Landbruksrådgiving. Nytt fleksibelt fjøs i Murudalen. Norsk Gudbrandsdalen. Innhald. Medlemsskriv nr 3 - mai Årgang 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbruksrådgiving. Nytt fleksibelt fjøs i Murudalen. Norsk Gudbrandsdalen. Innhald. Medlemsskriv nr 3 - mai 2012 - Årgang 12"

Transkript

1 Norsk Gudbrandsdalen Landbruksrådgiving Medlemsskriv nr 3 - mai Årgang 12 Innhald Få talla i gang... s 3 Ugras i eng... s 4 Mekanisk/økologisk ugraskamp... s 5 Sviskader av land på grasmark... s 5 Pløyemarkdager i høst... s 5 Plantevern i korn... s 7 Kvaliteten på flomfôret... s 8 Ny bonde - kurs s 9 Sprøyting i praksis...s 11 Nytt fleksibelt fjøs i Murudalen Han ville ha et fjøs som ga god dyrevelferd og lave kostnader. Med egen flishogger utnytter han tynningsvirke og bremser gjengroing av nærområdet. Ole Kristian Lien og sauene hans i Murudalen er tilfreds med sitt nye uisolerte fjøs. Ugrasbekjempelse i potet... s 12 Tørråtebekjempelse... s 15 Dyrking av grovfôr til hest... s 18 Erfaringer fra rundballeforsøk... s 19 Smørsyre og sporer i surfôr... s 19 Utfordringer i ensileringsprosessen... s 20 Ensilering i rundballer... s 21 Forsikring av skog... s 21 Ikke pakk jorda... s 22 Vi kommer inn i et stort, lyst og luftig rom med rolige, reine sauer. Sjeldent mange gårdbrukere har funnet veien til NLR Gudbrandsdalen sin fagdag i april med tema Tallefjøs med grovflis som strø. Det er inspirerende å se at noen vil satse på sau og lokale ressurser, og finner løsninger som ikke koster skjorta. Denne typen fjøs er aktuell for økologiske og konvensjonelle bønder med både ku, sau og geit. Foreløpig er det ikke mer enn femti vinterfôra sauer her, men det er plass til hundre til. Enkel konstruksjon Fjøset er bygd som en stor uisolert kasse på en fundamentert ramme. Ved inngangspartiet er det en romslig fôrsentral på 5 x 12 meter. Porten på fire meter Ole Kristian Lien, t.v., er godt fornøyd med det nye fleksible tallefjøset. Her i samtale med rådgiver Bjørn Lilleeng, t.h. Foto: Hege Sundet

2 Dyrerommet deles inn med grinder. Opplegget er enkelt og fleksibelt. Begge foto: Hege Sundet gir rom for å kjøre inn rundballer med traktoren. I fôrsentralen har Ole Kristian bygd et isolert vaktrom med et stort vindu til dyrerommet. Her har han sikringsskap, medisin og vann. På sikt skal han få inn en seng med tanke på lammingsperioden. I motsatt ende av fjøset er det store porter som gjør det enkelt å kjøre inn med traktor for å ta ut talle og kjøre inn flis. Dyrerommet er på 20 x 12 meter og lengden på hele fjøset 25 meter. Midt i rommet deler fôrgangen fjøset i to. Den innerste delen er åpen mot endeveggen og portene. Dette gir ett stort rom for dyra som kan deles inn i avdelinger med delegrinder. Godt fjøsmiljø I stede for vinduer er det en sammenhengende åpning et stykke oppe på veggen med vindbremseduk i nedkant. Dette gir rikelig med lys. Det er utlufting i mønene med luftelyrer. Selv om Murudalen er blant de kaldeste stedene i Gudbrandsdalen, har ikke kulda vært noe problem i det nye fjøset. Så lenge sauene kan legge seg ned på en lun, tørr talle som holder 40 C, kan det være bitende kaldt i lufta. Væske som fordamper ledes ut av fjøsrommet og innemiljøet er tørt og godt. Varmende liggeunderlag Talla etableres rett på bakken. Ole Kristian har valgt å ikke støpe gulv. Det gir god drenering og god lufttilgang, et viktig poeng for å få talla til å gå. Når han tok fjøset i bruk for vel et år siden, starta han med å fylle cm med flis på jordgolvet. Han hogger opp flis om høsten og bruker rått løvtrevirke. Sauen flytta inn og sørget for å blande møkk og urin inn i flisa. Det var ikke noe problem å få i gang komposteringsprosessen. God varme i talla gjør at mye av fuktigheten fordamper. Ole Kristian understreker betydningen av å bruke flis fra rått løvtrevirke. Dette gir i blanding med møkk og urin et bra forhold mellom nitrogen og karbon. Den grove flisa sørger for god drenering av fuktigheten. Innholdet av luft og vann er avgjørende for komposteringsprosessen. Det har vært god temperatur i talla hele året som har gått. Flislaget har halvert seg siden han starta, og det har ikke vært behov for å ta ut talla ennå. Han har tilført noe ny flis. Genial innredning. Ole Kristian har satset på Knarrhult innredning som i følge han er den dyreste og beste i denne kategorien. Prinsippet er løse delegrinder som kan festes i hverandre med ører. Noen har porter. Alle varianter kan bygges sammen, som lego, uten verktøy. Opplegget er fleksibelt og enkelt. Lammeboksene er også noe bonden slår et slag for. De består av plater i kryssfiner og stålprofil som festes i langveggen. Det er en bred front mellom skilleveggene som hindrer lamma å gå ut, men som søya hopper over. Søyene kan ete og drikke i fellesarealet uten lam. Opplegget er arbeidsbesparende og bingene utnytter plassen godt. Se bilde. Fornøyd Prislappen for nybygg, innredning og flishogger har blitt på ca Flishoggeren har kosta og innredninga Alt i alt er den den framsynte bonden fornøyd. Det har blitt et godt opplegg, som er praktisk, arbeidsbesparende og som gir god velferd for dyra. Med et sånt fjøs kan de møte framtida med en lettere hverdag og mulighetene åpne. Her er det ikke noe i veien for å bytte ut sauene med ammeku eller alpakka hvis neste generasjon skulle finne på det. Hege Sundet Lammeboksene har en bred front mellom skilleveggene som hindrer lamma å gå ut, men som søya hopper over. Søyene kan gå fritt inn på fellesarealet og forsyne seg med fôr og vann. Få talla i gang For å få komposteringsprosessen i gang, må det være luft tilstede. Ved etablering er det viktig med et tørt, luftig og drenerende lag i bunnen. Er det for fuktig, får du ikke varmgang. Fordelen med å bruke grov løvtreflis er at materiale drenerer godt, suger opp ammonium og omdannes greit. Fullstendig omdanning kan ta tid, og minuset kan bli mindre nitrogenvirkning. Foto: Hege Sundet Det er ikke alltid enkelt å få komposteringsprosessen til å fungere optimalt. En god talle skal i tillegg til å gi trivsel for dyra, konsentrere næringsstoffene til jord og humus med minst mulig tap av nitrogen i form av ammoniakk og lystgass. Tradisjonelt er halm og torv mye brukt som strø fordi de er lett omsettelig. Halm regns som et svært godt strøslag, men er ikke like tilgjengelig og kan bli dyrt i vårt distrikt. Den store fordelen med grovflis er at den drenerer godt. Forsøk i Aurland har også vist at gjødselvirkningen av kompostert sauetalle der løvtreflis ble brukt som strø, var like god som sauegjødsel tilsatt andre strømiddel. Må finne balansen En velfungerende talle er et resultat av god balanse i antall dyr, mengde og type strø og mengden tilført nitrogen. Hvis talla slukner, er det som regel fordi den har blitt for blaut og gjørmete. Det blir for lite oksygen tilgjengelig for mikrobene som skal gjøre jobben. Da må talla vendes og snus for å få inn mer Karbon til nitrogen i ulike materialer Materialer C:N forhold Urin 1:1 Fastgjødsel storfe og småfe 15:1 Halm 80:1 Løvtre flis / ved 300:1 Bartre flis/ved 500:1 luft. Kanskje må det mer strø til hvis dyretettheten er for stor. Om du fôrer med høy eller silo, har mye å si for fuktigheten i talla. I forsøk har det vært behov for dobbelt så mye strø i surfôrdominert fôring. Unngå nitrogentap Ammonium fra urinen er utsatt for lekkasje og det må brukes tilstrekkelig med strø for å suge opp urinen. Det er viktig at talla er godt omdannet før den blir spredd på jordet. Talla bør ettermodnes i minst ett år og beskyttes mot utvasking. Når mikroorganismene har dekt behovet sitt for næringsemner som nitrogen og fosfor, får vi en netto frigjøring av disse næringsstoffa. Er det derimot underskudd i forhold til energi, som i en talle som inneholder en del uomdanna flis, vil mikroorganismene ta opp mineralsk næring fra jorda og konkurrere med plantene om næringa. Det er en situasjon vi ikke vil ha. Når forholdet mellom karbon og nitrogen er på 20-25:1, stopper forbruket av nitrogen opp og ammonium spaltes av. Det vil si at nitrogen blir tilgjengelig for plantene. Viktige faktorer for å få en vellykka talle - Nok oksygen - Næring og energi til mikroorganismene. C:N forholdet bør ligge på for å gi en rask omdanning med lite tap av nitrogen. - Fuktighet på rund 70 %. Når du klemmer materiale hardt i handa, skal du kunne presse ut noen dråper. - Temperatur mellom 55 og 65 C utkonkurrerer sykdomsfremkallende organismer og knekker ugrasfrø. Gikk du glipp av fagdagen? Hege Sundet Ny omvisning og faglig påfyll hos Ole Kristian Lien 13. juni. Tidspunkt og program legges ut på hjemmesiden når det er klart. 2 3

3 Høymol i eng og beite uten kløver Mekanisk / økologisk ugraskamp 1. Starane XL Består av 100 ml fluroksypyr + 2,5 g florasulam pr liter. Virker svært godt mot høymol, løvetann, marikåpe og hundekjeks. Pris: 36 kr/daa. 2. Tomahawk/Spitfire Dette er to navn med samme innhold. Trolig et hakk dårligere enn Starane XL, men best mot brennesle og kratt. Pris: 36 kr/daa. 3. Ally 50ST Dette er et «utenom etikett»-middel. Midlet er svært rimelig og du kan klare deg med 1 tablett til dekar. Vil du prøve Ally 50 ST så kom innom oss i Høymol i eng med kløver Mange midler mot høymol skader eller dreper kløveren. For å spare kløveren har du følgende valg: Gratil 8 g Gratil og klebemidlet Renol eller DP klebemiddel. Brukes på store rosetter av høymol. Midlet er det mest skånsomme mot kløveren og graset. Effekten mot høymol er noe svakere og mer kortvarig enn andre midler. Pris: 67 kr/daa. Harmony 50 SX 3,5 g Harmony blandes med DP-klebemiddel. Midlet har minst så god effekt mot høymola som Gratil, men er noe hardere mot engsvingelen. Pris: 44 kr/daa. Bjørn Lilleeng Bør vi ha en kampanje mot hundekjeks? Mange steder sprer hundekjeksen seg fra grøftekantene innover på den dyrka marka. Dette setter ned avling og kvalitet på grovfôret. I mange bygder bør faglag, Landbruksrådgivinga og andre starte en aktiv kampanje mot hundekjeksen. I følge virketabellen til Felleskjøpet, virker Harmony + klebemiddel best. Optica Mecoprop og Starane XL virker også godt. Er du i tvil om strategi så hjelper vi gjerne med råd. Bjørn Lilleeng Landbruksrådgivinga for å ordne det formelle. Ally er effektiv mot høymol og løvetann, men mindre effektivt mot andre ugras. Kan med fordel brukes om høsten. Pris: Under 10 kr/daa. 4. Optica Meco Midlet virker bra mot soleie og hundekjeks. Effekten mot høymol er kanskje noe svakere enn Starane XL. Pris: 52 kr/daa. NB: Tidspunkt for sprøyting, vokseforhold for ugraset osv. er trolig viktigere for resultatet enn hva en sprøyter med. Det er viktig at høymol og løvetann har store rosetter når du sprøyter. Ugras i gjenlegg De fleste ugras som spirer fra frø knekkes hvis en sprøyter med 0,1 tablett Express + 50 ml MCPA. Unntaket er grasugras slik som kveke, tunrapp, reverumpe osv. Også her er sprøytetid og vokseforhold viktige faktorer. Husk at dersom planten vokser godt uten tørkeproblemer, vil vokslaget på bladene være tynt. Det er da lett å få god virkning sjøl med redusert dose. Hva gjør jeg med høymol som spirer fra rotbiter i gjenlegget? Disse er svært vanskelig å ta etter at en har sådd. Har du mye av slike «nygamle» planter, hadde det vært bedre å sprøyte med Roundup før omlegging av enga. Noen prøver å plukke slike småplanter. Rett etter såing er disse lett å plukke. Etter hvert vil de slå rot og de blir vanskeligere å lugge opp. Er antallet begrenset, kan en flekksprøyte med Starane XL. Er hele jordet helt dekket med høymol, kan en bli tvunget å sprøyte hele jordet. Prisen er at kløveren kan ble drept. Bjørn Lilleeng Matsyre og småsyre i eng Disse syreartene har et voldsomt rotsystem som er vanskelig å knekke. Av kjemiske midler vil 1,0-1,25 g Express + 50 ml MCPA virke svært godt, Tomahawk, Optica Mekoprop og Starane XL. Det er viktig at ugraset ikke får lov til å sette spiredyktige frø. Ren MCPA virker ikke godt mot matsyre. Bjørn Lilleeng Dyp pløying på minst 20 cm er viktig for alt rotugras. Dyrking av grønfôr i 2-4 år kan hjelpe. Helbrakk med jordarbeiding hele sesongen kan fullstendig sanere de fleste rotugras, men det vil gi negative effekter på jordstruktur, jord og næringstap. Korttidsbrakking mot kveke vår og/eller høst kan være effektivt dersom du harver to-tre ganger med to-tre ukers mellomrom. Et godt resultat er avhengig av at du avslutter med en dyp pløying og en konkurransesterk kultur til etterpå. Prinsippet ved mekanisk brakking er å vente med å harve/frese ugraset til planten har forbrukt mye av opplagsnæringa, men før produksjonen blir større enn forbruket. For kveke betyr dette at kveka bør slippes opp til cm, dvs. 3-4 bladstadiet og så harves jorda slik at det blir svart. Dette må gjentas slik at ugraset sultes ut Sviskade av land eller urin på grasmark En bonde i Midtdalen kjørte på 3 kubikk land på grasmarka først i mai. Normalt går dette bra da det ofte er blanda inn mye vatn i landet. Problemet var bare at landet ble tappet ut fra en ungdyrkjeller der det ikke settes til vatn. For det andre var det sol da landet ble spredd. Resultatet ble at graset ble svidd. 3 tonn land kan inneholde over 20 kg kalium. Samme Pløyemarkdager i høst Vi annonserer allerede nå at det blir pløyedag på Lesja 4. oktober, i Skjåk 5. oktober og i Sel 8. oktober. Detaljer om tid og sted kommer i seinere medlemsskriv og på sms, men merk datoene nå! Veien til bedre pløying All jordarbeiding skal ha som formål å bedre vekstforholda for kulturplantene. Rett utført jordarbeiding er enormt viktig for å få optimal effekt mot rotugras. Pløying legger grunnlag for såbedet og er i seg sjøl et svært viktig ugrastiltak, vel å merke når plogen har riktig utstyr og er riktig innstilt. De aller fleste har en plog som kan innstilles litt bedre. Riktig pløying, slik at det er fullstendig gjennomskjæring, at alle velter er like brede og høge, osv Sviskade på eng av land. Foto: Bjørn Lilleeng og dør. Når det gjelder høymol og løvetann, er riktig tidspunkt for harving «kompensasjonspunktet». Dette faller sammen med «rotløsuka». Grønngjødsel / grønnfôr og nedkapping er en effektiv metode mot mange ugras. Da kappes grønnfôret og ugraset ned flere ganger i løpet av sommeren og ugraset tynes ut. I en økologisk strategi må du jobbe på flere fronter. Hele veien må du tenke forebyggende tiltak og gode vekstbetingelser for kulturplantene. Så må du hindre ugraset i å etablere seg. Det er særlig viktig å hindre ugraset å komme inn fra åkerkantene. Der ugraset har etablert seg, må det møtes med dyp pløying, brakking, grønnfôr og nedkapping. Hege Sundet fenomen kan en få av pressaft. Trolig hadde det gått bra hvis han hadde halvert mengden. Hadde det regnet under spredning, ville en unngått sviskaden. I ettertid har plantene kommet seg og vi håper at sviskadene ikke vil gå ut over avlingene. Bjørn Lilleeng er viktig for at alle etterfølgende arbeidsoperasjoner som slodding, harving, såing og senere ugrasharving og radrensing, skal bli optimal. Pløyinga må utføres når jorda er lagelig for å redusere faren for jordpakking. Det er viktig å velge mellom høst- eller vårpløying ut i fra faren for erosjon. Kjell Mangerud har skrevet et fyldig temahefte om pløying. Han har holdt utallelige kurs for bønder og andre innen jordbruk. Kursene for praktiske bønder har gitt erfaring i hvor det skorter for de som skal få til en agronomisk riktig pløying. Dette heftet bør kunne benyttes av alle fordi utstyr, vedlikehold og innstilling i hovedsak er det samme om en har stor eller liten plog. Vi selger heftet for kr 60,- pr stk. Heftet kan også kjøpes på pløyedagene i oktober. Jan-Erik Mæhlum

4 Informasjon om 2686 Lom Telefon: E-post: Heimeside: Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar enkelt sitt spesialområde. Rønnaug Mona; dagleg leiar Bjørn Lilleeng; grovfôr, gjødslingsplanlegging Eivind Bergseth; korn, teknikk Ingebjørg Ekre; gjødslingsplan, miljøplan Leif Martin Svisdal; grovfôr, vånd Jan-Erik Mæhlum; potet, grovfôr, økologisk landbruk Sigurd Eggen; gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest Hege Sundet; økologisk landbruk Gudbrand Hyrve; økonomi Oddvar Eriksen; innleid konsulent økonomi Medlemstilbod Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs, det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400 kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis. Ikkje-medlemmar betaler 700 kr/time. Tenester til timepris Økonomirådgiving, Miljøplan/Kulturlandskap, KSL, Grøfteplanlegging, Søknader, Anna rådgiving etter ønskje. Tenester til fastpris for medlemmar - Gjødslingsplan fakturerast etter bestillingsdato: * før 1. desember: 200 kr + 25 kr/skifte * 1. desember-31. januar: 300 kr + 25 kr/skifte * etter 31. januar: 400 kr + 25 kr/skifte - Uttak av fôrprøver, 1 gratis besøk, 400 kr for neste besøk. Analysene kostar de sjølve. Vi kan også veie ballene. - Funksjonstesting av åkersprøyter, kr - Økologiske rådgivingstimar, 100 kr/time Økologisk førsteråd Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard. Byggteknisk planlegging Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta frå FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Landbruksrådgiving om dette tilbodet. Ring grønt nr E-postadresse og mobilnummer Vi nyttar både e-post og sms for å få ut rask informasjon til våre medlemmar. Dersom du ønskjer å motta slik informasjon og er usikker på om vi har e-postadresse og mobilnummer, send e-post til eller sms til Hege Sundet sluttar 20. juni er siste arbeidsdagen til Hege i NLR Gudbrandsdalen. Da flyttar ho og familien heim til Sandefjord. Vi takkar Hege for god øko-innsats i tre og eit halvt år! Ho vil framleis bli å sjå som redaktør i fagbladet Økologisk Landbruk. Økorådgiving Jan-Erik Mæhlum tek over hovudansvaret for den økologiske rådgivinga no når Hege Sundet sluttar. Jan-Erik treff du på mobil eller på e-post Årsmøte Årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen vart halde 29. mars 2012 på Felleskjøpet på Otta. Det var 7 personar til stades på årsmøtet. Eivind Bergseth heldt eit innlegg om grøfting og førebygging av flomskader. Årsmøtet handsama årsmøtesakene, det var ingen endringar i vedtak i høve til innstilling. Etter valet har NLR Gudbrandsdalen følgjande tillitsvalde: Styret Johan Brandstad, Vinstra, Cecilie Asp, Sel, Tore Rune Kummen, Skjåk, Aasmund Kolstad, Lesja, Eivind Bergseth, Sør-Fron, Tommy Enersgård, Dovre, Syver Veggum, Otta, Amund Oden, Sør-Fron, Valnemnd Anton Bakken, Fåvang Ole Bjørner Flittie, Lora Jonny Nerland, Dombås, Sigurd Sveen, Skjåk, Plantevern i korn sommaren 2012 Det har ikkje skjedd mykje nytt på plantevernmiddelsida sidan i fjor. Vi vil oppmode alle til å nytte dei gode katalogane som Norgesfôr og Felleskjøpet gir ut for å bestemme rett middel mot den aktuelle skadegjeraren viss ein er i tvil. Elles er det berre å ta kontakt med Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen pr. telefon eller e-post for å få naudsynte råd. Ved førespurnad kjem vi på besøk. Elles vil vi som tidlegare somrar reise rundt og vere kjent med utviklinga i åkrane. På bakgrunn av Markdag med VIPS I samband med markvandring i korn først på sommaren, vil vi samstundes vise korleis vi som plantedyrkarar kan gjere oss nytte av den nettbaserte tenesta VIPS. VIPS står for «Varsling Innen Plante Skadegjørerer». Med denne tenesta kan vi bli flinkare til å kome skadegjerarane tidlegare i møte, og vi kan oppnå betre avling og kvalitet på produkta våre, ofte med lågare dose plantevernmiddel. I VIPS ligg det også ein ugrasnøkkel som kan hjelpe oss å bestemme kva ugrasplante vi har framfor oss. Markdagane vil bli annonsert på sms på førehand. Styreleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem (ny) Tilsettrepresentant 1. varamedlem 2. varamedlem 3. varamedlem Leiar Representant Representant (ny) Varamedlem dette sender vi ut sms-varsling med råd om tiltak mot skadegjerarar som ugras, insekt og sopp. Vi vil minne alle om å lese etiketten til plantevernmiddela godt! Det vil hindre at det blir brukt feil middel mot skadegjerar, noko som kan ha katastrofale følgjer. Følg tilrådingane av dose og ta omsyn til gode eller dårlege sprøytevilkår. Følg nøye instruks om bruk av verneutstyr som hanskar, overtrekkskleder og maske med rett filter mm. For din eigen tryggleik og framtidig helse. Eivind Bergseth Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf Eivind Bergseth

5 Kvaliteten på flomfôret Landbruksrådgivinga og Tine tok ut i alt 32 prøver at grovfôr som hadde stått under vatn i flommen i Prøvene ble tatt ut i Sel, Fronsbygdene og Ringebu. 1 prøve var fra høy, 1 fra en tårnsilo og resten fra rundballer. Prøvene ble analysert av Eurofins og 3 analysemetoder ble brukt: NIR, gjæringskvalitet og hygienepakke med etanol. Prøvene er ferdig analysert og tabellen viser foreløpige resultater for noen parametere. Kommentarer På kun 11 av prøvene var det brukt ensileringsmiddel. Mange regnet med at fôret var så forurenset at de måtte kaste dette og de ville derfor ikke koste på ensileringsmiddel. I etterkant ser en at for de som hadde relativt lite forusenset fôr, hadde tilsetting av ensileringsmiddel redusert sjansen for feilgjæring. Dosene burde nok vært økt i forhold til anbefalt dose. Når det gjelder analyseverdiene, har nok jordforurensingene gjort at prøvene var vanskelig å analysere. De første prøvene som ble analysert var helt klart analysert feil. Tallene må derfor tas med en klype salt. Mange fikk tørket graset godt før det ble presset og pakket. Dette gjorde at mye av fôret gjæret relativt bra. Dette reduserte faren for smørsyregjæring og begrenset gjæringa generelt. Askeinnholdet ligger normalt på g/kg TS. Er det mye kløver i enga, kan dette bli opp til 120 g. Verdier over de nevnte grensene tyder på at graset er forurenset med jord. Tine sa det var akseptabelt Tabell. Gjennomsnittsverdier og midlere verdier or lågeste og høyeste ¼ av 32 fôrprøver. Middel Middel for lågeste ¼ Middel for høyeste 1/4 Tørrstoff-% 39,9 27,8 54,1 Aske, g/kg TS Sukker, G/kg TS OMD, % 67,9 60,2 76,5 FEm/kg TS 0,72 0,62 0,82 Opptaksindeks % Mjølkesyre, g/kg TS Eddiksyre, g/kg TS 11,2 4,4 22,4 Smørsyre, g/kg TS Ammoniakk, g/kg TS 5,2 3,8 13,0 Etanol, g/kg TS 5,3 3,3 7,9 med opp til 150 g aske/kg TS. Fôr med verdier over dette, burde enten kasseres eller fortynnes med mye rent for. Ulike dyreslag har trolig ulik toleransegrense. Grensa kan også variere gjennom året. Sau og hest er trolig mer utsatt enn storfe. Tabellen viser at den minst forurensete 4.parten av prøvene inneholdt overraskende lite jord. På den andre enden av skalaen viste analysene et svært høyt innhold. Sukkerinnholdet i flomgraset i 2011 var svært lågt og mye lågere enn ønskelig. Sjøl den beste 4.parten hadde lågt innhold. OMD og FEm/kg TS er 2 sider av samme sak. Midlere fôrenhetskonsentrasjon i Gudbrandsdalen ligger på 0,85. Midlet på flomprøvene i 2011 var på kun 0,72 og den lågeste ¼-parten av prøvene var på 0,62. Dette er lågere enn ammoniakk-behandla halm! Gjæringskvalitet Det at mange fikk god fortørking av graset før pressing og pakking, gjorde at mange unngikk sterk og uheldig gjæring. Likevel fikk noen uønsket eddikgjæring. Innholdet av smørsyre i surfôret bør være så låg som mulig og ikke over 4,0. Midlet for høyeste ¼-part av prøvene var på hele 9,0. Mye smørsyre reduserer fôropptaket og er et klart uttrykk for feilgjæring. Når det gjelder etanol, inneholdt kun 3 prøver av 18 høyere verdier enn grensa på 8. Så langt vi har hørt har ikke etanol satt smak på mjølk i vårt område. Hygienisk kvalitet Sammenstillinga av dette er ikke ferdig. Generelt kan en si at det tørreste fôret inneholdt lite muggsopp, men uønsket mye gjærsopp. Antall entrobakterier, koliforme bakterier og bacillus-sporer var lågt for de fleste prøvene. Om lag halvpartene av de analyserte prøvene inneholdt litt for mange sporer av smørsyre. Dette betyr mest for de som produserer mjølk. Vi vil lage en mer fullstendig sammenstilling av materialet senere. Sluttkommentar Risikoen for farlig forurensing av graset avhenger av hvor forurenset flomvatnet er og om vatnet står rolig i lang tid slik at silt og leirpartikler rekker å sedimentere og avsettes på kulturplantene. Der vatnet blir stående rolig i lang tid, er faren størst. På slike plasser består jorda ofte av silt (=kvabb). På steder som f.eks. ved Frya, rant vatnet raskt over den dyrka marka helt til vatnet trakk seg tilbake. Her var graset overraskende lite forurenset. På de verste plassene vardet opp til 100 kg jord pr rundball. Vi så også at høymol, løvetann, kløver og andre planter med brede blad var «effektive» til å samle på mye jord. Erfaringene fra 2011-flommen kan komme til nytte ved neste storflom. Håper at det blir lenge til! Sist vinter har en hatt noe økt dødelighet på Ny bonde kurs 2012 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen skal arrangere eit kurs kalla for Ny bonde i 2012 som skal gå over 3 kursdagar. Kurset kjem til å gå to plassar i området vårt slik at reiseavstand ikkje vert for stor. Kurset er i utgangspunkt tenkt på nye gardbrukarar, men vi har ikkje sett nokor frist for kor lengje ein kan ha drevet for å verta med. Mange av dei som overtek gard har lita eller inga landbruksfagleg utdanning, men har erfaring og kunnskap frå anna yrke som kan vera relevant å ta med seg inn i næringa. Dette er erfaring og kunnskap som også kan vera grei å dele med andre. Innhaldet i kurset er tenkt fordelt slik: Dag 1. Møte med tema finansiering, driftsplanlegging og økonomistyring. Kursdagen vil bli arrangert i lag med lokale bankar. Dag 2. Tema er større eigartilhøve til KSL, miljøplan og Ønsker du å få analysert husdyrgjødsla? Hvis dette er av interesse kan vi måle innholdet i gjødsla med «Agros» N-måler. Vi få da sjekket hvor mye lettløselig nitrogen den inneholder og ut fra tørrstoffinnhold kan vi stipulere innholdet av P og K. Er du interessert, så ta med deg ei 10-liters kanne med godt omrørt møkk som er representativ for hele møkklageret ditt. I løpet av 10 minutter har du svaret. grunn av listeriose, hjernebetennelse og andre mer uvisse årsaker. Det er derfor all grunn til å fokusere på hygienisk kvalitet og om mer av flomfôret bør kasseres. Tilrådingene bør gjennomgås av fagfolk innen Mattilsynet. Bjørn Lilleeng gjødslingsplan. Det vil bli fokusert på nytteverdien av desse både for miljø og ikkje minst økonomi. Kursdeltakarane vil som ein del av kurset få hjelp til å utarbeide eigne planar. Dag3. Møte med tema HMS og forsikring. HMS-rådgjevar og forsikringsselskap vil delta. Målet med kurset er at kvar enkelt skal få eit innblikk i å vera driftsleiar for eiga verksemd og sjå nytten av den hjelpa det kan vera i dei ulike planane som har komme som pålegg dei siste tiåra. For mange har desse planane vore eit ork, men vi håpar at vi i fellesskap skal finne verdiane i dei. Kurset skal vera ein samlingsstad der det sosiale skal vera ein del av opplegget. På den måten håpar vi å knyte band mellom nystarta brukarar og kunne hauste erfaringa av kvarandre. Sjølv om vi har eit kursopplegg skissert, er vi opne for innspel om ting som kan takast med. Frå NLR Gudbrandsdalen er det Gudbrand Hyrve som er kontaktperson. Han er å treffe på tlf eller helst e-post Dyrker du mathvete i sommer? Gudbrand Hyrve Vi har mulighet for å måle klorofyll-innholdet i hveten og ut fra det si noe om behovet for tilleggsgjødsling. Dette gjøres ved begynnende skyting. Ring oss hvis du er interessert. Metoden er foreløpig ikke utviklet i gras eller poteter. Fagdag om jordpakking, dekkvalg og lufttrykk i traktorhjul Vi håper på å få Kjell Mangerud oppover på en fagdag på dette viktige temaet i løpet av sommeren eller høsten. Medlemmene får beskjed pr SMS om tid og sted.

6 Når tykk er bedre enn tynn Moddus hindrer legde og sikrer avling og kvalitet i alle kornarter og grasfrø. Moddus øker sikkerheten for en stående åker og reduserer høste- og tørkekostnader. Moddus brukt tidlig styrker strået og øker antall fine røtter som gir økt opptak av vann og næringsstoffer. Hvis du vil vite mer er du velkommen på vår hjemmeside syngenta.no. Syngenta Crop Protection A/S Tlf: Les alltid etiketten før bruk _Syngenta_Moddus_annonce_NO_188x193.indd 1 29/02/ Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom, tlf Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Vågå, tlf Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra, tlf Strand Unikorn, Moelv, tlf Sprøyting i praksis Store verdier kan gå tapt hvis sprøytearbeidet blir feil utført, enten det gjelder feil middel, feil sprøytetidspunkt eller dårlig vedlikeholdt sprøyte (herunder også dårlig reingjort sprøyte). Komponenter for å oppnå 100 % effekt Middel og dose En ekspertgruppe har anslått at valg av rett middel og dose betyr ca 50% av effekten for en vellykket sprøyting, dyser og vannmengde 10%, tidspunkt for sprøytingen 20%, mens bomvariasjon står for hele 20% av effekten. De siste åra har det blitt gjort mye mht dyser, og det blir også fra flere hold snakket mye om vannmengder. Det er da interessant å registrere at disse to elementene kun står for 10% av effekten. Reduserte vannmengder gir større kapasitet, men i flere tilfeller viser danske forsøk at dette kan ved flere midler gå sterkt ut over avlingen. Forsøkene viser at avlingsøkninger på 15 kg mer/daa ved akssprøyting i hvete med 20 liter vann/daa enn ved 10 liter vann/daa. Kjørehastighet bomvariasjon bomhøyde En annen faktor som betyr mye for kapasiteten, er kjørehastighet. Ved økt kjørehastighet øker bevegelsene i bommen, og vi ser at 20 % av sluttresultatet ligger i hvor stabil sprøytebommen er under arbeidet. Videre minsker «nedtrengningsevnen» til sprøytevæska ved økt kjørehastighet. Dette kan sammenlignes med å spytte snus ut gjennom bilvindu i fart. Jo høyere fart, desto mer kommer bakover bilen fremfor ut i grøfta. Anbefalt kjørehastighet avhenger av forholdene, men kjørehastigheter over 6 km/h kan redusere kvaliteten på sprøytearbeidet. Ved bruk av flatdyser med spredevinkel på 110 grader med 50 cm avstand, gir 33cm bomhøyde full overlapping. Da plantebestandet er ujevnt, anbefales 40 cm bomhøyde for å fange opp variasjonen i bestandet. Økt bomhøyde utover 40 cm øker risikoen for avdrift. Dyser Det har nå kommet mange ulike dyser på markedet, og det kan være vanskelig å vite hvilken som skal brukes. Vi skal her gi en kort oversikt over noen av de ulike typene. Vanlig flatdyse Denne er de fleste kjent med, og gir små dråper med meget god dekking. De minste dysene (eks 015 og 020) er dessverre meget utsatt for avdrift. Lavdriftsdyser refleksdyser Har mellomstore dråper og gir akseptabel dekking. Gir ca 50% mindre avdrift enn vanlig flatdyse på samme størrelse. Luftinjeksjonsdyser Denne dysetypen gir store dråper (70-90% mindre avdrift enn vanlig flatdyse) og den gir dårlig dekking. Derfor er luftinjeksjonsdysene til bruk kun i nødsfall. Tidligere bygde luftinjeksjonsdysene (blå) mye nedover, og det var lett å kjøre den i stykker. I det siste har flere dyseprodusenter kommet med forbedrede utgaver. For eksempel har Beta kommet med en relativt kort dyse. Videre har det kommet en kompakt luftinjeksjonsdyse, og fordelen med disse er at de brukes ved samme arbeidstrykk, og det er da enkelt å «svitsje» over i en triplett. Hardi har også kommet med en luftinjeksjonsdyse spesielt for kantsprøyting. Vinklede dyser De siste åra har noen dyseprodusenter kommet med vinklede dyser. Dette er dyser som fører sprøytedusjen 30 grader framover eller bakover. I potet er det noen interessante resultat med å ha annenhver bak- og framover ved tørråtesprøyting. Ellers så anbefales vinklede dyser ved sprøyting på ugras med lite bladareal, f.eks linbendel og tunrapp

7 Hold sprøyta i orden Manometer Sprøyter av nyere dato har ofte en eller annen form for data/elektronisk styring hvor «flowmeter» angir mengde. På eldre sprøyter er manometer det som bestemmer væskemengden. Svært ofte er det store variasjoner i nøyaktigheten på manometeret. For å få god kvalitet på sprøytearbeidet, er det viktig at manometeret viser rett. Filter Mange har erfart at dyser tetter seg, og at det kommer av forurensninger i sprøytevæska. Tetting av dyser gir både feil dosering og medfører mye søl for å få den tette dysa i funksjon igjen. For å unngå mest mulig trøbbel med tette dyser, er det viktig at en har rette filter/siler på sprøyta. En dansk maskinkonsulent kom med denne anbefalingen: Sugefilter = 30/50 mesh (Hardi grønn/blå) Selvrensende filter = 80 mesh (Hardi rød) Linjefilter*) = 100 mesh (Hardi gul) Dysefilter = 50 mesh (Hardi blå) *)= linjefilter er den største oppfinnelsen etter selve åkersprøyta! Det anbefales på det varmeste å montere dette hvis det ikke allerede er gjort. Dyser Tilstanden til dysene har alt å si for kvaliteten på det sprøytearbeidet som gjøres. Normalt skal en plastikk(syntal)dyse holde dekar, men dette avhenger av hvilket middel som brukes og hvordan vannkvaliteten er. Derfor skal det hvert år foretas kapasitetsmåling av samtlige dyser. Er variasjonen mer enn 5-8%, bør dysa skiftes. Det er viktig å være klar over at når dysa blir slitt, reduseres også spredevinkelen. Ugrasbekjempelse i potet Potetene bruker relativt lang tid frem til de dekker og tar opp konkurransen med ugraset. Derfor er det svært viktig at vi allerede fra starten og helt frem til potetene dekker fåra, holder ugraset under kontroll. Derfor betaler potetene godt for en effektiv ugrasbekjempelse, i form av meravling, bedre kvalitet og lettere høsting med mindre spill og større kapasitet. Husk: Sprøytearbeidet er ikke avsluttet før åkersprøyta er vasket og klargjort for nye sprøyteoppgaver! Bruk vaskemiddel beregna på åkersprøyta ved skifte mellom preparat og kultur. Er sprøyta tett? Lekkasjer på trykksiden synes ofte lett ved at sprøytevæske kommer ut, mens lekkasjer på sugesiden ofte er vanskeligere å finne. Pulserende manometer eller at trykket faller når væskemengden i tanken minker, kan tyde på lekkasje på sugesiden. Her er det ofte lekkasje som følge av defekt o-ring i overgangen tankslange årsaken. Renhold En åkersprøyte skal ikke gjøres ren den skal holdes ren! Dessverre skjer det hvert år flere tilfeller av skade på kulturveksten pga. dårlig reingjort åkersprøyte. Spesielt er det rester av lavdosemiddel som sitter igjen inne i sprøyta som løser seg opp ved bruk av for eksempel kvekemiddel som Agil eller Focus Ultra. Men det skjer også skader pga. middelrester som står igjen i slanger som ikke har blitt skylt igjennom ved vaskeprosessen. Spesielt viktig er det her å få reingjort slange på «overtrykksventilen». Ved rett innstilling løser denne ut ved betydelig høyere trykk enn arbeidstrykk, og det er ved sprøytevask viktig at denne løses helt ut slik at vi får vasket og skylt igjennom denne slangen også. Ole Morten Nyberg, medlemsskriv nr , Hedmark Landbruksrådgiving Tilgangen av ugrasmidler i potet har i lengre tid vært stabil, og med unntak for Afalon, som ble borte for noen år siden, blir derfor anbefalingene fra de siste sesongene stående. I tillegg har økt fokus på «økologisering» ført til utvikling av maskinlinjer for mekanisk ugrasbekjempelse i potet. Dette gjør at det er gode muligheter for å få en optimal ugrasbekjempelse i potet. Kjemisk ugrasbekjempelse Med de midlene som er godkjent i potet pr. i dag, er det kanskje to blandinger som er mest aktuelle for Mjøsområdet. For siltjord i Østerdalen har mange brukt Sencor alene, men erfaringene viser at man da får dårlig effekt på meldestokken. Derfor blir vår anbefaling at det alltid skal tilsettes en blandingspartner til Sencor. Se eget avsnitt om valg mellom disse to midlene mht. kveke og rotugras. Den første av blandingene som er aktuelle i Mjøsområdet eller områder med allsidig ugrasflora er Sencor og Titus. Denne blandingen har mange benyttet. Kombinert med en ekstra sprøyting til med Titus ca. 2 uker etter 1. sprøyting, gir det god effekt mot klengemaure og moderate mengder med kveke og annet grasugras. Blandingen er dessverre for svak mot vindelslirekne, som kan være et problemugras i poteter her i distriktet. Videre har denne blandingen meget beskjeden jordherbicideffekt, som gjør at en vil kunne få en del etterspiring av ugrasfrø etter at 1. sprøyting er utført. Den andre blandingen er Fenix og Sencor, som sammen har god effekt på både vindelslirekne og klengemaure, men de har ingen effekt på kveke eller annet grasugras med unntak for tunrapp. Fenix er et kombinert jord- og bladherbicid, men er ikke så avhengig av fuktig jord som andre jordherbicider for å ha spirehemmende virkning. Husk at Fenix må sprøytes ut før potetene stikker. På grunn av jordherbicidvirkningen til Fenix, bør det ikke foregå jordarbeiding før en skal slutthyppe. Husk: Bruk større væskemengder ved bruk av Fenix. Min. 15 liter vann pr dekar. Når det gjelder valget mellom Fenix eller Titus i blanding med Sencor må en vurdere: 1. Er det mye vindelslirekne velges Fenix. 2. Er det svært tørt på sprøytetidspunktet velges Fenix, da Titus har dårlig effekt på meldestokk med tjukt vokslag. 3. Er det moderate mengder med kveke velges Titus. Se forøvrig eget avsnitt om dette. 4. Sencor i blanding med Fenix er det beste alterna- tivet mot vindelslirekne. 5. Ved bruk av Fenix må det brukes min. 15 liter vann pr. dekar. Hvis dette ikke er mulig (avh. Sprøyte) velg Titus i blanding med Sencor. Hvordan velge strategi ved mye kveke i feltet og evt. rotugras? Titus ved to gangers behandling (1. gang i blanding med Sencor) har god effekt på gras-ugrasarter og tofrøblada ugras som åkerdylle og åkertistel. I de tilfeller hvor en har både grasugras og dylle/tistel i feltet sammen med en normal frøugrasflora, vil det være naturlig å benytte en strategi med Titus. Er det grasugras sammen med vindelslirekne, bør det benyttes en strategi med Fenix, for deretter å ta grasugraset med et selektivt kvekemiddel som Agil eller Focus Ultra. Prisen på midlene er derimot slik at Agil vil være mest aktuell å bruke (FK Agri pris). Mekanisk ugrasbekjempelse i potet Potet er en av de radkulturene som er best egnet til mekanisk ugrasbekjempelse. Til nå har det vanlige hyppeutstyret vært det utstyret som vi har snakket om når det gjelder mekanisk ugrasbekjempelse i potet, men den siste tiden har det kommet mye ny teknologi på denne fronten. Det som kan gjøre mekanisk ugrasbekjemping i potet mer utbredt, er at vi får utstyr som har større kapasitet enn dagens «2-rader» system. Vi tenker her på ugrasharv som kan ha en arbeidsbredde på 6-15 meter. Forsøk viser at ugrasharver som ellers blir brukt i korn, med noe innstilling, fint kan brukes i radkulturer som potet. Hovedoppgaven ved mekanisk ugrasbekjempelse er å rive løs ugraset eller å dekke over det med jord. Det siste like viktig som det første. Mekanisk ugraskontroll kan gi et godt resultat hvis følgende forutsetninger er til stede: 1. Ugrastrykket må ikke være for stort. 2. Det bør ikke være rotugras som kveke i åkeren. I så fall bør det benyttes utstyr med for eksempel stjerneruller, som leggerstenglene på overflaten. 3. Man må ha tid til å kjøre når de optimale forhold Ugrasart(er) Preparat Mengde/daa Sprøytetid Merknader Normalflora Klengemaure, vindelslirekne Klengemaure, dylle, moderate mengder kveke Kveke i voksende kultur Finale ml Før oppspiring av potetene Ugras må ha spirt Sencor + Fenix gr ml Spirende og oppspirt ugras før oppspiring av potetene Unngå sprøyting før store nedbørsmengder 1. Sencor gr Før oppspiring av potetene, 30 gram ved ugunstige + Titus 1) 2-3 gr 2) på oppspirt ugras forhold. Obs. etterkultur!! 2. Titus 1) 3-2 gr 2) dager etter 1. spr. maks. 5 gr/daa/år Agil ml Kveka bør ha min. 4-5 blad Best virkning når kveka er Focus Ultra ml i god vekst 1) Ved bruk av Titus skal det alltid tilsettes klebemiddel! 2) Dosering av Titus: Ved stor klengemaure ved 1. gangs sprøyting - benytt 3 gram pr. dekar

8 er til stede (smått ugras og tørt vær). 4. En må tilegne seg erfaring med innstilling av utstyret. Viktig at potetene ikke skades! 5. En bør kunne ha mulighet for vatning, da mekanisk kjøring, spesielt på seinere stadier, vil rive av en del røtter til potetplantene, og det er viktig at potetplantene har så lett tilgang på vann som mulig. Hvordan planlegge mekanisk ugrasbekjempelse Metode 1 (store fårer etter setting): Så snart man kan se frøbladene av de første ugrasplantene, harves drillene ned. Etter en dag eller to med tørt vær, hyppes drillen opp igjen. Harven skal ta ugraset på toppen, og hypperen skal ta ugraset i bunn. Ved gjentatt behandling, må en påse at en ikke skader potetspirene. Etter potetene har stukket, kan en kun bruke utstyr som bearbeider jorden på siden og i bunnen og sidene av raden. Metode 2 (små fårer etter setting): Ved setting lages kun små driller, og ved etterfølgende hyppinger legges mer og mer jord opp. En må imidlertid påse at en ikke legger for mye jord opp de første gangene, da det til sist blir vanskelig å få nok jord til å dekke ugrasplantene. Fordelen med denne metoden er at den kan utføres med vanlig potethypper som allerede er på gården og blir dermed billig, men metoden er til gjengjeld svært arbeidsom. Er mekanisk ugrasbekjempelse en fordel? I forhold til kjemisk ugrasbekjempelse, må man belage seg på flere kjøringer i åkeren. Med utstyr som har en mindre arbeidsbredde enn åkersprøyta, er det lite eller ikke noe å spare (i kroner pr. dekar) på mekanisk ugrasbekjempelse. Målt i effekt på ugraset, kan mekanisk ugrasbekjempelse kun klare seg på nivå med kjemisk hvis arbeidet blir utført under optimale forhold. Hvis målet imidlertid er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler, er det gode mekaniske muligheter i potet. I tørre forsomre vil mange mekaniske behandlinger lett kunne føre til meget tørre driller, og det kan igjen føre til økt angrep av flatskurv. Derfor vil jeg fraråde mye hard mekanisk «kjøring» hvis en har problemer med flatskurv. I tillegg må en påse at en ikke skader groene til potetene, da skader på disse er meget gode innfallsporter for ulike sjukdommer som stengelråte og seinere blautråte. Ref: Anette M. Sørensen Midtjysk Landboforening, Gunnar Schmidt, egne erfaringer Ole Morten Nyberg, medlemsskriv nr , Hedmark Landbruksrådgiving Demonstrasjon av ugrasharv Hos Anders Formo i juni. Mer info kommer på hjemmesiden Forsikringer for landbruket - litt bedre, litt nærmere Bank. Forsikring. Og deg. Tørråtebekjempelse Tørråte er en bladskimmelsopp som spres raskt i varmt og fuktig vær. Tørråte under kjølige forhold kan assosieres til primærsmitte. Behovet for sprøyting varierer i forhold til smittepress (settepoteter, ugraspotet og evt. jordsmitte), soppens aggressivitet, klima, sortsvalg, middelvalg og kravet hos grossist, fabrikk eller forbruker. Smitteveier Fra smittede settepoteter vokser tørråten opp i riset (primærsmitte) og blir til en ny smittekilde. Sporene fra smittet ris spres med vinden til friske planter og infiserer de friske plantene. Sporene til en smittet plante kan vaskes ned til knollene i veksttida og videre smitte knollene. Vi kan også få smitte under opptaking dersom det er frisk smitte på riset. Potetene smittes om sommeren og høsten ute på jordet og under opptaking. Det kan også skje under vasking. Tørråte kan vokse hvis det fins en vannfilm på knollene etter vasking. Tørråtesoppen kan også etablere seg hvis det fins en inngangsport (sår) i potetskallet. Det har blitt bekreftet at i vårt område fins tørråtesopp krysningstype A1 og krysningstype A2. Mulighetene for at det dannes en hybrid tørråtesopp A1+A2 er derfor til stede. Muligheter for jordsmitte er derfor til stede. Godt reinhold ved flytting av jordarbeidingsredskap reduserer risikoen for oppsmitting. Tørråtesymptomer De første symptomene sees som brune flekker på blad og stengler. På undersiden av bladene vil det dannes et hvitt belegg av sporer og sporebærere rundt flekken. Bladene visner raskt dersom sykdommen får utvikle seg fritt under gunstige klimatiske forhold for soppen. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil etablerte flekker vokse og nye flekker dannes slik at potetriset gradvis drepes og utviklingen av nye poteter reduseres. For at sporene skal kunne trenge inn i bladverket må det være en vannfilm på bladet i 3-5 timer. For at potetknoller skal infiseres må det være fritt vann på knolloverflaten i timer. Etter denne perioden er soppen etablert i knollen, slik at en uttørking av knolloverflaten ikke dreper soppen. En rask opptørking av knollene etter Stol ikke blindt på varslingene! Bruk disse hjelpemidlene kritisk, men godt! Det viktigste er kunnskapen du selv har til ditt område. Følg med i egen åker, ha kontakt med naboene rundt deg, og selvfølgelig Landbruksrådgivingen! opptaket er et veldig viktig tiltak for å unngå etablering av tørråtesoppen. Tørråtevarsler i VIPS VIPS er utviklet av Bioforsk Plantehelse i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving og finnes på adressen: Tjenesten om tørråtevarsler er operativ fra 1. juni. Landbruksrådgivingen oppdatert om varsling og bringer beskjed til medlemmene gjennom e-post og SMS. Forebyggende tiltak Strategien mot tørråte begynner i god tid før våronna. En effektiv, økonomisk og miljømessig riktig tørråtebekjempelse krever at en forener de ulike tiltakene. De mest aktuelle forebyggende tiltak nevnes derfor her: o Fjern smittekilder: Dekk til avfallshauger hvor det er kastet potet. Svi ned eventuelt ris som kommer opp. Overvintrede poteter i felt bør fjernes. o Vekstskifte: Det er ønskelig å ha minst fire/fem potetfrie år etter hverandre på skiftet. o Riktig feltplassering i forhold til radavstand, skyggefulle områder, plantetetthet og moderat N- gjødsling med hensyn til rask opptørking. o Bruk friske settepoteter. Varmebehandling av settepotetene ved 45 C i 1 time vil drepe soppsmitten uten å skade spireevne til poteten. o Velg resistente/tolerante sorter så langt kontraktavtaler tillater valget.: Ta hensyn til at resistensen både må gjelde riset og knollene for å kunne redusere bruken av soppmidler. I tabellen til venstre er en oversikt over noen av sortenes motstandsevne /toleranse mot tørråte. Kilde: Bioforsk Plantehelse. o God hypping slik at en større del av sporene renner ned i bunnen av fårene og reduserer smittepress på knollene. o Sprøyt på riktig tidspunkt: Midlene vi har er i hovedsak forebyggende. Følg med på varsler! o Risdreping før opptaket er viktig dersom potetriset er smittet. Drept ris før opptaket reduserer smittemuligheter for knollene. o Velg riktig høstetidspunkt: Opptak av poteter på dager med god tørk reduserer muligheten for at knollene smittes dersom det har vært tørråte i riset. o Tørk potetene raskt etter opptak: Rask tørking av overflaten på potetene reduserer faren for knollin- 1 1

9 feksjoner. o Unngå sprekk og sår på knollene under opptaket. Åpen inngangsport inviterer til etablering av soppen i knollen. o Lagringstemperatur bør være så lav som mulig, og tilpasset potetsort og potetformål. Potetsort Motstandsevne på ris* Motstandsevne på knoller* Oleva 4 5 Saturna 5 6 Pimpernell 7 7 Kerrs Pink 6 3 Laila 4 4 Troll 6 8 Peik 7 7 Rutt 3 5 Mandel 2 2 Asterix 3 7 Folva 3 5 Aksel 3 6 *Sortenes grad av resistens (1=dårligst, 9=best) Middelvalg Med de endringene som har skjedd blant tørråtemidlene foran denne sesongen vil det bli relativt store endringer mht middelvalg. Med bakgrunn i den fuktige sommeren og høsten 2009 vet vi at det var en del tørråte i potetavlingene, og det ble også registrert noe tørråte i frøåkerne. Dette gjør at vi skal/bør benytte Ridomil Gold Pepite ved 1. eller 2. Sprøyting. 2.sprøyting hvis plantebestandet er ujevnt ved 1. Sprøytetidspunktet. Ved videre sprøytinger i sesongen bør det kjøres en veksling mellom Ranman og Revus (merk: vær obs på begrensninger på antall behanlinger med Ran- man og Revus). Shirlan blir kun aktuelt på arealer som kan ha smitte av Storknollet råtesopp (vekstskifte med erter eller korsblomstre vekster) eller for å bruke opp et restlager. Skulle det være forhold som gjør at sprøyteintervallet blir forlenget så brukes Tyfon for å ta den smitten som kan ha etablert seg på denne tiden. Derfor bør en ha Tyfon for en behandling hjemme på gårdslager. Sprøyteintervall Tidligere var vanlig behandlingsintervall dager. Mye tyder på at tørråten de seinere årene har blitt mer aggressiv, og at den kanskje opptrer ved andre klimaforhold enn tidligere. Vi har også de siste årene fått mer Trøndervær i juli og august, og vi ser helt klart at det er viktig å få plassert behandlingene mellom bygene. Under lavrisikovær kan vi bruke de tidligere anbefalingene med dagers intervall mellom sprøytingene, men intervallene må være kortere (7-8 dager) i perioder med stor ristilvekst og/eller i perioder med høyt smittepress og/eller mye nedbør. Doser og væskemengder Da vi nå har fått nye midler så er erfaringen med reduserte doser begrenset, og frem til vin vet mer vil vi anbefale at det brukes fulldose av både Ranman og Revus. Det samme gjelder for Ridomil Gold Pepite og eller Tyfon. Dette for å få nok av det systemiske delen av midlet. Da det gjelder væskemengder må dette avpasses med bladmengde. Med dette menes at en tidlig i sesongen med begrenset bladmengde kan bruk ned mot 20 liter pr. dekar, mens seinere i sesongen økes vannmengden i takt med bladmassen. For luftassisterte sprøyter kan en bruke noe lavere vannmengder, men pass på å ikke gå for lavt! Vi Tabell 1. Effekt av tørråtemidler i potet Basert på oppfatninger til Europeiske tørråteeksperter ved en workshop i Frankrike i (Kilde: Arne Hermansen, Bioforsk) Preparat Aktivt Stoff 1) Effektivitet Blad 2) Nytilvekst Stengler Knoller Dithane Newtec mankozeb(k) 2,0? + 0 Shirlan fluazinam(k) 2,9? + ++(+) Acrobat WG dimetomorf(t) + makozeb 3,0? +(+) ++ Tattoo propamokarb-hcl(s) + mankozeb +(+) Sereno WG fenamidon(t) + mankozeb 2,6? +(+) 3) ++ Electis zoksamid(k) + mankozeb 2,8? + 3) ++ Tyfon propamokarb-hcl(s) + fenamidon 2,5 +(+) Ridomil Gold MZ Pepite metalaksyl-m(s) + mankozeb Ikke aktuelt Revus mandipropamid 4,0 ++ +(+) ++ 3) Ranman cyazofamid 3, = ingen virkning, + = noe virkning, ++ = god virkning, +++ = svært god virkning 1) K=kontaktmiddel, t=translaminært middel, s=systemisk middel, 2) Basert på EuroBlight feltforsøk i , 2-5 skala (5 er best), 3) Basert på begrenset med data Tabell 2. Virkning og regnfasthet hos tørråtemidler i potet Basert på oppfatninger til Europeiske tørråteeksperter ved en workshop i Frankrike i (Kilde: Arne Hermansen, Bioforsk) Preparat Virkning/Regnfasthet Forebyggende Kurativ Antisporulerende Regnfasthet Dithane Newtec (+) Shirlan (+) Acrobat WG ++(+) (+) Tattoo ++(+) Sereno WG ++(+) 0 +(+) 2) ++ Electis (+) Tyfon ++(+) Ridomil Gold MZ Pepite ++(+) ++(+) ++(+) +++ Revus ) +(+) +++ Ranman = ingen virkning, + = noe virkning, ++ = god virkning, +++ = svært god virkning 2) Basert på begrenset med data, 3) I noen forsøk +(+) ser fortsatt for mye tørråte i åkere som er sprøytet med luftassistert i forhold til vanlige konvensjonelle sprøyter. Ha is i magen da det gjelder høsting etter bruk av Reglone Reglone blir brukt for å sikre avlingen mot tørråte, men dette betinger at en venter til riset er helt nedsvidd før høsting. I tillegg har kravet til skallfaste knoller medført at vi også av den grunn må bruke Reglone for å avslutteveksten. Reglone fikk for noen år siden 8 dagers behanlingsfrist, men en skal være klar over at effekten av Reglone får man ført etter dager. Derfor må man ha is i magen da det gjelder oppstart av høsting Andre skadegjørere i potet Stengelråte Svartskurv / blautråte Y-virus etter Reglonesprøyting. Behandling med Reglone koster fort kr pr. dekar og det er viktig at en får effekt av denne behandlingen. Ved høsting grønt ris, må en være absolutt sikker på at riset ikke er smittet av tørråte, og samtidig overholde sprøytefristene. Det bør ikke gå mer enn maks. 7-9 dager fra siste sprøyting med Revus/Ranman til opptak. En oppdatert sprøyting med Revus må derfor påregnes om opptakinga tar lang tid og riset fortsatt er grønt. Revus har kun 3 dagers behandlingsfrist. Ole Morten Nyberg, medlemsskriv nr , Hedmark Landbruksrådgiving Ny potetgjødsel mikro går ut av Yara sitt sortiment og erstattes av vil kun bli tilbudt i storsekk. Det er fortsatt 40kg sekk igjen av mikro, men det er ikke mer storsekk å få kjøpt. Bruksområdet vil være det samme som for mikro, men merk at den nye gjødsla inneholder 2 prosentpoeng mer nitrogen. I vårt område dyrkes potet på arealer som normalt har såpass gode fosforverdier at den andre klorfrie Fullgjødsla er god nok. Det er på arealer med ekstra lavt innhold av kalsium (Ca) at kan være aktuell i kombinasjon med kalksalpeter. Jan-Erik Mæhlum 1 1

10 Dyrking av grovfôr til hest Erfaringer fra rundballforsøk Det er pr. i dag om lag hestar i Norge. Eit enkelt overslag tilseier at desse treng omlag tonn grovfôr årleg, til ein verdi på 300 millionar kroner. Det meste av dette blir dyrka i Norge, men vi veit det er ein del fôr som og er importert, blant anna frå Sverige. I og med at det er svært få spesialiserte hestefôrprodusentar i Norge, kan vi rekna med det blir levert mange ulike typar og kvalitetar. Grovfôr til hest er eigentleg ei samansett affære. Ulike aldrar, ulike hestetypar og ulikt prestasjonsnivå krev ulikt grovfôr. Unghestar treng godt med protein (g/kg TS) for vekst og låg energi (FEh/kg TS). Prestasjonshestar treng låg protein og høg energi. Vaksne, lite brukte hestar treng ikkje noko av delane. Trenden innafor temaet fôring av hest er likevel klar. Meir bruk av godt grovfôr er ynskjeleg. Det gjev betre helse og færre sjukdomsproblem. Landbruksuniversitetet i Ulltuna, Uppsala er for tida i gang med eit forskingsprosjekt der 20 unghestar skal fôrast fram til fullverdige travhestar utan bruk av kraftfôr. Med i dette prosjektet er ein av Europas mest kjende travtrenarar, Stig H. Johansson. Etter to år er alle hestar bortsett frå ein framleis med og på god veg mot kvalifisering. Den eine som er ute, vart skada av ein annan hest. Kan ete alle typar fôr Når det gjeld den enkelte produsent av grovfôr til hest, er det ein del grunnleggjande tilhøve som må vera på plass. God agronomi er alfa og omega. Hygienisk kvalitet skal vera på topp. Ikkje jordinnblanding, ikkje spor mugg og god gjæringskvalitet dersom tørrstoffprosent tilseier det. Hest kan eta alle typar fôr, frå tørrhøy til vanleg rundball med og utan tilsetning, men rår likevel frå å bruka dei blautaste fôrslaga, TS under 25 %. Høy over 85% TS: Skal vera fritt for støv og muggdanning. Enkel transport i firkantbuntar. Høyensilage mellom 65-45% TS: Vanlegvis ikkje tilsetting, men bør pakkast med 12 lag plast. Enda meir, 16 lag dersom vara skal fraktast og så lagrast. Ensilage skal vera under 45% TS: Krev tilsetting tilpassa TS og 6-8 lag plast. Ved frakt og deretter lagring, bruk ekstra plast. Uansett fôrtype er analyse absolutt å anbefale. Alle skifter over daa bør ha eigen analyse. Foto: Hege Sundet Ferdig vare må da merkast og sorterast. Hugs å krysse av for analyse for hest ved bestilling. Dyrkingsråd Når det gjeld grasarter til hest, er timotei absolutt å anbefale. Bladfaks får lett for grove og stive strå. Engsvingel/raisvingel kan vera med i ei blanding, men er ikkje så smakleg som timotei. Rapp er for mjuk og bør ikkje vera med. Kan òg bli dominerande i grasmarka etter kvart. Ei blanding av timotei Grindstad og timotei Vega pluss inntil 10% engsvingel er eit godt utgangspunkt for hestefôr. Kløver kan vera ein del av blandinga, men da blir det verre å styre proteininnhald. Alsikekløver skal ikkje brukast. Proteininnhald bør liggje rundt 80 gram fordøyeleg råprotein pr FEh (fôrenhet hest). NDF (fiber) omlag g/kg TS. Ein kan ikkje venta å få full klaff alltid, og difor blir det så viktig med analyser slik at ein kan anbefale ulike parti fôr til ulike hestar. Ta gjerne kontakt med underteikna for vurdering av analyser. Gjødsling av eng til hestefôr bør vera forsiktig. Som ein tommelfingerregel er 4 kg N/daa under norm pr. slått høveleg. Ein del av gjødslinga kan vera husdyrgjødsel, men da må ein kunne vera tidleg ute slik at ein unngår forureining av planter. Ta dette opp med gjødslingsplanleggjaren. Saman med eit haustetidspunkt 1-1,5 veker etter skyting, skulle utgangspunktet for å treffe med protein og fiber vera godt. Avslutningis; hugs at godt oppkalka og drenert jord er viktig. Sigurd Eggen God fortørking, 25 kniver, sakte fart og MPS innkoblet ga de beste ballene. I kjølvannet av den store pressetesten på Jæren for et par år siden, ble det gjort en ekstra undersøkelse for å se hvordan antall kniver (uten, 12 og 25 kniver), hastighet (3 og 6 km/t) og tørrstoffprosent (17% og 34%) påvirker ballevekta. I denne testen ble Claas Rolland 455RC brukt, for å få med en ekstra dimensjon, tidlig komprimering av ballen. Denne pressa kan presse inn tre av rullene slik at komprimeringa av ballen starter før kammeret er fullt. På Claas-språk heter løsningen MPS. Denne testen ble utført i to omganger. Først i Rogaland med gras på 17 % tørrstoff og deretter i Trøndelag med 34 % tørrstoff, samt en ekstra sjekk med 45% tørrstoff. Begge testene ble utført på blandingseng ved full skyting. Konklusjonen ble at god fortørking, 25 kniver, sakte fart og MPS innkoblet ga de beste ballene. Siden det er kjørt på to ulike skifter, er ikke disse direkte sammenlignbare, men sammensetningen av grassorter og utviklingstrinn er så likt at tallmaterialet kan regnes som rimelig sikkert. Kjørehastigheten Kjørehastigheten betyr lite for vekta på ballene når det jobbes effektivt i strengen og fyllinga av kammeret går jevnt. Ved 17% tørrstoff hadde hastigheten ingen betydning, ved 34 % tørrstoff og 25 kniver var ballene 3% tyngre for laveste kjørehastighet. Knivtallet Knivtallet har effekt på ballevekt, og effekten øker Smørsyre og sporer i surfôr Artikkelen er hentet fra et foredrag Magne Mo hadde på Bioforskkonferansen i 2006, men den er like aktuell i dag. Smørsyrebakterier (Klostridier) og tørrstoffinnhold Smørsyrebakterier foretrekker et fuktig miljø, og hvis en fortørker graset før ensilering, begrenser en veksten sterkt. Hvis ph holder seg høyt, vil en få en oppformering av smørsyrebakterier i siloen eller rundballene helt opp til 40% tørrstoff. Ved høyere med tørrstoffnivået. For rått gras øker vekta med 7% for 25 kniver sammenligna med uten kniver. Ved 34% tørrstoff, som er mer normalt i Gudbrandsdalen, ble det registrert 12 % høyere ballvekt ved 25 kniver. Kvasse kniver er viktig. Blant annet forsøk fra Sveits viser at skarpe kniver kan redusere drivstofforbruket med inntil 15 prosent. MPS MPS hadde ingen effekt på ballevekta med rått gras, mens for gras fortørka til 34% tørrstoff økte ballevekta med 14%. Det tyder på at en tidlig koprimering av ballen, uansett teknisk løsning, har positiv effekt. Fortørking Fortørking har veldig god effekt på innholdet i ballene. Forsøket omfatter gras med 17 og 34% tørrstoff. For 45% tørrstoff er det samme enga som ved 34% ts, men det er ytterskårer med mindre gras og dermed bedre tørking og lenger kjøretid for å få full ball. Dette vises igjen på ballevekta ved at pressa har gitt like tunge baller med ekstra tørt gras som med 34% ts under ellers lik innstilling og samme kjørehastighet. Det ble dobbelt så mye tørrstoff (og fôrenheter) ved økning fra 17 til 34 % ts. Ved øking fra 17 til 45% ts er tørrstoffmengden 2,6 ganger større. Dette bekreftes i andre forsøk. I praksis betyr dette halvering av plast og ensileringsmiddel. Med halvering av antallet baller vil også alt som har med transport, lagring og handtering under fôring bli halvert. Kilde; Sverre Heggset, NLR (artikkelen sto i Bedre Gardsdrift nr 6/2011) Tabell. Samspill mellom ph og ts-innhold i plantemassen og kritiske ph-verdier for å unngå smørsyregjæring i surfôr med ulikt tørrstoffinnhold. Tørrstoffinnhold Kritiske ph for å oppnå smørsyrefritt surfôr 15 4, , , , , , , ,00 1 1

11 tørrstoffinnhold vil veksten være så mye hemmet at en ikke får noen oppformering. Sporeinnholdet i det ferdige surfôret vil da være på samme nivå som i det opprinnelige graset ved ensilering. Det betyr at ved ensilering av sterkt fortørka, men samtidig sterkt forurensa fôr, kan en ha så høyt sporeinnhold at det gir redusert melkekvalitet, uten at en kan registrere smørsyre i fôret. TS-innholdet Utfordringer i ensileringsprosessen Her er et utdrag fra en artikkel skrevet av Åshild T Randby, institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB. Utfordringene varierer med grasets tørrstoff- og proteininnhold og med ensileringsteknikken. I første rekke er målet å unngå feilgjæring (smørsyregjæring og omfattende proteinnedbryting). I tillegg er det viktig å unngå at fôret mugner. Hvis vi ønsker stor husdyrproduksjon med liten innsats av kraftfôr, må vi i tillegg sikre at gjæringa (også den ønskede mjølkesyregjæringa) ikke blir for kraftig. Det høge syreinnholdet og det låge sukkerinnholdet i kraftig gjæra surfôr kan nemlig gi stor reduksjon i fôropptaket. Jo fuktigere surfôret er, desto kraftigere kan Derfor gir vi Deg gratis skogforsikring! gjæringa bli hvis den ikke begrenses ved bruk av ensileringsmidler. I tørt surfôr begrenses gjæringa ved at bakteriene får mangel på vann, og i fuktig surfôr ønsker vi at den uønskede smørsyregjæringa skal begrenses ved låg ph. Sopp (mugg og gjær) hemmes imidlertid verken av høgt tørrstoff-nivå eller av låg ph. Utestenging av luft er eneste sikre tiltak for å hindre muggsopp. Gjærsoppen produserer etanol ved rikelig tilgang på sukker og fravær av luft. Vi har ingen helt sikre metoder for å hindre etanolgjæring i surfôr, men noen ensileringsmidler hemmer gjærsopp under de fleste forhold. Spesielt gjelder dette Kofasil Ultra, og midler som inneholder propionsyre eller benzoesyre, når de tilsettes i stor dose. Ensileringsmidlene har ulike virkemåter, og en bør velge de midlene som er best egnet i de ulike situasjoner. I 2012 fyller Skogbrand hundre år, og vil takke trofaste kunder og medlemmer for godt samarbeid. Verdiene er forvaltet godt, og derfor vil Skogbrand gi en nyttig jubileumsgave til alle landets skogeiere. Gratis skogforsikring mot brann og storm i 12 måneder* Samtidig ønsker vi nye skogeiere velkommen til fellesskapet. Anslag for skader etter stormen Dagmar er 100 millioner kroner, og bare 35 % av skogen var forsikret. Flere kunder gir grunnlag for enda bedre forsikringsordninger for alle skogeiere i årene som kommer. Skogen er verdt en god forsikringsordning nå er den attpåtil gratis i ett år. Ta kontakt på tlf eller les mer på skogbrand.no er så høyt at sporene ikke går over til bakterieform. Denne formen for redusert melkekvalitet er blitt mer vanlig i de senere åra. Tidligere var det en klar sammenheng mellom høyt innhold av smørsyre i fôret og høyt sporeinnhold, men denne sammenhengen er blitt mer utvisket de senere åra, spesielt i forbindelse med rundballensilering. *Hvis du allerede har forsikret skogen din, gjelder ditt premiefritak i 12 måneder fra din faste forfallsdato. Ensilering i rundballer Bruk anbefalt dosering og fordel ensileringsmiddelet jevnt i grasmassen. Ensileringsmiddelet virker best der det treffer. Ujevn fordeling vil gi ujevn effekt. På rundballpresser vil de rette dysene for de fleste forhold være grå DT3 dyser (Serigstad doseringsutstyr). Avhengig av arrondering, avling og slåtteutstyr vil tida det tar å presse en rundball variere fra under 2 minutter til over 5 minutter. Da sier det seg sjøl at en bør ha kontroll på hvor mye væske som fordeles pr minutt. De turkise/lyseblå DT5 dysene er i de aller fleste tilfeller for store og vil gi ujevn fordeling og mengde. Bare der det skal til ekstra store væskemengder pr minutt er de aktuelle. Sjekk ut på egen presse hvor mange liter pr min som fordeles med dysene du har. De f leste rundballpresser med doseringsutstyr har en bom med to dyser. Bommen må monteres der du får best fordeling av tilsetningsmiddelet og det vil som oftest si over innmater-rotoren. Da vil dysene fordele væska ned på graset som passerer over pickupen rett foran innmater-rotoren. Bakterier vokser i små miljø, og hvis fordelingen er for dårlig kan det lokalt oppstå feilgjæring selv om det er brukt ensileringsmiddel. Arbeidet som gjøres fra våronn til slåtten er over er det viktigste, et effektivt ensileringsmiddel vil styre de siste prosent av resultatet. Bruk av ensileringsmiddel 2011 var for mange i Gudbrandsdalen et typisk år Forsikring av skog I julehelga fekk vi oppleva naturkreftene utfolda seg. Mykje skog vart øydelagt av stormen Dagmar. Dette er skader som tek lang tid å retta opp igjen og det vil virke inn på det økonomiske resultatet av skogen for generasjonar. Statens naturskadefond dekkjer ikkje lenger skader etter storm så skogeigarane er avhengige av forsikring av skogen. På landsbasis er omlag 60 % av skogarealet brannforsikra medan berre 40 % er forsikra mot storm. Variasjonane er store mellom dei ulike områda av landet. For dei som ikkje har forsikring, vert det kostbart å bli ramma av eit større uhell i skogen. hvor en hadde stor nytte av et effektivt ensileringsmiddel. Under slike forhold er det viktig å vite at du har kontroll på mengde dosert væske, og at 5 liter pr tonn gras virkelig ble tilsatt. Det tilsvarer 3-4 liter pr rundball avhengig av vekt. Under slike forhold er syremidlene og Kofasil Ultra til ekstra fortørka gras mer «idiotsikre» enn inokulanter/bakteriemidler. Det er mange ulike ensileringsmidler på markedet. Tilsetning av melkesyrebakterier med eller uten enzymer kan sikkert gi godt surfôr når forholdene ikke er for vanskelige, spesielt i rundballer og med godt utført arbeid før og under slåtten. Hvis du satser på å få så tørre rundballer som mulig (breispredning og minst ett døgn tørketid), anbefales lag plast med god overdekning evt i kombinasjon med Kofasil Ultra. Til moderat fortørking (30-35% tørrstoff) vil et pluss middel fungere godt, og det kan også brukes om alt skjærer seg og rundballene blir våtere enn beregna. Det eneste er at du må øke doseringa og det blir litt dyrere tilsetning. Forsøk NLR Gudbrandsdalen er i gang med rundballforsøk der vi tester forskjell mellom uten tilsetning, Ensil pluss og Sil-all 4x4. De dypfryste prøvene skal sendes inn til analyse i løpet av mai. Forsøkene fortsetter i år og vi ønsker også å sammenligne sterk fortørking uten tilsetning og med Kofasil Ultra. I de tre åra forsøkene går, vil vi sette ekstra fokus på rundballer og gjæringskvalitet. Jan-Erik Mæhlum Kva kostar forsikringa? Det er mange som ser på forsikringane i kostnadsjakta. Skogforsikringa er enkel å rekne ut sjølv. Det er berre å gå inn i skogbruksplan og sjå på arealfordelinga på dei ulike bonitetane av skogen. Dette gjer litt variasjonar i prisen på polisen, men sidan mykje av skogsarealet er av middels bonitet, kan ein grovt rekne med rundt 1 kr/dekar for forsikring for både brann og storm. For å rekne ut meir nøyaktig kor mykje forsikringa vil koste deg, kan du gå inn på følgjande side: Bruk av skogfond Konto for skogfond er noko som alle skogeigarar har. Summen som står inne varierar, men hos mange er dette ein konto med liten aktivitet. Har du midlar ståande på skogfond, vil det vera ein stor økonomisk gevinst å få frigjeve midlar til dekning av forsik

12 Tabell. Forsikringspremie for dei ulike bonitetane. Forsikringspremier pr år (kroner pr dekar) Bonitet Brann Brann Storm Storm storskade storskade H ,85 0,51 1,83 0,73 H ,60 0,36 1,04 0,42 H ,39 0,23 0,65 0,26 H 8-6 0,18 0,11 0,21 0,08 ringa. Bruk av skogfond gjev 85 % skattefordel. I tillegg vert resterande 15 % kostnadsført i rekneskapen og ein får skattereduksjon for den delen. For å ta eit lite eksempel, så vil ei forsikring på 500 daa skog av bonitet H14-11 koste kr 521. Har du skogfond til å betale den med, vil det stå igjen ein rest på kr 78 som du får utgiftsført i rekneskapen. Dersom du berre betaler kapitalskatt på skoginntekta, vil skattereduksjonen verta 21 kr og du betaler rundt 57 kr for å forsikre 500 dekar skog av middels bonitet. I 2012 er skogforsikringa ekstra gunstig. I samband med at Skogbrand fyller 100 år gjev dei gratis skogforsikring mot brann og storm i 12 månader både for eksisterande og nye kundar. Dette er eit tilbod som alle skogeigarar bør nytte seg av. Meir informasjon finn du på heimesidene til Skogbrand: Gudbrand Hyrve Hedmark Landbruksrådgiving Ikke pakk jorda Går det bra å la entreprenøren kjøre med en 20 tonns gjødselsvogn over jorda? Nei, det går ikke greit, for vi trenger hele jordprofilet i plantedyrkingen vår. Professor Trond Børresen, landets største kompetanse på jordfysiske forhold, kunne fortelle at dype pakkeskader får langsiktige konsekvenser. Bioforsk Øst Apelsvoll på Toten gjør forsøk som måler trykkbelastningen fra kjøring med gjødselvogner med både 10 og 20 tonn på tanken. De har gravd en profil og lagt inn sensorer som måler trykkbelastning på 20, 40 og 60 centimeters dybde. Grafene leses av direkte på dataskjermer, og de ser at jordstrukturen forandrer seg under belastningen. I tillegg bruker de sylinderprøver på de samme dybdene før og etter kjøring for å se hvordan jorda pakker seg. De har funnet pakkeskader en meter ned i bakken. Dreneringsrøra knuses under så store belastninger. Varige skader Pakkeskader i dybden på grunn av for tungt utstyr og kjøring under ugunstige forhold er særlig problematisk, da verken tele, planterøtter eller jordbearbeidingsredskaper går dypt nok til å rette opp slike skader. De negative konsekvensene på avling og miljø av jordpakking vil øke som følge av antatt endring i klima. Reduserte avlinger Dårlig jordstruktur gir reduserte avlinger til tross for bedre plantemateriale og gjødslingsopplegg. I tillegg får vi gjerne større ugrasproblemer, siden mange av disse konkurrerer bedre enn kulturplantene på pakka jord. Mange har dårlig grøftetilstand og dårlig drenert jord fra før. Effekten av bløt jord og tunge maskiner er en ond sirkel av utfordringer. Mer fuktighet, mindre bæreevne Fuktig jord reduserer bæreevnen betydelig. Kjøring med tung redskap på bløt jord er blant de viktigste årsakene til at jordstrukturen ødelegges. Med tett jord blir vannet stående på overflaten og øker dermed øker faren for erosjon og avrenning. Dårligere tilgang på oksygen reduserer mineraliseringen av organisk materiale og mineralgjødsla blir mindre tilgjengelig for plantene. Dårligere utnyttelse av gjødsla gir igjen økt risiko for utslipp av lystgass (N2O). Dårligere utnyttelse av gjødsla gir også høyere kostnader og redusert lønnsomhet. Mål lufttrykket Pakketrykket i de øverste cm er direkte avhengig av lufttrykket i dekka. For å oppnå lavt pakketrykk, må lufttrykket være lavt. For å redusere pakkeskadene er det viktig at lufttrykk er tilpasset hjullast og dekkdimensjon. Alle bør ha nøyaktig lufttrykksmåler og kompressor på garden. Hovedpoenger fra Børresen Dårlig jordstruktur gir reduserte avlinger. Fuktig jord får lettere pakkeskader. Jo større last og tyngde på maskinen, dess dypere pakkes jorda. Under samme last, vil breiere dekk og mindre lufttrykk redusere pakkingen. Pakkeskader i det øvre laget på sand eller siltjord kan repareres i løpet av et år. Det tar minst 10 år å reparere skader under pløyedybden. Pakkeskader på en halv meters dyp blir sannsynligvis varige. Hege Sundet Norsk Landbruksrådgiving tilbyr det mest komplette miljø av bygningsplanleggere for landbruket i hele landet Hedmark Landbruksrådgiving betjener fylkene Hedmark og Oppland Rådgivningstilbud før, under og etter byggefasen Vi utarbeider tegninger, bygningsmessig beskrivelse og kostnadsoverslag. Tegninger utarbeides i Archicad eller Autocad. Dette kan være idéskisser, plan- og fasadetegninger med snitt, eller komplette konstruksjons- og arbeidstegninger. Hedmark Landbruksrådgiving har sentral godkjenning for ansvarsrett i tiltaksklasse 2 som søker, prosjekterende og kontrollerende foretak. Vi kan også utføre byggeplassoppfølging og byggeledelse. Planleggere i din region: Einar Dobloug, tlf.: , Blæstad, Høyvangvegen 40, 2322 Ridabu Øyvind Schiager, tlf.: , Blæstad, Høyvangvegen 40, 2322 Ridabu Grønt nummer: For mer informasjon:

13 Retur og utgjevaradresse: NLR Gudbrandsdalen, 2686 LOM Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom, tlf Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Vågå, tlf Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra, tlf Strand Unikorn, Moelv, tlf DG-TRYKK, Tretten, tlf

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

PDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder

PDF created with pdffactory trial version  Forsøksringen Agder Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/

Detaljer

Valg av tørråtemidler 2009

Valg av tørråtemidler 2009 Valg av tørråtemidler 2009 Tor Anton Guren Forsøksringen SørØst 1 Forsøksringen SørØst Strategi for oppstart Valg av oppstart Første funn, VIPS eller lokal forsøksring Negativprognose i VIPS for seine

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras

Detaljer

Tørråte i potet, 2013

Tørråte i potet, 2013 Tørråte i potet, 2013 Endring i varsling av sprøytestart Negativprognosen er fra og med i år forkastet som verktøy til å bestemme sprøytestart for tørråtebekjemping. I år må vi derfor legge andre ting

Detaljer

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Fundamentet i en potetåker fri for ugras Virketabell Fenix og Sencor Consento nytt navn samme produkt Vi har løsningen

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen Hovudkontor : Lom Telefon : 95 19 E-post : gudbrandsdalen@lr.no : ronnaug.mona@lr.no Heimeside : http://gudbrandsdalen.lr.no Bankkonto : 5.5.197 Org.nr. : 995 1 93 Lom 9.1.13 Rapport Testing av fôrkvalitet

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.

Detaljer

Tørråte i potet. Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse. Planteverndag i potet 17. juni 2009

Tørråte i potet. Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse. Planteverndag i potet 17. juni 2009 Tørråte i potet Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Planteverndag i potet 17. juni 2009 Disposisjon Symptomer Tørråtesoppen noe nytt? Bekjempelse Hva kostet tørråte? Sprøytestrategi - diskusjonspunkter

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011 Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 211 Bioforsk-konferansen 212 Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Dette

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV Planteverndag 27/5-16 Integrert Plantevern - IPV Ny Plantevernforskrift fra 2015 krever: 26.Integrert plantevern «Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i

Detaljer

Granstar Power? ? + + Ratio Super SX + (+) ??

Granstar Power? ? + + Ratio Super SX + (+) ?? Plantevern Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Landbruksrådgiving. Gardsreportasje fra Lego sæter ved Lemonsjøen. Norsk Gudbrandsdalen. Innhald. Medlemsskriv nr 4 - august 2010 - Årgang 10

Landbruksrådgiving. Gardsreportasje fra Lego sæter ved Lemonsjøen. Norsk Gudbrandsdalen. Innhald. Medlemsskriv nr 4 - august 2010 - Årgang 10 Norsk Gudbrandsdalen Landbruksrådgiving Medlemsskriv nr 4 - august 2010 - Årgang 10 Innhald Gardsreportasje fra Lego sæter... s 1 Markvandringar i eng... s 3 Reparering av skadd eng... s 4 Breisåing eller

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland.

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. L154894 NORW/3P PPE 325517 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Les alltid etiketten nøye før anvenning. Product

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Fokus på grasugras og insekter i korn

Fokus på grasugras og insekter i korn Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Kjemiske midler mot tørråte

Kjemiske midler mot tørråte Kjemiske midler mot tørråte iddel Tyfon (Ridomil) Revus (ereno,acrobat) Ranman + Renol (hirlan) Virkning/ transport Kontakt og systemisk oppover Translaminær og litt ford. Til nye blad Kontaktmiddel med

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr

Vekstnytt korn og potet Nr Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 2 13.05.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

DowAgroSciences ARIANE * S

DowAgroSciences ARIANE * S FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske

Detaljer

IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det?

IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det? IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det? Planteverndag Blæstad 24. mai 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Nytt EU-direktiv om bærekraftig bruk av plantevernmidler

Detaljer

Forsøksringane i Gudbrandsdalen

Forsøksringane i Gudbrandsdalen Forsøksringane i Gudbrandsdalen Medlemsskriv nr 3 - juni 2009 - Årgang 9 Innhald Bruk av såmaskin på horisontalharva... side 1 Ensileringsmidler i grovfôr... side 2 Denne gangen gikk det bra... side 4

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Rengjøring og vask av sprøyten

Rengjøring og vask av sprøyten Innlegg: Rengjøring og vask av sprøyten Autorisasjonskurs for Plantevern, Hedmark Landbruksrådgiving, fredag den 7/6-2013 Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver +47 469 42 600, E-mail: gunnar.schmidt@lr.no,

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534

Nettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534 L178016 NORW/01S PPE 4034534 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Sammensetning: Mandipropamid 250 g/l Fyllstoffer

Detaljer

Dekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA

Dekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA Dekking med duk og nett i gulrot Torgeir Tajet, GA-FA Hvorfor dekke gulrot? Suger/ tege Rasker, jevner oppspiring Redusere fare for tilslemming/ skorpedanning Redusere fare for vinderosjon/ slitasje av

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Våre eiere/ medlemmer ønskes det beste for slåtten og sommeren!

Våre eiere/ medlemmer ønskes det beste for slåtten og sommeren! Tunrappen Nr 2/2010 Juni ********************************************** Innhold: Medlemskontingent 2010 Årsmøtereferat Medlemsregister siste jammer! Litt om aktiviteter, 1 halvår 2010 Markdager sommerarrangementer

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

STARANE * 180. BEHANDLINGSFRIST: Beitedyr må ikke slippes på behandlet areal eller arealet må ikke bli slått før 7 dager etter sprøyting.

STARANE * 180. BEHANDLINGSFRIST: Beitedyr må ikke slippes på behandlet areal eller arealet må ikke bli slått før 7 dager etter sprøyting. FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, støvler og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. STARANE * 180 DowAgroSciences Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding

Detaljer

Page 1. BRUKSOMRÅDE Consento SC 450 er tillatt brukt mot potettørråte

Page 1. BRUKSOMRÅDE Consento SC 450 er tillatt brukt mot potettørråte Front page SC 450 Fenamidon og Propamokarb Mot tørråte i poteter. Sammensetning: Fenamidon...75... 75 g/l Propamokarb...375... 375 g/l Fyllstoffer...653...653 g/ ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning,

Detaljer

Sikker. praksis, Sikrere. beskyttelse av vannet

Sikker. praksis, Sikrere. beskyttelse av vannet Sikker praksis, Sikrere beskyttelse av vannet 1 TOPPS prosjektet TOPPS er et 3-årig prosjekt i flere EU- land med deltagelse fra en rekke interessenter. TOPPS er forkortelsen av den engelske prosjekttittelen

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Potettørråte. Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse

Potettørråte. Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Potettørråte Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Forebyggende Kurativt Tørråte livssyklus Oosporer spirer i våt jord Genetisk

Detaljer

Granstar Power? - + + - - + +?

Granstar Power? - + + - - + +? Plantevern Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR») Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager Isolert veksthus m/lys og varme 6 netthus for sommerhold Hydroponic produksjon Fyrhus Kontor og laboratorium Barnehage Potetlager Isolert veksthus for oppal og ett hold Overhalla Klonavlssenter AS Stiftet

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer