FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG KJEMI

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELOR I INGENIØRFAG KJEMI Studieretning i Bioteknologi INNLEDNING Studiet i kjemi/bioteknologi har som hensikt å gi en bred teoretisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen skal bygges på en generell kjemisk plattform og grundig opplæring innen kjemiske analyseteknikker. Dette vil gjøre studentene fleksible i valg av arbeidsoppgaver og eventuelt videre studier. Kjemi/bioteknologistudiet er et 3-årig studium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden bachelor i ingeniørfag. Studieprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt 1. desember 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. HVA STUDIET KVALIFISERER FOR Bioteknologi er kalt verdens nye vekstnæring. Enorme fremskritt er tatt innen bioteknologi, særlig i forbindelse med medisinsk diagnostikk, rettsmedisinske analyser, sykdomsbehandling og fremstilling av nye legemidler. Bioteknologi omfatter imidlertid også produksjon av næringsmidler til mennesker (øl, vin, yoghurt og ost), dyrefòr, biologisk vannrensing, utnyttelse av enzymer i tekniske prosesser og avfallsbehandling. Med utdannelse innen kjemi/bioteknologi kan en være med på en spennende utvikling innen næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, kjemisk industri, havbruks- og fiskeriindustri. Drift av renseanlegg, analyser av forurensende utslipp og kartlegging av skadevirkningene fra disse forurensningene på mennesker, dyr og natur er også aktuelle arbeidsområder. Med den brede kjemiske bakgrunnen fra dette studiet vil også arbeidsoppgaver innen industriell produksjon av lim, maling og lakk, vaskemidler og petroleumsprodukter være aktuelle. STUDIEPROGRAMMETS MÅL Studieprogrammets mål er at studentene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter innen bioteknologiske og kjemiske fag, som gjør at de er attraktive for arbeidslivet og at de gis mulighet for videre utdanning. Studiet skal utvikle studenter som tar initiativ, planlegger og løser tekniske problemer. Det legges vekt på kommunikasjon og samarbeide med andre samt opplæring i å formulere mål og rapportere resultater muntlig og skriftlig. Studentene skal gjennomstudiet: utvikle kunnskaper og ferdigheter som trengs for å forstå bioteknologiske og kjemiske begreper, problemstillinger og metoder utvikle forståelse for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn utvikle positive og etisk baserte holdninger til sin profesjon og til den forskning og utvikling som foregår på fagområdet tilegne seg nødvendig teoretisk kunnskap til å kvalitetssikre prøvetaking, analysemetode og analyseresultater tilegne seg erfaring i å kunne administrere seg selv, holde orden og avtaler 1

2 få en bred faglig plattform og grundig praktisk opplæring slik at de blir selvgående og kreative INNHOLD Sentrale emner er: matematikk, statistikk og fysikk. Fysikk er her en integrert del av kjemiteknikk og fysikalsk kjemi muntlig og skriftlig kommunikasjon tilknyttet kjemiemnene generell kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi med stor grad av praktisk laboratoriearbeid kjemiteknologi som grunnlag for kjemiske og bioteknologiske prosesser biokjemi og mikrobiologi med opplæring i dyrking og identifisering av mikroorganismer bioteknologi, genetikk og genteknologiske metoder med vekt på hvordan mikroorganismer og andre celler kan utnyttes og genetisk manipuleres til produksjon av antibiotika, proteiner, vaksiner og andre nyttige produkter moderne instrumentelle analysemetoder I tilknytning til hvert av kjemifagene gjennomføres et laboratoriekurs hvor studentene skal få grunnleggende ferdigheter i bruk av laboratoriejournaler og skriving av rapporter. OPPTAKSKRAV Opptakskravet er spesiell studiekompetanse som er generell studiekompetanse med fordypning i matematikk (2MX, 3MX) og fysikk (2FY). Alternativt forkurs for ingeniørutdanningen eller 2-årig teknisk fagskole. Søkere med generell studiekompetanse som mangler matematikk 2MX, 3MX eller fysikk 2FY, kan gjennomføre bachelorutdanningen over tre år inkludert to sommerterminer. UNDERVISNING/VEILEDNING Undervisningen/veiledningen vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, øvinger, obligatoriske innleveringer, prosjekter og laboratorieøvelser. Spesiell stor vekt blir lagt på at studentene skal få opplæring i selvstendig laboratoriearbeid og innarbeidet kvalitetssikring av eget arbeid. Av den grunn legges det opp til at alle tekniske emner og en del av grunnlagsemnene skal omfatte laboratorieøvelser, som i økende grad gjennom studiet, stiller krav til egenutvikling av studenten. Opplegget for undervisning/veiledning vil bli gjennomført i samsvar med prinsippene i kvalitetsreformen slik at det legges opp til studentaktive undervisningsformer hvor studentene selv må være aktive gjennom ulike øvings- og laboratoriearbeider. I en del emner vil også vurderingen av laboratoriearbeidet og/eller laboratorierapportene inngå som en del av sluttvurderingen i emnet. Detaljer om dette finnes under omtalen av hvert enkelt emne. Studentene vil gjennom øvingsprogrammet og tilbakemeldinger på de ulike øvingsoppgavene og spesielt laboratoriearbeidet med rapportskriving få kontinuerlig tilbakemelding på sin faglige utvikling. Undervisningen er forskningsbasert ut fra følgende kriterier: - undervisningen i de fleste grunnlagsemner er tilknyttet et forskningsmiljø - ansatte lærere ved programmet har forskningskompetanse og driver aktiv FoU - de fleste hovedprosjekter studentene utfører i 6. semester er knyttet til eksterne forskningsmiljø. Kontakten og den informasjon som faglærerne får ved dette samarbeidet bidrar til stadig oppgradering av pensum i berørte emner og kontinuerlig utvikling av relevante laboratorieoppgaver tilknyttet emnet. 2

3 UNDERVISNINGSPLAN Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og laboratoriekurs samt arbeidskrav med tilhørende frister etc. LÆREMIDLER I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I emneoversikten nedenfor vil det være oppført pensumlitteratur under de ulike emnene. VURDERING I mange av emnene vil det være individuell skriftlig eksamen som vil danne grunnlaget for den endelige karakteren. I mange emner kreves det at bestemte arbeidskrav (obligatoriske innleveringer og laboratoriekurs) må gjennomføres for å få avlegge eksamen. I de emnene det ikke er skriftlig eksamen, vil vurderingen skje på grunnlag av utførte prosjektarbeid. Vurderings- og eksamensformen er beskrevet under de forskjellige emnebeskrivelsene. Avdelingen vil benytte ekstern sensor på den måten at enkeltemner vil bli trukket ut. Disse emnene vil bli vurdert av ekstern sensor både med hensyn til emnets eksamensordning og eksamensoppgaver, og en del av studentenes besvarelser vil bli sensurert av ekstern sensor sammen med faglærer. I tillegg vil avdelingen oppnevne ekstern sensor på studieprogramnivå som aktivt vil bidra til kontinuerlig å vurdere og kvalitetssikre studieprogrammer både med hensyn til innhold, pensumlitteratur, vurderingsformer etc. Bruk av eksterne sensorer inngår som en del av avdelingens system for kvalitetskontroll av våre utdanningstilbud. VURDERINGSUTTRYKK Ved avsluttende vurdering av et emne benyttes ett av følgende vurderingsuttrykk: - gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått med A som beste karakter, E som dårligste karakter og F for ikke bestått - bestått/ikke bestått Vurderingsuttrykk for det enkelte emne er angitt under emnebeskrivelsene. 3

4 STUDENTENES EVALUERING AV UTDANNINGEN Kvalitetssikringssystemet ved avdelingen har prosedyrer for studentenes evaluering av undervisningen. Studentene skal hvert semester evaluere undervisningsopplegget i de emner som er trukket ut. Avgangsstudentene skal hvert år gjøre en mer omfattende evaluering av læringsmiljøet ved utdanningen. Studenttillitsvalgte deltar ellers i felles møter ved studieprogrammet gjennom semesteret, og vil her kunne bidra til at utdanningen utvikler seg på best mulig måte. VIDERE UTDANNING Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i teknologi ved NTNU eller andre norske eller utenlandske universiteter. Høgskolen i Oslo, avdeling for ingeniørutdanning, har også utviklet gode overgangsordninger med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. GRUNNLAGSEMNENE OG DE SAMFUNNSFAGLIGE EMNENES PLASS I FAGPLANEN FOR KJEMIPROGRAMMET Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng) Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk: (5 studiepoeng) Generell kjemi og miljø (20 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng datateknikk) Analytisk kjemi I (10 studiepoeng, hvorav 2 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Kjemiteknikk (15 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng fysikk) Fysikalsk kjemi (10 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng fysikk) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Kjemi og miljø inngår i kjemiemnene i 1. studieår Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektarbeid og ledelse (5 studiepoeng) Prosjektgjennomføring og etikk (10 studiepoeng) 4

5 Emne og studiepoengfordeling Plan for studenter som starter i 1. studieår høsten De detaljerte emnebeskrivelsene for emnene i 2. og 3. studieår vil foreligge senere. 1. år ( ) Matematikk studiepoeng høst Generell kjemi og miljø 20 studiepoeng høst Prosjektarbeid og -ledelse 5 studiepoeng høst Matematikk studiepoeng vår Organisk kjemi 15 studiepoeng vår Analytisk kjemi I 10 studiepoeng vår 2. år ( ) Matematikk studiepoeng høst Statistikk 5 studiepoeng høst Anvendt statistikk 5 studiepoeng høst Kjemiteknikk 15 studiepoeng høst Fysikalsk kjemi 10 studiepoeng vår Biokjemi 10 studiepoeng vår Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår 3. år ( ) Bioteknologi 15 studiepoeng høst Analytisk kjemi II 10 studiepoeng høst Valgemner 5 studiepoeng høst Genetikk 5 studiepoeng vår Valgemner 5 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Følgende fordeling gjelder for studenter som skal følge 2. og 3. studieåret år Matematikk 300 for kjemiprogrammet 10 studiepoeng høst Statistikk 5 studiepoeng høst Kjemiteknikk 15 studiepoeng høst Fysikalsk kjemi 10 studiepoeng vår Biokjemi 10 studiepoeng vår Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår 3.år Bioteknologi 15 studiepoeng høst Analytisk kjemi II 10 studiepoeng høst Valgemner 5 studiepoeng høst Genetikk 5 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Valgemner 5 studiepoeng vår 5

6 VALGEMNER Valgemner ved kjemiprogrammet Laboratoriekurs i genetikk 5 studiepoeng vår Praksisarbeid 5 studiepoeng høst / vår Miljø og toksikologi 5 studiepoeng høst 6

7 1. ÅRSKURS 2006/2007 EMNE: MATEMATIKK 100 EMNEKODE: FO100A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om elementære funksjoner, og utvikle ferdigheter i å bruke disse til å løse ulike problemer hvor også derivasjon, integrasjon og differensiallikninger av 1. orden inngår. INNHOLD: Følgende temaer inngår Elementære funksjoner, kontinuitet og deriverbarhet. Derivasjon og endringshastighet. Ekstremalverdiproblemer Riemannsum, antiderivasjon, integrasjonsmetoder Differensiallikninger av 1. orden, lineære og separable Anvendt integrasjon og uoppstilte differensiallikninger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 3 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur: Terje Solli, Ingeniørmatematikk I. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 7

8 EMNE: GENERELL KJEMI OG MILJØ EMNEKODE: LO404K EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om oppbygning av atom og molekyl, støkiometriske, ulike typer kjemiske reaksjoner og likevektsberegninger. I tillegg skal studentene tilegne seg kunnskap innen miljø og forurensning. INNHOLD: Følgende temaer inngår: Støkiometri kjemisk likevekt, syre-base likevekter, heterogene likevekter, fellingslikevekter reduksjon/oksidasjon elektrokjemi atomstruktur kjemisk binding energi og termokjemi kjernekjemi komplekser luft og luftforurensing vann og vannforurensning klima og klimaendring energikilder og miljø toksikologi HMS Datateknikk Word og Excel ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og obligatorisk laboratoriekurs. PENSUM: Chang, R.: General Chemistry, The essential concepts, Mc. Graw Hill, 2003, 4 th edition. K. Aarset, Kompendium i miljø, HiO, 2006 ARBEIDSKRAV: Obligatorisk laboratoriekurs med innlevering av 8 journaler. Laboratoriekurset må være godkjent for å kunne avlegge slutteksamen VURDERING: Studentene vil bli vurdert underveis i laboratoriekurset. Karakteren de får ved denne vurderingen vil utgjøre 30% av den endelige karakteren i emnet. I tillegg vil det bli gitt en 5 timers skriftlig eksamen under tilsyn, som utgjør 70%. For å oppnå bestått karakter i emnet, må både laboratoriekurset og eksamen bestås. Det forutsettes at man går opp til eksamen det året man utfører laboratoriekurset. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og formelsamling. 8

9 EMNE: PROSJEKTARBEID OG -LEDELSE EMNEKODE: LO810G EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg de ferdigheter, kunnskap og holdninger som er grunnlaget for et vellykket prosjektarbeid ved forelesninger og øvinger. Emnet skal videre gi kompetanse og holdninger i kvalitetsledelse, kvalitetssikring og forbedringsprosesser INNHOLD Planlegging og gjennomføring av et prosjekt Strategier og struktur, fallgruver og initiering Prosjektfaser, -bevissthet, -rammer, -styring, - oppfølging, vurdering, måling og kontroll Kontrahering, kontraktsformer, strategi, gjennomgang og oppfølging, beregninger og beslutningsgrunnlag, idriftsettelse, overtagelse og garanti Avslutning, oppfølging og ettervurdering av prosjekter Organisering og ansvar; Kommunikasjon og samhandling; kommunikasjonsformer, kommunikasjonsveier og samhandling, prosjektdokumentasjon, formålet med rapport, møteteknikk, møter Presentasjonsteknikk Kvalitetsledelse, - sikring, -metoder, styringsverktøy, norske standarder for kvalitet Økonomi, lønnsomhetsvurdering, investeringer, risikomåling, følsomhetsanalyse Arbeidsmiljøloven; forskrifter, normer mm Plan- og bygningsloven, forskrifter, veiledninger, normer HMS, Etikk, Benchmarking ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger, individuelt og i grupper. PENSUM: Skattum, K., Hatling, J.: Veien til Prosjektsuksess. Veileder for alle som jobber med eller i prosjekter. Norsk forening for Prosjektledelse (NFP). ISBN Sjøvold, O.: Kompendium i prosjektarbeid og ledelse Samhandling og løsning av prosjekt og arbeidsoppgaver i et kvalitetsperspektiv, utgave 2006 Støttelitteratur: Berg Wig, Bjarne, Kvalitetsforbedring som håndverk. 2.utgave, NKF, Kommunal og arbeidsdepartementet m.fl., Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, Arbeidsmiljøforlaget, Arbeidsmiljøloven av nr 4, kap. I - VII, Tiden Norsk Forlag AS, siste utgave, ISO versjon, ISO 14001, EMAS ARBEIDSKRAV: 9 obligatoriske innleveringer samt 1obligatorisk øving i form av presentasjon av et tema. Minst 7 av disse 9 innleveringene og presentasjonen må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 9

10 EMNE: MATEMATIKK 200 FOR KJEMIPROGRAMMET EMNEKODE: FO210K EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i lineær algebra, og utvikle ferdigheter i å bruke disse på aktuelle oppgaver innenfor kjemifaget. INNHOLD: Følgende tema inngår: løsning av lineære ligningssystemer på matriseform matrisealgebra, lineære transformasjoner, determinanter Gauss og Gauss-Jordan prosesser for invertering av matriser lineær uavhengighet, basis, enkel innføring i vektorrom beregning av egenverdier og egenvektorer til matriser diagonalisering av matriser med anvendelse på systemer av 1. ordens lineære differensialligninger med konstante koeffisienter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards & Penney: Differential Equations & Linear Algebra ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 10

11 EMNE: ORGANISK KJEMI EMNEKODE: LO424K EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Generell kjemi MÅL: Studenten skal få en oversikt over struktur og reaktivitet av organiske molekyler. Studenten skal tillegne seg erfaring i syntese, og skal være i stand til å utforme nye eksperimenter. Videre skal studenten tilegne seg kompetanse innen bruk av UV og IR-spektrofotometri. INNHOLD: Emnet omhandler struktur, stereokjemi og bindingsforhold i organiske molekyler med enkel nomenklatur. Syrer og baser. Reaksjoner med alkaner, alkener, alkyner, haloalkaner, alkoholer, fenoler, etere, tioler, tioetere, aromater, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, karboksylsyrederivater og aminer. Identifikasjon av organiske molekyler med spektroskopiske teknikker. I laboratoriekurset gjennomgås sentrale arbeidsmetoder i organisk kjemi og reaksjoner til noen viktige stoffklasser. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, veiledningstimer og laboratoriearbeid. PENSUM: McMurry: Organic Chemistry 6. ed. Thomson Brooks/Cole ARBEIDSKRAV: Obligatorisk laboratoriekurs med 7 innleveringer og en prosjektoppgave. Alle må være godkjente. VURDERING: Mappevurdering. I mappen inngår 5 tester, 7 laboratorieøvelser og et prosjektarbeid. Laboratorieøvelsene med tilhørende rapport/ journal og prosjektarbeidet må være godkjent. De fem testene danner grunnlag for karakter. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått 11

12 EMNE: ANALYTISK KJEMI I EMNEKODE: LO421K EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Generell kjemi MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om kvantitative metoder i analytisk kjemi. Videre skal studentene sette seg inn i de teorietiske og praktiske prinsippene for potensiometri, spektroskopi og kromatografi. Studentene skal også utvikle sine ferdigheter i bruk av laboratorieutstyr og instrumentering, håndtering av måledata og bruk av statistiske metoder for bearbeiding av analyseresultater. INNHOLD Grunnleggende begreper i kvantitativ analytisk kjemi Statistisk behandling av analysedata, feil og usikkerhet Titrimetri og potensiometri Innføring i spektroskopiske metoder Innføring i kromatografiske metoder Datateknikk: Bruk av statistikkverktøy i Excel ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og obligatorisk laboratoriekurs. PENSUM: Harris, Daniel C.: Quantitative Analytical Chemistry, 6. utgave, W.H. Freeman For nærmere detaljer om pensum henvises det til undervisningsplanen. ARBEIDSKRAV: Obligatorisk laboratoriekurs med innlevering av 5 journaler. Enkelte øvingstimer i tilknytning til laboratoriekurset vil være obligatoriske. Laboratoriekurset med 5 journaler må være godkjent for å kunne gå opp til slutteksamen. VURDERING: Skriftlig slutteksamen, 3 timer under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemiddel samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 12

13 2. ÅRSKURS 2006/2007 EMNE: MATEMATIKK 300 FOR KJEMIPROGRAMMET EMNEKODE: FO310K EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Matematikk 100 (Tidl. Matematikk I) MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter tilpasset studieprogrammets behov for matematikk Studenten skal utvikle ferdigheter i å nytte dataverktøy for å få fram resultater i mer kompliserte sammenhenger INNHOLD: Følgende tema inngår: 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter enkel innføring i konvergensbegrepet og utvikling av kjente elementære funksjoner i Taylorrekke lineær tilpasning til funksjoner og anvendelse av dette på integraler og grenseverdier beregning av partielt deriverte av funksjoner av flere variable, samt skissere grafer og nivåkurver og bestemme likningen for tangentplan til flater i rommet beregning og klassifikasjon av kritiske punkter til funksjoner i flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Ukeplan: Forelesninger 2 timer, regneøvinger med studentassistent og faglærer 2 timer og opplæring i bruk av dataverktøy 2timer. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur: Terje Solli, Ingeniørmatematikk 2. ARBEIDSKRAV: To obligatoriske øvinger samt tre prosjekter som karaktervurderes. Prosjektene må være bestått for å få gå opp til slutteksamen. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: Beregnes på grunnlag av prosjekt (30%) og bestått 3-timers skriftlig slutteksamen under tilsyn (70%). VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 13

14 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper og utvikle forståelse for riktig informasjonsbehandling og for hvordan statistiske metoder kan nyttes i en planleggings-, kontroll-, tolknings- eller beslutningsfase. INNHOLD: Følgende tema inngår: håndtering av datasett grunnleggende statistikk og kombinatorikk ulike typer diskrete og kontinuerlige fordelinger Kovarians, korrelasjon og bestemmelse av en estimator kan utføre hypotesetesting ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledningstimer. Ukeoppgaver. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler, 2. utg., 2004, Universitetsforlaget ISBN ARBEIDSKRAV: Det kreves at 8 individuelle randomgenererte oppgaver er besvart og innlevert for å få gå opp til eksamen. En av disse oppgavene er tilpasset de enkelte studieprogrammene. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 14

15 EMNE: KJEMITEKNIKK EMNEKODE: LO406K EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Emner fra 1. studieår MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskap om kjemitekniske enhetsoperasjoner og apparatur. Studentene skal videre oppøve evnen til å utføre beregninger av enhetsoperasjonene og teste dette ut i praksis. Emnet vil i størst mulig grad vinkles mot biokjemiske, bioteknologiske og miljøtekniske anvendelser og problemstillinger. INNHOLD: Masse og energibalanser Friksjonstap ved væske- og gasstrømning Stasjonær varmeoverføring (varmeledning, varmestråling, varmeovergang og varmegjennomgang, varmevekslere) Kjøleprosesser og varmepumper Fermenteringsteknologi Røring og dimensjonering av røreverk Oppskalering Separasjonsteknologi som: o Filtrering o Sentrifugering o Sedimentasjon o Sykloner o Destillasjon o Gassrensemetoder, gassabsorpsjon Luftkondisjonering, tørking Membranprosesser Væskeekstraksjon Fysikkdelen: Emnet vil dekke 5 studiepoeng i fysikkrelaterte temaer innen: - mekanikk, termodynamikk og hydrodynamikk ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, veiledningstimer, problembaserte oppgaver og obligatorisk laboratoriekurs. PENSUM: Roald, Arnvid S.: Kjemiteknikk I og II, eget forlag, Diverse stensiler ARBEIDSKRAV: Obligatorisk laboratoriekurs med innlevering av 2 rapporter. I tillegg må 6 av 8 obligatoriske øvinger være godkjent. 4 av disse skal gjøres i øvingstimer på høgskolen. VURDERING: Laboratorierapportering (30%) og skriftlig slutteksamen, 5 timer under tilsyn (70%). Både slutteksamen og laboratoriekurset må bestås for å oppnå bestått karakter i emnet. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, Rolfsen, S.: Formelsamling og notasjoner i kjemiteknikk, IU,

16 EMNE: FYSIKALSK KJEMI EMNEKODE: LO423 K EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Generell kjemi, Organisk kjemi. Det forutsettes at laboratoriekurs i 1. årskurs og eksamen i Generell kjemi er bestått MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap energi og energioverføringer i ulike system. I tillegg skal studentene tilegne seg kunnskap om kolligative egneskaper og fase likevekter INNHOLD: Følgende emner inngår: 1., 2. og 3. termodynamiske lov energi, arbeid og varme Entalpi, H Entropi, S Gibb s energi, G likevekter faselikevekter/fasediagrammer kolligative egenskaper elektrokjemi kinetikk Fysikk emner: 1., 2. og 3. termodynamiske lov ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og obligatorisk laboratoriekurs. PENSUM: Chang, R.: Physical Chemistry for the Bioscience, University Science Books ARBEIDSKRAV: Obligatorisk laboratoriekurs med innlevering av 4 journaler og 2 rapporter. Laboratoriekurset må være godkjent for å kunne avlegge eksamen VURDERING: Studentene vil bli vurdert underveis i laboratoriekurset. Karakteren de får ved denne vurderingen vil utgjøre 30% av den endelige karakteren i emnet. I tillegg vil det bli gitt en 3 timers skriftlig eksamen under tilsyn, som utgjør 70%. For å oppnå bestått karakter i emnet, må både laboratoriekurset og eksamen bestås. Det forutsettes at man går opp til eksamen det året man utfører laboratoriekurset. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, formelsamling. 16

17 EMNE: BIOKJEMI EMNEKODE: LO417K EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Temaer fra generell og organisk kjemi MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper om ulike typer celler, deres oppbygning og de viktigste kjemiske reaksjonene som skjer i celler. Videre skal studentene oppøve evne til å identifisere og dyrke enkelte typer mikroorganismer, med vekt på bakterier. INNHOLD: Følgende temaer inngår: prokaryote og eukaryote cellers oppbygning dyrking og identifisering av ukjente mikroorganismer proteiners tredimensjonale struktur og funksjon i cellen enzymkinetikk karbohydrater karbohydratmetabolismen og prinsipper for energiomsetning i celler lipider og oppbygning av membraner fotosyntesen i planter nukleinsyrer, replikasjon og transkripsjon proteinsyntese ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, veiledningstimer og obligatoriske laboratoriekurs. Enkelte av veiledningstimene tilknyttet laboratoriekurset er obligatoriske PENSUM: McKee, Trudy & James; Biochemistry An Introduction, Third ed. 2003, McGraw-Hill og Augustson, Ragnhild; Mikrobiologi, kompendium, 2003, HiO ARBEIDSKRAV: Obligatorisk laboratoriekurs med innlevering av 2 journaler og 2 rapporter. For å kunne gå opp til slutteksamen må laboratoriekurset være godkjent. VURDERING: Studentene vil bli vurdert underveis i laboratoriekurset. Karakteren de får ved denne vurderingen vil utgjøre 30% av den endelige karakteren i emnet. I tillegg vil det bli gitt en 3 timers skriftlig eksamen under tilsyn, som utgjør 70%. For å oppnå bestått karakter i emnet, må både laboratoriekurset og eksamen bestås. Det forutsettes at man går opp til eksamen det året man utfører laboratoriekurset. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 17

18 EMNE: PROSJEKTGJENNOMFØRING OG ETIKK EMNEKODE: LO191A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal, med noe arbeidserfaring, kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en etisk forsvarlig måte. De skal kunne benytte MS Project for å kunne styre prosjekter. De skal kunne vurdere delresultater, økonomi og arbeidsformer underveis i prosjektet. De skal kunne forklare avvik, herunder forstå og ta ansvar for eget bidrag til avvik. De skal kunne finne og gjennomføre virkningsfulle tiltak. INNHOLD: Følgende temaer inngår: Prosjektdefinisjon Prosjektlederens ansvar Prosjektorganisering Prosjektplanlegging Prosjektoppfølging Prosjektøkonomi Kvalitetssikring Samarbeid Generell ledelse (Visjon, mål, formål, holdninger, verdier, engasjement, motivasjon, innovasjon, delegering, selvgående medarbeidere, organisasjonskultur, beslutningsprosessen, belønning, bedriftens samfunnsansvar) Etikk. Etiske utfordringer for bedriften og dens medarbeidere. Sikre etisk atferd. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger inkl. gjesteforelesninger. Øvinger. Muntlige presentasjoner. Prosjektarbeid i grupper, fortrinnsvis knyttet til hovedprosjektene. PENSUM: Per Willy Hetland, Praktisk prosjektledelse, 3. utg., utgitt av Norsk forening for prosjektledelse, ISBN Harung H.S., Kompendium i ledelse, Høgskolen i Oslo Collins J.C. and Porras J.I., Built to last: Successful habits of visionary people, Harper Business Essentials, New York ARBEIDSKRAV: Fire prosjektrapporter skal være godkjente før kandidatene gis adgang til eksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED EKSAMEN: Ingen VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala bestått/ikke-bestått. 18

19 3. ÅRSKURS 2006/2007 EMNE: BIOTEKNOLOGI EMNEKODE: LO481K EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Biokjemi, samt temaer fra kjemiteknikk og analytisk kjemi. Deltakelse i emnet forutsetter godkjente laboratoriekurs i 1. og 2. årskurs MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper om utvikling av bioteknologiske produksjonsorganismer ved klassisk mutagenese og molekylærbiologiske metoder. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter innen drift av fermenteringsprosesser, valg av nedstrømsprosesser og analyser av bioteknologiske produkter. INNHOLD: Følgende temaer inngår rekombinant DNA teknologi syntese og amplifisering av DNA manipulering av genekspresjon i prokaryoter ved mutasjoner og genetisk engineering protein engineering ulike eksempler på bioteknologiske metoder og prosesser utvikling og optimalisering av fermenteringsprosesser isolering, rensing og analyse av fermenteringsprodukter uspesifikk og spesifikk immunitet samt antistoffers struktur og funksjon i kroppen ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, veiledningstimer, problembaserte oppgaver og obligatoriske laboratorieprosjekter. Enkelte av veiledningstimene er obligatoriske. PENSUM: Madigan, Matinko, Parker, Brock; Biology of Microorganisms, Tenth Ed. 2003, Prentice Hall og Augustson, Ragnhild; Kompendium i fermenterings- og separasjonsteknologi, 2001 ARBEIDSKRAV: Obligatorisk laboratoriekurs med innlevering av 2 journaler og 2 rapporter. For å kunne gå opp til slutteksamen må laboratoriekurset være godkjent. VURDERING: Studentenes arbeid med laboratorieprosjektene vil bli vurdert underveis i semesteret. Karakteren de får ved denne vurderingen vil utgjøre 30% av den endelige karakteren i emnet. I tillegg vil det bli gitt en 5 timers skriftlig eksamen under tilsyn, som utgjør 70%. For å oppnå bestått karakter i emnet, må både laboratorieprosjektene og eksamen bestås. Det forutsettes at man går opp til eksamen det året man utfører prosjektene. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 19

20 EMNE: ANALYTISK KJEMI II EMNEKODE: LO433K EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Analytisk kjemi I MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskap om viktige instrumentelle analysemetoder, prøvetakingsteknikker og prøveopparbeidingsmetoder i analytisk kjemi. Videre skal studentene sette seg inn i grunnleggende prinsipper for metodeutvikling, kvalitetssikring og kvalitetskontroll i analytisk kjemi. INNHOLD: Kromatografisk teori og kromatografisk separasjon Væske- og gasskromatografi, optimalisering av kromatografisk separasjon Massespektrometri Prøvetaking og prøveopparbeiding Metodeutvikling og metodevalidering Kvalitetssikring og kvalitetskontroll i analytisk kjemi Datateknikk: Statistikkverktøy i Excel Styringsprogrammer (TotalChrom, Excalibur) for kjemisk instrumentering Simuleringsprogram for kromatografisk separasjon ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og obligatorisk laboratoriekurs. PENSUM Rønning, P.O.: Prøvetaking og prøveopparbeiding, kompendium, 2006, HiO Greibrokk T., Lundanes, E. og Rasmussen, K.E.: Kromatografi, 3. utgave 1998, Universitetsforlaget For annen litteratur og nærmere detaljer om pensum henvises det til undervisingsplanen. ARBEIDSKRAV: Obligatorisk laboratoriekurs med innlevering av 3 journaler og 2 rapporter. Obligatoriske veiledningsmøter skal avholdes før utføring av laboratorieoppgavene. Laboratoriekurset må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. VURDERING: Laboratorierapportering (30%) og skriftlig slutteksamen, 3 timer under tilsyn (70%). Både slutteksamen og laboratoriekurset må bestås for å oppnå bestått karakter i emnet. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN: Matematiske/tekniske tabeller samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 20

21 EMNE: GENETIKK EMNEKODE: LO440K EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Biokjemi og bioteknologi. MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskap om det humane genom, hvordan det er bygget opp og hvilke metoder som er blitt brukt i kartleggingen av genomet. De skal selv også kunne utføre kartleggingsanalyser. De skal kjenne til de vanligste metoder for genotyping av individer og kunne beregne spredning og påvisning av sykdomsfremkallende gener i en populasjon INNHOLD klassiske genetikk ut ifra Mendels arvelære beregning av rekkefølge og avstand mellom gener basert på krysningsforsøk genregulering både på prokaryot (lac-operon) - og eukaryot nivå. kartlegging av bakteriegener basert på tranduksjons, transformasjons og konjugasjonsforsøk oppbygning, kartlegging og analyse av genomer direkte og indirekte metoder for påvisning av genotype populasjonsgenetikk ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingsoppgaver. PENSUM: Hartwell et al.: Genetics, from genes to genomes, second edition, Mc Graw Hill, 2004 ARBEIDSKRAV: 5 flervalgstester på Classfronter må være bestått, pluss en godkjent obligatorisk oppgave må være bestått før studentene gis adgang til eksamen.. VURDERING: Skriftlig slutteksamen, 3 timer under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått.. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Matematiske/tekniske tabeller, samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 21

22 EMNE: HOVEDPROSJEKT EMNEKODE: HO945K EMNETYPE: Hovedprosjekt EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Samtlige emner som studiet omfatter. Alle laboratoriekurs og prosjekter tilknyttet de tekniske emnene må være godkjent før studentene tildeles hovedprosjekt. MÅL: Studentene skal tilegne seg øvelse i å utføre en selvstendig ingeniøroppgave med en praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling ARBEIDSKRAV: Innlevering av hovedprosjektrapport skal skje til fastsatt dato. Datoen fastsettes av avdelingsstyret. Det vil bare unntaksvis kunne gis utsettelse av innleveringsfristen, og da etter særskilt søknad. VURDERING: Vurdering av hovedprosjektet vil skje på grunnlag av utført arbeid, rapporten og den muntlige presentasjonen. Et resymé av hovedprosjektet skal presenteres for veilederne og øvrige hovedprosjektstudenter. Hver enkelt student kan bli muntlig eksaminert om hovedprosjektet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. 22

23 VALGBARE EMNER VED KJEMIPROGRAMMET EMNE: LABORATORIEKURS I GENETIKK EMNEKODE: LV421K EMNETYPE: Valgbart emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Biokjemi og bioteknologi. MÅL: Studentene skal tilegne seg viktige arbeidsmetoder innen genetikkfaget. Dette omfatter isolering av DNA fra biologiske kilder, optimalisering av PCR analyser, karakterisering og vurdering av analyseresultater. Videre skal de lære seg å bruke bakterier og virus som hjelpemiddel i genetiske analyser. INNHOLD Optimalisere minisatellittanalyse av menneskelig DNA Analysere genregulering hos E.coli Utføre transduksjon av gal genet hos E. coli ved hjelp av lambda fag. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Laboratorieøvelser og rapportskriving. PENSUM: Hellum, Bente; Laboratoriehefte i genetikk, HIO trykkeriet Hartwell et. al.; Genetics, from genes to genomes, second edition, Mc Graw Hill, 2004! ARBEIDSKRAV: 3 laboratorieøvelser, 3 godkjente laboratorierapporter og en godkjent flervalgstest på Classfronter. VURDERING: Mappevurdering hvor en delprøve teller 30% og laboratorierapportene teller70% som grunnlag for vurderingen. Ved eventuell utsatt delprøve kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala bestått / ikke-bestått. 23

24 EMNE: PRAKSISARBEID EMNEKODE: LV443K EMNETYPE: Valgbart emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Grunnlagsemner og tekniske emner i 1. og 2. studieår MÅL Emnet skal gi: økt forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis kunnskap om organiseringen i en bedrift eller ved et laboratorium kunnskap om kvalitetssikring og rapporteringsrutiner ved kjemiske eller bioteknologiske virksomheter kunnskaper om arbeidslivet generelt INNHOLD: Arbeidets innhold skal i rimelig grad være relevant i forhold til de arbeidsoppgaver studentene forventes å få som ferdige ingeniører innen kjemiske og/eller bioteknologiske miljøer. I tillegg til de daglige arbeidsoppgaver som studenten skal gjøre i praksisjobben, må han/hun også fokusere på det som er emnets mål. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Praksisperioden legges fortrinnsvis til enten 5. eller 6. semester i studiet, men kan også avvikles om sommeren mellom 2. og 3. studieår etter søknad, da dette avhenger av ressurser ved studieprogrammet. PENSUM: Se emnets mål. Nærmere spesifisering kan bli aktuelt avhengig av type bedrift eller jobb ARBEIDSKRAV: Praksisen skal ha en varighet tilsvarende minst 100 timer. Det skal skrives en rapport fra praksisperioden som omhandler emnets mål. VURDERING: Vurdering av praksisarbeid vil skje på grunnlag av utført arbeid og rapporten. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala bestått/ikke-bestått. 24

25 EMNE: MILJØ OG TOKSIKOLOGI EMNEKODE: LV462K EMNETYPE: Valgbart emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Organisk kjemi, Analytisk kjemi I og Biokjemi. MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskap i toksikologi over de viktigste miljøgifter, hvordan disse dannes og slippes ut i miljøet og hvordan de påvirker økosystemene. De skal videre tilegne seg kunnskap om risikovurdering av kjemikalier. INNHOLD Generell toksikologi Økotoksikologi Miljøgifter som DDT, dioksiner, PCB er, bromerte flammehemmere, polyaromatiske hydrokarboner, tungmetaller og hormonforstyrrende stoffer. Radioaktive stoffer Risikovurdering av kjemikalier ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvingstimer. PENSUM: Bjerregaard P. Økotoksikologi 2005 Gyldendal. København samt utdelt kompendium om radioaktivitet. ARBEIDSKRAV: 1 prosjektoppgave og 4 obligatoriske flervalgstester på Classfronter. 3 av de 4 testene må være godkjent før studentene gis adgang til eksamen.. VURDERING: 3 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN: Godkjent matematisk tabell og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 25