Møte Sogn og Fjordane Faglige Forum, april 2012

Transkript

1 TEMA Aktuelle problemstillinger og spørsmål rettet til DSB Paul Kaarbø Hermansen Elsikkerhet DSB Region Vest - Norge 1

2 Spørsmål / påstand Vedr. systemrevisjon. Når jeg er ute i diverse bedrifter og har revisjon, er noen lutter øre og vi har en god dialog. Det er som regel hos proffe bedriftseiere og der når jeg frem med mitt budskap. Andre lytter og er tause. Jeg spør om de forstår hva jeg snakker om. Noen sier ja, men de fleste rister på hodet og sier nei og lurer på hensikten med et IK-system på det elektriske anlegget. 2

3 Spørsmål / påstand De aller fleste sitter der apatisk og mottar informasjon og etterpå gir dem totalt en god dag i hele systemrevisjonen. Jeg sender hele rekka med varsel, vedtak, purring etc, men ingen respons. Jeg ringer og spør om de har tenkt å lage et IK-system. Svaret er som regel at: Vi er ikke interessert i den dritten. Når en bankdirektør sier han skal sjekke det elektriske anlegget selv, da begynner jeg å lure. Hva med fagpersonen opp i dette??? 3

4 Spørsmål / påstand Jeg blir frustrert, og føler at det jeg gjør omtrent ikke har noen hensikt. Hvis norske myndigheter (DSB) mener noe med IK-system på det elektriske anlegg, må det hardere lut til. Hva skjer hvis vi ikke leverer bilen til EU-kontroll, ikke betaler årsavgiften på bilen etc.? Dette fungerer. Folk skjønner det. Hva kan vi gjøre for å få folk til å forstå alvoret? Dette skulle være et spørsmål, men ble vel mest et sukk. 4

5 Svar Tilpasse revisjonen etter virksomhetens art og risiko. DLE kan stille seg spørsmålet: Hva driver virksomheten og hvilke farer Tilpasse varselet slik at virksomheten får tilstrekkelig informasjon om hva som skal revideres DLE bør ha forventninger til virksomheten IK-system når det gjelder omfang og hensikt Formidle dette til virksomheten hva som er godt nok. Kravet til IK system i et nybygg hvor virksomheten er en bank vil være nødvendigvis være forskjellig fra om bygget er gammelt eller virksomheten er et bilverksted, skipsverft eller annet. 5

6 Påstand Det er på det rene at elvirksomhet registrert som aktiv i Elvirksomhetsregisteret plikter å utbedre avvik som avdekkes ved systemrevisjon av elvirksomheten. Svar Ja, men det betinger at virksomheten fortsatt eksisterer d.v.s. at de fortsatt omfattes av vårt regelverk. Dersom virksomheten legges ned, er det ikke lenger et eksisterende tilsynsobjekt. 6

7 Spørsmål 2 Hva om en av elvirksomhetens avdelinger etter systemrevisjon setter seg inaktiv i Elvirksomhetsregisteret, faglig ansvarlig slutter og installasjonsavdelingen legges ned men fortsetter med annet virke som ikke er registreringspliktig iht. registreringsforskriften, for eksempel telekom? Har virksomheten plikt til å følge opp vår rapport etter systemrevisjon?. 7

8 Svar 2. (se også påstand/spørsmål 1) Plikten til å rette avvik er betinget av at foretaket/virksomheten fortsatt eksisterer og at de driver en aktivitet som faller innenfor vårt regelverk. I dette ligger at et opphør av den aktiviteten som falt inn under vårt regelverk, innebærer at våre vedtak med dertil plikt til å rette avvikene, ikke kan gjøres gjeldende. 8

9 Spørsmål 3. Hva med eventuelle avvik etter verifikasjon, på tredjepartsanlegg utført av virksomhetens avdeling som har satt seg inaktiv? Har elvirksomheten ansvar for oppfølging av disse? Elvirksomhetens andre installasjonsavdelinger som sådan fortsetter som før. 9

10 Svar 3. Slik vi forstår spørsmålet, har man kontrollert 3.parts anlegg og der funnet tekniske feil som innebærer avvik fra våre tekniske forskrifter. Plikten til å rette de tekniske feilene/avvikene, må rettes til eier av anlegget. Det vises i den forbindelse til tidligere diskusjon vedr. hvem som et vedtak skal rettes mot. 10

11 Svar 3 forts. Evt. reklamasjon er et privatrettslig anliggende og blir et forhold mellom eier av anlegget og foretaket som utførte anlegget, selv om foretakets avdeling som drev med elvirksomhet, har opphørt. I den privatrettslige saken, kan eier evt. anføre at siden foretaket som sådan fortsatt består, blir foretaket ikke fritatt for et ansvar i reklamasjonssaken. Gitt at foretaket ikke lenger har personer som kan utføre aktuelt arbeid, kan foretaket evt. bli ansvarlig for kostnadene som eieren har ved å rette avvikene. 11

12 Spørsmål 4. Har elvirksomheten rett til å holde igjen på dokumentasjonen i påvente av økonomisk oppgjør for installasjonsarbeidene når installasjonen allerede er tatt i bruk? Mao bruke dokumentasjonsplikten som pressmiddel for å få inn betalingen. 12

13 Svar 4. Med dokumentasjon, antar vi at det menes samsvarserklæring med underliggende dokumenter, jf. fel 12. Her kan elvirksomheten fort komme i en Catch 22- situasjon. Det som utløser plikten til å utferdige og utlevere dokumentasjonen, er at installatøren har kontrollert og prøvet anlegget og således funnet dette i orden slik at dette kan tas i bruk, jf. fel 12 første ledd.. 13

14 Svar 4 forts. Det er således ikke betalingen som utløser plikten, jf. fel 12. Hvis installatøren ikke utleverer dokumentene, kan dette oppfattes dit hen at anlegget ikke er ferdig. Hvis så er tilfelle, vil det normalt ikke utløse en endelig betalingsplikt. 14

15 Svar 4 forts. Det fremgår at anlegget allerede er tatt i bruk. Hvis vi da forutsetter at dette er gjort etter at elvirksomheten har kontrollert og prøvet anlegget og da funnet dette i orden jf. fel 12, så er tilbakeholdelsen av dokumentene et privatrettslig forhold. Hvorvidt elvirksomheten klarer å få byggherren til å overta totalentreprenørens rolle som kontrahent i kontrakten mellom elvirksomheten og totalentreprenøren, er også et privatrettslig anliggende. 15

16 Spørsmål 5 Hvilke virkemidler har DLE til å pålegge en elvirksomhet, når denne er satt inaktiv, å utstede dokumentasjon på anlegg som ble installert av elvirksomheten før den satte seg inaktiv i registeret? 16

17 Svar 5 En elvirksomhet kan ha flere avdelinger. De avdelingene som selvstendig påtar seg oppdrag, plikter å la seg registrere som om de var et selvstendig foretak. I relasjon til vårt regelverk, svarer hver registrerte avdeling, kun for de aktiviteter de selv utfører. På samme måte er den registrerte avdelingen et eget tilsynsobjekt i relasjon til vårt regelverk. Som det fremgår av hva som er nevnt tidligere, vil pålegg bare kunne gis overfor foretak/virksomheter som fortsatt omfattes av vårt regelverk. 17

18 Svar 5 Et foretak som er satt inaktivt, forutsettes å ikke drive en aktivitet som omfattes av vårt regelverk. Ergo vil et slikt foretak ikke kunne bli møtt med pålegg fra vår side. Sett at foretaket/virksomheten som sådan fortsatt eksisterer, dog ikke lenger med type aktivitet som omfattes av vårt regelverk, kan det tenkes at dokumentene er skrevet om enn ikke utlevert. En kan i så fall rette en anmodning om å få utlevert dokumentasjonen. 18

19 Problemstilling/ Spørsmål 6 Vi har fått en del spørsmål fra installatører vedrørende begrepet "distribuert felles beskyttelsesleder.dette går spesielt på valg av løsning i.h.t NEK 400: avsnitt 5. (Beskyttelse mot overstrøm og konsekvens ved havari av overspenningsvern) 19

20 Problemstilling/ Spørsmål 6 Eks. 1: Nettselskapet forsyner et eller flere kabelfordelingsskap via luftledningsnett ( IT/TT-system) frem til et nytt boligfelt.i kabelfordelingsskap(ene) blir det etablert en hovedjordskinne, der en så distribuerer en egen beskyttelsesleder (CU-Wire) frem til alle tilhørende anlegg (fordelinger).kan vi i dette tilfelle si at det er "distribuert felles beskyttelsesleder"? Dersom JA: 20

21 Problemstilling/ Spørsmål 6 Eks. 2 : Nettselskapet forsyner et «Elgeskap» på stolpe via luftledningsnett ( IT/TT-system). Her blir de så etablert en egen jordelektrode. Fra elgeskapet blir det så distribuerer en egen beskyttelsesleder (CU-Wire) frem til 3 stk. tilhørende anlegg (fordelinger ). Kan vi i dette tilfelle si at det er "distribuert felles beskyttelsesleder"? Det kunne vært greit om DSB kunne komt med en liten presisering på hva som menes med begrepet "distribuert felles beskyttelsesleder". 21

22 Svar problemstilling/ Spørsmål 6 Distribuert felles beskyttelsesleder er ensbetydende med at beskyttelsesleder er tilkoblet i trafo og ført ut til forbruker. Kan ikke se at noen av de tilfellene du beskriver kommer inn under dette begrepet. 22