlaget for prosjektet har oppnådd en fordypning og spesialisering innenfor det selvvalgte emnet FERDIGHETER Studenten kan: bruke presentasjonsverktøy og gjennomføre muntlige presentasjoner bruke korrekt terminologi innenfor ingeniørrelaterte emner generelt og spesielt innenfor det valgte fagområde bruke leverandørmanualer og application notes på egen hånd skrive en teknisk/vitenskaplig rapport etter gjeldene regler GENERELL KOMPETANSE Studenten kan: planlegge og gjennomføre prosjektarbeid alene eller sammen med andre analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer gjennomføre et design innenfor det spesialområde som er valgt Arbeids- og undervisningsformer Det gis ingen undervisning i emnet. Studentene organiseres i grupper på 2-3 studenter som tildeles et passende teknisk prosjekt eller selv velger et prosjekt som da må godkjennes av veileder. Arbeidskrav En prosjektplan og jevnlige (hver 14.dag) møter med veileder. Kort, skriftlig referat fra hvert møte Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektoppgave individuelle eller i gruppe Sensorordning: To sensorer Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 23

24 Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Avhenger av prosjektet som velges. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 24

25 Emnekode og -navn LV387E Robotteknikk Engelsk navn Introduction to Robotics Studieprogrammet Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Valgfag for elektronikk og informasjonsteknologi Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet Matematikk Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: kan beregne bevegelsene til en kinematisk mekanisme kan finne invers kinematikk for en mekanisme kan beregne og forstå singulariteter som kan oppstå kan programmere en robot har kjennskap til sikkerhetsforskrifter og sikkerhet kjenner til bruksegenskaper til en robot i fabrikksammenheng har kjennskap til arbeidsområder og verktøy for en robot FERDIGHETER Studenten kan: utarbeide verktøyløsninger for en robot benytte et designprogram for simulering av en fabrikkløsning med roboter simulere en robot programmere og teste ut den ferdige løsning på en robot GENERELL KOMPETANSE Studenten kan: vurdere hensiktsmessigheten med en fabrikk-robotløsning drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen robotautomatisering har grunnleggende kunnskaper innen robotteknikk Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning og laboratoriearbeid. Arbeidskrav Arbeidskrav består av 4 laboratorieøvinger Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektoppgave som teller 30% 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70% Sensorordning: 1) To sensorer. 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 25

26 Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum J.J. Craig (2005), Introduction to Robotics, 3.ed., Upper Saddle River, Pearson. Laboratorie-oppgaver og øvinger Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 26

27 NYTT VALGEMNE Emnekode og -navn SO386E versjon 2 Linuxbaserte systemer Engelsk navn Linux Driven Systems Studieprogrammet emnet Bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Etter fullført emne skal studenten ha en forståelse av operativsystemet Linux sin oppbygging og kunne bruke Linux til å utvikle avanserte serverbaserte tjenester samt til styring og kontroll av elektronikk-enheter som bruker innebygde Linux-baserte operativsystemer. Læringsutbytte Kunnskap Studenten kan: forklare oppbygningen av linuxservere og klienter administrere linuxservere produsere dokumentasjon av eget arbeid forstå og lage programmer i programmeringsspråket Python Ferdigheter Studenten kan: installere og drifte Linux-maskiner bruke åpne kilder for dokumentasjon innen Linux bruke Linux i utvikling av elektronikk med innebygd operativssystem programmere enkel kommunikasjon mellom linuxbaserte klienter Generell kompetanse Studenten kan: analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen Linux og innebygde systemer. gjøre rede for den historiske utviklingen innen operativsystemet Linux. vurdere og utarbeide egen dokumentasjon Arbeids- og undervisningsformer 6 timer undervisning i laboratorium /uke med kombinasjon av laboratorieoppgaver, veiledning og korte introduksjonsforelesninger. Rapportskriving. Arbeidskrav 8 laboratorieøvinger med obligatorisk tilstedeværelse. Enkelte laboratorieøvinger går over flere uker. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen over 24 timer Sensorordning: To sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 27

28 Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum All dokumentasjon ligger gratis tilgjengelig på nett: ( Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 28

29 Emnekode og -navn LV389E Bionic Engineering Engelsk navn Bionic Engineering Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi Bachelor i informasjonsteknologi Bachelor i ingeniørfag - maskin Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk norsk Innledning Emnet vil gi innsikt og praktisk kunnskap i Biomimicry/ Bionic Engineering. Dette er en måte å tilnærme seg utfordrende tekniske problemstillinger på som innebærer å analysere løsninger fra naturen, høste relevant kunnskap fra disse og overføre denne i innovative tekniske løsninger. Kunnskapen og tilhørende metoder vil anvendes videre i prosjektarbeid i tverrfaglige team. Forkunnskapskrav Emnet bygger på 1. og 2. studieår i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi og maskin eller bachelor i informasjonsteknologi. Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har oversikt over Biomimicry/ Bionic Engineering og hva det innebærer kjenner til metodikk for å kunne ekstrahere relevant kunnskap fra eksisterende løsninger i naturen kjenner til metodikk for å kunne overføre kunnskap fra naturen til praktiske tekniske anvendelser kan fordype seg i et selvvalgt emne og anvendelse innenfor Bionic Engineering Ferdigheter Studenten kan: lete i naturen for å få relevant kunnskap og inspirasjon til nye løsninger for utfordrende tekniske problemstillinger analysere eksisterende løsninger, abstrahere og ekstrahere kodifiserte og overførbare konsepter eller metoder anvende generiske konsepter i nye innovative løsninger fra analyse til syntese Generell kompetanse Studenten kan: tilnærme seg nye problemstillinger systematisk samarbeide konstruktivt i tverrfaglige team Arbeids- og undervisningsformer Noen workshops i forbindelse med prosjektdefinering. I hovedsak arbeid i grupper av 1 til 3 studenter med veiledning. Arbeidskrav Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 29

30 Det er krav til deltagelse og bidrag i gruppearbeid og presentasjoner. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektarbeid som utføres i gruppe og dokumenteres i en rapport samt presenteres i en sluttpresentasjon. Prosjektet vurderes ut fra vanskelighetsgrad, sluttrapport, gjennomføring og resultat. Sensorordning: To sensorer Eksamen kan ikke påklages. JA Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum FoU-basert arbeid der pensum avhenger av prosjektet som velges (fra sekretær - Det er riktig utgave av emnet som står her nå) Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 30

31 Emnekode og -navn LV151A Matematikk III A Engelsk navn Mathematics III Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet LV151A Matematikk III handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematkk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte Ferdigheter. Etter avsluttet emne skal studentene kunne drøfte kjerneregelen for en funksjon av to variable, og forklare hvordan man bestemmer største og/eller minste verdier til funksjoner av flere variable under bibetingelser. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bruke kjerneregelen til å regne ut df / dt der f = f (x ( t ), y ( t ) ) o gi en geometrisk tolkning av bruken av kjerneregelen o bruke innsettingsmetoden til å beregne største / minste verdi av en funksjon under én bibetingelse o gi en geometrisk beskrivelse av ideen bak Lagranges metode med én bibetingelse, og kunne bruke metoden o sette opp lagrangelikningene når det er flere bibetingelser drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent o regne ut kurvelengde, krumning, tangentvektor og normalvektor til en kurve o beskrive en kurve i planet i polarkoordinater Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 31

32 gjøre rede for begrepene gradient, divergens og curl. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o skissere vektorfelt i planet o beregne gradient, divergens og curl o beregne potensialet til et gradientfelt sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og gjøre rede for begrepet konservativt felt. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene o avgjøre om et vektorfelt er konservativt o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger drøfte forskjeller og likheter i metoder og teknikker som brukes til å regne ut dobbeltog trippelintegral, og kunne tolke resultatene. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater eller i polarkoordinater o bestemme grensene for trippelintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater, sylinderkoordinater eller kulekoordinater drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne med Greens setning o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne ds, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) F n, og når flaten o regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne er grafen til z = f ( x, y ) o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater o regne med Stokes' setning Generell kompetanse Etter avsluttet emne skal studentene kunne ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 32

33 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av tester. I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd. Arbeidskrav Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderingen av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre korte tester, som skal vurderes av studenten selv, eller av medstudenter (fagfellevurdering). Deltagelse i den faglige vurderingen av testene er obligatorisk. For å få gå opp til eksamen, må studenten ha deltatt på minst 5 tester. Detaljert informasjon vil bli gitt på Fronter. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Eksamen kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Haugan, John: Kalkulus med flere variabler. Utgave høst ISBN x-x. Ca 185 sider. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 33

34 Emnekode og -navn LO147I Datasikkerhet Engelsk navn Computer Security Studieprogram emnet Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi inngår i Type emne Valgfag for kommunikasjonssystemer Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse av datasikkerhetsbegrepet med de tilhørende teknologier og teknikker. De skal videre kunne anvende noen sikringsverktøy. Studentene skal kunne analysere en virksomhets behov for datasikring i relasjon til alternative sikringsløsninger. Den teoretiske kunnskapen blir benyttet i praktiske oppgaver gjennom emnet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Bygger på LO149I Databaser, LO114I Operativsystemer og kunnskaper i programmering. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: gjøre rede for aktuelle sårbarheter, trusler og kontroller på datamaskiner og i datanettverk forklare hensikten med risikoanalyser og sikkerhetspolitikker Ferdigheter Studenten kan: anvende programmer til kryptering og signering konfigurere og sette regler i en brannmur Generell kompetanse Studenten kan: formidle muntlig og skriftlig hvilke trusler som eksisterer ved bruk av dataprogram og hvilke mottiltak som kan benyttes for å få kontroll over disse Arbeids- og undervisningsformer: Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. Arbeidskrav: Tre obligatoriske innleveringer. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 34

35 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Ny lærebok er under vurdering. Sist emnet gikk ble følgende lærebok brukt: William Stalling, Lawrence Brown. Computer Security: Principles and Practice. Prentice Hall. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 35

36 Emnekode og -navn LV391E Grunnleggende multimedia kommunikasjon Engelsk navn Basic Multimedia Communications Studieprogrammet Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Valgfag for kommunikasjonssystemer Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet tar for seg oppbygging og konfigurering av moderne multimedia kommunikasjon basert på SIP (Session Initiation Protocol) med hovedvekt på talekommunikasjon over TCP/IP. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet og bygger på SO305E Kommunikasjonsnett Læringsutbytte: KUNNSKAP Studenten har kunnskap om: prinsipp, oppbygning og standarder av IP telefoni prinsipp av Session Initiation Protocol (SIP), samt oppbygning og komponenter av systemer basert på SIP. metoder for virtualisering på PC servere og klienter for SIP FERDIGHETER Studenten kan: installere Ubuntu Linux installere og konfigurere SIP programvare på Linux plattform GENERELL KOMPETANSE Studenten kan: analysere og spesifisere behov for multimedia kommunikasjon evaluere, drøfte og diskutere ulike valg av løsninger. Arbeids- og undervisningsformer: Teoriundervisning og praktisk prosjekt med relevant programvare. Arbeidskrav: 3 prosjekt må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig eksamen. Eksamens- og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Bachelor elektronikk og informasjonsteknologi 3. studieår Side 36

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre for ingeniørutdanning ved HiO 15. mars 2010 Sist

Detaljer

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret 2012-2013

Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret 2012-2013 Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret 2012-2013 LV152A Matematikk III-B 5 sp LV151A Matematikk III 10 sp LV153A Matematikk IV 10 sp LO807A Engelsk kommunikasjon 10 sp LV106A Praktisk

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD

Detaljer

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen

Detaljer

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid Bachelorstudium i kunst og design (ESTKD-BA) Bachelor Programme in Art and Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15.

Detaljer

Studieutvalg for teknologi, kunst og design

Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtebok Studieutvalg for teknologi, kunst og design Organ: Type referat: Møtebok Møtested: Møterom PS639, Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet P35 Dato: 21.03.2012 Tidspunkt: 09:00-1400 Følgende

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan - KOMPiS Programmering Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan - KOMPiS Programmering Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår IE-IDI 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang (år): 6-2-Organisering: deltidsstudium

Detaljer

Studieutvalg for teknologi, kunst og design

Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtebok Studieutvalg for teknologi, kunst og design Organ: Type referat: Møtebok Møtested: Møterom PS639, Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet P35 Dato: 23.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:30 Følgende

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21.mars

Detaljer

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS)

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Emneplan for Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Visual Communication Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng, organisert som deltidsstudium

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieutvalg for teknologi, kunst og design

Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtebok Studieutvalg for teknologi, kunst og design Organ: Type referat: Møtested: PS638, Pilestredet 35 Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn Studentsider Studieplan Kompetanse for kvalitet: Programmering for 5.- 10. trinn Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og består av to emner; Programmering del 1: Introduksjon til programmering

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Management of textile and laundry services Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning Studiepoeng 15

Management of textile and laundry services Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning Studiepoeng 15 Emneplan for Ledelse av tekstil- og vaskeritjenester Emnekode og emnenavn TEVO6000 Ledelse av tekstil- og vaskeritjenester Engelsk emnenavn Management of textile and laundry services Studieprogrammet emnet

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011

Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011 Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011 Faglige spissinger Ola Jetlund Institutt for industriell utvikling (IU) Høgskolen i Oslo og Akershus (www.hioa.no) Automatisering Målsetting og faglig spissing

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) januar 17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) Flerspråklighet og litterære kulturmøter Studieåret 2017/2018 Norsk 2 Flerspråklighet og litterære kulturmøter består av to emner og går over

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelor s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan IKT og læring 1 Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og benytter universitets digitale

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2014-15 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Studiested Nettbasert Søknadsfrist Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN IKT og læring 1 IKT og læring 1 skal være med på å øke den formelle og reelle digitale kompetanse innen

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjonsforståelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 7,5 studiepoeng, organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester.

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre

Detaljer

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,

Detaljer