Knutepunkt Sørlandet - mandat for utredning av kommunereform. Kvalitets- og utviklingsmelding oppvekstseksjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Knutepunkt Sørlandet - mandat for utredning av kommunereform. Kvalitets- og utviklingsmelding 2014 - oppvekstseksjonen"

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Kommunestyret Dato: kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/00035 Arkivkode: 033 SAKSKART 56/14 14/ /14 14/ Knutepunkt Sørlandet - mandat for utredning av kommunereform Kvalitets- og utviklingsmelding oppvekstseksjonen 59/14 14/ tertialrapport drift 60/14 13/ Plan for utvikling av helse og omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot Revidert plan. 61/14 12/ Høringsuttalelse - Utviklingsplan /14 14/ /14 13/ /14 12/ /14 14/ /14 14/ Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen - sluttbehandling Forskrift om plan-, byggesak-, oppmåling- og eierseksjoneringsgebyr Høring av Regional plan med tiltaksprogram for vannforvaltning i vannregion Agder Utbyggingsavtale for Øvre Smiheia - endelig godkjenning Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS - godkjenning av selskapsavtale 1

2 REFERATSAKER: 10/14 13/ Protokoll fra møtet i Eldrerådet /14 13/ Protokoll fra møtet i Eldrerådet /14 13/ Protokoll fra møtet i Eldrerådet /14 13/ /14 13/ Protokoll fra møtet i Rådet for Funksjonshemmede Protokoll fra møtet i Rådet for Funksjonshemmede Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 56/14 Knutepunkt Sørlandet - mandat for utredning av kommunereform Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 024 Saksbehandler Svein Gustav Skisland Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret /14 3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13 57/14 Kvalitets- og utviklingsmelding oppvekstseksjonen Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Audhild Linde Røed Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Kommunestyret /14 4

14 Vennesla kommune Skole- og barnehageåret Vennesla kommune 2013/ Oppvekstseksjonen Vennesla kommune Skole- og barnehageåret 2013/2014 1

15 - - Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Barnehage 0 6 år... 5 Kompetanseutvikling... 5 Overordnet kompetanseplan Styrertreff... 6 Prosjekt... 6 Veiledning av nytilsatte/ nyutdannede barnehagelærere... 6 Tilsyn... 7 Årlig web-tilsyn... 7 Vennesla kommune som barnehageeier... 7 Konsekvenser Handlingsalternativ - hva vil Vennesla kommune? Overgang mellom barnehage og skole System og rutiner for samarbeid om overgang veileder for personalet Når barnet teller informasjonsbrosjyre til foresatte om overgangen Plan for språk- og leseutvikling 4-8 år Vennesla kommune som skoleeier Lokale mål Tilstand hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Spesialundervisning Kostnadsutvikling og antall elever Læringsmiljø Resultat Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver regning 5. trinn

16 Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overganger Vennesla videregående skole Vennesla voksenopplæringssenter Grunnskole og videregående

17 Innledning Opplæringslovens sier at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. St.meld. nr : Kvalitet i skolen, p 4.5.3: Krav til årlig tilstandsrapport, sier innledningsvis: Det er viktig at de øverste styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst forhold til kvaliteten på den delen av grunnopplæringa som de er ansvarlig for, slik at de har mulighet for å følge opp utviklingen av denne sektoren på en god måte». Regjeringen har bestemt at en tilstandsrapport som et minimum skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø og være et sentralt element i forhold til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg kan det utvides med fagområder som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I 2006 ble barnehage og skole en del av Oppvekstseksjonen med fokus på sammenhengende læringsløp 0-16 år. På denne bakgrunn vil denne meldingen omhandle ulike områder knyttet til både barnehage og skole. En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En stor andel av kommunens økonomi er knyttet til barnehage og skole. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer og kvalitet innen disse områdene. I Vennesla kommune er det et ønske at hvert barn skal kunne utvikle sine unike egenskaper optimalt. I både barnehager og skoler jobbes det mot samme mål; å fremme barns utvikling faglig og menneskelig gjennom omsorg, lek og læring. Vi ønsker å skape et helhetlig opplæringstilbud til våre innbyggere. 4

18 Barnehage 0 6 år Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier at innholdet skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse og sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer og lokale forhold og rammebetingelser. Ut fra det er det utarbeidet en Lokal årsplan for barnehagene i Vennesla kommune med hensikt å sikre en felles, lokal forankring av den nasjonale rammeplanen. Planen sier litt om «sånn he mi det hos oss», den forankrer sentrale føringer i vårt lokalmiljø. Planen gir barnehagenes personale overordnede retningslinjer å forholde seg til, og er tenkt som et utgangspunkt for utarbeidelse av hver barnehages egen årsplan og halvårsplaner. Barnehagene sender sin årsplan til barnehageadministrasjonen innen 1. oktober hvert år. Her gjennomgås planene for å se at de inneholder det rammeplanen sier de skal. Den lokale årsplanen er forpliktende for både kommunale og private barnehager, og danner et felles ståsted som skal sikre god kvalitet og et grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Den lokale årsplanen vil også være et viktig grunnlagsdokument når barnehagene vurderer og evaluerer sitt arbeid. Planen kan sees i sin helhet på kommunes hjemmeside: Kompetanseutvikling Overordnet kompetanseplan Barnehageadministrasjonen lager hvert år en overordnet kompetanseplan for barnehagesektoren i Vennesla med diverse kurstilbud til alle barnehageansatte i løpet av barnehageåret. Barnehagene skal være lærende organisasjoner som er rustet til å møte stadig nye krav og utfordringer, og personalet har behov for jevnlig oppdatering. Planen lages ut fra statlige kompetansestrategier lokale behov Styrerne bes om innspill ut fra behov for kompetanseutvikling, og behov kan avdekkes ved stedlig tilsyn. Ut fra det lager administrasjonen tilbud om kompetanseheving. I barnehageåret 2013/2014 var det tilbud bl.a vedr: Hvordan oppdage og melde til barnevernet om barn som lever med fysiske/psykisk vold og overgrep? V/ Stine Sofies stiftelse 5

19 Barnehagelæreren som leder å lede voksne i arbeid med barn. V/ Lise Barsøe Være sammen: Kurs vedr intersubjektivitet og autoritær voksenrolle verktøy og metoder til refleksjon Likeverd og muligheter Styrertreff Barnehageadministrasjonen innkaller samtlige styrere til månedlige møter. Her tas det opp aktuelle saker som berører lokale og nasjonale forhold og barnehagesektoren generelt. Prosjekt Gjennom prosjekt Likeverd og muligheter har 4 pilotbarnehager forrige år jobbet systematisk mot målene som ble satt for barnehagesektoren: Ansatte gir jenter og gutter like muligheter og ansatte hjelper barn til å ta frie, bevisste og kloke valg til beste for seg selv og fellesskapet. Våren 2014 holdt styrer og pedagogisk personale fra pilotbarnehagene 2 kursdager for personalet fra de andre 12 barnehagene om hvordan komme i gang med tilsvarende arbeid. Være sammen programmet Være sammen programmet for barnehager, er knyttet til begrepene inklusjon, egenkontroll/mestring av aggresjon og forankring av fellesverdier knyttet til dette. Gjennom teori, kollegaveiledning og en omfattende programpakke vil Være sammen gjøre barnehagen til den beste arena for barns vekst og modning. Det er gitt ut bøker som faglitteratur til ansatte, barne- og foreldremateriell. Alle barnehagene er nå blitt Være-sammen-barnehager. Det er brukt statlige kompetansemidler til å skolere personale fra alle barnehagene i innholdet. Disse prosjektene som er felles for barnehagene er med på å gi det pedagogiske arbeidet i hele barnehagesektoren i Vennesla en felles plattform. Veiledning av nytilsatte/ nyutdannede barnehagelærere Vennesla kommune tilbyr veiledning for alle nyutdannede og nytilsatte pedagoger i alle barnehagene, både kommunale og private. Veiledningsprogrammet skal bl.a sikre en best mulig overgang mellom utdanning og yrke og bidra til å rekruttere og beholde dyktige barnehagelærere. I løpet av barnehageåret 2013/2014 har 11 «ferske» barnehagelærere mottatt veiledning. Brosjyren som er laget kan finnes på 6

20 Tilsyn En av barnehagemyndighetens oppgaver er tilsyn med barnehagene. I Vennesla har vi et årlig webtilsyn og stedlig tilsyn i alle barnehagene hvert andre år (sist stedlig var høsten 2012). Ved nyetableringer drives det veiledning i prosessen og stedlig tilsyn før åpning. Elles drives stedlig tilsyn ved behov. Årlig web-tilsyn På nettportalen rapporterer alle barnehagene hver høst hvordan de tilfredsstiller de formelle krav som barnehageloven setter. Rapporten skal også leveres signert av alle parter i barnehagens samarbeidsutvalg, slik at det sikres felles kjennskap til og forståelse av driften. Får barnehagen avvik, varsles styrer via web-systemet med frist for rettelse. Når rettelsen er godkjent av barnehagemyndigheten, godkjennes rapporten og årets tilsyn lukkes. Vennesla kommune som barnehageeier Rådmannen ser med bekymring på utviklingen som viser et økende antall barn per ansatt over lengre tidsrom hver dag i barnehagene, både de private og kommunale. Stoltenberg-regjeringen la i mai 2013 fram en ny Stortingsmelding hvor de skisserer hvilke tiltak de mener er nødvendige for framtidens barnehage Meld. St. 24 Framtidens barnehage. Denne Stortingsmeldingen bygger, i større grad enn tidligere meldinger om barnehager, på nyere forskning. Det finnes i dag mer kunnskap enn noen gang om hvordan barnehage påvirker barna. Dette betyr at man lettere kan finne de gode tiltakene som kan bedre kvaliteten på barnehagetilbudet. Forskning viser at personalets kompetanse og voksentettheten er de faktorene som har størst betydning for barns trivsel og utvikling. Sammenlignende statistikk viser at de kommunale barnehagene i Vennesla har lav voksentetthet. Bl.a viser tabell fra Agenda Kaupang (2014) dette: 7

21 Antall barn korrigert for alder pr. årsverk til basisvirksomhet 8,0 Barn pr. årsverk, der antall barn er korrigert for alder 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Vennesla 13 Strand 13 Modum 13 Førde 13 Askim 13 Rygge 13 Gj.snitt Vest- Agder 13 Kommunale barnehager 7,1 7 6,6 6 6,5 6,7 6,5 6,4 Private barnehager 7 6,8 6,5 5,9 6,4 6,7 6,5 6,4 Alle barenhager 7,0 6,8 6,6 6,0 6,5 6,7 6,5 6,4 Gruppe Oppholdstimer for barn per årsverk voksne i barnehagene har økt de siste årene, noe neste tabell fra Agenda Kaupang bl.a viser: BARNEHAGE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Ansatte i alt med pedagogisk utdanning (15 %) Kommunens eget resultat Trend De 5 % beste hvert år AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 5,8 5,6 5,3 5,1 5,0 9,9 10,4 10,9 10,7 11,1 BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 6,9 6,9 7,1 7,2 7,1 5,0 4,7 4,7 4,9 4, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 8,6 7,8 6,8 4,8 5,9 12,5 11,8 11,8 11,8 12,2 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) Vi ser at: andel fagutdannede; styrere og ped.ledere, har sunket antall barn per årsverk øker åpningstiden har økt uten at dette er fulgt opp med økt personalressurs Det er en uheldig utvikling at antall barn øker mens kvalifiserte voksne reduseres. Vennesla kommunes barnehager ligger bemanningsmessig blant de dårligste i landet; på 384. plass av landets 428 kommuner. Personalet arbeider 7,5 t/d. Åpningstiden er 10,5 t/d, og barna benytter stadig mer av hele åpningstiden. Det medfører at bemanningen morgen og ettermiddag blir liten, og styrerne vurderer at voksentettheten ikke er pedagogisk forsvarlig. Tilbudet morgen og ettermiddag kan stå i fare for å ikke være et pedagogisk tilbud. Pedagogene har 4 t/u planleggingstid hvor de er borte fra avdelingen. I en barnehage med 9 pedagoger tilsvarer dette 36 t/u, nesten en 100 % stilling som ikke erstattes i arbeidet med barna i løpet av uken. 8

22 Nødvendig møteaktivitet i løpet av uka tar også vekk personell; interne avdelingsmøter med planlegging av faglig innhold og oppfølgning av enkeltbarn, foreldresamtale med alle foresatte 2 ganger per år (inkl forberedelse, samtale og etterarbeid er dette 1 t per samtale), interne møter,samt tverretatlige møter med PPT, barnevern etc. Samlet betyr dette at i snitt kun er full bemanning i ca 4 t daglig. I tabellen under har Knutepunkt Sørlandet utarbeidet en sammenligning mellom knutepunktkommunene ut fra SSB/KOSTRA-tall: Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1, 5 og 4-6 åringer vektes med 1. Oppholdstid 0-8 timer vektes med 6, timer, 9-16 vektes med 13 timer, timer vektes med 21 timer, timer vektes med 29 timer, timer vektes med 37 timer og 41 timer eller mer vektes med 45 timer. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra skjema 16 "Årsmelding for barnehager per " I 2013 er det Vennesla som har flest korrigerte oppholdstimer per årsverk, t, i kommunale barnehager. Prosentvis endring Lillesand % 1 % 0928 Birkenes % 3 % 0935 Iveland % -15 % 1001 Kristiansand % -2 % 1014 Vennesla % 2 % 1017 Songdalen % -7 % 1018 Søgne % -8 % EAK Landet % -1 % Sammenlignet med 2012 er det Birkenes, Vennesla og Lillesand som har en vekst i korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (vår understrekning). Iveland (-15 %), Søgne (-8 %) og Songdalen (-7 %) har størst reduksjonen i oppholdstimer per årsverk i forhold til Fra er det en økning på hele 18 % i korrigerte oppholdstimer per årsverk i Vennesla. NOU 2012:1 Til barnas beste (ny lovgivning for barnehagene) har et kapittel: Kvalitetssikrende bestemmelser i barnehagen. I kap , skrives følgende (s.263): Det er grunn til å vurdere om det bør legg D 9

23 barnehageeier skulle ønske å redusere kostnader, vil ofte bemanningen være den posten det kuttes først i. Det er dette som har skjedd i de kommunale barnehagene i Vennesla de siste årene; effektiviseringskrav har medført at styrerne har måttet ta inn flere barn og øke oppholdstiden uten å supplere med flere ansatte. Personalet må strekkes ut over lengre tid, slik at personaltettheten svekkes. I Meld. St 24 Framtidens barnehage ( ), står det i kap 6. Bemanning og barnegruppen, Vurderinger og tiltak: Departementet viser til hensynet til barnets beste som et viktig nasjonalt argument for å innføre kvalitetssikrende tiltak i barnehagen, utformet som et krav til grunnbemanningen, jf kapittel 5.2. På bakgrunn av målet om å utjevne kvalitetsforskjellene i barnehagene vil regjeringen innen 2020 innføre et krav til grunnbemanningen der forholdstallet mellom voksne og barn fastsettes til 1:3 for barn under tre år (én voksen per tre barn målt i heltidsplass per årsverk) og 1:6 for barn over tre år. Som det vises i tabellen over fra Agenda Kaupang, er det 7,1 barn per ansatt i Vennesla i Voksentettheten har blitt mindre de siste årene, slik at Vennesla kommune beveger seg bort fra krav til bemanning i 2020 som omtales i Stortingsmeldingen. Styrerne uttaler at utfordringen deres er at de vet at de kan og gjerne vil gjøre mer enn de gjør i dag for barna i barnehagene, men dagens rammer fratar dem muligheten. De opplever at samspillet med enkeltbarn og foreldre blir påvirket av at hver voksen har mindre tid og flere barn å følge opp. Dette går spesielt ut over de barna og familiene som trenger det lille ekstra. Styrerne uttaler at de mener at barnehagetilbudet var bedre i 2010 enn i dag, og at det ikke er i tråd med føringene som legges i kommuneplanen; hvor barnehagen skal være en viktig arena for å legge grunnlaget for en bedring av levevilkårene i Vennesla. Konsekvenser I Kommuneplanen, pkt Forebygging, står det: Mål: Vennesla kommune har samordnende tjenester internt med tidlig koordinert innsats. For å sikre barn og unge en best mulig oppvekst og utvikling, er det viktig at kommunale instanser har et koordinert og kvalitetsmessig godt tilbud på tjenestene. I alt forebyggende arbeid er tidlig innsats avgjørende for å sikre en god utvikling. Det er derfor viktig å ha gode og samordnede rutiner som ivaretar barns oppvekstsvilkår fra fødselen av. Fellessatsingen Inkluderende læringsmiljø i Knutepunktsammenheng, som omfatter alle barnehagene og skolene i Vennesla, har som mål at Alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Et av effektmålene er å redusere omfang av segregerende tiltak ved økt bruk av systemteoretisk tenkning og inkludering. Det er et mål at grunnbemanningen og allmennpedagogikken skal kunne hjelpe barnet tidlig i livet og også senere med en gang problem oppdages. Det er enighet om at tidlig innsats er en avgjørende faktor. Personalet i barnehage har kunnskap ifht dette, men dagens bemanning/antall barn per ansatt er et hinder for å nå målene som er satt. Ett av handlingsalternativene på sikt, er derfor å kunne omdisponere midler fra spesped-tiltak med enkeltvedtak, til mer allmennpedagogiske tiltak. 10

24 Rammeplan for barnehager sier følgende i kap 1.3 Danning gjennom omsorg, lek og læring: I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, men enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig G For å kunne hjelpe barn i slike danningsprosesser, kreves det nok tilstedeværende, kompetent personale. Dagens bemanningssituasjon vanskeliggjør gjør arbeidet med ovennevnte danningsprosesser. Handlingsalternativ - hva vil Vennesla kommune? 1. Vennesla kommune fastsetter bemannin M Forholdstall mellom voksne og barn fastsettes til 1:3 for barn under tre år (én voksen per tre barn målt i heltidsplass per årsverk) og 1:6 for barn over tre år. Medfører en betydelig økt kostnadsramme til de kommunale barnehagene på ca kr 2,6 mill. I tillegg til dette kommer økningen av tilskuddet til de private barnehagene. På kort sikt ser rådmannen ikke muligheter til å realisere dette. 2. Tilsette læringer. Det tilsettes lærlinger i alle de kommunale barnehagene som et akutt-tiltak for å øke voksentettheten. Dette medfører en begrenset økonomisk økning av barnehagenes ramme, beregnet til ca kr per lærling. Dette må vurderes i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2015 og økonomiplanperioden for Omdisponering av midler fra spes.ped og ekstraassistent til styrking av grunnbemanningen. Dette må komme som en konsekvens ifht Satsingen Inkluderende læringsmiljø. Vil ta noe tid ifht avklaringer vedr rettigheter og muligheter, samtidig som et omfattende endringsarbeid må finne sted vedr endring av enkeltvedtak, holdninger, samarbeid PPT/hjem/barnehage osv. Overgang mellom barnehage og skole Samarbeid mellom barnehage og skole er klart formulert både i Rammeplan for barnehager og Kunnskapsløftet for skolen. Viktigheten av formalisert samarbeid rundt skolestart framheves, og dette er derfor en oppgave som ikke kan velges bort. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barnas overgang fra barnehage til første klasse og eventuell skolefritidsordning (SFO). 11

25 Fra 2010 har det i Vennesla kommune vært et felles system og rutiner for samarbeid mellom barnehage og skole i forhold til skolestarterne. System og rutiner for samarbeid om overgang veileder for personalet Gjennom et felles prosjekt mellom barnehagene og skolene er det utarbeidet forpliktende minimumsstandarder for samarbeidsrutiner, bl.a et årshjul for hvem (barnehagestyrer eller rektor) som har ansvar for hva. Det er laget overføringsskjema med relevant informasjon om skolestarteren, og maler for møter med foreldre og førskoledager. Heftet kan finnes på pdf Minst to ganger årlig samles pedagoger i barnehager og skoler til dialogmøter for å snakke om hva som gjøres for «overgangsbarna». Barnehagene skal sørge for at barna er «klare» for skolen, og skolen m/sfo skal være «klare» for å ta imot barna. Derfor er det viktig at pedagogene vite om hverandre og hva som gjøres, slik at hovedpersonen, BARNET, kan føle seg trygg og oppleve at både barnehage og skole er gode, trygge og utviklende arenaer å være på. Når barnet teller informasjonsbrosjyre til foresatte om overgangen Hver høst, på det første foreldremøtet i barnehagene, får foresatte til alle 5-åringene utdelt brosjyren Når barnet teller. I brosyren informeres det om hva foresatte og barn kan forvente i forbindelse med det siste året i barnehagen og overgangen til skole og evnt SFO. Se brosjyren på %20100.pdf Plan for språk- og leseutvikling 4-8 år Språkplanen er utarbeidet med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet for skole og er førende for arbeidet i kommunens barnehager og skoler. Planen skal være et felles utgangspunkt for arbeidet med språk i barnehage og skole, og sikre progresjon og faglig sammenheng i barns språk- og leseutvikling: 12

26 Hvis du er glad i målinger Så kan du måle neser Der er litt lang på svenskene og kort på kineser. Men vil du prøve målinger på gleden i et sinn så får du ikke gjort det for du slipper ikke inn. Du kan nok komme uten mål for det kan hjertet tåle Men når du slik har bedt deg inn så kan du ikke måle. «Evaluering», fra diktsamlingen Såre sinn

27 Vennesla kommune som skoleeier Fra skoleeiers hold er det viktigste arbeidet å implementere en felles pedagogiske plattform som skal være utgangspunktet for all samhandling mellom barn, unge og voksne i skolemiljøet. Fokuset er størst mulig læringsutbytte for hver enkelt elev. Dette arbeidet er godt i gang, og i det følgende trekker vi opp hovedlinjene. Gjennom kommuneplanen for Vennesla ønsker kommunen å sette et særlig fokus på levekår og utvikling. Dette er grunnleggende områder for å utvikle Vennesla til et godt sted å bo og til å skape vekst i. For å få til en positiv utvikling skal det satses på kompetanse, utdanning og likestilling. Arbeidet med samarbeidsprosjektet «Den gode skole i Vennesla» videreføres gjennom overordna virksomhetsplanen for grunnskolen i Vennesla På ledelsesnivå har vi det siste året drevet forankringsarbeid i Knutepunktsatsingen «Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon», heretter forkortet IL. Tidligere har alle rektorene i Knutepunktsammenheng vært igjennom endringsledelseskurset «Entusiasme for endring». Dette videreføres og følges opp i satsingen IL. Det er gjennomført to kursdager med Pål Roland fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, UiS. Tema var kapasitet og kapasitetsbygging, ledelse av endringsprosesser, ledelse av prosesser i team og organisasjonsutvikling lærende organisasjoner. I inneværende skoleår gjenstår to kursdager som oppfølging av denne skoleringen. Med utgangspunkt i nasjonal målsetting, målområder i Kommuneplan for Vennesla , målformuleringene i «Den gode skole i Vennesla» og hovedmålet i satsingen «Inkluderende læringsmiljø», har skolesektoren i Vennesla følgende fire prioriterte utviklingsområder for alle grunnskolene i kommunen i perioden : 1. Grunnleggende ferdigheter 2. Inkluderende læringsmiljø 3. Samarbeid skole og hjem 4. Tydelig ledelse Disse utviklingsområdene ble satt opp i 2012, men vi ser at det allerede er behov for en revidering av rekkefølgen på satsingsområdene, da hovedsatsingsområdet som innbefatter alle de andre, er Inkludering. Hver skole velger i hvilken rekkefølge områdene jobbes med, ut fra gjennomførte ståtsteds- og organisasjonsanalyser. Alle skolene har gjennomført disse i løpet av de to siste skoleårene, og de har endra praksis både i organisasjon/ledelse og i undervisningspraksis. Rådmann og kommunalsjef for oppvekst har årlige oppfølgingssamtaler med enhetsleder på hver skole. Her drøftes alle sider ved skolens virksomhet. Resultater gjennomgås og tiltak for det videre arbeid legges fram og diskuteres. Videre besøkes hver skole en gang i året av kommunalsjef for oppvekst og rådgivere i oppvekstseksjonen. Skolene skal utarbeide egne treårige virksomhetsplaner og ettårige handlingsplaner ut fra kommunens overordna virksomhetsplan. Dette årlige skolebesøket er en oppfølgingssamtale med skoleledelsen om skolens satsingsområder og hvordan det arbeides med disse. Månedlig avholdes rektormøter der vi sammen modellerer og innarbeider gode prosesser til bruk i personalene på skolen. I rektormøtene diskuteres også endringer i Opplæringslova og endringer i 14

28 læreplaner. Agendaen legges ut fra satsingsområdene i den overordna virksomhetsplanen og skolens egne virksomhetsplaner og handlingsplaner. Jevnlig foretar Fylkesmannen i Vest-Agder på vegne av Kunnskapsdepartementet tilsyn med ulike områder hos skoleeier. Høsten 2014 har vi fått felles nasjonalt tilsyn som skal gjennomføres i alle kommuner i en treårsperiode fram til Tilsynet handler om elevenes læringsutbytte og lokalt læreplanarbeid, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Vi forsøker å knytte tilsynet til satsingen IL, og se sammenhenger og helheter. Med utgangspunkt i Stortingsmelding 22. Mestring- Motivasjon Muligheter, starta den forrige regjeringen en satsing for å få mer variert, praktisk og motiverende undervisning på ungdomstrinnet. Denne satsinga har fått navnet Skolebasert kompetanseutvikling SKU-, og har som målsetting å gjøre alle ungdomsskoler i landet til gode lærende organisasjoner som kontinuerlig har fokus på hvordan undervisning og virksomheten ellers stadig kan bli bedre. Resultatet av alt dette skal bli bedre læringsutbytte for alle elevene. Satsingen går framt til 2017, og alle landets kommuner har hatt mulighet til å melde seg på i 4 puljer. Vennesla kommune er med i pulje 2 og deltakende skoler er Vennesla ungdomsskole og Skarpengland skole. Innholdet i denne satsingen er i stor grad sammenfallende vårt hovedsatsingsområde i IL. Fem av barneskolene deltok i den nasjonale satsingen Vurdering for læring i Dette arbeidet opplevdes positivt av deltakerskolene, og de har nå implementert gode rutiner for underveisvurdering. Kjerneelementene i Vurdering for læring er identiske med IL. Gjennom Knutepunktsamarbeid gjennomfører Vennesla kommune ekstern skolevurdering, og sist skoleår ble Samkom skole vurdert på nettopp vurdering for læring. Resultatet ble presentert i Levekår, sak 26/14 fra møte Lokale mål Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla, har følgende mål: Overordnet mål: Alle elever får en likeverdig, tilpasset og helhetlig opplæring i en inkluderende fellesskole. Alle elever skal oppnå grunnleggende ferdigheter og oppleve mestring og utfordring i skolen. Mål for perioden : Skolene i Vennesla kommune skal ha gode læringsresultater, tilpasset opplæring og en god vurderingskultur. Elevene trives og viser god motivasjon for å lære. Satsingen «Inkluderende læringsmiljø» har følgende hovedmål: Målet er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Effektmål 1: Barnehagen og skolen har et inkluderende læringsmiljø som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet, trivsel og læring. Effektmål 2: Læringsmiljø i barnehage og skole er under kontinuerlig utvikling til fordel for alle barn og unges sosiale og faglige læringsutbytte. 15

29 Effektmål 3: Redusere omfanget av segregerende tiltak. Videre fokuseres det i Opplæringslova på Tidlig innsats: Tidlig innsats handler om at skolen legger til rette for at alle elever inkluderes tidlig i gode læringsprosesser. Den tilpassede opplæringen i norsk, samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn skal blant annet være preget av særlig høy lærertetthet, og skal være spesielt rettet mot de elevene som trenger ekstra oppfølging i lesing og regning. (Opplæringsloven 1-3) Oppsummert kan det se ut som vi har mange målsettinger, men innholdet er det samme. Ved kommende revidering av overordna virksomhetsplan blir målet likelydende med mål i IL. Tilstand hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Det er stadig debatt rundt sammenhengen mellom antall elever per lærer og kvaliteten på undervisningen som blir gitt. Nyere forskning sier at effekten av høy lærertetthet ikke er ensbetydende med bedre læringsutbytte for elevene. Likevel er en ufravikelig konsekvens av lav lærertetthet mindre tid til hver enkelt elev, for kontinuerlig underveisvurdering og oppfølging av resultater. Lærertetthet Under dette området viser indikatorene utviklingen i disse tallene over tid og sammenligna med andre. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter 16

30 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 17

31 Antall elever og lærerårsverk Følgende tall og tabeller er hentet fra Agenda Kaupang sin presentasjon for enhetslederene. I vurderingen tar vi utgangspunkt i årsverk til ordinær undervisning. Årsverk pr. 100 elever sammenligna med andre Årsverk pr. 100 elever Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Vennesla Strand Modum Førde Askim Rygge Gj.snitt Vest- Agder Kontorteknisk personale 0,25 0,24 0,39 0,25 0,30 0,36 0,30 0,29 Assistent i skolen 1,53 2,18 1,48 0,79 1,15 1,40 1,44 1,39 Undervisningspersonale til annet enn undervisning 1,13 1,15 1,22 0,87 1,14 1,18 1,12 1,13 Ordinær undervisning 6,54 5,62 6,03 6,28 6,36 6,64 6,05 6,13 Spesialundervisning og særskilt språkopplæring 1,98 1,75 1,46 1,42 1,86 1,87 1,64 1,83 Administrative og pedagogiske lederoppgaver 0,67 0,55 0,70 0,58 0,75 0,69 0,76 0,70 Gruppe 08 Årsverk og elever pr. skole Antall årsverk og elever 2013/14. Kilde: GSI Antall årsverk Antall elever Gjennomsnittlig antall elever pr. trinn Administrativ e og pedagogiske lederoppgave r Spesialunder visning og Ordinær særskilt undervisning språkopplæri ng Undervisning Sum spersonale undervisnin Assistent til annet enn gspersonale i skolen undervisning Kontortekn isk personale Årsverk totalt B-trinn U-trinn Totalt B-trinn U- trinn Totalt Eikeland Oppvekstsenter 0,80 0,96 6,66 0,88 8,50 1,31 0,27 10, ,4 0,0 0,0 Hunsfoss skole 1,50 2,80 12,43 2,39 17,62 2,90 0,60 21, ,7 0,0 0,0 Kvarstein skole 1,00 1,54 7,63 0,84 10,01 1,60 0,60 12, ,3 0,0 0,0 Moseidmoen skole 1,58 5,29 13,48 2,25 21,02 4,45 0,35 25, ,4 0,0 0,0 Samkom skole 0,92 1,28 6,26 0,93 8,47 1,59 0,38 10, ,9 0,0 0,0 Skarpengland skole 2,00 4,89 17,29 3,20 25,38 6,51 0,82 32, ,0 35,7 28,2 Vennesla skole 1,62 4,36 21,88 2,46 28,70 3,20 0,57 32, ,0 0,0 0,0 Vennesla ungdomsskole 2,80 14,73 32,97 7,55 55,25 6,17 1,00 62, ,0 163,7 0,0 Vennesla 12,22 35,85 118,60 20,50 174,95 27,73 4,59 207, ,7 199,3 181,4 18

32 Årsverk pr. 100 elever Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Eikeland Oppvekstse nter Hunsfoss skole Kvarstein skole Moseidmoe n skole Samkom skole Skarpenglan d skole Vennesla skole Vennesla ungdomssk ole Kontorteknisk personale 0,34 0,29 0,53 0,15 0,46 0,29 0,17 0,20 0,25 Assistent i skolen 1,64 1,39 1,40 1,96 1,92 2,31 0,97 1,26 1,53 Undervisningspersonale til annet enn undervisning 1,10 1,15 0,74 0,99 1,12 1,13 0,75 1,54 1,13 Ordinær undervisning 8,33 5,98 6,69 5,94 7,54 6,13 6,65 6,71 6,54 Spesialundervisning og særskilt språkopplæring 1,20 1,35 1,35 2,33 1,54 1,73 1,33 3,00 1,98 Administrative og pedagogiske lederoppgaver 1,00 0,72 0,88 0,70 1,11 0,71 0,49 0,57 0,67 Vennesla Vurdering Vi ser at sammenlignet med andre kommuner, Vest-Agder fylke og nasjonalt nivå har Vennesla kommune noe høyere lærertetthet. Dette henger sammen med skolestrukturen og høy andel spesialundervisning i kommunen vår. Videre er opplæringslovens intensjon om tidlig innsats i trinn fulgt opp, og lærertettheten er styrket for disse trinnene. Det nasjonalt initierte forsøket med økt lærertetthet på ungdomstrinn med bl.a. lav grunnskolepoengsum, bidrar også til at ungdomsskolen har høyere lærertetthet. I vår kommune har Vennesla ungdomsskole 5 ekstra pedagogstillinger til ordinær undervisning. Til slutt ga Vennesla kommune tilleggsbevilgninger for økt lærertetthet for skoleåret 13/14. 19

33 Spesialundervisning I oppfølging av tilstandsrapport for grunnskolen 2012, politisk sak 13/02431, framstilles følgende tall for andel spesialundervisning i Vennesla kommune. Kostnadsutvikling og antall elever Oversikt spesialundervisning for årene 2009/10, 2012/2013 og 2013/2014 År Gutter Jenter Alle elever 2009/ / / Timebruk År Pedagogtimer Per uke 2009/ / / Timer fagarb./assistent Per uke Kostnader i 2014-priser År Pedagog per år Assistent per år Samlet kostnad 2009/ / / Vurdering Vi ser en sterk økning av antall elever med spesialundervisning fra 2009/2010 til 2012/2013. Andel elever med spesialundervisning har gått ned fra 2012/2013 til 2013/2014. På bakgrunn av revisjonsrapporten om spesialundervisning og felles fokus på inkludering har vi lykkes med å starte snuoperasjonen og jobben etter anbefalingene fra revisjonsrapporten. Vi ser endret praksis på skolene ved at flere elever får undervisningen tilpasset innenfor ordinær undervisning. 20

34 Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Grunnskole, Læringsmiljø, Alle eierformer, 7.Trinn, Begge kjønn, Indikator og nøkkeltall Vennesla kommune Vest-Agder fylke Nasjonalt Trivsel 4,2 4,5 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,3 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,3 Faglig utfordring 3,8 4 3,9 Vurdering for læring 3,8 3,9 3,8 Læringskultur 3,6 3,8 3,8 Mestring 4 4,1 4 Motivasjon 3,7 4 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,7 3,7 Felles regler 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 7,3 5,2 5,4 21

35 Grunnskole, Læringsmiljø, Alle eierformer, 10.Trinn, Begge kjønn, Indikator og nøkkeltall Vennesla kommune Vest-Agder fylke Nasjonalt Trivsel 4,1 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,1 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,4 3,4 Mestring 3,7 3,9 3,9 Motivasjon 3,3 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,7 4,9 5 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,8 3,7 Vurdering Vi ser at trivselen for elever i Vennesla kommune er noe lavere enn elever i landet for øvrig. Dessverre ser vi også at prosentandel mobbing i skolen er høyere enn i landet for øvrig. Dette vil bli fulgt opp med den enkelte skole, og skolenes arbeid mot mobbing og for bedre læringsmiljø. Arbeidet med å lage et felles orden- og adferdsreglement for kommunen følges opp, slik at vi kan sikre at kommunen tilfredsstiller kravene i Opplæringslovens 2-9, da det viser seg at dette ofte har god effekt på mobbetallene. 22

36 Resultat Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Vi har i tillegg valgt å ta med resultatene i nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 23

37 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser en reduksjon av antall elever på mestringsnivå 1 og 3. Det er videre en betydelig høyre andel jenter enn gutter på mestringsnivå 3. 24

38 Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 25

39 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 26

40 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser en betydelig økning i andel elever på mestringsnivå 4 og 5. Det er flere gutter enn jenter på de to øverste mestringsnivåene, samtidig er gutter i sterk overvekt på mestringsnivå 1. På 9. trinn er det færre elever på mestringsnivå 1 og 2, og betydelig flere på mestringsnivå 4 og 5, enn på 8.trinn, når en sammenligner de samme elevenes utvikling på ett år. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk 27

41 Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 28

42 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi har flere elever på mestringsnivå 1 og og færre på mestringsnivå 3 enn i resten av landet. Guttene er bedre enn jentene i regning. Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 29

43 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 30

44 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 31

45 Vurdering Vi ser økning i mestringsnivå 1 og 5. Det er betydelig flere gutter enn jenter på nivå 5, og tendensen i forskjell på kjønn holder stand fra 5. trinn. På 9. trinn ser vi en forskyvning i positiv retning når vi sammenligner samme elevers utvikling fra 8. til 9. trinn. Det er færre elever på mestringsnivå 1 og 2, og betydelig flere på mestringsnivå 4 og 5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 32

46 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Her ser vi at det på 5. trinn har vært en økning i andel elever på mestringsnivå 1 og 2. 33

47 Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 34

48 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser en negativ utvikling i fordelingen på mestringsnivå. 35

49 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 36

50 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 37

51 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Trenden er som tidligere at elever fra Vennesla presterer under nasjonalt nivå på eksamen. Resultatene i matematikk og norsk var også i år under landssnitt. Videre ser vi at i motsetning til resultatene på Nasjonale prøver presterer igjen jentene bedre enn guttene. 38

52 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 39

53 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser en bedring i gjennomsnittlig grunnskolepoeng, både sammenligna med tidligere år og geografisk, men vi ligger fremdeles under landssnittet. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Vennesla kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Vest- Agder fylke 98,0 98,0 97,9 Nasjonalt Vennesla kommune skoleeier, Grunnskole,

54 Vurdering: Tabellen viser at gjennomføringsprosenten på Vennesla videregående har økt med 4 % fra 2005/07- kullet til 2008-kullet. Overganger Barnehage skole: denne overgangen er beskrevet tidligere i dokumentet. De gode samarbeidsrutiner som er etablert mellom barnehager og skoler, skal sørge for at barna er godt rusta til læring. Det arbeides med levekårssatsingen «Likeverd og muligheter» i skolen i Vennesla. Hovedmålet for satsingen er at Vennesla kommune har system som gir ansatte i barnehager og skoler verktøy og metoder samt høy bevissthet til likestilling og høyere utdanning. Det er for barnetrinnet laget et årshjul der det legges vekt på at elev -og foreldresamtalene blir brukt som et verktøy for å veilede, støtte og motivere den enkelte elevs initiativ og ønsker for egen framtid. På alle trinn skal det legges til rette for varierte læringsaktiviteter som fremmer både gutters og jenters motivasjon for å lære. Årshjulet legges inn i den enkelte skoles virksomhet. Det skal arbeides mer med overgangen fra småskoletrinn til mellomtrinn. Det har de siste årene vist seg å være en tendens til at motivasjon og læringstrykk minker på mellomtrinnet for elevene. Dette viser seg bl. a. gjennom resultater på Nasjonale prøver og tilbakemeldinger fra ungdomstrinn etter de har mottatt elever fra mellomtrinnet. For å bøte på dette vil vi arbeide med å etablere faste rutiner for samarbeid mellom lærere på mellomtrinn og ungdomstrinn, samt at mellomtrinnet må bevisstgjøres på å opprettholde motivasjon og læringstrykk hos elevene. Dette har vi allerede verktøy for: årshjul «Likeverd og muligheter» og arbeid med vurdering for læring. 41

55 Videre er det etablerte rutiner for forberedelse til overgangen fra mellomtrinn til ungdomstrinnet. Det handler om valg av nye fag og bli kjent med nye rutiner og forventninger til ny skole. Fra høsten 2014 er det etablert et nytt ressursteam på Vennesla ungdomsskole. Elever som av ulike årsaker ikke kommer på skolen, får en tilpasset plan som skal hjelpe dem å fungere i klassen. Dette er støtte for eleven og veiledning av lærerne. Tilbudet er i hovedsak rettet mot 8.trinns elever, for å skape en god start på ungdomstrinnsløpet. Dette er løsningsorientert arbeid på klassenivå. Ressursteamet består i oppstarstukene av mobilt team, spes.pedlærere og sosiallærer. På ungdomstrinnet gir kontaktlærere og rådgivere veiledning ut fra utarbeidet mal til den enkelte elev og foresatte vedrørende utdanningsvalg. Det er også etablert gode samarbeidsrutiner mellom rådgivere på ungdomsskolene og videregående skole. Overgangen til videregående skole blir godt forberedt gjennom hele ungdomstrinnet gjennom faget Utdanningsvalg, utplassering i arbeidsuke, og et eget opplegg for informasjon og veiledning vedrørende utdannings- og yrkesvalg. Ordningen der faglig sterke elever får anledning til å ta videregående matematikk (T1) i tillegg til eget pensum på 10. trinn, var et vellykket prøveprosjekt. Undervisningen foregikk på Vennesla Videregående skole to timer per uke, og fikk i tillegg oppfølging av egen matematikklærer på ungdomsskolen. I tillegg til Skarpengland og Vennesla ungdomsskole deltok også Torridal skole i dette samarbeidet. Ordningen fortsetter inneværende skoleår. Vennesla videregående skole Vennesla videregående sitt inntaksområde har levekårsindekser som ligger godt under gjennomsnittet i Vest-Agder og landet for øvrig. Skolen ser det som en av sine viktigste oppgaver å være et redskap til å endre dette forholdet til det bedre og da med ekstra fokus på å øke elevenes motivasjon for læring, læringstrykket og deres trivsel på skolen. Det viktigste grep skolen har gjort over tid er satsningen på vurdering for læring. Sentrale elementer her er å bryte ned målene i de sentrale fagplanene til mer gjenkjennbare faglige mål som går under bete D elevene konkrete råd om hva de bør jobbe ekstra med i tiden som kommer (fremovermeldinger). Denne satsningen ser vi nå begynner å bære frukter. Kjennetegnene på måloppnåelse er også det viktigste redskapet vi har i forbindelse med elevenes egenvurdering. Skoleforskning viser entydig at elevenes egenvurdering er svært sentralt i for elevenes refleksjon rundt egen læring. Noe som igjen fører til økt motivasjon og målrettethet i forhold til å tilegne seg ny læring. Egenvurdering har derfor vært et sentralt satsningsområde siden 2012 og vil fortsatt være det i noen år fremover. Vi ser at vi har mer å hente her. Satsningen på vurderingspraksis stiller store krav til samarbeid. Skolen har gjennom sin praktisering av arbeidstidsavtalen, elevsentrert kompetansedeling og prosessorientert skoleutvikling lagt forholdene til rette for slikt samarbeid. Det bekymrer oss at elevene ikke ser større nytteverdi av fellesfagene og for å rette på det har skolen påtatt seg oppgaven med å være prosjektskole og dermed koordinator på fylkesnivå i Fellesfag, Yrkesretting og Relevans-prosjektet(FYR). Skolen jobber videre aktivt for å få mer arbeidsro i timene bla. gjennom at de ulike Utdanningsprogram lager regler for hvordan de ønsker at arbeidsmiljøet i klassene skal være. Både elever og lærere er aktive i dette arbeidet. Det gleder oss å se at dette arbeidet gir gode resultater. 42

56 Skolen gjør stor innsats for at elevene skal fullføre og bestå. Dette har resultert i at det nå er svært få elever som slutter underveis i året. Men den høye andelen elever som gjennomfører gir dessverre dårligere skår på karakterutvikling og fravær. Når det gjelder karakterer så kan vi generelt si at våre elever kommer fra ungdomsskolen med karakterer under snittet og går ut på snittet. Så utviklingen er god selv om enkelte av yrkesfagene ligger under fylkessnittet. Karakterutviklingen er spesielt god innen matematikk og Industriteknologi. Vennesla voksenopplæringssenter Grunnskole og videregående Avdelingen for videregående og grunnskole har ca. 120 deltakere til sammen. I grunnskoleklassen er det deltakere, på studieforberedende 45-50, og salg, service- og sikkerhet, barne- og ungdomsarbeiderfag og helsearbeiderfag har ca. 15 i hver klasse. Deltakerne på grunnskole for voksne kommer fra mange forskjellige land, og alle er fremmedspråklige. Mange har svært liten skolebakgrunn, og vi har også deltakere som ikke har gått på skole før de kom til Norge. Skoleåret var spredningen i alder fra 15 til 34 år. I de videregående klassene er det både norske og fremmedspråklige. På studieforberedende er de fleste norske, mens yrkesfagklassene har ca. halvparten av hver av grupperingene. Deltakerne har også her ulik skolebakgrunn og enda større variasjon i alder (20-51), og de fleste fremmedspråklige har utfordringer i forhold til å lese fagstoff på norsk. Undersøkelse rundt klassemiljø og trivsel viser at deltakerne på VVO trives svært godt og er fornøyde med undervisningen. Undersøkelsen blant grunnskoleelevene viser et gjennomsnitt på over 9, på en skala fra 1 til 9, på alle spørsmål. For de videregående klassene ligger også vurderingene svært høyt; de fleste verdiene er mellom 7 og 10; med laveste snittverdi for et enkeltspørsmål på 5,94 på studieforberedende; 7,43 for barn- og ungdom og 8,08 for helsefag. For de videregående klassene var det fire ulike eksamener våren På studieforberedende var det eksamen i norsk skriftlig (24 kandidater) og i engelsk skriftlig (15 kandidater). Gjennomsnittlig karakter ble 2,9 for begge fag. I salg, service og sikkerhet og i helsearbeiderfag ble det holdt avsluttende tverrfaglig praktisk-muntlig eksamen. Det var 11 kandidater i begge programfagområder, og gjennomsnittlig karakter ble henholdsvis 3,7 og 3,8. De som går på grunnskole for voksne har tilbud om 5 eksamensfag, i tillegg til kroppsøving og utdanningsvalg; til sammen 30 timer undervisning i uka. Deltakerne deltar på opplæring i 1-2 år, før de tar grunnskoleeksamen for voksne. Det var 16 stk. som avsluttet grunnskoleopplæringen våren

57 De oppnådde følgende gjennomsnittlige resultat: Fag Standpunktkarakter Eksamenskarakter Norsk skriftlig 2,8 Norsk muntlig 2,9 2,8 (5 stk.) Matematikk 2,1 2,2 Engelsk skriftlig 2,5 Engelsk muntlig 3,1 3,0 (8 stk.) Naturfag 3,7 Samfunnsfag 2,8 44

58 59/14 2. tertialrapport drift Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret /14 5

59 Vennesla kommune Avkastningsrapport 2. tertial 2014

60 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag... Aktivaallokering mot strategi Stressing av porteføljen.. Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater.... Porteføljeoversikt totalporteføljen. Avkastningsoversikt I..... Avkastningsoversikt II

61 Markedsutvikling 3

62 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre tertial vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette til tross for uro i Ukraina, Syria og Irak. Mye av grunnen til utviklingen i aksjemarkedene de siste årene skyldes, som tidligere skrevet, god tilgang på likviditet som følge av tiltak fra flere sentralbanker og dermed lave renter som gjør aksjer relativt sett mer attraktivt. Det siste året har vi dog også sett bedring i den globale økonomien, og både i USA og Europa kommer det bedrede makrotall. Et av aksjemarkedene som har hatt sterkest utvikling, både målt i NOK og i lokal valuta, er Oslo Børs. Statoil har vært en stor bidragsyter til dette, i all hovedsak som følge av uttalelser om økt kostnadsdisiplin, men også økt oljepris som følge av uroen i Irak. Statoilaksjens utvikling har ført til at OSEFX har hatt en del svakere utvikling enn OSEBX. Aksjer i fremvoksende markeder har også hatt en god utvikling i 2014, etter et svakt år i fjor. Aksjemarkedet i USA steg mye i august, etter gode andrekvartalstall. Hittil i år er OSEBX opp 11,2 prosent, og MSCI World (målt i NOK) er opp 9,3 prosent. I lokal valuta er MSCI World oppe i en avkastning på 7,2 prosent. Tertialsvis avkastning på Oslo Børs og internasjonale aksjemarkeder, målt i NOK 20,0 % USA Japan 15,0 % UK World Europe Emerging Markets 10,0 % OSEBX 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % 2. tertial tertial tertial tertial 2014 Avkastning i internasjonale aksjemarkeder i lokal valuta 130 Norge, OSEBX Verden, MSCI World Fremv. markeder, MSCI EM USA, S&P 500 Eurosonen, FTSE Euro des. 13 jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr. 14 mai. 14 jun. 14 jul. 14 4

63 Rentemarkedet Av grafen til høyre ser vi at renter, både globalt og i Norge, har falt gjennom Dette, sammen med fallende kredittmarginer (se neste side), har ført til hyggelig avkastning på renteinvesteringer. 2,5 2 Statsrenter i utvalgte land Norge UK Sverige EU USA Det siste kvartalet har det vært mye snakk om faren for deflasjon i eurosonen. Den europeiske sentralbanken kuttet i juni renten til 0,15 prosentpoeng og i august ytterligere med 0,10 prosentpoeng. Samtidig ble innskuddsrenten kuttet ytterligere til minus 0,20 prosentpoeng. ECB kunngjorde også at de vil iverksette et omfattende oppkjøpsprogram for obligasjoner for å bedre kredittilførselen til privat sektor. 1,5 1 0,5 0 aug. 12 okt. 12 des. 12 feb. 13 apr. 13 jun. 13 aug. 13 okt. 13 des. 13 feb. 14 apr. 14 jun. 14 aug. 14 Den amerikanske sentralbanken begynte nedtrappingen av støttekjøpene i fjor høst og vil fortsette med å kutte USD 10 mrd per rentemøte. Etter at den amerikanske sentralbanksjefen kunngjorde at renten kunne heves 6 mnd etter avslutting av støttekjøpene steg de amerikanske rentene som vist ved grafen nederst til høyre. Norges Bank har også avholdt rentemøte i juni, og her overrasket de markedet med å senke rentebanen mer enn ventet, samtidig som første renteøkning ble forskjøvet til høst Dette medførte både til et rentefall og til en svekkelse i kronen. Utvikling i rentenivå 3,5 USA 5-årig swap Eurosonen 5-årig swap 3 Norge 5-årig swap 2,5 2 1,5 1 0,5 0 sep. 13okt. 13nov. 13des. 13jan. 14 feb. 14mar. 14apr. 14mai. 14jun. 14 jul. 14 aug. 14 5

64 Kredittmarkedet Grafen øverst til høyre viser utviklingen i kredittspreader i USA for 5-årige obligasjoner med IGrating. Kredittspreader har jevnt over vært fallende hittil i år. Det er selskapene med lavest rating som har hatt størst reduksjon i kredittpremiene. Dette ser vi tydelig i grafen øverst hvor BBB-segmentet har hatt det største fallet innenfor IG. Spreadene for høyrenteobligasjoner har også kommet inn og befinner seg nå på svært lave nivåer. Inngang i spreadene fører isolert sett til positiv renteavkastning. I grafen nederst til høyre ser vi utvikling i de store europeiske økonomienes statsrentenivå. Disse har vært jevnt synkende og konvergerende siden sommeren i Dette skyldes i stor grad Mario Draghi og hans kontinuerlige uttalelser om at alle midler er tilgjengelige for å holde lange obligasjonsrenter nede. Den brede investment grade-indeksen Barclays Capital Global Credit Index var opp 7,6 prosent ved utgangen av august High yield-indeksen Merrill Lynch HY BB/B var opp 6,4 prosent. Fallende kredittspreader og synkende, noe stigende i USA, renteutvikling har ført til god avkastning for renteinvesteringer jun. 11 aug. 11 okt. 11 Utvikling i kredittpåslag for Investment Grade obligasjoner des. feb. apr jun. 12 aug. 12 okt. 12 des. 12 feb. apr jun. 13 aug. 13 okt. 13 Utvikling i statsrenter for utvalgte land Frankrike Tyskland USA BBB og over A og over AA og over des. 13 feb. apr Italia Spania 0 sep. 12 des. 12 mar. 13 jun. 13 sep. 13 des. 13 mar. 14 jun. 14 jun. aug

65 Makrobildet Det kommer stadig bedrede økonomiske data fra flere regioner, og det er fortsatt forventninger om bedret økonomisk vekst. USA har sett en nedgang i arbeidsledighet, oppgang i boligpriser, som vist ved grafene nederst til høyre, og også forbruk og industriproduksjon viser høye veksttall. Den amerikanske sentralbanken fortsetter å trappe ned de kvantitative lettelsene og det er ventet at de vil avslutte oppkjøpene i løpet av våren ,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Utvikling i arbeidsledighet Norge Euroområdet USA UK Sverige Japan I eurosonen kommer det stadig nye målinger som viser tiltakende vekst, men av grafen øverst til høyre ser vi at utviklingen i arbeidsledighet kun har falt svakt hittil i år. Arbeidsledigheten i eurosonen som helhet er på 11,6 prosent, men det er fremdeles store interne variasjoner blant landene. Siste registrerte tall viser en arbeidsledighet på 25,1 prosent i Spania, mens den er 5,1 prosent i Tyskland. Hittil i år har det vært økende fokus på fallende prisvekst i eurosonen, ECB kuttet renten i begynnelsen av september og kunngjorde at de vil iverksette kvantitative lettelser for å forhindre mulig deflasjon samt bedre kredittilførselen til privat sektor i Europa. På Norges Banks siste rentemøte ble estimatet for den økonomiske veksten i 2014 revidert svakt ned. 2,0 0,0 feb apr. 11 mar. 02 jun. 11 aug. 11 okt. 11 sep. 02 mar. 03 sep. 03 mar. 04 des. 11 Norge USA feb. 12 apr. 12 Storbritannia sep. 04 mar. 05 sep. 05 mar. 06 jun. 12 aug. 12 okt. 12 Utvikling i boligpriser sep. 06 mar. 07 sep. 07 mar. 08 des. 12 feb. 13 apr. 13 sep. 08 mar. 09 sep. 09 mar. 10 jun. 13 aug. 13 okt. 13 des. 13 sep. 10 mar. 11 sep. 11 mar. 12 feb. 14 apr. 14 jun. 14 sep. 12 mar. 13 sep. 13 mar. 14 7

66 Valuta I 2013 så vi en bred svekkelse av den norske kronen, og dette fortsatte inn i Denne trenden ble brutt i februar da verdien av kronen styrket seg mot alle de store valutaene internasjonale valutaene. Av figuren nederst til høyre, som viser den importveide kronekursen I-44, fremgår dette tydelig Daglig utvikling i valuta USD EUR JPY GBP Etter Norges Banks rentemøte hvor rentebanen ble senket, og renteøkningen skjøvet ytterligere ut i tid, svekket den norske valutaen seg kraftig og svekkelsen har fortsatt frem til utgangen av tertialet. Dette fremgår også tydelig av figuren nederst til høyre jan. 13 apr. 13 jul. 13 okt. 13 jan. 14 apr. 14 jul. 14 Importveid kronekurs jan. 12 mar. 12 mai. 12 jul. 12 sep. 12 nov. 12 jan. 13 mar. 13 mai. 13 jul. 13 sep. 13 nov. 13 jan. 14 mar. 14 mai. 14 8

67 Porteføljen 9

68 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Per 31. august 2014 var markedsverdien av Vennesla kommunes portefølje MNOK 171,0. Hittil i år har porteføljen gitt en avkastning på 5,4 prosent, som er likt med indeksavkastningen. Siden oppfølgingens start har porteføljen gitt en årlig avkastning på 6,5 prosent. Dette er 0,6 prosentpoeng sterkere enn indeks. Globale aksjer forvaltes av Lansdowne, KLP og Danske Invest ved utgangen av andre tertial. Den globale aksjeporteføljen ga en avkastning på 6,1 prosent i perioden. Dette tilsvarer en mindreavkastning på 3,4 prosentpoeng. Mindreavkastningen i hittil i år kan i stor grad tilskrives Lansdowne DMLO som har hatt en avkastning på 2,5 prosent, mot indeks på 6,4 prosent. Lansdowne er et aktivt fond i ultra large cap growth segmentet. Siden fondet er aktivt forvaltet er det forventet en høy tracking error i fondet. Dette er også bakgrunnen til at KLP Aksje Global Indeks I er i porteføljen, nettopp for å dempe noe av den aktive risikoen. Avkastningen i Danske Invest Global Emerging Markets var 14,3 prosent ved utgangen av andre tertial, noe som var 1,4 prosentpoeng sterkere enn indeks. 10

69 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Norske aksjer forvaltes per gjennom fondene KLP Aksje Norge Indeks, Fondsfinans Spar og Danske Invest Norske Aksjer Inst II. Den norske aksjeporteføljen har hittil i år gitt en avkastning på 9,5 prosent. Dette tilsvarer en mindreavkastning på 1,7 prosentpoeng. Fondsfinans Spar har hittil i år gitt en avkastning på 11,7 prosent. Dette tilsvarer en meravkastning på 2,1 prosent. DI Norske Aksjer Inst II har gitt en avkastning på 14,3 prosent, mot indeksens avkastning på 12,9 prosent. KLP Aksje Indeks har så langt i år gitt av avkastning på 8,9 prosent, som tilsvarer en meravkastning på 0,1 prosentpoeng. Porteføljen for norske obligasjoner ble endret i mars ved at fondet Nordea Obligasjon II ble byttet ut med Nordea Obligasjon III og DNB Obligasjon III. Aggregatet norske obligasjoner har hittil i år hatt en avkastning på 4,0 prosent, mot 2,4 prosent avkastning for indeks. I pengemarkedsporteføljen ble Nordea Likviditet Pluss byttet ut med Holberg Likviditet i mars. Hittil i år har aggregatet gitt en avkastning på 1,7 prosent noe som tilsvarer en meravkastning på 0,8 prosentpoeng. Meravkastningen i norske renter kan delvis tilskrives at referanseindeksene ikke speiler forvalters investeringsunivers på en god måte, siden indeksene er rene statsindekser. 11

70 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Aktivaklassen globale obligasjoner forvaltes av fondene BlueBay Investment Grade Euro Agg, Pimco Global Investment Grade Credit og Templeton Global Bond Fund. Kommunen solgte seg ut av Pimco Global Bond Fund i mars og kjøpte seg opp i BlueBay Investment Grade Euro Agg. Globale obligasjoner har gitt en samlet avkastning på 7,0 prosent hittil i år, tilsvarende en meravkastning på 0,3 prosentpoeng. Pimco Global Investment Grade Credit har gitt en avkastning på 7,8 prosent. Det tilsvarer en meravkastning på 0,2 prosentpoeng. Templeton Global Bond Fund har gitt en avkastning på 5,6 prosent, tilsvarende en mindreavkastning på 1,1 prosentpoeng. BlueBay Investment Grade Euro Agg har siden fondet ble tatt inn i porteføljen i april gitt en avkastning på 5,3 prosent, mot indeksavkastning på 6,6 prosent. Absolutt avkastning Porteføljens markedsverdi ved inngangen av 2014 var på MNOK 162,5. Ved utgangen av august var markedsverdien MNOK 171,0. Porteføljen har hatt en verdiøkning på MNOK 8,7 hittil i år. Norske obligasjoner har hittil i år gitt en avkastning på MNOK 2,1, og pengemarked har gitt en avkastning på MNOK 0,3. Globale obligasjoner ga en avkastning på MNOK 3,3. Norske aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 0,8, og globale aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 2,2. Allokeringsoversikten som fremkommer i denne rapporten viser at porteføljen ligger innenfor de strategiske rammene ved utgangen av august. 12

71 Porteføljesammendrag Relativ avkastning Hittil i år har porteføljen hatt lik avkastning som indeks, dette kan relateres til seleksjonsbidraget som har vært tilnærmet null. Det skyldes at forvalterne samlet sett har levert lik avkastning sammenlignet med sine referanseindekser. Positivt allokeringsbidrag skyldes at man enten har vært overvektet i en aktivaklasse som har gjort det relativt bra, eller undervektet i en akrivaklasse som har gjort det relativt svakt. Det negative interaksjonsbidraget hittil i år skyldes at man har vært overvektet i aktivaklasser som har levert mindreavkastning eller undervektet i aktivaklasser som har gitt meravkastning sammenliknet med indeks. Porteføljen har levert meravkastning i 4 av 8 måneder i 2014, og i 28 av 44 måneder siden oppfølgingens start i 2012, noe som innebærer en konsistens på 63,6 %. 13

72 Allokering mot strategi Markedsverdi Strategi Avvik fra i MNOK i % Min Mål Maks strategi i % Norske aksjer 9,1 5,3 % 3 % 5 % 7 % 0,3 % Globale aksjer 38,1 22,2 % 15 % 20 % 25 % 2,2 % Norske obligasjoner 56,7 33,1 % 20 % 35 % 50 % -1,9 % Globale obligasjoner 51,1 29,9 % 15 % 30 % 50 % -0,1 % Pengemarked/bankinnskudd 16,1 9,4 % 5 % 10 % 37 % -0,6 % Totalportefølje 171,0 100,0 % 100,0 % Kommunen ligger innenfor de strategiske rammene for alle aktivaklasser per

73 Stressing av porteføljen Stresstest (tall i MNOK) Allokering Strategi Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -6,6-6,8 Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -7,6-6,8 Verdiendring som følge av 30 % fall i norske aksjer -2,7-2,6 Verdiendring som følge av 10 % styrking av norske kroner -3,8-3,4 Verdiendring totalporteføljen -20,7-19,6 Verdiendring totalporteføljen (i %) -12,1 % -11,5 % Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne gitt dagens allokering er på MNOK 20,7. For strategien er det beregnede verdifallet MNOK 19,6. Differansen mellom strategi og faktisk allokering skyldes noe høyere aksjeandel enn strategien tilsier. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. 15

74 Totalporteføljen og enkeltmandater 20,0 % 15,0 % 14,2 % 10,0 % 9,0 % 8,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % 5,3 % 4,5 % 4,9 % 4,3 % 2,9 % 2,3 % 2,4 % 3,9 % 3,9 % 1,4 % 0,1 % -0,1 % 0,8 % 1,7 % 0,6 % 0,9 % 0,9 % 2,1 % 0,8 % -1,8 % -4,5 % Norske aksjer Globale aksjer Norske obligasjoner Globale obligasjoner Pengemarked Norge Totalportefølje -10,0 % 2. tertial tertial tertial tertial

75 Totalporteføljen Vennesla kommune Nøkkeltall siden start Markedsverdi (TNOK) Standardavvik - Portefølje 2,7% Tracking Error 1,5% Avkastning - Portefølje 6,5% Standardavvik - Indeks 2,1% Info. Ratio 0,40 Avkastning - Indeks 5,8% Beta 1,06 Sharpe Ratio 1,89 Differanse 0,6% Forklaringsgrad 0,69 Konsistens 63,6% Porteføljevekst siden start Porteføljens akkumulerte meravkastning siden start 3,0% 2,0% 1,0% 0,0% -1,0% ,0% Indeks Portefølje Portefølje S.17 Dato

76 Avkastningsoversikt I Vennesla kommune Aktivaallokering Markedsverdi Strategisk fordeling Avvik Norske Aksjer i NOK i % Min Normal Max i % Norske Aksjer , ,3 Globale Aksjer , ,2 Pengemarked Norge , ,6 Norske Obligasjoner , ,9 Globale Obligasjoner , ,1 Sum ,0 100,0 Avkastning hittil i år mot indeks S.18 Dato

77 Avkastningsoversikt II Vennesla kommune Avkastningsoversikt per måned Markedsverdi Månedlig avkastning, % Avkastning hittil i år, % Forvaltningsoppdrag MNOK jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hittil i år Indeks Forskjell BlueBay IG Euro Agg 17,2 0,0 0,0 0,7 1,0 0,5 0,9 1,0 1,0 5,3 6,6-1,3 Danske Inv. Global EM 3,5-3,3-0,8 4,6 2,2 3,0 3,1 4,9 0,0 14,3 12,9 1,4 Danske Invest Norske Aksjer 5,0-2,2 3,3 0,5 2,6 3,5 0,9-1,0 0,1 7,9 9,6-1,6 DNB Obligasjon III 28,4 0,0 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 0,4 0,3 2,8 1,9 1,0 Fondsfinans Spar 2,6 0,5 0,4 0,5 2,6 3,0 3,9-0,6 0,9 11,7 9,6 2,1 Holberg Likviditet 16,1 0,0 0,0 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 1,1 0,6 0,5 KLP Aksje Global Indeks I 15,8-0,1 0,0 0,0 0,5 2,3 4,7 1,0 0,3 8,9 8,8 0,1 KLP AksjeNorge Indeks 1,5-2,4 3,7 1,0 2,9 4,6 2,1-0,9-0,4 10,9 11,2-0,3 Lansdowne Dev. Markets 18,8 1,0 0,6-3,7-2,0 1,5 3,7-0,7 2,3 2,5 6,4-3,9 Nordea Obligasjon III 28,3 0,0 0,0 0,2 0,3 0,6 0,8 0,5 0,2 2,5 1,8 0,7 PIMCO Global IG Credit 17,0 1,3 1,2 0,2 1,0 1,7 0,8-0,1 1,6 7,8 7,6 0,2 Templeton Global Bond Fund 16,9-2,3 1,8 1,7 0,1 2,3 0,5 0,2 1,3 5,6 6,7-1,1 (Avsl) Nordea Likv. Pluss 0,0 0,3 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,3 0,3 (Avsl) Nordea Obligasjon II 0,0 0,9 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,2 0,6 0,6 (Avsl) PIMCO Gl. Bond Fund 0,0 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 2,2-0,2 Totalportefølje MNOK 171,0 0,5 1,0 0,2 0,6 2,1 2,5 0,6 1,3 8,7 Totalportefølje (%) 0,3 0,6 0,1 0,4 1,3 1,5 0,3 0,8 5,4 5,4 0,0 Referanseindeks (%) 0,5 0,3 0,3 0,7 1,0 1,4 0,4 0,6 S.19 Dato

78 Venneslaheimen stillingsstørrelser Fakta Ant. Ansatt: Drift, helgest +Justert for komb st Årsverk: Drift, krav AML +/- kombinerte st. 65,94 75,91 78,97 82,94 Gjennomsnittlig stillingsprosent pr ansatt 0,54 0,54 0,51 0,59 Faste hjemler/årsverk i godkjent budsjett 65,94 75,91 78,97 79,61 Antall personer i hele stillinger Antall personer i rene helge stillinger Årsverk med assistenter i fagstilling 0,94 Antall ansatte som ønsker større stilling 37 Hægelandsheimen stillingsstørrelser Fakta Ant. Ansatt: Drift, helgest +Justert for komb st Årsverk: Drift, krav AML +/- kombinerte st. 24,1 23,7 23,75 23,97 Gjennomsnittlig stillingsprosent pr ansatt 0,55 0,55 0,54 0,54 Faste hjemler/årsverk i godkjent budsjett 24,10 23,70 23,75 23,97 Antall personer i hele stillinger Antall personer i rene helge stillinger Årsverk med assistenter i fagstilling 0,15 Antall ansatte som ønsker større stilling 9 Enhet for habilitering st. størrelser Fakta Ant. Ansatt: Drift, helgest +Justert for komb st Årsverk: Drift, krav AML +/- kombinerte st. 43,1 57,19 68,66 Gjennomsnittlig stillingsprosent pr ansatt 0,47 0,48 0,57 Faste hjemler/årsverk i godkjent budsjett 43,1 57, Antall personer i hele stillinger Antall personer i rene helge stillinger Årsverk med assistenter i fagstilling 12,65 Antall ansatte som ønsker større stilling 30

79 Hjemmetjenesten stillingsstørrelser Fakta Ant. Ansatt: Drift, helgest +Justert for komb st Årsverk: Drift, krav AML +/- kombinerte st. 64,6 62,4 74,35 75,06 Gjennomsnittlig stillingsprosent pr ansatt 0,59 0,55 0,56 0,60 Faste hjemler/årsverk i godkjent budsjett 64,60 62,40 74,35 74,54 Antall personer i hele stillinger Antall personer i rene helge stillinger Årsverk med assistenter i fagstilling 1,2 Antall ansatte som ønsker større stilling 30 Enhet for psykisk helse st.størrelser Fakta Ant. Ansatt: Drift, helgest +Justert for komb st Årsverk: Drift, krav AML +/- kombinerte st. 19,1 19,1 26,42 26,42 Gjennomsnittlig stillingsprosent pr ansatt 0,73 0,68 0,63 0,63 Faste hjemler/årsverk i godkjent budsjett 19,10 19,10 26,42 26,42 Antall personer i hele stillinger Antall personer i rene helge stillinger Årsverk med assistenter i fagstilling Antall ansatte som ønsker større stilling Hovedkjøkkenet stillingsstørrelser Fakta Ant. Ansatt: Drift, helgest +Justert for komb st Årsverk: Drift, krav AML +/- kombinerte st. 9,5 9,5 14,8 15,3 Gjennomsnittlig stillingsprosent pr ansatt 0,63 0,63 0,59 0,59 Faste hjemler/årsverk i godkjent budsjett 9,50 9,50 14,80 15,30 Antall personer i hele stillinger Antall personer i rene helge stillinger Årsverk med assistenter i fagstilling Antall ansatte som ønsker større stilling

80 Oppsummering i seksjonen Sum årsverk i enhetene i seksjonen 292,4 Sum antall ansatte i drift ienhetene i sekjonen 497 Gj.snittlig st.størrelse i enhetene i seksjonen 0,59 Antall ansatte som ønsker større stilling 106 Antall ansatte i hele stillinger 93 Vennesla Organisasjonsseksjonen Hans-Thomas Nicolaisen, rådgiver

81 60/14 Plan for utvikling av helse og omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot Revidert plan. Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 122 Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Plan- og økonomiutvalget /14 3 Kommunestyret /14 6

82 PLAN FOR UTVIKLING AV HELSE OG OMSORGSTJENESTENE I VENNESLA KOMMUNE MOT 2030 Revidert september

83 Innhold Innledning... 3 Verdigrunnlag... 4 Befolkningsprognoser mot Samhandlingsreformen... 7 Brukergruppene... 8 Brukermedvirkning... 9 Ansatte Helse og omsorgstjenestene Mål: Generelt om helse- og omsorgstjenestene Folkehelsearbeid Planlegging av boliger / tomter Handlingsplan / tiltak Prioriterte tiltak - utbygging/ansatte: Revidert plan bygger på følgende fagplaner: Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2030 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til personer med utviklingshemming i Vennesla kommune, Plan for rehabilitering i Vennesla kommune, Plan for fysioterapitjenester i Vennesla kommune, Plan for Frisklivsentralen, mot Plan for utvikling av psykisk helsearbeid i Vennesla kommune, Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Ruspolitisk handlingsplan for Vennesla kommune, politisk vedtatt Plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten, IKT- strategiplan for Vennesla kommune. 2

84 Innledning Denne planen er en revidert utgave av Plan for utvikling av omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot I denne utgaven er helse og samhandling tatt med som nye områder. Dette fordi samhandlingsreformen trådte i kraft fra 1.januar 2012 og det er opprettet en helse og omsorgsseksjon i kommunen. Utover det er fokus på forebygging, brukermedvirkning og frivillighet forsterket og det er foretatt justeringer sånn at planen samt tiltak er i samsvar med dagens situasjon. Verdigrunnlaget er ikke endret. I hovedsak er det en plan som peker på hvilken utvikling av dette tjenesteområdet kommunen ønsker å ha, og hvilke tiltak som bør gjennomføres. Planen er et grunnlag for videre arbeid med kommuneplanens langsiktige del og de årlige rulleringer av 4 årige økonomiplaner og årsbudsjett. Arbeidet er en oppfølging av Levekårsvedtak 3/14 16.jan.2014 Utvikling av helse og omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot 2030 Planen er utarbeidet med bakgrunn i: Samhandlingsreformen: Lov om helse og omsorgstjenestene og lov om folkehelse. St.meld. 29 ( ) «Morgendagens omsorg», St.meld. 34 ( ) Folkehelsemeldingen og ellers tilsvarende statlige meldinger/rundskriv Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle, okt Helsedirektoratet IS Interne fagplaner for områdene demens, rus, rehabilitering, psykisk helsearbeid, habilitering, fysioterapi, friskliv, rusproblematikk, helsestasjon, skolehelsetjeneste IKT strategiplan og boligutvikling. Fagplanene er veiledende og ikke politisk vedtatt. Det er lagt vekt på at planen skal være kortfattet, oversiktlig og enkel i sin form. Derfor er det lite beskrivelser og forklaringer fra de skriv som ligger til grunn. Det anbefales derfor at grunnlagsmaterialet leses for å få bedre innsikt i bakgrunn for planen. Befolkningsframskrivingen for Vennesla kommune viser at antall eldre (80+) blir noe redusert fram til 2025, mens de yngre eldre (70-79 år) vil øke kraftig i perioden. Men mange andre forhold enn andelen eldre i befolkningen vil påvirke tjenestebehovet i framtiden. I følge Folkehelseprofilen skårer Vennesla kommune høyere enn landsgjennomsnittet i forhold til blant annet andelen innbyggere med overvekt, muskel/skjelettsykdommer samt psykiske symptomer og lidelser. Dette bildet forsterkes av kommunehelsetjenestenes utviklingstall/statistikk som viser en betydelig økning av antall brukere fra Hovedtyngden er unge kvinner mellom år. (jfr. Fagplan for psykisk helse, 2015). Parallelt med dette vil også eksterne endringer påvirke kommunens oppgaver. Sørlandet Sykehus (SSHF) har høsten 2014 sendt Utviklingsplan 2030 på høring. Nasjonal helse og sykehusplan er planlagt å komme høsten 2015, i tillegg til varslet kommunereform og primærhelsemelding. Forslag i SSHF sin utviklingsplan og i Samhandlingsreformens intensjon er at flere av dagens sykehusoppgaver skal overføres til kommunene. Dette vil skape ytterligere prioriteringsutfordringer, som gjør det vanskelig å realisere foreslåtte tiltak i reviderte fagplaner. Hvilke statlige overføringer kommunen vi vil få til disposisjon for kommende periode er høyst usikker. Det ligger per i dag ingen føringer fra staten om at kommunene vil få overført økte midler. Vi må derfor forvente større omstillinger innen helse og omsorgstjenestene og strammere prioriteringer enn det som følger av den demografiske utviklingen i planperioden. Det vil 3

85 være avgjørende å skape kostnadseffektive tjenestetilbud som fortsatt sikrer innbyggerne et trygt og kvalitetsmessig godt tilbud. Grensesnittet mellom kommune og frivillighet må justeres og innenfor de mest spesialiserte kommunale helsetjenestene bør vi i planperioden ha større fokus på å vurdere interkommunalt samarbeid om tjenestetilbudet. Revideringen av planen er foretatt av administrasjonen i samarbeid med Levekårsutvalget. Brukerne har deltatt i planarbeidet. Se under kapittelet om brukermedvirkning, samt vedlegg. Arbeidsgruppene for revidering av fagplanene har bestått av representanter fra administrasjonen samt tillitsvalgte. Verdigrunnlag Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2030 tar utgangspunkt i at brukerne er innbyggere i kommunen fra unnfangelse til grav. Som medlem av et samfunn har vi både ansvar og rettigheter. Det enkelte menneske har sosiale og kulturelle ressurser som det er behov for. Det er helsefremmende å bli sett med de ressurser en til enhver tid har - og oppleve seg som aktiv deltaker i et fellesskap. Utfordringen er på hvilken måte og i hvilken form brukerne kan bidra med sine ressurser. Det er ved å gi at en får! Omsorgstjenesten i Vennesla skal ha respekt, likeverd/anerkjennelse, romslighet/overbærenhet og rettferdighet som grunnleggende verdier. Dette skal prege relasjonene mellom oss og formidles i det arbeidet som utføres. Tillit til hverandre er grunnleggende. Basis for omsorgsarbeidet er forholdet mellom personell, arbeidsgiver, brukere og pårørende. Det gode møtet har stor verdi og det må inneholde respekt og vennlighet. Det gode møte krever tid. Arbeidet må utføres med integritet og redelighet og være godt planlagt og i samsvar med lover og regler. Bevisstgjøring av etiske spørsmål er avhengig av at arbeidsgiver må sette av tid til refleksjon og diskusjon, og ta dette alvorlig. Følgende prinsipper skal ha fokus hos oss: Vise respekt for den enkeltes egenverdi uavhengig av hvem eller hvor man er. Ha respekt for, å etterkomme den enkelte, brukers selvbestemmelsesrett. Alle er likeverdige og vi må akseptere forskjelligheter og ha god dialog. Unngå relasjoner som kan føre til utnyttelse av den andre. Alle må aktivt ønskes med i fellesskapet. Hjelpe og bry seg om hverandre. Ærlighet, vi holder det vi lover. Helhetlig omsorg for den enkelte. Respektere og verne om den enkeltes privatliv. Bruker opplever trygghet i en hjelpesituasjon. 4

86 Befolkningsprognoser mot 2030 De nye befolkningsprognosene viser endringen i den eldre delen av befolkning for Vennesla fra 2014 til I tillegg til tall for hele Vennesla har vi lagt inn nye trendprognoser som viser forventet aldersfordeling mellom øvre og nedre Vennesla, samt dagens aldersfordeling på sykehjemsplassene pr Tabell 1: Befolkningsframskriving for aldersgruppene 65 år til 90 år + år i Vennesla kommune År/alder år år år år år 90+ år Endring % 27,8 48,4 60,2 57,9 17,3 1,1 Kilde: Uberg, Kristiansand kommune Tallene i tabellen viser tall pr og fremskrevet for 2015, 2020, 2025 og Økning målt i prosent er endringen fra 2014 fram til Tabellen viser at den største økning i antall eldre i Vennesla vil komme i den siste del av perioden. Dette avviker fra tidligere prognoser. Tidligere dødelighet enn landsgjennomsnittet og større utflytting blant de yngre eldre de siste 10 årene ligger til grunn for disse nye befolkningsprognosene. Det har også vært en betydelig vekst i antall 90 åringer fra 2006 til 2014, så noe av tidligere antatt økning er kommet med i forrige periode. Tabell: Økning i antall eldre år fra Kilde: Uberg, Kristiansand kommune Tabellen for viser at det har vært en økning i 90+ fra 2006 til Det kan forklare at noe av økningen er allerede tatt (jfr. tidligere tabeller). Særlig stort press på sykehjemsplasser for demente har vært merkbart. En betydelig nedgang i antall over 80 år frem til 2020 kan kompensere for dette de neste årene. 5

87 Tabellene under viser trendprognosen fordelt på Vennesla sør, Øvrebø og Hægeland. Kilde: Uberg, Kristiansand kommune Tabellen viser en økning i aldersgruppene år for nedre Vennesla, mens det er en liten nedgang i aldersgruppene 80+ de fem første årene, og en vekst fra år Kilde: Uberg. Kristiansand kommune, Tabellen viser at det er økning i aldersgruppen år på Øvrebø og noe økning blant år, mest fra år Kilde: Uberg. Kristiansand kommune, Tabellen viser en økning i aldersgruppen år på Hægeland frem til Samtidig ventes det en tydelig nedgang i antall 80 og 90-åringer frem til år

88 Dagens sykehjems- og omsorgsleilighet beboere. Fordelt på alders og kjønn Alder Kvinner Menn Sum Sykehjem Omsorgsboliger Sum totalt Tabellen viser aldersfordelingen pr på de som da har sykehjemsplass og omsorgsbolig. Sykehjemsplassene omfatter kun langtidsplasser på Hægelandsheimen og Venneslaheimen. Omsorgsboliger omfatter Venneslatunet, Venneslagården, Venneslaveien, Hægelandsheimen omsorgssenter. (Det må tas høyde for at dette er en manuell telling, og at ikke alle omsorgsleilighetene er talt med). Tabellen viser at hovedtyngden av de som bor på sykehjem er de eldste eldre, samt at det er flest kvinner. Det henger sammen med at kvinner statistisk lever lengre enn menn. Tallene underbygger at det vil bli behov for sykehjemsplasser/ omsorgsboliger med heldøgnsomsorg i slutten av perioden når vi får en stor økning av aldersgruppen år. Framskriving av antall mennesker med demens, år fra År / / / / / /- Sum +/- år år år år år Tabellen over viser framskriving av forventet antall personer med demenssykdom fordelt etter 5-årsgrupper i perioden fram til Framskrivingen bygger på dagens befolkningsgrunnlag fra 65 år til 90 år +. Disse gruppene er ganget med nasjonal prognose for demenssykdom i de ulike aldersgruppene. Tabellen viser at fra kan vi vente en økning i antall demente. I første periode, fra , forventes det en økning av yngre demente, men samtidig en reduksjon av de eldste innbyggerne slik at totalsummen ikke forventes å øke. Yngre mennesker med demenssykdom vil trenge andre tjenester enn eldre, og det er ekstra viktig at vi i kommunen tilrettelegger for gode avlastningstiltak for pårørende til demente. Her vil det være behov for individuelt tilrettelagt tilbud, gjerne i form av hjemme-avlastning på timesbasis. Samhandlingsreformen I 2012 startet «Samhandlingsreformen». Den har hatt stor betydning for kommunene med endringer og økning i både ansvarsområde og oppgavefordeling mellom sykehusnivået og kommuner. Fra har kommunene hatt en kommunal medfinansieringsplikt for somatisk sykehusbehandling på 20 % av sykehuskostnadene. Samtidig har kommunene fått overført tilsvarende midler via statlige overføringer. Målet med dette finansieringssystemet var å motivere kommunene til å jobbe mer forebyggende. Hvis kommunen klarte å redusere antall sykehusopphold ved å forebygge bedre og/eller bygge opp egne kommunale tilbud, ville det kunne gi en økonomisk gevinst for kommunene. 7

89 Nå har ny regjering vedtatt at medfinansieringsplikten skal opphøre fra For Vennesla kommune er det en ulempe da vi fram til nå har oppnådd en økonomisk gevinst av denne ordningen. Målene for samhandlingsreformen Gi økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Dempet vekst av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Samhandlingsreformen, ny Folkehelselov og ny Lov om kommunale helse og omsorgstjenester stiller store krav til kommunens omsorgstjenester. Kommunen har i 2012 inngått en overordnet samarbeidsavtale, samt 13 delavtaler med Sørlandet sykehus (SSHF). Gjennom disse avtalene er kommunen og sykehuset forpliktet til tett samhandling. Dette medfører endrede rutiner, endrede og nye oppgaver som har stor betydning for utviklingen. For Vennesla og Iveland kommune er det etablert to plasser for kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) på Venneslaheimen. Fram til har disse plassene vært finansiert med betydelige statlige midler (3,2 mill). Fra 2016 er det uvisst hvordan disse plassene skal finansieres videre. Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF) har utarbeidet en langsiktig plan, kalt Utviklingsplan 2030, som er på høring i kommunen høsten Denne skisserer oppgaver som sykehuset planlegger å redusere og som vil bety oppgaveoverføring til kommunene. Vi vet blant annet at innen rehabilitering og psykiatri vil mye av dagens sykehustilbud bygges ned og det vil kreve økt kommunalt tilbud. Oppgaveoverføring gjelder også for flere andre oppgaver som i dag utføres av sykehuset. I tillegg er det planlagt en ny nasjonal Helse og sykehusplan høsten 2015, og en primærhelsemelding, som vil legge føringer for kommunehelsetjenesten. Vi må derfor forvente større omstillinger innen helse og omsorgstjenestene og strammere prioriteringer enn det som følger av den demografiske utviklingen i planperioden. Det vil være avgjørende å skape kostnadseffektive tjenestetilbud som fortsatt sikrer innbyggerne et trygt og kvalitetsmessig godt tilbud. Grensesnittet mellom kommune og frivillighet må justeres og innenfor de mest spesialiserte kommunale helsetjenestene bør vi i planperioden ha større fokus på å vurdere interkommunalt samarbeid om tjenestetilbudet og tjenesteutvikling. Brukergruppene Brukere i denne planen er personer som mottar helse og omsorgstjenester i Vennesla kommune. Til grunn for alle tiltak ligger det et helhetlig syn på brukerne, og et fokus på den enkeltes ressurser. Alle brukere har egne ressurser og skal være aktive deltakere i eget liv så lenge som mulig. Et økende antall eldre i slutten av planperioden vil øke behov for tjenester til denne gruppen. Et fokus på demens, psykiske lidelse hos eldre og sammensatte lidelser er nødvendig. Vi vet at helse og sykelighet henger nøye sammen med alder. For de fleste er det sånn at jo lenger en lever, desto flere sykdommer må en leve med. Fremtidens eldre vil i større grad ha høyere utdanning, bedre økonomi, bedre boforhold og bedre helse enn dagens eldre har. De vil også være mer teknologivante og vil bestemme mer på egenhånd. Det er derfor rimelig å forvente at de eldre i stor grad planlegger sin egen alderdom samt er aktive deltakere i lokalmiljøet i større grad. 8

90 Det har i Vennesla vært en sterk vekst av yngre brukere av omsorgstjenester de senere år. Nye problemstillinger i forhold til psykiske lidelser og rus er en av årsakene til dette. Antall brukere innen Enhet for psykisk helse har økt med 42 % fra perioden fra Hovedtyngden er unge kvinner mellom år. Det er i tillegg grunn til å tro at et stigende antall rusavhengige vil medføre behov for ytterligere økning av omsorgtjenester. Yngre med forskjellig type atferdsproblematikk har vært økende. Det samme gjelder for personer med store funksjonshemninger etter ulykke eller sykdom. Personer med utviklingshemming har vært en gruppe med et forholdsvis stabilt antall, samtidig er antallet høyere i Vennesla enn landsgjennomsnittet. Høyere levealder, ny helseutfordringer og større overlevelsesgrad de senere år har medført økning av omsorgstjenester for yngre brukere. Foreldrene har omsorgsplikt for sine barn. Omsorgstjenester fra kommunen gis i de tilfeller der omsorgsbehovet er betydelig større enn omsorgsarbeid foreldre generelt har. Det er viktig å få holdninger som ikke sykeliggjør hele grupper. Videre er det viktig for alle brukere å være aktive deltakere og ikke bare være passive mottakere. Vi må få frem ressursene også hos dem som er i faresonen for å bli mottakere av tjenester og de som allerede er mottakere av tjenester/pensjon/trygd. Dette bør og kan utgjøre et betydelig bidrag til den private/frivillige omsorgen. Opplæring og informasjon til brukerne om deres egen sykdom og hvilke metoder og tiltak som er aktuelle, og opplæring i hvordan mestre egen livssituasjon (LMT- Lærings og mestringstilbud) vil være et viktig forebyggende tiltak framover. Dette vil være med til å skape trygghet for situasjonen, forebygge forverring av sykdom og/eller unngå økte lidelser. Dette er lavterskeltilbud som vi vil videreutvikle i samarbeid med Knutepunktet og sykehuset. Brukermedvirkning En forutsetning for reel individuell brukermedvirkning er at en har god relasjon og kommunikasjon mellom bruker og helsepersonell. Brukernes forståelse og innsikt i egen sykdom og helse er en unik kunnskapskilde som skal benyttes for å forberede og tilpasse tjenestene best mulig. Brukermedvirkning er både en formell rettighet, en etisk og juridisk forpliktelse for helse og omsorgspersonell og et helt nødvendig virkemiddel for god behandling/helsehjelp. Der brukeren ikke selv kan medvirke må pårørende involveres tilsvarende. For at brukerne skal ha mulighet til og delta må de få en informasjon som de forstår og de må bli tatt tidlig med inn i planprosessene. Det ble foretatt et fokusgruppeintervju med sju personer over 60 år på Venneslastua i februar De ble blant annet spurt om hvordan de kunne medvirke til brukermedvirkning i planlegging av omsorgstjenestene De mente at å bli innkalt til møte i grupper på stk der de samtalte om temaet og prøvde å se løsninger ville være en god måte å få medvirket på. Dette ble gjennomført i mai Tre grupper for eldre og en gruppe pårørende til utviklingshemmede. Resultatet fra disse ligger som vedlegg til planen. En bør være innovativ på dette felt og søke nye metoder og måter for medvirkning som er i tilpasset dagens utvikling. Ved større endring i medvirkning fra brukerne er det viktig med fokus på en holdningsendring hos ansatte. Det skal være brukermedvirkning på beslutningsprosessene som gjøres innen omsorgstjenesten. Beslutningene skal bygge på en helhetsvurdering ut fra personalets vurdering og brukers kunnskap og erfaring om egen livssituasjon. Vi skiller her mellom brukermedvirkning på systemnivå og på individnivå: 9

91 Individnivå: Planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenester til den enkelte skal foregå i et samspill mellom bruker og tjenesteyter. For brukere som ikke har ressurser til brukermedvirkning på eget tjenestetilbud, må dette sikres gjennom nært samarbeid med pårørende. Personalet må benytte metoder/måter å utføre tjenesten på som ivaretar den enkeltes ønske så langt det er mulig. Individuell plan skal tilbys der bruker har behov for langvarige og koordinerte tjenester. (jf. Helse- og omsorgstjenesteloven, 7-1). For at bruker skal kunne ivareta egenmestring må den enkelte ha kunnskap om egen sykdom og funksjonssvikt. Det bør satses på informasjon og brukeropplæring. Systemnivå: Brukerorganisasjonene skal behandle saker som er særlig viktige for personer med nedsatt funksjonsevne (unntatt på individnivå) (jfr. Rundskriv Q- 21/2012). Sakene legges skriftlig fram for rådet og rådets uttalelse skal vedlegges saksdokumentene som skal politisk godkjennes (Jf. 5 i Lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Kommunelovens 59) Brukerorganisasjonene er representert på ulike nivåer for å ivareta brukernes interesser, og med basis i brukerkompetansen skal de bidra til å utvikle gode tjenester i kommunen. Brukerstyring av ordninger eller virksomheter bør vurderes i flere sammenhenger. Utvikle nye måter for medvirkning, både på individuelt og systemnivå. Ansatte Mål: Være en attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere nok arbeidskraft, samt ha kvalifiserte og motiverte ansatte. Vennesla kommune ønsker at kommunens ansatte skal gjenspeile befolkningens sammensetning. En forutsetning for nytenkning og innovasjon er at ansatte sees på som medspillere og ressurser. Endringsprosesser som ikke er forankret hos ansatte er sjelden vellykket. Opplæring på felt som forebygging, brukermedvirkning, samhandling må ha fokus. Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen, vil det bli knapphet på kvalifisert arbeidskraft utover i perioden. Vi må derfor være særlig opptatt av å søke både nye og erfaringsbaserte løsninger for å sikre nok og kvalifisert arbeidskraft. Fokus på kompetanseheving, likestilling, deltid/heltid, fleksible arbeidstidsordninger, likelønn, arbeidsmiljø og effektiv bruk av velferdsteknologi er stikkord. Se også Kommuneplanen Samfunnsdel (pkt og 6.2). 10

92 Helse og omsorgstjenestene Mål: Helhetlige og effektive helse- og omsorgstjenester. Kommunens omsorgstjenester står ovenfor stadig nye utfordringer som er spennende, krevende og stadig i endring. Nye brukergrupper kommer til. Eksisterende brukergrupper endres i omfang og størrelse. Utfordringene ligger i evne og mulighet til å utføre oppgavene i et krysningspunkt mellom brukernes behov, juridiske retningslinjer nedfelt i lovverket, og de ressurser som er tilgjengelige til en hver tid både personalmessig og økonomisk. Strategi: Helse og omsorgstjenestene skal gis på et faglig forsvarlig nivå, tilpasset den enkelte bruker Hjemmetjenesten skal prioriteres. Det skal legges til rette for at brukeren skal kunne være mest mulig selvhjulpen og kan bo i sitt eget hjem. Ny teknologi skal ta i bruk og utnyttes slik at vi får en mest mulig effektiv tjeneste Tjenestene kan ikke utføres av kommunen alene. En må søke å styrke frivillig engasjement fra familie, lokalsamfunn, organisasjoner o.a. Ha fokus på den enkeltes behov og komme tidlig inn med tilrettelegging i hjemmet Legge til rette for at brukere kan delta med sine ressurser. Øke heldøgnstilbudet tilpasset den demografiske utvikling i befolkningen. Jfr. Kommuneplanen Samfunnsdel (pkt ). Generelt om helse- og omsorgstjenestene Morgendagens omsorgstjeneste skal skape tjenestetilbudet sammen med brukerne, samhandle med pårørende, ta i bruk velferdsteknologi og mobilisere lokalsamfunnet på nye måter. Nytenkning og innovasjon må føre til utvikling av nye modeller, metoder og organisering av tjenestene. Vi er i et samfunn i endring. Det krever at vi oppretter nye tjenester tilpasset nye behov, mens tjenester som er blitt overflødige går ut. Fleksibilitet er nødvendig. Frivillige inn i tjenestene Det er viktig å engasjere flere i frivillig arbeid på helse- og omsorgssektorens område. Dette skjer imidlertid ikke av seg selv, men må dyrkes og vedlikeholdes. Her er det viktig med systematisk rekruttering, god organisering, koordinering og opplæring. For å motivere flere frivillige til å bidra inn mot helsetjenestene vil det være viktig at de opplever å bli verdsatt og at de får nødvendig veiledning og påfyll. Det er viktig at helse og omsorgsenhetene hele tiden tenker nytt innen dette feltet for å beholde og utvikle samarbeidet med enkeltpersoner og eller organisasjoner. Pårørendesamarbeid må styrkes Pårørende og de nærmeste til brukerne i de kommunale tjenestene er mange og har ulike livssituasjoner. De utgjør en stor del av omsorgen for brukerne uten at en finner konkrete tall på det i statistikker. Denne «skjulte tjenesten» har fått lite oppmerksomhet, men er av vesentlig verdi både for den enkelte bruker og for omsorgstjenestene. Det må utvikles tiltak som støtter, veileder og avlaster pårørende og en må finne gode og mer systematiske måter å samhandle med pårørende på. 11

93 Forebygging og helsefremming i omsorgstjenestene Tjenestene må tilrettelegges slik at den enkelte hjelpetrengende er mest mulig selvhjulpen og kan bo i eget hjem. For å fremme bedre helse, mer deltakelse og større selvhjulpenhet hos eldre må en endre samfunnet så det blir mer aldersvennlig. Tjenesten må formes slik at den enkelte får mer målrettet hjelp til å klare seg selv lengre og det må prioriteres tiltak som forebygger sykdom og som identifiserer og behandler kronisk sykdom tidlig i forløpet. Et sosialt liv, en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, er viktig for alle Det bør legges vekt på aktivisering både sosialt og fysisk, gjennom mer tverrfaglige tilbud og økt oppmerksomhet på brukernes sosiale, eksistensielle og kulturelle behov. Dette forebygger ensomhet og også andre plager. Rehabilitering etter brudd og operasjoner må prioriteres i større grad i kommunen. Hverdagsrehabilitering og forebygging skal være grunnleggende. Velferdsteknologi gir folk mulighet for å bedre mestre eget liv og helse, og bidrar til at folk kan bo lenger i eget hjem på tross av nedsatt funksjonsevne. På dette felt er det stor utvikling og det er viktig og videreutvikler tjenesten med tanke på å kunne utnytte ny teknologi. God kvalitet på tjenestene Kommunen skal sikre at det er god kvalitet på tjenestene ved å ha tilstrekkelig kapasitet, fokus på individuell tilrettelegging av tjenestene, brukermedvirkning og god kompetanse hos tjenesteyterne. Det skal være en objektiv, faglig og juridisk vurdering som utløse den enkeltes rett til tjenester fra kommunen. Helse og omsorgstjenesten består av en tjenestekjede der det er viktig at alle ledd fungerer like godt. For å nå målsettingen om at den enkelte skal kunne bo hjemme med store fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, må det satses på tilstrekkelig tverrfaglige hjemmetjenester. Det må være muligheter for tilrettelagt bolig, oppfølging av helsetjenester og omsorgstjenester, rehabilitering o.l. i eget hjem når du trenger det. I tillegg må det gis mulighet for avlastning både på dagtid, kveld og på døgnbasis. Dette er viktig for at pårørende ikke blir utslitt og at vi bidrar til å forhindre at de selv får behov for hjelp. Bare de som av helt ekstraordinære helsemessige grunner ikke kan bo hjemme eller i tilrettelagt bolig, skal være på sykehjem over lengre tid. Tjenester spesielt tilrettelagt for demente må prioriteres. Det er i dag mangel på hjemmetjenester, dagtilbud og avlastning tilrettelagt for denne gruppen. Jordmortjeneste og barselomsorg Kort liggetid på føde/barselavdelingen stiller større krav til tett oppfølging fra kommunehelsetjenesten. Det er et betydelig gap i dagens barselomsorg fra utskrivning og til helsestasjonen overtar, med store variasjoner i innhold og kvalitet på tjenesten. Barselomsorgen må styrkes og ses i sammenheng med svangerskapsomsorgen. Våren 2014 kom derfor Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, IS Sentrale anbefalinger er hjemmebesøk av jordmor til alle og en forutsigbar oppfølging. Risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn, tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden som en videreføring av svangerskapsomsorgen. Jordmortjenesten vil videreutvikle tjenesten til også å innbefatte barselomsorgen. Befolkningsutvikling og folkehelseprofil Vennesla passerte nylig innbyggere. Kommunen har en jevn befolkningstilvekst og store levekårsutfordringer. Folkehelseprofilene fra folkehelseinstituttet viser at Vennesla ligger høyt på statistikken i forhold til KOLS, diabetes, overvekt og hjerte og karsykdommer. Muskel og skjelettplager er også en stor diagnose gruppe i Vennesla kommune (Regionplan Agder, 2014). Dette samsvarer med nasjonale tall i forhold til overvekts-problematikk, livsstilssykdommer og inaktivitet. Det foreligger ingen tall på barn og unge innenfor Folkehelseprofilene, men nasjonale tall påpeker at ca. 15 % av barn og unge er i risikofaktor for overvekt (Nasjonale retningslinjer, 12

94 barn og unge, Helsedirektoratet, 2010). Tall fra vektmålinger på 3. og 8. klasser i Vennesla kommune 2013/2014 viser at 17.3 % er overvektige i 3.klasse og 17.5 % er overvektige i 8 klasse. Overvekt er en risikofaktor for andre livsstilssykdommer og er derfor viktig å forebygge. For å hindre konsekvensene av overvekt er det viktig å starte med forebygging tidlig. Et helsefremmende tilbud for barn med familie vil derfor være viktig forebyggende arbeidet i kommunen Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er kanskje det aller viktigste i forhold til å utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. For eksempel vet vi at kulturell og sosiale deltakelse er svært viktig og helsefremmende, samt at endringer til et mer usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet er en stor helse-utfordring. Forebygging er en prioritert oppgave i samhandlingsreformen og i Folkehelseloven. Folkehelseloven skal gjelde for alle områder i den kommunale virksomheten. Vennesla kommune vil arbeide etter Folkehelselovens krav og intensjoner. Selv om helse i stor grad bestemmes av faktorer som ligger utenfor helsesektoren, foregår det mye viktig folkehelsearbeid også i helse og omsorgstjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle i det brede befolkningsrettede folkehelsearbeidet, for eksempel å avdekke problemer, intervenere tidlig i problemforløp og sørge for iverksetting av tiltak eller henvisning til andre instanser. Studier viser at tjenesten benyttes uavhengig av sosial status. Tjenesten kan derfor bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Helsestasjonsvirksomheten skal ivareta det helhetlige, forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot alle barn og unge 0-20 år, og til gravide som ønsker å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjonen. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud. Planlegging av boliger / tomter Kommunen må allerede på planstadiet sikre at det blir tomter i nye byggefelt for personer som trenger tilrettelagt bolig. Kommunen må styre denne utviklingen. Det bør være tomter som kan benyttes av private, kommune eller boligstiftelse, og det må være store tomter som det for eksempel kan bygges bokollektiv på. Dette må inn i kommuneplanens arealdel nå. Enhet for byggforvaltning er den instans i kommunen som har ansvar for at arbeidet blir samordnet og oversiktlig. Samme instans bør også følge opp vedtak som blir gjort. Dette er uavhengig av om det bygges i kommunal eller i privat regi. 13

95 Handlingsplan / tiltak Rådmannen er ansvarlig for å utrede og utvikle tjenestene i samsvar med planens intensjon ved å sette fokus på følgende felt: Forebygging: Brukernes egne ressurser, samt aktivitet og deltakelse. Dette fokus skal være grunnleggende for alle tjenester. Brukermedvirkning: Vurdere og evt. innføre nye metoder for økt brukermedvirkning og opplæring ansatte. Opplæring og informasjon til brukere: Lage en strategi for informasjon og opplæring av brukere for å mestre egen livssituasjon. Pårørende: Utvikle systematiske måter å samhandle med pårørende på. Styrke samarbeidet i den enkelte enhet. Frivilligmelding. Lage en Frivilligmelding for Vennesla kommune. Denne skal vise strategi for arbeidet opp mot og for frivillige organisasjoner og enkeltpersoner fremover. Samhandling: Følge opp og videreutvikle tjenestene ved å tilrettelegge internt i kommunen for å nå målene med reformen, samt følge opp og samhandle med sykehuset, legetjenesten og andre som måtte være aktuelle. Planlegge for overføring av ansvar for psykisk helse fra Tverrfaglig samarbeid: Vurdere nye løsninger. Barn og unge: Styrke det psykiske helsearbeidet blant barn og unge i kommunen. Videreutvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn av psykisk syke, og eller barn med foreldre som misbruker rusmidler- og barn og unge som utsettes for vold og overgrep. Barseloppfølging: Utrede ordningen i forhold til avtale med SSHF. Utrede og utvikle tjenester tilrettelagt for demente. Rehabilitering. Vurdere behov, etter utviklingsplan for SSHF. Hverdagsrehabilitering: Utvikle og innføre denne metoden i hjemmetjenesten. Utvikle retningslinje for systematisk oppfølging av personer med psykiske lidelser og rusutfordringer. Ruspolitisk handlingsplan for Vennesla kommune: Følge opp tiltakene. Velferdsteknologi: Oppfølging og gjennomføring av tiltakene i ny plan for velferdsteknologi. Sykehjemstjenesten: Opprettholde nok korttidsplasser. Vurdere bruken av sykehjemsplasser og behovet for rehabiliteringsplasser. Det bør sees på helhetlig, særlig i forhold til utsettelsen av boligbygging for demente og sykehusets planlagte reduksjon av døgnplasser innen rehabilitering og psykiatri. 14

96 Omsorgsboliger: Vurdere behov for nye omsorgsboliger. Støttekontaktordningen: Videreutvikle denne ordningen i tråd med ny forskning. Utrede muligheter for samordning av tjenestene på Måneglytt og Lomtjønn. Utvikle samarbeidet mellom fysioterapitjenesten og frisklivssentralen. Plan for fastlegetjenesten. Prioriterte tiltak - utbygging/ansatte: År Planlegge nye boliger (16-24) og dagsenter (15 plasser) for demente. Sikre egnede arealer. Planlegge, og bygge ut, nye boliger for personer med psykiske lidelser og rusutfordringer. 46 boliger forutsatt dekket innen gjeldende budsjettramme. Planlegge, og bygge, nye boliger og avlastningshjem for personer med utviklingshemming nye boenheter. Styrke hjemmetjenesten. Ta høyde for økningen i aldersgruppen år. Hovedsatsning på forebyggende innsats innen hverdagsrehabilitering og tilrettelegging for hjemmeboende med demenssykdom. Utvide dagtilbud og avlastning for hjemmeboende personer med demenssykdom. Vurdere å opprette psykologtilbud i kommunen. År Bygge nye boliger (24) og dagsenter for demente (15). Dette skal fungere som aktivitetstilbud og avlastningstilbud for både hjemmeboende og de som bor i boligene. År Det vil bli behov for ytterligere boliger (24) til demente mot Disse kan bygges i siste del av perioden. 15

97 VEDLEGG til plan for helse og omsorgstjenestene I Vennesla kommune mot Punktvis oppsummering av tilbakemeldinger fra brukerne, mai Tilbakemelding, punktvis oppsummering av det som kom frem når eldre brukere ble spurt om: Hva er det godt liv i Vennesla? Hva kan vi gjøre for å sikre et godt liv som eldre? Hva og hvordan kan kommunen tilrettelegge for at de eldre skal ha et godt liv? Eldrerådet arrangerte bruker møter (maim2014) og det er tre grupper på ca stk. som har kommet med disse tilbakemeldingene. To i nedre Vennesla og ei i Hægeland/Øvrebø. Planlegging av helse og omsorgstjenester i Vennesla kommune. Hva er det gode liv som eldre i Vennesla? Å bli behandlet som et menneske med respekt, og ikke som gammel. Det finnes mange tilbud. Vi må være aktive og benytte oss. Viktig med sosialt nettverk, og ha interesser og hobbyer. Følelsen av å være til nytte og bli brukt. Viktig å ha helse og det å ha venner og familie rundt seg. Få hjelp når det trengs. Hjemmehjelp og hjemmesykepleie må styrkes. Disse må kunne snakke forståelig norsk. For mye rullering og ukjente pleiere. Hensynsfullhet og verdighet når det gjelder dusjing og stell av eldre. Dusjing oftere enn en gang i uka. Hjemmesykepleier må være fleksible og komme på tider som passer pasienten og må ha mer tid til den enkelte. Boligen må ha livsløpstandard, vaktmestertjeneste og teknologiske hjelpemidler uten at det skal koste for mye. Hjelpemidler må være lett tilgjengelig for de som trenger det. Kan hjemmesykepleier formidle slikt behov? Etterlyser informasjon om hvor vi kan henvende oss. Må ha tilstrekkelig antall sykehjemsplasser så en unngår lang ventetid. Muligheter til å komme rundt. Ha besøksvenner. Hva kan vi gjøre for å sikre et godt liv som eldre? Planlegge livet som eldre. Når kreftene minker kan en flytte til lettstelt leilighet nær sentrum. Dette gjelder særlig når en blir alene. Gjøre seg bruk av Venneslastua og aktivitetene der. Engasjere seg i eks. likemannstjenesten for eldre eldre besøker/hjelper eldre. Benytte de mange frivillige tilbud. Eks: nabohjelpen og Frivillighetssentralen. En kan kjøpe seg tjenester fra de mange private aktører. Viktig å være i aktivitet. Velger du å bo i enebolig, må sjøl gjøre jobben. Samles med naboer. Felles bussturer.

98 Hva og hvordan kan kommunen tilrettelegge for at de eldre skal ha et godt liv? Ha gode omsorgstjenester/ hjemmetjeneste. B Legge til rette for at de som ønsker det kan bo hjemme lengst mulig. Venneslastua betyr mye for de som bor på Venneslatunet og i nabolaget. Få ferdig parken bak Venneslaheimen med strandsti og aktivitetsutstyr. Ny storstue på Hægelandsheimen. Hjemmehjelp og husmorvikar. Nærhet til butikk. Kjøring til legesenter og lignende. Bedre lege og fysioterapi hjelp. Eldreombud. En plass der eldre kan henvende seg og få hjelp. Hjelp til å delta på arrangement. Avlastningsplasser. Ungdommens eldrehjelp. Besøksvenner. Ikke blande eldre med rusmisbrukere, psykisk syke og alkoholiserte. Ved plan av nybygg må det settes av alrom. Økt bemanning på Venneslaheimen og Venneslatunet for å gi variert tilbud og trygghet. Utsendte fra hjemmetjenesten må beherske norsk Innspill fra Vennesla lokallag av NFU Planlegging av helse og omsorgtjenestene i Vennesla kommune Hvordan ha det godt som bruker av helse og omsorgstjenestene i Vennesla? Ha et godt dagtilbud der de blir tatt på alvor og respektert. Ha innflytelse og medbestemmelse på egen arbeidssituasjon (her kan Vennesla bli bedre) Støttekontakt og/evt. fritidsleder er veldig viktig Viktig i skolen å få individuelt tilrettelagt tilbud. 2 Hva kan vi selv gjøre for å ha et godt liv som bruker av helse og omsorgstjenestene? Må ha medbestemmelse på jobb og hjemme. Alle må ha utfordringer de kan vokse på. Kvalitetssikre arbeidsoppgavene Utilfredsstillende avlastningsbolig «Bestestua» er et flott samlingssted 3 Hva og hvordan kan kommunen tilrettelegge for at brukerne kan ha et godt liv? Avlastning i egen avdeling adskilt fra boligene. Betjeningen må ha gode holdninger og empati. Alle må ha individuell plan for de daglige gjøremål. Ansvarsgruppa må ha faste møte med pårørende.

99 Ferie og fritid, kommunalt ferietilskudd bør styrkes slik at beboerne som reiser på tur å betale for hjelperne. Ønsker flere kommunale og private bedrifter. Lokale lag og menigheter må i større grad integrere de utviklingshemmede. Vi ønsker at Vennesla skal være ei bygd som viser åpenhet og inkluderer alle og særlig de utviklingshemmede på en god måte Det ble før planprosessen ble satt i gang foretatt et fokusgruppeintervju, 7 personer fra år. Oppsummering av fokusgruppeintervjuet: Om medvirkning på planprosess Ofte lange og uklare planprosesser. Ikke makt uten den politiske forankring. Eldrerådet har bare forslagsmakt. Vanskelig språk. Ikke bare sitte og snakke uten resultat. Foreslo grupper på 10 15, tidlig i prosessen. Kommunikativ planprosess møter disse ønskene. Om helsefremming og forebygging TRYGGHET -Trygge bomiljø, ikke blande med narkomane psykisk syke. Låser dørene nå, hører om tyverier. Tar forhåndsregler nå. Har ikke familie er redd for at hun skal bli syk og ingen finner henne. Noen ser etter i blokka(flere). Venner og nettverk er viktig, da spør de etter en. Fellesskap viktig. Venneslastua er uvurderlig! Kommunale tjenester går inne på utesko, rydder ikke.(bare noen få) Ellers veldig fornøyde. Tilgjengelighet og nærhet til helsetjenester, servicetilbud og offentlig transport. Aktivitet, ansvar selv. Ønsker å være aktiv selv, frivilligsentralen bra. Er mange aktiviteter. Ønsker mer enn bingo på sykehjemmet. Mulighet til fysisk aktivitet eks.turstier. Obs. turstiene trenger merking. Sosialt nettverk og tilrettelagte møteplasser- sosial aktivitet. God helse, både selv og fellesskapet. Komme inn til fysioterapeut, lavterskeltilbud. Hægeland off transport, legetjeneste. Drosje til Hægeland.

100

101 61/14 Høringsuttalelse - Utviklingsplan 2030 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 025 Saksbehandler Ragnhild Bendiksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Plan- og økonomiutvalget /14 3 Kommunestyret /14 7

102 VENNESLA KOMMUNE Seksjon for helse og omsorg Sørlandet Sykehus HF Serviceboks KRISTIANSAND S Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, / / 025;H00;&30 Høringsuttalelse fra Vennesla kommune - SSHFs Utviklingsplan 2030 Viser til høringsbrev datert Vennesla kommune har følgende kommentarer til Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF. Høringsdokument, februar 2014: Overordnet sykehusstruktur Det er viktig at sykehuset i Kristiansand bygges ut for å møte landsdelens behov for helsetjenester slik som beskrevet i rapporten. Regionale helsesentre i foreslåtte modeller for sykehusstruktur Regionale helsesentre spiller en viktig rolle i høringsdokumentet. Det er vanskelig for Vennesla kommune å uttale seg i forhold til dette da det ikke kommer fram hva det faktisk innebærer. Det er behov for å bringe klarhet i hva et RHS er i foreslåtte modeller og på hvilken måte dette vil påvirke helsetilbudet til befolkningen. Modellene må konsekvensutredes med tanke på eierforhold, drifts- og investeringskostnader, vurdering av hvilke spesialiserte tjenester som tenkes inn i RHS-ene og hvilke synergieffekter samlokalisering vil ha for de ulike pasientforløp Overføring av oppgaver Sykehusets forutsetning om at 2/3 av veksten i etterspørsel skal håndteres av de kommunale helsetjenestene, kan ikke danne grunnlag for planlegging av nytt sykehus. Påstanden har ingen forankring, og det foreligger ingen nasjonale strategier som signaliserer finansiering av en slik utvikling. Vennesla kommune er bekymret for at denne forutsetningen vil gi et underdimensjonert sykehus, kommuner som ikke klarer å kompensere og dermed også et uforsvarlig helsetilbud på Agder. Besøksadresse Postadresse Telefon Foretaksregisteret Venneslamoen 1 Seksjon for helse og omsorg VENNESLA Postboks 25 Telefaks Bankkonto E-postadresse 4701 VENNESLA

103 Kommunene opplever allerede i dag at pasientene overføres fra sykehuset i stadig mer sårbare faser. Det er ikke lengre bare omsorgsoppgaver som overføres mellom nivåene, men også i økende grad behandlingsrelaterte oppgaver. Dette krever en annen type kompetanse og økt grad av spesialisering i kommunene. Det må i vurderingene knyttet til oppgaveoverføring også ses på hvordan rekrutteringsutfordringene best kan ivaretas totalt sett. At utfordringene er flyttet ut til kommunene betyr ikke nødvendigvis at de er løst på best effektive nivå. Hvis det ikke følger økte ressurser med oppgavene og ansvaret som overføres til kommunene, vil dette gå på bekostning av kommunens forebyggende oppgaver. Dette vil på sikt øke behovet for sykehustjenester og faren for et underdimensjonert sykehus. Svakheter i analysegrunnlaget Det er store mangler i analysegrunnlaget for U2030. Det medfører at anbefalingene til modell for sykehusstruktur ikke er drøftet og vurdert opp mot hvilke konsekvenser det vil ha for det totale helsetilbudet på Agder. Denne bekymringen understøttes også av de usikkerhetsmomenter som blir påpekt i felles «Ros- og samfunnsanalyse» opp mot Utviklingsplan 2030, utført av PwC, datert Radikal retningsendring innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. De radikale forslagene om kursendring og reduksjon av sengeplasser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har ikke vært gjenstand for analyser av konsekvenser for ulike pasientgrupper. Den faglige forankringen er svak. Dagens aktivitetsnivå fremskrives, ikke i første rekke med bakgrunn i analyser av fremtidens utfordringsbilde men med utgangspunkt i forventninger om en lavere driftsramme frem mot Risikoen for under- og feildimensjonering av tilbudet synes stor. Reduksjon av sengeplasser innen psykisk helsevern vil medføre et betydelig press på kommunale tjenester. Mange brukere vil ha behov for hjelp mellom behandlingene, og dette forutsettes ivaretatt av kommunene uten at det er drøftet med kommunene. Opphør av døgnplasser vil også medføre et betydelig press på pårørende. Kapasitet og dimensjonering Utviklingsplanen viser i liten grad at det er tatt høyde for et fleksibilitetsbehov grunnet usikkerhet omkring fremtidige kapasitetsbehov. Det er ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til demografisk utvikling og de særskilte behov knyttet til den voksende eldrebefolkningen. Befolkningssammensetning og sykdomsbilde etter 2030 er ikke analysert. Dette gir en risiko for et under- og feildimensjonert sykehustilbud. Dato: Side 2 av 3

104 Konsekvenser for den akuttmedisinske kjede må kvalitetssikres opp mot de ulike modellforslagene. Egendekningsgrad og spesialisering Egendekningsgraden ved sykehuset bør ikke være et mål i seg selv. Det er viktig for befolkningen i Agder at en har et godt helsetilbud til høyvolumgruppene. Tjenester befolkningen trenger oftest og raskest må holde høy kvalitet. Det kan synes som om dette står i konflikt med sykehusets ønske om høy grad av spesialisering. Det er en risiko for å utvikle tjenestene i retning av interessene til helsepersonell og ikke i interesse av de store pasientgruppene i regionen. Komorbiditet (forekomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme person) vil være en av de store utfordringene i en økende eldrebefolkning. En økt grad av spesialisering gir ikke nødvendigvis et optimalt spesialisthelsetjenestetilbud til disse pasientgruppene. Det kan tvert imot bidra til forsterkning av uønsket «silomedisin» innenfor helsetjenesten. Med vennlig hilsen Ragnhild Bendiksen Kommunalsjef, helse og omsorg Dato: Side 3 av 3

105 62/14 Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen - sluttbehandling Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Torgeir Haugaa Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret /14 8

106 Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen 1

107 Forord Våren 2012 ba bystyret i Kristiansand kommune om at det vurderes å fremme en næringsmelding. Bakgrunnen for dette vedtaket er at "Byen som drivkraft" er ett av tre satsingsområder i Kristiansands kommunes kommuneplan for Etter grundig analytisk forarbeid vedtok kommunalutvalget i Kristiansand at det skulle lages en langsiktig strategisk næringsplan med påbyggende konkrete handlingsplaner. Etter en orientering om prosessen vurderte Knutepunkt Sørlandets rådmannsutvalg arbeidet som nyttig for hele byregionen og foreslo å legge den strategiske næringsplanen med overordnete målsetninger til grunn for næringsarbeidet i alle Knutepunkt-kommunene. Forslaget ble i etterkant vedtatt i Knutepunkt Sørlandets styre. Næringsplanen er utviklet gjennom tidlig dialog og bred involvering av næringsforeninger, næringsklynger, det regionale virkemiddelapparatet, universitetet, forskningsinstitusjoner og stiftelser. Næringsforeningen i Kristiansandsregionen har utover dette bidratt med innspill til planarbeidet basert på omfattende bidrag fra sine medlemmer. For å styrke næringsutvikling i hele Kristiansandsregionen har Knutepunkt-kommunene gått inn i et samarbeidsprosjekt støttet av Kommunal- og moderniseringsdepartementets utviklingsprogram for byregioner. Prosjektet sikrer forankring av felles strategisk næringsplan i partnerkommunene, utvikling av oppfølgende handlingsplaner i kommunene og planens forankring i respektive handlingsprogrammer. Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen tar utgangspunkt i foreliggende regionale planer. Regionplan Agder 2020 og Regional plan for Kristiansandsregionen er nøkkeldokumenter. Hovedmålet i Regionplan Agder er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling. Planen vektlegger næringslivets innovasjonsevne og internasjonale posisjon. Regional plan for Kristiansandsregionen legger til grunn at den sterke veksten i Kristiansandsregionen vil fortsette og at det må tas viktige strategisk grep for å sikre en byutvikling som gjør at veksten kan skje på en bærekraftig måte. Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen er det langsiktige fundamentet for næringsarbeidet i kommunene som vedtar planen. Planen er utviklet som et strategisk, overordnet dokument og vil derfor ikke berøre enkeltnæringer, bedrifter, programmer eller spesifikke prosjekter. Analysene som ligger til grunn blir omtalt i vedlegget til planen. Formålet med planen er å forankre kommunenes næringsarbeid og å sikre at arbeidet prioriteres og samsvarer med gjeldende planer og politiske prioriteringer. 2

108 1. Visjon Næringsplanenes visjon er utledet fra Regional plan for Kristiansandsregionen som er utviklet og vedtatt av kommunene i regionen, samt Aust- og Vest-Agder fylkeskommune. Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i. Næringsutvikling i Kristiansandsregionen bidrar til vekst og verdiskapning i hele landsdelen Visjonen presiseres i forbindelse med næringsplanen på følgende måte. Kristiansandsregionen har et spennende og dynamisk næringsliv som hevder seg godt i internasjonal konkurranse og som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft. Kristiansandsregionen har interessante og trygge arbeidsplasser i både offentlig og privat sektor. Kristiansandsregionen har en lavere boligprisvekst enn øvrige storbyregioner og det er til enhver tid et variert tilbud av boliger i markedet Kristiansandsregionen utnytter sine naturgitte fordeler med godt klima og nærheten til Europa. Kombinasjonen av attraktive arbeidsplasser, kompetent arbeidskraft og verdensledende bedrifter på den ene siden, og høykvalitativt kultur- og utdanningstilbud samt naturgitte ressurser på den andre siden, gir Kristiansandsregionen alle forutsetninger for denne visjonen. 2. Overordnet mål Næringsplanens overordnede mål er ambisiøst og tar utgangspunkt i regionens positive utvikling. Storbyregionene i Norge opplever markant høyere vekst enn landet forøvrig. Denne konsentrasjonen av veksten påvirker også Sørlandet - her er veksten i Kristiansand og Kristiansandsregionen sterkest. Til tross for dette er Kristiansandsregionen en liten storbyregion og veksten i Stavanger-, Bergen-, Trondheim- og Osloregionen er vesentlig større. Kristiansandsregionen må jobbe offensivt for å sikre at den sterke veksten fortsetter. Kristiansandsregionen skal ha høy vekst sammenlignet med øvrige storbyregioner. Vekstmålet skal omfatte hele regionens utvikling og inkludere hele byregionens befolkning, både sysselsatte og de som står utenfor arbeidslivet. Derfor forstås vekst her som verdiskapingsvekst per innbygger. Regionen har på en del grunnleggende faktorer for næringsutvikling, som sysselsetting og utdanningsnivå, et svakere utgangspunkt enn de øvrige storbyregioner. Dette er grunnen til at Kristiansandsregionen må ha sterk vekst. Klimaendringene påvirker næringsutvikling i stadig større grad, og byr på både utfordringer og muligheter for næringslivet. Kristiansandsregionen har forutsetning for å utnytte mulighetene og vil legge til rette for bærekraftig vekst. Næringsplanen for Kristiansandsregionen definerer seks satsingsområder basert på byregionens utgangspunkt. Satsingsområdene skal være retningsgivende for kommunenes næringsarbeid framover og bidra til å nå det overordnete vekstmålet og følge visjonen. 3

109 3. Utgangspunktet Veksten i Norge er sterk og er i stor grad konsentrert om storbyregionene. Av Agderfylkenes samlede omsetning, genereres nesten to tredjedeler i Kristiansandsregionen som er landsdelens dynamiske vekstmotor. Kristiansandsregionen har hatt høy befolkningsvekst de siste årene, og en høyere vekst enn landsgjennomsnittet fra 2000 til Innbyggertallet ventes å vokse sterkt det neste tiåret. Foruten fødselsoverskudd, er det nettoinnvandring fra utlandet som har hatt størst betydning for befolkningsutviklingen. Alderssammensetningen viser at den demografiske utviklingen vil foregå mer som en aldersforkastning enn en «bølge. Likevel har Kristiansandsregionen et fortrinn, ved at mange unge vil komme inn i arbeidsmarkedet i årene som kommer. Kristiansandsregionen har et tett og integrert bo- og arbeidsmarked, der mellom 24 og 48 % av arbeidsstyrken i omegnskommunene pendler daglig til Kristiansand. Boligprisveksten har flatet ut de siste årene og boligprisnivået er sammenlignbart med mellomstore byer i Norge. Sysselsettingsnivået ligger fortsatt noe lavere enn for de øvrige storbyene i Norge, til tross for en sterk vekst de senere årene. Spesielt andelen kvinner i arbeid er lavere. Utdanningsnivået i Agderfylkene og i Kristiansandsregionen ligger under landsgjennomsnittet. Utdanningsnivået til sysselsatte i Kristiansand er høyere enn ellers i regionen. Kristiansandsregionens verdensledende teknologibedrifter innen olje- og gassteknologi og prosessindustri står for en vesentlig del av verdiskapingen på Sørlandet. Oljeteknologibedriftene har de siste årene utviklet seg til å bli en av de viktigste vekstnæringene. Dette gjelder både for Norge og for Sørlandet, der veksten er konsentrert i Kristiansandsregionen. Den positive utviklingen i disse bransjene bidrar sterkt til å sikre inntektsgrunnlaget for andre store næringer som bygg og anlegg, handel, bank og finans, hotell og restaurant, med mere. På grunn av næringsstrukturen er regionen i høy grad eksponert for internasjonale konjunkturer og er derfor noe sårbar. Kristiansandsregionen har fram til 2013 vært blant de beste i nasjonal entreprenørskapsstatistikk. Regionale innovasjonsanalyser indikerer derimot at Agder ligger under landsgjennomsnittet, noe som delvis kan skyldes en systematisk underrapportering fra leverandørindustrien av olje- og gassteknologi. Hovedutfordringen i kommunenes innsats for næringsutvikling er å tilrettelegge for kontinuerlig vekst i sysselsetting og produktivitet med samtidig økende befolkning og utdanningsnivå. 4

110 4. Strategiske satsinger Basert på analyser av Kristiansandsregionens utgangspunkt, er det pekt ut seks strategiske satsinger for arbeidet med næringsutvikling i kommunene. Kommunene skal bidra til å realisere kompetansepotensialet og heve utdanningsnivået i arbeidsstyrken og befolkningen. Det skal legges til rette for en fortsatt styrking av innovasjonsaktivitet både i privat og offentlig sektor. Kommunene skal være pådrivere for å skape en attraktiv storbyregion, spesielt for målgrupper som kompetent arbeidskraft, bedrifter og studenter. Styrket internasjonalt samarbeid skal bidra til økt verdiskaping i Kristiansandsregionen. God transport og infrastruktur samt tilgjengelige næringsarealer er grunnlag for utviklingen av et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Følgende satsingsområder fremmes i strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen: Kompetanse Innovasjon Attraktiv storbyregion Internasjonal konkurranseevne Transport og infrastruktur Næringsarealer Utvikle gode barnehager, skoler og fagopplæring Tilrettelegge for universitetet og andre kunnskapsinstitusjoner Utvikle regionens kompetanse Tiltrekke og beholde kompetanse Bygge entreprenørskapskultur Stimulere til bedriftsetableringer Styrke FoU og innovasjon i næringslivet Styrke innovasjon i offentlig sektor Tiltrekke bedrifter, befolkning og besøkende Styrke Kristiansand som landsdelssenter Tilrettelegge for et variert arbeidsmarked Profilere og synliggjøre Kristiansandsregionen Stimulere til et enda mer internasjonalt næringsliv Styrke internasjonal utdanning og FoU Styrke arbeidet med kompetanseinnvandring Styrke regionens internasjonale samarbeid Arbeide for bedre vei- og kollektivløsninger i storbyregionen Utvikle fremtidens havn og havnestruktur Styrke Kristiansand lufthavn Kjevik Styrke jernbanen for person- og godstransport Prioritere næringsarealer nært sentrum og langs kollektivaksene Transformasjon av næringsarealer Sjønære næringsarealer Utvikle universitetsområdet 5

111 Kompetanse Mål: Kristiansandsregionen skal være en vekstkraftig kompetanseregion. Kompetanse er avgjørende for økonomisk vekst og mesteparten av den norske nasjonalformuen ligger i arbeidskraften. Høy yrkesdeltakelse og høyt utdanningsnivå er derfor en forutsetning for høy verdiskaping. Kommunene skal samarbeide med næringsliv, akademia, fylkeskommunene og ikke minst seg i mellom for å styrke Kristiansandsregionen som landsdelens vekstmotor og kunnskapssenter slik at regionen kan tiltrekke seg flere kompetansemiljøer. Kommunene vil derfor: A. Utvikle gode barnehager, skoler og fagopplæring ved å: Sikre høy kvalitet i et sammenhengende utdanningsløp Fremme samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskning og næringsliv Skape inkluderende læringsmiljøer Støtte samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i regionen, nasjonalt og internasjonalt B. Tilrettelegge for universitetet og andre kunnskapsinstitusjoner ved å: Bidra til økt kvalitet og synlighet av Universitetet i Agder Utvikle byen som attraktivt studiested og regionen som arbeidssted for nyutdannede Skape arenaer for utveksling og samarbeid mellom universitetet og arbeidslivet Synliggjøre kunnskapsinstitusjonenes bidrag til regional samfunnsutvikling Fremme tett og forpliktende samarbeid med Universitetet i Agder og FoU miljøer C. Utvikle regionens kompetanse ved å: Fremme høy yrkesdeltakelse i alle befolkningsgrupper, og særlig kvinnenes Bidra til økt utdanningsnivå i befolkningen og blant sysselsatte Forebygge frafall i videregående skoler D. Tiltrekke og beholde kompetanse ved å: Profesjonalisere vertskapsrollen overfor studenter, kompetansearbeidere og -bedrifter fra inn- og utland Koordinere systematisk samarbeid mellom næringsliv, kommuner og akademia Tilrettelegge sammen med arbeidsgivere for å beholde kompetanse i regionen Styrke samordnet synlighet av kompetanseregionen Kristiansand i inn- og utland 6

112 Innovasjon Mål: Kristiansandsregionen skal være blant Norges mest innovative. Innovasjon og entreprenørskap er en forutsetning for å skape nye arbeidsplasser, vekst og utvikling i næringslivet. Innovasjon er en viktig driver for en mer variert næringsstruktur og fremmer realisering av næringsmessige potensialer knyttet til klimaendringer. Innovasjon bidrar derfor til å gjøre Kristiansandsregionen mer robust. Innovasjon kan beskrives som «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.» For å sikre at Kristiansandsregionen er blant Norges mest innovative, må det investeres i regionens entreprenørskapskultur og i ordninger for nyetablerte bedrifter. Innovasjon i eksisterende bedrifter må styrkes. Offentlige ressurser og strategiske tiltak må samordnes for å øke gjennomslagskraften. Kommunene vil derfor: A. Bygge entreprenørskapskultur ved å: Videreutvikle entreprenørskapskultur og kontakt til arbeidslivet blant ungdom i samarbeid med skoler og næringsliv Synligjøre gode forretningsideer i samarbeid med UiA og innovasjons- og etablerermiljøer Støtte profesjonalisering av kreative næringer i samarbeid med kompetansesentrene B. Stimulere til bedriftsetableringer ved å: Videreutvikle etablerer- og innovasjonsselskapene, samordne og effektivisere ressursbruk til fordel for gründere og etablerere Fremme tilførsel av privat og statlig tidligfase-kapital Stimulere til etableringer som kan bidra til å løse samfunnsutfordringer knyttet til f.eks. klimaendring eller demografi Bruke rollen som eier og bidragsyter strategisk og samordnet C. Styrke FoU og innovasjon i næringslivet ved å: Fremme tettere samarbeid og konsolidering av regionens innovasjonssentre og inkubatorer Støtte videreutvikling av regionens klynger Stimulere til samarbeid og utvikling mellom kompetanseinstitusjoner og næringslivet for økt FoU og uttesting Bidra til utvikling av campus Gimlemoen for mer nyskaping og næringsutvikling D. Styrke innovasjon i offentlig sektor ved å: Bruke offentlige anskaffelser mer strategisk Stimulere til økt bruk av lokale, nasjonale og internasjonale innovasjonsvirkemidler rettet mot offentlig privat samarbeid Utvikle tjenester og kompetanse gjennom utveksling i nasjonale og internasjonale nettverk Fremme bedre utnyttelse av regionale, nasjonale og europeiske programmer for innovasjon i offentlig sektor 7

113 Attraktiv storbyregion Mål: Kristiansandsregionen skal være attraktiv for bedrifter, befolkning og besøkende Kombinasjonen av et verdensledende næringsliv, et spennende arbeidsmarked og mangfoldige muligheter for fritidsaktivitet sammen med noen naturgitte fortrinn gir Kristiansandregionen forutsetningene for å nå målet. Videre er gode offentlige tjenester, trygge lokalsamfunn, god planlegging og styring, offentlig transport og infrastruktur, gode sosiale- og kulturelle rammer og et universitet som kan hevde seg internasjonalt, vesentlig betydning for storbyenes konkurranseevne. Disse forutsettinger skal utnyttes strategisk for å profilere regionens attraktivitet spesielt ovenfor bedrifter, etterspurt arbeidskraft, kompetanse, studenter og besøkende. Kommunene vil derfor: A. Tiltrekke bedrifter, befolkning og besøkende ved å: Styrke Kristiansandsregionens attraktivitet for kompetent arbeidskraft fra inn- og utland Tilrettelegge for tilflytting av arbeidstakere og studenter fra inn- og utland for å dekke regionens kompetansebehov Sikre konkurransedyktige tilbud av sosial infrastruktur (f.eks. barnehager, skoler, helse- og sosialtjenester) Videreutvikle kommunenes vertskapsrolle gjennom høy kvalitet i tjenesteproduksjon B. Videreutvikle Kristiansand som landsdelssenter ved å: Styrke Kristiansand i konkurransen med andre storbyer om kritisk kompetanse Ivareta viktige senterfunksjoner til fordel for byregionen Utvikle Kvadraturen og regionens bysentra for å styrke byregionens attraktivitet Utnytte Kristiansandsregionens fordeler med storbyens nærhet til attraktive rekreasjonsområder C. Tilrettelegge for et variert arbeidsmarked ved å: Styrke regionens kompetansemiljøer for å tiltrekke kompetansearbeidsplasser Arbeide strategisk for å tiltrekke bedrifter til regionen Bidra til etablering av nye bedrifter og styrke gründerkulturen Fremme samarbeid mellom næringer, klynger og bedrifter for å avdekke nyskapingspotensial D. Profilere og synliggjøre Kristiansandsregionen ved å: Profilere Kristiansandsregionen som teknologi- og kompetanseregion Koordinere målrettet kommunikasjonsinnsats med næringsliv og akademia Avgrense målgrupper for oppfølgende profileringstiltak Fremme strategisk bruk av byregionens naturgitte fordeler og det voksende kulturtilbudet Samordne og styrke innsatsen til lokal og regional forvaltning, næringsliv og utdanningsinstitusjoner mot sentrale beslutningstakere 8

114 Internasjonal konkurranseevne Mål: Internasjonalt samarbeid bidrar til økt verdiskaping i Kristiansandsregionen. Kristiansandsregionen har lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid og handel. Tilgang på kompetanse fra internasjonale samarbeidspartnere, internasjonale forskningsresultater og innovasjoner er grunnleggende for økt innovasjon og omstilling i regionen og næringslivet. Økt globalisering har ført til en ny type konkurranse. Ikke bare ledende teknologiske miljøene, men også tilpassede sivilsamfunnene gjør regionen konkurransedyktig. Det er mer ressurskrevende å synliggjøre regionens attraktivitet på den globale arenaen enn på den hjemlige, men det er viktig at kommunene tar rollen som en viktig samarbeidspartner. I mange ulike næringer er det en stor andel utenlandsk arbeidskraft som bidrar til vår økonomiske velstand. For produktiviteten i vårt næringsliv er det avgjørende å mobilisere, tiltrekke og beholde de riktige arbeidstakere. Kommunene vil derfor: A. Stimulere til et enda mer internasjonalt næringsliv ved å: Støtte små og mellomstore bedrifters samarbeid og markedsutvikling internasjonalt Samarbeide med klynger og bransjeorganisasjoner om viktige internasjonale møteplasser, prosjekter eller messer Lede viktige delegasjoner Styrke, samordne og tydeliggjøre tilbudet av virkemidler for internasjonalisering av næringslivet og samarbeid med utlandet B. Styrke internasjonal utdanning og FoU ved å: Bidra til at flere elever og studenter forberedes til et stadig mer internasjonalt orientert arbeidsliv Bidra til at UiA og andre utdanningsinstitusjoner etablerer samarbeid med og lærer av utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner Øke internasjonalisering av skoler og utdanningsprogrammer Støtte opp om internasjonalt samarbeid mellom regionens FoU-miljøer og internasjonale samarbeidspartnere i Europa, USA og andre steder C. Styrke arbeidet med kompetanseinnvandring ved å: Utarbeide en helhetlig og langsiktig strategi for rekruttering og integrering i Kristiansandsregionen i samarbeid med næringsliv, akademia og andre partnere Sørge for et velkomstapparat som gir den enkelte arbeidsinnvandrer nødvendig informasjon og bistand Oppmuntre store virksomheter til mer systematiske trivselstiltak for nye arbeidstakere Senke terskelen for innvandrere til å bidra i den regionale verdiskapingen D. Styrke regionens internasjonale samarbeid ved å: Øke kunnskap om EU og EU-programmer og støtteordninger Utvikle kompetanse om prosjektutvikling og prosjektsamarbeid i regionen Videreutvikle strategisk internasjonalt samarbeid med særlig vekt på eksisterende forbindelser i næringsliv, akademia og samfunnsutvikling 9

115 Transport og infrastruktur Mål: God transportinfrastruktur i landsdelen fremmer utviklingen av et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i Kristiansandsregionen. Kristiansandsregionen er knutepunktet på Sørlandet for veg-, jernbane- og sjøtransport og luftfart. Regionens transportinfrastruktur må bygges ut for å betjene en økende befolkning og et voksende næringsliv. Samtidig skal Kristiansandsregionen være pådriver for å redusere klimautslipp fra transport. Godt utbygde kommunikasjonslinjer og kollektivløsninger er avgjørende for å utvikle regionens attraktivitet. Det er viktig å øke det strategiske samarbeidet mot vest, øst og nord for å se storbyregionen i sammenheng. Regionale og statlige myndigheter har en avgjørende rolle for å oppnå målet om god transportinfrastruktur i landsdelen. Kommunene vil derfor: A. Arbeide for bedre vei- og kollektivløsninger i storbyregionen ved å: Løse Kristiansands veg- og kollektivutfordringer som knutepunkt i regionen Gjennomføre regionale infrastrukturprosjekter for å ivareta framkommelighets-, sikkerhets- og beredskapshensyn Utvide bo- og arbeidsmarkedet med nye veiprosjekter og satsing på kollektivtrafikk som binder sammen regionen B. Utvikle fremtidens havn og havnestruktur ved å: Styrke Kristiansand havn som nasjonalt utpekt havn og landets neststørste containerhavn Utvikle nye havneavsnitt tilrettelagt for videreutvikling av regionens internasjonalt rettede næringsliv Videreutvikle gode løsninger for ferje- og cruisetrafikken C. Styrke Kristiansand lufthavn Kjevik ved å: Koordinere regionale og lokale initiativ for å imøtekomme næringslivets økende behov for godstransport Støtte opp om Kjevik lufthavn for å sikre et godt internasjonalt og nasjonalt rutetilbud Bedre lufthavnens konkurransesituasjon med ny veg til Kjevik Legge til rette for næringsutvikling i tilknytning til lufthavnen Kjevik D. Styrke jernbanen for person- og godstransport ved å: Styrke jernbanens konkurransesituasjon ift frekvens og reisetid Forbedre transport mellom regioner gjennom sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen samt utbedring av jernbanelinja mot Stavanger Styrke Langemyr jernbaneterminals funksjon for godstransport og en effektiv transportforbindelse mellom havna og jernbaneterminalen 10

116 Næringsarealer Mål: I Kristiansandsregionen er det til enhver tid tilgjengelig næringsarealer som imøtekommer næringslivets behov. Gjennom arbeidet med Regionalplan for Kristiansandsregionen er ledige næringsarealer i Kristiansand analysert. Med dagens forbruk av næringsarealer har vi en arealreserve som vil vare i størrelsesorden 40 år. Tilsvarende analyser av næringsarealreserven i Kristiansandsregionen vil gjennomføres som del av den videre prosessen. Det må foretas nøye analyser av tilgjengeligheten av arealer til ethvert formål med eventuelt spesielle behov. Større regionale næringsarealer skal utvikles i tilknytting til stamveinettet. Viktige prioriteringer for næringsarealpolitikken vil være A. Prioritere sentrumsnære næringsarealer og arealer langs kollektivaksene Utvikle kvadraturen og randsone. Store prosjekter er under utvikling, prosjekter som vil legge til rette for omfattende næringsutvikling. Næringsutvikling langs kollektivaksene må også prioriteres. Prioritere sentrale, attraktive utbyggingsarealer til kunnskapsintensive arbeidsplasser, forskning og hovedadministrasjoner. B. Transformasjon av næringsarealer Transformasjon av næringsarealer vil være en kontinuerlig prosess. Endring av formål og utbyggingsmønster for omdanning av arealer langs kollektivaksene skal prioriteres. Det må tilrettelegges for økt kollektivandel når omdanning skjer. Rammebetingelser for etableringer skal kontinuerlig vurderes og tilpasses konkurransen ift lokaliseringer. C. Sjønære næringsarealer For at Kristiansand skal ha tilstrekkelige arealer til sjønær virksomhet, må det prioriteres å sikre slike arealer Landarealer tilknyttet havnevirksomheten er en viktig del av ny havnestruktur i Kristiansand. Det er viktig å sikre arealer i tilknytning til havna for verdiøkende tjenester jfr havnestrukturvedtak 10. april 2013 og Havnestrategi for Kristiansand Havn KF D. Utvikle universitetsområdet Universitetsområdet og aksen mellom Kvadraturen og universitetet må prioriteres for utvikling. Nye arbeidsplasser og lokalisering av kompetansearbeidsplasser knyttet til samarbeid med innovasjonsmiljøene på Campus Gimlemoen er viktig. 11

117 5. Oppfølging av planen Strategisk næringsplan vedtas av by-/kommunestyrene i Kristiansandsregionen. Oppfølgingen av planen må skje i et bredt samarbeid med kommunale virksomheter og selskaper, universitetet, næringslivets organisasjoner, aktuelle kommunale og regionale utviklingsaktører, virkemiddelapparatet og regionens næringsliv. Det er kun gjennom samarbeid og arbeidsdeling at Kristiansandsregionen kan leve opp til visjonen om å være Norges beste region å bo og arbeide i. For å følge opp næringsplanens strategiske satsinger og å bidra til å oppnå planens overordnete mål forplikter kommunene som vedtar planen seg til å utarbeide handlingsplaner med konkrete tiltak og oppfølgingsansvar. Det er et omfattende arbeid å sørge for at næringsarbeidet blir prioritert og koordinert i kommunene. For å sikre implementering av næringsplanen skal kommunene i regionen utvikle en felles modell for handlingsplanene og enhetlig rapportering gjennom et samarbeidsprosjekt. 1 Handlingsplanene skal integreres i kommunenes øvrige handlingsprogramarbeid. På denne måten sikres politisk forankring og tilgang på ressurser for å gjennomføre tiltakene i handlingsplanene. Handlingsplanene skal dekke satsingsområdene Kompetanse, Innovasjon, Attraktiv storbyregion og Internasjonal konkurranseevne, som er underbygd i vedlegget til planen. Satsingsområdene Transport og infrastruktur og Næringsarealer er også svært viktige og følges opp gjennom anbefalte strategier i Regional plan for Kristiansandsregionen Styrke næringsutvikling i Kristiansandsregionen prosjekt i Kommunal- og moderniseringsdepartementets utviklingsprogram for byregioner 2 Regional plan for Kristiansandsregionen : 6.2 Arealbehov til næring, 6.4 Transportsystemet, 8 Anbefalt strategi 12

118 Vedlegg til strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen 1

119 Innhold Innledning... 3 Kapittel 1. Visjon og mål... 4 Kapittel 2. Utgangspunkt Storbyregionen Demografi, sysselsetting og utdanningsnivå Næringsstruktur Oppsummert Kapittel 3. Strategiske satsninger Kompetanse Gode barnehager, skoler og fagopplæring Universitetet og andre kunnskapsinstitusjoner Utvikle regionenes kompetanse Tiltrekke og beholde kompetanse Innovasjon Bygge entreprenørskapskultur Stimulere til nyetableringer Styrke FoU og innovasjon i næringslivet Styrke innovasjon i offentlig sektor Attraktiv storbyregion Tiltrekke bedrifter, befolkning og besøkende Kristiansand som landsdelssenter Variert arbeidsmarked Profilering og synlighet Internasjonal konkurranseevne Internasjonalt næringsliv Internasjonal utdanning og FoU Kompetanseinnvandring Strategisk samarbeid... 44

120 Innledning Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen har et høyt ambisjonsnivå og legger føringer for næringsarbeidet i kommunene som vedtar planen. Regionens næringsliv har gitt viktige innspill i arbeidet med planen. Samarbeidet mellom kommunene om næringsutvikling tar utgangspunkt i at «interkommunalt samarbeid fremfor konkurranse er essensielt for å oppnå vekst i storbyregionene.» 1 Regionens felles strategisk næringsplan skal følges opp med handlingsplaner i alle de deltakende kommuner. Utarbeidelsen av handlingsplanene vil skje i nært samarbeid med næringsliv, akademia og regionale utviklingsaktører. Samarbeidet mellom akademia, næringsliv og offentlig forvaltning, såkalt triple-helix 2, har vist seg å være en viktig suksessfaktor i regional utvikling. En nyere undersøkelse av områder i Skandinavia som har utmerket seg som suksessfylte næringslivsregioner eller kommuner, presenterer Triple helix-tenkning som et viktig suksesskriterium for kommunalt næringsarbeid. «Strategiene baserer seg på et innovativt samvirke mellom næringsliv, offentlig sektor og kunnskapsmiljøene.» 3 Utover det klassiske samarbeidet mellom disse tre, har betydningen av å involvere sivilsamfunnet fått økt oppmerksomhet de siste årene. Dette omfatter lag, foreninger, stiftelser og befolkningen som sådan. I implementeringen av handlingsplanenes tiltak vil samspillet mellom næringsliv, undervisningsinstitusjoner, kommuner og andre samarbeidspartnere i regionen være avgjørende for å nå planens mål. Gjennom arbeidet med felles strategisk næringsplan, ønsker kommunene i Kristiansandsregionen å peke på de viktigste utfordringer og samtidig de viktigste målene for byregionen, og hvordan næringsarbeidet kan innrettes mot disse målsettingene. Næringsplanen definerer rollene kommunene har for næringsutvikling i samspillet med næringslivet og akademia. I større grad enn tidligere skal kommunens samfunnsutviklerrolle for både næringsutvikling og arbeidsplassutvikling tydeliggjøres. Ved en mer helthetlig og målrettet politikk ønsker kommunene å påvirke og stimulere vekst og verdiskaping i Kristiansandsregionen. Kristiansand er landsdelssenter for Agder, og en av Norges storbyer. Den sterke veksten i Norge konsentrerer seg i stadig større grad i, og omkring de store byene. Urbaniseringstrenden er også svært synlig på Agder hvor veksten i verdiskapning, befolkning og sysselsetting i stadig større grad konsentrerer seg om Kristiansandsregionen. Kristiansand er følgelig av stor betydning for økonomisk utvikling i hele regionen og landsdelen. Storbyregionen har utviklet seg til en robust, vekstkraftig og godt integrert bo og arbeidsmarkedsregion. 4 Samtidig er Kristiansand avhengig av vekstkraft i hele landsdelen for å kunne fylle sin oppgave regionalt som nasjonalt. Næringsplanen er en bredt anlagt strategi for å sikre at Kristiansand som landsdelshovedstad og Kristiansandsregionen som vekstmotor i landsdelen, skal ha de beste forutsetninger for fortsatt vekst og næringsutvikling, til beste for hele Agder. Næringsplanen skal ha et langsiktig perspektiv med oppfølgende, fireårig rullerende handlingsplaner. På grunn av dokumentets strategiske og overordnete karakter, går næringsplanen ikke inn på enkeltnæringer, bedrifter, spesifikke programmer eller prosjekter. Dette vedlegget til planen inneholder bakgrunnsmateriale og analyser av regionens utvikling, status og potensial. Vedleggets enkelte deler om satsingsområdene skal kunne stå for seg selv og underbygger valget av næringsplanens satsingsområder, kompetanse, innovasjon, attraktivitet og internasjonalisering. Satsingsområdene transport og infrastruktur og næringsarealer har sin forankring i Regional plan for Kristiansandsregionen. 1 Menon (2014): Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner.; Tingali (2012) 2 Etzkowitz, H., & Leydesdorff, L. (1995). The Triple Helix---University-Industry-Government Relations: A Laboratory for Knowledge-Based Economic Development. EASST Review 14, Oxford Research (2005): Skandinaviske best cases i kommunalt næringsarbeid., s.15 4 Telemarksforskning TF-notat nr. 42/2013: Regional analyse Kristiansandregionen Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon 3

121 Kapittel 1. Visjon og mål Kommunens rolle som næringsutvikler og innovasjonsaktør har en lang historie. Kommunene er den delen av offentlig sektor som er nærmest innbyggerne, fanger opp behovene tidlig og har hatt nøkkelroller for utvikling av velferdssamfunnet: «Frå vogge til grav er det kommunane som yter dei velferdstenestene som er avgjerande for det gode liv. Innan helse- og sosialsektoren er det til dømes berre i «ekstremsituasjoner», når vi blir lagt inn på sykehus eller kjem over på varig uføretrygd, at staten tek over ansvaret. Kommunane skal også førebygge og integrere. Kommunane er viktige for å unngå ekstremsituasjonane. Sektoren er så stor del av norsk økonomi at det er helt avgjerande at innovasjon skjer og blir fremja også i denne delen av arbeidslivet. Dette er nå akseptert.» 5 I følge Teigen, har kommunens styrke videre ligget i en evne til horisontal integrasjon og samordning av krefter i lokaldemokratiet, næringslivet og andre organisasjoner som representerer det sivile samfunnet. Kommunen har stor legitimitet og kan derfor ha mobiliserende kraft for å nå viktige mål. Det regionale nivået spiller en viktig rolle i innovasjonspolitikken i Norge. I Kristiansandsregionen er det mange aktører med større eller mindre roller i nærings- og innovasjonsutviklingen. Kommunene ønsker tett samarbeid med disse ulike regionale aktørene for å nå målene i strategisk næringsplan. Visjonen for næringsplanen er at Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i. Næringsutvikling i Kristiansandsregionen bidrar til vekst og verdiskapning i hele landsdelen. Kombinasjonen av attraktive arbeidsplasser, kompetent arbeidskraft og verdensledende bedrifter på den ene siden og høykvalitativt kultur- og utdanningstilbud samt naturgitte ressurser på den andre siden er grunnlag for at Kristiansandsregionen har alle forutsetninger for denne visjonen. Målet for næringsplanen er at Kristiansandsregionen skal ha høy vekst sammenlignet med øvrige storbyregioner. Målet om at Kristiansandsregionen skal ha høy vekst sammenlignet med øvrige storbyregioner i Norge er ambisiøst og tar utgangspunkt i regionens positive utvikling. Vekst forstås her som verdiskapingsvekst per innbygger. Målet sier dermed noe om hele regionens utvikling og inkluderer hele byregionens befolkning i vekstmålet, ikke bare sysselsatte men også de som står utenfor arbeidslivet. 6 For å nå målet må produktiviteten og sysselsetting i regionen vokse sterkt gitt at også vekst i antall innbyggere er ønsket. Regionen har på en del elementære faktorer for næringsutvikling et lavere nivå enn de andre storbyregioner. Dette er grunnlag for at Kristiansandsregionen må og kan ha høy vekst sammenlignet med øvrige storbyregioner for å holde tritt med utviklingen i Norge og andre storbyregioner. Klimaendringene påvirker næringsutvikling i stadig større grad, og byr på både utfordringer og muligheter for næringslivet. Kristiansandsregionen har forutsetning for å utnytte mulighetene og vil legge til rette for bærekraftig vekst. Næringsplanen for Kristiansandsregionen skal danne et felles fundament for kommunenes næringsrelaterte innsats og slik være et redskap for å nå det overordnete vekstmålet som følger av visjonen. 5 Teigen, Håvard (2013): Kommunane som innovatørar. i Ringholm, Teigen Aarsæther: Innovative kommuner. 6 Menon (2014): Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner. s.3

122 Kapittel 2. Utgangspunkt Næringslivets posisjon i Norge er sterk. Store deler av Europa har de siste årene hatt betydelige utfordringer med lav sysselsetting og svak, eller til tider negativ vekst. De kommende årene vil også den delen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder reduseres i de fleste europeiske land. Den sterke veksten i verdiskaping og høy sysselsetting som Norge har opplevd, på tross av den internasjonale økonomiske krisen, har vært sterkt knyttet til den petroleumsrettede næringen. Prognosene for framtidig utvikling er fortsatt positive og veksten fortsetter å være sterk i store deler av landet. Dette kapittelet legger fram byregionens utviklingstrekk og utgangspunkt samt utfordringer og styrker som påvirker næringsutviklingen. 2.1 Storbyregionen Det er de 5 storbyregionene som vokser mest i antall innbyggere, sysselsettingsandel og verdiskapning i Norge. Oslo-, Kristiansand-, Stavanger-, Bergen- og Trondheimsregionen rommer til sammen rundt halvparten av landets innbyggere, og i tiåret kom 97 % av en samlet netto nasjonal folketallsvekst på drøyt , i disse regionene. 7 Dersom denne sterke urbaniseringstrenden fortsetter, forventes det at «mesteparten av framtidig befolkningsvekst [vil] komme i området rundt Oslofjorden. Det betyr at triangelet som defineres av Kristiansand, Lillehammer og Halden i 2030 vil huse et sted mellom 700 og flere innbyggere enn i dag.» 8 Storbyenes rolle for omlandet har derimot ikke hatt stort fokus hos sentrale myndigheter i de senere år. Dette kan være i endring. Det nye Byregionprogrammet fra regjeringen legger opp til at byenes rolle for regional utvikling skal styrkes. 9 Sist gang det ble utarbeidet en egen storbymelding var i Siden den gang har storbyenes rolle fått mindre oppmerksomhet fra regjeringen. Distrikts- og regionalmelding fra 2009, understreker likevel betydningen av storbyenes samfunnsutviklerrolle; «Storbyane spelar gjennom regional arbeidsdeling og gjennom nærværet av store institusjonar og føretak, ei viktig rolle for næringslivet i alle delar av landet.» 10 Storbyene er motoren for utvikling i regionen de er en del av. Utfordringen ligger i om bo- og arbeidsmarkedsregionen er robust nok. Definisjonen av robusthet og spørsmålet om det fins en kritisk masse i forhold til befolkning, arbeidsplasser og innpendlingsavstand for langsiktig positiv utvikling i storbyregioner, er grunnlag for en pågående akademisk og politisk debatt. I følge NOU 2011:3 har tradisjonell regional- og distriktspolitikk ofte hatt som hensikt å fjerne ulempene ved lokalisering i distriktene gjennom subsidiering av næringsetablering. Politikk som kun fokuserer på distriktene, og ignorerer regionale sentras betydning, vil på sikt kunne virke negativt både for byregionen og for landsdelen. En styrking av regionale sentra vil derimot kunne gi positive effekter av samlokalisering for omkringliggende steder. Innpendlingsvolumer til regionsenteret og reisetid, er viktige variabler som påvirker effektiviteten av bo- og arbeidsmarkedsregioner. I Kristiansandsregionen pendler mellom 24 og 48 % av arbeidsstyrken i omegnskommunene daglig til regionsenteret Kristiansand. 11 Fra alle kommunene i Kristiansandsregionen går den største andelen av pendlerstrømmen til Kristiansand, for noen har nærmest all yrkesrelatert pendling Kristiansand som mål. Terskelen for akseptabel innpendlingsavstand oppgis i mange sammenhenger med 45 minutters reisetid. Legger man dette til grunn, så omfatter bo- og arbeidsmarkedsregionen ytterligere seks kommuner (Mandal, Marnardal, Evje og Hornnes, Grimstad, 7 NIBR-rapport 2013:9, Europeiske perspektiv på regioner og regional utvikling i Norge i lys av ESPON 8 DAMVAD (2013): Flere tette bysentra gir mer effektive norske byregioner, s.14 9 KMD: 10 St.meld. nr. 25 ( ): Lokal vekstkraft og framtidstru Om distrikts- og regionalpolitikken. S Pendling på Agder, KnpS 2013: 5

123 Lindesnes og Audnedal) som har daglig innpendling til Kristiansand mellom 7 og 15 %. 12 Dette viser at kommunene i Kristiansandsregionen har et svært godt integrert felles bo- og arbeidsmarked med Kristiansand som kjerne, noe som styrker regionens attraktivitet for bosetting og etablering. Det er også verd å merke seg at utpendlingen fra Kristiansand til nabokommunene er i sterk vekst. I Norge har bare Stavangerregionen en høyre intern arbeidsmarkedsintegrasjon enn Kristiansandsregionen. 13 Boligpriser er en annen viktig faktor som påvirker byregioners bostedsattraktivitet. Overkommelige boligpriser er sentralt for at en region skal fremstå som attraktiv for potensielle innbyggere. 14 Historisk har Kristiansandsregionen nytt godt av lavere boligpriser enn andre storbyregioner. Boligprisene i Kristiansand har i mange år økt sterkt, på nivå med de største byene i Norge. Til tross for sterk befolkningsvekst har prisveksten flatet ut de siste årene, og boligprisnivået er derfor stadig sammenlignbart med mellomstore byer i Norge. Figur 1: Boligprisutvikling i storbyer , pris pr. kvm in kr 15 En hovedårsak til dette er god tilgang på tomtearealer. Relativt lave bokostnader i Kristiansandsregionen sammen med et variert boligtilbud, kan være et viktig komparativt fortrinn for å tiltrekke arbeidskraft fra andre regioner. Fremtidsrettede areal- og transportløsninger vil kunne favorisere en fortsatt positiv utvikling. 12 Kristiansand kommune/ssb (2013) 13 Telemarksforskning, TF-notat nr. 58/201 (2012): Sårbare og robuste regioner - En analyse av norske regioners næringsmessige sårbarhet. S Menon (2014): Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner. S Kristiansand kommune, Norges Eiendomsmeglerforbund,

124 2.2 Demografi, sysselsetting og utdanningsnivå Kristiansandregionen har hatt høy befolkningsvekst de siste årene, og har hatt raskere vekst enn landsgjennomsnittet fra 2000 til 2014 (18 vs. 14 %). Regionen har høyt fødselsoverskudd og har netto innflytting fra de fleste andre regioner. Den gjennomsnittlige befolkningsveksten i Kristiansand har vært i underkant av 1 % årlig de siste 30 årene, noe høyere fra rundt 1990 og markert høyere siden 2007 med opp mot 1,5 % årlig vekst og 1,8 % i Foruten fødselsoverskudd 16, er det i første rekke nettoinnvandring fra utlandet samt noe innenlands nettoinnflytting som de siste årene har hatt betydning for befolkningsutviklingen. For øvrig i hele etterkrigstiden har det vært en betydelig nettoinnflytting til kommunen. Nettoinnvandringen fra utlandet har altså de siste år hatt en markert økning, mens den innenlandske nettoinnflyttingen er blitt stadig mindre. 17 Alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet har de siste årene opplevd en betydelig befolkningsvekst. Fra var den prosentvise økningen i Kristiansandsregionen på totalt 18,1 % 18 og regionens kommuner hadde innbyggere i Dersom en legger 45 minutters innpendlingsavstand til grunn, utgjør Kristiansandsregionen nesten to tredjedeler av landsdelens befolkning, d.v.s. mer enn mennesker. I følge Scenarieprosjektet antas denne folkemengden å øke med ca mennesker frem mot Kristiansandregionen har et godt utgangspunkt for befolkningsvekst gjennom en gunstig aldersfordeling og fertilitet, noe som gir høy naturlig vekst. Regionen er robust i den forstand at befolkningen vil vokse de neste 20 årene, selv i det mest pessimistiske scenariet, der arbeidsplassveksten blir lav og bostedsattraktiviteten svekkes. Figur 2: Befolkningsutvikling etter sentralitet for perioden Tall i pst. 21 I sin framstilling av befolkningsutviklingen etter sentralitet mellom 2007 og 2012 har Kommunal- og regionaldepartementet plassert Kristiansandsregionen i kategorien «Mellomstore byregioner». Befolkningsveksten i regionen (9,3 %) var imidlertid på nivå med veksten i regionene rangert under «Storbyregioner» (9,4 % se figur 2). 16 antall fødte minus antall døde 17 SSB, Kristiansand kommune: Utfordringsbildet Søgne 21,6 %, Iveland 15,1 %, Kristiansand 15,0 %, Songdalen 13,0 %, Birkenes 12,5 %, Lillesand 12,0 %, Vennesla 11.9 %; SSB, Kristiansand kommune 19 Per , SSB, Kristiansand kommune SSB. Beregninger: KRD og Krs. kommune 7

125 Figur 3: Venstre akse viser årlig prosentvis vekst i folketall i Norge og Kristiansandsregionen. Høyre akse viser indeksert vekst, der 2000-nivået = 10 SSBs befolkningsframskriving for Kristiansandsregionen basert på henholdsvis høy og middels nasjonal vekst, viser i begge framskrivningene at den største prosentvise endringen skjer i kommunene rundt Kristiansand. Middels nasjonal vekst tilsier en vekst på 24 % fra ca til ca innbyggere, mens høy nasjonal vekst tilsier en vekst på 32 % til ca innbyggere i Kristiansandsregionen. 22 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,05 1 Kr.sand Sum Agder Kn.p.S.eksl. KRS Sum Agder eksl. Knutepunktet Figur 4: Befolkningsutvikling i %, 1995 = 1 23 Hvis vi ser på alderssammensetning i Kristiansandsregionen, ser vi at den demografiske utviklingen ikke viser en eldrebølge, men en forkastning. Framskriving av alderssammensetning for befolkningen i Kristiansand frem mot 2025 og 2040, viser at de eldste aldersgruppene øker prosentvis mye mer enn den øvrige befolkningen. 22Telemarksforskning 2012, s SSB, Kristiansand kommune

126 Tabell 1: Aldersforkastningen, Kristiansandsregionen 24 Kristiansandsregionen (Alternativ MMMM) Endring Endring ,7 % 34,6 % ,4 % 29,6 % ,3 % 31,3 % ,4 % 88,0 % ,3 % 121,5 % Total ,9 % 40,7 % Befolkingens aldersstruktur vil innebære store utfordringer i forhold til hvordan kommunene organiserer sine tjenester i årene som kommer

127 Figur 5: ESPON (2013): Arbeidskrafterstattningsrate i Europa, 2005 Sammenlignet med andre regioner i Norden og Europa er forholdet mellom antall unge og antall eldre imidlertid sterkt positivt for Agder. Den såkalte arbeidskrafterstatningsraten 25 ligger i store deler av Europa rundt 1,0; forholdet mellom unge og eldre er i balanse. Det er først og fremst Tyrkia og noen østeuropeiske land som har over 70 % (1,7) flere unge enn eldre. 25 Forholdet mellom tiårskohorten som er på vei inn i arbeidsmarkedet det kommende tiåret (10-19 år), og tiårskohorten som vil forlate arbeidsmarkedet i samme periode (55-64 år).

128 Figur 6: Nordregio No a (2012): Arbeidskrafterstattningsrate i Norden, Designer/Cartographer: Johanna Roto, Data source: NSIs 11

129 I Norden skiller Rogaland og Agder-fylkene seg ut; spesielt i Stavangerregionen og Kristiansandsregionen bor i dag betydelig flere unge enn eldre. I Kristiansand ligger raten på 1,2 og i Kristiansandsregionen mellom 1,1 og 1,4. 27 Mange land i Vest-Europa vil ha en negativ utvikling mens forutsetningene i Agder og Rogaland er mer positive enn i de fleste andre vest-europeiske regioner. I vår region vil antallet personer i yrkesaktiv alder øke vesentlig de neste årene. 28 Dette utgjør et betydelig potensial for å sikre rekruttering til regionens næringsliv. Sammenlignet med andre regioner i Norge og Europa ellers har Kristiansandsregionen et potensielt konkurransefortrinn ved at mange unge vil komme inn i arbeidsmarkedet i årene som kommer. Det gjelder å utnytte dette potensialet for å sikre framtidig vekst i regionen og for å bidra til å løse utfordringene «aldersforkastningen» vil bringe med seg. Kristiansandsregionens godt integrerte felles bo- og arbeidsmarked vil kunne føre til at effekten av befolkningsutviklingen med aldersforkastningen og arbeidskrafterstatningsraten som beskrevet over vil jevne seg ut mellom kommunene SSB, beregninger Kristiansand kommune 28 Labour Force Replacement Ratio; ESPON (2005), NORDREGIO (2011) 29 Knutepunkt Sørlandet (2014): Strategisk handlingsplan , budsjett 2014 s.5

130 Figur 7: Nordregio No (2012): 2011 average employment rate of the EU was 64.3% 30 Sysselsettingsnivået er lavt over store deler av Europa. Ved siden av de skandinaviske landene er det bare noen få europeiske land hvor sysselsettingsnivået ligger over 75 % i store deler av landet. 31 Norge er i en særstilt situasjon, der sysselsettingen i nesten hele landet ligger over 75 %. Sammenlignet med resten av Norge er sysselsettingsandelen i Agderfylkene imidlertid noe lavere. Spesielt andelen yngre kvinner i arbeid er lav, og her ligger en stor uutnyttet ressurs for næringslivet. Videre er andelen unge utenfor arbeidslivet for høy og andelen unge som faller utenfor arbeidslivet er urovekkende stor. 30 Designer/Cartographer: Johanna Roto, 31 Nederland, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Østerrike; se vedlagt kart i kapittel 12 13

131 Sysselsettingsnivået for Kristiansand/Arendal ligger med 75,4 % under landsgjennomsnittet på 78 %. I de andre storbyregionene ligger sysselsettingen på 79 % og er høyest i Stavanger/Bergen med 80,8 %. 32 Samtidig har sysselsettingen vokst sterkt i Kristiansand gjennom det siste tiåret ( ). Med 25,8 % økning i sysselsetting i tiårsperioden lå veksten i Kristiansandsregionen tydelig over landsgjennomsnittet og over regionens befolkningsvekst. Sammen med Stavanger/Sandnes (29,3 %) har Kristiansandsregionen dermed i denne perioden opplevd størst prosentvis sysselsettingsvekst i privat og offentlig virksomhet Storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder Totalt Figur 8: Sysselsettingsvekst etter arbeidssted og sentralitet i perioden Indeks 1986= Når det gjelder utdanningsnivået ligger Agder og Kristiansand under landsgjennomsnittet. Kristiansand er hovedsete for Universitetet i Agder, og utdanningsnivået til sysselsatte er høyere enn ellers i regionen. 35 Det er imidlertid lang flere sysselsatte som har utdanning fra videregående skole som høyeste utdanning i Kristiansand (43 %), sammenliknet med de andre storbyene. Andelen sysselsatte med bachelorgrad (Universitets- og høyskoleutdanning 1-4 år) er på nivå med de andre storbyene (~29 %), mens andelen sysselsatte med mastergrad (Universitets- og høyskoleutdanning over 4 år) i Kristiansand (9 %) ligger på landsgjennomsnittet og dermed betydelig lavere enn i storbyene samlet (~15 %). 32 Kommunal og regional departementet (2012). 33 Telemarksforskning TF notat nr 69/2012 (2012): Regional analyse, Kristiansandsregionen. 34 Kommunal- og regionaldepartementet: Regionale utviklingstrender Universitetsutdanning som høyeste utdanning, i forhold til gjennomsnittet i Norge 2012; Kristiansands lå omtrent 10 % over landsgjennomsnittet, Lillesand på landsgjennomsnittet, de andre kommuner mellom 25 og 50 % under landsgjennomsnittet; Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. og Knutepunkt Sørlandet

132 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Grunnskole (nivå 1-2) Videregående skole (nivå 3-5) Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år (nivå 6) Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år (nivå 7-8) Kristiansand Oslo Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Hele landet Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Figur 9 : Utdanningsnivå blant sysselsatte, andel 36 Lav sysselsettingsgrad og utdanningsnivå bidrar til at næringslivet i regionen opplever utfordringer med rekruttering av nødvendig kompetanse. Bedriftene opplever det som særlig utfordrende å rekruttere høyt utdannede arbeidstakere, selv om det bare er et fåtall av bedrifter som oppgir at deres kompetansebehov ikke blir dekket av eksisterende studietilbud. 37 Utviklingen har de siste årene imidlertid vært positiv. 38 Økt utdanningsnivå i arbeidsstyrken fremmer både evnen til nytenkning og omstilling i virksomheter og vil være avgjørende for å sikre framtidig vekst 39 Det er fortsatt store forskjeller mellom kommunene i Kristiansandsregionen med henhold til mange levekårsutfordringer. Spesielt innlandskommunene har en utfordring med mange unge uføre, uføre kvinner, unge mennesker på arbeidsavklaringspenger og lavere utdanningsnivå. Kristiansand har en del spesielle utfordringer knyttet til å være storby med størst andel arbeidsledighet, størst innvandring og større andel sosialklienter. Indikatorene utdanningsnivå, andel uføre og likestilling har de siste årene hatt en positiv utvikling i kommunene. 40 Samarbeidet om næringsutvikling legger imidlertid en regional tilnærming til grunn. Felles bo- og arbeidsmarked er mer relevant for næringsutvikling enn kommunegrenser, og noen av utfordringene i kommunene jevner seg ut på regionnivå. Dermed vil det også være nyttig å utvikle en samordnet politikk innenfor regionen for å møte utfordringene. 36 SSB, Personer 15 år og over, etter bosted, aktivitetsstatus og utdanningsnivå (K) (B) 37 Oxford Research (2013): Konjunkturbarometer Oxford Research (2013): Konjunkturbarometer OECD and The World Bank (2009). Innovation and Growth Chasing a Moving Frontier. Paris, OECD Publishing: 1 online resource (266). 40 Alle kommuner i Kristiansandsregionen har det siste tiåret hatt en høyere andel uføre kvinner mellom 45 og 66 år enn landet ellers. I siste treårsperioden fram til 2010 lå Kristiansand, Lillesand og Søgne 2-3 % over, Birkenes, Songdalen og Vennesla 6-10 % over og Iveland nesten 20 % over landsgjennomsnittet på 22,5 %. Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. og Knutepunkt Sørlandet 15

133 2.3 Næringsstruktur Veksten i landsdelen konsentrerer seg i økende grad om Kristiansandsregionen og Kristiansand. Av Agderfylkenes samlede omsetning, genereres 64 % i Kirstiansandsregionen. Kristiansand er regionens dynamiske vekstmotor og har hatt en avgjørende positiv effekt på veksten i hele landsdelen. 41 Figur 10: Verdiskapningen på Sørlandet vist i henhold til SSBs næringskategorier 42 Næringskategorien Industri og energi har en dominerende posisjon (39 %) i forhold til verdiskapning på Sørlandet. Kategorien omfatter verdensledende teknologibedrifter innenfor olje- og gassteknologi og prosessindustri. Den ytterst positive utviklingen i disse bransjene bidrar sterkt til å sikre inntektsgrunnlaget for andre store næringer som varehandel og personlig tjenesteyting (25 %), bank og finans (12 %), og bygg- og anlegg (13 %). I tillegg til de store bedriftene, finnes det en rekke mindre bedrifter innenfor ulike næringsgrupper som selger sine produkter utenfor regionen, og som dermed også bringer inntekter til regionen. Reiselivet er en næringsgruppe som bringer inntekter inn i regionen. Ifølge statistikken står reiselivet for beskjedne 2 % av regionens verdiskapning. Denne andelen er i realiteten noe større, blant annet fordi camping og festivaler ikke regnes med i SSBs statistikk. I tillegg legger turister og besøkende igjen store summer i varehandel og personlige tjenester som ikke registreres i kategorien reiseliv. Et sterkt reiseliv bidrar videre til et positivt omdømme for regionen. 41 Oxford Research (2013): Konjunkturbarometer Oxford Research (2013): Konjunkturbarometer 2013

134 Verdiskaping fordelt på næringer i Kristiansandsregionen i 2004 og 2012 i løpende priser i millioner kroner Kilde: Menon/Soliditet Figur 11: Verdiskaping i næringslivet i Kristiansandsregionen 43 Oljeteknologibedriftene på Sørlandet, der mange er medlemmer i NCE NODE-klyngen, har i løpet av de siste ti årene opplevd rekorder i omsetning og ordrereserver, høy lønnsomhet og sterk vekst i antall ansatte. Verdiskapingen i denne næringen har altså mangedoblet seg (Fig. 5). «Store investeringer på norsk sokkel og en mer nyvunnet internasjonalisering av næringen har bidratt til fremveksten av en verdensledende leverandørindustri.» 44 Leverandørindustrien innenfor olje- og gassteknologi står for to tredjedeler av landsdelens samlede omsetning, og en tredjedel av næringens eksport fra Norge. Omsetningen genereres først og fremst gjennom tjenester basert på høyteknologisk kompetanse. Dette medfører i høy grad eksponering for internasjonale konjunkturer og konkurranse på lønnsomhet, lønnskostnader og kvalitet i et internasjonalt marked. Petroleumsnæringen er den næringen som vokser sterkest på landsbasis, og Kristiansandsregionen står for 82 % av omsetningen fra oljeteknologiindustrien i landsdelen og er dermed helt dominerende. 45 Denne næringen har på Sørlandet, økt sin relative andel av driftsinntektene fra 27 % i 2006 til 36 % i I samme periode har driftsinntekter og sysselsetting i den samme næringen vokst sterk, og bransjens driftsresultater har med 338 % vokst eksepsjonelt sterkt i samme perioden. 47 Prosessindustrien er fortsatt sterk i Kristiansandsregionen og flere steder i Agderfylkene. Kristiansand og Sørlandet er et tyngdepunkt for norsk prosessindustri. De største bedriftene er medlemmer i ARENA Eyde-nettverket og er eksponert for sterk internasjonal konkurranse. Disse bedriftene har de siste årene opplevd redusert lønnsomhet. Bedriftene er verdensledende innenfor energieffektivisering og bærekraftig produksjon og må kontinuerlig styrke konkurranseevnen og forbedre lønnsomheten gjennom innovasjonsevne og økt produktivitet. Det har vært en omfattende FoU-innsats for å redusere energi- og ressursforbruk og miljøutslipp. Det er grunn til å tro at denne innsatsen de senere årene er blant hovedårsakene til at prosessindustrien på Sørlandet har hatt en langt mer positiv utvikling enn i landet for øvrig. De største prosessindustribedriftene er utenlandsk eid, noe som viser at Sørlandet har den kompetansen som etterspørres globalt. De lokale virksomhetene har foreløpig sett ut til å klare seg gjennom de globale økonomiske krisene som rammet særlig Europa og USA Menon (2014): Verdiskapingsevne i norske storbyregioner 44 Menon (2014): Verdiskapingsevne i norske storbyregioner, s Sørlandsutvalget (2013): Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet, Rapport fra Sørlandsutvalget Agderforskning,FoU rapport 1/ 2013: Krise, omstilling og vekst.- En regionanalyse av Sørlandet 47 Agderforskning,FoU rapport 1/ 2013: Krise, omstilling og vekst.- En regionanalyse av Sørlandet 48 Agderforskning,FoU rapport 1/ 2013: Krise, omstilling og vekst.- En regionanalyse av Sørlandet 17

135 I næringene varehandel, hotell og restaurant lå sysselsettingsveksten over gjennomsnittet, mens vekst i driftsresultatet per arbeidstime lå under gjennomsnittet. Produktivitet og lønnsomhet ligger følgelig på et lavt nivå. Konkurranse om kompetent arbeidskraft nevnes også her som den største utfordringen. En langsiktig utfordring ligger i spenningsfeltet mellom Kvadraturen og Sørlandsparken. Kvadraturen har over lengre tid tapt markedsandeler i forhold til Sørlandssenteret, men i 2013 økte handelen i Kvadraturen for første gang på tre år. 49 En rekke større kjedebutikker har de siste årene flyttet fra Kvadraturen til Sørlandsparken, noe som på den ene siden forflytter deler av varetilbudet og dermed kundene ut av sentrum. På den andre siden må effekten på leienivået i Kvadraturen observeres over lengre tid. Mindre etterspørsel etter store lokaler i sentrum kan føre til et lavere leienivå, slik at mindre foretak har råd til å leie sentrale lokaler. 50 I Arena Usus samles noen få store, og mange mindre, virksomheter innenfor kultur-, reiselivs- og opplevelsesbasert næring. Nettverket har fokus på gjenkjøp og driver med kompetansebasert profesjonalisering av hele bransjen. Lønnsomheten har blitt styrket over de siste årene. Mange av medlemmene er enkeltmannsforetak og offentlig eide virksomheter. Selv om næringen står for en liten andel av Sørlandets verdiskaping, er opplevelsesindustrien en viktig vekstnæring på Sørlandet med potensial for utvikling. Det høye kostnadsnivået i Norge og en sterk kronekurs fører til at markedet er særledes krevende for næringen som i stor grad konkurrer med aktører i Europa. 51 Bygge- og anleggsnæringen er blant de viktigste i Kristiansandsregionen og på Agder. Nesten var sysselsatt i næringen i Bransjen har imidlertid hatt fallende lønnsomhet fra 2006 til I en periode der flere bransjer har hatt vekst, har også bygg- og anleggsindustrien vokst noe i antall ansatte. I samme periode har bygge og anleggsnæringen hatt synkende marginer fra 5 % til 2 %. 52 Veksten i næringslivets øvrige sektorer har bidratt til flere oppdrag i bygge- og anleggssektoren. Regionens nære tilknytning til sentrale markeder påvirker bransjen positivt, og flere store entreprenører er lokalisert i Kristiansandsregionen. 53 Sårbarhet og robusthet i næringsstrukturen Oljeteknologiindustrien utgjør den absolutt største andelen av omsetningen i Kristiansandsregionen og veksten har vært desidert sterkest i denne næringen. Noen av næringene utenom de som er relatert til petroleumsnæringen, sliter imidlertid med ledig kapasitet. Dette gjelder spesielt industrien hvor også lønnsomheten er beskjeden. 54 Det at verdiskapingen i Kristiansandsregionen i så stor grad er knyttet til petroleumssektoren, tolkes på forskjellige måter. Nyere analyser av regionens næringsstruktur i forhold til sårbarhet og robusthet kommer til noe ulike konklusjoner. Noen konstaterer at én tredjedel av verdiskapningen kommer fra oljerelatert virksomhet (sammenlignet med to femtedeler i Norge) og beskriver derfor økonomien som todelt. «En av utfordringene for næringslivet på Sørlandet er den tydelige todelingen av industrien; den som er oljerelatert og den som ikke er oljerelatert (og gjerne eksportrettet). Som analysene vil vise, kan den sterke veksten oljeindustrien representerer gi et helhetsbilde som kamuflerer noen av de negative utviklingstrekk og utfordringer enkelte andre bransjer opplever. Sørlandet er i ferd med å bli avhengig av de olje og gassrelaterte bedriftene.» 55 Andre rapporter viser til at næringsstrukturen er svært likt landsgjennomsnittet og dermed robust, noe som historisk har ført til systematisk høyere vekst. 56 Sterk vekst skjer derimot ofte i bransjene som er sterke i regionen fra før. 49 Kristiansand kommune, vedtatt handlingsprogram , s.8 50 Sørlandsutvalget (2013): Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet, Rapport fra Sørlandsutvalget Sørlandsutvalget (2013): Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet, Rapport fra Sørlandsutvalget Agderforskning,FoU rapport 1/ 2013: Krise, omstilling og vekst.- En regionanalyse av Sørlandet 53 Menon (2014): Verdiskapingsevne i norske storbyregioner, s Sørlandsutvalget (2013): Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet, Rapport fra Sørlandsutvalget Agderforskning,FoU rapport 1/ 2013: Krise, omstilling og vekst.- En regionanalyse av Sørlandet 56 Telemarksforskning TF-notat nr. 69/2012: Regional analyse Kristiansandregionen

136 «Sterk vekst betyr dermed som oftest økt sårbarhet, og veien til en mer robust næringsstruktur skjer som oftest gjennom nedgang og krise i de bransjene de var store i. Det er dermed vanskelig, for ikke å si umulig, å kombinere en vekststrategi med økt robusthet.» 57 Det er et strategisk valg å tolke resultatene og å satse på enten diversifisering eller spesialisering av næringsstrukturen, i den grad kommunen har innflytelse på dette. Den forskjellige utviklingen innenfor regionens ulike næringer kan tolkes som sårbarhet, men samtidig bidrar den sterke veksten i svært lønnsomme næringer sterkt til regional verdiskaping. 58 Veksten bidrar imidlertid til en mer spesialisert næringsstruktur, noe som igjen gir en mer sårbar og konjunkturutsatt regional økonomi. Likevel er det grunn til å være observant på den sterke veksten i en viktig del av økonomien og på den svakere utviklingen som har funnet sted i andre næringer i landsdelen. Sektorenes ujevne utvikling og bransjeovergripende konkurranse om kvalifisert arbeidskraft gir også en annen utfordring. Etterspurt kompetanse og faglærte arbeidere trekkes fra andre bransjer til bedre betalte jobber innenfor oljeteknologien. Dette kan gi utfordringer for bedrifter i bransjer som ikke klarer å konkurrere på lønn og derfor kan oppleve å miste fagutdannede til oljeteknologien. Videre kan det oppstå situasjoner der etterspørselen etter spesialisert arbeidskraft ikke kan dekkes fort nok, noe som kan bremse bedriftenes vekst. Spesielt for realfaglige yrker, som i stor grad er utsatt for internasjonal rekruteringskonkurranse, står bedriftene i Kristiansandsregionen ovenfor en enda mer kostbar utfordring: Svak integrasjon av utenlandsk arbeidskraft kan føre til at nyrekrutterte utenlandske ansatte forlater bedriften og regionen før bedriften kan dra nytte av arbeidstakernes kompetanse med full effekt. Eksport og omstillingsevne Når vi måler eksportens andel av bruttonasjonalproduktet (BNP), finner vi at Norge har en mer enn vanlig åpen økonomi. Både Norge og agderfylkene er sterkt avhengig av tilgang til andre lands markeder for å få avsatt det vi produserer. Eksportinntektene våre er derfor bundet til prisutviklingen av råvarer.siden det norske arbeidsmarkedet er såpass åpent og fleksibelt, må virksomhetene ofte omstille seg for å hevde seg i nasjonal og internasjonal konkurranse. Omstilling er som regel avhengig av kompetanse. I vestlige land er det ikke uvanlig at rundt hver tiende jobb forsvinner årlig, samtidig som det blir skapt om lag like mange nye jobber. 59 De mest eksportintensive regionene er også de mest sårbare ved en nedgang i eksporten. Samtidig har norsk næringsliv vist seg å være relativt omstillingsdyktig. Internasjonalisering og økt konkurranse stiller derfor høye krav til virksomheters omstillingsevne. De senere årene har Norge blitt knyttet enda tettere sammen med andre land gjennom handel, arbeidsinnvandring og kapitalstrømmer. Teknologiutvikling, nye energikilder og mer omfattende prising av utslipp av klimagasser kan også påvirke olje- og gassprisene, samt andre rammebetingelser for energisektoren framover. Kristiansandsregionen er den 4. største eksportregionen i Norge målt i forhold til bo- og arbeidsmarkedsregioner, etter Oslo, Bergen og Stavanger 60. Vest-Agder utmerker seg, sammen med vestlandsfylkene Hordaland og Møre og Romsdal, med en forholdsvis høy andel eksport per ansatt, noe som skyldes vekst i maritim og offshore leverandørindustri. Dersom vi ser kun på eksport av bearbeidede varer (utenom brenselsstoffer) har eksportverdien fra næringslivet i Vest-Agder vært høyest i landet i flere år Telemarksforskning TF-notat nr. 69/2012: Regional analyse Kristiansandregionen, s Agderforskning,FoU rapport 1/ 2013: Krise, omstilling og vekst.- En regionanalyse av Sørlandet / Oxford Research (2013): Konjunkturbarometer Salvanes, G., J. Møen og K. Huttunen (2009): «Bedriftsnedlegging, omstillingsevne og regional mobilitet i norsk økonomi». 60 Menon Business Economics 2/2012: Eksport fra norske regioner Hvorfor så store forskjeller? 61 SSBs eksportstatistikk

137 2.4 Oppsummert Veksten i Norge er sterk og konsentrer seg i stadig større grad i storbyregionene og Kristiansandsregionen framstår som et tydelig storbyområde. Av Agderfylkenes samlede omsetning, genereres nesten to tredjedeler i Kristiansandsregionen. Kristiansand er regionens dynamiske vekstmotor og har hatt en avgjørende positiv effekt på veksten i hele landsdelen. 62 Kristiansandsregionen har hatt høy befolkningsvekst de siste årene, og en raskere vekst enn landsgjennomsnittet fra 2000 til Framskrivinger med antatt middels vekst tilsier at byregionens befolkning vil vokse med en fjerdedel av dagens antall innbyggere i løpet av det neste tiåret. Foruten fødselsoverskudd, er det nettoinnvandring fra utlandet og innenlands nettoinnflytting som har betydning for befolkningsutviklingen. For å nå opp i konkurransen mellom byer, regioner og nasjoner om arbeidskraft og spesialisert kompetanse, må kommunene i samarbeid med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere iverksette målrettede tiltak. Alderssammensetningen i Kristiansandsregionen viser at den demografiske utviklingen vil foregå mer som aldersforkastning enn som eldrebølge. Likevel har Kristiansandsregionen, sammenlignet med andre regioner i Norge og Europa et potensielt konkurransefortrinn ved at mange unge vil komme inn i arbeidsmarkedet i årene som kommer. Dette potensialet må utnyttes for å sikre framtidig vekst i regionen og for å løse utfordringene som «aldersforkastningen» vil bringe med seg. Kristiansandsregionen har et tett og integrert bo- og arbeidsmarked, der mellom 24 og 48 % av arbeidsstyrken i omegnskommunene pendler daglig til regionsenteret Kristiansand. Til tross for sterk befolkningsvekst har boligprisveksten flatet ut de siste årene og boligprisnivået er sammenlignbart med mellomstore byer i Norge. Selv om utviklingen av sysselsettingsnivået har vært svært positiv de senere årene, ligger nivået fortsatt noe lavere enn for de øvrige storbyene i Norge. Spesielt andelen yngre kvinner i arbeid er lav, og her kan en se en uutnyttet ressurs for næringslivet. Utdanningsnivået i Agderfylkene og i Kristiansand ligger under landsgjennomsnittet, mens utdanningsnivået til sysselsatte i Kristiansand er høyere enn ellers i regionen. Arbeidsstyrkens utdanningsnivå påvirker virksomhetenes omstillingsevne og det å øke nivået vil være avgjørende for å sikre framtidig vekst i byregionen. Kristiansandsregionens verdensledende teknologibedrifter innen olje- og gassteknologi og prosessindustri står for 39 % av verdiskaping på Sørlandet. Leverandørindustrien av olje- og gassteknologi står for to tredjedeler av landsdelens samlede omsetning, og en tredjedel av næringens eksport fra Norge. Den positive utviklingen i disse bransjene bidrar sterkt til å sikre inntektsgrunnlaget for andre store næringer som varehandel, personlig tjenesteyting, bank og finans, og bygg- og anlegg. Bygg- og anleggsindustrien er blant de viktigste i Kristiansandsregionen og i hele Agder. Bransjen har imidlertid hatt fallende lønnsomhet de senere årene. På grunn av næringsstrukturen er regionen i høy grad eksponert for internasjonale konjunkturer slik som for eksempel oljeprisen, konkurranse om lønnsomhet og kvalitet i internasjonale markeder. De mest eksportintensive regionene opplever sterkest vekst, men er også mest sårbare. Kristiansandsregionen har fram til 2013 over mange år ligget blant de beste i nasjonal entreprenørskapsstatistikk. Innovasjonsanalyser om nyskapingen i det eksisterende næringslivet indikerer derimot at Agder ligger under landsgjennomsnittet, noe som trolig skyldes en systematisk underrapportering av leverandørindustrien av olje- og gassteknologi. Hovedutfordringen i kommunenes innsats for næringsutvikling er å tilrettelegge for kontinuerlig befolkningsvekst med samtidig voksende sysselsettingsgrad og produktivitet i årene som kommer. 62 Sørlandsutvalget (2013): Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet, Rapport fra Sørlandsutvalget 2013

138 Kapittel 3. Strategiske satsninger Basert på analyser av Kristiansandsregionens utgangspunkt, er det pekt ut seks strategiske satsinger for arbeidet med næringsutvikling i kommunene. Kommunene skal bidra til å realisere kompetansepotensialet og heve utdanningsnivået i arbeidsstyrken og befolkningen. Det skal legges til rette for en fortsatt styrking av innovasjonsaktivitet både i privat og offentlig sektor. Kommunene skal være pådrivere for å skape en attraktiv storbyregion, spesielt for målgrupper som kompetent arbeidskraft, bedrifter og studenter. Styrket internasjonalt samarbeid skal bidra til økt verdiskaping i Kristiansandsregionen. God transport og infrastruktur samt tilgjengelige næringsarealer er grunnlag for utviklingen av et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Disse to satsingsområder underbygges og følges opp gjennom Regional plan for Kristiansandsregionen , som ligger til grunn for kommunenes samarbeid for en effektiv infrastruktur og gode kommunikasjoner, og er derfor ikke behandlet i vedlegget til næringsplanen. Planens satsingsområder må ses som helhetlig strategi i næringsplanen. Det er ikke mulig å avgrense satsingene tydelig fra hverandre, satsingene er sterk integrert, styrker hverandre og bidra til sammen til å nå næringsplanens overordnete vekstmål. Kompetanse Innovasjon Attraktiv storbyregion Internasjonal konkurranseevne Transport og infrastruktur Næringsarealer Utvikle gode barnehager, skoler og fagopplæring Tilrettelegge for universitetet og andre kunnskapsinstitusjoner Utvikle regionens kompetanse Tiltrekke og beholde kompetanse Bygge entreprenørskapskultur Stimulere til bedriftsetableringer Styrke FoU og innovasjon i næringslivet Styrke innovasjon i offentlig sektor Tiltrekke bedrifter, befolkning og besøkende Styrke Kristiansand som landsdelssenter Tilrettelegge for et variert arbeidsmarked Profilere og synliggjøre Kristiansandsregionen Stimulere til et enda mer internasjonalt næringsliv Styrke internasjonal utdanning og FoU Styrke arbeidet med kompetanseinnvandring Styrke regionens internasjonale samarbeid Arbeide for bedre vei- og kollektivløsninger i storbyregionen Utvikle fremtidens havn og havnestruktur Styrke Kristiansand lufthavn Kjevik Styrke jernbanen for person- og godstransport Prioritere næringsarealer nært sentrum og langs kollektivaksene Transformasjon av næringsarealer Sjønære næringsarealer Utvikle universitetsområdet 21

139 3.1 Kompetanse Arbeidsstyrken er vår klart viktigste ressurs, og god utnyttelse av denne ressursen er avgjørende for vår samlede verdiskaping og velferd. Kompetanse anses som den viktigste faktor for økonomisk utvikling, og verdien i norsk arbeidskraft utgjør mesteparten av vår nasjonalformue. Høy yrkesdeltakelse er derfor en forutsetning for høy verdiskaping. 63 Education is the most reliable predictor of urban growth. Cities and schools complement each other and for that reason, education policy is a vital ingredient in urban success. 64 Kravet om spesialisert kunnskap og kompetanse har fått en økende betydning for arbeidslivet generelt og ikke minst for næringslivets konkurranseevne spesielt. Samtidig viser befolkningsutviklingen i den vestlige verden synkende fødselstall og en stadig mer aldrende befolkning var det første året i EU at det kom færre inn på arbeidsmarkedet, enn de som gikk ut. 65 Store deler av verden opplever demografiske utfordringer, og rekruttering til mange yrker har allerede blitt en utfordring. Kampen om de unge talentene, dvs. unge med relevant kompetanse, ble et tema i den vestlige verden på 90-tallet. Siden da har konkurransen om kompetanse og diskusjonen omkring dette temaet, spredd seg til regioner og byer også i Norge. For å kunne konkurrere internasjonalt i høykostlandet Norge må det satses på kompetanse. Tjenestesektoren vil dermed spille en avgjørende rolle for regionens konkurransedyktighet. Utenom oljeteknologiindustrien, stiller Kristiansandsregionen svakere på tjenesteyting enn andre norske vekstområder. Næringslivet konkurrerer allerede i dag sterkt om de beste i arbeidsstyrken, i form av kunnskap og kompetanse. I årene frem mot 2030 vil Norge trenge både betydelig flere personer med relevant fagopplæring og høyere utdanning. 66 Den økte konkurransen foregår ikke lenger hovedsakelig mellom arbeidsgivere, men også mer og mer mellom byer og regioner, både nasjonalt og internasjonalt. I 2012 fikk nesten 9600 personer fra land utenfor EØS arbeidstillatelse i Norge; 17 prosent flere enn året før. Felles for de fleste av dem er at de er faglærte og at de arbeider innenfor IT, høyere utdanning eller i olje- og gass-sektoren. I følge en stor arbeidsmarkedsundersøkelse fra bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice mener fire av ti ledere at innvandrere som søker jobb vil diskrimineres på grunn av sitt etniske opphav. Åtte av ti norske ledere gir uttrykk for at vi ikke er flinke nok til å utnytte arbeidskraften som er i landet i dag, fordi vi ikke er flinke nok på tilrettelegging og integrering. 67 For å nå opp i konkurransen mellom byer, regioner og nasjoner om arbeidskraft og spesialisert kompetanse, må kommunene i samarbeid med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere iverksette ulike tiltak. Kompetansen og ferdighetene hos de som allerede bor i byregionen må utvikles og regionens kompetansepotensial må utnyttes i større grad. Samtidig må regionen tiltrekke seg kompetanse utenfra, kompetanse som er i tråd med arbeidslivets nåværende og fremtidige behov. Utviklingen av nye produkter, prosesser, teknologier og tjenester er kjernen i bedriftenes kontinuerlige innovasjonsaktiviteter og styrker omstillingsevnen til næringslivet og regionen. Mange av regionens bedrifter innenfor bl.a. olje- og gassnæringen, prosessindustrien, maritime næringer baserer sin virksomhet på utvikling og produksjon av høyteknologiske produkter. På grunn av regionens nærings- 63 Meld. St. 39 ( ), Mangfold av vinnere. 64 Edward Glaeser (2012): Triumph of the City: How Our Greatest Invention Makes Us Richer, Smarter, Greener, Healthier, and Happier. Penguin Books 65 Se vedlagte kart for Europa, Norge og Agder, kapittel Meld. St. 39 ( ), Mangfold av vinnere 67 Proffice (2011): Pama 12: Innvandrere i arbeidslivet

140 struktur er framtidig verdiskapningsvekst derfor i stor grad avhengig av tilgangen på realfaglig kompetanse. Næringslivet i Kristiansandsregionen har til nå i stor grad fått dekket sine behov gjennom rekruttering fra Norge, men spesielt de siste årene også fra utlandet. Det vil være viktig å samarbeide systematisk for å sikre at næringslivets framtidige behov kan dekkes med kvalifisert arbeidskraft slik at mangel på kompetanse ikke blir en flaskehals for vekst. Kommunene som viktig kompetansearbeidsgiver rekrutterer også arbeidskraft utenfra regionen. Særlig innen helse- og omsorgssektoren har internasjonal arbeidsmigrasjon vært avgjørende for å sikre tjenesteyting til befolkingen. På bakgrunn av den demografiske utviklingen, både med henhold til befolkningens aldersstruktur og utviklingen av arbeidsstyrken, forventes denne trenden å bli enda viktigere i årene framover Gode barnehager, skoler og fagopplæring Et helhetlig utdanningsløp begynner i barnehager og på skoler, og videreføres i høyskoler, universitet og fagutdanning. Her legges fundamentet for vellykket personlig utvikling og for at alle kan yte sitt til samfunnsøkonomien og dermed til regionens vekst. Det er derfor svært viktig at barnehager og skoler i Kristiansandsregionen har høy kvalitet. Dette bidrar til å utvikle regionens kompetanse for framtiden og er samtidig en viktig faktor i forhold til å tiltrekke den arbeidskraften vi ønsker til regionen. Samarbeidet om skole og utdanning mellom kommunene og næringslivet, høyskoler og universitetet har gitt gode resultater og skal videreføres gjennom felles prosjekter. Spesielt formidlingsformer som knytter teori til praktiske eksempler fra det regionale næringslivet, har vist gode resultater. På bakgrunn av næringslivets kompetansebehov i regionen, vil dette være et viktig samarbeidsområde også i framtiden. Gjennom faglig utveksling mellom Universitetet i Agder, skoler og kommunenes oppvekstsektor, skal fagkompetansen i det regionale forsknings- og utviklingsmiljøet tas i bruk i større grad enn hittil. Lærerutdanningen ved universitetet er videre avgjørende for å dekke kommunenes behov for kompetent undervisningspersonell. Topp kvalifiserte og motiverte lærere er det virkemiddelet i skolen som har best dokumentert effekt på elevenes læring. Skoleeierforum er en viktig møteplass for å systematisere tilbakemeldingene til UiA om behovene for etter- og videreutdanning for lærere i regionen, utdanningsforskning og skoleutvikling. 68 Det er kommunenes ansvar å utvikle læringsmiljøer der alle barn er inkludert. Mange barn får spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, og behovet øker jo eldre barna blir. Nasjonale prøver viser videre utilstrekkelige faglige resultater, og for mange elever fullfører ikke videregående skole. Kommunene må derfor systematisk jobbe for at alle skal oppleve inkluderende læringsmiljøer som gjør at barn trives, lærer mer og er mindre utsatt for mobbing. 69 Internasjonale skoleprosjekter har vist gode resultater og bidratt til økt motivasjon og trivsel blant både elever og lærere. Lærere og førskolelærere fra skoler i Kristiansandsregionen deltar regelmessig i studieturer arrangert av Knutepunkt Sørlandet, Pedagogisk senter og Sørlandets Europakontor for å heve kompetansen om EUs programmer for utdanning, opplæring og ungdom og idrett. 68 Universitetsbyen Kristiansand - handlingsplan , 3.4. Faglig samarbeid og utvikling 69 For mer info om prosjektet Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand (FLiK) se: 23

141 3.1.2 Universitetet og andre kunnskapsinstitusjoner Fremtidens arbeidsliv vil innebære høye krav til kompetanse. Utvikling av opplærings- og utdanningsinstitusjonene må skje kontinuerlig for å imøtekomme kravene. Nærings- og samfunnsliv i Kristiansand og regionen for øvrig trenger et sterkt universitet og et mangfold av høgskoler. Utdanning på høgskoler og universitet, i likhet med videregående skoler, skal forsyne regionens næringsliv med kompetent arbeidskraft. Også kommunene og andre offentlige aktører er avhengig av tilgangen til kompetent arbeidskraft for å sikre kontinuerlig utvikling og et tjenestetilbud med høy kvalitet. Universitetet tilbyr i dag gode og relevante studier som etterkommer disse behovene i stor grad. For å opprettholde og utbygge dette og for å være forberedt på framtidige behov må universitet, det offentlige og næringslivet jobbe tett sammen og gode koblinger mellom skole, videreutdanning og arbeidsliv er viktig. Kommunene må derfor sammen med øvrige partnere i regionen støtte opp om veksten i studieplasser, spesielt på kritiske områder som ingeniør- og helsefagene. Universitetet må være nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig for å tiltrekke seg flere og gode studenter. En spissing på noen få fagområder vil kunne øke universitetets framtidig konkurransekraft. For eksempel byr teknologiorienterte fag på gode forutsetninger for spissing. Kompetanse som er nødvendig for profesjonalisering av verdikjeden iht både teknologi og forretningsutvikling er både etterspurt av dagens næringsliv og er gjennom koblingen av realfag og samfunnsfag mer konjunkturrobust enn andre utdanninger (Master i Industriell økonomi og teknologiledelse). Det vil være viktig å styrke aksen mellom Grimstad (fokus på teknologi og realfag) og Kristiansand (økonomisk forretningsutvikling, innovasjon og handelshøyskole). Samtidig må den gode dialogen mellom universitetet og næringslivet opprettholdes og utbygges for å sikre løpende tilpasning av studieløp til kompetansebehovet. For å forbedre rekrutteringen av studenter er det også viktig å øke synligheten av universitet og høgskoler. Flere studenter i byregionen vil også ha en positiv effekt på kommunenes attraktivitet, også ovenfor miljøer utenfor studentgruppen. Kristiansandsregionen har i dag flere høgskoler som supplerer UiAs studietilbud. Det er en målsetting å bevare disse studietilbudene, samtidig som en også legger til rette for nye tilbud eller utdanningsinstitusjoner i Kristiansandsregionen. Videre trenger Kristiansandsregionen flere virksomheter som kan ta i mot arbeidssøkere med lengre høyere utdanning. Arbeidstakere med en akademisk utdanning øker vekstmulighetene for en bedrift, og virksomheter som investerer i innovasjon og FoU får større avkastning enn andre virksomheter. 70 Kristiansandsregionen må prioritere sentrale, attraktive utbyggingsarealer til kunnskapsintensive arbeidsplasser, forskning og hovedadministrasjoner. Videreutviklingen av Gimlemoen campus med universitetsfunksjoner, boliger, tjenester og andre virksomheter kan bidra til at studenter, forskere, gründermiljøer og innovasjonsfremmende virksomheter kan dra større nytte av å komme hverandre nærmere. Relokalisering av virksomheter som kan ha nytte av tettere samarbeid med universitet og høgskoler, og ikke minst omvendt, kan bidra betydelig til å fremme næringsplanens satsningsområde som går på innovasjon. Økt samhandling og lokalisering av både nye og etablerte virksomheter og foretak i et samspill med akademia er derfor ønskelig. Universitetsbymeldingen ble utarbeidet i et samarbeid mellom UiA og Kristiansand kommune og skal skape et bedre grunnlag for kommunen og utdanningsinstitusjonenes samarbeid om å utvikle Kristiansand som universitetsby og Agder som kunnskapsregion. Det er også en del av kunnskapsinstitusjonenes samfunnsoppdrag å bidra gjennom forskning og kunnskapsutvikling til den regionale samfunnsutvikling. 70 https://www.forskerforbundet.no/documents/skriftserien/2012-5_innovasjon.pdf

142 Bedre kommunikasjon mellom Campus Gimlemoen og Kvadraturen vil videre ha en positiv effekt på integreringen av universitet i byen. Dette formålet blir det derfor viktig å ta grep om i arealplanleggingen. Det er avgjørende for universitets utvikling å sikre en finansiering av Universitetet i Agder på nivå med landets etablerte universiteter. Offentlige og private aktører skal stå sammen overfor sentrale beslutningstakere for å sikre økte midler til forskning og utdanning. Kommunene skal fremme samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og privat næringsliv. Det er særlig ønskelig med tiltak som bidrar til relevans i utdanningen og økt FoU-aktivitet. Det offentlige skal bidra til å skape møteplasser/arena for forskning og utvikling i samarbeid mellom bedrifter, og mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner også fysiske. Sørlandet sykehus (SSHF) er regionens største kompetansebedrift, med over ansatte fordelt på ulike institusjoner i begge Agderfylkene. SSHF er en av landsdelens fremste kompetansearbeidsplasser. I tillegg til å utføre vanlige sykehustjenester, driver sykehuset også et utstrakt arbeid innen utvikling og forskning. Forskningen er pasientnær, det vil si at resultatene raskt får konsekvenser for pasientene. Sykehuset utgjør en svært viktig del av kompetansemiljøet i Kristiansandsregionen. Sykehuset som kompetanseinstitusjon utgjør en sentral forutsetning for at Kristiansandsregionen skal kunne fortsette å tiltrekke seg unge familier i etableringsfasen. Frem mot 2030 vil konkurransen om spesialisert helsekompetanse bli tøffere og spesielt med Oslo-regionen og Sør-Vestlandet. Et variert arbeids- og næringsliv, utdanningstilbud, kulturtilbud, urbane kvaliteter vil være viktige forutsetninger, for at regionen kan hevde seg i konkurransen. Det er ønskelig at Sørlandet sykehus kan videreutvikle sin forskning, utdanning, fagutvikling, innovasjon og kommersialisering gjerne i samarbeid med Universitetet i Agder, innovasjonsmiljøer og andre. Å legge til rette for et helsebasert nærings- og kunnskapsmiljø i nær tilknytning til Sørlandets sykehus på Eg bør vurderes. Et tettere samboerskap mellom utdanning, sykehus og mindre helseforetak vil være positivt for prosjekter, praksisplasser eller annen type faglig samarbeide som vil styrke vekst og utvikling innen helse og medisin i regionen Utvikle regionenes kompetanse I en globalisert verden er økonomiens evne til omstilling avgjørende for økonomisk vekst. At jobber skapes og forsvinner, er nødvendig for å oppnå naturlige og nødvendige endringer i næringsstrukturen. Omstilling fordrer også at menneskene flytter til de næringene og stedene hvor jobbene skapes. I Norge er det høy grad av mobilitet blant arbeidstakere med høyere utdanning, mens mobiliteten er mindre blant arbeidstakere uten høyere utdanning. 71 Der utdanningsnivået er høyt, er også omstillingsevnen høy. Utdanningsnivået i Norge er høyest i byer med universitet og høyskoler. 72 Økt kompetanse i befolkningen gir en mer tilpasningsdyktig arbeidsstokk og større fleksibilitet i forhold til arbeidslivets endringer og nye behov. Kristiansandsregionen har imidlertid den laveste andel sysselsatte med høyere utdanning over 4 år, og den laveste andelen sysselsatte i kunnskapsnæringer sammenlignet med de øvrige storbyregionene i Norge. 73 Utdanningsnivået blant regionens sysselsatte kan oppfattes som en utfordring i forhold til omstillingsevne og næringslivets tilgang til høyt utdannet arbeidskraft. Samtidig viser dette at regionens næringsliv byr på jobbmuligheter i et bredt kompetansespekter for både akademikere og ikke minst til fagutdannede arbeidstakere. Sysselsettingen har det siste tiåret vokst betydelig sterkere (25,8 %) NOU 2011: 3, Kompetansearbeidsplasser 72 SSBs utdanningsstatistikk; 73 Se Figur Feil! Bare hoveddokumentet. i kapittel KRD, SSB 2012: Sysselsettingsvekst i pst. etter arbeidssted fra fjerde kvartal 2001 til fjerde kvartal 2011 BA-regioner. 25

143 enn befolkningen i regionen (12,2 %) 75. Dette indikerer at en større andel av den eksisterende befolkningen har blitt sysselsatt. 76 Regionens bedrifter har behov for spesialisert fag- og etterutdannet arbeidskraft, kombinasjonen av flere fagbrev viser seg å være særlig ettertraktet. Kompetansen i bedriftene må styrkes kontinuerlig. Dette skjer både gjennom samarbeidet med krevende kunder nasjonalt og internasjonalt og ikke minst gjennom samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer og andre virksomheter, utdanningsinstitusjoner og sist men ikke minst gjennom rekruttering fra inn- og utland. Den relativt lave yrkesdeltakelsen i landsdelen kan oppfattes som en utfordring. Samtidig ligger det også et større uutnyttet arbeidskraftpotensial i dette, enn hva de andre storbyregioner har. Spesielt yrkesdeltakelse blant kvinner er lavere i Kristiansandsregionen 77, enn i de øvrige storbyregioner i Norge. Dette kan sees som en arbeidskraftreserve for regionen, særlig med tanke på at det er flere kvinner (32,6 %) med høyere utdanning enn menn (29,2 %), slik det også er for nesten hele landet. 78 Økt yrkesdeltakelse blant kvinner vil altså innebære en mobilisering av uutnyttet arbeidskraft. Det samme gjelder innvandrere som oftere enn nordmenn har utfordringer med å finne en passende jobb på tross av høy utdannelse. Samlet sett er det viktig at regionen fortsatt jobber sterkt for å øke utdanningsnivået og kompetansen for å etterkomme arbeidslivets behov. Ambisjonen er at flere tar høyere utdanning og at flere deltar i arbeidslivet. Det avgjørende for Kristiansandsregionen er å ta i bruk, og videreutvikle, kompetansen hos dem som allerede bor her for å mobilisere byregionens kompetansepotensial Tiltrekke og beholde kompetanse I tillegg til mobiliseringen av byregionens kompetansepotensial er Kristiansandsregionen også avhengig av å tiltrekke seg stadig ny kompetanse. Dette gjelder nasjonalt, og ikke minst på internasjonalt nivå. Mange bedrifter opplever at det å beholde spesialisert arbeidskraft er en vel så stor utfordring som å rekruttere den. Særlig gjelder dette internasjonale arbeidstakere som altfor ofte drar igjen etter kort tid. I mange tilfeller går regionen glipp av attraktive arbeidstakere fordi partneren ikke finner seg relevant jobb. Det er særdeles viktig å forstå hvorfor kvalifisert arbeidskraft velger å forlate regionen igjen, slik at det kan settes i gang tiltak for at tilflyttere blir boende i regionen. For å tiltrekke og beholde talenter og viktig kompetanse, må det igangsettes et helhetlig samarbeid mellom relevante aktører. Det er avgjørende at partnerne har felles forståelse for underliggende utfordringer og sine ulike roller. Forskjellige byer har tatt i bruk ulike modeller for organiseringen av et slikt samarbeid. Aktørene i Kristiansandsregionen må utvikle en samarbeidsmodell som passer best for nettopp vår region. Kommunen kan her ha en rolle som igangsetter, koordinator og brobygger for tiltak som følger opp denne viktige satsningen. Videre bør aktører som Næringsforeninger, NHO, UiA, NAV, stiftelser og sentrale enkeltvirksomheter bidra i et slikt samarbeid. Målet for dette må være et velfungerende mottaksapparat for nyankomne med forankring i, og bidrag fra, både offentlig og privat sektor. Oppgavene i et slikt samarbeid bør dekke hele rekrutteringsløpet; synliggjøring og tiltrekking, mottak, integrering og omdømmebygging. 75 SSB, og Kristiansand kommune 76 Menon (2014): Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner, s Det er større forskjell mellom kommunene i regionen. 78 SSB Indikatorer for likestilling 2012: Andel kvinner med høyere utdanning i Kristiansand; 32,6% mot andelen menn, 29, 2% (2011)

144 Figur 12: Cornerstones of Talent Attraction Management 79 En modell for Talent Attraction Management (TAM) (Figur over), ble utviklet i et nordisk samarbeidsprosjekt. 80 Hjørnesteinene i modellen må tilpasses den enkelte bys behov og forutsetninger. Enkelte elementer i modellen vil altså være viktigere for Kristiansansregionen enn andre. Ut ifra tidligere erfaringer og tilbakemeldinger fra næringslivet, er særlig kommunens vertskapsrolle i forhold til tilgjengeliggjøring av informasjon omkring arbeidsinnvandring og forenkling av innvandrings- og integrasjonsprosessen, viktig for mottakelsen av ny arbeidskraft. For integreringen av nyinnflyttede spiller lag, foreninger og andre aktører i det sivile samfunnet en betydelig rolle. Kommersielle aktører vil levere tjenester til arbeidsgivere som ønsker å tiltrekke seg kompetente arbeidstakere med behov for integrasjonstiltak, utover det offentlige tilbudet. Manglende språkkunnskap er ofte den største terskelen kompetente, og høyt utdannede, arbeidsinnvandrere står overfor, i forhold til å skaffe en passende jobb. Fokuset på et systematisk språkopplæringstilbud er derfor viktig for raskere integrering i arbeidsmarkedet. Ofte henger manglende språkkunnskap og manglende tilgang til jobbmarkedet sammen. Offentlige og private aktører bør derfor undersøke muligheter for å overkomme denne onde sirkelen, for eksempel gjennom midlertidige engasjement, med lavere forventninger til språkkompetanse. Det er videre viktig å fortelle andre om hvordan talenter og unge familier som kommer hit for å arbeide, tas i mot. En samordning av kommunikasjonsaktivitetene mellom involverte parter vil øke gjennomslagskraften for budskapet. Formelle og uformelle nettverk av personer som kan fungere som eksempler i regionen, eller som ambassadører utenfor regionen, bør tas i bruk for strategisk kommunikasjon og synliggjøring av regionens karrieremuligheter. Med blikk på kompetansen som allerede er i regionen må studentenes opphold ved universitet og høgskoler utnyttes maksimalt for å få flere til å bli etter fullført utdanning. Sammen med universitetet og næringslivet kan kommunene bidra til å synliggjøre karrieremuligheter for studenter i regionen og bidra til en tettere kobling mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner. For å bygge Kristiansandsregionen videre opp som kompetanseregion, og for å sikre framtidig vekst, må det altså systematisk utvikles koordinerte tiltak for å tiltrekke og beholde kompetansen som er nasjonalt og internasjonalt mest ettertraktet. 79 Tendensor (2014): Tools and Strategies for Innovative Talent Attraction and Retention 80 Talent Attraction Management in Nordic Cities and Regions,

Skole- og barnehageåret 2013/2014

Skole- og barnehageåret 2013/2014 Vennesla kommune Skole- og barnehageåret Vennesla kommune 2013/2014 - Oppvekstseksjonen Vennesla kommune Skole- og barnehageåret 2013/2014 1 - - Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Barnehage 0 6 år...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget. Dato: 17.10.2013 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget. Dato: 17.10.2013 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: 17.10.2013 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Saker til behandling. Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2012 2015. Spillemidler 2012.

Saker til behandling. Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2012 2015. Spillemidler 2012. VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget vedleggshefte Dato: 24.11.2011 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 11/01585 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Kommunestyret Dato: 25.10.2012 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00009 Arkivkode: 033 SAKSKART 64/12 11/04469 5 Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 65/12 12/03081

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 3 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 1. og 2.klasse har uteskole på Asphaugen Forord Det vises til Opplæringsloven 13 10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget. Dato: 11.10.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget. Dato: 11.10.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: 11.10.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 Definisjon av kvalitet...4 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport

Dønna kommune Tilstandsrapport Dønna kommune Tilstandsrapport Fagdag for skole og barnehage oktober 2014 Grunnskolen i Dønna 2014 Dønna kommune februar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 Skolens satsingsområder...

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest Tilstandsrapport for Grunnskolen i Hammerfest 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest Innhold Forord... 3 1. Innledning... 4 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling... 5 3. Definisjon

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad 2011 Behandlet i kommunestyret 21.11.11 (K-sak 11/100) Mandag 24. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Fredag 26. august, 2011 Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting)

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Fredag 7. august, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN. for barnehagene i Vennesla INNHOLD. Hvorfor. Hvordan. Kalender

OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN. for barnehagene i Vennesla INNHOLD. Hvorfor. Hvordan. Kalender OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Vennesla INNHOLD Hvorfor Hvem Hvordan Hva Kalender HVORFOR? Hvorfor skal det drives kompetanseutvikling for barnehageansatte i Vennesla? En overordnet

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport. for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune 2012-2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Fredag 5. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2010/11

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2010/11 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Rana 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen Rana 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Rana 2015 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008)

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Kommunestyret behandlet saken den 16.09.2014, saksnr. 62/14 Behandling: 44 representanter tilstede. Knutsen (KrF) fremmet forslag om

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Torsdag 15.mai 2014 Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

Tilstandsrapport Meløy 2011 - barnehager og skoler

Tilstandsrapport Meløy 2011 - barnehager og skoler Mai, 2012 Tilstandsrapport Meløy 2011 - barnehager og skoler Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Torsdag 24. januar, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer