Forsøksringane i Gudbrandsdalen

Transkript

1 Forsøksringane i Gudbrandsdalen Medlemsskriv nr 3 - juni Årgang 9 Innhald Bruk av såmaskin på horisontalharva... side 1 Ensileringsmidler i grovfôr... side 2 Denne gangen gikk det bra... side 4 Bekjempelse av uønska arter / Fjerning av ugras før pløying...side 5 Tørråte... side 6 Nye tørråtemidler for sesongen side 7 Våndprosjektet... side 10 Årets jordbruksavtale / Jordbruksfrådrag...side 11 Kalking...side 12 Drenering av vassoppslag...side 13 Samarbeid gir større fagleg breidde og djupn!... side 14 Nytt frå ringane / Invitasjon til arrangement... side Bruk av såmaskin på horisontalrotorharva Det er i år som mange andre år område som har hatt problem med overvintring av grasmarka. Enkelte må ta opp att store areal, noko som er både dyrt og ikkje minst tidkrevjande. Gudbrand Hyrve, Ottadalen Horisontalfres påmontert luftassistert såaggregat. Foto: Sigurd Eggen. For å rekke over alt, kan det vera aktuelt med eit forenkla opplegg med færre arbeidsoperasjonar. I den seinare tid har det kome horisontalrotorharver med såmaskiner

2 på. I Ottadalen er det slik utstyr og tilbod om slik såing i kvar bygd. Prisen på å leige slikt arbeid varierar mellom 600 og 900 kr/t i følgje innsamla opplysningar i Bedre Gardsdrift. Vi har prata ved ein som har slik utstyr og han har lagt seg på ein jamn fart på 5 km/t i såinga. Ved fine forhold rekk han da om lag 10 daa for kvar time. Resultatet av direktesåing i eng som har gått ut har vore noko variabelt. Det er heller ikkje enkelt å få til fine kantar mot gammal eng og ein har lett for å ta opp att brukbart areal for å fylle opp daudrutene. Gammal eng vil gje problem med torv når ein startar å rote i den. I mange tilfeller vil det vera enklare å ta opp att heile arealet. Har du ei fin og jamn pløgsle, kan du bruke horisontalrotorharv med såmaskin rett i denne. Dette gjev den fordelen at du får pløgd ned møkk og er ei god hjelp i ugraskampen. Har du mindre god pløgsle, lyt du både slodde og harve før du sår. Resultatet er meir stein opp i dagen og ekstra steinplukking. Skal ein slodde, harve og så i tre operasjonar, vil det etter leigepristabellane i Bedre Gardsdrift koste frå kr 95 per daa dersom ein får billigaste alternativet til 167 kr/daa ved dyraste alternativa. I dei fleste tilfella vert det ein pris i mellom ytterkantane dersom det i det heiletatt er nokon som tek på seg desse oppgåvene. Sjølv med berre harving og såing, vil ein kome opp i same pris som om ein gjer arbeidet i ein operasjon. I tillegg må ein rekne med at meir av såråmen reiser ved fleire operasjonar, noko som fører at ein bør bruke meir såfrø for å vera sikker på jamn spiring. Ensileringsmidler i grovfôr Formålet ved tilsetting av ensileringsmiddel i gras er å oppnå et lagringsstabilt fôr hvor mest mulig av næringen i plantene tas vare på. Mange forsøk viser økt ytelse og bedre tilvekst ved bruk av ensileringsmiddel sammenlignet med uten bruk av tilsetning. Men det finnes mange ulike midler med høyst ulik virkningsmåte, og man skal vite hva man ønsker å oppnå før man velger middel. Valg av feil middel eller feil bruk, kan gi stikk motsatt effekt av hva som var tenkt. Grete Mari Sand, NLR Sør-Trøndelag (artikkelen har stått i Økologisk Landbruk nr 2-09) For å oppnå god ensilering er det blant annet viktig at ph i plantemassen senkes så raskt som mulig. Dette sikrer at mjølkesyrebakteriene får overtaket i gjæringsprosessen og konkurrerer ut uønsket mikrobiell aktivitet som for eksempel smørsyregjæring. Ved høyt tørrstoffinnhold er derimot den mikrobielle aktiviteten kraftig redusert, men her kan luft gi gode forhold for mugg- og gjærsopp. Lav ph har liten eller ingen effekt mot mugg- og gjærsopp, og senking av ph her vil heller kunne gi mer sukker og næring til soppene. Det er derfor viktig å kjenne til virkningen av de ulike midlene og bruke disse rett for å styre ensileringsprosessen i riktig retning. De ulike ensileringsmidlene kan deles inn i tre hovedtyper: Kjemiske Av de kjemiske midlene er de maursyrebaserte vanligst, og flere av disse er godkjent i økologisk drift. Maursyra senker ph raskt og effektivt, og hindrer feilgjæring og for mye gjæring i fuktig gras. Dette gir et lagringsstabilt fôr uten å forbruke næringen i graset for å oppnå dette. I tillegg kan disse tilsetningsmidlene være tilsatt andre virksomme stoffer som propionsyre, sorbinsyre, sitronsyre og eddiksyre. Dette gir midlene nye egenskaper, som for eksempel en hemmende virkning på mugg. Enzymer Formålet med enzympreparater er å bryte ned karbohydrater i graset for å øke næringstilgangen til mjølkesyrebakteriene. Men effekten av disse er små og usikker. Det vanligste er at enzymene tilsettes sammen med bakteriepreparater. Bakteriepreparater (inokulanter) Dette er mjølkesyrebakterier som tilsettes for å sikre effektiv ph-senking ved økt mjølkesyreproduksjon. Det finnes to typer mjølkesyrebakterier, hvorav de homofermentative er de vanligste. Disse senker ph raskt ved å produsere kun mjølkesyre. De heterofermentative produserer eddiksyre i tillegg til mjølkesyre og er derfor ikke like effektive til å senke ph. De gir også et noe større gjæringstap. Eddiksyra har derimot en hemmende virkning på mugg og gjærsopp og slike midler kan derfor være aktuelle ved høyt tørrstoffinnhold for å bedre stabiliteten ved lufttilgang, som f.eks. ved uttak. Valg av middel Valg av middel bør gjøres først og fremst på 2

3 grunnlag av forventet tørrstoffinnhold i graset ved høsting, se tabellen. Ved lavt tørrstoffinnhold vil de maursyrebaserte midlene gi det sikreste resultatet. Mye vann gir gode levevilkår for bakteriene - både de gunstige og de som ikke er ønsket. Dette øker sjansen for både for kraftig gjæring og feilgjæring dersom det ikke tilsettes syre. Dette gjør også bakteriepreparatene mindre egnet her. Når tørrstoffinnholdet kommer opp mot 30 % og høyere vil den bakterielle aktiviteten avta kraftig. Men etter hvert som tørrstoffinnholdet stiger, vil graset inneholde mer luft og dette gir bedre forhold for mugg- og gjærsopp. Fra 30 % tørrstoff og oppover bør det velges midler som inneholder mugghemmende stoffer. Fra 25 % tørrstoff vil bakteriepreparater også være aktuelle og det er flere ulike midler å velge i. Bakteriepreparatene er billigere i bruk enn syrebaserte midler, og er ufarlige ved hudkontakt. Men de gir ikke samme stabile resultat under ugunstige ensileringsforhold og krever også et visst sukkerinnhold i graset for å fungere optimalt. Dosering En vellykket ensilering forutsetter riktig dosering Ensileringsmiddel til ulik tørrstoffprosent. Tabellen er utvida i forhold til originalartikkelen. Det selges flere ensileringsmidler enn nemnt i tabellen. TS-% Mål med ensileringsmiddelet Type middel < 25 Unngå feilgjæring og for kraftig gjæring, smørsyre- og sporedannelse Unngå feilgjæring, smørsyre- og sporedannelse Unngå muggdannelse og varmgang 40 > Unngå muggdannelse og varmgang * Ensileringsmidlene står på Debio sin positivliste. Syrebaserte midler: - Ensil 1*, Gras-AAT Lacto* (inneholder også laktose) Saltbasert middel, mugghemmende: - Kofasil LP Syrebaserte midler: - Ensil 1*, GrasAAt Pluss, GrasAAT Lacto*, Syrebaserte midler med mugghemmende stoffer: - Ensil Plus* (propionsyre) Saltbasert middel, mugghemmende: - Kofasil LP Bakteriepreparater: - Kofasil Lac* (mjølkesyrebakterier), Sil-All 4x4* (mjølkesyrebakterier og enzymer), Josilac* (mjølkesyrebakterier, enzymer og laktose), EM- Silage* (mjølkesyrebakterier og gjær) Syrebaserte midler: - GrasAAT Pluss Midler med mugghemmende stoffer: - Ensil Plus* (propionsyre) Saltbasert middel, mugghemmende: - Kofasil Ultra Bakteriepreparater: - Kofasil Lac* (mjølkesyrebakterier), Sil-All 4x4*, Josilac*, EM-Silage* Saltbasert middel, mugghemmende: - Kofasil Ultra Bakteriepreparater: - Josilac* opp til 50 % tørrstoff av ensileringsmiddelet. Halv dose kan være verre enn ingenting da det kan gi mer optimale forhold for uønsket mikrobiell aktivitet i stedet for mjølkesyrebakteriene. Ved lavt tørrstoffinhold og/eller høyt innhold av kløver i enga, er det viktig å øke doseringa ved bruk av syrebaserte midler. Kløver har stor bufferevne, det vil si at den nøytraliserer syre i større grad enn graset og at det derfor må tilføres mer for å få samme senking av ph. Gjæringskvalitet En analyse av gjæringskvaliteten gir tall på mengde og sammensetning av de organiske syrene som dannes under ensileringsprosessen, samt på løseligheten av proteinet. Det totale innholdet av syrer i surfôr bør ikke overstige 100 g/kg tørrstoff ved tørrstoffprosent på 25 eller lavere. Sjøl om det er ønskelig med mjølkesyreproduksjon i surfôret, bør heller ikke denne typen gjæring gå for langt. Høyt totalt syretall tyder på for kraftig gjæring og stort forbruk av sukkeret i graset. Dette reduserer smakeligheten og gir redusert fôropptak. I så tilfelle burde gjæringsintensiteten vært redusert ved tilsetning av høy dose syrebasert ensileringsmiddel. Kravet til totalt syretall øker ved økende tørrstoffprosent. Smørsyre dannes lett ved fuktig gras og gir en kraftig reduksjon i fôrkvaliteten. Godt surfôr skal ikke inneholde smørsyre. Syrebaserte midler og rask senking av ph er gunstig for å hindre smørsyregjæring og sporedannelse, alternativt fortørking til over 30 % tørrstoff. Ved fortørking kan graset allikevel inneholde store mengder smørsyresporer fra tørr jord/jordstøv. Ingen av de økologisk tillatte midlene har effekt mot sporene og det er derfor spesielt viktig å tenke kvalitet i arbeidet ved høsting. Ved varmgang vil også proteinet i graset brytes ned. Dette gir et høyt NH 3 -N-innhold i surfôret med lavere proteinverdi og redusert fôropptak som følge. Benzosyre, som har virkning mot gjærsopp, er ikke tillatt brukt i økologisk produksjon, så rask innlegging og tetting av 3

4 silo er viktig for å unngå varmgang i utgangspunktet. Tilsetning eller ikke? Det er gjort mange forsøk som viser en gevinst ved bruk av ensileringsmiddel som overstiger kostnaden ved bruken. Sjøl om mange får til et godt surfôr uten tilsetning og gevinsten kan være vanskelig å se direkte i fjøset, vil kvaliteten ofte bli enda bedre ved bruk av ensileringsmidler. Gevinsten ligger først og fremst i en økning i fôropptaket og dermed økt ytelse i mjølkeproduksjonen og bedre tilvekst i kjøttproduksjonen. Det økte fôropptaket skyldes høyere innhold av restsukker i gras tilsatt ensileringsmiddel og bedre smakelighet på grunn av lavere innhold av organiske syrer. På grunn av klimatiske forhold inneholder også graset her til lands lite sukker i utgangpunktet, noe som øker behovet for tilsetning. Men husk: Surfôret blir aldri bedre enn graset som høstes på enga. Følg anbefalt dosering og fordel ensileringsmiddelet godt i graset. Denne gangen gikk det bra Det at insekter og ugras kan bli resistent mot plantevernmidler bør vi ta alvorlig. Særlig er lågdosemiddel som Express, Ally, Titus og Hussar, utsatt. Bjørn Lilleeng, Midt- Gudbrandsdal Forsøket viste at denne meldestokken ikke har blitt resistent mot Sencor. Etter ensidig bruk i 5-6 år kan midlene gradvis virke dårligere. Har for eksempel vassarven blitt resistent, hjelper det ikke å bytte til et annet lågdosemiddel. Du må da bruke et annet middel med en helt annen virkemekanisme. Bland derfor inn en resistensbryter eller skift med midler med ulike måte å virke på. I potetåkere der en har brukt Sencor i flere år, syntes en bonde at midlet virket dårligere og dårligere og det ble veldig mye meldestokk i potetene. Sjøl dobbel dose syntes ikke å virke fullgodt. Vi raspet derfor av frø av meldestokkplanter og sendte frøene til Jan Netland på Plantevernet. På Plantevernet ble meldestokkfrøene sådd i potter og plantene ble sprøytet etter følgende oppskrift: Ledd 1: Usprøyta Ledd 2: 10g Sencor/daa Ledd 3: 20 Ledd 4: 40 Ledd 5: 80 Ledd 6: 1,4 g Express Ledd 7: 150 ml Fenix Resultat Bildet viser ledd 1 fra venstre, stigende til ledd 7 til høyre. Forsøket viser klart at denne meldestokken ikke er resistent mot Sencor. Den dårlige virkninga av Sencor i dette tilfelle skyldes antagelig tørr jord ved sprøyting. Konklusjon: Pass på at jorda er fuktig dersom du bruker Sencor i potet.

5 Bekjempelse av uønska arter Mindre kantslått og beiting endrer vegetasjonen i Gudbrandsdalen. Tromsøpalme, kjempebjørnkjeks, lupin og rynkerose ble sådd som prydplanter. Mange sprer seg og fortrenger de opprinnelige artene. Artsmangfoldet kan bli fattigere. Bjørn Lilleeng, Midt-Gudbrandsdal Generelt vil en toårig art kunne bekjempes ved å Ugrasart Mekanisk Kjemisk Kommentarer la plantene få sette blomster og fjerne disse før de rekker å sette spiredyktige frø. Planten vil da dø. En flerårig ugrasart drepes ikke på denne måten. Her kjenner vi ikke til andre effektive midler enn sprøytemidler. En arbeidsom og mekanisk måte å drepe to- og flerårig arter, er å kutte røttene med en spade cm under bakken. Sett spaden litt til sides for planten. Trakk spaden på skrå ned slik at den kutter rota cm under jordoverflata. Bruk hansker og lugg opp hele planten. Kast gjerne litt jord over der planten sto. Denne metoden er kun overkommelig på små bestander. Unngå å så uønska planter på nye steder! Noen tips i tabellen under: Hundekjeks Kantslått/Stikking Starane Kantslått før frøsetting Tromsøpalme Stikking/fjerne blomsten Harmony/glyfosat? Unngå plantesaft på hud Flerårig stedbundet m rotstokk Kjempebjørnkjeks Stikking Harmony/glyfosat Toårig til flerårig med rotstokk Fjerning av ugras før pløying av eng Ved fornying av eng, bør ha en plan for å bekjempe det flerårige ugraset på en effektiv måte. Bjørn Lilleeng, Midt-Gudbrandsdal Start med å kartlegge ugrasfloraen. Har du en allsidig ugrasflora med mye kveke, høymol, løvetann og brennesle er en måte å bruke Glyfosat/Roundup. For å få god virkning, er det viktig at plantene er store nok. Kveka skal ha 4-5 blad. Plantene bør derfor bli cm før du sprøyter. Det hjelper ikke at halvparten av plantene er store nok. Også de små plantene må få bli store! Høymol og løvetann må få store bladrosetter. Tilpass dose etter ugrasslag: Tunrapp: Ned mot halv dose Kveke: Normaldose Høymol/marikåpe: Dobbel dose Noen prøver å blande inn Ally eller Starane med Glyfosat. Om dette virker bedre eller er bedre for miljøet, er vi usikker på. Uten kjemikalier Vil du prøve å bekjempe kveke, høymol og andre flerårige ugrasslag uten å sprøyte? Pløy djupt og godt og dyrk raigras i flere år. Dette er relativt effektivt nede i dalen. I høyereliggende strøk med færre slåtter er dette vanskeligere og tar lenger tid. Benytt sjansen etter såing med å plukke høymolplanter som starter på nytt fra rotbiter. Mange av disse er relativt lette å plukke. Rotbitene må bæres ut av jordet. Brakking av jorda vår og høst før sååing vil sulte ut ugraset. Kveka bør da slippes til å få 2-3 blad før grundig harving. Dette kan om nødvendig gjentas. Løvetann og høymol i grasmark Er det ikke kløver i enga, kan du prøve Ally (Utenom etikett). Den koster kun 8-10 kr/daa. Kom innom kontoret for å få tilleggsetikett og egenerklæring. Er det mye kløver i enga, så prøv Gratil eller Harmony. Disse koster 5-6 ganger så mye som Ally. Kanskje er Harmony litt mer effektiv enn Gratil, men kanskje også litt hardere med graset. Er du i tvil, så kontakt forsøksringen. Små bestand av høymol kan lukes under rotløsuka eller flekksprøytes. Bjørn Lilleeng

6 Tørråte Tørråte er den største utfordringen i potetdyrkinga. For mange områder var det i 2008 en god sesong, mens det andre steder var åkre med litt vel store angrep tidlig på. I ulike områder forventes det derfor ulik grad av smittepress tidlig i sesongen i år. Borghild Glorvigen, Fagkoordinator potet Norsk Landbruksrådgiving Hovedgrunnen til angrep av tørråte er at man starter for seint med å beskytte plantene. Det er derfor viktig å ikke bli for sein med første sprøyting i Følg med på negativprognosen i VIPS ( vips-landbruk.no/), råd fra din rådgiver og værvarslene for de neste dagene. Slik unngår man å komme på hæla i starten på sesongen. Nye preparater Det ser ut til å komme 2 nye gode preparater, Ranman og Revus, på markedet i år. Disse preparatene vil nok etterhvert erstatte bruken av Shirlan. Både Ranman og Revus har vist seg sterke mot tørråtesoppen når nytilveksten er stor (på linje med Ridomil Pepite og til dels Tyfon). Det er verdt å merke seg korte behandlingsfrister. Ranman har vist seg spesielt god på å forhindre knollsmitte. I tillegg er det også i år gitt dispensasjon på det systemiske middelet Ridomil Pepite. Se egen omtale for preparater. Dosering Det dyrkes mer mottakelige sorter (Folva, Asterix, Bruse, Innovator etc.) nå enn tidligere. Dette krever større påpasselighet i tørråtestrategien enn det vi har vært vant til for f.eks. Beate, Peik og Saturna. Det er vanskelig å redusere forbruket av tørråtemidler i sorter som er svake mot tørråte. Når plantene er små, og radene ennå ikke har lukket seg, er det fornuftig å bruke lavere dose. Dette fordi det er lite tørråtesmitte i denne tida. Dosen bør økes når risveksten er størst, dvs. fra planta er ca 20 cm høy og fram til blomstring. I praksis betyr dette oftest også at sprøyteintervallene er tettest i denne perioden. Vekstskifte er viktig Tørråtesoppen har to krysningstyper A1 og A2, og begge finnes i store deler av Norge. Sammen kan de danne hvilesporer (oosporer). Disse kan overleve mange vintre i norsk jord (minimum 5 år på Ås). Norsk landbruksrådgiving anbefaler derfor minimum 4 års vekstskifte. Hovedårsakene til kraftige tørråteangrep kan være: * Første sprøyting startet for seint. * For lange sprøyteintervall under vanskelige forhold. Norsk landbruksrådgiving anbefaler følgende tørråtestrategi for 2009: 1. Første sprøyting bør skje før hypping. 2. Mange potetdyrkere har økt radavstanden fra 75cm og helt opp til 90 cm. Ikke vent til radlukking med første sprøyting. 3. Er det påvist angrep i området og det er forhold for spredning av tørråte, er det aktuelt å sprøyte en senere satt potetåker tidlig. 4. Hadde du tørråteangrep i 2008, anbefales det at du i år sprøyter med Ridomil Pepite (systemisk effekt) i første eller andre sprøyting. 5. Første eller andre sprøyting - benytt Shirlan, som virker mot storknollet råtesopp. 6. Følg med på værvarsler, landbruksrådgivingas faks-/e-posttjeneste, og tørråtevarsler fra Bioforsk ( 7. Sørg for god beskyttelse av ny tilvekst av blad. Dette betyr kortere tid mellom intervallene når plantene vokser fort enn f.eks. etter blomstring, hvor risveksten avtar. 8. Svake sorter krever ekstra god beskyttelse av nytt bladverk. Dette betyr kortere intervaller. 9. Varier mellom preparater gjennom sesongen, en god strategi for å forebygge utvikling av resistens. 10. Kontaktmidler er godt nok godt så lenge punkt 7 er oppfylt. 11. Ved vanning av åkeren: sørg for at bladverket er beskyttet før du vanner. 12. Ring din lokale rådgivingsenhet hvis du har spørsmål. Soppreparater i potet sesongen 2009 Generelt bør det sprøytes på tørre planter. Kommentarer til tabell 1 på neste side: * Priser er hentet fra Felleskjøpets og/eller Norgesfor s prislister for 2009, alle priser avrundet til nærmeste hele krone. 1 Translaminær = preparatet beveger seg i bladene, fra der det treffer, til andre siden av bladet. 2 Tattoo og Tyfon omtales ofte som systemisk. Den er kun delvis systemisk, fra treffstedet og utover i bladene. 3 I skrivende stund (11/5) er Revus ikke godkjent. 4 Preparatene er ikke i sortimentet til verken Norgesfôr eller FKAgri denne sesongen. Det norske avgiftssystemet gjør at disse preparatene kommer uheldig ut i konkurranse med de andre preparatene rent prismessig.

7 Tabell 1. Soppreparater i potet sesongen Preparat Dose Sprøytetid Virkning Behandl.- Regnfasthet i timer Ca pris, frist kontakt system. kr/daa* Acrobat 200g Fra 3. sprøyting, i variasjon Translaminær 1 14 dager 4 1 med andre midler Dithane NT g Etter 2. sprøyting med utsikter til oppholdsvær Kontaktmiddel 14 dager Ikke i sortimentet Electis 180g Fra 3. sprøyting, i variasjon med andre midler Ranman+Renol 20ml+25ml Maks 3 ganger i trekk, maks 6 ganger per sesong. I variasjon med andre midler Brukes i siste sprøyting, god mot knollsmitte Revus 3 60ml Maks 6 ganger, i variasjon med andre midler Ridomil Gold 200g 1. eller 2. sprøyting, særlig MZ Pepite ved forventet frøsmitte Sereno g Fra 3. sprøyting, i variasjon med andre midler Shirlan 25-40ml 1. eller 2. sprøyting, og utover sesongen, i variasjon med andre preparater Tattoo 400ml 1. eller 2. sprøyting der det ikke forventes frøsmitte. Ellers fra 3. sprøyting, i variasjon med andre midler Tyfon ml 1. eller 2. sprøyting der det ikke forventes frøsmitte. Ellers fra 3. sprøyting, i variasjon med andre midler Kontaktmiddel 14 dager Ikke i sortimentet Kontaktmiddel 7 dager 1-28 Kontaktmiddel/ 3 dager 1 24 translaminær 1 (usikker) Systemisk 14 dager Translaminær 1 14 dager Kontaktmiddel 7 dager (Halv)systemisk 2 14 dager 4 1 (Halv)systemisk 2 + translaminær 7 dager Nye tørråtemidler for sesongen 2009 Generelt: Sprøyt alltid på tørre planter, og når det er utsikt til oppholdsvær noen timer. Gjelder alle kjemiske plantevernmidler. Alle tørråtemidler skal hovedsakelig brukes forebyggende. På dispensasjon: Ridomil Gold MZ Pepite Preparatet skal opp til behandling i Mattilsynet senere i 2009, sammen med andre midler mot tørråte. I teksten nedenfor kalles preparatet Ridomil Pepite. Preparatet er godkjent på dispensasjon for medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving. Borghild Glorvigen, Fagkoordinator potet Norsk Landbruksrådgiving Første behandling gjøres ved stor risiko for angrep, etter varsel eller når lokalklimatiske forhold i feltet medfører risiko for tørråtespredning. Behandlingen gjentas vanligvis med 7-10 dagers mellomrom. Sprøyteintervall må tilpasses utviklingsstadium, sort, værforhold og smittepress. I perioder med stort smittepress og stor nytilvekst bør sprøyteintervallene kortes inn. Etter avblomstring og ved lavere smittepress kan sprøyteintervallet økes. Bruksområde: mot tørråte i potet. Behandlingsfrist: 14 dager Kjemisk innhold: metalaksyl-m (systemisk) og mankozeb (kontaktmiddel) Bruksrettledning: Ridomil Pepite skal sprøytes forebyggende, kun en gang pr. sesong i første eller andre sprøyting. På grunn av fare for resistens er det viktig at middelet brukes forebyggende, og Ridomil Pepite bør anvendes tidlig i sesongen når plantene er i sin mest aktive vekst. Dosering: 200g/daa. Sprøyteteknikk: 2,5-3,0 bar trykk og liter væskemengde per dekar (normalt).

8 Regnfasthet: Ridomil Pepite er regnfast så snart sprøytevæsken har tørket på planten. Sprøyt på tørre planter. Tankblanding: Ridomil Pepite er blandbar med de fleste insektmidler. Foreta alltid en prøveblanding før sprøyting i blanding med andre preparater. Skal ikke blandes med mer enn ett middel. Ranman (cyazofamid) Ranman er et nytt preparat med helt ny kjemi. Preparatet ble godkjent av Mattilsynet i Preparatet er tilgjengengelig i det norske markedet. Ranman skal brukes forebyggende, og skal alltid blandes med Renol (blandetabell, se nedenfor). Virkemåte: Ranman er et kontaktvirkende og forebyggende tørråtemiddel. Det hindrer tørråtesoppen i å utvikle seg på de plantedelene hvor sprøytebelegget finnes. Bruksområde: mot tørråte i potet. Behandlingsfrist: 7 dager Kjemisk innhold: Cyazofamid (kontaktmiddel) + fyllstoffer Pakningsstørrelse: 1 l Ranman + 1,25 l Renol Bruksrettledning: For å unngå resistens må Ranman brukes maksimalt 6 ganger per sesong, og maksimalt 3 ganger i trekk. Det må veksles på med behandling(er) med et annet tørråtemiddel (alle andre godkjente tørråtemidler er aktuelle). Det anbefales å bruke Ranman i de siste sprøytingene mot tørråte da preparatet reduserer smitten som overføres til knollene. Dosering: Bruk 20 ml Ranman + 25 ml Renol per dekar. Tilsettes når væsketanken er fylt opp med 90% vann. Sprøyteteknikk: Bruk liter vann pr. dekar. Det er viktig at hele bladmassen dekkes med sprøytevæske. Ranman kan brukes både i vanlige åkersprøyter og luftassisterte sprøyter. Regnfasthet: Ranman + Renol er regnfast, så snart sprøytevæska har tørket inn på planten. Tankblandinger: Tankblandinger. Ranman kan tankblandes med mikronæringsstoffer og pyretroider. Alle andre preparater skal tilsettes rett før Renol helles i tanken. Tillaging av sprøytevæske: 1. Fyll sprøytetanken med ca. 50% av den ønskede vannmengde. Start omrøringen. 2. Tilsett Ranman. 3. Fyll sprøytetanken opp til 90% vannmengde. 4. Tilsett deretter riktig mengde Renol. Tabellen nedenfor kan være til hjelp. Ant daa som Ant liter Ant liter skal behandles Ranman Renol 10 0,2 0, ,4 0,5 40 0,8 1, , ,5 5. Tilsett den resterende vannmengde. 6. Tomemballasjen skylles med vann og skyllevannet helles i sprøytetanken. Skyll 3 ganger. Omrøring holdes i gang under sprøyting. Revus (mandipropamid) Revus er et nytt preparat med helt ny kjemi. Preparatet forventes godkjent av Mattilsynet i midten av juni, Revus er søkt godkjent for bruk mot tørråte i potet og tomat, og mot bladskimmelsopper i salat og ruccola. Under forutsetninga av at preparatet godkjennes, vil preparatet være tilgjengengelig for det norske markedet siste halvdel av juni. Revus skal brukes forebyggende. Virkemåte Revus tas opp i vokslaget på plantas overflate, og er regnfasthet så snart sprøytevæska har tørket inn på bladoverflaten. Revus virker forebyggende, og er meget effektiv mot spirende soppsporer. Aktivstoffet mandipropamid trenger inn i bladverket, og har en god translaminær effekt (trenger gjennom bladene) som hemmer vekst av soppmycel i inkubasjonsperioden. Innledende studier har vist at det virksomme stoffet har veldig god effektivt mot spiring av sporer (både zoosporer og sporangiesporer). Bruksområde: mot tørråte i potet og tomat, og mot bladskimmelsopper i salat og ruccola. Behandlingsfrist: Potet og tomat 3 dager (salat og ruccola 7 dager.) Kjemisk innhold: Mandipropamid (kontaktmiddel) og fyllstoffer Pakningsstørrelse: 5 l Bruksrettledning: For å redusere faren for resistensutvikling skal Revus brukes i veksling med preparater som har annen virkningsmekanisme (alle andre godkjente tørråtepreparater). Revus skal maksimalt brukes 4 ganger etter hverandre. Maks 6 behandlinger per år. Dosering: 60 ml/daa. Sprøyteteknikk: 2,5-3,0 bar trykk og liter væskemengde per dekar (normalt). Regnfasthet: Revus er regnfast så snart sprøytevæska har tørket inn på planten. Tankblandinger: Med dagens kunnskap ser det ut til at Revus kan blandes med de fleste aktuelle blandingspartnere. Men preparatet er nytt, og det er alltid lurt å gjøre en liten prøveblanding i ei bøtte før man blander til hele sprøytetanken. Aktuelle sprøyter: Revus kan brukes i både vanlige åkersprøyter og luftassisterte sprøyter.

9 Tlf Mob VAREOPPLYSNINGER: 48-52% CaO, av dette 9,5% Mg. Totalt kalkinnhald: 52,4% CaO-ekv. Antatt løselighet over 1 år: 70-75%. Over 5 år: 80-90%. Veiledende kalkverdi 1 år: År: Handelsnavn: Grov kalkdolomit 0 1,5 mm. Kalkdolomit er tyngre å løyse opp enn kalkmjøl. Turr vare støver ved spreiing (vi kan levere rå). Stor avling God kvalitet Lite sjukdom i fjøset Dette er målet for alle jordbrukere! For at dette skal lykkast er det fleire ting som skal til: Flinke jordbrukere (det har Norge) Lugomt ver sol og væte Riktig gjødsling KALKING har jorda rett ph, blir gjødsla best utnytta Du får 8 tonn kalk for 1 tonn gjødsel Desse personane/firmaer tek imot din kalkbestilling Nord Gudbrandsdal: Jørn Sæther, Lesjaskog...Mob Tlf Ole Roger Hølmo, Vågåmo...Mob Tlf Midt-Gudbrandsdal: Arne Solhaug, Sør-Fron...Mob Ringebu & Fåvang innkjøpslag... Tlf Avd. RINGEBU... Tlf Avd. SØR-FRON... Tlf Spreievognkjører Fåvang: Arne Syverud...Mob Tlf

10 Våndprosjekt Lesja og Dovre Forsøksring har i samarbeid med Ottadalen Forsøksring, Midt-Gudbrandsdal Forsøksring og Oppdal Landbruksrådgivning starta opp våndprosjekt i Skogagardene på Dovreskogen. Leif Martin Svisdal, Lesja og Dovre Det er lagt ut felt med størrelse fra 5 til 50 dekar med forskjellige tiltak som er beskrevet nedenfor. Forsøket Forsøket har 9 forsøksruter. På alle felta blir det tatt flere registreringer i løpet av sommeren. Forsøksrute 1 Kontrolledd der det ikke blir gjort noe spesielt tiltak mot vånd. Vekst: gjenlegg vår 09 Forsøksrute 2 Bruk av Mosegrismais 2 ganger. Vekst: 1. og 2. års eng. Forsøksrute 3 Brakking med Roundup før en sår raigras. Registrering av våndhauger etter oppspiring. Vekst: 1.årig vekst Forsøksrute 4 Brakking før fornying av eng. Såes i med frøblanding uten kløver. Sprøyting av gjenlegget. Vekst: gjenlegg vår 09 Forsøksrute 5 Høstbeite med sau, deler av området er 1.års eng og det sprøytes. Vekst: eng Forsøksrute 6 På forsøksruta blir det utført 2 tiltak. Et tiltak er å bruke vanningsanlegget og spyler ut vånd fra gangene sine. Det andre tiltaket er brakking av eng før en sår raigras. Vekst: 1.årig vekst Forsøksrute 7 Kantslått pluss beitepussing vår, etter 1.slått og høst. Vekst: 2.års eng. Forsøksrute 8 Ugrasbekjempelse i 1.års eng. Vekst: 1.års eng. Forsøksrute 9 Bruk av flere typer feller: Vanlig rottefeller, saksefeller som er spesielt tilpassa vånd og kassefeller som fanger vånd levende. Den siste felletypen som vil bli brukt, er en nyutvikla vannfelle. Fellene blir satt ut på den måten at det blir en felle av hvert slag i et begrensa område for kunne sammenligne hvilke av fellene som er mest effektive. Vekst: eng Erfaringer så langt Siden forsøket starta først opp i vår, har vi ikke mange resultat å vise til ennå. Registreringene viser at det er mindre vånd i vår enn på samme tid i fjor. En kan håpe på at våndproblema blir mindre i sommer, men vånd har en stor formeringsevne, så problema kan fort bli store om det ser bra ut nå. Sett i gang tiltak så snart du ser spor etter vånd. Anders Bjørke som driver bekjempelse med feller har tatt en våndfamilie på 7 stykker i det samme gangsystemet. Av de tre fellene som hittil har vært brukt er det vanlig rottefelle som viser seg å være mest effektiv. Som åte bruker Bjørke gulrot. Kassefella som har et gjennomsiktig plastlokk i den ene enden, fyller vånden opp med jord. Årsaken til dette er mest sannsynlig at vånd liker ikke lys og dermed tetter igjen. Anders Bjørke skal legge noe over fella for å se om den fungerer bedre da. Der det er brukt mosegrismais, er det en tendens til at vånd sparker ut mosegrismaisen og ikke vil ete den. Vånd er nok mer glad i ferskt gras på denne årstida. Overvintrer nitrogenet godt? I vår tok vi ut en del jordprøver for å måle innholdet av nitrogen. Hos en bonde på Harpefoss målte vi 11,5 kg lett tilgjengelig N/daa. Har var det kjørt på 8 tonn kumøkk sist høst. Det ser derfor ut til at det har vært lite utvasking av nitrogen denne vinteren. Dette stemmer godt over ens med gamle erfaringene nedbørsfattige strøk i Gudbrandsdalen. Bjørn Lilleeng 10

11 Årets jordbruksavtale Partane i jordbruksoppgjøret vart samde om ei avtale på overtid. I pressa står det at det vert kr meir til kvar bonde og det er lagt ut tabell som syner ulike utslag for ulike bruk. Gudbrand Hyrve, Ottadalen Alle er sjølvsagt mest spente på kor mykje utslag det vil gjera for sitt eige bruk. Dette varierar og den enklaste måten ein finn fram til det er å gå inn på heimesida til Norges Bondelag som har adressa og klikke opp ei side som heiter regn på ditt bruk. For dei fleste medlemmane i området, ligg vi i AK-sone nr 5, distriktstilskot mjølk klasse D og sone 2 eller 3 for kjøt. Dei andre opplysningane som skal inn i arket er slike opplysningar som dei fleste har god oversikt over for sitt eige bruk. Det er ikkje blånøye med at ein får eksakt kg mjølk og kjøt ein produserar, men at det er i nærleiken for å få ei retningslinje på kor mykje inntektsmoglegheitene endrar seg. Svaret du får bør du ta med ei klype salt, for det er ikkje alle kostnadane som er baka inn. Store variasjonar Vi har rekna på ein del bruk, og det er store variasjonar på korleis avtala slår ut. For grovfôr- og kornprodusentane er det ikkje anna enn ein eventuell prisnedgang på handelsgjødsel som vil gje inntektsauke. Det vert spennande å sjå om forventa prisreduksjon på handelsgjødsel som er stipulert til 25 % slår til. Denne reduksjonen står for 25 % av den økonomiske ramma i avtala, og ryk denne er mykje av føresetnadane for avtala borte. Kraftfôrprisen er eit anna område som raskt gjev utslag på resultatet. Her ligg det store summar for husdyrproduksjonen. Ei prisauke utover dei tre ørane som er lagt inn i reknearket, vil svekke innteninga tvert. Jordbruksfrådrag Tida for årsoppgjør og innlevering av sjølvmelding går nå mot slutten for i år. I den samanheng er det mange som kjem bort i jordbruksfrådraget i sjølvmeldinga. Korleis dette frådraget fungerar er det ikkje like enkelt å halde oversikt over. Gudbrand Hyrve, Ottadalen Vi skal ikkje prøve på nokor fullstendig oversikt her, men berre komme inn på eit par punkt som kan vera greie for den enkelte skatteytar å ha kjennskap til. Frådraget er inntil kr % av næringsinntekt i jordbruket som overstig kr Maksimalt frådrag er kr som ein oppnår ved ei inntekt på kr eller høgare. For skatteytar som har jordbruksinntekt mellom kr 0 og kr vert jordbruksfrådraget lik jordbruksinntekta. Det er eitt jordbruksfrådrag for kvar produksjonseining. Maksimumsgrensa gjeld såleis per skatteytar for kvart inntektsår og kvar driftseining. Om ein driv fleire garder så får ein ikkje fleire frådrag. Jordbruksfrådraget vert trekt direkte i sjølvmeldinga og skattereduksjonen er 28 % av frådraget. På eit frådrag på kr , er skattereduksjonen kr og ved maksimalfrådrag vert skattereduksjonen kr Pensjonspoeng Jordbruksfrådraget virkar ikkje inn på persontinntekta og medlemsavgifta til folketrygda. Dersom ein har låg inntekt, er det klokt å la seg skattlegge med noko personinntekt for å få registrert pensjonspoeng. Dette gjer ein for ikkje å ha noko nullår, noko som vil bli svært kostbare når ein skal ha sjukepengar og pensjon - inkludert etterlatnepensjon. Når ein vel avskriving og skattlegging vel ein ikkje berre for seg sjølv, men ein kan komme til å velja for fleire enn seg sjølv og for lang tid framover. Om det i framtida vert lagt inn krav til pensjonsgjevande inntekt frå landbruket for å få rett på velferdsordningane innan landbruket, står att å sjå. Ved rekneskapsavslutningane bør ein derfor sjå på denne faktoren og planlegge noko framover. Dersom inntekta er låg, er moglegheita ein har å halde att på avskrivingane slik at ein oppnår ei skattemessig inntekt ein ønskjer. Ved avskriving som reduserar inntekta under kr , oppnår du berre ein skattereduksjon på 7,8 % sidan folketrygdavgifta er 7,8 % for landbruket. Ei avskriving på kr vil derfor redusere skatten med 780 kr, resten dekkjer du privat. Målet må derfor vera å utnytte jordbruksfrådraget som er gratis framfor avskriving. For ein del er det viktig at ein planlegg næringsinntekta i samband med tidlegpensjonsordninga for landbruket. Her er det næringsinntekta før jordbruksfrådrag det er spørsmål etter. 11

12 Kalking De fleste næringstoffa er mest tilgjengelige for plantene ved en ph på 5,5-6,5. Jord med ph under 5,5 har et høyt innhold av oppløst aluminiumioner i jordvæska. Det fører til aluminiumsforgiftning, som gir nedsatt rotutvikling. Dette vanskeliggjør opptak av næringsstoffer. Leif Martin Svisdal, Lesja og Dovre Lav ph kan føre til manganforgiftning. Faren for manganforgiftning øker også med jordpakking. Ved ph høyere enn 7,0, kan det oppstå mangel på jern, sink, kobber, bor og mangan. Jordsmonnet er utsatt for stadig forsuring. Det kommer av - nedbryting av organisk materiale - sur nedbør - bruk av mineralgjødsel - utvasking gjennom nedbør og avrenning Kalkverdi Kalkverdi er et samlende kvalitetsbegrep som omfatter disse faktorene: - kalkens hardhet/oppløselighet - finfordelingsgraden - innhold av kalsium og magnesium Vi får oppgitt kalkverdien etter 1 og 5 år. Det sier oss hvor raskt kalken virker, og langtidseffekten på den. Magnesium Magnesium er et hovednæringstoff som plantene bruker til produksjon av klorofyll. Gjødsling med fullgjødsel gjør at plantene vanligvis får dekket behovet for magnesium og at magnesiumtilstanden i jorda holdes ved like. På magnesiumfattig jord bør det tilføres en større magnesiummengde i form av Solumag for å øke magnesiuminnholdet. På sur, magnesiumfattig jord anbefales det å kalke med dolomittholdig kalk. Valg av kalktype På jord hvor det er behov for en betydelig oppkalking, bør det velges en kalktype med høy løselighet allerede første året. Dette gjelder spesielt før dyrking av kravfulle vekster. Ved dyrking av mindre kravfulle vekster er dette av mindre betydning. Tidspunkt for kalking Forsøk viser at kalkspredning før pløying gir redusert kalkvirkning første året. Kalken blir ikke blanda nok inn i jorda. Best virkning av kalkinga har en når en harver kalken godt inn i jorda. Tabell 1. Leverandører av kalk i Gudbrandsdalen Forhandlere Sort Leveres i bulk Pris pr.kg 600 kg Pris ferdig spredd pr tonn Kalkverdi 1år/5år Totalt kalkinnhold /Mg-innhold Felleskjøpet AGRI DOL nei 1,3 kr 34/50 31,5%/20,6% (Franzefoss) Ballangen 1) Felleskjøpet AGRI DOL, nei 1,7 kr 54/54 28,5% /19% (Franzefoss) GRANULERT Grovdolomitt Glanshammar 2) Gausdal Kalk A/S Grovdolomitt ja kr 3) 36/48 54% / 5,8% Ottadalen Mølle Grovkalk ja 950 kr 4) 41/51 54%/0,33% (Breivik kalkverk AS) Langnes Marmorbrudd A/S Grovkalk ja kr 5) 28/42 53% / 0,3% 1) Lett å spre, mer som støsukker konsistens 2) Lett å spre (granulert) i for eksempel mineralgjødselspreder. 3) Pris pr.tonn. Den laveste prisen er ferdig spredd på Vinstra. Den høyeste prisen er ferdig spredd på Lesja. 4) Pris pr.tonn. Ottadalen Mølle låner ut gratis kalkvogn til sine kunder. 5) Pris pr.tonn. Den laveste prisen er levert på Lesjaskog. Den høyeste prisen er levert på Dombås. 12

13 Drenering av vassoppslag Vatn som slår opp ut på jordet er ofte vanskelig å få drenert. Vi har omtalt dette tidligere og vil komme med ytterligere tips til å få drenert ut overskuddsvatnet. Bjørn Lilleeng, Midt-Gudbrandsdal Noen kveiler opp drensslangen i en stor kveil der vatnet kommer opp fra tett, steinsatt grøft eller lignende. Bruk godt med drenerende masse. Erfaringer har vist at grovsand der kornene er 1-3 mm slipper vatnet raskt gjennom slissene og inn i røret. Mange bruker også pukk, men jorda bør da ikke bestå av silt som kan tette porene mellom steinene. bred duk oppå filteret rett over drensrøret. Sementrør som inntakskum Skissa nedenfor viser hvordan Ole Johan Kolseth på Nord-Fron landbrukskontor vil få vatnet inn i grøfterørene. Et brukt sementrør settes med muffa ned på ei steinhelle. Sementrøret bør være minimum 6 tommer i diameter. Hella kan godt være litt ruglete slik at vatnet slipper lett inn i sementrøret. Legg ei anna helle over. Skjær et hull i sementrøret i passe høyde der drensslagen stikkes inn i. Tett rundt røret med silikon. Fyll godt med grovsand rundt. Sementrøret bør settes så djupt at du ikke kommer nedpå røret med plogen. For ytterligere å lette innsiget av vatn i røret, kan du kanskje skjære hull i sementrøret med en vinkelsliper eller lignende. Husk at drensrørene bør ligge på minst 1 meters djup. Duk eller ikke duk? Mange legger på en veiduk over filtermassa. Vi er redd at duken ikke slipper gjennom de fineste jordpartiklene og at den blir tettere og tettere. På 60- og 70-tallet skjedde dette med glava som ble brukt som filter. Bruker du godt med grov pussesand som filter, kan du trolig sløyfe duken. Noen legger en 50 cm Steinhelle Filter: grovsand 7-8 sementrør Høye gjødselpriser? Kalking er vårens beste investering! Med riktig ph får du mest igjen for gjødslingen. Kalking gir bedre: næringsopptak jordstruktur fôrkvalitet plantehelse 13

14 Samarbeid gi større fagleg breidde og djupn! Dette er visjonen for arbeidet med å slå saman forsøksringane Lesja/Dovre, Midt-Gudbrandsdal, Ottadalen og Øko- Gudbrand. Arbeidet har kome godt i gang etter at årsmøta i ringane vedtok å gå i gang med ein prosess med mål om å slå saman ringane frå 1. januar Rønnaug Mona, Øko-Gudbrand Det er sett ned ei arbeidsgruppe som skal drive prosessen framover. Arbeidsgruppa har følgjande samansetning: - Johan Brandstad (leiar), styreleiar i Midt-Gudbrandsdal forsøksring, Amund Teigen, styreleiar i Ottadalen forsøksring, Anders Norderhus, styreleiar i Lesja og Dovre forsøksring, Dag Høiholt-Vågsnes, styreleiar i Øko-Gudbrand, Eivind Bergseth, tilsettrepresentant, ringleiar Midt-Gudbrandsdal forsøksring, Rønnaug Mona, sekretær, dagleg leiar Øko-Gudbrand, Arbeidsgruppa legg vekt på å dra nytte av det grundige arbeidet som vart gjort ved førre samanslutningsprosess. Samanslutningsprosessen har kome i gang att som følgje av eit sterkt ønskje frå sentralt hald, men gruppa synast det er viktig å få fram at vi ved å slå oss saman vil få ein fagleg gevinst. På første møtet 17. april var det utarbeidd forslag til vedtekter og instruks for valnemnd som no er ute på høyring i styra i dei ulike ringane. Målet for gruppa er å gjennomføre ekstraordinære årsmøte i ringane i løpet av november 2009 og gjere endeleg vedtak om samanslutning på dei ordinære årsmøta i Vi oppmodar til engasjement rundt denne prosessen blant medlemmane. Har du innspel, meiningar eller gode råd til gruppa, så ta kontakt med oss! Fakta Etter ei eventuell samanslutning vil Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen ha: - Ca 1270 medlemmar tilsette i til saman nærmare 8 årsverk. - 3 kontorstader (Lom, Dombås og Vinstra). - 3,5 millionar i eigenkapital. - Kontingentsystem (NB! Dette forslaget vil kunne endre seg etter innspel frå ringane og når budsjettet skal leggast.): arbeidsgruppa har førebels eit forslag om ein grunnkontingent på 600 kr + 2,5 kr/daa. Kontingenten skal dekke: o Medlemsskriv og forsøksmelding. o Fagbladet Økologisk Landbruk for dei som driv godkjent økologisk drift. o Minimum ei rådgjeving med synfaring/ gardsbesøk etter førespurnad. o Telefonrådgjeving. o Rådgjeving når medlemmane kjem innom kontoret med spørsmål. o Jordprøve kvart 7. år (analysekostnadane må brukar betale sjølv). o Gjødslingsplan for nye medlemmar innan eitt år etter innmelding. I tillegg vil det bli fakturert for: o Gjødslingsplan, forslag om 200 kr + 25 kr/skifte. o Jordprøver utover kvart 7. år. o Andre oppdrag som funkjsonstesting, grøfteplan, miljøplan mm. Kurs Spredning av mineralgjødsel Det vil bli arrangert kurs i spredning av mineralgjødsel i Midtdalen, Ottadalen og Lesja/Dovre. I Midtdalen blir arangementet hos Ola Nordrum, Fåvang. Her vil vi også demonstrere spredning av kalk med sentrifugalspreder, bruk at ATV til å spre gjødsel og kalk i bratt terreng osv. Ta da med egen spreder og få testet denne med egen traktor. Vi vil gi beskjed pr SMS om arrangementet. Har du/dere fått nytt mobilnummer? Husk å gi oss det nye nummeret. 14

15 Nytt frå Øko-Gudbrand Nytt frå Ottadalen Permisjon Hege Sundet går ut i fødselspermisjon 2. veka i juli. Fram til Hege kjem attende, vil Jan-Erik Mæhlum i Ottadalen forsøksring ta seg av rådgiving innanfor økologisk landbruk. Jan-Erik er å treffe på mobilnr Korleis nå oss på telefon Telefonsystemet på kontora våre lagrar ikkje ubesvarte anrop, og kan heller ikkje vidarekoplast. Får dykk ikkje svar på fasttelefon med ein gong, ring mobilnummer til den dykk ønskjer å snakka med. Sjå siste side i medlemsskrivet for telefonnummer. Nytt frå Midtdalen Vatningsdag Hvis vi får tid, vil vi arrangere en ny vatningsdag. Dag og sted kommer vi tilbake til via SMS. Planteverndager Vi vil også i år arrangere planteverndager. Hvis medlemmene vil, reiser vi gjerne på besøk. Få med deg interesserte naboer i di grend og ring oss slik at vi kan finne en dag det passer! Eivind har som intensjon å lage to intensivgrupper på korndyrking; ei gruppe i Sør-Fron/Ringebu og ei på Sel/Otta. Øko-Gudbrand inviterer til fagdag Grovfôr til sau; kvalitet, beiter og dyrking 10. juni kl. 11 hos Dag Høiholt-Vågsnes på Dallerud gård i Lillehammer Veibeskrivelse Følg R213 ut av Lillehammer sentrum (sørover retning Moelv). Når gang og sykkelstien tar slutt, skal du andre til høgre (der skogen kommer opp til vegen - se setter pilgrimspåle i vegkanten). Hold til høgre før sauefjøset og du kommer opp til tunet på Dallerud gård (ca 5 km fra sentrum). Program Velkommen med kaffe, urtete og noe å bite i - presentasjon av program ved Hege Sundet, Øko-Gudbrand Grovfôrkvalitet og innmarksbeite til sau ved Finn Avdem, Nortura Foto:Vibeke Hjønnevåg Dag Høiholt-Vågsnes tar oss med rundt på gården og viser oss sitt driftsopplegg for økologisk sau Øko-Gudbrand presenterer Norsk landbruksrådgivning sine tilbud til de som vurderer å legge om drifta til økologisk sauehold Rundstykker Dyrking av grovfôr til sau ved Stein Jørgensen, Hedemark forsøksring Takk for i dag! Påmelding innen 8. juni til Hege Sundet, mobil:

16 B-BLAD Retur og utgjevaradresse: Øko-Gudbrand, 2686 LOM KRAFTFÔR GJØDSEL ENSILERING PLANTEVERN HYGIENE ARBEIDSKLEDE SKOG HAGE KATT HUND SKJÅKMJØL SKJÅKGRYN Tlf Lom Tlf Vågå Utgjevarar: Ottadalen Forsøksring 2686 Lom Telefon: , faks: E-post: Dagleg leiar: Jan-Erik Mæhlum, mobil: Assistent: Sigurd Eggen, mobil: Økonomi: Gudbrand Hyrve, mobil: Øko-Gudbrand 2686 Lom Telefon: , faks: E-post: Dagleg leiar: Rønnaug Mona, mobil Ringleiar: Hege Sundet mobil Prosjektleiar: Kjell Brandsar, mobil Midt-Gudbrandsdal Forsøksring Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Telefon: , faks: E-post: Dagleg leiar: Bjørn Lilleeng, mobil: Ringleiarar: Oddvar Eriksen, mobil: Eivind Bergseth, mobil: Assistent: Ingebjørg Ekre mobil: Lesja og Dovre Forsøksring Joramo Utmarkssenter, 2660 Dombås Telefon: , faks: E-post: Ringleiar: Leif Martin Svisdal, mobil: Redaktør/layout: Rønnaug Mona, Øko-Gudbrand, tlf Heimeside