FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING... 2 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG årskurs: Studieretning for Konstruksjonsteknikk og studieretning for Teknisk planlegging årskurs: Studieretning for Konstruksjonsteknikk årskurs: Studieretning for Konstruksjonsteknikk årskurs: Studieretning for Teknisk planlegging årskurs: Studieretning for Teknisk planlegging Valgemner ved Byggprogrammet

2 GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING Fagplaner er planer for studier hvor det er gitt nasjonale rammeplaner. Ingeniørutdanningen har en slik nasjonal rammeplan som følges. Fra og med studieåret 2004/2005 innføres ny rammeplan for ingeniørutdanningen, og studentene som påbegynte sine studier 2004 og senere følger ny rammeplan. I rammeplanen for ingeniørutdanning er det satt opp følgende mål. Overordnet mål Grunnutdanningen i ingeniørfag er yrkesorientert og skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å ivareta teknisk relaterte oppgaver i hele samfunnet.. Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring og kontinuerlig omstilling til framtidige kunnskapsbehov. Etter fullført studium skal kandidatene kunne tilfredsstille internasjonale krav til grunnutdanning av ingeniører. Hovedmål Grunnutdanningene i ingeniørfag har som hovedmål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Videre skal utdanningene gi innsikt i bruken av forskning og utviklingsarbeid i ingeniørfag og betydningen av forskning og utvikling for innovasjon og nyskaping. Utdanningene skal holde høyt faglig nivå i internasjonal sammenheng, og skal imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningene skal samtidig danne grunnlag for livslang læring i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler eller i arbeidslivet. Delmål 1. Ingeniørutdanningen skal ha en balanse mellom realfag og teknologifag som gir ingeniøren et solid realfaglig fundament for sin tekniske kunnskap og forståelse. Ingeniøren skal ha realfagsskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger internasjonalt. 2. Ingeniørutdanning skal ved hjelp av praktisk ingeniørarbeid legge til rette for at ingeniøren kan omsette tekniske kunnskaper til ingeniørferdigheter. Utdanningen skal gi ingeniøren grunnlag for å beherske og anvende eksisterende teknologi og ha dybdekunnskaper på minst ett spesialområde. 3. Ingeniørutdanning skal gi kunnskap om samspillet mellom teknologi, miljø, individd og samfunn, både generelt og i forhold til ingeniørens spesialområde. Utdanningen skal bidra til at ingeniøren tar ansvar for miljøet i et bredt perspektiv, både lokalt og globalt. 4. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med forutsetninger for å samarbeide på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon, samt at alle kjenner viktige prinsipper for ledelse og organisasjon. 5. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med en profesjonell holdning til forskning og utviklingsarbeid ingeniører som ser nytten av å delta i slike aktiviteter, enten i sitt arbeid eller i videre studier. 6. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med evne til å forstå og utnytte eksisterende teknologi. Utdanningen skal gi ingeniørene tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi til at de kan bidra til 2 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

3 innovasjon og nyskaping. De skal gis grunnlag for å utvikle sine innovative evner, være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap. 7. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med kunnskaper i grunnlagsfag som er nødvendig for livslang læring i arbeidslivet eller i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler. Etter endt stadium skal kandidatene kunne: anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegne ferdigheter i sitt daglige arbeid samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver kommunisere effektivt med andre fagområder forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet ta vare på kvalitetsbegrepe i alle sammenhenger kunne delta i innovasjons- og nyskapningsprosesser se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng I det etterfølgende vil du finne seksjonsvise oppstillinger over de emner som det blir gitt undervisning i ved de respektive seksjoner. Under omtalen av hvert emne vil du også finne opplysninger om emnets omfang i form av studiepoeng, emnekode, emnetype, vurderingsform etc. Forskningsbasert undervisning Undervisningen er lagt opp slik at det er en blanding av forelesninger og ulike typer øvinger. Blandingsforholdet vil variere fra emne til emne. Undervisningen er forskningsbasert i den forstand at den skal gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling og metoder. Studentene skal øves i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser. Videre skal studentene skrive ulike typer av rapporter basert på forskningsmessig prinsipper og gi faglige presentasjoner av ulike temaer. Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i FoU-virksomhet innen de ulike fagområder. Undervisningspersonalet er forskningskompetente og deltar aktivt i ulike FoU-aktiviteter. Høgskolens målsetting er at 25% av de faglige ressursene skal gå til FoU-aktivitet. Rammer for utdanningen, eksamensordning, grader etc. Som tidligere nevnt, er hvert emne gitt en studiepoengramme som angir emnets arbeidsmessige belastning. Ett studiepoeng forutsetter normalt en innsats på 25 timer arbeid. De fleste emner har et omfang på 5-15 studiepoeng, og et normalt arbeidsår for studentene utgjør 60 studiepoeng. Kravet for å få vitnemål er at samtlige av de obligatoriske emner ved de enkelte studieretningene er bestått, samt at studentene har valgt tilstrekkelig studiepoeng valgbare emner. Et fullført Bachelorstudium utgjør 180 studiepoeng. Det er for øvrig ingen ting i veien for å ta emner utover 180 studiepoeng, og vi vil oppfordre studentene til å velge emner også fra andre programmer. Det er vår erfaring at det Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

4 utvidede perspektiv slik tverrfaglighet gir, er av stor verdi for ingeniørene og andre i sin senere yrkesutøvelse. Emnene består grovt sett av 5 typer: Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner. Tekniske emner Samfunnsfaglige emner Valgemner Hovedprosjekt I fagplanene ellers finner du opplysninger om litteratur, en kortfattet emnebeskrivelse og siktemål for de enkelte emnene. Vi gjør oppmerksom på at planen også inneholder informasjon om vurderingsform. Her er det spesielt viktig at studentene merker seg om det kreves innlevert årsarbeider, laboratorierapporter o.l. Studenter som ikke har oppfylt de obligatoriske arbeidskrav i de enkelte emner vil ikke bli oppmeldt til eksamen i det (de) aktuelle emnene. I mange emner inngår det en eller flere obligatoriske laboratorieøvinger eller andre typer øvinger. Dette er arbeidskrav, og det forutsettes at disse er gjennomført og godkjente før studentene kan gå opp til eksamen. Sykemeldinger fritar ikke for arbeidskravene. I enkelte emner er det obligatoriske tester. Disse blir ofte gjennomført med bruk av datanettet ved avdelingen. Den vanlige karakterskalaen vil gå fra A til F. A som beste karakter og E som dårligste bestått- karakter. F er altså ikke bestått. I noen emner benyttes en 2-delt skala bestått/ikke bestått. Under hvert enkelt emne er for enkelte av emnene angitt en vektlegging av ulike elementer som skal inngå i den endelige karakteren. Vi gjør med dette oppmerksom på at det kan komme endringer i dette. Eventuellee endringer blir meddelt studentene ved studiestart!! Mappevurdering brukes i enkelte emner. Dette betyr at obligatoriske arbeiderr som laboratorierapporter, øvingsoppgaver etc. inngår i en mappe som danner grunnlaget for den endelige karakteren. Om bruk av hjelpemidler ved eksamen har avdelingens avdelingsstyre vedtatt følgende om tillatte hjelpemidler til eksamen: Enten Ingen hjelpemidler Eller Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Eller Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Eller Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven Eller Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst I tillegg tillates ikke annen elektronikk anvendt ved skoleeksamener. 4 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

5 Når det står håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, betyr dette selvsagt at det ikke er tillatt å koble kalkulatorer til annet periferutstyr eller sammen i nett. Det er en absolutt forutsetning at kalkulatoren ikke kan kommunisere trådløst med omverdenen. Dette vil bli kontrollert under eksamen. Detaljer omkring arbeidskravenee fremgår av de detaljerte undervisningsplanene som utdeles ved kursstart. For emner hvor flere deler utgjør grunnlaget for den endelige vurderingen, gjelder generelt at alle deler må hver bestått for at eksamen i det aktuelle emnet skal være bestått. I loven om universiteter og høgskoler er det ikke lengre nødvendig å bruke ekstern sensor på alt som inngår på vitnemålet. Avdelingen vil i kommende studieår benytte ekstern sensor på den måten at enkelte emner vil bli trukket ut. Disse emnene vil bli vurdert av ekstern sensor både med hensyn til emnets eksamensordning, eksamensoppgaver og en del av studentenes besvarelser vil bli sensurert av ekstern sensor sammen med faglærer. Dette er en del av opplegget for kvalitetssikringen av avdelingens utdanninger. I tillegg har studieprogrammene egne tilsynssensorer. Under hvert studieprogram står det innledningsvis en oversikt over emner, studiepoeng og når i studiet det blir undervist i emnet. Studenter som fullfører 3-årig ingeniørutdanning etter disse fagplanene vil i samsvar med gradsstrukturen bli gitt graden Bachelor. Om hovedprosjektene Hovedprosjektet skal gjennomføres som gruppearbeid. Gruppene skal normalt bestå av 3 studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det, kan hovedprosjektet etter søknad gjennomføres av en enkelt student. Gruppestørrelse på en strider mot intensjonen i Rammeplanenn for ingeniørutdanning og vil bare rent unntaksvis godkjennes. Søknad om gjennomføringen av slike hovedprosjekter skal fremmes gjennom administrasjonen. Saken vurderes av studieleder og legges fram for dekan til endelig avgjørelse. Studentenes hovedprosjekt skal godkjennes i løpet av høstsemesteret i 3. årstrinnn slik at alle studenter normalt skal ha sine opplegg for hovedprosjekt godkjent pr. 1. desember. Gjennomføringen skjer normalt i vårsemesteret. I helt spesielle tilfelle kan hovedprosjekt gjennomføres i høstsemesteret, og da skal opplegget normalt være godkjent før 1. juni. Avdelingsstyret vedtar hvert år en frist for når hovedprosjektene skal leveres. For våren 2011 er denne fastsatt til 31. mai. De studenter som leverer sitt hovedprosjekt innen fristen i høstsemesteret, får sensuren for sitt hovedprosjekt innen 3 uker etter at fristen går ut. Frist for å levere hovedprosjekt i høstsemesteret er 25. november Konsekvensen for de studenter som leverer for sent om våren, vil bli at de blir forsinket ett semester med hensyn til når de får sitt vitnemål. Studentene må levere 5 eksemplarer av hovedprosjektet. Ett eksemplar leveres i ekspedisjonen som kvitterer for mottatt hovedprosjekt. 3 eksemplarer leveres intern veileder Det siste beholder studentene selv. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

6 Hvis studentene ønsker ytterligere eksemplarer til eget bruk, må de selv dekke de ekstra trykkekostnadene. For øvrig gjelder følgende: privatister gis ikke hovedprosjekt studenter må ha bestått eksamen i 90 studiepoeng eller mer fra 1. og 2. studieår pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles (gjelder for studenter med opptak i 2009 eller tidligere) søknader om dispensasjon behandles av administrasjonen. For studenter med oppstart høsten 2010 gjelder følgende ordning: For oppflytting til 2. årskurs kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. årskurs For oppflytting til 3. årskurs kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. årskurs For de 2 punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv studieleder. Studenter må være registrert i 3. klasse og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles. Internasjonalisering Fagplanene for de ulike studieprogrammene ved ingeniørutdanningen er tilrettelagt for internasjonalisering i den forstand at studenter kan gjennomføre moduler ved utenlandske læresteder og få disse godkjent som en del av sin norske utdanning etter tid for tid prinsippet. Avdelingen vil legge forholdene til rette for studenter som ønsker et utenlandsopphold som en del av sin utdanning. Avdelingen har også avtaler med en lang rekke utenlandske læresteder med sikte på studentutveksling. På samme måte er det mulig for utenlandske studenter å gjennomføre et semester ved avdelingen og det er også mulig å gjennomføre større prosjektarbeider ved avdelingen. Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse Begrunnelse Kandidaten har i henhold til Lov om universiteter og høyskoler rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. (jf. loven 5-3, pkt. 1). Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette (jf. loven 5-3, pkt. 2). Krav om begrunnelse for karakterfastsetting sendes elektronisk. Krav om begrunnelse behandles ved avdelingen. Klage I henhold til 5-3 i Lov om universiteter og høyskoler gjelder følgende: 1. Du har rett til å klage på karakteren på alle skriftlige eksamensformer. Klagen skal være skriftlig og må være levert avdelingen din innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. 6 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

7 2. Du kan ikke klage på bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve. 3. Ved klage på karakter sensureres oppgaven på nytt. Det benyttes to nye sensorer hvorav minst en skal være ekstern. Ny sensur kan medføre at karakteren endres slik at resultatet blir bedre eller dårligeree enn ved ordinær sensur. Nye sensorer kjenner ikke den opprinnelige karakteren. 4. Karakterfastsetting ved ny sensurering er endelig og kan ikke påklages. Dette betyr at du ikke kan klage på den nye karakteren, og at den nye karakteren blir gjeldende selv om den er dårligere enn opprinnelig karakter. 5. Dersom du har bedt om begrunnelse for karakterfastsetting eller klaget over formelle feil ved eksamen, bør du vente med å sende inn klage på karakteren. Når du har fått begrunnelsen eller svar på klage om formelle feil, må klage på karakter fremsettes innenn tre uker. 6. Disse opplysningene må være med ved klage på karakterfastsetting: Navn Adresse Personnummer Studieprogram Navn på emne Kandidatnummer Det stilles ikke krav til at du begrunner klagen din. NB! Klagen skal være underskrevet og datert. Klagen stiles til Avdeling for Ingeniurutdanning og leveres i studentekspedisjonen/ /Studentservice, eller sendes med per post til din avdeling. Fusk ved eksamen Retningslinjer for fusk eller forsøk på fusk gjelder både for obligatoriske arbeids- eller studiekrav og for eksamener med tilsyn og eksamener uten tilsyn (hjemmeeksamen). Høgskolen i Oslo ser svært alvorlig på fusk, siden fusk/forsøkk på fusk både er usolidarisk overfor medstudentene og et tillitsbrudd i forhold til høgskolen. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes bl.a.: å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper å handle i strid med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo eller retningslinjer for den enkelte eksamen Informasjon om hva som er tillatte hjelpemidler under eksamen står omtalt i emnebeskrivelsene i fagog studieplanene og på eksamensoppgavens forside. Studentene er selv ansvarlig for å holde seg orientert om hvilke hjelpemidler som er tillatt å bruke ved den enkelte eksamen. At en student ikke kjenner til bestemmelsene fritar ikke for ansvar. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

8 Alle studenter oppfordres til å sette seg godt inn i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Denne finnes på Lovdatas nettsider: Forbehold om endringer Teknologien er et felt som er i stadig forandring. Det er derfor nødvendig at fagplanene blir gjort til gjenstand for kontinuerlig oppdatering og ajourføring. Av denne grunn må IU alltid ta forbehold om at fagplanene kan bli endret underveis. Dette gjelder både det faglige innholdet, tilbudet av emner, og det kan også forekomme at emnets omfang, dvs. studiepoengrammen, kan bli endret. Studieleder har fullmakt til å foreta mindre justeringer i fagplanene, mens større endringer må vedtas av avdelingsstyret eller dekan. Skulle du ha spørsmål knyttet til svare. Vi ønsker deg nok en gang lykke til med studiene! fagplanene, vil den enkelte studieleder alltid være behjelpelige med å 8 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

9 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG Studieretning for Konstruksjonsteknikk og studieretning for Teknisk planlegging Innledning Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført studium gir graden Bachelor i ingeniørfag. Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene, gir utdanninga et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad. Byggstudiet på Høgskolen i Oslo har to studieretninger: 1. Konstruksjonsteknikk, som fokuserer på modellering og dimensjonering av byggtekniske konstruksjoner 2. Teknisk planlegging, som fokuserer på kommunaltekniske problemstillinger som miljøteknikk, arealplanlegging og infrastruktur Målsettinger i studiet Etter endt utdanning skal studentene ha tilstrekkelig realfaglige kunnskaper til anvendelse i byggemnene brede kunnskaper i de klassiske byggemnene fysisk forståelse av hva som ligger i de ulike byggetekniske problemstillinger/beregninger innsikt i og forståelse av hvilke oppgaver og roller som finnes i byggebransjen oversikt over viktige lover og forskrifter knyttet til byggebransjen evne til både å jobbe selvstendig og i grupper kunnskaper nok til å kunne se helhet og sammenhenger i typiske problemstillinger innsikt i sammenhengen mellom teori og praksis evne til å presentere beregninger og resultater på en ryddig og oversiktlig måte kjennskap til dataprogrammer som brukes i de ulike byggemnene gode holdninger hva gjelder tidsfrister, orden, avtaler og etikk Undervisning Under de ulike emnebeskrivelsene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til slutteksamen. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Hvert enkelt emne er beskrevet med en emnebeskrivelse. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert studieplan for emnet som inneholder fremdrift, øvinger og laboratorieoppgaver. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

10 Videre studier Oslo gir ikke tilbud om påbyggingg til mastergrad innen bygg, men studentene kan med bakgrunn i Bachelorstudiet i bygg søke opptak til Master i energi og miljø i bygg som tilbys ved avdelingen. Det finnes forøvrig i vårt distrikt slike tilbud både på Universitetet i Oslo (UiO) og på Universitetet for miljø- og biovitenskap. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen ved Byggprogrammet Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 1000 (10 studiepoeng) Matematikk 2000 ( 10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk: (5 studiepoeng) Trehus og tegneteknikk Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk (5 studiepoeng) Mekanikk (5 av 15 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) (5 av 15 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Byggdokumentasjon (5 av 10 studiepoeng) Økonomi og ledelse (10 studiepoeng) Fagplan for studieretningene Konstruksjonsteknikk og Teknisk planlegging 1. år Matematikk studiepoeng... høst/vår Byggematerialer... 5 studiepoeng... høst Fysikk for byggprogrammet... 5 studiepoeng... høst Trehus og tegneteknikk studiepoeng... høst/vår Mekanikk studiepoeng... høst/vår Byggdokumentasjon studiepoeng... vår 10 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

11 Studieretning for Konstruksjonsteknikk 2. år Matematikk 2000 for byggprogramme studiepoeng... høst Miljø og kjemi studiepoeng... høst Konstruksjonslære... 5 studiepoeng... høst Geomatikk... 5 studiepoeng... høst Statistikk... 5 studiepoeng... vår Økonomi og ledelse studiepoeng... vår Geoteknikk... 5 studiepoeng... vår Statikk og betong studiepoeng... vår 3. år Stål- og trekonstruksjoner studiepoeng... høst Betong I studiepoeng... høst Valgemner studiepoeng... høst Statikk II studiepoeng... vår Hovedprosjekt studiepoeng... vår Studieretning for Teknisk planlegging 2. år Matematikk 2000 for byggprogramme studiepoeng... høst Miljø og kjemi studiepoeng... høst Konstruksjonslære... 5 studiepoeng... høst Geomatikk... 5 studiepoeng... høst Statistikk... 5 studiepoeng... vår Økonomi og ledelse studiepoeng... vår Geoteknikk... 5 studiepoeng... vår Geomatikk og veifag studiepoeng... vår 3. år Arealplanlegging studiepoeng... høst Vann- og miljøteknikk studiepoeng... høst Valgemner studiepoeng... høst Bærekraftig byutvikling studiepoeng... vår Hovedprosjekt studiepoeng... vår Valgemner Vedlikehold av veier og gater studiepoeng... høst Praksis i Ingeniørbedrift... 5 studiepoeng... høst Vannkraftteknikk studiepoeng... høst Byggeskikk, arkitektur og design studiepoeng... høst Jernbaneteknikk studiepoeng... høst Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

12 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BYGG Studieretning for Konstruksjonst 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. 2. sem. 1. sem. teknikk Hovedprosjekt HO920B 20 sp Stål- og trekonstruksjoner LO241B 10 sp Geoteknikk Statistik LO254B LO071A 5 sp 5 sp Matematikk 2000 for byggprogram FO020B 10 sp Matematikk 1000 Mekanikk FO010A LO582B 5 sp (tot 10 sp) Matematikk 1000 Mekanik FO010A LO582B 5 sp (tot 10 sp) 5 sp (tot sp Studieretning for Teknisk planlegging 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. 2. sem. 1. sem. 10 sp Betong II SO229B 10 sp kk Økonomi og ledelse S 10 sp Hovedprosjekt Bærekraftig byutvikling HO920B SO247B 20 sp 10 sp Arealplanlegging SO245B 10 sp Vann- og miljøteknikk SO246B 10 sp Valgemne Se egen liste 10 sp Geoteknikk Statistikk Økonomi og ledelse Geomatikk og veifag LO254B LO071A LO187A LO239B 5 sp 5 sp 10 sp 10 sp Matematikk 2000 for byggprogrammet Miljø og kjemi for byggprogrammet Konstruksjonslære Geomatikk FO020B FO051B SO201B LO204B 10 sp 10 sp 5 sp 5 sp Matematikk 1000 Mekanikk Byggdokumentasjon Trehus og tegnet. FO010A LO582B LO242B LO257B 5 sp (tot 10 sp) 10 sp (tot 15 sp) 10 sp 5 sp (tot 15 sp) Matematikk 1000 Mekanikk Byggematerialer Fysikk for byggpr. Trehus og tegneteknikk FO010A LO582B LO264B FO819A LO257B 5 sp (tot 10 sp) 5 sp (tot 15 sp) 5 sp 5 sp 10 sp (tot 15 sp) 10 sp Statikk II SO207B 10 sp Valgemne Se egen liste 10 sp Statikk og betong LO187A 10 sp LO260B 10 sp mmet Miljø og kjemi for byggprogrammet Konstruksjonslære Geomatikk FO051B SO201B LO204B 10 sp 5 sp 5 sp Byggdokumentasjon Trehus og tegnet. LO242B LO257B 10 sp (tot 15sp) 10 sp 5 sp (tot 15 sp) kk Byggematerialer Fysikk for byggpr. Trehus og tegneteknikk B LO264B FO819A LO257B 5 sp) 5 sp 5 sp 10 sp (tot 15 sp) 10 sp 10 sp 12 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

13 1. årskurs: Studieretning for Konstruksjonsteknikk og studieretning for Teknisk planleggingg EMNE: MATEMATIKK EMNEKODE: FO010A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskaper ved inntak. OVERORDNET MÅL: Studentene skal tilegne seg ferdigheter i matematisk analyse og lineær algebra som gir dem et godt verktøy til bruk i programfagene. Studentene skal få så god forståelse for derivasjon, integrasjon og lineæree systemer at de kan bruke det i anvendelser. De skal kunne analysere en praktisk problemstilling og på grunnlag av denne stille opp en matematisk modell. DELMÅL: Studentene skal kunne derivere og bruke dette i anvendelser: - vite at en endringsrate kan oppfattes som en derivert - beregne endringsrater ved hjelp av derivasjon - bruke derivasjon til å løse optimaliseringsproblemer - foreta kurvedrøfting - bruke Newtons metode for nullpunktsberegning Studentene skal kunne integrere, løse differensiallikninger og bruke dettee i anvendelser: - vite at integral er grenseverdi for sum og kunne bruke integrasjonsteknikker - beregne bl.a. arealer, volumer, buelengder og masser ved hjelp av integrasjon - integrere endringsrater - løse separable og lineære differensiallikninger av første og annen orden - regne med komplekse tall og bruke dem ved løsning av algebraiske likninger og diffferensiallikninger - bruke endringsrater til modellering av enkle dynamiske sammenhenger Studentene skal kunne behandle matriser og bruke slike i anvendelser: - løse lineære likningssystemer ved hjelp av Gauss-Jordan-eliminasjon - regne med matriser og beregne determinanter - bruke begrepene lineær uavhengighet og basis - finne egenverdier og egenvektorer til matriser - foreta diagonaliseringg av matriser - bruke egenverdier og egenvektorer til å løse systemer av differensiallikninger - bruke matriser til å beskrive lineære og affine transformasjoner - bruke matriser i anvendelser som Markov-kjeder og dynamiske systemer ARBEIDSFORMER: Forelesninger og eksempelgjennomgang i storgruppe med faglærer(e), øvinger med studentassistenter i forkant av øvinger med faglærer / øvingslærer. PENSUM: Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kapittel 1 6 og A3. Lay: Linear Algebra and its Applications, 3 ed., Prentice Hall. Kapittel 1 5. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan dukke opp før kursstart. ARBEIDSKRAV: 5 +1 obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Det ene arrangeres som en individuell prøve under tilsyn ved slutten av høstsemesteret. Studenter som ikke får den godkjent vil få en ny sjanse i vårsemesteret. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

14 VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Formelark vedlagt eksamensoppgaven. 14 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

15 EMNE: BYGGEMATERIALER EMNEKODE: LO264B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNETS INNHOLD Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om de viktigste bygningsmaterialene betong, stål og tre. Undervisningen vil omfatte: Materialers sammensetning, struktur og oppbygging, viktige egenskaper i forhold til funksjoner og anvendelser for materialene som styrke, bygningsfysiske egenskaper, bestandighet, nedbrytingsprosesser, produksjon og anvendelser, materialprøving, miljøforhold samt valg av materialer. KOMPETANSEMÅL Studentene skal gjøre fornuftige fra brukere og myndigheter. KUNNSKAPSMÅL Studentene skal ha kunnskap om produktspekter, bruksområder, fremstillingsmetoder og materialprøvingsmetoder for våre vanligste byggematerialer tre, stål og betong. FERDIGHETSMÅL Etter gjennomføring skal studentene kunne: tolke standard betegnelser for materialkvalitet forstå og bedømme de viktigste byggematerialers karakteristiske egenskaper foreta valg av materialer i ulike problemstillinger og begrunne hvorfor dette materialet er valgt dokumentere at valgt materiale er i samsvar med gjeldende rammebetingelser. utføre materialprøving i henhold til standardiserte normer kjenne risiko for helse og miljø som er forbundet med bruk av de enkeltee byggematerialene vurdere den praktiske gjennomføring av arbeider som er av betydning for å ivareta de materialtekniske egenskapene. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger. 5 obligatoriske øvinger og laboratoriearbeid med tilhørende rapporter etter plan som utleveres ved semesterstart. Fronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: 5 obligatoriske øvinger og laboratoriearbeid med tilhørende rapport må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. PENSUM: Gjerp/Opsahl/Smeplass, Grunnleggende betonglære, Byggenæringens Forlag. Håndbok 53 Trehus, ISBN kapittel 6.2. Kompendium om stålmaterialer. Diverse utdelt materiale. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. materialvalg ut fra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

16 EMNE: FYSIKK FOR BYGGPROGRAMMET EMNEKODE: FO819A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskaper ved inntak OVERORDNET MÅL: Tilegne seg grunnleggende fysikkfaglige kunnskaper og ferdigheter som er med å legge et naturvitenskapelig fundament for arbeidet med de teknologiske emnene. DELMÅL: Studentene skal kunne: - beskrive forskjellen på longitudinale og transversale bølger - regne ut hastigheten til longitudinale og transversale bølger - regne ut en sinusbølges effekt og intensitet fra bølgens egenskaper - regne ut en bølges intensitet i avstander fra en lydkilde grunnet geometrisk spredning - gi en matematisk representasjon av en bølge og bruke representasjonen til å finne bølgens amplitude, forplantningshastighet, partikkelhastighet, partikkelakselerasjon o.l. - beskrive fenomenet superposisjon av bølger - regne på refleksjon og transmisjon av en bølge i møte med et nytt materiale - regne på absorpsjon av bølger - gjøre rede for lydnivå og beregninger med lydnivå - beregne lengde- og volumendringer av et materiale ved temperaturendring - bruke den ideellee gasslov til å beregne temperatur, trykk, volum, masse eller mengde gass i et system - bruke Avogadros tall til beregne antallet molekyler i et system - kjenne til hastighetsfordelingen til gasser i et system - benytte kinetisk gassteori til å forklare begreper som damptrykk, fordampning o.l. - forklare ulike faseoverganger ved bruk av fasediagram - regne ut relativ luftfuktighet fra deltrykk og damptrykk - forklare begrepet spesifikk varmekapasitet - regne ut et legemes temperaturendring basert på mengden varme tilført legemet - gjøre rede for termodynamikkens første og andre lov - regne ut varmeledning gjennom et materiale - gjøre rede for konveksjon og varmeovergang - regne ut varmeovergang fra et fluid til et fast materiale - regne ut varmeoverføring grunnet termisk stråling Studentene skal videre bruke de grunnleggende ferdighetene over til å løse ulike praktiske fysikkproblemstillinger ARBEIDSFORMER: Forelesninger og obligatoriske øvinger. PENSUM: Kompendium av D. C. Giancoli: Physics for Scientists and Engeneers with Modern Physics, Pearson, kap Hugo L. Hammer: Notat om refleksjon, transmisjon og absorpsjon av lydbølger. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan dukke opp før kursstart. ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske øvinger må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. 16 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

17 HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

18 EMNE: TREHUS OG TEGNETEKNIKK EMNEKODE: LO257B EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng MÅL: Studentene skal forstå ulike typer byggetekniske tegninger, kunnskaper i byggetekniske prinsipp, materialvalg og detaljløsninger for boliger og hvorfor disse løsningene er valgt. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av datateknologi og utvikle ferdighet i å fremstille tegninger manuelt og ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer. INNHOLD: fremstilling av manuelle tegninger av enkle legemer i vanlige projeksjonerr norske standarder for byggetekniske tegninger byggetekniske tegninger aktuelle konstruksjonsløsninger for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt ulike materialer og komponenter for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt dokumentere at metodene er i samsvar med gjeldene regler og forskrifter Bygningsfysiske temaer som innemiljø, varmeisolering, fukt, lydisolering og brannforskrifter prinsippene for rasjonell tegningsfremstilling ved hjelp av moderne modelleringsverktøy byggetekniske tegneoppgaver ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger. Obligatoriske øvinger og årsarbeid i husbyggdelen. Tegneøvinger etter plan som utleveres ved semesterstart. Fronterr blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: 5 obligatoriske øvinger i teknisk tegning, årsarbeid i husbyggdelen og obligatorisk oppgave i 3D-modellering må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. PENSUM: R.E. Magnussen, Byggetegning, NKI-forlaget. NS: , 8330 K.M. Viestad, Innføring i konstruksjons- og projeksjonstegning, Håndbok 53Trehus, Byggforskserien. Espedal: Bygningsfysikk, Byggenæringens Forlag VURDERING: Årarbeidet i husbyggdelen innleveres i 4 deler som vurderes hver for seg. Samlet teller disse 30% av sluttkarakakteren. I tillegg avholdes en 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn som teller 70% av sluttkarakteren. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 18 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

19 EMNE: MEKANIKK EMNEKODE: LO582B EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng fysikk MÅL: Studentene skal utvikle gode grunnkunnskaper i klassisk mekanikk parallelt med tilegnelse av deler av grunnleggende fysikk. Videre skal studentene kunne beregne enkle statisk ubestemte konstruksjoner. Totalt skal omfanget være tilstrekkelig som basis for videregående statikk samt alle konstruksjonsemnene. INNHOLD: Mekanikk: Krefter på konstruksjoner satt sammen med ledd Analyse av tau- og wiresystemer Enkle fagverkskonstruksjoner Tverrsnittsanalyse av ulike bjelkeprofiler ved bruk av integraler. Snittkrefter og spenninger utviklet ved differensialer og integraler Aksialkraft-, skjærkraft- og momentdiagrammer. Ekstremalverdier Knekking av aksialbelastede staver. Stabilitet kontra 2. ordens effekter. Deformasjonsberegninger ved geometribetraktning og integrasjon. Statiske ubestemte konstruksjoner. Likninger med flere ukjente Enhetslastmetoden. Hurtigintegrasjon Fysikk: Kraftbegrepet. Krefter på plane legemer. Bruk av vektorer, grafisk og analyttisk. Newtons lover. Kraftmoment. Kraftmomentsetningen. Friksjon. Virtuelt arbeid. Krefter i materialer, ulike typer spenninger i materialer. Elastisitet og plastisitet. Fluidstatikk. Fluiddynamikk, kontinuitetslikningen og Bernoullis likning. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, undervisning/veiledning og arbeid med øvinger. Det anbefales å arbeide i kollokviegrupper. ARBEIDSKRAV: ca. 30 øvinger, hvorav 20 må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. PENSUM: Vollen, Øystein: Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, NKI-forlaget NKI-forlaget. Statikk-kompendier (eller Knut Røhne og Kjell Vollen, Øystein: Mekanikk, hydraulikk, Vangestad: Byggstatikk, Universitetsforlaget) (John Haugan: Formler og tabeller, NKI-forlaget) VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen på under tilsyn. Ved en eventuell ny og utsatt eksamen, kan muntlig eksamen bli benyttet. VURDERINGSUTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

20 EMNE: BYGGDOKUMENTASJON EMNEKODE: LO242B EMNETYPE: Samfunnsfaglig og teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Trehus og tegneteknikk, Byggematerialer og Fysikk. MÅL: Studentene skal kunne bruke Plan- og bygningsloven og byggeforskriftene i gjennomføringg av alle faser av et byggeprosjekt og lage byggesøknad ved hjelp av digital byggesaksbehandling. kunne planlegge drift, vedlikehold og utvikling, (FDVU) av et bygg ved bruk av bygningsinformasjonsmodeller (BIM). kunne grunnleggende HMS og kvalitetssikring på byggeplass. gjøre energi og klimaberegninger på et bygg med BIM-teknologi. utarbeide anbudsdokumenter, byggebeskrivelser og beregne byggekostnader i ulike faser av byggesaken ved hjelp av BIM -teknologi. kunne lage dokumentenee til en kontrahering i en byggesak og forstå de generelle kontraktmessige regler for gjennomføringen av et byggeprosjekt. Bruke BIM-modellen som studentene har modellert til anbudsdokumenter, byggebeskrivelser, kalkulasjon og FDVU-planer. INNHOLD: Bestemmelsene i Plan- og bygningsloven (PBL) vedrørende: byggeskikk, arealplaner, grad av utnytting, og saksbehandlingen i ulike typer plan- og byggesaker. Tekniske forskrifter med veiledninger. Godkjennings-, ansvars- og kontrollsystemet for alle aktører i byggeprosessen - helt fra planleggings- og søknadsfasen og frem til gjennomføring/utførelse. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og kvalitetssikring på byggeplasser. FDVU i bygg med hovedvekt på FDV-dokumentasjon, tilstandsanalyser, vedlikeholdsplanlegging og livssykluskostnader. Prosjektdokumenter i henhold til gjeldende standarder og anvendelse av gjeldende norske beskrivelsesstandarder, entrepriseformer og kontraheringsmåter og kontraktsbestemmelser for planlegging og gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og gjennomføring av øvinger, samt prosjektarbeid med praktisk bruk av BIM-teknologi. PENSUM: Rolfsen/ Juliebø, Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg, Gyldendal. Rolfsen, Byggesaken kontrakt og anbudsregler, Gyldendal, Plan- og bygningsloven, Miljøverndepartementets veileder: Grad av utnytting, Byggeforskrifter (TEK, SAK og GOF) og veiledningene til disse, Internkontrollforskriften, Byggherreforskriften, Jan Karlsen, Byggesaksboka, Byggdatakompetanse, Energi Temaveiledning NS 8175, NS 3031,NS 3423, NS 3424, NS 3454, NS 3456,NS 3405, NS , NS 3420-L, NS 3450, NS 3451, NS 3453, NS 8400, Byggblankett 8405 A og NS Notater og presentasjoner lagt ut på Fronter. ARBEIDSKRAV: 6 av 9 innleveringer må være godkjent før mappen kan leveres for vurdering. VURDERING: Mappevurdering: Byggdokumentasjonsprosjektet leveres sammen med et eget notat med vurdering av arbeidet og begrunnelse for hvorfor dette arbeidet ble valgt. 1-4 studenter kan samarbeide og levere prosjektet sammen. VURDERINGSUTTRYKK: Bestått/ikke bestått 20 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

21 2. årskurs: Studieretning for Konstruksjonsteknikk EMNE: MATEMATIKK FOR BYGGPROGRAMMET EMNEKODE: FO020B EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskaplig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I000 OVERORDNET MÅL: Studentene skal kunne approksimere funksjoner i én og to variable, og anvende kunnskapen på beregninger innenfor energi og konstruksjon. DELMÅL: Etter å ha gjennomgåttt kurset, skal studentene ha lært å bruke løsningsmetoder for 2. ordens differensiallikninger på mekaniske svingesystemer gjøre rede for konvergensbegrepet o bestemme konvergens av rekker ved forholdstest og ved Leibniz' test for alternerende rekker o derivere og integrere potensrekker leddvis gjøre rede for Taylor-utvikling og Fourier-utvikling o benytte 1. ordens Taylor-tilnærming for å linearisere en ikke-lineær funksjon o bestemme Taylor-polynomet til en funksjon av orden n og dens restledd o finne tilnærmedee verdier av integraler o beregne ubestemte grenseverdier uten bruk av l'hôpitals regel beskrive og drøfte funksjoner av flere variable o skissere grafer og nivåkurver til funksjoner i to variable og nivåflater til funksjoner i tre variable o tolke og beregnee partielt derivert, retningsderivert og gradient av funksjoner av flere variable, og anvende kunnskapen til å bestemme likningen for normalvektorer til kurver i planet og flater i rommet o gjennomføre linearisering av funksjoner av flere variable for å bestemme likningen for tangentplan, og anvende totalt differensial i forbindelse med målefeil og usikkerhet o beregne og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av flere variable, bestemme absolutte ekstremalpunkter over lukkede områder anvende matematikkverktøy (Mathematica) på rekker og funksjoner av to variable ARBEIDSFORMER: 4 t/u forelesninger med faglærer, 2 t/u øvinger med faglærer/studentassistent. PENSUM: Lindstrøm, Hole, Lorentzen: Kalkulus kap. 3.1, 4.7, , Notat om Mekaniske svingesystemer Notat om Fourierrekker ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Ingen hjelpemidler. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

22 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051B EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i kjemi. Studentene skal få innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses. Studentene skal kunne anvende kjemikunnskapen i miljøvurderinger INNHOLD: Kjemidelen Atomer og molekylers oppbygning Kjemiske likninger og støkiometri Fysiske egenskaper ved gasser, beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser (luftforurensninger) Periodesystemet Kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) Termodynamikkens 1., 2. og 3. lov Energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. Kjemisk kinetikk (reaksjonshastigheter) Kjemisk likevekt (massevirkningsloven, gasslikevekter, syre-base) Elektrokjemi o Cellepotensial (batterier, korrosjon) o Elektrolyse. Miljødelen. Miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv) Standarder for miljøarbeid Miljøstyring Livsløpsvurdering og miljømerking ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Undervisningen gis i form av forelesninger og øvingstimer. PENSUM: Brown L., Holme T. Chemistry for Engineering students, 1. ed., 2006, Læremateriell for miljødelen oppgis ved kursstart. ARBEIDSKRAV: En prosjektoppgave må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: Prosjektoppgave som teller 30 % av sluttkarakteren. I tillegg avholdes en 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn som teller 70% av sluttkarakteren. Både prosjektoppgaven og eksamen må være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 22 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

23 EMNE: KONSTRUKSJONSLÆRE EMNEKODE: SO201B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk og ingeniørmatematikk MÅL: Studentene skal forstå prinsippene ved dimensjonering og kunne anvende NS 3490 og NS 3491 (enkelte deler) forstå virkemåten til alle de vanligste konstruksjonselementene. kunne analysere sammensatte konstruksjoner. kunne legge inn nødvendige vindavstivninger i bygg. kunne behandle temperaturbelastninger. kjenne til prinsippene ved utarbeiding av detaljer. INNHOLD: Deler av NS 3490 og NS ,3 og 4 Bjelker/dragere: rette, krumme, knekte og skråstilte. Søyler og rammer Fagverk: plane og romlige med ulike former Alle typer dekker/plater Buer Strekkstag og kabler Skall, plane og romlige Sammensatte konstruksjoner Vindavstivning Temperaturpåvirkninger Fuger Utforming av konstruksjonsdetaljer ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Kollokviegrupper anbefales. ARBEIDSKRAV: 8 obligatoriske øvingsoppgaver. 6 av øvingene må være godkjent før studentene kan avlegge skriftlig slutteksamen. PENSUM: Deler av NS-EN 1990 og 1991, Per Kr. Larsen: Konstruksjonsteknikk, -Laster og bæresystemer (Tapir akademiskee forlag 2004), diverse mindre kompendier VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

24 EMNE: GEOMATIKK EMNEKODE: LO204B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal forstå og bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av byggevirksomhet. Emnet danner grunnlaget for emnet Geomatikk og veifag. INNHOLD: Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene: kan det geodetiske grunnlaget for høyde- og koordinatangivelse av terrengpunkter kunne beregningsmetoder for høydebestemmelse av terrengpunkter kunne beregningsmetoder for koordinatbestemmelse av terrengpunkter kunne beregningsmetoder for areal av tomter kunne tegne tverrprofiler og lengdeprofiler kunne masseberegningerr ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatoriske øvinger. ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske feltøvinger og 3 obligatoriske regneøvinger. Disse må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. PENSUM: Jan Karlsen, Stikkningsboka, Byggdata kompetanse VURDERINGSFORM: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttett VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 24 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg

25 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskaper ved opptak OVERORDNET MÅL: Studentene skal tilegne seg elementære ferdigheter i sannsynlighetsregning og grunnleggende statistikk. Emnets hovedmål er å gi studentene det nødvendige grunnlag for å kunne forstå og anvende sentrale statistiske metoder som er viktige innenfor ingeniørfaglige områder. Studentene skal kunne analysere en praktisk problemstilling og på grunnlag av denne stille opp en statistisk modell. DELMÅL: Studentene skal kunne: - bruke de elementæree mengdebegrepene i sammenheng med hendelser - regne ut sannsynligheter for ulike hendelser ved å bruke addisjons-, multiplikasjons- og komplementreglene - regne ut sannsynligheter ved å benytte definisjonen av betinget sannsynlighet, setningen om total sannsynlighet og Bayes regel - undersøke om hendelser er uavhengige/avhengige - regne ut sannsynligheter basert på produktregelen, permutasjonsregelen, potensregelen og regelen for antall kombinasjoner - kjenne til begrepet tilfeldig utvalg Studentene skal kunne: - anvende sannsynlighetsfordelingene hypergeometrisk, geometrisk, binomial, poisson, eksponential, normal, student t og Kji-kvadrat til å regne ut sannsynligheter, forventning og varians - bruke definisjonen av kvantiler - tilnærme sannsynlighetsfordelingen til gjennomsnitt og sum av stokastiske variabler ved å bruke sentralgrenseteoremet Studentene skal kunne: - anvende simultanfordelinger til å regne ut sannsynligheter - finne marginale og betingede fordelinger fra en simultanfordeling - utføre beregninger av kovarians og korrelasjon mellom to stokastiske variabler - regne ut forventningsverdi, varians og standardavvik for en lineærkombinasjon av stokastiske variabler Studentene skal kunne: - vurdere om en estimator er god eller dårlig - forklare hva som menes med Type I og Type II feil - finne punktestimater basert på ulike estimatorer - beregne konfidensintervaller - formulere nullhypotese og utføre hypotesetest for å teste alternativhypotesen med et gitt signifikansnivå Studentene skal kunne: - regne ut en regresjonslinje fra gitte data ved bruk av minste kvadraters metode - utlede fordelingen til estimatorene til regresjonsparametrene - regne ut konfidensintervaller og utføre hypotesetester for regresjonsparametrene - beregne konfidensintervaller for regresjonslinjen - beregne prediksjonsintervaller Kunne tolke og analyseree tekster om statistiske problemstillinger og løse problemstillingene ved å bruke de grunnleggende ferdighetene beskrevet over. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bygg