Skole- og barnehageåret 2013/2014

Transkript

1 Vennesla kommune Skole- og barnehageåret Vennesla kommune 2013/ Oppvekstseksjonen Vennesla kommune Skole- og barnehageåret 2013/2014 1

2 - - Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Barnehage 0 6 år... 5 Kompetanseutvikling... 5 Overordnet kompetanseplan Styrertreff... 6 Prosjekt... 6 Veiledning av nytilsatte/ nyutdannede barnehagelærere... 6 Tilsyn... 7 Årlig web-tilsyn... 7 Vennesla kommune som barnehageeier... 7 Konsekvenser Handlingsalternativ - hva vil Vennesla kommune? Overgang mellom barnehage og skole System og rutiner for samarbeid om overgang veileder for personalet Når barnet teller informasjonsbrosjyre til foresatte om overgangen Plan for språk- og leseutvikling 4-8 år Vennesla kommune som skoleeier Lokale mål Tilstand hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Spesialundervisning Kostnadsutvikling og antall elever Læringsmiljø Resultat Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver regning 5. trinn

3 Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overganger Vennesla videregående skole Vennesla voksenopplæringssenter Grunnskole og videregående

4 Innledning Opplæringslovens sier at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. St.meld. nr : Kvalitet i skolen, p 4.5.3: Krav til årlig tilstandsrapport, sier innledningsvis: Det er viktig at de øverste styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst forhold til kvaliteten på den delen av grunnopplæringa som de er ansvarlig for, slik at de har mulighet for å følge opp utviklingen av denne sektoren på en god måte». Regjeringen har bestemt at en tilstandsrapport som et minimum skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø og være et sentralt element i forhold til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg kan det utvides med fagområder som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I 2006 ble barnehage og skole en del av Oppvekstseksjonen med fokus på sammenhengende læringsløp 0-16 år. På denne bakgrunn vil denne meldingen omhandle ulike områder knyttet til både barnehage og skole. En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En stor andel av kommunens økonomi er knyttet til barnehage og skole. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer og kvalitet innen disse områdene. I Vennesla kommune er det et ønske at hvert barn skal kunne utvikle sine unike egenskaper optimalt. I både barnehager og skoler jobbes det mot samme mål; å fremme barns utvikling faglig og menneskelig gjennom omsorg, lek og læring. Vi ønsker å skape et helhetlig opplæringstilbud til våre innbyggere. 4

5 Barnehage 0 6 år Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier at innholdet skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse og sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer og lokale forhold og rammebetingelser. Ut fra det er det utarbeidet en Lokal årsplan for barnehagene i Vennesla kommune med hensikt å sikre en felles, lokal forankring av den nasjonale rammeplanen. Planen sier litt om «sånn he mi det hos oss», den forankrer sentrale føringer i vårt lokalmiljø. Planen gir barnehagenes personale overordnede retningslinjer å forholde seg til, og er tenkt som et utgangspunkt for utarbeidelse av hver barnehages egen årsplan og halvårsplaner. Barnehagene sender sin årsplan til barnehageadministrasjonen innen 1. oktober hvert år. Her gjennomgås planene for å se at de inneholder det rammeplanen sier de skal. Den lokale årsplanen er forpliktende for både kommunale og private barnehager, og danner et felles ståsted som skal sikre god kvalitet og et grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Den lokale årsplanen vil også være et viktig grunnlagsdokument når barnehagene vurderer og evaluerer sitt arbeid. Planen kan sees i sin helhet på kommunes hjemmeside: Kompetanseutvikling Overordnet kompetanseplan Barnehageadministrasjonen lager hvert år en overordnet kompetanseplan for barnehagesektoren i Vennesla med diverse kurstilbud til alle barnehageansatte i løpet av barnehageåret. Barnehagene skal være lærende organisasjoner som er rustet til å møte stadig nye krav og utfordringer, og personalet har behov for jevnlig oppdatering. Planen lages ut fra statlige kompetansestrategier lokale behov Styrerne bes om innspill ut fra behov for kompetanseutvikling, og behov kan avdekkes ved stedlig tilsyn. Ut fra det lager administrasjonen tilbud om kompetanseheving. I barnehageåret 2013/2014 var det tilbud bl.a vedr: Hvordan oppdage og melde til barnevernet om barn som lever med fysiske/psykisk vold og overgrep? V/ Stine Sofies stiftelse 5

6 Barnehagelæreren som leder å lede voksne i arbeid med barn. V/ Lise Barsøe Være sammen: Kurs vedr intersubjektivitet og autoritær voksenrolle verktøy og metoder til refleksjon Likeverd og muligheter Styrertreff Barnehageadministrasjonen innkaller samtlige styrere til månedlige møter. Her tas det opp aktuelle saker som berører lokale og nasjonale forhold og barnehagesektoren generelt. Prosjekt Gjennom prosjekt Likeverd og muligheter har 4 pilotbarnehager forrige år jobbet systematisk mot målene som ble satt for barnehagesektoren: Ansatte gir jenter og gutter like muligheter og ansatte hjelper barn til å ta frie, bevisste og kloke valg til beste for seg selv og fellesskapet. Våren 2014 holdt styrer og pedagogisk personale fra pilotbarnehagene 2 kursdager for personalet fra de andre 12 barnehagene om hvordan komme i gang med tilsvarende arbeid. Være sammen programmet Være sammen programmet for barnehager, er knyttet til begrepene inklusjon, egenkontroll/mestring av aggresjon og forankring av fellesverdier knyttet til dette. Gjennom teori, kollegaveiledning og en omfattende programpakke vil Være sammen gjøre barnehagen til den beste arena for barns vekst og modning. Det er gitt ut bøker som faglitteratur til ansatte, barne- og foreldremateriell. Alle barnehagene er nå blitt Være-sammen-barnehager. Det er brukt statlige kompetansemidler til å skolere personale fra alle barnehagene i innholdet. Disse prosjektene som er felles for barnehagene er med på å gi det pedagogiske arbeidet i hele barnehagesektoren i Vennesla en felles plattform. Veiledning av nytilsatte/ nyutdannede barnehagelærere Vennesla kommune tilbyr veiledning for alle nyutdannede og nytilsatte pedagoger i alle barnehagene, både kommunale og private. Veiledningsprogrammet skal bl.a sikre en best mulig overgang mellom utdanning og yrke og bidra til å rekruttere og beholde dyktige barnehagelærere. I løpet av barnehageåret 2013/2014 har 11 «ferske» barnehagelærere mottatt veiledning. Brosjyren som er laget kan finnes på 6

7 Tilsyn En av barnehagemyndighetens oppgaver er tilsyn med barnehagene. I Vennesla har vi et årlig webtilsyn og stedlig tilsyn i alle barnehagene hvert andre år (sist stedlig var høsten 2012). Ved nyetableringer drives det veiledning i prosessen og stedlig tilsyn før åpning. Elles drives stedlig tilsyn ved behov. Årlig web-tilsyn På nettportalen rapporterer alle barnehagene hver høst hvordan de tilfredsstiller de formelle krav som barnehageloven setter. Rapporten skal også leveres signert av alle parter i barnehagens samarbeidsutvalg, slik at det sikres felles kjennskap til og forståelse av driften. Får barnehagen avvik, varsles styrer via web-systemet med frist for rettelse. Når rettelsen er godkjent av barnehagemyndigheten, godkjennes rapporten og årets tilsyn lukkes. Vennesla kommune som barnehageeier Rådmannen ser med bekymring på utviklingen som viser et økende antall barn per ansatt over lengre tidsrom hver dag i barnehagene, både de private og kommunale. Stoltenberg-regjeringen la i mai 2013 fram en ny Stortingsmelding hvor de skisserer hvilke tiltak de mener er nødvendige for framtidens barnehage Meld. St. 24 Framtidens barnehage. Denne Stortingsmeldingen bygger, i større grad enn tidligere meldinger om barnehager, på nyere forskning. Det finnes i dag mer kunnskap enn noen gang om hvordan barnehage påvirker barna. Dette betyr at man lettere kan finne de gode tiltakene som kan bedre kvaliteten på barnehagetilbudet. Forskning viser at personalets kompetanse og voksentettheten er de faktorene som har størst betydning for barns trivsel og utvikling. Sammenlignende statistikk viser at de kommunale barnehagene i Vennesla har lav voksentetthet. Bl.a viser tabell fra Agenda Kaupang (2014) dette: 7

8 Antall barn korrigert for alder pr. årsverk til basisvirksomhet 8,0 Barn pr. årsverk, der antall barn er korrigert for alder 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Vennesla 13 Strand 13 Modum 13 Førde 13 Askim 13 Rygge 13 Gj.snitt Vest- Agder 13 Kommunale barnehager 7,1 7 6,6 6 6,5 6,7 6,5 6,4 Private barnehager 7 6,8 6,5 5,9 6,4 6,7 6,5 6,4 Alle barenhager 7,0 6,8 6,6 6,0 6,5 6,7 6,5 6,4 Gruppe Oppholdstimer for barn per årsverk voksne i barnehagene har økt de siste årene, noe neste tabell fra Agenda Kaupang bl.a viser: BARNEHAGE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Ansatte i alt med pedagogisk utdanning (15 %) Kommunens eget resultat Trend De 5 % beste hvert år AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 5,8 5,6 5,3 5,1 5,0 9,9 10,4 10,9 10,7 11,1 BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 6,9 6,9 7,1 7,2 7,1 5,0 4,7 4,7 4,9 4, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 8,6 7,8 6,8 4,8 5,9 12,5 11,8 11,8 11,8 12,2 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) Vi ser at: andel fagutdannede; styrere og ped.ledere, har sunket antall barn per årsverk øker åpningstiden har økt uten at dette er fulgt opp med økt personalressurs Det er en uheldig utvikling at antall barn øker mens kvalifiserte voksne reduseres. Vennesla kommunes barnehager ligger bemanningsmessig blant de dårligste i landet; på 384. plass av landets 428 kommuner. Personalet arbeider 7,5 t/d. Åpningstiden er 10,5 t/d, og barna benytter stadig mer av hele åpningstiden. Det medfører at bemanningen morgen og ettermiddag blir liten, og styrerne vurderer at voksentettheten ikke er pedagogisk forsvarlig. Tilbudet morgen og ettermiddag kan stå i fare for å ikke være et pedagogisk tilbud. Pedagogene har 4 t/u planleggingstid hvor de er borte fra avdelingen. I en barnehage med 9 pedagoger tilsvarer dette 36 t/u, nesten en 100 % stilling som ikke erstattes i arbeidet med barna i løpet av uken. 8

9 Nødvendig møteaktivitet i løpet av uka tar også vekk personell; interne avdelingsmøter med planlegging av faglig innhold og oppfølgning av enkeltbarn, foreldresamtale med alle foresatte 2 ganger per år (inkl forberedelse, samtale og etterarbeid er dette 1 t per samtale), interne møter,samt tverretatlige møter med PPT, barnevern etc. Samlet betyr dette at i snitt kun er full bemanning i ca 4 t daglig. I tabellen under har Knutepunkt Sørlandet utarbeidet en sammenligning mellom knutepunktkommunene ut fra SSB/KOSTRA-tall: Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1, 5 og 4-6 åringer vektes med 1. Oppholdstid 0-8 timer vektes med 6, timer, 9-16 vektes med 13 timer, timer vektes med 21 timer, timer vektes med 29 timer, timer vektes med 37 timer og 41 timer eller mer vektes med 45 timer. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra skjema 16 "Årsmelding for barnehager per " I 2013 er det Vennesla som har flest korrigerte oppholdstimer per årsverk, t, i kommunale barnehager. Prosentvis endring Lillesand % 1 % 0928 Birkenes % 3 % 0935 Iveland % -15 % 1001 Kristiansand % -2 % 1014 Vennesla % 2 % 1017 Songdalen % -7 % 1018 Søgne % -8 % EAK Landet % -1 % Sammenlignet med 2012 er det Birkenes, Vennesla og Lillesand som har en vekst i korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (vår understrekning). Iveland (-15 %), Søgne (-8 %) og Songdalen (-7 %) har størst reduksjonen i oppholdstimer per årsverk i forhold til Fra er det en økning på hele 18 % i korrigerte oppholdstimer per årsverk i Vennesla. NOU 2012:1 Til barnas beste (ny lovgivning for barnehagene) har et kapittel: Kvalitetssikrende bestemmelser i barnehagen. I kap , skrives følgende (s.263): Det er grunn til å vurdere om det bør legg D 9

10 barnehageeier skulle ønske å redusere kostnader, vil ofte bemanningen være den posten det kuttes først i. Det er dette som har skjedd i de kommunale barnehagene i Vennesla de siste årene; effektiviseringskrav har medført at styrerne har måttet ta inn flere barn og øke oppholdstiden uten å supplere med flere ansatte. Personalet må strekkes ut over lengre tid, slik at personaltettheten svekkes. I Meld. St 24 Framtidens barnehage ( ), står det i kap 6. Bemanning og barnegruppen, Vurderinger og tiltak: Departementet viser til hensynet til barnets beste som et viktig nasjonalt argument for å innføre kvalitetssikrende tiltak i barnehagen, utformet som et krav til grunnbemanningen, jf kapittel 5.2. På bakgrunn av målet om å utjevne kvalitetsforskjellene i barnehagene vil regjeringen innen 2020 innføre et krav til grunnbemanningen der forholdstallet mellom voksne og barn fastsettes til 1:3 for barn under tre år (én voksen per tre barn målt i heltidsplass per årsverk) og 1:6 for barn over tre år. Som det vises i tabellen over fra Agenda Kaupang, er det 7,1 barn per ansatt i Vennesla i Voksentettheten har blitt mindre de siste årene, slik at Vennesla kommune beveger seg bort fra krav til bemanning i 2020 som omtales i Stortingsmeldingen. Styrerne uttaler at utfordringen deres er at de vet at de kan og gjerne vil gjøre mer enn de gjør i dag for barna i barnehagene, men dagens rammer fratar dem muligheten. De opplever at samspillet med enkeltbarn og foreldre blir påvirket av at hver voksen har mindre tid og flere barn å følge opp. Dette går spesielt ut over de barna og familiene som trenger det lille ekstra. Styrerne uttaler at de mener at barnehagetilbudet var bedre i 2010 enn i dag, og at det ikke er i tråd med føringene som legges i kommuneplanen; hvor barnehagen skal være en viktig arena for å legge grunnlaget for en bedring av levevilkårene i Vennesla. Konsekvenser I Kommuneplanen, pkt Forebygging, står det: Mål: Vennesla kommune har samordnende tjenester internt med tidlig koordinert innsats. For å sikre barn og unge en best mulig oppvekst og utvikling, er det viktig at kommunale instanser har et koordinert og kvalitetsmessig godt tilbud på tjenestene. I alt forebyggende arbeid er tidlig innsats avgjørende for å sikre en god utvikling. Det er derfor viktig å ha gode og samordnede rutiner som ivaretar barns oppvekstsvilkår fra fødselen av. Fellessatsingen Inkluderende læringsmiljø i Knutepunktsammenheng, som omfatter alle barnehagene og skolene i Vennesla, har som mål at Alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Et av effektmålene er å redusere omfang av segregerende tiltak ved økt bruk av systemteoretisk tenkning og inkludering. Det er et mål at grunnbemanningen og allmennpedagogikken skal kunne hjelpe barnet tidlig i livet og også senere med en gang problem oppdages. Det er enighet om at tidlig innsats er en avgjørende faktor. Personalet i barnehage har kunnskap ifht dette, men dagens bemanning/antall barn per ansatt er et hinder for å nå målene som er satt. Ett av handlingsalternativene på sikt, er derfor å kunne omdisponere midler fra spesped-tiltak med enkeltvedtak, til mer allmennpedagogiske tiltak. 10

11 Rammeplan for barnehager sier følgende i kap 1.3 Danning gjennom omsorg, lek og læring: I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, men enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig G For å kunne hjelpe barn i slike danningsprosesser, kreves det nok tilstedeværende, kompetent personale. Dagens bemanningssituasjon vanskeliggjør gjør arbeidet med ovennevnte danningsprosesser. Handlingsalternativ - hva vil Vennesla kommune? 1. Vennesla kommune fastsetter bemannin M Forholdstall mellom voksne og barn fastsettes til 1:3 for barn under tre år (én voksen per tre barn målt i heltidsplass per årsverk) og 1:6 for barn over tre år. Medfører en betydelig økt kostnadsramme til de kommunale barnehagene på ca kr 2,6 mill. I tillegg til dette kommer økningen av tilskuddet til de private barnehagene. På kort sikt ser rådmannen ikke muligheter til å realisere dette. 2. Tilsette læringer. Det tilsettes lærlinger i alle de kommunale barnehagene som et akutt-tiltak for å øke voksentettheten. Dette medfører en begrenset økonomisk økning av barnehagenes ramme, beregnet til ca kr per lærling. Dette må vurderes i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2015 og økonomiplanperioden for Omdisponering av midler fra spes.ped og ekstraassistent til styrking av grunnbemanningen. Dette må komme som en konsekvens ifht Satsingen Inkluderende læringsmiljø. Vil ta noe tid ifht avklaringer vedr rettigheter og muligheter, samtidig som et omfattende endringsarbeid må finne sted vedr endring av enkeltvedtak, holdninger, samarbeid PPT/hjem/barnehage osv. Overgang mellom barnehage og skole Samarbeid mellom barnehage og skole er klart formulert både i Rammeplan for barnehager og Kunnskapsløftet for skolen. Viktigheten av formalisert samarbeid rundt skolestart framheves, og dette er derfor en oppgave som ikke kan velges bort. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barnas overgang fra barnehage til første klasse og eventuell skolefritidsordning (SFO). 11

12 Fra 2010 har det i Vennesla kommune vært et felles system og rutiner for samarbeid mellom barnehage og skole i forhold til skolestarterne. System og rutiner for samarbeid om overgang veileder for personalet Gjennom et felles prosjekt mellom barnehagene og skolene er det utarbeidet forpliktende minimumsstandarder for samarbeidsrutiner, bl.a et årshjul for hvem (barnehagestyrer eller rektor) som har ansvar for hva. Det er laget overføringsskjema med relevant informasjon om skolestarteren, og maler for møter med foreldre og førskoledager. Heftet kan finnes på pdf Minst to ganger årlig samles pedagoger i barnehager og skoler til dialogmøter for å snakke om hva som gjøres for «overgangsbarna». Barnehagene skal sørge for at barna er «klare» for skolen, og skolen m/sfo skal være «klare» for å ta imot barna. Derfor er det viktig at pedagogene vite om hverandre og hva som gjøres, slik at hovedpersonen, BARNET, kan føle seg trygg og oppleve at både barnehage og skole er gode, trygge og utviklende arenaer å være på. Når barnet teller informasjonsbrosjyre til foresatte om overgangen Hver høst, på det første foreldremøtet i barnehagene, får foresatte til alle 5-åringene utdelt brosjyren Når barnet teller. I brosyren informeres det om hva foresatte og barn kan forvente i forbindelse med det siste året i barnehagen og overgangen til skole og evnt SFO. Se brosjyren på %20100.pdf Plan for språk- og leseutvikling 4-8 år Språkplanen er utarbeidet med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet for skole og er førende for arbeidet i kommunens barnehager og skoler. Planen skal være et felles utgangspunkt for arbeidet med språk i barnehage og skole, og sikre progresjon og faglig sammenheng i barns språk- og leseutvikling: 12

13 Hvis du er glad i målinger Så kan du måle neser Der er litt lang på svenskene og kort på kineser. Men vil du prøve målinger på gleden i et sinn så får du ikke gjort det for du slipper ikke inn. Du kan nok komme uten mål for det kan hjertet tåle Men når du slik har bedt deg inn så kan du ikke måle. «Evaluering», fra diktsamlingen Såre sinn

14 Vennesla kommune som skoleeier Fra skoleeiers hold er det viktigste arbeidet å implementere en felles pedagogiske plattform som skal være utgangspunktet for all samhandling mellom barn, unge og voksne i skolemiljøet. Fokuset er størst mulig læringsutbytte for hver enkelt elev. Dette arbeidet er godt i gang, og i det følgende trekker vi opp hovedlinjene. Gjennom kommuneplanen for Vennesla ønsker kommunen å sette et særlig fokus på levekår og utvikling. Dette er grunnleggende områder for å utvikle Vennesla til et godt sted å bo og til å skape vekst i. For å få til en positiv utvikling skal det satses på kompetanse, utdanning og likestilling. Arbeidet med samarbeidsprosjektet «Den gode skole i Vennesla» videreføres gjennom overordna virksomhetsplanen for grunnskolen i Vennesla På ledelsesnivå har vi det siste året drevet forankringsarbeid i Knutepunktsatsingen «Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon», heretter forkortet IL. Tidligere har alle rektorene i Knutepunktsammenheng vært igjennom endringsledelseskurset «Entusiasme for endring». Dette videreføres og følges opp i satsingen IL. Det er gjennomført to kursdager med Pål Roland fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, UiS. Tema var kapasitet og kapasitetsbygging, ledelse av endringsprosesser, ledelse av prosesser i team og organisasjonsutvikling lærende organisasjoner. I inneværende skoleår gjenstår to kursdager som oppfølging av denne skoleringen. Med utgangspunkt i nasjonal målsetting, målområder i Kommuneplan for Vennesla , målformuleringene i «Den gode skole i Vennesla» og hovedmålet i satsingen «Inkluderende læringsmiljø», har skolesektoren i Vennesla følgende fire prioriterte utviklingsområder for alle grunnskolene i kommunen i perioden : 1. Grunnleggende ferdigheter 2. Inkluderende læringsmiljø 3. Samarbeid skole og hjem 4. Tydelig ledelse Disse utviklingsområdene ble satt opp i 2012, men vi ser at det allerede er behov for en revidering av rekkefølgen på satsingsområdene, da hovedsatsingsområdet som innbefatter alle de andre, er Inkludering. Hver skole velger i hvilken rekkefølge områdene jobbes med, ut fra gjennomførte ståtsteds- og organisasjonsanalyser. Alle skolene har gjennomført disse i løpet av de to siste skoleårene, og de har endra praksis både i organisasjon/ledelse og i undervisningspraksis. Rådmann og kommunalsjef for oppvekst har årlige oppfølgingssamtaler med enhetsleder på hver skole. Her drøftes alle sider ved skolens virksomhet. Resultater gjennomgås og tiltak for det videre arbeid legges fram og diskuteres. Videre besøkes hver skole en gang i året av kommunalsjef for oppvekst og rådgivere i oppvekstseksjonen. Skolene skal utarbeide egne treårige virksomhetsplaner og ettårige handlingsplaner ut fra kommunens overordna virksomhetsplan. Dette årlige skolebesøket er en oppfølgingssamtale med skoleledelsen om skolens satsingsområder og hvordan det arbeides med disse. Månedlig avholdes rektormøter der vi sammen modellerer og innarbeider gode prosesser til bruk i personalene på skolen. I rektormøtene diskuteres også endringer i Opplæringslova og endringer i 14

15 læreplaner. Agendaen legges ut fra satsingsområdene i den overordna virksomhetsplanen og skolens egne virksomhetsplaner og handlingsplaner. Jevnlig foretar Fylkesmannen i Vest-Agder på vegne av Kunnskapsdepartementet tilsyn med ulike områder hos skoleeier. Høsten 2014 har vi fått felles nasjonalt tilsyn som skal gjennomføres i alle kommuner i en treårsperiode fram til Tilsynet handler om elevenes læringsutbytte og lokalt læreplanarbeid, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Vi forsøker å knytte tilsynet til satsingen IL, og se sammenhenger og helheter. Med utgangspunkt i Stortingsmelding 22. Mestring- Motivasjon Muligheter, starta den forrige regjeringen en satsing for å få mer variert, praktisk og motiverende undervisning på ungdomstrinnet. Denne satsinga har fått navnet Skolebasert kompetanseutvikling SKU-, og har som målsetting å gjøre alle ungdomsskoler i landet til gode lærende organisasjoner som kontinuerlig har fokus på hvordan undervisning og virksomheten ellers stadig kan bli bedre. Resultatet av alt dette skal bli bedre læringsutbytte for alle elevene. Satsingen går framt til 2017, og alle landets kommuner har hatt mulighet til å melde seg på i 4 puljer. Vennesla kommune er med i pulje 2 og deltakende skoler er Vennesla ungdomsskole og Skarpengland skole. Innholdet i denne satsingen er i stor grad sammenfallende vårt hovedsatsingsområde i IL. Fem av barneskolene deltok i den nasjonale satsingen Vurdering for læring i Dette arbeidet opplevdes positivt av deltakerskolene, og de har nå implementert gode rutiner for underveisvurdering. Kjerneelementene i Vurdering for læring er identiske med IL. Gjennom Knutepunktsamarbeid gjennomfører Vennesla kommune ekstern skolevurdering, og sist skoleår ble Samkom skole vurdert på nettopp vurdering for læring. Resultatet ble presentert i Levekår, sak 26/14 fra møte Lokale mål Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla, har følgende mål: Overordnet mål: Alle elever får en likeverdig, tilpasset og helhetlig opplæring i en inkluderende fellesskole. Alle elever skal oppnå grunnleggende ferdigheter og oppleve mestring og utfordring i skolen. Mål for perioden : Skolene i Vennesla kommune skal ha gode læringsresultater, tilpasset opplæring og en god vurderingskultur. Elevene trives og viser god motivasjon for å lære. Satsingen «Inkluderende læringsmiljø» har følgende hovedmål: Målet er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Effektmål 1: Barnehagen og skolen har et inkluderende læringsmiljø som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet, trivsel og læring. Effektmål 2: Læringsmiljø i barnehage og skole er under kontinuerlig utvikling til fordel for alle barn og unges sosiale og faglige læringsutbytte. 15

16 Effektmål 3: Redusere omfanget av segregerende tiltak. Videre fokuseres det i Opplæringslova på Tidlig innsats: Tidlig innsats handler om at skolen legger til rette for at alle elever inkluderes tidlig i gode læringsprosesser. Den tilpassede opplæringen i norsk, samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn skal blant annet være preget av særlig høy lærertetthet, og skal være spesielt rettet mot de elevene som trenger ekstra oppfølging i lesing og regning. (Opplæringsloven 1-3) Oppsummert kan det se ut som vi har mange målsettinger, men innholdet er det samme. Ved kommende revidering av overordna virksomhetsplan blir målet likelydende med mål i IL. Tilstand hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Det er stadig debatt rundt sammenhengen mellom antall elever per lærer og kvaliteten på undervisningen som blir gitt. Nyere forskning sier at effekten av høy lærertetthet ikke er ensbetydende med bedre læringsutbytte for elevene. Likevel er en ufravikelig konsekvens av lav lærertetthet mindre tid til hver enkelt elev, for kontinuerlig underveisvurdering og oppfølging av resultater. Lærertetthet Under dette området viser indikatorene utviklingen i disse tallene over tid og sammenligna med andre. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter 16

17 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole 17

18 Antall elever og lærerårsverk Følgende tall og tabeller er hentet fra Agenda Kaupang sin presentasjon for enhetslederene. I vurderingen tar vi utgangspunkt i årsverk til ordinær undervisning. Årsverk pr. 100 elever sammenligna med andre Årsverk pr. 100 elever Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Vennesla Strand Modum Førde Askim Rygge Gj.snitt Vest- Agder Kontorteknisk personale 0,25 0,24 0,39 0,25 0,30 0,36 0,30 0,29 Assistent i skolen 1,53 2,18 1,48 0,79 1,15 1,40 1,44 1,39 Undervisningspersonale til annet enn undervisning 1,13 1,15 1,22 0,87 1,14 1,18 1,12 1,13 Ordinær undervisning 6,54 5,62 6,03 6,28 6,36 6,64 6,05 6,13 Spesialundervisning og særskilt språkopplæring 1,98 1,75 1,46 1,42 1,86 1,87 1,64 1,83 Administrative og pedagogiske lederoppgaver 0,67 0,55 0,70 0,58 0,75 0,69 0,76 0,70 Gruppe 08 Årsverk og elever pr. skole Antall årsverk og elever 2013/14. Kilde: GSI Antall årsverk Antall elever Gjennomsnittlig antall elever pr. trinn Administrativ e og pedagogiske lederoppgave r Spesialunder visning og Ordinær særskilt undervisning språkopplæri ng Undervisning Sum spersonale undervisnin Assistent til annet enn gspersonale i skolen undervisning Kontortekn isk personale Årsverk totalt B-trinn U-trinn Totalt B-trinn U- trinn Totalt Eikeland Oppvekstsenter 0,80 0,96 6,66 0,88 8,50 1,31 0,27 10, ,4 0,0 0,0 Hunsfoss skole 1,50 2,80 12,43 2,39 17,62 2,90 0,60 21, ,7 0,0 0,0 Kvarstein skole 1,00 1,54 7,63 0,84 10,01 1,60 0,60 12, ,3 0,0 0,0 Moseidmoen skole 1,58 5,29 13,48 2,25 21,02 4,45 0,35 25, ,4 0,0 0,0 Samkom skole 0,92 1,28 6,26 0,93 8,47 1,59 0,38 10, ,9 0,0 0,0 Skarpengland skole 2,00 4,89 17,29 3,20 25,38 6,51 0,82 32, ,0 35,7 28,2 Vennesla skole 1,62 4,36 21,88 2,46 28,70 3,20 0,57 32, ,0 0,0 0,0 Vennesla ungdomsskole 2,80 14,73 32,97 7,55 55,25 6,17 1,00 62, ,0 163,7 0,0 Vennesla 12,22 35,85 118,60 20,50 174,95 27,73 4,59 207, ,7 199,3 181,4 18

19 Årsverk pr. 100 elever Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Eikeland Oppvekstse nter Hunsfoss skole Kvarstein skole Moseidmoe n skole Samkom skole Skarpenglan d skole Vennesla skole Vennesla ungdomssk ole Kontorteknisk personale 0,34 0,29 0,53 0,15 0,46 0,29 0,17 0,20 0,25 Assistent i skolen 1,64 1,39 1,40 1,96 1,92 2,31 0,97 1,26 1,53 Undervisningspersonale til annet enn undervisning 1,10 1,15 0,74 0,99 1,12 1,13 0,75 1,54 1,13 Ordinær undervisning 8,33 5,98 6,69 5,94 7,54 6,13 6,65 6,71 6,54 Spesialundervisning og særskilt språkopplæring 1,20 1,35 1,35 2,33 1,54 1,73 1,33 3,00 1,98 Administrative og pedagogiske lederoppgaver 1,00 0,72 0,88 0,70 1,11 0,71 0,49 0,57 0,67 Vennesla Vurdering Vi ser at sammenlignet med andre kommuner, Vest-Agder fylke og nasjonalt nivå har Vennesla kommune noe høyere lærertetthet. Dette henger sammen med skolestrukturen og høy andel spesialundervisning i kommunen vår. Videre er opplæringslovens intensjon om tidlig innsats i trinn fulgt opp, og lærertettheten er styrket for disse trinnene. Det nasjonalt initierte forsøket med økt lærertetthet på ungdomstrinn med bl.a. lav grunnskolepoengsum, bidrar også til at ungdomsskolen har høyere lærertetthet. I vår kommune har Vennesla ungdomsskole 5 ekstra pedagogstillinger til ordinær undervisning. Til slutt ga Vennesla kommune tilleggsbevilgninger for økt lærertetthet for skoleåret 13/14. 19

20 Spesialundervisning I oppfølging av tilstandsrapport for grunnskolen 2012, politisk sak 13/02431, framstilles følgende tall for andel spesialundervisning i Vennesla kommune. Kostnadsutvikling og antall elever Oversikt spesialundervisning for årene 2009/10, 2012/2013 og 2013/2014 År Gutter Jenter Alle elever 2009/ / / Timebruk År Pedagogtimer Per uke 2009/ / / Timer fagarb./assistent Per uke Kostnader i 2014-priser År Pedagog per år Assistent per år Samlet kostnad 2009/ / / Vurdering Vi ser en sterk økning av antall elever med spesialundervisning fra 2009/2010 til 2012/2013. Andel elever med spesialundervisning har gått ned fra 2012/2013 til 2013/2014. På bakgrunn av revisjonsrapporten om spesialundervisning og felles fokus på inkludering har vi lykkes med å starte snuoperasjonen og jobben etter anbefalingene fra revisjonsrapporten. Vi ser endret praksis på skolene ved at flere elever får undervisningen tilpasset innenfor ordinær undervisning. 20

21 Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Grunnskole, Læringsmiljø, Alle eierformer, 7.Trinn, Begge kjønn, Indikator og nøkkeltall Vennesla kommune Vest-Agder fylke Nasjonalt Trivsel 4,2 4,5 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,3 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,3 Faglig utfordring 3,8 4 3,9 Vurdering for læring 3,8 3,9 3,8 Læringskultur 3,6 3,8 3,8 Mestring 4 4,1 4 Motivasjon 3,7 4 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,7 3,7 Felles regler 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 7,3 5,2 5,4 21

22 Grunnskole, Læringsmiljø, Alle eierformer, 10.Trinn, Begge kjønn, Indikator og nøkkeltall Vennesla kommune Vest-Agder fylke Nasjonalt Trivsel 4,1 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,1 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,4 3,4 Mestring 3,7 3,9 3,9 Motivasjon 3,3 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,7 4,9 5 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,8 3,7 Vurdering Vi ser at trivselen for elever i Vennesla kommune er noe lavere enn elever i landet for øvrig. Dessverre ser vi også at prosentandel mobbing i skolen er høyere enn i landet for øvrig. Dette vil bli fulgt opp med den enkelte skole, og skolenes arbeid mot mobbing og for bedre læringsmiljø. Arbeidet med å lage et felles orden- og adferdsreglement for kommunen følges opp, slik at vi kan sikre at kommunen tilfredsstiller kravene i Opplæringslovens 2-9, da det viser seg at dette ofte har god effekt på mobbetallene. 22

23 Resultat Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Vi har i tillegg valgt å ta med resultatene i nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole 23

24 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Vurdering Vi ser en reduksjon av antall elever på mestringsnivå 1 og 3. Det er videre en betydelig høyre andel jenter enn gutter på mestringsnivå 3. 24

25 Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole 25

26 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole 26

27 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Vi ser en betydelig økning i andel elever på mestringsnivå 4 og 5. Det er flere gutter enn jenter på de to øverste mestringsnivåene, samtidig er gutter i sterk overvekt på mestringsnivå 1. På 9. trinn er det færre elever på mestringsnivå 1 og 2, og betydelig flere på mestringsnivå 4 og 5, enn på 8.trinn, når en sammenligner de samme elevenes utvikling på ett år. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk 27

28 Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole 28

29 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Vurdering Vi har flere elever på mestringsnivå 1 og og færre på mestringsnivå 3 enn i resten av landet. Guttene er bedre enn jentene i regning. Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 29

30 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole 30

31 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole 31

32 Vurdering Vi ser økning i mestringsnivå 1 og 5. Det er betydelig flere gutter enn jenter på nivå 5, og tendensen i forskjell på kjønn holder stand fra 5. trinn. På 9. trinn ser vi en forskyvning i positiv retning når vi sammenligner samme elevers utvikling fra 8. til 9. trinn. Det er færre elever på mestringsnivå 1 og 2, og betydelig flere på mestringsnivå 4 og 5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole 32

33 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Vurdering Her ser vi at det på 5. trinn har vært en økning i andel elever på mestringsnivå 1 og 2. 33

34 Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole 34

35 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Vurdering Vi ser en negativ utvikling i fordelingen på mestringsnivå. 35

36 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole 36

37 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole 37

38 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode Grunnskole Vurdering Trenden er som tidligere at elever fra Vennesla presterer under nasjonalt nivå på eksamen. Resultatene i matematikk og norsk var også i år under landssnitt. Videre ser vi at i motsetning til resultatene på Nasjonale prøver presterer igjen jentene bedre enn guttene. 38

39 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole 39

40 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode Grunnskole Vurdering Vi ser en bedring i gjennomsnittlig grunnskolepoeng, både sammenligna med tidligere år og geografisk, men vi ligger fremdeles under landssnittet. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Vennesla kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Vest- Agder fylke 98,0 98,0 97,9 Nasjonalt Vennesla kommune skoleeier, Grunnskole,

41 Vurdering: Tabellen viser at gjennomføringsprosenten på Vennesla videregående har økt med 4 % fra 2005/07- kullet til 2008-kullet. Overganger Barnehage skole: denne overgangen er beskrevet tidligere i dokumentet. De gode samarbeidsrutiner som er etablert mellom barnehager og skoler, skal sørge for at barna er godt rusta til læring. Det arbeides med levekårssatsingen «Likeverd og muligheter» i skolen i Vennesla. Hovedmålet for satsingen er at Vennesla kommune har system som gir ansatte i barnehager og skoler verktøy og metoder samt høy bevissthet til likestilling og høyere utdanning. Det er for barnetrinnet laget et årshjul der det legges vekt på at elev -og foreldresamtalene blir brukt som et verktøy for å veilede, støtte og motivere den enkelte elevs initiativ og ønsker for egen framtid. På alle trinn skal det legges til rette for varierte læringsaktiviteter som fremmer både gutters og jenters motivasjon for å lære. Årshjulet legges inn i den enkelte skoles virksomhet. Det skal arbeides mer med overgangen fra småskoletrinn til mellomtrinn. Det har de siste årene vist seg å være en tendens til at motivasjon og læringstrykk minker på mellomtrinnet for elevene. Dette viser seg bl. a. gjennom resultater på Nasjonale prøver og tilbakemeldinger fra ungdomstrinn etter de har mottatt elever fra mellomtrinnet. For å bøte på dette vil vi arbeide med å etablere faste rutiner for samarbeid mellom lærere på mellomtrinn og ungdomstrinn, samt at mellomtrinnet må bevisstgjøres på å opprettholde motivasjon og læringstrykk hos elevene. Dette har vi allerede verktøy for: årshjul «Likeverd og muligheter» og arbeid med vurdering for læring. 41