FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN... BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING... 2 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN årskurs: Studieretning for Konstruksjon om design årskurs: Studieretning for Konstruksjon om design årskurs: Studieretning for Konstruksjon om design Valgemner ved Maskinprogrammet

2 GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING Fagplaner er planer for studier hvor det er gitt nasjonale rammeplaner. Ingeniørutdanningen har en slik nasjonal rammeplan som følges. Fra og med studieåret 2004/2005 innføres ny rammeplan for ingeniørutdanningen, og studentene som påbegynte sine studier 2004 og senere følger ny rammeplan. I rammeplanen for ingeniørutdanning er det satt opp følgende mål. Overordnet mål Grunnutdanningen i ingeniørfag er yrkesorientert og skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å ivareta teknisk relaterte oppgaver i hele samfunnet.. Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring og kontinuerlig omstilling til framtidige kunnskapsbehov. Etter fullført studium skal kandidatene kunne tilfredsstille internasjonale krav til grunnutdanning av ingeniører. Hovedmål Grunnutdanningene i ingeniørfag har som hovedmål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Videre skal utdanningene gi innsikt i bruken av forskning og utviklingsarbeid i ingeniørfag og betydningen av forskning og utvikling for innovasjon og nyskaping. Utdanningene skal holde høyt faglig nivå i internasjonal sammenheng, og skal imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningene skal samtidig danne grunnlag for livslang læring i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler eller i arbeidslivet. Delmål 1. Ingeniørutdanningen skal ha en balanse mellom realfag og teknologifag som gir ingeniøren et solid realfaglig fundament for sin tekniske kunnskap og forståelse. Ingeniøren skal ha realfagsskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger internasjonalt. 2. Ingeniørutdanning skal ved hjelp av praktisk ingeniørarbeid legge til rette for at ingeniøren kan omsette tekniske kunnskaper til ingeniørferdigheter. Utdanningen skal gi ingeniøren grunnlag for å beherske og anvende eksisterende teknologi og ha dybdekunnskaper på minst ett spesialområde. 3. Ingeniørutdanning skal gi kunnskap om samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn, både generelt og i forhold til ingeniørens spesialområde. Utdanningen skal bidra til at ingeniøren tar ansvar for miljøet i et bredt perspektiv, både lokalt og globalt. 4. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med forutsetninger for å samarbeide på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon, samt at alle kjenner viktige prinsipper for ledelse og organisasjon. 5. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med en profesjonell holdning til forskning og utviklingsarbeid ingeniører som ser nytten av å delta i slike aktiviteter, enten i sitt arbeid eller i videre studier. 6. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med evne til å forstå og utnytte eksisterende teknologi. Utdanningen skal gi ingeniørene tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi til at de kan bidra til 2 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

3 innovasjon og nyskaping. De skal gis grunnlag for å utvikle sine innovative evner, være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap. 7. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med kunnskaper i grunnlagsfag som er nødvendig for livslang læring i arbeidslivet eller i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler. Etter endt stadium skal kandidatene kunne: anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegne ferdigheter i sitt daglige arbeid samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver kommunisere effektivt med andre fagområder forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger kunne delta i innovasjons- og nyskapningsprosesser se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng I det etterfølgende vil du finne seksjonsvise oppstillinger over de emner som det blir gitt undervisning i ved de respektive seksjoner. Under omtalen av hvert emne vil du også finne opplysninger om emnets omfang i form av studiepoeng, emnekode, emnetype, vurderingsform etc. Forskningsbasert undervisning Undervisningen er lagt opp slik at det er en blanding av forelesninger og ulike typer øvinger. Blandingsforholdet vil variere fra emne til emne. Undervisningen er forskningsbasert i den forstand at den skal gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling og metoder. Studentene skal øves i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser. Videre skal studentene skrive ulike typer av rapporter basert på forskningsmessig prinsipper og gi faglige presentasjoner av ulike temaer. Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i FoU-virksomhet innen de ulike fagområder. Undervisningspersonalet er forskningskompetente og deltar aktivt i ulike FoU-aktiviteter. Høgskolens målsetting er at 25% av de faglige ressursene skal gå til FoU-aktivitet. Rammer for utdanningen, eksamensordning, grader etc. Som tidligere nevnt, er hvert emne gitt en studiepoengramme som angir emnets arbeidsmessige belastning. Ett studiepoeng forutsetter normalt en innsats på 25 timer arbeid. De fleste emner har et omfang på 5-15 studiepoeng, og et normalt arbeidsår for studentene utgjør 60 studiepoeng. Kravet for å få vitnemål er at samtlige av de obligatoriske emner ved de enkelte studieretningene er bestått, samt at studentene har valgt tilstrekkelig studiepoeng valgbare emner. Et fullført Bachelorstudium utgjør 180 studiepoeng. Det er for øvrig ingen ting i veien for å ta emner utover 180 studiepoeng, og vi vil oppfordre studentene til å velge emner også fra andre programmer. Det er vår erfaring at det Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

4 utvidede perspektiv slik tverrfaglighet gir, er av stor verdi for ingeniørene og andre i sin senere yrkesutøvelse. Emnene består grovt sett av 5 typer: Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner. Tekniske emner Samfunnsfaglige emner Valgemner Hovedprosjekt I fagplanene ellers lers finner du opplysninger om litteratur, en kortfattet emnebeskrivelse og siktemål for de enkelte emnene. Vi gjør oppmerksom på at planen også inneholder informasjon om vurderingsform. Her er det spesielt viktig at studentene merker seg om det kreves innlevert årsarbeider, laboratorierapporter o.l. Studenter som ikke har oppfylt de obligatoriske arbeidskrav i de enkelte emner vil ikke bli oppmeldt til eksamen i det (de) aktuelle emnene. I mange emner inngår det en eller flere obligatoriske laboratorieøvinger eller andre typer øvinger. Dette er arbeidskrav, og det forutsettes at disse er gjennomført og godkjente før studentene kan gå opp til eksamen. Sykemeldinger fritar ikke for arbeidskravene. I enkelte emner er det obligatoriske tester. Disse blir ofte gjennomført med bruk av datanettet ved avdelingen. Den vanlige karakterskalaen vil gå fra A til F. A som beste karakter og E som dårligste beståttkarakter. F er altså ikke bestått. I noen emner benyttes en 2-delt skala bestått/ikke bestått. Under hvert enkelt emne er for enkelte av emnene angitt en vektlegging av ulike elementer som skal inngå i den endelige karakteren. Vi gjør med dette oppmerksom på at det kan komme endringer i dette. Eventuelle endringer blir meddelt studentene ved studiestart!! Mappevurdering brukes i enkelte emner. Dette betyr at obligatoriske arbeider som laboratorierapporter, øvingsoppgaver etc. inngår i en mappe som danner grunnlaget for den endelige karakteren. Om bruk av hjelpemidler ved eksamen har avdelingens avdelingsstyre vedtatt følgende om tillatte hjelpemidler til eksamen: Enten Ingen hjelpemidler Eller Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Eller Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Eller Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven Eller Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst I tillegg tillates ikke annen elektronikk anvendt ved skoleeksamener. 4 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

5 Når det står håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, betyr dette selvsagt at det ikke er tillatt å koble kalkulatorer til annet periferutstyr eller sammen i nett. Det er en absolutt forutsetning at kalkulatoren ikke kan kommunisere trådløst med omverdenen. Dette vil bli kontrollert under eksamen. Detaljer omkring arbeidskravene fremgår av de detaljerte undervisningsplanene som utdeles ved kursstart. For emner hvor flere deler utgjør grunnlaget for den endelige vurderingen, gjelder generelt at alle deler må hver bestått for at eksamen i det aktuelle emnet skal være bestått. I loven om universiteter og høgskoler er det ikke lengre nødvendig å bruke ekstern sensor på alt som inngår på vitnemålet. Avdelingen vil i kommende studieår benytte ekstern sensor på den måten at enkelte emner vil bli trukket ut. Disse emnene vil bli vurdert av ekstern sensor både med hensyn til emnets eksamensordning, eksamensoppgaver og en del av studentenes besvarelser vil bli sensurert av ekstern sensor sammen med faglærer. Dette er en del av opplegget for kvalitetssikringen av avdelingens utdanninger. I tillegg har studieprogrammene egne tilsynssensorer. Under hvert studieprogram står det innledningsvis en oversikt over emner, studiepoeng og når i studiet det blir undervist i emnet. Studenter som fullfører 3-årig ingeniørutdanning etter disse fagplanene vil i samsvar med gradsstrukturen bli gitt graden Bachelor. Om hovedprosjektene Hovedprosjektet skal gjennomføres som gruppearbeid. Gruppene skal normalt bestå av 3 studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det, kan hovedprosjektet etter søknad gjennomføres av en enkelt student. Gruppestørrelse på en strider mot intensjonen i Rammeplanen for ingeniørutdanning og vil bare rent unntaksvis godkjennes. Søknad om gjennomføringen av slike hovedprosjekter skal fremmes gjennom administrasjonen. Saken vurderes av studieleder og legges fram for dekan til endelig avgjørelse. Studentenes hovedprosjekt skal godkjennes i løpet av høstsemesteret i 3. årstrinn slik at alle studenter normalt skal ha sine opplegg for hovedprosjekt godkjent pr. 1. desember. Gjennomføringen skjer normalt i vårsemesteret. I helt spesielle tilfelle kan hovedprosjekt gjennomføres i høstsemesteret, og da skal opplegget normalt være godkjent før 1. juni. Avdelingsstyret vedtar hvert år en frist for når hovedprosjektene skal leveres. For våren 2011 er denne fastsatt til 31. mai. De studenter som leverer sitt hovedprosjekt innen fristen i høstsemesteret, får sensuren for sitt hovedprosjekt innen 3 uker etter at fristen går ut. Frist for å levere hovedprosjekt i høstsemesteret er 25. november Konsekvensen for de studenter som leverer for sent om våren, vil bli at de blir forsinket ett semester med hensyn til når de får sitt vitnemål. Studentene må levere 5 eksemplarer av hovedprosjektet. Ett eksemplar leveres i ekspedisjonen som kvitterer for mottatt hovedprosjekt. 3 eksemplarer leveres intern veileder Det siste beholder studentene selv. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

6 Hvis studentene ønsker ytterligere eksemplarer til eget bruk, må de selv dekke de ekstra trykkekostnadene. For øvrig gjelder følgende: privatister gis ikke hovedprosjekt studenter må ha bestått eksamen i 90 studiepoeng eller mer fra 1. og 2. studieår pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles (gjelder for studenter med opptak i 2009 eller tidligere) søknader om dispensasjon behandles av administrasjonen. For studenter med oppstart høsten 2010 gjelder følgende ordning: For oppflytting til 2. årskurs kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. årskurs For oppflytting til 3. årskurs kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. årskurs For de 2 punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv studieleder. Studenter må være registrert i 3. klasse og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles. Internasjonalisering Fagplanene for de ulike studieprogrammene ved ingeniørutdanningen er tilrettelagt for internasjonalisering i den forstand at studenter kan gjennomføre moduler ved utenlandske læresteder og få disse godkjent som en del av sin norske utdanning etter tid for tid prinsippet. Avdelingen vil legge forholdene til rette for studenter er som ønsker et utenlandsopphold som en del av sin utdanning. Avdelingen har også avtaler med en lang rekke utenlandske læresteder med sikte på studentutveksling. På samme måte er det mulig for utenlandske studenter å gjennomføre et semester ved avdelingen og det er også mulig å gjennomføre større prosjektarbeider ved avdelingen. Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse Begrunnelse Kandidaten har i henhold til Lov om universiteter og høyskoler rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen tsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. (jf. loven 5-3, pkt. 1). Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette (jf. loven 5-3, pkt. 2). Krav om begrunnelse for karakterfastsetting sendes elektronisk. Krav om begrunnelse behandles ved avdelingen. Klage I henhold til 5-3 i Lov om universiteter og høyskoler gjelder følgende: 1. Du har rett til å klage på karakteren på alle skriftlige eksamensformer. Klagen skal være skriftlig og må være levert avdelingen din innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. 6 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

7 2. Du kan ikke klage på bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve. 3. Ved klage på karakter sensureres oppgaven på nytt. Det benyttes to nye sensorer hvorav minst en skal være ekstern. Ny sensur kan medføre at karakteren endres slik at resultatet blir bedre eller dårligere enn ved ordinær sensur. Nye sensorer kjenner ikke den opprinnelige karakteren. 4. Karakterfastsetting ved ny sensurering er endelig og kan ikke påklages. Dette betyr at du ikke kan klage på den nye karakteren, og at den nye karakteren blir gjeldende selv om den er dårligere enn opprinnelig karakter. 5. Dersom du har bedt om begrunnelse for karakterfastsetting eller klaget over formelle feil ved eksamen, bør du vente med å sende inn klage på karakteren. Når du har fått begrunnelsen eller svar på klage om formelle feil, må klage på karakter fremsettes innen tre uker. 6. Disse opplysningene må være med ved klage på karakterfastsetting: Navn Adresse Personnummer Studieprogram Navn på emne Kandidatnummer Det stilles ikke krav til at du begrunner klagen din. NB! Klagen skal være underskrevet og datert. Klagen stiles til Avdeling for Ingeniurutdanning og leveres i studentekspedisjonen/studentservice, eller sendes med per post til din avdeling. Fusk ved eksamen Retningslinjer for fusk eller forsøk på fusk gjelder både for obligatoriske arbeids- eller studiekrav og for eksamener med tilsyn og eksamener uten tilsyn (hjemmeeksamen). Høgskolen i Oslo ser svært alvorlig på fusk, siden fusk/forsøk på fusk både er usolidarisk overfor medstudentene og et tillitsbrudd i forhold til høgskolen. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes bl.a.: å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper å handle i strid med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo eller retningslinjer for den enkelte eksamen Informasjon om hva som er tillatte hjelpemidler under eksamen står omtalt t i emnebeskrivelsene i fag- og studieplanene og på eksamensoppgavens forside. Studentene er selv ansvarlig for å holde seg orientert om hvilke hjelpemidler som er tillatt å bruke ved den enkelte eksamen. At en student ikke kjenner til bestemmelsene fritar ikke for ansvar. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

8 Alle studenter oppfordres til å sette seg godt inn i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Denne finnes på Lovdatas nettsider: Forbehold om endringer Teknologien er et felt som er i stadig forandring. Det er derfor nødvendig at fagplanene blir gjort til gjenstand for kontinuerlig oppdatering og ajourføring. Av denne grunn må IU alltid ta forbehold om at fagplanene kan bli endret underveis. Dette gjelder både det faglige innholdet, tilbudet av emner, og det kan også forekomme at emnets omfang, dvs. studiepoengrammen, kan bli endret. Studieleder har fullmakt til å foreta mindre justeringer i fagplanene, mens større endringer må vedtas av avdelingsstyret eller dekan. Skulle du ha spørsmål knyttet til fagplanene, vil den enkelte studieleder alltid være behjelpelige med å svare. Vi ønsker deg nok en gang g lykke til med studiene! 8 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

9 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN Studieretning for Konstruksjon og design Mål for utdanningen: Målet er å utdanne kreative, velfungerende og miljøbevisste ingeniører som tar i bruk moderne teknologi for å utvikle gode produkter og løsninger med riktig miljøprofil. Studiet er basert på et solid fundament av relevant matematikk og andre naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner. Det legges særlig vekt på at studentene tilegner seg høy fagkompetanse og skaperevne. Maskinprogrammet legger vekt på kompetanse og holdninger innenfor følgende emner og områder: Matematiske og naturvitenskapelige emner som danner grunnlag for alt ingeniørarbeid Profesjonelle arbeidsmetoder innen de maskintekniske fagområdene som knyttes til utforming av nye produkter og systemer, materialvalg og analyser Kreativitet, evne til kommunikasjon, lederskap, samarbeid, samt evne til å ta sosialt og samfunnsmessig ansvar IKT som verktøy for å utvikle og opprettholde høy faglig kompetanse Sunne holdninger til økologiske, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av anvendelse av teknologi og at disse holdningene preger hele deres framtidige ingeniørvirksomhet Evne til å arbeide effektivt og selvstendig Ta initiativ, vise lederegenskaper Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt. Ta utfordringer Administrere seg selv, holde orden og avtaler. Etikk gjøre de riktige tingene selv om ingen ser deg Kvalitetssikring av arbeid og løsninger Faglige mål Studentene tilegner seg gode kunnskaper innen grunnleggende ingeniørfag for å skape en solid plattform for videreutvikling av egne kunnskaper og ferdigheter gjennom en interessant og kreativ karriere i arbeidslivet. Maskinprogrammet søker ved samarbeid med industrien å til enhver tid ligge helt i forkant av utviklingen med hensyn på bruk av databaserte metoder og verktøy. Blant annet benyttes rapid prototyping verktøy aktivt i undervisningen. ningen. Dette sammen med en industrirettet fagsammensetning gjør våre ingeniører i stand til å løse de oppgavene som forentes av en moderne maskiningeniør. Maskinprogrammet arbeider kontinuerlig med å skape et studietilbud som er tidsmessig, hvor studentene e møter sentrale industrielle komponenter og løsninger, samt inkludere kunnskaper om industrielle arbeidsmåter og metodikk. Undervisning er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva industrien forventer av en nyutdannet ingeniør. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

10 Overgang til videre studier Alle studenter fra alle studieprogrammer kan fortsette videre studier ved universiteter eller NTNU i 4. årstrinn hvis de har gode karakterer og tar valgemnet Matematikk III. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen ved Maskinprogrammet Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 1000 (10 studiepoeng) Matematikk 2000 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk (5 studiepoeng) Konstruksjon og design I (10 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng datateknikk) Mekatronikk (10 studiepoeng, hvorav 2 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk 10 studiepoeng Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektledelse (5 studiepoeng) Økonomi og ledelse (10 studiepoeng) 10 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

11 Emne- og studiepoengfordeling 3-årig Bachelorstudium i ingeniørfag Maskin 1. år Matematikk I000 Prosjektledelse Miljø og kjemi Mekanikk Konstruksjon og design I Fysikk for maskinprogrammet 2. år Matematikk 2000 for maskinprogrammet Materialteknologi og tilvirkning Konstruksjon og design II Statistikk Dynamisk belastede konstruksjoner Termodynamikk 3. år Konstruksjon og design III Mekatronikk Valgemner Dynamisk belastede konstruksjoner Hovedprosjekt 10 studiepoeng 5 studiepoeng 10 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng 5 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 20 studiepoeng høst/vår høst høst høst/vår vår vår høst høst høst/vår vår vår vår høst høst høst vår vår Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

12 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - MASKIN Studieretning for Konstruksjon og design 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. 2. sem. 1. sem. Hovedprosjekt Dynamisk belastede kontruksjoner HO950M LO523M 20 sp 10 sp Kontruksjon og design III SO556M 10 sp Mekatronikk SO543M 10 sp Valgemne Se egen liste 10 sp Dynamisk belastede konstruksjoner Konstr. og des. II Statistikk Termodynamikk LO523M LO530M LO071A LO508M 10 sp 5 sp (tot 10 sp) 5 sp 10 sp Matematikk 2000 for maskinpr. Konstr. og des. II Materialteknologi og tilvirkning FO020M LO530M LO537M 10 sp 5 sp (tot 10 sp) 15 sp Matematikk 1000 Kontruksjon og design I Fysikk for maskinprogrammet Mekanikk FO010A LO528M FO501A LO550M 5 sp (tot 10 sp) 10 sp 10 sp 5 sp (tot 15 sp) Matematikk 1000 Prosjektledelse Miljø og kjemi for maskin og e./m.progr. Mekanikk FO010A LO196A FO051M LO550M 5 sp (tot 10 sp) 5 sp 10 sp 10 sp (tot 15 sp) 10 sp 10 sp 10 sp 12 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

13 1. årskurs: Studieretning for Konstruksjon om design EMNE: MATEMATIKK 1000 EMNEKODE: FO010A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskaper ved inntak. OVERORDNET MÅL: Studentene skal tilegne seg ferdigheter i matematisk analyse og lineær algebra som gir dem et godt verktøy til bruk i programfagene. Studentene skal få så god forståelse for derivasjon, integrasjon og lineære systemer at de kan bruke det i anvendelser. De skal kunne analysere en praktisk problemstilling og på grunnlag av denne stille opp en matematisk modell. DELMÅL: Studentene skal kunne derivere og bruke dette i anvendelser: - vite at en endringsrate kan oppfattes som en derivert - beregne endringsrater ved hjelp av derivasjon - bruke derivasjon til å løse optimaliseringsproblemer - foreta kurvedrøfting - bruke Newtons metode for nullpunktsberegning Studentene skal kunne integrere, løse differensiallikninger og bruke dette i anvendelser: - vite at integral er grenseverdi for sum og kunne bruke integrasjonsteknikker - beregne bl.a. arealer, volumer, buelengder og masser ved hjelp av integrasjon - integrere endringsrater - løse separable og lineære differensiallikninger av første og annen orden - regne med komplekse tall og bruke dem ved løsning av algebraiske likninger og diffferensiallikninger - bruke endringsrater til modellering av enkle dynamiske sammenhenger Studentene skal kunne behandle matriser og bruke slike i anvendelser: - løse lineære likningssystemer ved hjelp av Gauss-Jordan-eliminasjon - regne med matriser og beregne determinanter - bruke begrepene lineær uavhengighet og basis - finne egenverdier og egenvektorer til matriser - foreta diagonalisering av matriser - bruke egenverdier og egenvektorer til å løse systemer av differensiallikninger - bruke matriser til å beskrive lineære og affine transformasjoner - bruke matriser i anvendelser som Markov-kjeder kjeder og dynamiske systemer ARBEIDSFORMER: Forelesninger og eksempelgjennomgang i storgruppe med faglærer(e), øvinger med studentassistenter i forkant av øvinger med faglærer / øvingslærer. PENSUM: Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kapittel 1 6 og A3. Lay: Linear Algebra and its Applications, 3 ed., Prentice Hall. Kapittel 1 5. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan dukke opp før kursstart. ARBEIDSKRAV: 5 +1 obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Det ene arrangeres som en individuell prøve under tilsyn ved slutten av høstsemesteret. Studenter som ikke får den godkjent vil få en ny sjanse i vårsemesteret. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

14 VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Formelark vedlagt eksamensoppgaven. 14 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

15 EMNE: PROSJEKTLEDELSE EMNEKODE: LO196A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kjennskap til industriell prosjektledelse inkludert kunnskaper om metodikk og verktøy som er rettet mot typiske industrielle leveranse- og utviklingsprosjekter. Typiske momenter som trekkes inn er kvalitetsstyring, måloppfølging og gjennomføringsstrategier samt presentasjonsteknikk. Etter gjennomføringen av emnet skal studentene ha forutsetninger for å lede studentprosjekter og styre mindre industrielle prosjekter. INNHOLD: Prosjektledelse Kvalitetssikring Tidplaner Prosjektmodeller Økonomi kvalitet - tid Ressurser Estimering ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger PENSUM: Bjørn Engebretsen, Leveranseprosjektet, Tapir Akademisk Forlag, 2007 ARBEIDSKRAV; En obligatorisk gruppeoppgave med presentasjon må være godkjent. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

16 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051M EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i kjemi. Studentene skal få innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses. Studentene tene skal kunne anvende kjemikunnskapen i miljøvurderinger INNHOLD: Kjemidelen Atomer og molekylers oppbygning Kjemiske likninger og støkiometri Fysiske egenskaper ved gasser, beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser (luftforurensninger) Periodesystemet Kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) Termodynamikkens 1., 2. og 3. lov Energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. Kjemisk kinetikk (reaksjonshastigheter) Kjemisk likevekt (massevirkningsloven, gasslikevekter, syre-base) Elektrokjemi o Cellepotensial (Batterier, korrosjon) o Elektrolyse. Miljødelen. Miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv) Standarder for miljøarbeid Miljøstyring Livsløpsvurdering og miljømerking ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Undervisningen gis i form av forelesninger og øvingstimer. PENSUM: Brown L., Holme T. Chemistry for Engineering students, 1. ed., 2006, Læremateriell for miljødelen oppgis ved kursstart. ARBEIDSKRAV: En prosjektoppgave som må være godkjent for kunne avlegge skriftlig slutteksamen VURDERING: Prosjektoppgave som teller 30 % av sluttkarakteren. I tillegg avholdes en 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn som teller 70% av sluttkarakteren ren Både prosjektoppgaven og eksamen må være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 16 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

17 EMNE: MEKANIKK EMNEKODE: LO550M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng MÅL: Studentene skal utvikle gode grunnkunnskaper i klassisk mekanikk. Klassisk mekanikk vil si statikk, fasthetslære og hydromekanikk. De skal kunne utføre analyser og dimensjonering av enkle konstruksjoner. Studentene skal forstå sammenhengen mellom belastninger og styrkeegenskapene til en konstruksjon. De skal kunne bruke enkle IT-beregningsverktøy i analysene. Studentene skal kunne gjennomføre et prosjektarbeid og dokumentere arbeidet. INNHOLD: Følgende temaer inngår: Krefter på plane konstruksjoner Grafisk og analytisk analysemetode Krefter på konstruksjoner satt sammen med ledd Analyse av tau- og wiresystemer Enkle fagverkskonstruksjoner Friksjonskrefter Tverrsnittsanalyse av bjelkeprofiler Snittkrefter og spenninger Aksialkraft-, skjærkraft- og momentdiagrammer Knekking av aksialbelastede staver Statisk ubestemte konstruksjoner Krefter på flater neddykket i væsker Kontinuitets- og energiligningen for væskestrømmer i rør Strømningskrefter Reaksjonskrefter fra væskeutslipp Strømningstap ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, undervisning/veiledning i grupper, prosjektarbeider og øvinger ARBEIDSKRAV: 31 obligatoriske øvinger. Minst 80 % av øvingene må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Prosjektoppgavene må også være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. PENSUM: Øystein Vollen: mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, NKI-forlaget. Per Erik Thoresen: Kompendium I statikk. Per Erik Thoresen: Kompendium i væskemekanikk. John Haugan: Formler og tabeller, NKI-forlaget. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

18 EMNE: KONSTRUKSJON OG DESIGN I EMNEKODE: LO528M EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Første del av emnet Mekanikk INNLEDNING: Studentene skal tilegne seg grunnkompetanse i å gjennomføre praktiske konstruksjonsoppgaver. MÅL: Studentene skal kunne: Dimensjonere de mest vanlige maskindeler og kunne tegne mekaniske systemer ved hjelp av tegneprogrammet Inventor. INNHOLD Nagle/skrueforbindelser Braketter Avskjærings- og friksjonsforbindelser Akslinger Statiske skrueforbindelser Glide- og rullelager Koplinger og aksel/nav forbindelser Girkasser Fjærer Reimdrift og bremser Sveiseforbindelser Måle og passningsteknikk 2D og 3D modeller i tegneprogrammet inventor ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, målelab. og veiledning på datarom i Inventor. PENSUMLITTERATUR: Dahlvig-Christensen-Strømsnes: Konstruksjonselementer. Yrkesopplæringen Leif Johnny Jensen: Modellering av eksosklammer (Kompendium i DAK). Hefte om maskintegning samt måle og passningsteknikk. ARBEIDSKRAV: 8 øvinger må være godkjent for å avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuelt ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 18 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

19 EMNE: FYSIKK FOR MASKINPROGRAMMET EMNEKODE: FO501A EMNETYPE: Matematisk/naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL : Studentene skal kunne utvikle kunnskaper og ferdigheter som er med å legge et naturvitenskapelig fundament for å kunne arbeide med maskinemnene formulere matematiske modeller av fysiske systemer og gjennomføre analyser og beregninger INNHOLD Klassisk mekanikk: Kinematikk for rettlinjet bevegelse Kinematikk for translatorisk bevegelse Dynamikk for translatorisk bevegelse Arbeid Kinematikk for rotasjonsbevegelse Dynamikk for rotasjonsbevegelse Svingninger og bølger: Udempete svingninger Dempete og tvungne svingninger Bølger overlagring av bølger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger PENSUM: Paul A. Tipler and Gene Mosca: Physics for Scientist and Engineers, 5 ed. W.H. Freeman and Company. ARBEIDSKRAV: 9 av 12 obligatoriske innleveringer må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen VURDERING 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK A - E for bestått, F ikke bestått HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN: : Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. John Haugan: Formler og tabeller, NKI-forlaget. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

20 2. årskurs: Studieretning for Konstruksjon om design EMNE: MATEMATIKK 2000 FOR MASKINPROGRAMMET EMNEKODE: FO020M EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskaplig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I000 OVERORDNET MÅL: Studentene skal kunne approksimere funksjoner i én og to variable, og anvende kunnskapen på beregninger innenfor energi og konstruksjon. DELMÅL: Etter å ha gjennomgått kurset, skal studentene ha lært å bruke løsningsmetoder for 2. ordens differensiallikninger på mekaniske svingesystemer gjøre rede for konvergensbegrepet o bestemme konvergens av rekker ved forholdstest og ved Leibniz' test for alternerende rekker o derivere og integrere potensrekker leddvis gjøre rede for Taylor-utvikling og Fourier-utvikling o benytte 1. ordens Taylor-tilnærming for å linearisere en ikke-lineær funksjon o bestemme Taylor-polynomet til en funksjon av orden n og dens restledd o finne tilnærmede verdier av integraler o beregne ubestemte grenseverdier uten bruk av l'hôpitals regel beskrive og drøfte funksjoner av flere variable o skissere grafer og nivåkurver til funksjoner i to variable og nivåflater til funksjoner i tre variable o tolke og beregne partielt derivert, retningsderivert og gradient av funksjoner av flere variable, og anvende kunnskapen til å bestemme likningen for normalvektorer til kurver i planet og flater i rommet o gjennomføre linearisering av funksjoner av flere variable for å bestemme likningen for tangentplan, og anvende totalt differensial i forbindelse med målefeil og usikkerhet o beregne og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av flere variable, bestemme absolutte ekstremalpunkter over lukkede områder anvende matematikkverktøy (Mathematica) på rekker og funksjoner av to variable ARBEIDSFORMER: 4 t/u forelesninger med faglærer, 2 t/u øvinger med faglærer/studentassistent. PENSUM: Lindstrøm, Hole, Lorentzen: Kalkulus kap. 3.1, 4.7, , Notat om Mekaniske svingesystemer Notat om Fourierrekker ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge skriftligslutteksamen. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Ingen hjelpemidler. 20 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

21 EMNE: MATERIALTEKNOLOGI OG TILVIRKNING EMNEKODE: LO537M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng MÅL: Studentene skal kunne gjøre rede for: aktuelle materialers oppbygging og egenskaper størkning og varmebehandling av metalliske materialer ulike typer legeringssystemer og tolke binære fasediagram de vanligste metodene for materialprøving aktuelle jern- og stållegeringer aktuelle ikke-jernmetaller med legeringer plast, keramer og kompositter korrosjon og korrosjonsbeskyttelse ulike sammenføyningsmetoder hensiktsmessig valg av materialer og tilvirkningsprosess med utgangspunkt i ulike krav (for eksempel styrke, omgivelser, miljø, produksjon) INNHOLD Materialer og materialtekniske begreper Prøving av metallenes mekaniske egenskaper Metallstrukturer og herdemekanismer Feilsøking og skadeanalyse Fasediagrammer Faseomdanninger i fast tilstand Aluminium og aluminiumlegeringer Stålmetallurgi, Varmebehandling av stål, Legerte stål, Støpejern Kobber og kobberlegeringer Titan, magnesium og andre metaller Keramer Plast Komposittmaterialer Materialers miljøegenskaper Bearbeiding og sammenføyning Korrosjon og overflateteknikker Feilsøking og skadeanalyse ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, laboratorieøvinger og regneøvinger PENSUM: Pensumlitteratur oppgis ved studiestart ARBEIDSKRAV : 8 obligatoriske laboratorieøvinger. Et antall regneøvinger. Minimum 75% må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN : Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

22 EMNE: KONSTRUKSJON OG DESIGN II EMNEKODE: LO530M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk/matematikk1000 MÅL: Studentene skal kunne gjennomføre analyse og design av ulike bærende konstruksjoner. De skal forstå teorien til regnemaskinbaserte analysemetoder, og skal kunne benytte slike metoder til praktisk dimensjonering. Studentene skal forstå de matematiske verktøyene som ligger til grunn for analysemetodene. De skal kunne anvende et beregningsverktøy og kunne dimensjonere i henhold til gjeldende koder. Studentene skal kunne bruke 3D modelleringsverktøy. De skal kunne gjennomføre analyse og design av et rørsystem i forhold til krav fra det strømmende mediet, prosessutstyr og andre ytre betingelser. Studentene skal kunne anvende spennings- og fleksibilitets beregningsverktøy i henhold til gjeldende koder. De skal kunne gjennomføre et prosjektarbeid og dokumentere arbeidet. INNHOLD: Følgende temaer inngår: Rammestatikk Tøyningsenergi i bærende konstruksjoner Enhetslastmetoden før analyse av statisk ubestemte konstruksjoner Vinkeldeformasjonsmetoden Matrisestatikk Elementmetoden Kode for design av stålkonstruksjoner Programverktøy for analyse og design av rammekonstruksjoner 3D modelleringsverktøy Dokumenter i et piping prosjekt Rørdeler og utstyr Belastninger på et rørsystem Spennings- og fleksibilitetsanalyse Support ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, undervisning/veiledning i grupper, prosjektoppgaver og øvinger ARBEIDSKRAV: AV: 8 obligatoriske øvinger. Minst 80 % av øvingene må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Prosjektoppgavene må også være godkjent for å kunne avlegge slutteksamen. PENSUM: Per Erik Thoresen, Kompendium II i statikk. HIO: Matrisestatikk. ikk. Per Erik Thoresen: Kompendium i konstruksjon av rørsystemer. Konstruksjon av rørsystemer: tabeller, diagrammer og formler. Sandsleth: Isometrisk tegning for industri og oljerettet virksomhet. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN: : Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 22 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

23 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskaper ved opptak OVERORDNET MÅL: Studentene skal tilegne seg elementære ferdigheter i sannsynlighetsregning og grunnleggende statistikk. Emnets hovedmål er å gi studentene det nødvendige grunnlag for å kunne forstå og anvende sentrale statistiske metoder som er viktige innenfor ingeniørfaglige områder. Studentene skal kunne analysere en praktisk problemstilling og på grunnlag av denne stille opp en statistisk modell. DELMÅL: Studentene skal kunne: - bruke de elementære mengdebegrepene i sammenheng med hendelser - regne ut sannsynligheter for ulike hendelser ved å bruke addisjons-, multiplikasjons- og komplementreglene - regne ut sannsynligheter ved å benytte definisjonen av betinget sannsynlighet, setningen om total sannsynlighet og Bayes regel - undersøke om hendelser er uavhengige/avhengige - regne ut sannsynligheter basert på produktregelen, permutasjonsregelen, potensregelen og regelen for antall kombinasjoner - kjenne til begrepet tilfeldig utvalg Studentene skal kunne: - anvende sannsynlighetsfordelingene hypergeometrisk, geometrisk, binomial, poisson, eksponential, normal, student t og Kji-kvadrat til å regne ut sannsynligheter, forventning og varians - bruke definisjonen av kvantiler - tilnærme sannsynlighetsfordelingen til gjennomsnitt og sum av stokastiske variabler ved å bruke sentralgrenseteoremet Studentene skal kunne: - anvende simultanfordelinger til å regne ut sannsynligheter - finne marginale og betingede fordelinger fra en simultanfordeling - utføre beregninger av kovarians og korrelasjon mellom to stokastiske variabler - regne ut forventningsverdi, varians og standardavvik for en lineærkombinasjon av stokastiske variabler Studentene skal kunne: - vurdere e om en estimator er god eller dårlig - forklare hva som menes med Type I og Type II feil - finne punktestimater basert på ulike estimatorer - beregne konfidensintervaller - formulere nullhypotese og utføre hypotesetest for å teste alternativhypotesen med et gitt signifikansnivå Studentene skal kunne: - regne ut en regresjonslinje fra gitte data ved bruk av minste kvadraters metode - utlede fordelingen til estimatorene til regresjonsparametrene - regne ut konfidensintervaller og utføre hypotesetester for regresjonsparametrene - beregne konfidensintervaller for regresjonslinjen - beregne prediksjonsintervaller Kunne tolke og analysere tekster om statistiske problemstillinger og løse problemstillingene ved å bruke de grunnleggende ferdighetene beskrevet over. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

24 ARBEIDSMÅTER: Forelesninger med faglærer, øvinger med studentassistent i forkant av øvinger/eksempelgjennomgang med faglærer/studentassistent. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler, 2. utgave, Universitetsforlaget. Kap Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før kursstart. ARBEIDSKRAV: Det vil i løpet av semesteret bli gitt fire obligatoriske sett med regneoppgaver og én obligatorisk datainnlevering. Tre av de fire settene med regneoppgaver samt datainnleveringen må være godkjent før kandidaten kan avlegge skriftlig slutteksamen. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått.. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 24 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

25 EMNE: TERMODYNAMIKK EMNEKODE: LO508M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL Studentene skal kunne de sentrale begrepene innenfor klassisk termodynamikk og strømningsteknikk, prinsippene for ulike former for anvendelse av termisk energi, beregne grunnleggende termiske prosesser og kunne analysere og beregne energiutnyttelsen i termiske anlegg INNHOLD Elementære begreper, faselikevekt, tilstandslikninger Den termodynamiske temperaturskala Hovedsetninger i termodynamikken Egenskapene til rene stoffer Energiloven for lukket system Energiloven for åpne system med stasjonær strømning Kretsprosesser Entropi - Tilstandsforandringer Reversible og irreversible prosesser Sirkelprosesser for kraftproduksjon og kjøling Gassturbinprosessen Otto- og dieselprosessen Kjølemaskin Varmepumpe ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og laboratoriearbeid PENSUM: Moran and Shapiro: Fundamentals of engineering thermodynamics, 5. ed, 2006, Wiley ARBEIDSKRAV: 6 av 9 obligatoriske innleveringer og laboratoriearbeidet må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN: : Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

26 3. årskurs: Studieretning for Konstruksjon om design EMNE: KONSTRUKSJON OG DESIGN III EMNEKODE: SO556M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Konstruksjon og design I og II INNLEDNING: Studentene skal tilegne seg grunnkompetanse i moderne Finite Element Method, FEM verktøy som brukes ved produktutvikling og konstruksjon i industrien. MÅL: Studentene skal kunne: Modellere et mekanisk system med 2D og 3D modeller ved bruk av FEM verktøyet ANSYS. Gjøre styrkeberegninger og beregninger i bruksgrensetilstanden ved hjelp av ANSYS Classic og ANSYS Workbench. Utarbeide rapporter hvor resultatene presenteres. INNHOLD Fordeler, ulemper, fallgruver og verifikasjon ved bruk av FEM Fagverk Bjelker Rammekonstruksjoner Svingninger Plater og kjerver Braketter 3D maskindeler Gjenbruk av CAD underlag i FEM ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledning på datarom. PENSUMLITTERATUR: Utleverte øvinger i ANSYS Classic og ANSYS Workbench. VURDERING: Mappevurdering av 10 obligatoriske innleveringer. VURDERINGSUTRYKK: Bestått/ikke bestått. 26 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

27 EMNE: MEKATRONIKK EMNEKODE: SO543M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Fysikk, Termodynamikk MÅL Studentene skal kunne konstruere og dimensjonere enkle hydrauliske og pneumatiske energioverføringer elektroniske styringer av mekaniske systemer INNHOLD Pneumatikk Arbeids- og styreelementer Kretser Logiske funksjoner Automatiske forløp Oljehydraulikk: Hydraulikkvæsker Fluidmekanikk Energiomforming Styreventiler Digitalteknikk og tallsystemer PLS-styring Laboratorie- og prosjektarbeid ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER Forelesninger, øvinger, laboratorie- og prosjektarbeid PENSUMLITTERATUR: Knut Brautaset: Innføring I oljehydraulikk, 2004, Universitetsforlaget Evensen & Jul Ruud: Pneumatikk, 2006, Yrkesopplæring, Kompendium ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske innleveringer og 3 laboratorieoppgaver må være godkjent før studentene kan få gjennomføre prosjektarbeidet. VURDERING: Prosjektarbeid som teller 30% og 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn som teller 70% av sluttkarakteren. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN: : Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. John Haugan: Formler og tabeller, NKI-forlaget. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin

28 EMNE: DYNAMISK BELASTEDE KONSTRUKSJONER EMNEKODE: LO523M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Konstruksjon og design I og II INNLEDNING: De fleste konstruksjoner er i bevegelse eller blir utsatt for dynamiske påkjenninger og må derfor dimensjoneres for et varierende lastbilde. Stadig større fokus på reduksjon av egenvekt, økt lasteevne og hastighet stiller stadig større krav til ingeniørens dimensjoneringskunnskaper. Emnet gir studentene kunnskaper om dimensjonering mot utmatting og brudd i dynamisk belastede konstruksjoner. MÅL: Studentene skal kunne: forebygge utmattingsbrudd ved design bruke relevante metoder og standarder ved levetidsberegninger bruke bruddmekanikk til å beregne kritiske sprekklengder og levetider lage inspeksjonsprogram og vurdere bruk av ikke destruktiv prøving-ndt bruke strekklapper til å beregne spenninger INNHOLD Omfang, initieringsmekanismer, forbygging og dimensjoneringsprinsipper mot utmatting Spenningsanalyse og bruk av strekklapper Levetidsberegninger basert på Haigh diagram Utmatting av skrueforbindelser Levetidsberegninger basert på S-N kurver Levetidsberegninger basert på Eurokode 3 og DNV-RP-C203 stålkonstruksjoner Lineær-elastisk sk bruddmekanikk (LEBM) Elastisk-plastisk bruddmekanikk (EPBM) Paris lov, skadetoleranse og valg av inspeksjonsprogram Ikke destruktiv prøving ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, laboratoriearbeid, oppgaveløsninger og obligatoriske innleveringer. PENSUMLITTERATUR: Følgende kompendier skrevet av Geir Terjesen: Spenningsanalyse, Strekklapper, Grunnlag i utmatting av metaller, Lineær elastisk bruddmekanikk, Elastisk plastisk bruddmekanikk, Sprekkvekst og inspeksjonsprogram. ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske innleveringer og laboratorieoppgave må være godkjent før studentene kan avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERINGSUTRYKK: 3 timer skriftlig slutteksamen under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 28 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, maskin