FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ
|
|
- Gøran Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ Studieretning: Energi og miljø GENERELT OM ENERGI OG MILJØ Studieprogram Energi og miljø er forholdsvis nytt, første kull startet høsten Studiet er relatert til problematikk rundt energi og miljø i bygg. Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Samtidig vektlegges den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser på den måten at byggene skal utnytte energien optimalt og materialene skal være miljøvennlige. STUDIETS MÅL Den nye høgskoleingeniøren skal kunne påta seg, å samordne og på sikt lede arbeid med å sikre helhetlige løsninger for bygg slik at kravene til energibruk, indre og ytre miljø, funksjon og økonomi tilfredsstilles under bygging og drift. I tillegg til helhets- og samordningsansvar skal den nye ingeniøren kunne ta særskilt ansvar for løsninger innenfor området energi- og miljøteknikk i bygg. For at studenten skal nå dette målet skal studentene gjennom studiet tilegne seg tverrfaglig kompetanse relatert til inneklima, energi- og effektbehov. Kompetansen skal omfatte tekniske løsninger, krav, lover, regler, beregningsmetoder, tegneverktøy og målemetoder. tilegne seg ferdigheter i kommunikasjon, samarbeid, ledelse og prosjektstyring tilegne seg oversikt og forståelse for sentrale miljø- og energiproblemstillinger bevisstgjøres sine egne holdninger til miljø- og energispørsmål OPPTAKSKRAV Opptakskravet er spesiell studiekompetanse som er generell studiekompetanse med fordypning i matematikk (2MX, 3MX) og fysikk (2FY). Alternativt forkurs for ingeniørutdanningen eller 2-årig teknisk fagskole. Søkere med generell studiekompetanse som mangler matematikk 2MX, 3MX eller fysikk 2FY, kan gjennomføre bachelorutdanningen over tre år inkludert to sommerterminer (treterminsordning). ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN Med vårt studietilbud ønsker vi å fremme faglige og profesjonelle ferdigheter. Det går på: faktisk kunnskap utvikle fantasi og kreativitet i anvendelse av kunnskapen ferdighet i å anvende kunnskapen rett i sin fremtidige profesjon ha evnen til å forenkle og løse komplekse problemstillinger skal kunne kjenne forskjellige løsningsteknikker og være i stand til å bruke den mest effektive skal kunne bidra med sin faglige kompetanse i prosjekter og utvikle større prosjekter sammen med andre opplæringen av studentene når vi ser på dem som fremtidige profesjonsutøvere 1
2 Det vi ser i dag er at kunnskap og ferdigheter er tidsbegrenset, de går ut på dato etter noen år. Det vil si at en del kunnskap kan man glemme igjen. Da blir vår utfordring å undervise studentene slik at de bruker forskjellige læringsteknikker. Grunnlagsemnene skal omfatte den delen av emnene som ikke skal "glemmes". I grunnlagsemnene skal studentenes evne til å sette annen kunnskap i system utvikles. Grunnlagsemnene skal ha den overbyggende karakteren. Opplæringen må da være preget av gjentagelse på forskjellige problemstillinger og plan. Det er derfor innført obligatoriske øvinger i de fleste emner. Når grunnlagsemnet anvendes på et nytt problem, må man følge tankegangen fra bunnen og opp til problemet er løst. Etter at problemet er løst bør man sammen med studenten se hvilke prinsipper og fremgangsmåter man har valgt. Prosjektarbeid vil stå sentralt i utdanningen gjennom alle tre år, men vektes forholdsvis mer ved slutten av studiet enn i begynnelsen. Totalt sett er målet et opplegg som innebærer 50 % direkte prosjektarbeid, 25 % undervisning i tilknytning til prosjektarbeid og 25 % undervisning knyttet til generelle og mer fagspesifikke temaer. Det vil bli laboratoriearbeid i forbindelse med prosjekt og undervisning. Prosjektbasert undervisning innebærer også en forflytting av ressurser bort i fra lærerstyrt formidlingspedagogikk til studentstyrte læringsprosesser der veiledning får en langt viktigere plass i undervisningen. Et bærende element i læringsprosessen er at vi stadig vender tilbake til emner og metoder som er innført tidligere i studiet og bruker disse på et senere tidspunkt. Tanken er at vi tidlig utvikler en bred forståelse for ulike problemstillinger og faglige utfordringer. Senere kommer vi tilbake til disse og går i større grad faglig i dybden av de enkelte problemstillinger. På denne måten ønsker vi å utvikle både helhetsforståelse og dybdekunnskaper innenfor energi- og miljøfeltet. Organiseringen av energi- og miljøstudiet baserer seg også på en overføring av ressurser fra siste til første halvdel av studiet. Dette innebærer at det satses på mer lærerintensiv undervisning de tre første semestrene av studiet. De tre siste semestrene preges i større grad av studentenes egeninnsats supplert med forelesninger og veiledning. De tre siste semestrene vil også i større grad enn de tre siste knytte eksterne ressurser til undervisningsforløpet. Undervisningen er forskningsbasert ut fra følgende kriterier: - undervisningen i de fleste grunnlagsemner er tilknyttet et forskningsmiljø - ansatte lærere ved programmet har forskningskompetanse og driver aktiv FoU - de fleste hovedprosjekter studentene utfører i 6. semester er knyttet til utviklingsprosjekt i næringslivet. Kontakten og den informasjon som faglærerne får ved dette samarbeidet bidrar til stadig oppgradering av pensum i berørte emner og kontinuerlig utvikling av relevante laboratorieoppgaver tilknyttet emnet. VURDERINGSFORMER Som et supplement og alternativ til tradisjonelle eksamensformer tar energi og miljø i bruk andre former for vurdering enn skriftlige eksamener. Læringsprosessen vil i større grad bli vektlagt og få konsekvenser for den endelige vurderingen. Dette kan skje gjennom tilbakemeldinger fra veileder og medstudenter underveis. Følgende vurderingsformer brukes ved energi og miljø: Skriftlig slutteksamen 2
3 Muntlig slutteksamen Prosjektoppgave med eventuell presentasjon og drøfting Prosjekt/laboratorierapportering og skriftlig slutteksamen Mappevurdering Presentasjoner av prosjektarbeidet vil være et viktig grunnlag for den vurdering og karaktersetting som gjennomføres i løpet av studieåret. Både verbal og elektronisk presentasjon av faglig innhold er elementer som vektlegges. Studiet vil benytte seg mye av mappevurdering som kan innebærer at det tas i bruk en rekke ulike vurderingsformer tilpasset det enkelte emne. I mappevurderingen kan benyttes: prosjektoppgaver i enkeltemner tverrfaglige prosjektoppgaver der aktuelle emner bedømmes ut fra anvendelsen av faglig innhold laboratorierapporter flervalgsoppgaver skriftlig og/eller muntlig eksamen delprøver Delprøvene kan utføres som multiple choise eller som en tradisjonell eksamen. Studentenes evne til å anvende emnet for å løse problemstillinger kan bli gjort til grunnlag for vurdering av prosjektene. STUDENTENES EVALUERING AV UTDANNINGEN Kvalitetssikringssystemet ved avdelingen har prosedyrer for studentenes evaluering av undervisningen. Studentene skal hvert semester evaluerer undervisningsopplegget i de emner som er trukket ut. Avgangsstudentene skal hvert år gjøre en mer omfattende evaluering av læringsmiljøet ved utdanningen. Studenttillitsvalgte deltar eller i felles møter ved studieprogrammet gjennom semesteret, og vil her kunne bidra til at utdanningen utvikler seg på best mulig måte. VALGBARE EMNER Studiet Energi og miljø har flere programspesifikke valgbare emner. Det kreves påmelding til disse emnene, et emne vil kun bli undervist ut fra et minimum antall studenter påmeldt. Det finnes også en god del valgbare emner som er felles for hele ingeniørutdanningen (se bakerst i studiehåndboka). Studentene kan også velge emner i de andre studieprogrammene, forutsatt at studentene har de kunnskaper emnet bygger på (se under hvert enkelt program). 3
4 VIDERE STUDIER Høgskolen arbeider med å få i gang et masterstudium i Energi og miljø. Også ved NTNU finnes et studium i Energi og miljø, her kreves det bl.a. minimum 27 studiepoeng matematikk og statistikk inkludert Matematikk III eller IV for å komme inn. GRUNNLAGSEMNENE OG DE SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNENES PLASS I FAGPLANEN FOR ENERGI OG MILJØPROGRAMMET Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng) Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk (5 studiepoeng) Teknisk design (5 studiepoeng, hvorav 1 studiepoeng datateknikk Inneklima (10 studiepoeng, hvorav 2 studiepoeng datateknikk) Energi og miljøteknikk i bygg I (10 studiepoeng, hvorav 2 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk (10 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektlarbeid og ledelse (5 studiepoeng) Energi- og miljøprosjekt (10 studiepoeng) 4
5 Emner og studiepoengsfordeling for studenter som begynner i 1. studieår høsten år Matematikk studiepoeng Høst Prosjektarbeid og -ledelse 5 studiepoeng Høst Energi og miljølære 5 studiepoeng Høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng Høst Fysikk 10 studiepoeng Høst/Vår Matematikk studiepoeng Vår Energi- og miljø prosjekt 10 studiepoeng Vår Strømningsteknikk 10 studiepoeng Vår 2. år Matematikk studiepoeng Høst Statistikk 5 studiepoeng Høst Teknisk design 5 studiepoeng Høst Elektriske anlegg 10 studiepoeng Høst Måleteknikk 5 studiepoeng Vår Styring, regulering og byggautomasjon 5 studiepoeng Vår Inneklima 10 studiepoeng Vår Sanitasjon og mikrobiologi 10 studiepoeng Vår 3. år Lys og belysning 5 studiepoeng Høst Energi og miljøteknikk i bygg 1- lover, regler og beregningsmåter 10 studiepoeng Høst Energi og miljøteknikk i bygg 2 - varme og ventilasjonsteknikk 10 studiepoeng Høst Sanitærteknikk og miljø 5 studiepoeng Høst Hovedprosjekt 20 studiepoeng Vår Valgemner 10 studiepoeng Vår 5
6 Emner og studiepoengsfordeling for studenter som begynner i 2. studieår høsten år Matematikk studiepoeng Høst Måleteknikk 5 studiepoeng Høst Teknisk design og prosjektering 5 studiepoeng Høst Elektriske anlegg 10 studiepoeng Høst Lys og belysning 5 studiepoeng Vår Styring, regulering og byggautomasjon 5 studiepoeng Vår Inneklima 10 studiepoeng Vår Sanitasjon og mikrobiologi 10 studiepoeng Vår 3. år Energi og miljøteknikk i bygg 1- lover, regler og beregningsmåter 10 studiepoeng Høst Energi og miljøteknikk i bygg 2 - varme og ventilasjonsteknikk 10 studiepoeng Høst Sanitærteknikk og miljø 5 studiepoeng Høst Valgemner 5 studiepoeng Høst Hovedprosjekt 20 studiepoeng Vår Valgemner 10 studiepoeng Vår Emner og studiepoengfordeling for studenter som begynner i 3. studieår høsten år Energi og miljøteknikk i bygg I- lover, regler og beregningsmåter 10 studiepoeng Høst Energi og miljøteknikk i bygg II - varme og ventilasjonsteknikk 10 studiepoeng Høst Sanitærteknikk og miljø 5 studiepoeng Høst Valgbare emner 5 studiepoeng Høst Hovedprosjekt 20 studiepoeng Vår Valgbare emner 10 studiepoeng Vår VALGEMNER Valgemner ved Energi og Miljø programmet 2006/2007: Dagslys 5 studiepoeng Høst Finite element analyser 5 studiepoeng Vår Lysdesign 5 studiepoeng Vår Styring og optimalisering av motorer i bygg 5 studiepoeng Vår 6
7 1. ÅRSKURS 2006/2007 EMNE: MATEMATIKK 100 EMNEKODE: FO100A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om elementære funksjoner, og utvikle ferdigheter i å bruke disse til å løse ulike problemer hvor også derivasjon, integrasjon og differensiallikninger av 1. orden inngår. INNHOLD: Følgende temaer inngår Elementære funksjoner, kontinuitet og deriverbarhet. Derivasjon og endringshastighet. Ekstremalverdiproblemer Riemannsum, antiderivasjon, integrasjonsmetoder Differensiallikninger av 1. orden, lineære og separable Anvendt integrasjon og uoppstilte differensiallikninger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 3 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur, Terje Solli, Ingeniørmatematikk 1. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 7
8 EMNE: PROSJEKTARBEID OG -LEDELSE EMNEKODE: LO810G EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg de ferdigheter, kunnskap og holdninger som er grunnlaget for et vellykket prosjektarbeid ved forelesninger og øvinger. Emnet skal videre gi kompetanse og holdninger i kvalitetsledelse, kvalitetssikring og forbedringsprosesser INNHOLD Planlegging og gjennomføring av et prosjekt Strategier og struktur, fallgruver og initiering Prosjektfaser, -bevissthet, -rammer, -styring, - oppfølging, vurdering, måling og kontroll Kontrahering, kontraktsformer, strategi, gjennomgang og oppfølging, beregninger og beslutningsgrunnlag, idriftsettelse, overtagelse og garanti Avslutning, oppfølging og ettervurdering av prosjekter Organisering og ansvar; Kommunikasjon og samhandling; kommunikasjonsformer, kommunikasjonsveier og samhandling, prosjektdokumentasjon, formålet med rapport, møteteknikk, møter Presentasjonsteknikk Kvalitetsledelse, - sikring, -metoder, styringsverktøy, norske standarder for kvalitet Økonomi, lønnsomhetsvurdering, investeringer, risikomåling, følsomhetsanalyse Arbeidsmiljøloven; forskrifter, normer mm Plan- og bygningsloven, forskrifter, veiledninger, normer HMS, Etikk, Benchmarking ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger, individuelt og i grupper. PENSUM: Skattum, K., Hatling, J.: Veien til Prosjektsuksess. Veileder for alle som jobber med eller i prosjekter. Norsk forening for Prosjektledelse (NFP). ISBN Sjøvold, O.: Kompendium i prosjektarbeid og ledelse Samhandling og løsning av prosjekt og arbeidsoppgaver i et kvalitetsperspektiv, utgave 2006 Støttelitteratur: Berg Wig, Bjarne, Kvalitetsforbedring som håndverk. 2.utgave, NKF, Kommunal og arbeidsdepartementet m.fl., Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, Arbeidsmiljøforlaget, Arbeidsmiljøloven av nr 4, kap. I - VII, Tiden Norsk Forlag AS, siste utgave, ISO versjon, ISO 14001, EMAS ARBEIDSKRAV: 9 obligatoriske innleveringer samt 1obligatorisk øving i form av presentasjon av et tema. Minst 7 av disse 9 innleveringene og presentasjonen må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 8
9 EMNE: ENERGI- OG MILJØLÆRE EMNEKODE: LO811G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal få økt bevissthet om energiomsetning. Studenten skal tilegne seg basiskunnskap om mulige energi- og miljøtiltak i forhold til samfunn, næringsliv og bygg. INNHOLD Terminologi, energi og effekt. Drivhuseffekt, miljømål, virkemidler Uttak av energiressurser, energiomsetning Kvantitet og kvalitet for energisystemer, virkningsgrader Forbrenning og energiregnskap Energiøkonomisering Miljøvern, ressurser og teknologi Kretsløp Offentlige virkemidler ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øving og laboratorieøving. PENSUM: T Henriksen og I Kanestrøm: Klima drivhuseffekt energi. Gyldendal ARBEIDSKRAV: En godkjent obligatorisk prøve og en godkjent laboratorieøving øving. VURDERING: 3 timers skriftlig eksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Ingen 9
10 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051K EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Etter å ha fullført emnet skal studentene ha grunnleggende forståelse av generell kjemi kunne utføre kjemiske likevektsberegninger, syre/base-beregninger og beregninger med redoksreaksjoner og elektrokjemiske celler kunne anvende kjemikunnskapen i miljøvurderinger ha innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses forstå de vanligste prosessene som fører til miljøproblemer og hvordan disse problemene kan unngås eller reduseres ta med miljøaspektet som en naturlig del i løsning av tekniske problemer, kjenne til arbeidsmiljøloven og faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, spesielt de kjemiske miljøfaktorene INNHOLD: Emnet har to deler som er omtrent like store Kjemidelen Oppbygningen av atomer og periodesystemet Uorganiske forbindelser. Kjemiske bindingstyper Reaksjonslikninger. Støkiometriske beregninger Syre base beregninger. Beregninger med redoksreaksjoner Elektrokjemiske celler. Grunnleggende korrosjonsteori Ideelle gasser Organiske stoffgrupper. Plast, olje og gass Miljødelen. Økologiske grunnprinsipper. Miljøproblemer ved ulike energikilder Forbruksmønster og tiltak for energisparing. Miljøanalyse, miljørevisjon, livsløpsvurderinger. Miljøstyring Resipienter og alminnelige rensemetoder for utslipp til luft, vann og jord Avfallstyper og metoder for behandling eller resirkulering av avfall Helse, miljø og sikkerhet (internkontroll, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven) ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Første halvdel av semesteret benyttes til kjemidelen, siste halvdel av semesteret benyttes til miljødelen. Undervisningen gis i form av forelesninger 4 timer per uke og 4 øvingstimer per uke. Studentene kan velge mellom lærestyrte øvingstimer der lærer gjennomgår oppgaver i plenum eller aktive øvingstimer der studentene sitter i grupper og løser oppgaver mens lærer og studentassistenter er behjelpelige med veiledning når gruppene står fast. PENSUM: Rystad, Lauritsen Kjemi og miljøkunnskap 3. utgave NKI-forlaget. ARBEIDSKRAV: Tre flervalgstester på Classfronter både i kjemi og miljø som må være godkjent for å kunne avlegge slutteksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. HJELPEMIDLER TIL SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 10
11 EMNE: FYSIKK EMNEKODE: FO818A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal ha kompetanse om termofysikk og termodynamikk som kan danne grunnlag for forståelse av ny teknologi i energisammenheng, og for behandling av termiske problemer i bygningsteknisk sammenheng. INNHOLD: Termodynamikk: Ideelle gasser, tilstandslikninger. Varmelærens 1. og 2. hovedsetning. Termodynamiske prosesser blant andre Carnotprosessen, varmepumpe og kjølesystem. Energikvalitet, virkningsgrad. Varmeoverføring: Varmeledning, konveksjon og stråling. Kalorimetri og faseoverganger. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger med regneøvelser, laboratorieøvinger. PENSUM: Notater Kopi av utvalgt litteratur, Hallset, Haugan, Hjelmen, Isnes: Termofysikk, 2. utgave, NKI Forlaget Utvalgte emner fra: Hansen et. al: Danvak Varme- og klimateknikk, 2. utgave, Danvak Aps ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske laboratoriearbeider og 2 obligatoriske delprøver som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 11
12 EMNE: MATEMATIKK 200 FOR ENERGI OG MILJØPROGRAMMET EMNEKODE: FO210G EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i lineær algebra, og utvikle ferdigheter i å bruke disse på aktuelle oppgaver innenfor energi-miljøfaget. INNHOLD: Følgende tema inngår: løsning av lineære ligningssystemer på matriseform matrisealgebra, lineære transformasjoner, determinanter Gauss og Gauss-Jordan prosesser for invertering av matriser lineær uavhengighet, basis, enkel innføring i vektorrom beregning av egenverdier og egenvektorer til matriser diagonalisering av matriser med anvendelse på systemer av 1. ordens lineære differensialligninger med konstante koeffisienter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. Innlevering av arbeidet ved dagens slutt. I neste uke forelesning, gjennomgang av oppgavene og nye supplerende oppgaver. PENSUM: Edwards & Penney: Differential Equations & Linear Algebra ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 12
13 EMNE: ENERGI OG MILJØ PROSJEKT EMNEKODE: LO827G EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Energi- og Miljølære MÅL Studentene skal tilegne seg ferdigheter i prosjektarbeid, teamarbeid, rapportskriving og presentasjon ved praktisk utførelse av prosjekt. Prosjektene vil også gi studentene kunnskap om energibruk og energiøkonomisering, inneklima og forurensning. Studentene vil også lære å bruke enkelt måleutstyr. INNHOLD Strukturering og gjennomføring av et prosjekt Organisering og ansvar Kommunikasjon, samhandling, teamarbeid Prosjektplanlegging Møteteknikk og referatskriving Litteratursøk Rapportstruktur Rapportskriving Prosjektpresentasjon Bruk av måleutstyr Energi- og effekt beregning Miljøkunnskap Energisparesystem ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Studentene vil tilegne seg kunnskapene i emnet gjennom aktiv jobbing med prosjekter. Prosjektoppgavene utføres gruppevis. Skriftlig rapport og muntlig presentasjon i felles forum. PENSUM: Skattum, K., Hatling, J.: Veien til Prosjektsuksess. Veileder for alle som jobber med eller i prosjekter. Norsk forening for Prosjektledelse (NFP). ISBN Sjøvold, O.: Kompendium i prosjektarbeid og ledelse Samhandling og løsning av prosjekt og arbeidsoppgaver i et kvalitetsperspektiv, utgave 2006 I tillegg vil pensum fra Energi- og Miljølære komme til anvendelse. Støttelitteratur: Berg Wig, Bjarne, Kvalitetsforbedring som håndverk. 2.utgave, NKF, Kommunal og arbeidsdepartementet m.fl., Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, Arbeidsmiljøforlaget, Arbeidsmiljøloven av nr 4, kap. I - VII, Tiden Norsk Forlag AS, siste utgave, ISO versjon, ISO 14001, EMAS ARBEIDSKRAV: 2 prosjektoppgaver som må godkjennes før studentene blir vurdert. VURDERING: Mappevurdering inneholdende 2 prosjektoppgaver. Prosessen, rapporten og muntlig presentasjon teller i vurderingen av prosjektene. På den første oppgaven: Rapporten teller 75 % prosent, den muntlige presentasjon teller 25 % prosent. På den neste oppgaven: 50 % på rapport, 30% på muntlig presentasjon og 20% på samarbeidsprosessen. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. 13
14 EMNE: STRØMNINGSTEKNIKK EMNEKODE: LO826G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Fysikk MÅL: Studentene skal få en grunnleggende innføring i teorier for strømningslære og forståelse for at anvende teorien i praksis i bygningsteknisk sammenheng. Emnet gir også grunnlag for å forstå funksjonsprinsippet for ulike energisystemer, hvilke tekniske enheter som inngår og grunnleggende beregninger av disse. INNHOLD Enheter og dimensjoner Væskers fysiske egenskaper Væske- og gasstrømmer Rørledninger og kanaler Trykktap, bøyninger, blende Pumper, vifter, ventilatorer og kompressorer Luftstrømning i rom Varmeoverføring i strømningsteknisk sammenheng Varmegjenvinnere Måleteori Måleteknikk Strømningsmåling ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger, øvinger. Obligatorisk laboratoriearbeid og prosjektoppgave i grupper. PENSUM: DANVAK: Varme- og klimateknikk Grunnbok, 2. utgave, Danvak Aps, Stensaas, Leif: Ventilasjonsteknikk, Gyldendal, 2001., Notater, kopi av utvalgt litteratur Utdrag fra: Dahlvig, Gunnar: Energiteknikk, Universitetsforlaget, 2001, Lund, Ansgar: Termodynamikk og strømningslære, 1999, Stensaas, Leif: Ventilasjonsteknikk 1 Skarland Press.1999 ARBEIDSKRAV: En skriftlig delprøve, 3 obligatoriske laboratoriearbeider og 1 prosjektoppgave må være godkjent for å få gå opp til slutteksamen. I prosjektoppgaven inngår 2 av de obligatoriske laboratorieoppgavene og teller derfor med i vurdering av prosjektet. VURDERING: En prosjektoppgave som teller 30% og skriftlig eksamen av 3 timers varighet under tilsyn, som utgjør 70%. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 14
15 2. ÅRSKURS 2006/2007 EMNE: MATEMATIKK 300 FOR ENERGI MILJØPROGRAMMET EMNEKODE: FO310G EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk 100 (Tidl. Matematikk I) MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter tilpasset studieprogrammets behov for matematikk Studenten skal utvikle ferdigheter i å nytte dataverktøy for å få fram resultater i mer kompliserte sammenhenger INNHOLD: Følgende tema inngår: komplekse tall løsning av 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter enkel innføring i konvergensbegrepet og utvikling av kjente elementære funksjoner i Taylorrekke lineær tilpasning til funksjoner og anvendelse av dette på integraler og grenseverdier beregning av partielt deriverte av funksjoner av flere variable, samt skissere grafer og nivåkurver og bestemme likningen for tangentplan til flater i rommet beregning og klassifikasjon av kritiske punkter til funksjoner i flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Ukeplan: Forelesninger 2 timer, regneøvinger med studentassistent og faglærer 2 timer og opplæring i bruk av dataverktøy 2timer. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur, Terje Solli, Ingeniørmatematikk 2. ARBEIDSKRAV: To obligatorisk øvinger samt tre programrelaterte prosjekter som karaktervurderes. Prosjektene må være bestått for å få gå opp til slutteksamen. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 prosjektoppgaver som til sammen teller 30% og skriftlig eksamen av 3 timers varighet under tilsyn, som utgjør 70%. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 15
16 EMNE: MÅLETEKNIKK EMNEKODE: LO828G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal kjenne til prinsippene for måling på ventilasjonsanlegg, kjøleanlegg, oppvarmingsanlegg, spenningssatte elektriske kretser med motorer, belysning, bruk av termograferingskamera, usikkerheter i målinger samt statistisk bearbeiding av måledata. INNHOLD Forskrifter ved måling på spenningssatte systemer (hvordan måle trykt) Måling av temperaturer, lufthastigheter, CO2, Relativ fuktighet og andre utvalgte inneklimaparametere. Dessuten parametre fra Strømninngsteknikk Måling av spenning, strøm, effekt og energi ved likestrømsystemer og vekselstrømsystemer Måling av strøm, effekt og energi ved usymmetrisk last og med overharmoniske strømmer Måling av driftskarakteristikker på motorer for vurdering av optimal ev. uoptimal drift Måling av belysningsstyrker Måling av luminanser Strålingsfysikk Termograferingskameraets funksjon Termografering Statistiske temaer for beregning av gjennomsnitt, varians, standardavvik samt nullhypotesetesting. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER : Forelesninger, øvingsoppgaver, laboratorieoppgaver. PENSUM: Eget kompendium ARBEIDSKRAV: 5 øvingsoppgaver. Laboratorieoppgaver med tilhørende rapport. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 16
17 EMNE: TEKNISK DESIGN OG PROSJEKTERING EMNEKODE: LO822G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Prosjektarbeid og -ledelse MÅL: Studentene skal kunne lese og forstå tekniske tegninger i VVS faget. Beherske relevante 2D- og 3D-verktøy. Bli gode gjennom samarbeid og planlegging. INNHOLD: Perspektivforståelse gjennom teori og øvinger i håndskissing. Forstå og utføre enkle byggtekniske tegninger i 2D, eks: plan, oppriss, systemtegninger. Kunne tegne 3D objekter og utføre enkel 3D-prosjektering Prosjektpresentasjon ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, obligatoriske øvinger og prosjektoppgaver. PENSUM: Kom i gang med Microsoft Project (Anbefalt) AutoCAD 2005 Begynnerkurs (Techpower) 3D: Elektronisk kompendium. ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske øvinger: Perspektivforståelse (håndskisse), systemskisse (AutoCAD), 3D modell og elektronisk fremdriftsplanlegger(ms Project). 3 av 4 må være godkjent. Videre skal studentene gruppevis prosjektere og utføre felles byggeprosjekt i 3D hvor studentene tar roller som byggeprosessens aktører. Arbeidet avsluttes med prosjektpresentasjon med påfølgende individuell muntlig eksamen. VURDERING: Muntlig slutteksamen. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. 17
18 EMNE: ELEKTRISKE ANLEGG EMNEKODE: LO829G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 Studiepoeng MÅL: Studenten skal kunne forstå strukturen i elektrotekniske anlegg, ha kjennskap til lover og forskrifter knyttet til elektrotekniske anlegg, kunne kommunisere med personer med elektroteknisk bakgrunn, forstå elektrotekniske tegninger, kunne beskrive et elektroteknisk anlegg kvalitativt ut fra den funksjon man ønsker anlegget skal ha i forhold til drifting av bygninger relatert til inneklima og energiforbruk, kjenne til prinsippene for bygningsautomasjon, styring og regulering av inneklimaparametere samt prinsippene for sentral driftskontroll. INNHOLD Studentene skal kjenne til definisjoner, begreper, betydning, konsekvenser og tiltak som omfatter innemiljøet: Grunnstrukturen i elektriske installasjoner Basisparametrene som benyttes for dimensjonering av elektriske installasjoner Komponenter og deres virkemåte i en elektrisk installasjon Ulike spenningssystemer Sikkerhet (lover og forskrifter) Skjemategning Kvalitet (spenningskvalitet, valg av samtidighetsfaktorer, utbyggingsmuligheter, osv) NS-3031 (boligstandarden) Forbruksmønstere Elektriske motorer Bruk av bus-systemer Prinsipper for bygningsautomasjon Sentral driftskontroll ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER : Forelesninger, obligatoriske regneøvinger, obligatoriske laboratorieøvinger og prosjektoppgave. Prosjektoppgaven utføres gruppevis, skriftlig rapport og muntlig presentasjon i felles forum. PENSUM: Nersveen, J.: Elektriske anlegg, 2006 ARBEIDSKRAV: Mappe inneholdende 2 delprøver, 1 prosjekt, 10 øvingsoppgaver hvor minst 8 øvinger skal være innlevert og godkjent, 3 laboratorieøvinger med måleprotokoll. Ved utsatt delprøve kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERING: Mappevurdering. Hver delprøve teller 35 % (totalt 70%) og prosjektet teller 30% av den endelige karakteren. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått HJELPEMIDLER VED DELPRØVER: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 18
19 EMNE: LYS OG BELYSNING EMNEKODE: SO871G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal kjenne til betydningen av dagslys og kunstig lys på miljøet, skal kunne ulike fysiske prinsipper og begreper for lys, skal kunne beregne på lysanlegg og skal kunne velge riktige lyskilder. INNHOLD Lystekniske begreper og enheter lover, regler og normer innenfor lys og belysning Lystekniske prinsipper Lyskilder og armaturtyper Valg av lyskilder med vekt på forkoblingsutstyr Metoder for beregning av lysanlegg Dagslys som lyskilde Dagslysberegninger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid/prosjektoppgave. Obligatoriske innleveringer. PENSUM: Oppgis ved kursstart ARBEIDSKRAV: 8 øvinger hvor 6 må være innlevert og godkjent samt en prosjektoppgave som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. VURDERING: Skriftlig eksamen, 3 timer under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått.. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 19
20 EMNE: STYRING, REGULERING OG BYGGAUTOMASJON EMNEKODE: LO833G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal kunne designe et styrings- eller reguleringsanlegg mhp. innemiljø og energibruk i bygg. INNHOLD: Anvende lover, forskrifter, veiledninger og normer (TEK, REN, FOBTOT, standarder og normer, internkontrollforskriften) Styring og reguleringsprinsipper PID-regulatoren, programmerbare regulatorer, fuzzyloggikk, PLS Frekvensregulering av assynkronmotoren Styring av stepmotoren Styring og regulering av oppvarming, ventilasjon, kjøling, lys Bus-systemer som EIB/Konnex, LonWorks Sentral driftskontroll (SD-anlegg) ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og prosjektoppgave. PENSUM: DANVAK Varme- og klimateknikk Grunnbok, 2. utgave, (kopi av kap utgave) Stensaas, Leif: Ventilasjonsteknikk, Gyldendal, Notater, kopi av utvalgt litteratur, Plan og bygningslov(pbl) og forskrift PBL og Ren Tek veileding til PBL, Emilsen, Jan W: Styring og regulering av tekniske anlegg i bygninger, Skarand Press1999(srta), ARBEIDSKRAV: 1 godkjent obligatorisk øving,1 delprøve av 3 timers varighet som vurderes og må være bestått for å få karakter i emnet samt 1 obligatorisk oppgave som skal gjennomføres med karaktervurdering. VURDERING: Mappevurdering. Ved vurdering av mappen utgjør delprøven 50%. Den obligatoriske oppgaven inkludert den muntlige presentasjonen teller 50%. Prosessen mellom studenter/lærer/ekstern veileder, rapporten og muntlige presentasjon teller i vurderingen av den obligatoriske oppgaven. Ved utsatt delprøve kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. 20
21 EMNE: INNEKLIMA EMNEKODE: LO834G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 Studiepoeng MÅL: Høgskoleingeniøren skal kunne vurdere komfortkrav og vurdere hvordan klimaanleggene skal designes for at man skal oppleve tilfredsstillende inneklima. Han /hun skal ta del i prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av klimatekniske anlegg i bygg, slik at det tilrettelegges for riktig inneklima med rett bruk av energi. INNHOLD Myndighetenes krav, forskrifter, regler og bransjenormer for inneklima Termisk miljø, Atmosfærisk miljø, Akustisk miljø, Aktinisk miljø, Mekanisk miljø, Estetiske miljø og Psykososiale miljø Termisk komfort med basis i PMV og PPD og beregne luftkvalitet Optimal komforttilstand i bygget mht menneskets metabolisme og bekledning Varmetransport ved konveksjon, ledning og stråling mht termisk komfort Strømningsbildet for luftstrømning i rom for å oppnå et optimalt inneklima Bygning og ytre klima som uteklima, solstråling, vind, bygningsdesign, beliggenhet, varmetap og varmetilskudd mm Innemiljøets innvirkning på helse og produktivitet Designe og dimensjonere varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg og oppgi krav til temperaturgjenvinningsnivå De helsemessige aspekter innenfor innemiljø Tiltak for å oppnå optimalt inneklima ved riktig drifting av ventilasjonsanlegg og oppvarmingsanlegg ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og prosjektoppgave. PENSUM: Danvak grundbog, Danvak aps., Hus og helse, Finn Levy og Kjell Aas, Cappelen, Leif Stensaas: Inneklimateknikk, Gyldendal, 2000, Leif Stensaas: Ventilasjonsteknikk, Gyldendal, 2001, Statens Byggetekniske etat: Hus og Helse, Notater, Kopi av utvalgt litteratur. ARBEIDSKRAV: Mappen skal inneholde 1 godkjent obligatorisk øving med presentasjon av fagstoff, 1 delprøve av 3 timers varighet som vurderes og må være bestått for å få karakter i emnet, samt 1 prosjektoppgave som skal gjennomføres med karaktervurdering. Såfremt studenten velger emnene Inneklima og Sanitasjon og mikrobiologi kan det kjøres 1 prosjekt for disse to emnene i semesteret. VURDERING: Mappevurdering. Ved vurdering av mappen utgjør delprøven 50%. Prosjektet inklusiv presentasjon teller 50%. Prosessen mellom studenter/lærer/ekstern veileder, rapporten og muntlige presentasjon teller i vurderingen av prosjektet. Ved utsatt delprøve kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. 21
22 EMNE: SANITASJON OG MIKROBIOLOGI EMNEKODE: LO835G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskap slik at de skal kunne ta del i prosjektering, utførelse, drift, vedlikehold og renhold av bygning, ventilasjonsanlegg anlegg i bygg, slik at det tilrettelegges for riktig inneklima med rett bruk av energi. Forebygge ved å unngå utilsiktet fuktbelastning og mikrobiell vekst i bygget. INNHOLD Kunnskap om lover, regler og normer for sanitasjon og mikrobiologi Kjenne til og vurdere hvilken betydning fuktskader i bygningskroppen har for inneklima Etablere kunnskap om og hvordan benytte i-x-diagrammet som hjelpemiddel i forbindelse med utregninger og vurderinger av temperaturer, varmeinnhold og fuktighet i romluft. Inneha kunnskap om tilstandslikningen for tørr og fuktig luft Inneha kunnskap om inneklima og helse relatert til fuktskader i bygningskroppen Kunnskap om konsekvensene av mikrobiell vekst i byggematerialer Etablere kunnskap om sopp og bakterier m.h.t. sopp og bakterievekst (næring, fukt, temperatur og tid) Inneha kunnskap om miljøriktige byggematerialer Kunnskap om rent bygg metoden og avfallsopplegg for bygg under oppføring Kjenne til forebyggende tiltak for bygg i byggeperioden og driftsperioden Kunnskap om våtromsnorm Kunnskap om innvendig design av en bygning for å oppnå et effektivt renhold og tilfresstillende inneklima. Kunnskap om effektive og kostnadsbesparende renholdsmetoder Kunnskap om bruk av kjemikalier i rengjøringen Kunne vurdere parametere som er viktig for godt inneklima; sanitærtekniske forhold, luftmengder, temperaturer, oppvarming og rengjøring ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og prosjektoppgave. PENSUM: Danvak grundbog, Danvak aps., Hus og helse, Finn Levy og Kjell Aas, Cappelen, Mikrobiologi og inneklima (Hellum B. HIO-trykkeriet 2006), Leif Stensaas: Inneklimateknikk, Gyldendal, 2000, Notater, Kopi av utvalgt litteratur ARBEIDSKRAV: Mappen skal inneholde 2 godkjente obligatoriske øvinger, 1 delprøve av 3 timers varighet som må være bestått for å få karakter i emnet, samt 1 prosjektoppgave som skal gjennomføres med karaktervurdering. Såfremt studenten velger emnene Inneklima og Sanitasjon og mikrobiologi kan det kjøres 1 prosjekt for disse to emnene i semesteret. VURDERING: Mappevurdering. Ved vurdering av mappen utgjør delprøven 50%. Prosjektet inkludert den muntlige presentasjon teller 50%. Prosessen mellom studenter/lærer/ekstern veileder, rapporten og muntlige presentasjon teller i vurderingen av prosjektet. Ved utsatt delprøve kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. 22
23 3. ÅRSKURS 2006/2007 EMNE: ENERGI- OG MILJØTEKNIKK I BYGG I LOVER, REGLER OG BEREGNINGSMÅTER EMNEKODE: SO861G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studenten skal kunne påta seg og på sikt lede arbeid med å kjenne til og anvende lover og regler mht klima, effektbehov og energibehov samt sikre helhetlige løsninger for tekniske installasjoner i bygg. Løsningene skal ivareta hensynet til energi, miljø, økonomi, lover og forskrifter. I tillegg skal han/hun kunne foreta nødvendige beregninger innenfor fagområdet. INNHOLD: Lover, forskrifter, veiledninger og normer Kravspesifikasjoner for inneklima og energibruk Bygningers effekt- og energibehov og budsjetter ved bruk av NS 3031, NS 3032 og NS Bygningsfysisk og varmelære. Det nye EU-direktiv til bygningers energibehov Grunnleggende dynamisk modellering av bygnings- og klimatekniske systemer for optimalt innemiljø, effekt- og energibehov, utemiljø. Hertil anvendes følgende simuleringsprogrammer: SCIAC, Energi i Bygninger, Energinøkkelen. Vurdere sammenheng mellom bygningskomponentenes egenskaper og byggets funksjoner. Beregne interne varmelaster og eksterne varmelaster fra solinnfall. Herunder ha en dybdeforståelse for vinduet betydning og hvordan det benyttes optimalt ut fra energi- og dagslysmessige forhold. Velge miljøvennlige materialer Beregne og velge av primær energi ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og prosjektoppgave. PENSUM: DANVAK Varme- og klimateknikk Grunnbok, 2. utgave, (kopi av kap utgave) Stensaas, Leif: Ventilasjonsteknikk, Gyldendal, Stensaas, Leif: Inneklimateknikk, Gyldendal 2000 Effekt- og energiberegninger, NS 3031, Bygningers energi- og effektbudsjett, NS 3032, Notater, kopi av utvalgt litteratur. Plan og bygningslov(pbl) og forskrift PBL og Ren Tek veileding til PBL, Energi i Norge, SINTEF, Enøk i bygninger(eib), NTNU Institutt for husbyggingsteknikk: Husbyggingsteknikk. For prosjektet benyttes edb-programmene: Edb program SCIAQ (EIB), Programbyggerne ARBEIDSKRAV: Mappen skal inneholde 1 godkjent obligatorisk øving med presentasjon av fagstoff, 1 delprøve av 3 timers varighet som vurderes og må være bestått for å få karakter i emnet, samt 1 prosjektoppgave som skal gjennomføres med karaktervurdering. Såfremt studenten velger flere enn ett emne dette semesteret kan det kjøres 1 prosjekt for disse emnene. VURDERING: Mappevurdering. Ved vurdering av mappen utgjør delprøven 50%. Prosjektet inkludert den multlige presentasjonen presentasjonen teller 50%. Prosessen mellom studenter/lærer/ekstern veileder, rapporten og muntlige presentasjon teller i vurderingen av prosjektet. Ved utsatt delprøve kan muntlig eksamensform bli benyttet. 23
24 VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. 24
25 EMNE: ENERGI- OG MILJØTEKNIKK I BYGG II VARME OG VENTILASJONSTEKNIKK EMNEKODE: SO862G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Grunnlags-, tekniske- og samfunnsfaglige emner MÅL: Studenten skal kunne påta seg og på sikre helhetlige løsninger for tekniske installasjoner i bygg. Løsningene skal ivareta hensynet til energi, miljø, økonomi, lover og forskrifter. I tillegg skal han/hun kunne foreta nødvendige beregninger innenfor fagområdet. INNHOLD: lover, forskrifter, veiledninger og normer utarbeidelse av kravspesifikasjoner for oppvarmingssystemer effekt- og energiberegninger for bygninger, NS3031 optimalt valg av primær energi beregning av optimalt energiforbruk dimensjonering av oppvarmingsanlegg; vannbåren varme, fyringsanlegg, ekspansjonsanlegg dimensjonering av kjøleanlegg design og dimensjonering av ventilasjonsanlegg, dvs. aggregater og kanaler design og dimensjonering av innblåsnings- og avtrekksventiler for rom beregning av lyddemping i ventilasjonsanlegg programvaren Energinøkkelen og tilsvarende ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og prosjektoppgave. PENSUM: Stensaas, Leif: Ventilasjonsteknikk, Gyldendal, Stensaas, Leif: Vannbaserte oppvarmings- og kjølesystemer Skarland Press AS 1996 Effekt- og energiberegninger, NS 3031, Bygningers energi- og effektbudsjett, NS 3032, Notater, kopi av utvalgt litteratur, Plan og bygningslov(pbl) og forskrift PBL og Ren Tek veileding til PBL, Energi i Norge, SINTEF, Enøk i bygninger(eib), For prosjektet benyttes edb-programmene: Edb program SCIAQ (EIB), Programbyggerne Energinøkkelen, Rembra ARBEIDSKRAV: Mappe inneholdende 1 godkjent obligatorisk øving med presentasjon av fagstoff, 1 delprøve av 3 timers varighet som vurderes og må være bestått for å få karakter i emnet, samt 1 prosjektoppgave som skal gjennomføres med karaktervurdering. Såfremt studenten velger flere enn ett emne dette semesteret kan det kjøres 1 prosjekt for disse emnene. VURDERING: Mappevurdering. Ved vurdering av mappen utgjør delprøven 50%. Prosjektet inkludert den muntlige presentasjonen teller 50%. Prosessen mellom studenter/lærer/ekstern veileder, rapporten og muntlige presentasjon teller i vurderingen av prosjektet. Ved utsatt delprøve kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F ikke bestått. 25
26 EMNE: SANITÆRTEKNIKK OG MILJØ EMNEKODE: LO835G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal kunne påta seg og på sikre helhetlige løsninger for sanitærtekniske installasjoner og våtrom i bygg. Løsningene skal ivareta hensynet til energi, miljø, økonomi, lover og forskrifter. I tillegg skal han/hun kunne ta spesialistansvar for løsninger innenfor området. INNHOLD Lover, forskrifter, veiledninger, Våtromsnorm og Normalreglement Designe og beregne sanitærtekniske anlegg innomhus som vann og vannforsyning Designe og beregne varmtvannsforsyningsanlegg Designe optimale våtrom Velge riktige bygningsmaterialer mht inneklima, energibruk og resirkulasjon Kravspesifikasjoner for miljøriktige materialer Inneha kunnskap om farlige produkter/kjemikaler i bygge bransjen Kunne forebygge ved design og optimalt vedlikehold for å unngå legionellavekst i kjøletårn og varmtvannssystemer Tekniske og bygningsmessige tiltak for å oppnå et tilfredsstillende innemiljø ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og prosjektoppgave. PENSUM: Hellum, B.:Mikrobiologi og inneklima, HIO-trykkeriet 2006 Hellum, B.:Helse og miljøfarlige kjemikalier, HiO-trykkeriet 2006 Veileder fra Statsbygg om miljøriktige valg av byggevarer (2001). Fagrådet for våtrom: Våtromsnorm Stensaas, Leif: Sanitærteknikk, Universitetsforlaget 2002 Sjøvold, O.: Kompendium om tilfredsstillende inneklima og energibruk Notater, kopi av utvalgt litteratur, Utdrag fra; Plan og bygningslov(pbl) og forskrift PBL og Ren Tek veiledning til PBL. ARBEIDSKRAV: Mappe inneholdende 1 godkjent obligatorisk øving, 1 delprøve av 3 timers varighet som må være bestått for å få karakter i emnet, samt 1 prosjektoppgave som skal gjennomføres med karaktervurdering. Såfremt studenten velger flere enn ett emne dette semesteret kan det kjøres 1 prosjekt for disse emnene. VURDERING: Mappevurdering. Ved vurdering av mappen utgjør delprøven 50%. Prosjektet inklusiv presentasjon teller 50%. Prosessen mellom studenter/lærer/ekstern veileder, rapporten og muntlige presentasjon teller i vurderingen av prosjektet. Ved utsatt delprøve kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått.. 26
27 EMNE: HOVEDPROSJEKT EMNEKODE: HO851G EMNETYPE: Hovedprosjekt EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Matematiske-naturvitenskapelige grunnlagsemner, tekniske emner og samfunnsfaglige emner MÅL: Å utvikle ferdigheter i praktisk/teoretisk problemløsning ved gjennomføring av et større ingeniørarbeid. Prosjektet skal fortrinnsvis gjøres i samarbeid med bedrift, næringslivsorganisasjon eller offentlig institusjon. INNHOLD Designe prosjektmål, milepæler, framdrift og omfang i nær kontakt med næringslivsaktør. Utvikle gode helhetlige løsninger i prosjektarbeidet som gjennom enkelhet er lett å implementere Bidra til at de beste energiløsninger, miljøløsninger og inneklimaløsninger for prosjektmålet blir valgt Oppgaven skal vise god kreativitet. Vurdere/skissere økonomien ved de valgte løsninger både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Prosjektoppgave. Det vil være stor grad av veiledning i prosjektet. Det legges vekt på teambuilding og samhandling. Løsningsforslagene bør være relatert til internasjonale/eu-standarder. Utviklingsprosjektene er valgt av HiO eller næringslivet. Prosjektoppgaven skal utføres som gruppearbeid. Skisseprosjekt med mål, milepæler og framdrift og utarbeides og presenteres skiftelig og muntlig etter 3 uker. Hovedprosjektoppgaven skal inkludere rapport og muntlig framlegging i plenum. Det blir utnevnt en faglig veileder ved linjen. For prosjekter som utføres i samarbeid med en bedrift, næringslivsorganisasjon eller offentlig institusjon, blir det også oppnevnt en ekstern veileder. Hovedprosjektet skal ha et faglig innhold som er relevant for den aktuelle studieretning. PENSUM: Selvvalgt i forbindelse med prosjektet, men skal ha forankring til fagemnet. VURDERING: Vurdering av hovedprosjektet vil skje på grunnlag av utført arbeide og rapporten. Et resymé av hovedprosjektet skal presenteres muntlig for veilederne og øvrige hovedprosjektstudenter. Tilbakemelding fra medstudenter i prosjektet vil få betydning for endelig karakter. Hver enkelt student kan bli muntlig eksaminert om hovedprosjektet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. 27
28 VALGBARE EMNER VED ENERGI OG MILJØPROGRAMMET EMNE: DAGSLYS EMNEKODE: LV803G EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 5 Studiepoeng MÅL: Studenten skal kunne foreta dagslysberegninger/målinger, vurdere vindusplassering og vindustyper i forhold til et sunt innemiljø og i hht til TEK og REN. INNHOLD: Dagslysets betydning for mennesket Solvinklene Geografisk beliggenhet Dagslysfaktoren og dens komponenter Beregning av dagslysfaktoren og gjennomsnittlig dagslysfaktor Strålingsenergien fra solen Utnyttelse av dagslys som lyskilde for å spare energi til elektrisk belysning Ulike solskjermingsteknikker ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, prosjektoppgave. Prosjektoppgaven utføres gruppevis, skriftlig rapport og muntlig presentasjon i felles forum. PENSUM: Forelesningsnotater, Byggforskbladene: Dagslys. Egenskaper og betydning, Metoder for distribusjon av dagslys i bygninger, Beregning og dokumentasjon av dagslys i bygninger, Metoder for beregning av gjennomsnittlige dagslysfaktorer i bygninger ARBEIDSKRAV: En prosjektoppgave må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. VURDERING: Prosjektoppgaven teller (30%) og skriftlig slutteksamen, 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn (70%). Både slutteksamen og prosjektoppgaven må bestås for å oppnå bestått karakter i emnet. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 28
FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ
FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ Studieretning: Energi og miljø i bygg Generelt om energi og miljø Studieprogram Energi og miljø er forholdsvis nytt, første
DetaljerEmneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)
Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst
DetaljerFAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS
FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet
DetaljerFAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011
FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR
DetaljerFAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BYGG
FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BYGG Studieretning for Konstruksjonsteknikk og Teknisk planlegging Innledning Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført
DetaljerStudieplan for KJEMI 1
Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.
DetaljerPlan for realfagskurs (halvårig)
Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske
DetaljerSTUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår
STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng
DetaljerStudieplan for KJEMI
Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise
DetaljerFAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ
FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ENERGI OG MILJØ 2011 2012 avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1. Oslo, 30.06.11 Innhold: GENERELT OM
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning
Detaljer<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5
Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av
DetaljerFAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI
FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI Studieretning i Bioteknologi Innledning Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk bakgrunn.
DetaljerEmneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
DetaljerEmneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1
DetaljerSIO 7045 KLIMATEKNIKK VÅREN Normalt på tirsdager i Kjel 4 (se egen oversikt over øvingstimer)
SIO 7045 KLIMATEKNIKK VÅREN 2003 ØVINGER Tid og sted: Normalt på tirsdager 1415-1600 i Kjel 4 (se egen oversikt over øvingstimer) Veileder: Elena Ryjkova Øvingsopplegget i SIO 7045 Klimateknikk er delt
DetaljerNTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.
NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig
DetaljerFAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG
FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I INGENIØRFAG - BYGG Innledning Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført studium gir graden Bachelor i ingeniørfag, bygg. Studiet gir en generell og bred
DetaljerSTUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*>
STUDIEPLAN studiepoeng Bygger på av og av
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015
Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til
DetaljerStudieplan for Fysikk 1
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013
Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående
DetaljerStudieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon
Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree
DetaljerUtdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.
Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer
DetaljerStudieplan 2014/2015
1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid
DetaljerSTUDIEPLAN. Integrert bygningsteknologi - master
STUDIEPLAN Integrert bygningsteknologi - master 120 studiepoeng UiT Narvik Bygger på dokumentet «Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen Sivilingeniør (siv.ing.)» vedtatt av Universitets- og høgskolerådet
DetaljerSTUDIEPLAN. Integrert bygningsteknologi
STUDIEPLAN Integrert bygningsteknologi 120 studiepoeng UiT Narvik Navn på studieprogram Bokmål: Integrert bygningsteknologi Nynorsk: Integrert bygningsteknologi Engelsk: Integrated building technology
DetaljerFagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.
Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal
Detaljer3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:
Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerStudieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13)
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
DetaljerFysikk - Forkurs for ingeniørutdanning
Emne FIN130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:31 Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN130_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt
DetaljerStudieåret 2017/2018
Versjon 01/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i kjemi består av Kjemi 1 (30 studiepoeng) og Kjemi 2 (30 studiepoeng). Til sammen skal Kjemi
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerTeknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning
Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)
Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag
DetaljerMerknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir
DetaljerKompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.
Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. 50% deltidsstudier over 2 år. 1. studieår (30 studiepoeng) består av emnene Energi og strålingsfysikk 1 (Høst) Sensorteknologi (Høst) Åpne forsøk (Vår) Romteknologi
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerFAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO
FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO Studieretninger for Kommunikasjonssystemer og Automatisering Mål for studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag elektro Elektroprogrammet
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015
Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerBACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ
FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
DetaljerStudieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene god og grunnleggende kompetanse i fysikk og kjemi med tilhørende
DetaljerStudieplan for Teknologi og forskningslære
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU skal gi studentene et grunnlag for å undervise
DetaljerStudieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)
Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
DetaljerFAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN
FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN Studieretning: Konstruksjon og design Mål for utdanningen: Målet er å utdanne kreative, velfungerende og miljøbevisste ingeniører som tar
DetaljerBiologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:
DetaljerSTUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR
STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges
DetaljerVEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad.
EMNEKODE: 4Na2 1-7 EMNENAVN Naturfag 2 for 1-7 / Science 2 for 1-7 Innledning Emnet omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling
DetaljerMatematikk og fysikk - bachelorstudium
Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:
Detaljer3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK
3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med
DetaljerUtforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen
Studentsider Studieplan Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Beskrivelse av studiet Dette videreutdanningskurset skal bidra til å styrke studentenes kunnskaper, ferdigheter og didaktiske
DetaljerMaskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk
Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til
DetaljerMatematikk 3 ( trinn)
Emne GLU2211_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
DetaljerBiologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:
DetaljerKonstruksjoner og materialer - masterstudium
Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Konstruksjoner og materialer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid:
DetaljerOppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret
Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling
DetaljerEmneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet
DetaljerBiologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:
DetaljerFAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011
FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING
DetaljerHelse, miljø og sikkerhet
Studentsider Studieplan Helse, miljø og sikkerhet Beskrivelse av studiet HMS-lovgivningen stiller krav om et systematisk arbeid i virksomhetene for å skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Studiet
DetaljerMatematikk påbygging
Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...
DetaljerIKT og læring 1 - Digital dannelse
12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester
DetaljerEmneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD
DetaljerHøringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ
1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser
DetaljerELE1042 Elektriske kretser
ELE1042 Elektriske kretser - 2013-2014 Emnekode: ELE1042 Emnenavn: Elektriske kretser Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 20 Varighet: Vår Språk: Norsk Anbefalt forkunnskap: Emnet bygger på følgende
DetaljerStudieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017
Studieplan Teknologi og forskningslære studieåret 2016/2017 Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerEnergi og Miljø. Fremdriftsplaner
Energi og Miljø Skoleåret 2003/2004 3. semester "De gode verktøyene" Fremdriftsplaner 1. studieår 2. studieår 3.studieår Høst Vår Høst Vår Høst Vår De gode De gode De gode Energi eller kildene verktøyene
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerMatematikk 3 (5.-10. trinn)
Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerIKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan IKT og læring 1 Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og benytter universitets digitale
DetaljerFAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG KJEMI
FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG KJEMI Studieretning i Bioteknologi INNLEDNING Studiet i kjemi/bioteknologi har som hensikt å gi en bred teoretisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerFAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG 2010-2011
FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG ELEKTRO 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...
DetaljerRammeplan for ingeniørutdanning
Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...
DetaljerSkjema for å opprette, endre og legge ned emner
Skjema for å opprette, endre og legge ned emner Emnekode: Opprette nytt emne: Gå til punkt 1.1. Endre eksisterende: Gå til punkt 2.1. Legge ned eksisterende: Gå til punkt 3.1. 1. Opprette nytt emne: 1.1.
DetaljerSTUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år
STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet
DetaljerBiologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016
Versjon 02/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU, skal gi studentene et grunnlag for
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013
NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 Profesjons- og yrkesmål Studenten skal etter gjennomført studium ha grunnlag for å undervise innenfor sine TIP fagområder, både på
DetaljerStudieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management
Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)
Studieprogram M-RETEKLU, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:11 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag
DetaljerProgramplan for studium i veiledning av helsefagstudenter
Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerBachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan
Bachelor i Ingeniørfag Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Utarbeidet av: Bjørn Godager INSTITUTT FOR INGENIØR- OG Utgave 26.03.07 ALLMENNFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2. STUDIETS FAGLIGE GRUNNLAG OG IDÉGRUNNLAG...
DetaljerFAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012
FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2011-2012 avdeling for ingeniørutdanning Oslo, 02.02.11 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING...
DetaljerOffshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium
Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,
Detaljerdmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp
dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid
DetaljerManagement of textile and laundry services Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning Studiepoeng 15
Emneplan for Ledelse av tekstil- og vaskeritjenester Emnekode og emnenavn TEVO6000 Ledelse av tekstil- og vaskeritjenester Engelsk emnenavn Management of textile and laundry services Studieprogrammet emnet
Detaljer