VENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Saker til behandling 39/13 13/ Orientering om ny barnevernlov 40/13 13/ Orientering om brukerundersøkelse 41/13 13/ Hjelpemidler til dyslektikere i Vennesla kommune 42/13 13/ Kvalitets og utviklingsmelding Oppvekstseksjonen 2013 Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 39/13 Orientering om ny barnevernlov Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Anne Cathrine Hodnemyr 2

3 40/13 Orientering om brukerundersøkelse Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Anne Cathrine Hodnemyr 3

4 41/13 Hjelpemidler til dyslektikere i Vennesla kommune Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Anne Cathrine Hodnemyr 4

5 42/13 Kvalitets og utviklingsmelding Oppvekstseksjonen 2013 Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Kristin Eidet Robstad 5

6 Vennesla kommune Vennesla kommune Oppvekstseksjonen Vennesla kommune

7 - - Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Barnehage 0 6 år... 5 Kompetanseutvikling... 5 Overordnet kompetanseplan Styrertreff... 6 Prosjekt... 6 Veiledning av nytilsatte/ nyutdannede barnehagelærere... 6 Tilsyn... 7 Årlig web-tilsyn... 7 Stedlig tilsyn... 7 Overgang mellom barnehage og skole... 8 System og rutiner for samarbeid om overgang veileder for personalet... 8 Når barnet teller informasjonsbrosjyre til foresatte om overgangen... 8 Plan for språk- og leseutvikling 4-8 år... 9 Grunnskolen Lokale mål Tilstand hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Vurdering Årsverk for undervisningspersonale Vurdering Læringsmiljø Trivsel med lærerne Vurdering Mobbing på skolen

8 Vurdering Mestring Vurdering Faglig veiledning Vurdering Faglig utfordring Vurdering Resultat Nasjonale prøver lesing 5. trinn Vurdering Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Vurdering Nasjonale prøver regning 5. trinn Vurdering Nasjonale prøver regning ungd. trinn Vurdering Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Vurdering Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Vurdering Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Vurdering Grunnskolepoeng Vurdering Gjennomføring Overganger Tilsyn og Internkontroll Hovedfokusområder i det videre arbeidet Spesialundervisning tall, forskning og revisjonsrapport Kostnadsutvikling og antall elever

9 Innledning Opplæringslovens sier at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. St.meld. nr : Kvalitet i skolen, p 4.5.3: Krav til årlig tilstandsrapport, sier innledningsvis: Det er viktig at de øverste styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst forhold til kvaliteten på den delen av grunnopplæringa som de er ansvarlig for, slik at de har mulighet for å følge opp utviklingen av denne sektoren på en god måte». Regjeringen har bestemt at en tilstandsrapport som et minimum skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø og være et sentralt element i forhold til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg kan det utvides med fagområder som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I 2006 ble barnehage og skole en del av Oppvekstseksjonen med fokus på sammenhengende læringsløp 0-16 år. På denne bakgrunn vil denne meldingen omhandle ulike områder knyttet til både barnehage og skole. En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En stor andel av kommunens økonomi er knyttet til barnehage og skole. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer og kvalitet innen disse områdene. I Vennesla kommune er det et ønske at hvert barn skal kunne utvikle sine unike egenskaper optimalt. I både barnehager og skoler jobbes det mot samme mål; å fremme barns utvikling faglig og menneskelig gjennom omsorg, lek og læring. Vi ønsker å skape et helhetlig opplæringstilbud til våre innbyggere. 4

10 Barnehage 0 6 år Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier at innholdet skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse og sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer og lokale forhold og rammebetingelser. Ut fra det er det utarbeidet en Lokal årsplan for barnehagene i Vennesla kommune med hensikt å sikre en felles, lokal forankring av den nasjonale rammeplanen. Planen sier litt om «sånn he mi det hos oss», den forankrer sentrale føringer i vårt lokalmiljø. Planen gir barnehagenes personale overordnede retningslinjer å forholde seg til, og er tenkt som et utgangspunkt for utarbeidelse av hver barnehages egen årsplan og halvårsplaner. Barnehagene sender sin årsplan til barnehageadministrasjonen innen 1. oktober hvert år. Her gjennomgås planene for å se at de inneholder det rammeplanen sier de skal. Den lokale årsplanen er forpliktende for både kommunale og private barnehager, og danner et felles ståsted som skal sikre god kvalitet og et grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Den lokale årsplanen vil også være et viktig grunnlagsdokument når barnehagene vurderer og evaluerer sitt arbeid. Planen kan sees i sin helhet på kommunes hjemmeside: Kompetanseutvikling Overordnet kompetanseplan Barnehageadministrasjonen lager hvert å en overordnet kompetanseplan for barnehagesektoren i Vennesla med diverse kurstilbud til alle barnehageansatte i løpet av barnehageåret. Barnehagene skal være lærende organisasjoner som er rustet til å møte stadig nye krav og utfordringer, og personalet har behov for jevnlig oppdatering. Planen lages ut fra statlige kompetansestrategier lokale behov Styrerne bes om innspill ut fra behov for kompetanseutvikling, og behov kan avdekkes ved stedlig tilsyn. Ut fra det lager administrasjonen tilbud om kompetanseheving. I barnehageåret 2012/2013 var det tilbud bl.a vedr: de små barna i barnehagen: «Medvirkning og læring» 4 samlinger i samarbeid med UiA med forelesning og arbeid/oppgaver mellom hver 5

11 «den nødvendige samtalen» - 2 samlinger om hvordan en kan snakke om vanskelige ting med foresatte en felles fagdager for barnehage- og skoleansatte om: Hva er utfordrende atferd og hvordan håndtere den? Relasjonsbygging for læring. Profesjonsbevissthet og kommunikasjon. Det autoritative perspektiv og implementering. en felles fagdag for barnehagestyrere og rektorer: Hvordan sette i gang og drive endringsprosesser? Fra plan til praksis. Styrertreff Barnehageadministrasjonen innkaller samtlige styrere til månedlige møter. Her tas det opp aktuelle saker som berører lokale forhold og barnehagesektoren generelt. Prosjekt Gjennom prosjekt Likeverd og muligheter har 4 pilotbarnehager jobbet systematisk mot målene som ble satt for barnehagesektoren: Ansatte gir jenter og gutter like muligheter og ansatte hjelper barn til å ta frie, bevisste og kloke valg til beste for seg selv og fellesskapet. Likestillingssenteret på Hamar har veiledet barnehagene i arbeidet. Det utarbeides høsten 2013 en statusrapport fra prosjektet hvor en oppsummerer bl.a hva som er gjort helt konkret i den enkelte barnehage, styrerens rolle, resultat, tips og suksesskriterier. For barnehageadministrasjonen er spredning av erfaringene fra prosjektet til de andre barnehagene viktig. Vi har derfor innarbeidet temaet som kompetansehevende tilbud til alle barnehageansatte våren Være sammen programmet Være sammen programmet for barnehager, er knyttet til begrepene inklusjon, egenkontroll/mestring av aggresjon og forankring av fellesverdier knyttet til dette. Gjennom teori, kollegaveiledning og en omfattende programpakke vil Være sammen gjøre barnehagen til den beste arena for barns vekst og modning. Det er i alt 9 barnehager i Vennesla som har kjøpt materiellet til Være sammen. 9 stk har tatt veiledningskompetansen som programmet har tilbudt. Hovedtemaene har vært: Det autoritative perspektiv, håndtering av utfordrende adferd, fordypelse i relasjon/inklusjon, veiledning/opplæring og praksis og implementering. Det er utdannet tre ressursveiledere. Disse vil kunne kurse de barnehagene som ønsker innsikt og deltagelse i dette programmet. Det er gitt ut bøker som faglitteratur til ansatte, barne- og foreldremateriell. Veiledning av nytilsatte/ nyutdannede barnehagelærere Vennesla kommune tilbyr veiledning for alle nyutdannede og nytilsatte pedagoger. Veiledningsprogrammet skal bl.a sikre en best mulig overgang mellom utdanning og yrke og bidra til å rekruttere og beholde dyktige førskolelærere i barnehagene. Brosjyren som er laget kan finnes på 6

12 Tilsyn En av barnehagemyndighetens oppgaver er tilsyn med barnehagene. I Vennesla har vi et årlig webtilsyn og stedlig tilsyn i alle barnehagene hvert andre år. Ved nyetableringer drives det veiledning i prosessen og stedlig tilsyn før åpning. Elles drives stedlig tilsyn ved behov. Årlig web-tilsyn På nettportalen rapporterer alle barnehagene årlig hvordan de tilfredsstiller de formelle krav som barnehageloven setter. Får barnehagen avvik varsles det via systemet med frist for rettelse. Når rettelsen er godkjent av barnehagemyndigheten, godkjennes rapporten og årets tilsyn lukkes. Rapporten skal signeres av alle parter i barnehagens samarbeidsutvalg, slik at det sikres felles kjennskap og forståelse av driften. Stedlig tilsyn Levekårsutvalget har bestemt at det skal drives varslet, stedlig tilsyn i alle barnehagene hvert andre år. Høsten 2012 ble det gjennomført tilsynsrunde i alle 16 barnehagene. Det stedlige tilsynet i Vennesla er et tilsyn med barnehagens innhold og kvalitet, med ulike temaer for hver runde. Tilsynet i 2012 hadde fokus på 3 områder med følgende hovedspørsmål: 1. Eiers ansvar vedr ivaretakelse av personalet. Hvordan sikrer eier at pedagognormen følges? Hvordan er eiers rutiner for å rekruttere og beholde ansatte? Hvordan sikrer eier at bemanningen til enhver tid er forsvarlig og tilstrekkelig? 2. Overgang barnehage skole Hvordan fungerer Vennesla kommunes plan for System og rutiner, og hvordan følges dette opp i barnehagen? 3. Vennskap og deltakelse/ mobbing i barnehagen Hvordan jobber barnehagen med at alle barn opplever tilhørighet og her en venn? Hvor og hvordan vises dette i barnehagens styrende dokumenter? Etter gjennomført stedlig tilsyn lages det en orienteringssak til Levekårsutvalget. Siste sak: 5/13. Saken oppsummerer hvilke tilsyn som er utført i 2012 ut fra Barnehagelovens 8 Kommunens ansvar og 16 Tilsyn. Barnehagemyndighetens generelle inntrykk er at det har skjedd en kvalitetsheving fra forrige tilsynsrunde to år tilbake. Likevel ser barnehageadministrasjonen med bekymring på utviklingen som viser at det er et økende antall barn per ansatt over lengre tidsrom hver dag i barnehagene. Når det samtidig er et økende antall dispensasjoner fra utdanningskravet som førskolelærer, kan vi bekymre oss for utviklingen, for både antall barn per ansatt og den faglige kompetansen i personalet er to viktige kvalitetsfaktorer. 7

13 Overgang mellom barnehage og skole Samarbeid mellom barnehage og skole er klart formulert både i Rammeplan for barnehager og Kunnskapsløftet for skolen. Viktigheten av formalisert samarbeid rundt skolestart framheves, og dette er derfor en oppgave som ikke kan velges bort. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barnas overgang fra barnehage til første klasse og eventuell skolefritidsordning (sfo). Fra 2010 har det i Vennesla kommune vært et felles system for samarbeid mellom barnehage og skole i forhold til skolestarterne. System og rutiner for samarbeid om overgang veileder for personalet Gjennom et felles prosjekt mellom barnehagene og skolene er det utarbeidet forpliktende minimumsstandarder for samarbeidsrutiner, bl.a et årshjul for hvem (barnehagestyrer eller rektor) som har ansvar for hva. Det er laget overføringsskjema med relevant informasjon om skolestarteren, og maler for møter med foreldre og førskoledager. Heftet kan finnes på pdf Minst to ganger årlig samles pedagoger i barnehager og skoler til dialogmøter for å snakke om hva som gjøres for «overgangsbarna». Barnehagene skal sørge for at barna er «klare» for skolen, og skolen m/sfo skal være «klare» for å ta imot barna. Da må pedagogene vite om hverandre og hva som gjøres, slik hovedpersonen, BARNET, kan føle seg trygg og oppleve at barnehage og skole er gode og trygge arenaer å være på. Når barnet teller informasjonsbrosjyre til foresatte om overgangen Hver høst, på det første foreldremøtet, får foresatte til alle 5-åringene utdelt brosjyren Når barnet teller i den barnehagen de går i. I brosyren informeres det om hva foresatte og barn kan forvente i forbindelse med det siste året i barnehagen og overgangen til skole og evnt SFO. Se brosjyren på %20100.pdf 8

14 Plan for språk- og leseutvikling 4-8 år Språkplanen er utarbeidet med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet for skole og er førende for arbeidet i kommunens barnehager og skoler. Planen skal være et felles utgangspunkt for arbeidet med språk i barnehage og skole og sikre progresjon og faglig sammenheng i barns språk- og leseutvikling: Hvis du er glad i målinger Så kan du måle neser Der er litt lang på svenskene og kort på kineser. Men vil du prøve målinger på gleden i et sinn så får du ikke gjort det for du slipper ikke inn. Du kan nok komme uten mål for det kan hjertet tåle Men når du slik har bedt deg inn så kan du ikke måle. «Evaluering», fra diktsamlingen Såre sinn

15 Grunnskolen Gjennom kommuneplanen for Vennesla ønsker kommunen å sette et særlig fokus på levekår og utvikling. Dette er grunnleggende områder for å utvikle Vennesla til et godt sted å bo og til å skape vekst i. For å få til en positiv utvikling skal det satses på kompetanse, utdanning og likestilling. Arbeidet med samarbeidsprosjektet «Den gode skole i Vennesla» videreføres gjennom den nye overordna virksomhetsplanen for grunnskolen i Vennesla Med utgangspunkt i nasjonal målsetting, målområder i Kommuneplan for Vennesla og målformuleringene i «Den gode skole i Vennesla» har skolesektoren i Vennesla følgende fire prioriterte utviklingsområder for alle grunnskolene i kommunen i perioden : 1. Grunnleggende ferdigheter 2. Inkluderende læringsmiljø 3. Samarbeid skole og hjem 4. Tydelig ledelse Lokale mål Overordnet mål: Alle elever får en likeverdig, tilpasset og helhetlig opplæring i en inkluderende fellesskole. Alle elever skal oppnå grunnleggende ferdigheter og oppleve mestring og utfordring i skolen. Mål for perioden : Skolene i Vennesla kommune skal ha gode læringsresultater, tilpasset opplæring og en god vurderingskultur. Elevene trives og viser god motivasjon for å lære. Videre fokuseres det i Opplæringslova på Tidlig innsats: Tidlig innsats handler om at skolen legger til rette for at alle elever inkluderes tidlig i gode læringsprosesser. Den tilpassede opplæringen i norsk, samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn skal blant annet være preget av særlig høy lærertetthet, og skal være spesielt rettet mot de elevene som trenger ekstra oppfølging i lesing og regning. (Opplæringsloven 1-3) 10

16 Tilstand hovedområder og indikatorer 1. Elever og undervisningspersonale Lærertetthet I lys av samarbeidsprosjektet «Den gode skolen i Vennesla» og tiltaket tidlig innsats er det interessant å se på lærertetthet og tallet på elever sett i forhold til lærerårsverk. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Vi ser at sammenligna med andre kommuner, Vest-Agder fylke og nasjonalt nivå har Vennesla kommune noe høyere lærertetthet. Dette henger sammen med skolestrukturen i Vennesla kommune. 11

17 Kommunen har fulgt opp opplæringslovens intensjon om tidlig innsats i trinn, og lærertettheten er styrket for disse trinnene. Vennesla fikk tildelt midler til å øke lærertettheten på Vennesla ungdomsskole på bakgrunn av et forsøk initiert av kunnskapsdepartementet. I tillegg til sentrale midler for å øke lærertettheten har Vennesla kommune gitt tilleggsbevilgninger for økt lærertetthet på kommunens budsjett for inneværende år. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar - Vennesla kommune skoleeier Talet på elevar - Eikeland Oppvekstsenter - Avdeling skole Talet på elevar - Hunsfoss skole Talet på elevar - Kvarstein skole Talet på elevar - Moseidmoen skole Talet på elevar - Samkom skole Talet på elevar - Skarpengland skole Talet på elevar - Vennesla skole Talet på elevar - Vennesla ungdomsskole » Årsverk for undervisningspersonale - Vennesla kommune skoleeier» Årsverk for undervisningspersonale - Eikeland Oppvekstsenter - Avdeling skole ,0 173,5 174,8 170,2 173,4 7,6 8,2 9,2 9,6 8,7» Årsverk for undervisningspersonale - Hunsfoss skole 19,8 19,7 18,4 17,8 17,0» Årsverk for undervisningspersonale - Kvarstein skole 9,9 10,2 11,2 10,2 9,8» Årsverk for undervisningspersonale - Moseidmoen skole 23,3 23,2 23,1 21,5 22,4» Årsverk for undervisningspersonale - Samkom skole 10,6 10,3 9,3 8,9 8,0» Årsverk for undervisningspersonale - Skarpengland skole 28,4 27,4 29,1 26,9 29,9» Årsverk for undervisningspersonale - Vennesla skole 25,2 25,2 24,4 26,5 27,6» Årsverk for undervisningspersonale - Vennesla ungdomsskole 46,1 49,3 50,0 48,8 50,0 Vennesla kommune skoleeier, Grunnskole Tallene er henta fra Skoleporten 12

18 Vurdering Elevtallet i Venneslaskolen er synkende mens antall årsverk for undervisningspersonale er stabilt. 2. Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført våren Dette er på grunn av at gjennomføringstidspunktet fra og med i år er flytta fra februar mars til oktober desember I tilstandsrapporten har vi tatt med de læringsmiljøindekser som er obligatoriske: trivsel, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring, og faglig utfordring. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole 13

19 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole 14

20 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Vurdering Tallene viser at elevene trives godt sammen med sine lærere, men elever på barnetrinnet trives litt bedre enn ungdomsskoleelever. Forskjellen mellom kjønn flater ut på 10. trinn. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole 15

21 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole 16

22 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Vurdering Tallene om mobbing i skolen fra Vennesla kommune er på nivå med fylke og land. Vi understreker at hver skole skal ha egne planer for arbeidet mot mobbing. Vi forventer at vi i de kommende år vil se resultat av det arbeidet vi nå setter i gang med fokus på et bedre og inkluderende læringsmiljø. Videre starter vi denne høsten arbeidet med å lage et felles orden- og adferdsreglement for kommunen, slik at vi kan sikre at kommunen tilfredsstiller kravene i Opplæringslovens 2-9, da det viser seg at dette ofte har god effekt på mobbetallene Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. 17

23 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole 18

24 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Vurdering Det er ikke signifikante forskjeller mellom Vennesla kommune og Vest-Agder eller nasjonalt. 19

25 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole 20

26 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole 21

27 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Vurdering Vi ser forskjell på elever på 7. trinn og 10. trinn i forhold til hvordan de opplever å få faglig veiledning. 7. trinnselevene opplever at de får faglig veiledning i større grad enn 10. trinns elever. Videre viser det seg at jenter opplever å få mindre faglig tilbakemelding enn guttene. Denne forskjellen øker på ungdomstrinnet. 22

28 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole 23

29 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Vurdering Vennesla kommune ligger på nivå med sammenlignbare grupper og det er ingen signifikante forskjeller eller endringer. 3. Resultat Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Vi har i tillegg valgt å ta med resultatene i nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 24

30 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole 25

31 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Vurdering Vi ser en økning på mestringsnivå 1 (laveste nivå) fra til , og av flere jenter enn gutter. Tilsvarende ser vi en reduksjon av antall elever og jenter på mestringsnivå 3 i samme periode. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 26

32 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole 27

33 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole 28

34 Vurdering Tallene viser at det på 8. trinn er en markant økning på mestringsnivå 1 i forhold til året før, og denne endringen forskyver seg videre oppover til de andre nivå. Videre ser vi en positiv utvikling for elevene fra 8. trinn i til 9. trinn i , andelen elever på de tre øverste mestringsnivåene har økt og tilsvarende minka på de to nederste nivå. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 29

35 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole 30

36 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Vurdering Andel elever på mestringsnivå 1 gikk ned fra til , og vi ser en positiv utvikling på nivå 2 med hele 6 %. Sammenligna med landet for øvrig ligger Venneslas 5. trinns elever godt an. Guttene presterer bedre enn jentene. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 31

37 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole 32

38 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole 33

39 Vurdering På 8. trinn ser vi en markant forskyvning av prestasjoner på lavest og høyeste nivå til nivå 3, fra til Denne tendensen ser vi også i den geografiske sammenligningen. Vi kan se at forskjellen mellom jenter og gutter jevner seg ut i forhold til 5. trinn, men guttene presterer fremdeles litt bedre enn jentene. På 9. trinn ser vi at utviklingen fra 8. trinn er positiv. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole 34

40 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Vurdering Her ser vi at det på 5. trinn har vært en økning i andel elever som presterer på laveste og høyeste nivå. Sammenlignet med andre geografisk ligger Vennesla kommune godt an. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper 35

41 Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole 36

42 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Vurdering Vi ser en positiv utvikling i fordelingen av andel elever på alle nivå. Sammenlignet geografisk er det litt variasjon. 37

43 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole 38

44 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole 39

45 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode Grunnskole Vurdering Trenden er som tidligere at elever fra Vennesla presterer under nasjonalt nivå på eksamen. Resultatene i matematikk og norsk var i år langt under landssnitt. Videre ser vi at i motsetning til resultatene på Nasjonale prøver presterer igjen jentene bedre enn guttene. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. 40

46 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode Grunnskole Vurdering Vi ser en markant nedgang i gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elevene i Vennesla våren 2013, både sammenligna med tidligere år og geografisk. 41