Politisk behandling: Dato Planutvalget Arbeidsmiljøutvalget Kultur, idrett og oppvekstkomiteen Miljø, energi og

Transkript

1 Tromsø kommune Bjerkaker skole Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress ØKONOMIPLAN Politisk behandling: Politisk behandling: Utvalg/komité: Dato Planutvalget Arbeidsmiljøutvalget Kultur, idrett og oppvekstkomiteen Miljø, energi og transportkomiteen Helse og omsorgskomiteen Finans og byggutvalget Formannskap Off. ettersyn Kommunestyre Rådmannens forslag, 7. november

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning/sammendrag... 3 Fokusområder... 4 Rådmannens forslag til vedtak av årsbudsjett for 2008 og økonomiplan for : Befolkningsutvikling Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Hovedoversikt tjenesterammer Tjenesteramme 1001 Politisk styring Tjenesteramme 1002 Administrativ styring, støtte Tjenesteramme 2002 Bygg, eiendomsdrift og boligtjeneste Tjenesteramme 2003 Næringsliv veiledning, støtte Tjenesteramme 3002 Barnevernstjenesten Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Tjenesteramme 3004 Grunnskole/Voksenopplæring/SFO Tjenesteramme 4001 Pleie og omsorg Tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Tjenesteramme 6001 Kultur og idrett Tjenesteramme 6003 Kirker og religiøse formål Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Tjenesteramme 7003 Samferdsel Tjenesteramme 9802 Vann og avløp De kommunale foretakene... Feil! Bokmerke er ikke definert. Investeringer... Feil! Bokmerke er ikke definert. Detaljert oversikt ordinære investeringer... Feil! Bokmerke er ikke definert. Detaljert oversikt investeringer Vann og avløp... Feil! Bokmerke er ikke definert. Hovedoversikt investeringer... Feil! Bokmerke er ikke definert. Politisk behandling av arbeidsdokument II... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedtak hvor finansiering søkes innarbeidet i økonomiplan.. Feil! Bokmerke er ikke definert. Hovedoversikt 1A og 1B... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kommunale avgifter og gebyrer... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2

3 Innledning/sammendrag Hovedlinjene i vedtatt økonomiplan følges opp gjennom dette forslaget til økonomiplan. Forslaget til budsjett for 2008 innebærer en netto driftsramme på i underkant av 2,3 milliarder kroner. Investeringsbudsjettet for 2008 er på 379 millioner kroner, og i tillegg overføres 163 millioner kroner fra Totalt i perioden er investeringsprogrammet på i overkant av 1,7 milliarder kroner. Forslaget til økonomiplan innebærer en fortsatt sterk satsing på utbygging av tjenestetilbudet vårt. Dette synliggjøres gjennom bevilgninger til renovering av skolebygg, bygging av nye barnehager, opptrapping av tilskudd til Kirkelig Fellesråd, bygging av brannstasjon, bygging av kunstfrosset ishall, bygging av omsorgsboliger og oppstart av utvidelse av Fokuskvartalet. De siste årene har veksten i de frie inntektene vært høy, sett i et historisk perspektiv. Vi har også i 2007 fått beholde økte skatteinntekter utover finansdepartementets prognoser, og for 2006 hadde vi et svært godt resultat ved avleggelsen av regnskapet. Dette har gitt rom for bedre tjenestetilbud blant annet innenfor skoler og barnevern. I tillegg har øremerkede statlige midler finansiert utbygging av barnehagetilbudet slik at vi holder målsetningen om full barnehagedekning. Veksten i skatt og rammetilskudd fra 2007 til 2008 forutsettes å bli 6,7 % nominelt og 2,5 % reelt for Tromsø. Videre økonomiplanperioden legges det opp til en realvekst for skatt og rammetilskudd på ca. 1 %. Skal denne forutsetningen oppfylles må regjeringen legge opp til realvekst i overføringene til kommunesektoren. Når rentenivået også blir høyere øker dette trykket på kommunens økonomi. Det er fra rådmannens side lagt inn en forutsetning om at gjennomsnittlig rente i perioden vil være 6 %. Det ambisiøse investeringsprogrammet medfører at økningen i de frie inntektene ikke er tilstrekkelig til å dekke både økte rente- og avdragsutgifter i perioden samt nye tiltak. Det innebærer at må vi skape rom for økning av tjenestetilbudet gjennom å øke andre inntekter. En slik økning kan i hovedsak komme gjennom en økning av eiendomsskatten. I rådmannens forslag til økonomiplan er det forutsatt en økning av inntektene fra eiendomsskatten med 15,7 mill kr i 2008 og i overkant av 30 mill kr for årene Dette innebærer at promillesatsen knyttet til eiendomsskatten foreslås økt med 0,5 promille for 2008 og ytterligere 0,5 promille fra Isolert sett innebærer en økning av eiendomsskatten med 0,5 promille en økning i inntekten på 14 millioner kroner. Den øvrige økningen kommer som følge av nye skatteobjekter. Samtidig er det signalisert fra departementet at ordningen knyttet til kompensasjon for merverdiavgift på investeringer vil bli endret fra 2009, og at kompensasjonen skal føres som en inntekt i investeringsbudsjettet og ikke i driftsbudsjettet. Med tanke på god økonomistyring er endringen i seg selv positiv. Den innebærer imidlertid at vi får en tilpasningsutfordring på driften tilsvarende 57 mill kr i 2009 dersom det ikke blir gitt økte statlige midler som følge av omleggingen. Dette var også situasjonen da vi presenterte Arbeidsdokument I for kommunestyret i junimøtet. På investeringssiden må vi overføre mer enn 150 mill kr fra 2007 til Bakgrunnen for dette er at vi ikke klarer å få gjennomført alle investeringene som er vedtatt av kommunestyret 3

4 i henhold til gjeldende tidsplan. Det legges opp til at investeringsbudsjettet skal avspeile det vi ser som realistisk å gjennomføre i perioden. Rådmannen har lagt til grunn at lånegjelden knyttet til skattefinansierte investeringer ved utgangen av perioden vil være ca. 1,8 milliard kroner for de skattefinansierte investeringene. Det legges således opp til et fortsatt ekspansivt investeringsprogram. Rådmannen har foreslått at utbytte fra Troms Kraft må kunne økes med 8 mill kr fra Selskapet er svært solid, og utbyttet har ikke vært økt på flere år. Dette er i tråd med vedtaket i foreliggende økonomiplan. Dersom dette ikke kan gjennomføres må disse inntektene erstattes med andre virkemiddel. Selv med forutsetningene om økt eiendomsskatt og økte overføringer fra staten så er det en ubalanse på ca. 11 mill kr i Dette er en utfordring vi må løse i perioden frem til 2010, og som en teknisk justering har rådmannen redusert avsetning til lønns- og prisvekst med dette beløpet for Rådmannen vil peke på at det er en del usikkerhet knyttet til de økonomiske forutsetningene i perioden: Det øremerkede tilskuddet til barnehager skal innlemmes i rammetilskuddet fra Hvilke konsekvenser dette vil få for Tromsø har vi ikke oversikt over per i dag. Kostnader knyttet til lønn og pensjon vil trolig øke i perioden. Det er ikke tatt høyde for at vi kan oppleve en økning utover det vi får kompensert for fra staten gjennom rammetilskuddet. Det er lagt frem et forslag til endringer i inntektssystemet fra Sørheim-utvalgets forslag er nå sendt på høring, men dersom det skulle bli vedtatt slik som foreslått vil Tromsø få ca. 63 mill kr mindre i frie inntekter på sikt. Det er ikke tatt høyde for denne usikkerheten i foreliggende økonomiplanforslag. Fokusområder I økonomiplanperioden ønsker rådmannen å rette særskilt fokus mot tre områder: Miljø Folkehelse Nordområdesatsingen Miljø og folkehelse Handlingsplanen for miljø ble vedtatt av kommunestyret I kommende økonomiplanperiode vil det fokuseres på: Miljøtiltak i kommunens egen tjenesteproduksjon Øke miljøbevisstheten gjennom kompetanseheving i egen regi og ved deltakelse i nettverk Miljøtiltak som gir helsegevinster mulighet for gode rekreasjonsområder 4

5 Utfordringen knyttet til miljø kan virke stor og dermed nærmest uløselig. Rådmannen har i årets budsjett valgt å fokusere på små, men svært konkrete miljøtiltak, som vi vil kunne se effekt av både på kort og lang sikt. Tiltakene er i stor grad knyttet til kommunens egen tjenesteproduksjon: Miljøvennlige innkjøp. Det vil bli iverksatt kompetansehevende tiltak på dette området for de som foretar innkjøp i organisasjonen. Reduksjon av energibruk i kommunale bygg. Enheten Eiendom arbeider kontinuerlig med dette som målsetting, men alle enheter må øke sin bevissthet på dette feltet. Bevilgningen på 1 mill kr i året til dette tiltaket er videreført i økonomiplanperioden. Deltakelse i nettverket Fremtidens byer sammen med Oslo, Bergen, Stavanger, Bærum og Kristiansand. Nettverket er initiert av Miljøverndepartementet for å få til et nært samarbeid med tanke på å redusere klimagassutslippene. Miljøsertifisering. Arbeidet med miljøsertifisering av kommunens enheter fortsetter i Innkjøp av svevestøvbil er vedtatt, og satt i bestilling. Bilen forventes å bli levert våren Områdemidler miljø på 1 million kroner videreføres i perioden. Det er miljø-, energiog transportkomiteen som fordeler midlene etter søknad. Tromsø Rein En likende aksjon ble gjennomført i Tromsø på 90-tallet. Rådmannen ønsker at vi igjen skal sette fokus på våre nærområder. Det er foreslått avsatt kroner i 2008 for gjennomføring av en aksjon hvor det ryddes i nærområdene en dag før 17. mai og en dag før sommerferien. Rådmannen foreslår at kommunens egne enheter skal samarbeide med skoler, bydelsråd, utviklingslag, foreninger og idrettslag i dette arbeidet. Som motivasjon for deltakelse ønsker rådmannen at noe av bevilgningen gis som tilskudd til de frivillige organisasjonene som deltar. Innenfor denne rammen dekkes også kostnader til umiddelbar opprydding/opprenskning som ikke kan dekkes innenfor den avgiftsbaserte renovasjonsordningen. Tilgang til friområder. Gjennom kommuneplanens arealdel er det synliggjort grønne korridorer fra skolene og til friområder. Dette bør følges opp med trafikksikkerhetstiltak der det er nødvendig, og rådmannen vil kartlegge behovet i Oppgradering friområder. Friområdene våre er svært viktige for rekreasjon. Det er allerede gjennomført noe oppgradering knyttet til Telegrafbukta og dette arbeidet må videreføres. Videre foreslås det at vi skal oppgradere lysløypenettet vårt hva gjelder el-sikkerhet. En slik oppgradering gir en kvalitetsforbedring rent lysmessig og større driftsstabilitet. Grønn Barneby. Kommunestyret vedtok i sak 74/07 Handlingsplanen for Grønn barneby. Hovedutfordringen er å utvikle sentrum og bydelene med vekt på økt tilrettelegging for barn, der særlig trivsel, miljø og utfoldelse på barns premisser blir 5

6 ivaretatt. Dette arbeidet følges opp i økonomiplanperioden, blant annet gjennom oppgradering av uterom i sentrum. Nordområdesatsingen Tromsøs rolle som senter for nordområdene krever at vi er synlige både i egen region, men også på den internasjonale arenaen. Rådmannen har det siste året styrket sin stab med en internasjonal rådgiver som har ansvar for oppfølging av strategiene som ble vedtatt av kommunestyret i sak 128/07. Vi opplever stadig større pågang fra omverden i forhold til at de ønsker deltagelse fra Tromsø kommune i nettverk, samarbeid i konkrete prosjekter og vennskapsbesøk. Det ble i juni i år inngått en samarbeidsavtale med Murmansk om økt samarbeid mellom kommunene med tanke på gjensidig næringsutvikling. Tromsø har lenge vært en deltaker i Winter Cities-nettverket. Arbeidet innenfor nettverket vil fortsette, og Tromsø har påtatt seg rollen som sekretariat for den europeiske delen av nettverket. Ordfører- og forskerkonferansen som avholdes på Grønland i januar -08 har satt klimaendringene som hovedtema. Utvikling av storhavn, industri- og næringsområde på Tønsnes. Rådmannen legger fram konsekvensutredningen med forslag til reguleringsplan for Tønsnes Storhavn, industri og næringsområde i november Reguleringsplan for fylkesvei 53 legges frem januar Kommunen arbeider i nært samarbeid med bedriftene Mack og Asko Nord. Flytting av bedriftene vil kunne starte i Styrking av næringsarbeidet i kommunen. Det er iverksatt et samarbeid med våre nabokommuner, alle kommunene i Nord-Troms og næringsforeningene i regionen for å utvikle en strategisk næringsplan for regionen. Tromsø har tatt ansvar for dette arbeidet, som vil kunne danne en felles plattform for videre satsing i regionen hva gjelder næringsutvikling. Det er rådmannens oppfatning at dette arbeidet vil være med på å styrke vår rolle som motor i regionen, og at vi vil kunne få positive samhandlingseffekter både for næringsliv og institusjoner gjennom utviklingen av en slik plan. Etablering av et nordområdemuseum. Eierne, Tromsø kommune, UiTØ og Troms fylkeskommune har etablert styringsgruppe for prosjektet, og tilsatt prosjektleder. Oppstartskonferanse er avholdt i samarbeid med Utenriksdepartementet. Styret på UiTØ har også vedtatt at Polarmuseet og Tromsø Museum kan slåes sammen. Prosjektperioden forventes å vare ut Etablering av internasjonal skole. Rådmannen holder på å utrede hvordan vi skal kunne etablere en internasjonal skole i Tromsø. Utredningen forventes å være klar til å legges frem for politisk behandling første del av Dette vil være et viktig bidrag for å styrke vår rolle som kompetansesenter, som senter for nordområdene, og vil også være viktig i forhold til rekruttering av arbeidskraft til kommunen. Tromsø som OL-arrangør. Kommunestyret har vedtatt at vi skal søke om å få arrangere OL i Vi er allerede valgt av idretten som nasjonal søker, og en avklaring i forhold til statsgaranti forventes å komme i løpet av Det å arrangere OL vil utfordre både kommuneorganisasjonen og samfunnet på mange områder. Det vil utfordre oss på miljøsiden, det vil utfordre oss som vertskap og det vil utfordre vår evne til organisering og planlegging. Samtidig kan det styrke vår posisjon som senter for nordområdene. Den fremlagte 6

7 kommuneplanen har lagt et godt grunnlag i forhold til planlegging av bruk av våre arealer, både med og uten et OL i Dette arbeidet må følges opp med en kommunedelplan for OL-anlegg, og det er beregnet at byutvikling vil ha behov for en bevilgning på 3 millioner kroner per år i perioden til dette. Rådmannen har ikke lagt inn dette i det foreliggende forslaget til økonomiplan, men vil påpeke at så snart det foreligger en avklaring i forhold til statsgarantien bør det innarbeides ressurser til dette arbeidet. Midlertidig må vi omdisponere ressurser for å ivareta dette, noe som vil føre til forsinkelser på annet planarbeid. Samtidig er det en stor utfordring knyttet til rekruttering på dette området, og det er rådmannens oppfatning at kommunens ambisjon om å arrangere OL kan virke positivt i så måte. Kommunen har fått noen midler knyttet til OL-arbeidet fra RDA II ( kroner), og disse vil bli benyttet til å opprette en prosjektstilling knyttet til OL i kommunen. Organisasjonsutvikling/arbeidsmiljø Det er rådmannens målsetning av Tromsø kommune skal oppleves som en åpen og tilgjengelig kommune, med stor grad av muligheter for medvirkning for alle. For å imøtekomme de utfordringer vi står overfor stilles det stor krav til organisasjonen. Vi må være villig til å tenke nye måter å organisere arbeidet på for å muliggjøre målsetningene vi har innenfor fokusområdene; miljø, folkehelse og nordområdesatsning. Det innebærer for eksempel at vi må få til samarbeid på tvers av de tradisjonelle sektorene, og at alle må ha fokus på samme mål. Vi må utvikle nye arbeids- og samarbeidsformer; partnerskap, team, matrise, prosjekt osv. for å bli bedre på helhet/koordinering, og benytte kompetansen til beste for brukerne. Rådmannen ønsker i 2008 å sette sammen ressursgrupper på flere områder for å søke å bedre samordning og koordinering innad, og kunne møte omverden på en mer helhetlig måte. Dette gjelder for eksempel innenfor miljø og næringsutvikling, men også områdene skole, barnehage, pleie omsorg og helse, hvor samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorer kan gi bedre og mer koordinerte tjenester. Det er knyttet store utfordringer til å imøtekomme kravene fra en stadig mer sammensatt befolkning med ulike behov. Utviklingen mot at innbyggerne skal møte en-dør-inn, både fysisk og teknologisk, er derfor særdeles viktig. Forebyggende arbeid for barn og unge er et annet område som krever samarbeid. Rådmannen foreslår at det i 2008 opprettes en stilling innenfor barneverntjenesten som skal jobbe med forebyggende tiltak rettet mot barn og unge. Stillingen må ha et nært samarbeid med SLTkoordinator (SLT= Samordna-lokale-tiltak), politiets forebyggende gruppe, helsestasjoner, barnehager og skoler. Utredning/planlegging av familiesenter-modellen er en oppgave som vil bli lagt til denne stillingen. Prosjektet Inn på tunet foreslås videreført i økonomiplanperioden. Innenfor skole foreslås det også midler til å videreføre arbeidet med adferdsrettede tiltak på barnetrinnet, som ble vedtatt av kommunestyret i sak 60/07. Rekruttering blir stadig en større utfordring innenfor flere områder av tjenesteproduksjonen. Rådmannen foreslår i økonomiplanen at personalenheten styrkes med kroner i 2008 og 2009 for å intensivere arbeidet med rekrutteringstiltak og på det nåværende tidspunkt særskilt innenfor områdene pleie og omsorg, barnehager, og teknisk sektor. Samtidig foreslås det en særskilt bevilgning innenfor barnehagene på 1,7 millioner kroner per år til konkrete tiltak, blant annet med tanke på å kunne opprettholde samme lønnsnivå som øvrige aktører som det er naturlig å sammenlikne seg med. 7

8 Tromsø kommune har i 2007 tatt i mot 3 traineer innenfor KS sitt trainee-program. De tre jobber innenfor eiendom, byutviking og internasjonalt arbeid og skal være i kommunen i 18 måneder. I tillegg har vi tatt imot en trainee knyttet til Universitetets kvalifiseringsprogram for en periode på 3 måneder. Rådmannen tror dette er et viktig virkemiddel for rekruttering i fremtiden, og samtidig gir det organisasjonen nye impulser og nettverk. Kommunens sykefravær er på 10,6 % ved utgangen av andre kvartal Bak dette gjennomsnittstallet er det store variasjoner, og innenfor noen sektorer er sykefraværet urovekkende stort. Kommunen har inngått IA-avtale, og samarbeider med NAV for å søke å finne hvilke tiltak som kan iverksettes innenfor ulike områder. Det er avsatt kroner per år til tiltak for å redusere sykefraværet, og bruken av midlene vil bli avgjort i samråd med Arbeidsmiljøutvalget. Tromsø kommune er deltager i Kvalitetskommuneprogrammet som er et samarbeid mellom de tre partene i kommunesektoren fagforeninger, politikere og administrasjon. Målsetningen med dette arbeidet er å øke kvaliteten i tjenestene og redusere sykefraværet. Arbeidet starter opp høsten 2007, og det er utpekt 4 prosjekter i Tromsø kommune som skal inngå i dette arbeidet i første omgang. Rådmannen foreslår at det settes av 1,5 millioner kroner til dette arbeidet i 2008 og i Et av prosjektene som iverksettes innenfor kvalitetskommuneparaplyen er et forsøk med å tilby heltidsstillinger til alle som ønsker det på en avdeling på sykehjemmet i Kroken. Dette er et forsøk som rådmannen tror kan ha svært positiv effekt på både sykefraværet og kvaliteten, og som vi hadde ønsket å prøve ut i noe større grad, men som vi dessverre ikke har funnet rom for i den foreliggende økonomiplanen. Når forsøket er prøvd ut på Kroken sykehjem vil vi imidlertid ha bedre kunnskaper om effekten, og vi vil også kunne beregne den økonomiske konsekvensen mer nøyaktig. Rådmannen vil i 2008 utrede hvorvidt kommunen skal opprette egen bedriftshelsetjeneste. Det arbeides systematisk og godt med hms-spørsmål og oppfølging av sykemeldte i hele organisasjonen, men det kan likevel være grunn til å styrke organisasjonens kompetanse på dette området. Arbeid med hms-spørsmål og sykefravær er til tider svært omfattende og komplekst. Rådmannen ønsker å vurdere om en egen bedriftshelsetjeneste kan gi ytterligere positive effekter. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi De siste årene har vi forsterket vår fokus på bruk av teknologi for en mer effektiv og brukervennlig organisasjon. I 2007 ble det bevilget midler til å fornye internettsiden vår, og dette arbeider er godt i gang. Målsetningen er å gjøre den mer brukervennlig for innbyggerne, og å bygge opp om vårt omdømme for å fremstå som et attraktivt samfunn å leve i. Dersom man ønsker det kan internettsiden også utvikles til å bli et viktig dialogforum mellom politikere og innbyggere. Informasjonsteknologi (IT) er et viktig virkemiddel for å effektivisere kommunal virksomhet. For å hente ut de effektiviseringsgevinstene som IT gir, er det lagt inn investeringsmidler til følgende tiltak i perioden: Digitale mapper på skole, oppgradering av sambandet til distriktet og ny versjon av Agresso økonomisystem. Dette vil avhjelpe situasjonen noe, men er langt fra nok til å få en optimal situasjon. Innenfor GIS-området er det behov for en forsterket innsats både på drifts- og investeringssiden. Dette er det ikke funnet rom for i foreliggende økonomiplan. Rådmannen 8

9 vil imidlertid ha sterk fokus på dette, og foreslå økte bevilgninger i løpet av budsjettåret dersom den økonomiske situasjonen gjør det mulig. Digitalisering av kommunale tjenester, og stadig økende bruk av eksisterende informasjonssystemer gjør at vi har et voksende behov til lagringsplass for digital informasjon. Grunninvesteringene blir gjort i 2007, men en videre utbygging bør gjøres de 4 neste årene. Rådmannen har ikke funnet plass for dette i den foreliggende økonomiplanen. Dagens kontorstøtteløsning er Microsofts 2002 versjon av Microsoft Office. Manglende vedlikehold og støtte fra Microsoft på denne versjonen gjør at kommunen i 2009 bør gjøre en oppgradering av kontorstøttepakken. Det er ikke lagt inn midler til dette. I offentlig sektor er det økende bevissthet rundt "Fri programvare". Open Office er et alternativ til Microsofts Office-pakke, og er i utgangspunktet gratis. I dag er en stor del av kommunens informasjonssystemer integrert mot Microsoft Office, men flere og flere leverandører av kommunale informasjonssystemer lager i dag også integrasjon mot Open Office. Tromsø kommune skal i løpet av 2008 gjøre vurderinger om den "frie programvaren" Open Office skal brukes til kontorstøtte. De to store sektorene våre, skole og pleie og omsorg, har omfattende IKT-utfordringer. Disse står beskrevet nærmere under de ulike tjenesterammene. Rådmannen ser det som et svært viktig tiltak for de ansatte at vi har verktøy som støtter opp under en effektiv og god tjeneste. Innenfor pleie og omsorg videreføres bevilgningen på kroner til utstyr, og for de nærmeste årene vil dette i hovedsak bli brukt til IKT-verktøy. Det ble opprettet ny stilling på IT-senteret, med arbeidssted Skolenes IT-senter (SITS) fra 1 januar Denne videreføres i perioden. For å få en planlagt, jevn og periodisk uskifting av sentrale tjenere (servere), så ble det i gjeldende økonomiplan lagt inn 1,05 mill. kr til årlig utskifting. Dette videreføres i økonomiplanperioden. IT-senteret ser at med organisatoriske grep vil vi kunne klare oss med dagens bemanning på drifts- og brukerstøttesiden. I forbindelse med sterk satsing på ekommune og utarbeiding av Strategiplan for IT, vil det være et behov for en 3 årig prosjektstilling som IT-arkitekt for å møte ufordringene som kommer fremover. En slik prosjektstilling vil bli finansiert innenfor administrasjonens rammer. 9

10 Rådmannens forslag til vedtak av årsbudsjett for 2008 og økonomiplan for : 1. Skattøret for 2008 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Utskriving av eiendomsskatt for 2008 Det utskrives eiendomsskatt i Tromsø kommune for alle eiendommer innenfor det området som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang slik denne grensen tidligere er fastsatt av kommunestyret, samt for verker og bruk i hele kommunen. Eiendomsskatten for 2008 skrives ut med skattesats 2,5 promille for boligeiendommer og 4,5 promille for alle andre typer eiendommer. Bunnfradrag settes til ,- Eiendommer som kommer inn under eiendomsskatteloven 7e innvilges fritak for eiendomsskatt. Etter eiendomsskatteloven 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, innvilges fritak for eiendomsskatt. 3. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til vedlegg. 5. Tjenesterammene vedtas i henhold til hovedoversikt drift. 6. Rådmannen gis fullmakt til å fordele budsjetter til resultatenhetene. 7. Rådmannen gis fullmakt til å fordele fellesposter ut på tjenesterammene. Dette gjelder lønnsøkning, pensjon og arbeidsgiveravgift 8. Kulturhuset beholder 30 % av momskompensasjonen, mens 70 % tilbakeføres kommunekassen. 9. De kommunale foretakene Tromsø Parkering, Tromsø Havn og Kulturhuset får kompensasjon for utgifter som følge av økt arbeidsgiveravgift fra 5,1% til 7,9%. 10. Tromsø Kinos husleie for settes til kr. 11. Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt investering. 10

11 12. Lånerammen for ordinære investeringer settes til 178 millioner kroner i 2008 Låneopptak for ordinære investeringer for perioden settes til henholdsvis 216 millioner kroner, 179 millioner kroner og 88 millioner kroner. 13. Til finansiering av nybygg / anskaffelser søkes opptatt lån i år 2008 på til sammen 550 mill.kr. Lånet fordeler seg slik: - Lån til ordinære investeringer: 178 mill.kr - Lån til VAR-sektoren: 149 mill.kr - Lån barnehageutbygging: 122 mill.kr - Lån boligformål: 23 mill.kr - Lån andre inntektsgivende formål: 8 mill.kr - Startlån, Husbanken: 70 mill.kr 14. Det tas opp startlån i Husbanken med 70 millioner kroner i Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2008 settes til 90,5 mill. kroner i Sparebank1 Nord-Norge. 11

12 Befolkningsutvikling Befolkningens vekst og sammensetning er en viktig faktor for hvordan tjenesteproduksjonen skal innrettes og det påvirker kommunens frie inntekter. Våren 2007 ble det utarbeidet en befolkningsprognose beregnet ut fra moderat årlig vekst på 1 % (Asplan Viak). Diagrammene viser veksten etter dette alternativet Figur: Beregnet befolkningsvekst for Tromsø kommune, etter alternativ moderat vekst. Tall per 1.1. hvert år. Per 1. juli 2007 er antall innbyggere i Tromsø økt til Dette innebærer at befolkningsveksten fra 2007 til 2008 vil bli høyere enn det som er forutsatt i prognosen som ble utarbeidet våren Antall innbyggere er et viktig kriterium for beregning av de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Rådmannen har lagt til grunn at det per 1. januar 2008 vil være innbyggere i kommunen, med andre ord 400 flere innbyggere enn det prognosen tilsier. Bakgrunnen for dette er at vi allerede etter første halvår 2007 har flere innbyggere enn prognosen legger opp til at vi skulle ha ved inngangen til Videre i perioden har vi lagt til grunn en økning i befolkningen på ca 1,2 %. 12

13 Befolkningsutvikling aldersgrupper Figur: Beregnet befolkningsvekst etter aldersgrupper og alternativ moderat vekst. Tall per 1.1 hvert år. Prognosen for økonomiplanperioden viser at antall barn i barnehagealder er stabilt, mens antall barn i skolepliktig alder(6-12 år) viser en jevn nedgang. For aldersgruppen år er det fortsatt en jevn økning i hele perioden. Også for aldersgruppene år og de over 90 er det en marginal økning i økonomiplanperioden. Den demografiske utviklingen i økonomiplanperioden innebærer ikke noen dramatisk omlegging av dagens tjenestenivå. Ressurser innen grunnskolen kan allokeres mot pleie- og omsorgstjenester, men her må også dagens tjenestenivå tjeneste imellom hensyntas. Utover denne økonomiplanperioden vil særlig aldersgruppene over 67 år få den største veksten noe som må tas hensyn til i fremtidige økonomiplaner. 13

14 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd. Statsbudsjettet Endringer i kommunesektorens inntekter for 2007 Etter at revidert nasjonalbudsjett 2007 ble lagt fram i mai, er anslaget på kommunesektorens skatteinntekter oppjustert med 900 millioner kr hvorav 740 millioner til kommunene. De ekstra skatteinntektene får kommunesektoren beholde i 2007, men de videreføres ikke til Dette er i tråd med vanlig praksis. Kommunenes frie inntekter i 2008 Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. For Tromsø innebærer regjeringens opplegg for frie inntekter en realvekst på 43,4 millioner kroner i forhold til revidert budsjett Veksten i frie inntekter fra 2007 til 2008 må sees i sammenheng med en betydelig økning i skatteinntekter for Den sterke veksten i skatteinntekter gjelder både for Tromsø og landet for øvrig. Prognosen på regnskap for skatteinntektene i 2007 tilsier en økning på 22 millioner utover nivået i revidert budsjett. I forhold til prognosen på regnskap for 2007 blir realveksten dermed 22 millioner lavere enn målt fra revidert budsjett, det vil si 21,4 millioner kroner i Tabellen under viser beregnet vekst ut fra budsjett og prognose regnskap 2007.(tall i 1000) Vedtatt budsjett 2007 Revidert budsjett 2007 Prognose regnskap 2007 Beregnet 2008 etter statsbudsjett Endring i forhold til revidert budsjett 2007 Rammetilskudd Skatt Sum frie inntekter Beregnet avsetning pris og lønnsvekst ihht. kommunal deflator i Realvekst frie inntekter For perioden er det lagt til grunn en realvekst i de frie inntektene på ca. 1 %. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet og tilskuddene: Nord- Norge-tilskudd, regionaltilskudd, skjønnstilskudd og tilskuddet knyttet til selskapsskatten. Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddene gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. Selskapsskatten ble besluttet tilbakeført til kommunene i forbindelse med kommuneproposisjonen for Som i 2007 vil selskapsskatten i 2008 bli utbetalt som en 14

15 del av rammetilskuddet. Selskapskatten som blir tilbakeført i 2008 utgjør 59,2 millioner kroner for Tromsø kommune. Tromsø får totalt 50,7 millioner kroner i skjønnstilskudd i Dette er en reduksjon på 1 million kroner i forhold til Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Nord-Norge-tilskudd Ordinært skjønn Selskapsskatt Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2008 utgjør kroner per innbygger. Tilskuddet blir korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike kriterier (utgiftsutjevning). Tabellen under viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene. Kriteriene består av alderskriterier (kursiv) og ikke-alderskriterier. De ulike kriteriene er vektet og forteller hvor stor andel av det samlede beregnede utgiftsbehov som er knyttet til det bestemte kriteriet. Eksempelvis utgjør kriteriet innbyggere 6-15 år 30,8 % av samlet beregnet utgiftsbehov for kommunene. 15

16 Pr. innbygger hentet fra Stolp ark Utgiftsutjevn.2008 Utgiftsutjevning 2007 (1000 kr) Vekt Tillegg/ fradrag per innbygger (minus = trekk) Innb. 0-5 år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb. o/90 år 0, Skilte og separerte 0,038 3 Arbeidsledige 0,011 0 Dødelighet 0,025-1 Ikke-gifte over 67 år 0, Innvandrere 0, Reisetid 0, Sone 0,01 34 Nabo 0, PU over 16 år 0, PU under 16 år 0,004-9 Urbanitetskriterium 0, Landbrukskriterium 0, Basistillegg 0, (Tillegg/trekk kr per innb.) 1, Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Netto virkning statlig/private skoler Sum utgiftsutjevning For Tromsø kommune innebærer utgiftsutjevningen et samlet trekk i innbyggertilskuddet på 248,7 millioner kroner. Tromsø har dermed et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig alderskriteriene som gir lavere beregnet utgiftsbehov. Tromsø får et betydelig trekk for antall innbyggere over 67 år og da særlig gruppen år. Tromsø får også lavere beregnet utgiftsbehov som en følge av andel psykisk utviklingshemmede i befolkningen. Tromsø får tillegg for antall barn i førskole- og skolealder samt urbanitetskriteriet. Det totale beregnede utgiftsbehovet for Tromsø kommune er 85,9 % av landsgjennomsnittet i Eiendomsskatt Det har for 2007 vært lagt til grunn en differensiert promillesats mellom næring og bolig, en ordning som har fungert bra. Videre har bunnfradraget vært holdt på et nivå som ikke skaper for store forskjeller mellom sammenlignbare eiendommer med ulikt antall boenheter. Skattetakst for samtlige av kommunens eiendommer innenfor skatteområdet vil forbli uendret frem til neste alminnelige taksering, men med endringer i forhold til nye bygg som kommer til og bygg som endres eller rives. Endring i grunnlaget gir en årlig merinntekt på om lag 1,5 mill. kr. forutsatt at man beholder dagens størrelser på bunnfradrag og promillesats. Det er forutsatt at fritak vil utgjøre kr. 3 mill. i året. Inntekten fra eiendomsskatt kan reduseres ved å øke bunnfradraget eller redusere promillesatsen. Motsatt vil en reduksjon av bunnfradrag eller økning av promillesats hver for seg eller i lag øke inntekten. Med dagens satser belastes over halvparten av alle eiendommer, 16

17 de fleste boligeiendommer mellom kr pr. år i eiendomsskatt. En økning i promillesats uten at bunnfradraget endres vil medføre en kostnadsforskyvning for denne gruppen. En endring av bunnfradraget vil endre sammensetningen i gruppen av eiendommer med midlere skatt, ved at store eiendommer med flere bunnfradrag kommer rimeligere ut enn hva sammenlignbare eiendommer uten flere bunnfradrag vil oppleve. Dagens ordning later til å ha betydelig større aksept i befolkningen enn da bunnfradraget var større. En endring av promillesatsen, uten at bunnfradraget endres, vil utgjøre om lag 14 mill. kr. for hver 0,5 promille. For en gjennomsnittlig boligeiendom med ett bunnfradrag og skattetakst mellom 1 og 2 mill. kr. vil en slik endring utgjøre 400,- 900,- kr. pr. år. Flere bunnfradrag vil redusere grunnlaget for beregningen og også kostnadseffekten ved regulering av promillesatsen. Rådmannen har i forslag til budsjett og økonomiplan lagt til grunn at promillesatsen for eiendomsskatt økes med 0,5 promille fra 2008 og med ytterligere 0,5 promille fra Merverdiavgiftkompensasjon Ordningen med kompensasjon for merverdiavgift ble gjeldende fra Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftsordningen, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Regjeringen foreslår at merverdiavgiftskompensasjonen tilknyttet investeringer skal inntektsføres i investeringsregnskapet fra Dette gjøres for å motvirke de uheldige sidene som dagens regnskapsføring i driftsregnskapet medfører bla. ved at det implisitt gir muligheter til å lånefinansiere driften samt at det bidrar til svingninger i driftsinntektene. I rådmannens forslag til økonomiplan er merverdiavgiftskompensasjonen på investeringer inntektsført i investeringsbudsjettet fra Dette innebærer at det er foretatt en tilpasning av driftsnivået tilsvarende forventet kompensasjon knyttet til merverdiavgift på investeringene, se tabell under. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert merverdiavgiften på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som mva-kompensasjonen utgjør. Tromsø kommune har et årlig trekk for mva-kompensasjon i rammetilskuddet på 72 millioner kroner. Merverdiavgiftkompensasjonen for perioden er beregnet til: (mill. kr) Mva-kompensasjon drift 69,5 71,6 73,7 76,0 Mva-kompensasjon investering 61,8 57,2 46,0 35,0 Sum mva-kompensasjon 131,3 128,8 119,7 111,0 Av den totale kompensasjonen for merverdiavgift overføres 25 millioner kroner til investeringsbudsjettet som en del av selvkostfinansieringen av barnehagereformen i Fra 2009 overføres all mva-kompensasjon knyttet til investeringer fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Kompensasjonen vil således fungere som en egenandel på investeringene. 17

18 Renterefusjon knyttet til investeringer Tromsø kommune mottar rentekompensasjon fra staten gjennom ulike ordninger. De viktigste er knyttet opp til; investeringer i grunnskolen-reform 97 investeringer innenfor eldreomsorg investeringer vedrørende skoleutbygging/opprustning Beregningsgrunnlaget for rentestøtte er pr anslått til 310 mill.kr. Rentekompensasjonen beregnes i forhold til utvikling i Husbankens rentesatser. Tabellen nedenfor viser antatt utvikling i rentestøtte tilknyttet disse ordninger i økonomiplan Det er budsjettert med 6% rente. Beløp i 1000-kroner Refusjon eldreomsorg investeringer Refusjon reform 97 investeringer Refusjon rentekompensasjon skoler Tilskudd ressurskrevende tjenester Som bebudet i kommuneproposisjonen i vår innføres fra 2008 en ny finansieringsordning for ressurskrevende tjenester. Viktig ved valget av modell har vært å få til en ordning som er forutsigbar, enkel å forstå, og gir mest mulig kompensasjon til flest mulig kommuner. Dette skjer ved å endre ordningen slik at kommunenes egenandeler beregnes med utgangspunktet i kostnadene per bruker, i motsetning til per innbygger som benyttes i dag. Omleggingen vil føre til at kommunene ved utgangen av året vil kjenne kostnadene og dermed hvor mye som vil bli kompensert gjennom det øremerkede tilskuddet. Det betyr igjen at inntekten er kjent det året hvor utgiften har påløpt, og tilskuddet kan derfor inntektsføres ett år tidligere. I tillegg vil regjeringen generelt styrke toppfinansieringsordningen ved å halvere kommunenes egenandel fra dagens 30 prosent til 15 prosent. Dermed blir kompensasjonsgraden 85 prosent. Innslagspunktet blir som tidligere år prisomregnet. Dette vil føre til økte overføringer til kommunene på vel 400 mill. kr I revidert budsjett 2007 er det lagt til grunn 40,4 millioner kroner som tilskudd til ressurskrevende brukere. I tillegg er tilskuddet regulert opp med 3,9 millioner kroner i økonomirapport Endringen i finansiering er beregnet til å utgjøre ca 4,5 millioner kroner for Tromsø kommune slik at tilskuddet i 2008 vil være 48,8 mill.kr. Det er ikke budsjettert med økning utover nivå. Beløp i 1000-kroner Tilskudd ressurskrevende tjenester Nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Ordningen ble varslet i Omsorgsmeldingen. Målet er at det bygges omsorgsboliger og sykehjemsplasser fram mot 2015, hvorav i Regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 500 mill. kr og en bevilgning på 100 mill. kr på ordningen i Det nye tilskuddet legger til rette for langsiktig planlegging og investering i den kommunale omsorgstjenesten. Målgruppen er personer som trenger heldøgnstjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskuddet skal styrke kommunenes tilbud av bl.a. korttidsplasser i sykehjem, samt omsorgsboliger og sykehjemsplasser for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne som trenger heldøgnstjenester. Dette inkluderer personer med 18

19 langvarige somatiske sykdommer, utviklingshemming, rusproblemer, og psykiske og sosiale problemer. Tilskuddet kan gå til bygging, kjøp eller utbedring av sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet er et engangstilskudd, og dekker i gjennomsnitt 25 pst. av kostnadene. For sykehjemsplasser blir 30 pst. av kostnadene dekket og for omsorgsboliger 20 pst. av kostnadene. Kostnadstak i 2008 er på 2 mill. kr pr omsorgsbolig/sykehjemsplass. Det er verd å merke seg at den nye tilskuddsordningen for omsorgsboliger og sykehjem ikke er en fullfinansiering, slik den forrige ordningen med rentekompensasjon var. Tromsø kommune har ikke fått utredet hvilke konsekvenser ordningen vil gi for kommunen. Øremerkede psykiatrimidler Samlet foreslår regjeringen å bevilge 3,5 milliarder kroner i øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunesektoren. Dette er en økning på om lag 434 millioner fra For Tromsø kommune innebærer det en økning i øremerket tilskudd på 5,4 millioner kroner fra 2007 til Økning i de øremerkede psykiatrimidlene i økonomiplanperioden er innarbeidet som finansiering av tiltak i psykiatriplan for Tromsø kommune. Inntekter fra kommunale foretak Overskudd fra de kommunale foretakene skal innarbeides som inndekning dersom kommuneregnskapet viser underskudd jf. Kommuneloven. Ved balanse i kommuneregnskapet kan kommunestyre bestemme hvor stor andel av overskuddet som skal inntektsføres som utbytte i kommuneregnskapet. I eierskapsmeldingen som ble vedtatt i kommunestyret 29. mars 2006 legges det opp til at selskapenes styre skal innstille på utbyttets størrelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for Rådmannen har i foreliggende økonomiplan ikke forutsatt at det vil bli utbetalt utbytte fra foretakene. På den andre siden er det heller ikke tatt høyde for at kommunekassen må dekke inn eventuelle underskudd som foretakene ikke selv klarer å dekke. Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 4,2 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Vekt Lønnsvekst 4,8 5 0,65 Varer/tjenester 2 2,8 0,35 Deflator 3,8 4,2 1,00 Tjenesterammene for 2008 justeres i henhold til den kommunale deflatoren. Deflatoren benyttes også i hovedsak for den generelle prisjusteringen av kommunale avgifter og gebyrer. Unntaket fra dette er selvkostgebyrene. 19

20 Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger fra selskapene og egne beregninger lagt til grunn. Beregningene gir følgende pensjonssatser for 2008: KLP 21,85 % av brutto lønnsutgift (økt fra 18,5%) STP 11,12 % av brutto lønnsutgift (uendret) VITAL 16,5 % av brutto lønnsutgift (økt fra 13,0%) Endringer i pensjonspremie til Vital og KLP er innarbeidet i rammene og er finansiert ved å øke premieavviket. Arbeidsgiveravgift Sats for arbeidsgiveravgift blir den samme i 2008 som i 2007 dvs 7,9 %. Kompensasjon for arbeidsgiveravgift for foretakene Tromsø Havn, Kulturhuset og Tromsø Parkering avregnes mot øvrige tilskudd til foretakene. Total kompensasjon utgjør 0,75 millioner kroner. Når det gjelder kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift for Tromsø Kino KF var dette basert på at Tromsø Kino KF var en del av grunnlaget for kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift for Tromsø kommune. Når Tromsø Kino KF ikke lenger er et kommunalt foretak, vil denne delen av kompensasjonen bortfalle. Det vil derfor ikke være naturlig at Tromsø kommune skal yte dette tilskuddet til Aurora IKS. 20

21 Finansforvaltning Utvikling og sammensetning av lånegjeld Tabellen nedenfor viser årlige antatte låneopptak i økonomiplan Tabell: Nye låneopptak (i mill.kr) Lån - Ordinære skattefinansierte investeringer Lån Vann og avløp Lån - Boliger husleiedekning Lån - Barnehageutbygging Lån andre inntektsgivende tiltak Startlån Sum nye låneopptak Basert på ovennevnte låneopptak vil utviklingen i kommunens samlede lånegjeld bli som følger; Tabell: Endring i lånegjeld 2 (i mill. kr) Opptak av nye lån Avdrag inkl startlån =Endring i lånegjeld Lånegjeld pr Kommunens samlede lånegjeld øker sterkt i første del av planperioden. Dette skyldes blant annet storstilt utbygging innenfor barnehagesektoren og VA-investeringer. Lånegjelda stabiliserer seg etter hvert, og ved utgangen av 2011 vil samlet lånegjeld i Tromsø kommune utgjøre 4,59 mrd.kr. 1 Oversikten viser de faktiske låneopptak i 2007, og overførte låneopptak til Tallene er korrigert for avdragsavsetninger 21

22 Deler av denne økningen i lånegjeld er knyttet opp til inntektsgivende investeringer. Det gjelder låneopptak til; - Vann og avløp og (VA) hvor renter og avskrivninger dekkes av kommunale avgifter - Lån til barnehageutbygging med statlig dekning av renter og avdrag - Lån til ulike boligformål hvor husleie dekker renter og avdrag - Startlån i Husbanken som kun er en videreformidling av lån. Låneopptak til ordinære investeringer må dekkes av kommunens frie inntekter. Ut fra kommunens driftsøkonomi er det en klar målsetning om å stabilisere og helst redusere årlige kapitalutgifter. Nødvendig utbygging innenfor skolesektoren har gjort det vanskelig å redusere låneopptak til ordinære investeringer de senere år. Sammenfattet vil sammensetning av kommunens lånegjeld bli som følger i økonomiplan ; Tabell: Sammensetning lånegjeld (i mill.kr) Ordinære investeringer (skattefinansiert) Kommunale boliger VAR-sektoren Investeringer i grunnskolen reform Lån Fokuskvartalet Startlån + div. andre utlån Lån med rentestøtte - skoleutbygging Lån utbygging barnehagereform SUM LÅNEGJELD Renteinntekter Det er budsjettert med 6 % rente i på kommunens plasseringer. Det er alltid vanskelig å forutse fremtidig rentenivå og hvordan kommunens likviditet vil bli fremover. Nivået på fremtidige låneopptak og fondsavsetninger vil bl.a. være avgjørende for utvikling i kommunens likviditet. Utbytte fra Troms Kraft AS Tromsø kommune har mottatt 40 mill.kr i utbytte fra Troms Kraft AS i Det budsjetteres med årlig utbytte på 48 mill.kr i fra selskapet. Bakgrunnen for økt forventet utbytte er Troms Kraft s sterke finansielle stilling, samt at utbyttet ikke har være regulert siden Kapitalutgifter 22

23 Renteanslag Renteanslaget fastsettes til 6 % i Dette gjelder for nye låneopptak, og for eksisterende lån med flytende rentebetingelser. Pengemarkedsrentene (NIBOR) ligger for tiden ligger på om lag 5,50 %, og det forventes en eller to rentehevninger fra Norges Bank det neste halvåret. Renteanslaget er basert på statsrenter med et risikotillegg på 0,5-1 %, samt forventet rentebane fra Norges Bank. Avdragstid Kommunelovens 50 nr 7a) regulerer hvor store årlig avdrag en kommune må utgiftsføre. Hver kommune skal betale avdrag i en slik grad at avdragstiden på kommunes lån er lavere enn gjennomsnittlig veid levetid på kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Tabell nedenfor viser oversikt over vektet gjenværende levetid på Tromsø kommunes anleggsmidler og budsjetterte årlige avdrag. Tabell: Beregning av avdrag (i mill.kr) Budsjetterte avdrag: Anslått restverdi: Vektet levetid = Gjennomsnittlig avdragstid 31,81 31,31 30,92 30,59 Gjennomsnittlig levetid på kommunens anleggsmidler er ca 31 år i planperioden. Rådmannen har sett seg nødt til å redusere utgiftsførte avdrag i til ett minimum iht. kommunelovens regler. Dette medfører økte renteutgifter i på totalt 10,5 mill.kr. I 2011 utgiftsføres det 15 mil.kr høyere enn minimumsavdrag. Samlede kapitalutgifter Tabell på neste side oppsummerer utvikling i kapitalutgifter for

24 Tabell : Netto renter og avdrag ( i mill.kr) Renteutgifter inkl. startlån Avtale finansiering, Fylkesbibliotek Fordelte byggelånsrenter Renteinntekter inkl. gebyrinntekter Mottatte renter Startlån Utbytte / Avkastning fra Troms Kraft Netto renteutgifter Sum avdragsutgifter Mottatte avdrag på utlån Netto gjeldsavdrag Totale netto renter og avdrag Netto renteutgifter øker jevnt frem til 2010 i takt med høye årlige låneopptak. Likviditetsutvikling Budsjett- og regnskapsforskrifter pålegger kommunestyret et særlig ansvar for å sikre at kommunen har så god likviditet at løpende forpliktelser kan dekkes. Tromsø kommune har i dag ikke problemer med likviditeten noe som skyldes bl.a bedrede driftsresultat de siste årene. I tillegg har kommunen både ubrukte lånemidler og fondsavsetninger som benyttes som likviditetsreserve. Underskuddene fra tidligere år har svekket kommunens betalingsevne og redusert muligheten for å opparbeide egenkapital til nødvendige investeringer. Rådmannen anbefaler derfor at eventuelle friske midler i noen grad benyttes til å bygge opp fond, også med tanke på å styrke likviditeten til Tromsø kommune i fremtiden. 24