Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen ved HiO 21. mars 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg og energiteknikk Programplanen gjelder for kull 2010 og 2011 studieår Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 1

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Målsettinger i studiet Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner studieår studieår Valgemner ved byggprogrammet Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret European Project Semester Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 2

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Utdanning- og forskningsdepartementet 1. desember Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført studium gir graden Bachelor i ingeniørfag. Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene, gir utdanningen et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad. Etter fullført studie er man kvalifisert for opptak til masterprogrammet innen Energi og Miljø ved HiOA. Bachelorstudiet i ingeniørfag - bygg har to studieretninger: Konstruksjonsteknikk Teknisk planlegging Studiet har to studieretninger: Konstruksjonsteknikk og teknisk planlegging studieretningen konstruksjonsteknikk er analyse, beregninger og prosjektering av byggtekniskekonstruksjoner av stål, tre og betong. Sentrale tema i studieretningen teknisk planlegging jobbes er bærekraftig byutvikling, veg- og arealplanlegging, samt vann- og miljøteknikk. Data er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - bygg. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider Byggingeniører kan arbeide i entreprenørbedrifter, hos rådgivende ingeniører, i tekniske etater i stat og kommuner, i private eiendomsfirmaer og hos eiendomsforvaltere, i byggeindustrien, byggevarefirmaer, bransjeorganisasjoner eller med forskning og undervisning. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 3

4 4. Målsettinger i studiet Etter endt utdanning skal studentene ha tilstrekkelig realfaglige kunnskaper til anvendelse i byggemnene brede kunnskaper i de klassiske byggemnene fysisk forståelse av hva som ligger i de ulike byggetekniske problemstillinger og beregninger innsikt i og forståelse av hvilke oppgaver og roller som finnes i byggebransjen oversikt over viktige lover og forskrifter knyttet til byggebransjen ferdigheter i både å jobbe selvstendig og i grupper kunnskaper nok til å kunne se helhet og sammenhenger i byggfaglige problemstillinger innsikt i sammenhengen mellom teori og praksis ferdigheter i til å presentere beregninger og resultater på en ryddig og oversiktlig måte inngående ferdigheter i bruk av dataprogrammer som brukes i de ulike byggemnene gode holdninger hva gjelder tidsfrister, orden, avtaler og etikk 5. Studiets innhold og oppbygging Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne er gitt en studiepoengramme som angir emnets arbeidsmessige belastning. Ett studie-poeng forutsetter normalt en innsats på 25 timer arbeid. De fleste emner som bygger på rammeplan av 2005, har et omfang på 5 20 studiepoeng, og et normalt arbeidsår for studentene utgjør 60 studiepoeng. Kravet for å få vitnemål er at samtlige av de obligatoriske emner ved de enkelte studieretningene er bestått, samt at studentene har valgt tilstrekkelig studiepoeng i valgbare emner. Et fullført bachelorstudium utgjør 180 studiepoeng. Det er for øvrig ingenting i veien for å ta emner utover 180 studiepoeng, og vi vil oppfordre studentene til å velge emner også fra andre programmer. Det er vår erfaring at det utvidede perspektiv, slik tverrfaglighet gir, er av stor verdi for ingeniørene og andre i deres senere yrkesutøvelse. Emnene består grovt sett av fem typer: matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner tekniske emner samfunnsfaglige emner valgemner hovedprosjekt I programplanene ellers finner du opplysninger om litteratur, en kortfattet emnebeskrivelse og beskrivelse av læringsutbyttet i de enkelte emnene. Vi gjør oppmerksom på at planene også inneholder informasjon om vurderingsform. I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. For å kunne ta enkelte emner stilles det krav til forkunnskaper, det vil si at man må ha bestått eksamen i et bestemt emne. Eventuelle forkunnskapskrav er beskrevet i emneplanen. Når et emne «bygger på» et annet emne, betyr det at det er en fordel å ha bestått dette emnet, men det er ikke noe absolutt krav. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 4

5 Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i programplanen ved Byggprogrammet (gjelder for studenter som fortsetter i 2. og 3. studieår høsten 2012) Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 1000 (10 studiepoeng) Matematikk 2000 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk: (5 studiepoeng) Trehus og tegneteknikk (5 av 15 studiepoeng) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk (5 studiepoeng) Mekanikk (5 av 15 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Byggdokumentasjon (5 av 10 studiepoeng) Økonomi og ledelse (10 studiepoeng) Tabellen gir oversikt over nå emner tas og hvilken studieretning de tilhører, 2. og 3. studieår studieår Studieretning FO020B Matematikk 200 for byggprogrammet 10 sp høst felles FO051B Miljø og kjemi 10 sp høst felles SO201B Konstruksjonslære 5 sp høst felles LO204B Geomatikk 5 sp høst felles LO254B Geoteknikk.. 5 sp vår felles LO071A Statistikk.. 5 sp vår felles LO187A Økonomi og ledelse. 10 sp vår felles LO260B Statistikk og betong. 10 sp vår Konstruksjonsteknikk LO239B Geomatikk og vegfag sp vår Teknisk planlegging 3. studieår LO241B Stål- og trekonstruksjoner sp høst Konstruksjonsteknikk SO229B Betongkonstruksjoner.. 10 sp høst Konstruksjonsteknikk Valgemne 10 sp høst felles SO245B Arealplanlegging sp høst Teknisk planlegging SO246B Vann- og miljøteknikk sp høst Teknisk planlegging LV226B Byggeskikk, arkitektur og design 10 sp høst Teknisk planlegging SO207B Statistikk II.. 10 sp vår Konstruksjonsteknikk HO920B Hovedprosjekt. 20 sp vår felles Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 5

6 Valgemner Vedlikehold av veier og gater studiepoeng... høst Praksis i Ingeniørbedrift... 5 studiepoeng... høst Vannkraftteknikk studiepoeng... høst Jernbaneteknikk studiepoeng... høst Andre valgemner uavhengig av studieprogram studiepoeng... høst 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Under de ulike emnebeskrivelsene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til slutteksamen. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Hvert enkelt emne er beskrevet med en emnebeskrivelse. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert studieplan for emnet som inneholder fremdrift, øvinger og laboratorieoppgaver. Undervisningsplan Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 6

7 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For studenter med oppstart høsten 2010 og senere gjelder følgende ordning: For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår. For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. For de to punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv instituttleder eller prodekan for studier. Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 7

8 Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Felles emner (felles), studieretning for Konstruksjonsteknikk (KT) studieretning teknisk planlegging (TP). Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk Studieretning 3 FO020B Matematikk 2000 for 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles byggprogrammet 3 FO051B Miljø og kjemi 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% A-F felles og prosjektoppgave 30% 3 SO201B Konstruksjonslære 5 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles 3 LO204B Geomatikk 5 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles 4 LO071A Statistikk 5 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles 4 LO187A Økonomi og ledelse 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles 4 LO 254B Geoteknikk 5 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles 4 LO260B Statikk og betong 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT LO204B Geomatikk og vegfag 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% A-F TP og prosjektoppgave 30% 5 LO241B Stål- og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT trekonstruksjoner 5 SO229B Betongkonstruksjoner 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT 5 Valgemner 10 felles 5 SO245B Arealplanlegging 10 Mappevurdering A-F TP SO246B Vann- og miljøteknikk 10 Mappevurdering A-F TP LV226B Byggeskikk, arkitektur 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F TP og design 6 SO207B Statikk II 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT 6 Hovedprosjekt 20 Rapport 80% og muntlig/poster 20% i gruppe A-F felles Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 8

9 10. Emneplaner 2. studieår Emnekode og -navn FO020B Matematikk 2000 for byggprogrammet Engelsk navn Mathematics 2000 Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne felles for begge studieretninger Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser, spesielt innen byggfag. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet Matematikk Læringsutbytte KUNNSKAP kan analysere mekaniske svingesystemer kan gjøre rede for konvergensbegrepet og metoder for å bestemme konvergens kan gjøre rede for tilnærming av funksjoner ved Taylor-utvikling og Fourier-utvikling kan drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger FERDIGHETER kan anvende teorien om 2. ordens lineære differensiallikninger på mekaniske svingesystemer kan bestemme konvergens av rekker med de vanligste testene, samt kunne derivere og integrere potensrekker leddvis kan bruke Taylor-polynomer med restledd til approksimasjon av funksjoner, og til å finne tilnærmingsverdier for integraler og grenseverdier kan drøfte funksjoner av flere variable og skissere grafer ved bruk av nivåkurver og nivåflater kan tolke og beregne partielt derivert, retningsderivert og gradient av funksjoner av flere variable, og anvende kunnskapen til å bestemme tangentplan til flater i rommet kan approksimere funksjoner av flere variable lineært, samt å anvende totalt differensial til å bestemme målefeil og usikkerhet kan klassifisere kritiske punkter til funksjoner av flere variable og bestemme absolutte ekstremalpunkter over lukkede områder kan illustrere matematikkverktøy på rekker og funksjoner av to variable Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 9

10 GENERELL KOMPETANSE kan identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag kan approksimere funksjoner i én og to variable, og anvende kunnskapen på beregninger innenfor energi og strømning Arbeids- og undervisningsformer Studentene vil tilegne seg kunnskapene i emnet gjennom forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. Arbeidskrav 3 obligatoriske arbeider av til sammen 24 timers omfang må være godkjent Eksamen og sensorordning Vurdering: Sensorordning: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. En sensor. Emnet kan bli trukket til ekstern sensur. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen hjelpemidler Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap. 3.1, 4.7, , , i alt 140 sider. Notat om Mekaniske svingesystemer, 8 sider. Notat om Fourier-rekker, 24 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 10

11 Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk FO051B Miljø og kjemi Environment and Chemistry Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Matematisk-naturvitenskaplig grunnlagsemne felles for begge studieretninger Innledning Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper i kjemi. Innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses. Anvendelse av kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte KUNNSKAP kjenner til atomer og molekylers oppbygning har kunnskap om kjemiske likninger og støkiometri kan forklare fysiske egenskaper ved gasser har kunnskap om periodesystemet har kunnskap om kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) har kunnskap om termodynamikkens 1., 2. og 3. lov har kunnskap om energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. har kunnskap om kjemisk kinetikk (reaksjonshastigheter) har kunnskap om kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) har kunnskap om elektrokjemi (galvaniske celler og elektrolyseceller) har kunnskap om miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv) har kunnskap om miljøstyring har kunnskap om livsløpsvurdering og miljømerking har kunnskap om standarder for miljøarbeid FERDIGHETER kan utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri kan utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser kan utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi kan utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse kan utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 11

12 kan avgjøre om en reaksjon følger 0., 1. eller 2. ordens kinetikk. Beregne halveringstider og forbruk/produksjon av forbindelser når reaksjons orden er kjent kjenner begrensinger ved beregningene nevnt ovenfor KOMPETANSE kan kommunisere med kjemiker om tema knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi. kan planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt kan skriftlig og muntlig presentere resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører Arbeids- og undervisningsformer Studentene vil tilegne seg kunnskapene i emnet gjennom forelesninger, øvinger og aktiv jobbing med prosjekt. Prosjektoppgaven utføres gruppevis med skriftlig rapport. Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektoppgave som teller 30% 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70% Sensorordning: 1) To sensorer. 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Del 1) Prosjektoppgave kan ikke påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Brown L., Holme T. Chemistry for Engineering students, 2. ed., 2011, ca 400 sider Læremateriell for miljødelen oppgis ved kursstart. Ca 100 sider Totalt 500 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 12

13 Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 5 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk SO201B Konstruksjonslære Design Theory Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Teknisk emne felles for begge studieretninger Innledning Emnet skal gi forståelse av virkemåten til ulike konstruksjoner. Alle de vanligste konstruksjonselementer gjennomgås i både vanlig utførelse og i mer spesielle sammenhenger. Nødvendig punkter fra NS-EN 1990 og 1991 gjennomgås for å gi grunnlaget for dimensjoneringsprosessen. Videre er vindavstivning og temperaturbelastninger del av emnet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studentens kunnskap: har bred kunnskap om vanlige konstruksjoners virkemåte har kjennskap til dimensjoneringsprosessen og aktuelle standarder kjenner til prinsippene for avstivning har kunnskap om virkningen av temperaturendring på konstruksjoner kan behandle temperaturbelastninger. kjenner til prinsippene ved utarbeiding av detaljer. Studentens ferdigheter: kan regne på ulike konstruksjoner ved bruk av likevektsbetraktninger kan legge inn fornuftig vindavstivning og beregne denne kan finne fram til aktuelle snø- og vindlaster iht standardene kan beregne virkningen av temperaturbelastning på enkle konstruksjoner Studentens generelle kompetanse: kan planlegge og gjennomføre første fase i prosjekteringen av et bygg, dvs fram til selve dimensjoneringen i betong, stål og/eller tre. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Arbeidskrav 8 obligatoriske øvingsoppgaver. 6 av øvingene må være godkjent Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket til ekstern sensur. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 13

14 Hjelpemidler ved eksamen Studentene får anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Deler av NS-EN 1990 og sider Per Kr. Larsen: Konstruksjonsteknikk, -Laster og bæresystemer (Tapir akademiske forlag 2004), 200 sider Diverse mindre kompendier lagt på Fronter 50 sider Totalt 280 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 14

15 Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 5 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk LO204B Geomatikk Geomatics Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Teknisk emne felles for begge studieretninger Innledning Geomatikk er en vitenskapelig betegnelse som omfatter innsamling, prosessering, analyse, lagring, distribusjon, presentasjon av romlig stedfestet informasjon. Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om utvalgte deler av geomatikken, med fokus på praktisk landmåling. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Kunnskap kan gjøre rede for det geodetiske grunnlaget for høyde- og koordinatangivelse av terrengpunkter. kan prinsippene for virkemåten til GPS, totalstasjoner og annet geomatikk-utstyr. kan teorien bak praktiske geomatikkutregninger. Ferdigheter kan beregne høyder og koordinater til terrengpunkter. kan beregne areal av tomter. kan bruke GPS, totalstasjon og annet geomatikk-utstyr. kan tegne tverrprofiler, lengdeprofiler og utføre masseberegninger. Generell kompetanse forstår og kan bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av byggevirksomhet ved hjelp av digitalt utstyr som totalstasjon og GPS, og kan bruke relevante dataprogrammer til å tolke resultatene. Studenten kan kontrollere dette med manuelle beregninger. Arbeids- og undervisningsformer Forelesning og obligatoriske feltøvelser. Arbeidskrav Tre obligatoriske feltøvelser med rapport, og tre obligatoriske innleveringsoppgaver må være godkjent før studenten kan avlegge skriftlig slutteksamen. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 15

16 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler Hjelpemidler som ligger vedlagt eksamensoppgaven, skrive- og tegnesaker, og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Jan Karlsen, Geomatikkboka I, hele boka. Byggdata kompetanse. Totalt 260 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 16

17 Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 5 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk LO071A Statistikk Statistics Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne felles for begge studieretninger Innledning Dette emnet skal gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen ingeniørfag. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte KUNNSKAP kan gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og valg av modell. kan gjøre rede for de vanligste sannsynlighetsmodellene og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes FERDIGHETER kan løse disiplinspesifikke, men også generelle og sammensatte problemer ved hjelp av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnets disipliner kan bruke begreper og teknikker fra emnets disipliner i de ingeniørfagene der det er aktuelt GENERELL KOMPETANSE kan anvende de vanligste sannsynlighetsfordelingene for å løse praktiske problemstillinger kan løse ingeniørproblemstillinger ved statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer og/eller studentassistenter. Arbeidskrav Forventet tidsbruk på innleveringene er 12 timer totalt. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 17

18 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler, 2. utgave, Universitetsforlaget. Kap. 1 8, i alt 200 sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før emnestart. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 18

19 Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk LO187A Økonomi og ledelse Economy and Administration Bachelorstudium i ingeniørfag Samfunnsfaglig emne felles for begge studieretninger Innledning I dette emnet skal studentene oppnå en grunnleggende forståelse for bedriftsøkonomi, ledelse og etikk. De skal, med noe arbeidserfaring, kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en økonomisk og etisk forsvarlig måte. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte KUNNSKAP kan forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer kan gjøre rede for tradisjonelle og nyere ledelsesteorier og ledelsesprinsipper kan gjøre rede for ulike organisasjonsstrukturer og deres virkemåte FERDIGHETER kan vurdere bedriftens kostnader, inntekter og markedstilpasning kan foreta kalkulasjon og lønnsomhetsvurderinger samt beregne og analysere kapitalbehov, finansiering og likviditet kan gi råd om organisering, ledelse og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål kan være bevisst på en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar og kunne sette opp retningslinjer for hvordan disse skal kunne ivaretas GENERELL KOMPETANSE kan lede mindre prosjekter og bedrifter, med ansvar for å ivareta faglige, økonomiske og etiske hensyn kan ha fått økt evne til å se en tverrfaglig sammenheng mellom økonomi, ledelse, etikk, samfunn, miljø og teknologi Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. Enkelte av forelesningene holdes av gjesteforelesere som forteller om praksis i dagens næringsliv. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels med prosjektarbeid i grupper og får veiledning av faglærer. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 19

20 Arbeidskrav Fire prosjektrapporter skal være godkjente: 2 av 3 rapporter innen ledelse og 2 rapporter innen økonomi. Forventet tidsbruk på prosjektrapportene er 24 timer totalt. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi, 7. utgave, Universitetsforlaget, (BØ) 490 s. Hjelpelitteratur og oppgaver i økonomi: Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. (Arb.BØ) Harald Harung: Kompendium i ledelse, Høgskolen i Oslo, sider Dahl, Thor: Verdier som virker - Erfaringer med verdibasert ledelse i kunnskapssamfunnet. 106 s. Kolofon forlag. Collins J.C. and Porras J.I., Built to last: Successful habits of visionary companies, Harper Business Essentials, New York, sider. Totalt ca 1030 sider Oppsummering av gjesteforelesninger som legges ut på Fronter. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre lærebøker som kan komme før emnestart. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 20

21 Emnekode og -navn LO254B Geoteknikk Engelsk navn Soil Mechanics Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Teknisk emne. Felles for begge studieretninger Studiepoeng 5 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir grunnlag for å kunne vurdere og beregne grunnens stabilitet og bæreevne for veiog byggeprosjekter på ulike løsmasser. Det gis grunnlag for å beregne belastninger som påføres konstruksjoner fra jord- og vanntrykk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studentens kunnskap: har kunnskaper om jordartenes mekaniske og byggetekniske egenskaper Studentens ferdigheter: kan foreta geotekniske vurderinger og beregninger av bæreevne, jordtrykk, setninger og stabilitet kan utføre geoteknisk laboratorietesting Studentens generelle kompetanse: har god oversikt over løsmassegeologien i Norge og kjenne til fastlandsgeologien Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger. Emnet omfatter laboratorieøvinger. Arbeidskrav 5 av 6 obligatoriske øvingsoppgaver samt 2 obligatoriske laboratorieøvinger med tilhørende rapporter må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timers. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Muntlig eksamensform kan bli benyttet ved ny og utsatt eksamen. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Aarhaug, Olav R Geoteknikk, NKI. Ca 300 sider Forelesninger. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 21

22 Emnekode og -navn LO260B Statikk og betong Engelsk navn Statics and Concrete Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Teknisk emne, for studieretning konstruksjonsteknikk Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet består av to deler. Statikkdelen bygger direkte på mekanikken og skal gi et enda bedre grunnlag for prosjektering av både statisk bestemte og ubestemte konstruksjoner. Ulike metoder gjennomgås for å gi en best mulig forståelse. I betongdelen benyttes NS-EN (Ny Norsk Standard/Eurokode) for å kunne dimensjonere de vanligste slakkarmerte konstruksjonselementer. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet Mekanikk og Konstruksjonslære. Statikk: Utdyping av bjelketeorien, inkludert sammenhengen mellom moment og krumning Differensiallikningen for elastisk linje/deformasjoner Virtuelt arbeid og enhetslastmetoden. Reduksjonssetningen Cross- metoden/betydningen av stivhet Enkle influenslinjer Betong: Moment- og skjærkraftdimensjonering av bjelker og dekker Armeringsforankring Deformasjonsberegninger og forenklet risskontroll Korte og slanke søyler Konsoller og fundamenter Torsjon Konsentrerte laster og flatdekker Læringsutbytte KUNNSKAP har grunnleggende forståelse av og kunnskap om ulike metoder til bestemmelse av lastvirkninger i de vanligste konstruksjonselementer kjenner til grunnlaget for og teorien bak dimensjonering av betongelementer for moment, skjærkraft og aksiallast Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 22

23 FERDIGHETER kan i statikkdelen utføre beregning av lastvirkninger og deformasjoner i statisk bestemte og statisk ubestemte konstruksjoner kan i betongdelen dimensjonere de vanligste konstruksjonselementene i slakkarmert betong iht NS-EN 1992 GENERELL KOMPETANSE kan prosjektere enkle konstruksjoner og bygg i betong kan kontrollere en tilsvarende bygget konstruksjon ift bæreevne Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Kollokviegrupper anbefales. Arbeidskrav 16 obligatoriske øvinger samt en obligatorisk laboratorieøvelse. 12 av øvingene og laboratorieøvelsen må være godkjent Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket til ekstern sensur. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hjelpemidler ved eksamen Studentene får anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Kompendium i grunnleggende statikk eller Knut Røhne og Kjell Vangestad, Byggstatikk, Universitetsforlaget, 200 sider NS-EN sider Svein I. Sørensen: Betongkonstruksjoner, armert betong og spennbetong (Tapir akademiske forlag, 2010) 170 sider Totalt 400 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 23

24 Emnekode og -navn LO204B Geomatikk og vegfag Engelsk navn Geomatics, road construction and planning Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Teknisk emne, for studieretning teknisk planlegging Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir oversikt over global og nasjonal geodesi med koordinatsystemer, satelittsystemer og kartprojeksjoner. Det legges vekt på beregningsmetoder, i teori og praksis, for innmåling av eksisterende objekter og utsetting av grunnlagspunkter og planer ved hjelp av totalstasjon og satelittbaserte systemer. Emnet gir innføring i feillære. Teori og praksis i faget knyttes til nasjonale standarder fra Kartveket. Veibyggingsdelen av emnet bygger på Vegvesenets retningslinjer for utførelse og de mest brukte anleggsmaskiner, samt premissene for en vegs geometriske utforming. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet LO204B Geomatikk. Læringsutbytte KUNNSKAP kan prinsippene for de mest brukte måle- og beregningsmetoder som fører frem til endelige koordinater. kan bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av bygge- og anleggsvirksomhet. har grunnleggende kunnskaper om vegers linjeføring og de viktigste anleggstekniske arbeidsprosesser ved bygging av veger kjenner til anleggsmaskinenes virkemåte, kapasitet og anvendelser. FERDIGHETER kan benytte totalstasjon, GPS-utstyr og beregningsmetoder som er vanlige ved innmåling og utsetting av grunnlagsnett eller enkeltpunkter i terrenget eller på byggeplass. kan utføre veiplaner ved hjelp av dataverktøy kan planlegge massetransport og veibygging kan anvende vegnormalen 017 til beregning av veiers linjeføring. GENERELL KOMPETANSE har kunnskap om global og europeisk geodesi, kart, koordinatsystemer og satelittsystemer kan gjøre økonomiske vurderinger av anleggsdrift og veibygging Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 24

25 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, obligatorisk prosjektarbeid i gruppe, obligatoriske lab.kurs i NovaPoint og obligatoriske feltarbeid. Arbeidskrav Fem obligatoriske innleveringsoppgaver, obligatoriske laboriatoriekurs i NovaPoint og obligatoriske feltarbeid må være godkjent før studenten kan avlegge skriftlig slutteksamen. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Del 1) Prosjektoppgave som teller 30% Del 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70% Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Del 1) Prosjektoppgave kan ikke påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler Hjelpemidler som ligger vedlagt eksamensoppgaven, skrive- og tegnesaker, og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Terje Skogseth m.fl. Grunnleggende landmåling. Universitetsforlaget. 237 sider Utvalgte standarder fra Statens kartverk. 100 sider Håndbok 017fra Statens vegvesen. 200 sider Håndbok 018 fra Statens vegvesen utdrag ca 200 sider Utdelte kompendier og forelesninger Totalt 740 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 25

26 3. studieår Emnekode og -navn LO241B Stål og trekonstruksjoner Engelsk navn Design of Steel- and Timber Structures Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Teknisk emne, for studieretning konstruksjonsteknikk Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter prosjektering av bjelker, søyler og sammensatte bærende byggeelementer av tre- og stål i bruddgrensetilstand, bruksgrensetilstand, ulykkesgrensetilstand og for utmatting. Emnet omfatter forbindelsesmidlene sveis, mutterskruer, tømmerforbindere og spiker. Emnet skal gi forståelse for lastvirkninger, materialegenskaper og bruk av opplysninger som finnes i andre standarder. Kurset omfatter innføring og bruk av dimensjoneringsprogrammet Robot. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnene Byggematerialer, Mekanikk og Statikk. Læringsutbytte Kunnskap kjenne til vanlige beregningsmodeller for elementer og enkle sammensatte konstruksjoner av stål og tre. kjenne til dimensjoneringsmetoder som er beskrevet i Eurocod 3 og Eurocod 5. Ferdigheter Kunne benytte fasthetslæren sammen med dimensjoneringsmetoder og dimensjonere bærende byggeelementer og forbindelser i tre- og stålkonstruksjoner i varierende kombinasjoner. Kunne anvende dimensjoneringsprogrammet Robot. Generell kompetanse Ha generell forståelse for standardenes teoretiske grunnlag. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger. Arbeidskrav Emnet omfatter innføringskurs i Robot og 5 av 6 obligatoriske øvingsoppgaver som må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 26

27 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Ved ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform kan bli benyttet. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Larsen, Per Kr Dimensjonering av stålkonstruksjoner. Tapir. Ca 150 sider Aune Petter Trekonstruksjoner, Tapir. Ca 150 sider. Moelven Limtre A/S Limtreboken. Svenskt limtre AB.ca 20 sider NS-EN Prosjektering av trekonstruksjoner. Standard Norge. Ca 50 sider NS-EN Prosjektering av stålkonstruksjoner. Standard Norge.Ca 50 sider. Forelesninger. Sum pensum ca 450 sider. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 27

28 Emnekode og -navn SO229B Betongkonstruksjoner Engelsk navn Concrete Constructions Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Teknisk emne, for studieretning konstruksjonsteknikk Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnene Byggematerialer, Mekanikk, Statikk og Betong. Læringsutbytte KUNNSKAP kjenner til prinsipper og metoder for dimensjonering av betongkonstruksjoner - herunder spennarmerte konstruksjoner kjenner de viktigste nedbrytningsmekanismer for armering og betong har kunnskap om hvordan man utfører levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor temaet bestandighet/levetid av armert betong FERDIGHETER kan forklare virkemåten for spennbetong kan beregne spenninger og tøyninger i spennarmerte tverrsnitt kan dimensjonere betongkonstruksjoner i bruks- og bruddgrensetilstand i hht NS-EN kan prosjektere betongkonstruksjoner som tilfredsstiller kravene til bestandighet/levetid og rissvidder i hht NS-EN GENERELL KOMPETANSE kan tilegne seg ny faglig kunnskap gjennom litteraturstudier kan sammenstille og vurdere faglitteratur, samt formidle dette skriftlig Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, prosjektarbeid og øvinger. Arbeidskrav En prosjektoppgave 4 av 6 obligatoriske øvingsoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 28

29 Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hjelpemidler ved eksamen Studentene får anledning til å benytte alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum NS-EN : Prosjektering av betongkonstruksjoner 60 sider Svein I. Sørensen: Betongkonstruksjoner (tapir akademiske forlag) 100 sider Betongelementboken - deler av 6 bind, (Betongelementforeningen) 100 sider Kompendium: Bestandighet og levetid av armert betong 40 sider Totalt 300 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 29

30 Emnekode og -navn SO245B Arealplanlegging Engelsk navn Land and use planning and Regulation Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Teknisk emne, for studieretning teknisk planlegging Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal gi en innføring i arealplanlegging for byer og tettsteder i et bærekraftperspektiv. Emnet gir innføring i det norske plansystemet, hvordan planlegging fungerer og en introduksjon i fagets historie, teorier og metoder. Rammer for arealplanlegging belyses i forhold til overordnede føringer (planer, lover etc), men også i forhold til hvilke kvaliteter som ønskes ivaretatt med planleggingen. Det orienteres om den nære kobling som has til temaer fra emnet Miljø og vann (flomsoner, trykksoner, flomveier, selvfallsledninger vs pumping) og det gis også en innføring i en del temaer innen trafikkplanlegging som ofte dannerramme for areal- og byplanlegging. Emnet forutsetter obligatorisk deltagelse i laboratorieøvelser (NovaPoint-Areal, befaringer og studieturer). Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kjennskap til: Plan- og medvirkningsprosesser og saksgang i planbehandling Lovverk, forskrifter, rikspolitiske retningslinjer og veiledninger tilknyttet saksbehandling i kommunal arealplanlegging Kommunale og fylkeskommunale plantyper, planstrategier Samordnet areal- og transportplanlegging og bruk av innsigelser Utvalgte deler av planleggingshistorie og planleggingsteorier ROS-analyser og Konsekvensutredninger Stedsanalyse, natur- og miljøkvaliteter Prinsipper for utforming av og funksjon til blå-grønne områder i byer Universell utforming innen bygninger, transport og menneskeskapte uteområder Urbant jordskifte og fortettingsprosesser Sammenheng mellom byform og bærekraftig transport Miljøetikk og planleggingsetikk Befolkningsutvikling og tolking av befolkningspyramider, samt de vanligste beregningsmetoder for befolkningsprognoser Offentlig-Privat Partnerskap og utbyggingsavtaler FERDIGHET kan Utarbeide en detaljplan med tilhørende bestemmelser og planprogram, ut fra overordnede føringer i kommuneplanens arealdel Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 30

31 kan Utforme detaljplaner ved bruk av egnet programvare (Nova Point Areal / Nova Point Veg eller tilsvarende) i tråd med tekniske bestemmelser, kommunale normer og håndbøker. kan Gjennomføre forenklede sted-/ landskapsanalyser og analyser av blå-grønne områder kan Gjennomføre kvalitative ROS-analyser kan Gjennomføre lokaliseringsanalyser ved hjelp av GIS GENERELL KOMPETANSE kan organisere, planlegge og gjennomføre tverrfaglige utredninger og rapporter bygd opp etter vitenskapelig prinsipper samt kunne benytte referansehåndteringssystem (End Note eller lignende) har kunnskap om politisk saksgang og beslutningsprosesser for arealplaner i kommuner vet hva som kjennetegner bærekraftig arealbruk kan gjøre bruk av intervju som metode, transkribering samt etiske avveininger Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, studieturer/befaringer og obligatoriske prosjektoppgaver. Arbeidskrav Det er obligatorisk opplæring i bruk av Nova Point Areal eller tilsvarende. Det er også obligatorisk presentasjon av detaljplan. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering der 4 prosjektoppgaver og refleksjonsnotat inngår. Sensorordning: En sensor. Emne kan bli trukket ut til ekstern sensur. Alle deler i mappa må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter i emnet. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Beatley, Timothy, & Wheeler, Stephen M. (2009). The sustainable urban development reader. London: Routledge. Berke, Philip R., Godschalk, David R., Kaiser, Edward J., & Rodriguez, Daniel A. (2006). Urban land use planning. Urbana: University of Illinois Press. Campbell, Scott, & Fainstein, Susan S. (1996). Readings in planning theory. Cambridge, Mass.: Blackwell. Fiskaa, Helge, & Skjeggedal, Terje. (2000). Planlegging og bærekraftig utvikling. Trondheim: Tapir. Haupt, Arthur, & Kane, Thomas T. (2004). The Population Reference Bureau's population handbook. Washington, D.C.: Population Reference Bureau Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 31

32 Howard, Ebenezer. (1902). Garden cities of to-morrow. London: Swan Sonnenschein & Co. Hydén, Christer (Ed.). (2008). Trafiken i den hållbara staden. Lund: Studentlitteratur. Johnsen, Yngvar, Bergersen, Øystein, Bergsgard, Unnleiv, & Gustavsen, Øyvind. (1978). Samfunnsplanlegging1: Byplan-Reguleringsplan-Disposisjonsplan (2 ed.). Oslo: Universitetsforlaget. Khakee, Abdul. (2000). Samhällsplanering. Nya mål, perspektiv och förutsättningar. Lund: Studentlitteratur. Kommunal planstrategi. (2011). (Vol. T-1494). Oslo: Miljøverndepartementet. Le Corbusier. (1987). The city of to-morrow and its planning. London: Architectural Press. Litman, Todd. (2011). Planning Principles and Practices (pp. 34 p.). Victoria, Canada: Victoria Transport Policy Institute. Planlovutvalget, & Bugge, Hans Chr. (2001). Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven: Planlovutvalgets første delutredning : utredning fra Planlovutvalget, oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. oktober 1998 : avgitt til Miljøverndepartementet 31. januar 2001 (Vol. NOU 2001: 7). Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Informasjonsforvaltning. Reguleringsplan. Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven. (2011). (Vol. T-1490). Oslo: Miljøverndepartementet. Rydningen, Ulf. (2012). Universell utforming - forståelse, målgrupper, regelverk og oppfølging. Kart og Plan, publiseres i 2012, 17 s. Suhrke, Tor. (2010). Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (pp. 34). Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Totalt 660 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 32

33 Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning SO246B Vann- og miljøteknikk Environment and Water Supply and Sewerage Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Teknisk emne Emne for studieretning teknisk planlegging Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnene Miljø og kjemi, Geomatikk og veifag. Innhold Emnet gir innføring i i vann og miljø i et bærekraftperspektiv. Det gis videreføring fra emnet Geomatikk og veifag i temaer som urban hydrologi, lokal håndtering av overvann i bybildet og dimensjonering, utforming og rensing av slike anlegg. Videre legges vekt på kunnskap om rehabilitering og sanering av eldre ledningsanlegg, oppbygning av og prosjektering av ledningsnett, transportsystemer, pumper og annet tilhørende utstyr for vannforsyning og kommunale avløp i byer og tettsteder. Det gis en innføring i planlegging av avløpsanlegg ispredt bebyggelse, samt kunnskap om prosesser for vannbehandling og avløpsrenseteknikk og konsekvenser av vannforurensinger for folkehelsen. Emnet gir også innføring i avfallshåndtering, forbruksmønster, avfallsgenerering og sammensetning av avfall, hvor det vil bli spesielt fokusert på husholdnings- og bygningsavfall. Med hensyn til avfallsmengder, innsamling og deponering av avfall vil regelverket bli gjennomgått og det gis innføring i bærekraftsstrategier for avfall (avfallsminimering, resirkulering og deponering). Emnet forutsetter obligatorisk deltagelse i laboratorieøvelser (NovaPoint-VA, befaringer og studieturer). Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kjennskap til: vannforsyning: vannforbruk, vannkvalitet, transport av forsyningsvann, dimensjonering, materialvalg/utførelse og behandling av forsyningsvann etter forskriftskrav avløp: avløpsvannets mengde og sammensetning, avløpssystemets oppbygging og utforming, dimensjonering, materialvalg og utførelse overvannshåndtering: avrenning og bruk av overvann i bybildet rensing: valg av prosess, mekanisk, biologisk og kjemisk rensing og slambehandling. renovasjon: myndighetskrav, avfallsmengder, behandlingsmetoder, forurensingsproblemer knyttet til avfall/renovasjon FERDIGHETER: kan prosjektere, dimensjonere, bygge og drifte det urbane vann- og avløpsnettet med tilhørende utstyr, og kunne forklare hovedprinsippene for vann- og avløpsrensning i byer og for spredt bebyggelse Bachelor i ingeniørfag bygg 2. og 3. studieår Side 33