Landbruksrådgiving. Gardsreportasje fra Lego sæter ved Lemonsjøen. Norsk Gudbrandsdalen. Innhald. Medlemsskriv nr 4 - august Årgang 10

Transkript

1 Norsk Gudbrandsdalen Landbruksrådgiving Medlemsskriv nr 4 - august Årgang 10 Innhald Gardsreportasje fra Lego sæter... s 1 Markvandringar i eng... s 3 Reparering av skadd eng... s 4 Breisåing eller radsåing... s 4 Såfrø av ny hundegrassort... s 5 Ally mot høymol i høst... s 5 Dårlig kvalitet på 2. slått i 2010?... s 5 Grasmidd i eng... s 6 Kveke i byggåker... s 6 Haustrug... s 6 Knekk kveka i høst... s 7 Strategi for bekjempelse av tørråte ut sesongen... s 8 Pløyekurs... s 10 Økologisk aktivitetskalender... s 10 Trane som skadegjører... s 12 Gardsreportasje fra Lego sæter ved Lemonsjøen Tine s produsentlag i Vågå og Sel/ Heidal arrangerte i august fagdag på setra til Erling Raastad. Han fortalte om driftsopplegget sitt og om setra. Erling Raastad har lang erfaring med både beite og slått på setra. Alle foto: Sigurd Eggen og Åse Flittie Anderssen

2 Setra ligger på vestsida av Lemonsjon i Vågå ca 900 m o h. Jorda består av relativt fast mark. Unntaket er ned mot Lemonsjøen der jorda er fuktigere. Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen var invitert til å prate om fôrdyrking på fjelljorda, og tok seg av dette. Åse Flittie Anderssen prata om utfordringer ved bruk av fjellfôr og fjellbeite med tanke på avdrått og mjølkekvalitet. Beite og slått Setra består av 70 dekar fulldyrka som fornyes regelmessig, og 60 dekar gjødsla inngjerda beite. På det inngjerda beitet synes Erling at problemet med sølvbunke øker der en gjødsler. Kvigene går utagjerdes, mens mjølkekua beiter innagjerdes. I månedsskifte mai-juni sår han gjenlegg og dekar med raigras. Raastad ligger med kua på setra fra ca 1.juli til 1.september. Raigraset stripebeites fra 2-3 uker etter at de kommer på setra. Resten av enga blir brukt til å produsere rundballer. Graset gjødsles med ca 2 tonn husdyrgjødsel + ca 40 kg Opti-NS. Normalt gir dette ca 12 kg N/daa. Dette synes Raastad er litt for lite i denne høgda og ønsker å øke gjødslinga tilbake til gammelt nivå. Dette for at graset skal ha noe næring å vokse av også etter slått. Proteininnholdet i rundballene fra setra har også minket de siste åra, og var under 11% i Nede i bygda pleier Erling å ha ca 16% råprotein. Ved å blande ulike kvaliteter, skaper for så vidt ikke fjellfôret noe problem. Graset skyter rundt midten av juli og han prøver derfor å høste graset på denne tida. I 2010 slo de kantene og presset 33 relativt råe rundballer rundt den 20. juli. På grunn av regn måtte de vente med å slå resten av arealet og fikk da presset 133 bra tørre rundballer. De ferskeste rundballene fra setra begynner de å fôre av i rundballehekk fra rundt 10. august. Samtidig stripebeites raigraset. Etter hvert vil kua også få tilgang på hå fra der de har slått. Seinhøstes beites også det vårsådde graset forsiktig i kun 2 dager. Mjølkeproduksjonen Før mjølking samles kyrne i ei innhegning. 8 kyr blir sluppet inn om gangen for mjølking. Dyra har lært seg å gå inn i fangfronten for å få kraftfôr. De får kraftfôr kun 2 ganger pr dag og han setter normalt et tak på 8 kg kraftfôr pr ku og dag. Erling bruker nå Drøv Middelslått hele setersesongen da dette erfaringsmessig gir grei protein-%, ureanivå og frie fettsyrer i mjølka hele sommeren. Dette tilsier godt balansert energi- og proteindekning. Erfaringsmessig kan det være vanskelig å opprettholde veldig høy ytelse ved seterdrift med vårbære kyr. Men det blir kompensert gjennom god mjølkepris. Hvis kyrne i stor grad skal beite i utmarka, vil nok sein haustkalving passe bedre. Da er ikke kravet til energiopptak så stort i beitetida. Etterord NLR Gudbrandsdalen setter pris på å bli invitert med på slike arrangement og stiller gjerne opp hvis andre Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor er kvar enkelt sitt spesialområde. Avd. Ottadalen, 2686 Lom Telefon: Rønnaug Mona; dagleg leiar ronnaug.mona@lr.no Jan-Erik Mæhlum; potet, grovfôr, økologisk landbruk jan.erik.mahlum@lr.no Sigurd Eggen; Hege Sundet; Gudbrand Hyrve; gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL sigurd.eggen@lr.no økologisk landbruk hege.sundet@lr.no økonomi gudbrand.hyrve@lr.no Avd. Midt-Gudbrandsdal Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Telefon: ; grovfôr, gjødslingsplanlegging bjorn.lilleeng@lr.no Eivind Bergseth; korn, teknikk eivind.bergseth@lr.no Ingebjørg Ekre; gjødslingsplan, miljøplan ingebjorg.ekre@lr.no Oddvar Eriksen; økonomi oddvar.eriksen@lr.no Avd. Lesja og Dovre Joramo Utmarkssenter, 2660 Dombås Telefon: Leif Martin Svisdal; grovfôr, vånd leif.martin.svisdal@lr.no Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf / Heimeside 2

3 produsentlag ønsker et tilsvarende arrangement. Drifta på garden bar preg av mye godt arbeid over lang tid. Nye jordprøver vil vise om det er kalket tilstekkelig siden siste det ble tatt ut slike prøver. Dersom det lot seg gjøre å kjøpe rimelige rundballer nede i dalen av god kvalitet, kunne en kanskje diskutere å høste noe av enga (kanskje den gamle enga som skal pløyes opp) enda litt tidligere og fôre opp disse på setra utover i august. Frakt av rundballer koster i dag svært mye. For de som har for lite grovfôr, vil ei framskyving av høstedato ikke være riktig. Ikkje kjøp gjødsel før gjødslingsplan er lagt! Dei som ønskjer å kjøpe gjødsel tidleg, bør ta kontakt med oss i Landbruksrådgivinga for å få lagt gjødslingsplan. Du kan spare både pengar og miljø ved å legge gjødslingsplanen før du kjøper inn gjødsla. Hugs å ta jordprøver i haust! Har du jordprøver som er teke før 2003, må du ta nye jordprøver i haust for å unngå trekk i tilskotet. Vi i Landbruksrådgivinga kan hjelpe deg med å ta ut prøvene. Ring oss så i dag, så får vi deg inn på køyrelista vår. Raigraset stripebeites fra 2-3 uker etter at de kommer på setra. Resten av enga blir brukt til å produsere rundballer. Markvandringar i eng På seinsommaren har vi hatt tre markvandringar med fokus på attlegg, bekjemping av ugras i gamal eng og sprøyteteknikk. Desse arrangementa har vore på Lesja, Dovre og Sør-Fron. Eivind Bergseth Her vart det lagt vekt på brakking av gamal eng før nysåing for å kunne starte med eit såbed utan levande rotbitar av kveke, høymole ol. Her er det mest aktuelt å bruke Glyfosat (Roundup) i mengder frå ml pr daa. Ved stor mengder rotugras i tillegg til kveke, bør største mengde nyttast. Graset før sprøyting bør vere minst 20cm høgt og anna rotugras må ha store bladrosettar. Viktig å vente lenge nok etter sprøyting før jordarbeiding. 3-4 dagar om våren og 14 dagar om hausten. Det vart og vektlagt kor viktig det er å sprøyte ugraset i attleggsåret for å ha ei rein eng i komande engperiode. I gamal eng der det er store mengder rotugras, bør det sprøytast for i det heile å få ei avling med brukbar kvalitet. Her er det fleire middel å velje i og det må takast omsyn til om ein har mykje kløver eller ikkje. Ring Landbruksrådgivinga (Forsøksringen) om sprøyteråd om du er usikker. Innan sprøyteteknikk vart det vektlagt pumpekapasitet, dysevalg, køyrehastigheit, bomhøgde og reinhald. Vi presiserte sterkt kor viktig det er å lese godt etiketten som følgjer sprøytemiddelet.

4 Breisåing eller radsåing? Breisåing kan gå bra under optimale forhold. Vellykket direktesåing i Heidal. Foto: Reparering av skadd eng Sopp og isbrann kan gi ei tynn eng som bør repareres. Tidligere freste eller skålharvet en de skadde flekkene og sådde på nytt. Dette vil da drepe de plantene som hadde overlevd. Dette temaet har vi tatt opp i tidligere medlemsskriv. Terje Jonny Sveen, Heidal sådde våren 2010 et jorde med gjenlegg uten dekkvekst. På samme jorde sådde vi et forsøksfelt med ulike sorter av rødkløver. Forsøksfeltet blir sådd med ringens sjølgående forsøkssåmaskin med labber. Disse labbene blir heist opp hver gang vi snur. På ei ruterekke glemte vi å slippe ned labbene. Vi frykta at dette frøet skulle spire ujevnt og at forsøksfeltet ville bli dårlig. For å molde ned frøet kjørte vi en gang til med labbene nede men uten frø i såkassa. Stripa på midten av forsøksfeltet og arealet rundt ble sådd med breisåmaskin. I de andre stripene er frøet sådd med radsåmaskin. Legg merke til det jevne fine såbeddet. Jorda ble tromlet både før og etter såing. Tidligere har vi sagt at radsåing er bedre enn breisåing. Er dette galt? Vi vil være litt forsiktige med å konkludere. Kanskje er det unntaket som bekrefter regelen! For det første kom det fint duskregn etter såing. Kanskje ble såfrøet lagt litt for djupt der det ble radsådd, 1 cm passer til de fleste grasarter og kløver. Jorda på dette feltet er også tørkesterk silt. Vi vil derfor ikke trekke helt bastante konklusjoner, men er åpen for diskusjon. En annen måte er å direkteså med ei såmaskin som er beregnet på dette. Bildet under er tatt hos Per Heringstad, Heidal. Her ble enga skadd av sopp første vinteren. Det ble sådd på nytt med Tume direktesåmaskin ca 2 uker før bildet ble tatt. Skålsåmaskina skar ei 1 cm djup og ca 1 cm bred fure og la frøet i denne. Bildet viser de små furene med nyspira gras sammen med graset som ble sådd året før. Regn etter såing sikret god spirng. 1.slåtten besto vesentlig av overvintra gras. Det ferske graset tetta grasmarka og sikret en god 2.slått. Metoden kan tilrås på fersk eng, men er mer tvilsom på gammel ugrasfull grasmark. God jordråme i form av regn eller vatning er viktig for å få et godt resultat. 4 Bildet viser resultatet fra breisåing og radsåing hos Terje Jonny Sveen, Heidal. Bildet tatt først i august Foto:

5 Såfrø av ny hundegrassort Fra Graminor har vi fått litt såfrø av den nye hundegrassorten Laban. For å teste ut vinterherdighet, sjukdomsresistens osv, ønsker vi å få sådd ut denne på 2-3 steder som ligger minst 800 m over havet og der en ønsker å høste to ganger (eventuelt slått + beite). Vi vil stå for såinga sjøl. Vi trenger kun kvadratmeter. Er du interessert, kontakt på Feltene bør ligge litt sprett og det må ha vært gjort en grundig bekjempelse av sølvbunke, høymol og andre flerårig ugras. Vi er avhengig av et godt såbed. Ally mot høymol i høst? Medlemmer i Landbruksrådgivinga i Gudbrandsdalen kan bruke Ally mot høymol. Erfaringene med Ally brukt om høsten ofte er gode. Dette er samtidig ei svært rimelig løsning. Enga ser ikke ut til å ta skade av sprøytinga. Pass på at høymola er passe stor før sprøyting. Er du interessert, ta kontakt med Landbruksrådgivinga/forsøksringen. Har du en allsidig ugrasflora, bør du vurdere Starane XL eller Duplosan Meco. Dårlig kvalitet på 2.slått i 2010? NL Gudbrandsdalen deltar på et forskningsprosjekt om testing av prognose for fôrkvaliteten av 2.slåtten. Feltvert er Rolf Berge, Sør-Fron. Rolf Berge høstet 1.slåtten den 15. juni. Vi har deretter fulgt med på VIPS på Bioforsk sine heimesider for klimastasjonen på Fåvang der vi fulgte med på varmesummen utover sommeren. Prøver av graset skulle tas ut etter 500 og 600 døgngrader. Ved grashøsting skulle en måle både mengde og kvalitet på graset. Opplegget ble fulgt ganske bra, men på grunn av ustabilt vær og bratt terreng ble ikke 2.slåtten tatt før den 9. august. Det gikk da 53 dager mellom slåttene eller 863 døgngrader! Det ble tatt ut 2 prøver med 50 m s avstand. Verdiene i tabellen er middel for 2 uttak. Legg merke til hvor dårlig fôrenhetskonsentrasjon er ved høsting. Konklusjon Forsøket hos Rolf Berge viser at ved å høste 2.slåtten på døgngrader, vil en få et godt grovfôr. Dersom en p.g.a. været må vente til over 800 døgngrader, vil kvaliteten bli veldig redusert. Vi er redde for at mange har fått tilsvarende kvalitet på 2.slåtten i ,80 i fordøyelighet er greit til sau etter paring og til ammeku. Til mjølkekyr og okser bør fordøyeligheten helst være opp mot 0,90. Fikk du ikke høstet 2.slåtten i rett tid på grunn av regn, så kost på deg ei fôrprøve. Den koster bare 350 kr. En analyse av fôret vil hjelpe deg til å sette opp en riktig fôrplan. Tabell. Förkvalitet på 2. slått ved ulik høstetid, Rolf Berge, Sør-Fron. Middel for to uttak. Høstedato Døgngrader FEm/kg ts PBV g/kg ts UNDF % av ts 20. juli 500 0, ,2 26. juli 600 0, ,3 9. august 863 0, ,2

6 Grasmidd i eng Hvert år får vi spørsmål om hva en kan bekjempe grasmidd i eng. Kan en sprøyte? Grasmidd har kun en generasjon i Gudbrandsdalen. Det er derfor kun 1.slåtten som er utsatt for angrep. Gjenveksten etter slått blir ikke angrepet. Oppforminga går også sent. Midden klarer ikke å gå langt. Angrepet starter derfor i kanten på den nysådde enga. Bestanden vil øke etter hvert slik at det er særlig på eldre eng at en får store angrep. Ved fornying av eng vil ei god pløgsle drepe de fleste middene. Om ei skålharving er like effektivt, er vi usikre på. Det som er typisk, er at skaden er størst der graset er svekket av tørke eller andre faktorer. Midden rasper og graver på bladoverflata slik at vasstapet øker. Kveke i byggåker Mange stader ser ein no mykje kveke i byggåkrane. Ein har nå to moglegheiter for å ta knekken på kveka. Eivind Bergseth 1. Sprøyting i modent bygg. Dette er den sikraste måten, men ein kjører sjølvsagt ned noe korn i samband med sprøytinga. Denne metoden gir sprøyting på store planter, noe som gir gode moglegheiter for opptak av glyfosat i kveka. Sprøytinga kan ikkje skje før 5 dagar etter gulmodningsstadiet hos kornet. Ein seier at sprøyteterskel er 2 % kveke. Må ikkje sprøyte i såkorn eller når det er Haustrug Ein del dyrkarar ønskjer å så haustrug. Såtida er avgjerande for å lukkast. Eivind Bergseth For å få gevinst med denne dyrkinga, er det viktig at Bestanden av midd øker etter hvert slik at det er særlig på eldre eng at en får store angrep. Tiltak Kan vi sprøyte? Perfektion eller et annet middel som inneholder dimetoat, er mer effektivt enn Sumi Alfa eller lignende. I sprøyteforsøk i Finnmark har sprøytinga slått tilbake midden, men sprøyting har ikke økt avlingene. Har du mulighet for å vatne, vil dette være mer effektivt enn å sprøyte. Som ved bladlusangrep i korn, tåler en frisk plante mer enn en tørkesvekka/ stressa plante. Pløying kan også være aktuelt. sådd attlegg. Det er 7 dagar behandlingsfrist. Dvs det må gå minst 7 dagar mellom sprøyting og tresking. Bruk 300 ml pr daa med Glyfosat (Roundup). 2. Sprøyting i stubbåker. Da må ein vente til kveka har 3-4 blad etter tresking. Viss ikkje vil ein få dårleg effekt fordi kvekeplanta må vere så stor at ho har næringstransport ned til rota for at effekten skal bli bra. I år bør dette vere ei brukbar metode fordi nå har det vore så mye nedbør at kveka ikkje har gått i dvale på grunn av tørke. Halmen må fjernast og det må ikkje gjerast harving før sprøyting. Bruk ml Glyfosat (Roundup) pr daa. Jordarbeiding må ikkje gjerast før etter 14 dagar. Har ein andre problemugras i tillegg, kan dosen aukast til ml/daa. ein får sådd så tidleg på hausten at plantene etablerer eit godt bestand som er startklar for rask vekst til våren. Det er vanskeleg å seie nokon bestemt dato for siste såing, så der må kvar enkelt vurdere når ein trur rugen vil slutte å vekse på hausten. For tidleg såing vil kunne resultere i for store planter som kan bli øydelagt av sopp gjennom ein lang snøvinter. Det er viktig å så rugen på opplendt jord med helling slik at det ikkje blir ståande dammar med vatn i åkeren etter mildversperiodar om vinteren.

7 Knekk kveka i høst Kveke, åkertistel og åkerdylle er problematiske særlig i åpen åker, men også i eng der ugraset har fått for gode konkurransebetingelser. Mekanisk brakking på skiftene med problemugras har vist seg å være effektivt. Hvis det er kveke du sliter med, er høstbrakking et effektivt tiltak. For å redusere omfanget av åkerdylle og åkertistel bør du vente til våren! Hege Sundet Med tanke på at kveke og åkerdylle kan spre seg en meter i måneden med sine horisontale røtter, og at åkertistel kan spre seg så mye som 1,5 meter vegetativ, er det all grunn til å gjøre noe for å hindre ekspansjon. Av økologiske direkte tiltak, er mekanisk brakking og pløying mest effektivt. Det skjer ved gjentatte oppdelinger av røttene ved hjelp av harv eller fres, og avsluttes med minst 20 cm dyp pløying. Harving/fresing må gjennomføres når plantene er på sitt svakeste for å få mest effekt. Det vil si tidspunktet da de har minst mulig opplagsnæring i formeringsorganene. Dette varierer fra art til at. Jo bedre vekst, jo kortere tid mellom behandlingene. Etter brakkingsperioden og dyp pløying, bør man så til med en konkurransesterk kultur for å oppnå bra resultat. Kveke kan tynes både høst og vår Kveke har lang vekstsesong, og kan vokse i temperaturer ned mot 5 C. Det gir mulighet for effektiv bekjemping både på høsten og våren. Det gjøres ved å kutte jordstenglene med harv eller fres for at så mange knopper som mulig skal bryte. Når lysskuddene har 3-4 blad eller mindre, ødelegger en dem med en ny behandling. 2-3 harvinger med 2-3 ukers mellomrom gir god effekt. På lett jord og under tørt vær kan man ha suksess med å tørke ut kvekerøttene på våren. Uttørking og gjentatte oppdelinger kan være en fin kombinasjon. Åkerdylle og åkertistel Åkerdylle og åkertistel har stor evne til å sette skudd tidlig om våren, men denne evnen taper seg raskt utover høsten. Mekaniske tiltak mot disse artene bør derfor gjøres fra våren og framover til omkring august for å få noen effekt. Særlig når det gjelder åkerdylle må man være oppmerksom på at hvis jordstenglene deles opp på seinsommer/høst, kan man risikere å oppformere ugraset for neste vekstsesong. Ekstra dyp nedpløying av sterkt oppdelte røtter av åkerdylla er påkrevd for å redusere mengden. En må alltid avslutte med dyp pløying for å oppnå ønskelig effekt. Åkerdylla er på sitt svakeste før 5-7 bladsstadiet. Åkertistelen har så dype formeringsrøtter at det ikke er aktuelt å bearbeide jorden så dypt. Pløying er det mest effektive tiltaket. Utsulting av åkertistel bør skje når 25 % av plantene er ved 8-10 blads-stadiet, eller når de største plantene er cm høye. Forsøk fra USA har vist at 15 cm dyp harving av åkertistel hver 3. uke gav raskest effekt. Har du roser av åkertistel i åkeren, skal du ikke nøle med å kutte den ned. Det er ingen grunn til å la ugraset stå og frø seg. Flere gangers nedkapping av grønnfôreng om sommeren har også vist seg å være effektivt mot åkertistel. Dette kan også ha god effekt mot åkerdylle. Lag en brakkingsplan Det er lurt å legge opp en langsiktig strategi for å håndtere ugraset, og helst legge en flerårig plan for tiltak som skal gjøres. Har man mye rotugras, bør man lage en rotasjonsplan for brakking av jorda. Slik kan sikre seg at man systematisk reduserer mengden av rotugraset. Forbyggende tiltak mot rotugras Slå åkerkantene Det er viktig å hindre ugraset å komme inn fra åkerkantene. Investerer man tid på å slå åkerkanter og dermed hindre frøsetting og samtidig tyner ugrasa, sparer man seg for en del arbeid seinere. Jordrotter trives også godt i uslått gras som kveke, så man kan forebygge flere problemer samtidig. Tenk jordstruktur og konkurranse Alle tiltak som gir oss sterke konkurransedyktige kulturplanter er gull verdt. Erfaringer tilsier at ugrasproblemene tiltar på strukturskadet jord, fordi ugrasa tåler slike vekstforhold bedre enn kulturplantene. Er jorda for eksempel dårlig drenert, er dette noe som bør prioriteres. Konkurranseevne Rask etablering, god evne til å dekke jord er egenskaper som er svært viktige når man velger plantekultur og sorter.

8 Strategi for bekjempelse av tørråte ut sesongen Det er registrert tørråte mange steder i Gudbrandsdalen/Ottadalen. Følg nøye med i åkeren den siste tida fram til opptak. Det er fortsatt varslet skiftende vær, og når tørråten allerede er etablert i området må alle forholdsregler tas for å holde mandelriset tørråtefritt fram til opptak. I frodige åkre vil det være fuktighet om natta og langt utover dagen i tida fram til opptak. Jan-Erik Mæhlum Potettørråte er den viktigste sjukdommen i potet i Norge. Skadegjøreren overvintrer i settepoteter eller i jorda og gjør mest skade i varmt og fuktig vær. Omtrent halvparten av soppmiddelforbruket i landbruket benyttes til å bekjempe tørråtesoppen. Blader og stengler kan visne raskt dersom sjukdommen får utvikle seg fritt under gunstige klimatiske forhold for soppen. Under vedvarende gunstige forhold vil alle overjordiske deler av plantene råtne bort og avgi en karakteristisk lukt. Tørråtesoppen kan angripe stengler og bladverk hele sesongen, og kan drepe potetriset på tørråtesvake sorter i løpet av 2-3 uker. Selv ved svake angrep på riset, kan potetknollene infiseres i veksttida og ved høsting. Råten utvikles videre på lager. Tørråteangrep i en mandelåker kan gi betydelig avlingsreduksjon både når det gjelder kvantitet og kvalitet. Fabrikker og grossister har lav toleransegrense for angrep av denne skadegjøreren i et potetparti, og hele partier kan bli avvist dersom tørråte blir påvist. Tørråtevær? Med tørråtevær mener vi temperatur og fuktighet som er viktig for danning, spredning og infeksjon av tørråtesporer. Det kreves minst 4 timer med fritt vann på bladene. Den viktigste fase i utvikling av tørråte er sporedannelsen. Sporedanninga skjer om natta. Optimal temperatur er 21 C. Det kreves mer enn 10 timer med høy luftfuktighet og temperatur over ca 10 C. Sporespredning skjer morgen og formiddag. Denne fremmes av vind og bygevær. Sporespiring (infeksjon) skjer sist på dagen og om kvelden. Optimal temperatur er 12 C. På finnes opplysninger om det er fare for tørråte. Det er også lagt inn en 2-døgns prognose basert på værvarsel for nærmeste klimastasjon (Fåvang). Litt om de ulike midlene Tørråte kan forebygges ved bruk av de tørråtemidlene som er på markedet (se tabell). Ingen av disse midlene skal brukes ensidig gjennom hele sesongen. En skal variere og ta hensyn til været og smittepress i åkeren eller området. Som Preparat Aktivt stoff Virkningsmekanisme Effektivitet Regn fasthet Forebyggende Kurativ Mobilitet Blad Nytil- Stengler Knoller 1-5 vekst Dithane mankozeb ++ 0 Kontakt 2,0? + 0 +(+) Newtec Shirlan fluazinam Kontakt 2,9? + ++(+) ++(+) Electis zoksamid Kontakt 2,8? (+) + mankozeb Ranman cyazofamid Kontakt 3, Acrobat Dimetomorf ++(+) + Translaminær 3,0? +(+) ++ ++(+) WG + mankozeb Sereno Fenamidon ++(+) 0 Translaminær 2,6? +(+) WG + mankozeb Revus Mandi-propamilaminær Trans- 4,0 ++ +(+) Tyfon Propamokarb ++(+) ++ Systemisk X +(+) fenamidon Ridomil G MZ Pepite Metalaksyl M + mankozeb ++(+) ++(+) Systemisk X Ikke aktuelt +++

9 tidligere nevnt er det viktigst å sprøyte forebyggende. Plantene vokser raskt i perioder så intervallene mellom hver sprøyting bør ikke være for lang. En strategi med hyppige sprøytinger med redusert dosering er derfor ofte en bedre strategi enn sjelden og kraftig. Det er også ulike behandlingsfrist på de ulike midlene. NB! Mye av smitten på knollene skjer helt på slutten av vekstssesongen, sørg derfor for god risdreping og modne poteter ved opptak, samt rask opptørking av overflaten på potetene. Ranman og Revus var nye i fjor og er begge i avg.kl. I, som gjør at de er prisgunstige i forhold til for eksempel Shirlan. I tillegg så er de rangert som de beste forebyggende midlene. Ranman har best knolleffekt av de to og bør brukes ved siste sprøyting. Ranman har 7 dagers behandlingsfrist. Revus har 3 dagers behandlingsfrist er aktuelt som siste behandling der det skal høstes på grønt ris (lite aktuelt i mandel). Ridomil Gold MZ Pepite Skal kun brukes en gang forebyggende ved første eller andre sprøyting ved forventet frøsmitte. Ridomil er systemisk. Regnfast etter 1 time. Husk den er ikke godkjent til bruk på etablert angrep. Dosering 200g/ daa. Fyll tanken halvfull med vann, og hell tilmålt mengde Ridomil i tanken med røreverket i gang og fyll opp sprøytetanken. Ferdigblandet sprøytevæske bør brukes samme dag. Pakning 10 kg. Pris ca 42 kr/daa. Ranman Flytende kontaktvirkende middel mot tørråte. Opptil 6 ganger pr. sesong sammen med Revus, derav kun tre etter hverandre pga fare for resistens. Behandlingsfrist 7 dager. God forebyggende effekt mot tørråte på blad, regnfast etter en time, beskytter nytilvekst inntil 6-8 dager avhengig av forholdene, på linje med eller bedre enn Shirlan mot knollsmitte. Bør brukes i veksling med andre midler. Aktuelt ved siste eller de to siste sprøytingene, på linje med, eller bedre enn Shirlan. Dose 20 ml Ranman + 25 ml Renol pr. daa tilsettes når væsketanken er 90% full med vann. Pakningen 1 liter + 1,25 liter Renol. Ranman kan tankblandes med mikronæringsstoffer og pyretroider. Alle blandingsmidler skal tilsettes like før Renol helles i tanken. Pris ca 25 kr/daa. Revus Flytende kontaktmiddel med translaminær effekt (preparatet beveger seg i bladene). Opptil 6 ganger pr. sesong sammen med Ranmann, derav kun 4 etter hverandre pga fare for resistens. Behandlingsfrist 3 dager. Beskytter blad under utvikling, stopper sporevekst, regnfast etter 1/2 til 1 time, beskytter nytilvekst inntil 7-10 dager, på linje med, eller litt svakere enn Shirlan mot knollsmitte, et alternativ hele sesongen, prefereres i perioder med sterk blad Tørråteangrep i mandel. Foto: JEM og risvekst. Blandbar med aktuelle insekt midler. Dose 60 ml /daa. Fyll sprøytetanken 3/4 full med vann. Tilsett Revus og resten av vannet under omrøring. Sprøytevæsken må holdes i kontinuerlig omrøring under tillaging og utsprøyting. Pakning 5 liter. Pris ca 23 kr /daa. Acrobat WG Systemisk og kontaktvirkende middel mot tørråte. Brukes med 8-14 dager mellomrom. Behandlingsfrist 14 dager. Brukes maks 2 ganger pr. sesong. Vannløselig granulat. Dose 200g/daa. Pakning str. 5 kg. Pris ca 44 kr/daa. Shirlan Kontaktvirkende middel mot tørråte. Brukes med 8-14 dager mellomrom. Behandlingsfrist 7 dager. Den har hemmende effekt på sporedanningen i etablert angrep av tørråte. Virker også mot storknolla råtsopp og gråskimmel. Blandbar med aktuelle insektmidler. Siste salgsår Dose ml/daa. Pakning str. 1 l. Pris ca 44 kr/daa. Electis Kontaktvirkende middel med forebyggende effekt. Electis har god regnfasthet og den egner seg derfor godt der det vannes intensivt. Electis er også effektiv mot tørrflekksyke (Alternaria). Midlet brukes med l vann per daa. Middelet kan brukes i hele sesongen. Electis er aktuelt utover i sesongen. Behandlingsfrist 14 dager. Anbefalt dose er 180g /daa. Pakning 10 kg. Pris 22 kr/daa. Sereno WG Kontaktvirkende middel og den har forebyggende effekt. Behandlingsfrist 14 dager. Anbefalt dose g/daa. Pakning 5 kg. Pris kr/daa.

10 Tyfon Har mye av de samme egenskapene mot tørråte som det gamle middel Tattoo og er systemisk (har kurativ effekt). Det inneholder to virksomme stoff, propamokarb (også i Tattoo) og fenamidon (finnes i Sereno). Viktigste forbedring er at midlet ikke er så tyktflytende som Tattoo, har bedre regnfasthet (1 time) og har lavere anbefalt dosering 200 ml. Har kun 7 dagers behandlingsfrist. Pakning 5l. Pris 44 kr/daa. Pløyekurs Risdreping/ vekstavslutning Spesielt i tørråtesvake sorter, anbefales nedsviing med 250 ml Reglone pr daa 8-14 dager før opptak. Metoden kan kombineres med knusing eller hvis det er veldig frodig risvekst gjøres i to omganger (2 x 150 ml). Husk 8 dagers behandlingsfrist. Unngå tørre jordforhold og sprøyt om formiddagen. Reglone er i avgiftsklasse 5 og en behandling med 250 ml koster 63 kr pr daa. Kilder: Arne Vagle, NLR Rogaland og Tor Anton Guren, NLR Sør-Øst Vi vil arrangere 3 pløyekurs denne høsten. For at du skal lære mest mulig, er det en stor fordel om du tar med egen traktor og plog og får hjelp til å stille denne. Husk at plogen er det beste ugrasmidlet september kl 11 hos Knut Bay eller Ole Forr, Frya, samtidig med NM i pløying. 2. Mandag 4. oktober kl 11 i Lesja/Dovre. 3. Tirsdag 5. oktober kl 11 hos Jo Kolbjørn Sulheim, Bøverdalen. På Frya er det Egil Husby, FK Agri, som er instruktør. I Lesja/Dovre og i Lom har vi vært så heldig å få Norges kanskje beste instruktør, Kjell Mangerud! Vi kommer med nøyaktig sted i Lesja/Dovre og Frya på en SMS. Økologisk aktivitetskalender Dyrkingsgruppe Tid og sted Tema Fagperson Grønnsaker og potet September, Skjåk Tørråte i potet Jan-Erik Mæhlum Korn August i Skjåk Bygg og havre til mat, se på sortsforsøk, markvandring hos Eivind Øvrelid Eivind Bergseth/ Jan Erik Mæhlum Alle er velkomne til å delta. Følg med på hjemmesidene for mer informasjon om arrangementer. Det blir også møter for dyrkingsgruppene grovfôr sau og ku i høst. Vi er åpne for forslag til temaer. Ta kontakt med Hege Sundet hvis det er spørsmål. Trane som skadegjører Trane kan beite på både nysatt poteter om våren og de nye knollene utover sommeren og høsten. Enkelte får ødelagt flere mål hvert år. Om høsten hakker de på knollene og lager hull i knollen som da må sorteres ut. Tiltak Hva kan gjøres mot dette? Ofte er det ungfuglene som blir gående igjen ned i dalen, som gjør størst skade. Noen setter opp gassdrevne hylledokker, andre spenner opp en tråd rundt potetåkeren. Dette 10 gjør at de ikke får landet eller kan gå bort i åkeren. I Sverige har de en erstatningsordning slik at dyrkerne får kompensert for tapet. En tilsvarende ordning bør vi få på plass også i Norge. Dette bør faglagene ta tak i. Et annet problem er due og and. Særlig dua kan ete mye korn og erter, spesielt der åkeren legger seg. Mot due kan det hjelpe å sette opp fugleskremsel. Bestanden av and og due bør nok beskattes hardere Er det noen som har gode råd mot and, så ring oss.

11 Alle som sprøyter skal føre journal for arbeidet. Det som er uthevet i tabellen under er obligatorisk for KSL. Det andre er frivillig. Tabellen viser et eksempel på ei utfylling: Tabellen er ett eksempel på en sprøytejournal. For å lære av egne erfaringer, er det lurt å ta med en kolonne for hvordan virkinga ble. Beskriv gjerne årsaken til at det gikk godt eller dårlig. Her er utviklingsstadiet for kulturen ved sprøyting, hvor fort det kom regn etter sprøyting m.m. sentrale punkt. Journalen blir lagt ut på heimesida vår lr.no slik at den kan lastes ned der. Egne erfaringer Vekst siste uke 1= god 2=normal 3=dårlig Skifte/ Område Kultur/ Bruksområde Sprøytejournal Skadegjører Nedbør etter sprøyting mm Vind 1=stille 2=lite 3=mye Temp 0C Preparat Dose Tid Væskemend l/daa Juni 2010 Storjordet Attlegg Meldstokk + Pengeurt 0,1 tabl 50 ml Express+ MCPA 11

12 B-BLAD Retur og utgjevaradresse: Øko-Gudbrand, 2686 LOM E-postmelding Vi skal etter kvart sende ut e-postmeldingar innanfor fagområda grovfôr, korn og potet. Dersom du ønskjer å motta slike meldingar; send e-postadresse og fagområde du ønskjer å få tilsendt til lr.no. Mobilnummer Vi brukar mykje sms for å varsle om arrangement mm. Er du usikker på om vi har mobilnummeret ditt, eller har du fått nytt nummer, send namn og mobilnummer til Gudbrand Hyrve på mobil Bruk banken når du trenger det... Mobilbank SMS Trenger du noen ganger en kjapp sjekk av kontoen eller plutselig kommer på at du må overføre penger? Da er SMS en god løsning... Bank. Betaling. Og deg. nf_annonse_bunn_plantekultur_a5utg.indd :19:26 DG-TRYKK, Tretten, tlf